FYSISK AKTIVITET I PSYKIATRIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYSISK AKTIVITET I PSYKIATRIEN"

Transkript

1 - NIH - våren 1999 Eksamen i HELSERELATERT TRENING FYSISK AKTIVITET I PSYKIATRIEN av Therese Fostervold FAH 2

2 OPPGAVETEKSTEN; OPPGAVE 13 Du blir spurt om å tilrettelegge fysisk aktivitet for 9 inneliggende pasienter på en rehabiliteringsavdeling ved et psykiatrisk sykehus som ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet. Pasientene, 5 kvinner og 4 menn i alderen år har sammensatte problemer, men samtlige sliter med depresjon. Målet er å skrive pasientene ut etter 15 uker. Lag et begrunnet treningsopplegg hvor du også vektlegger at pasientene enkeltvis skal bli motiverte til å fortsette treningen etter utskrivelsen. Better to hunt in the fields for health unbought. Than pay the doctor for nauseous drought. For cure, the wise on exercise depend.

3 1. INNLEDNING Gjennom tidene har synet på kropp og sjel, og deres påvirkning på helse, endret seg fra et holistisk-, til et mer dualistisk syn. For omtrent 5000 år siden mente kineserne at følelsene virket inn på de indre organene, og omvendt. Også hos grekerne kom dette holistiske synet til syne gjennom ordtak som bla "en sunn sjel i et sunt legeme". Med dette mente man at god helse var en likevekttilstand mellom kropp og sjel. Disse eksemplene viser en retning med helhetlig tenkning (Moe, 1998). I moderne tid har nytt teknologisk utstyr, forskning og utvikling ført til et mer dualistisk syn på kropp og sjel. Dette har ført til at hver "del" behandles hver for seg. Personer som opplever psykologiske problemer får beskjed om å hvile, ta det med ro og finne tilbake til "sinnsroen" igjen. Eventuell fysisk innvirkning på den psykologiske helsetilstanden, har lenge blitt oversett (Moe, 1998). Først etter siste verdenskrig har betydningen av fysisk helse blitt belyst i forhold til påvirkningen på den psykiske helsen. Ideer fra Tyskland og England i tillegg til utviklingen her hjemme i Norge, bar preg av mer og mer satsing på fysisk fostring i psykiatrien som et supplement til behandlingen. Trivselen hos pasientene steg, og man mente å se tegn til større ro og mindre symptomer i etterkant av aktivitetene (Retterstøl, 1998). I løpet av ett år vil hvert 3.menneske oppleve en eller annen form for psykisk lidelse som de oppsøker legehjelp for. Enda flere opplever problemer som fører til mer eller mindre små depresjoner som de velger å løse på egen hånd (Moe, 1999). Symptomene er forskjellige noen blir ampre, kritiske og anspente, andre trekker seg unna, luter med skuldrene og henger med hodet. Plagene kan resultere i isolering, nedbrutthet, dårlig søvn, vrangforestillinger, irritabilitet og indre spenning og uro. De som oppsøker leger, har til felles at de ofte ikke har noe sosialt nettverk å støtte seg til i tyngre perioder (Moe, 1999). Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer helse som en tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og lyte (Aschehoug og Gyldendal, 1978). Videre forklares det det

4 som kjennetegner god helse er evnen til å motstå de påkjenninger vi daglig utsettes for, uten å reagere med sykdom eller mangelfull tilpasning og trivsel. 2. PSYKISKE LIDELSER Tabell 1; Tabellen viser en gruppering av de ulike psykiske lidelsene for å gi en rask oversikt. Inndelingen er tatt fra en reportasje i ukebladet Hjemmet (Hjemmet, 1992). UNDERGRUPPE SINNS- RISIKO- BEHANDLING LIDELSE GRUPPE PSYKOSE Schizofreni (spaltet sinn) Arv kan ha noe å Medikamenter og Manisk-depressiv si for hvor dispo- samtaleterapi. Paranoide psykoser nert en vil være for Jo bedre tilpasset en Reaktive psykoser å rammes. Miljøet er samfunnet på er ofte utløsende forhånd, jo bedre er faktor utsikter for helbredelse! NEVROSE Angst (redd for ufarlige Arv kan spille inn Virkelighetsopp- situasjoner) på angst, ellers er fatningen er normal. Fobi (sykelig angst) oppvekstvilkår og Medikamenter brukes Mildere depresjoner (ned- miljø avgjørende. til å redusere stemthet som kan gi funksjons- kroppslige plager i svikt) behandling + samtaler! PERSONLIGHETS Overdramatiserte personlighets- Arv og oppvekst- Psykoterapi. FORSTYRRELSER trekk, som vedkommende ofte miljø Ved alvorlige føler seg fremmede for ved forstyrrelser er konfrontasjon! helbredelse vanskelig! Ofte mistenksomme, hysteriske, selvopptatte, ustabile etc! MISBRUK Alkoholisme Arv og i aller Behandles i Stoffmisbruk høyeste grad gruppeterapi miljø! gruppen preges av høy selvmordsrate! 2.1. HVEM RAMMES? Grunnlaget for hvordan vi reagerer på ulike situasjoner i livet, legges i barndommen og oppveksten. Traumatiske opplevelser i denne viktige perioden i livet, kan påvirke den videre personlighetsutviklingen. Hvordan forholdene legges til rette videre i livet, vil avgjøre om disse hendelsene vil ha

5 konsekvenser senere (Berggrav, 1988). Dagens samfunn med sitt prestasjonsjag og effektivitetskrav kan virke svært provoserende for alle og en hver. Dette kan medføre et stort stress for det enkelte menneske. I kombinasjon med en privat krise (for eksempel skilsmisse, dødsfall etc), skal det svært lite til før den psykiske helse kan få seg en knekk. Ikke alle har da det nødvendige sosiale og medmenneskelige nettverk å støtte seg til, for å holde hodet over vannet. Her ligger trolig hovedforskjellen mellom de som takler problemene sine privat, og de som velger å oppsøke profesjonell hjelp. Arv kan altså avgjøre hvor disponert den enkelte er for å rammes hardt av en psykisk lidelse. Miljøet og oppvekstvilkårene utgjør nok derimot den utløsende faktoren når det gjelder sjansen for å rammes av depresjon eller en annen psykisk lidelse. 3. HJELPER FYSISK AKTIVITET I PSYKIATRIEN? Det er en rekke fellesfaktorer som gjerne har en tendens til å gå igjen når en sammenligner psykiatriske pasienter (Moe, 1999). Årsaken til disse fellestrekkene skyldes så vel kulturen i psykiatrien, så vel som medikamentene som benyttes i behandlingen. Når det gjelder medikamentene, så har flere av disse bivirkninger som fører til sløvhet, søvnighet, tunghet i kroppen, tiltaksløshet, overvekt, nedsatt koordinasjon, dårlig fysisk helsetilstand etc (Moe, 1999). Helsetilstanden kommer gjerne som en følge av de øvrige bivirkningene. Sløvheten og tiltaksløsheten, gjør det vanskelig å holde seg fysisk aktiv, dette fører gjerne til overvekt (forsterket virkning gjennom de direkte virkningene av medisinene), og nedsatt fysisk aktivitet reduserer stimuleringen av de koordinative evnene (igjen en effekt som forsterkes gjennom medikamentenes direkte virkning.). Medikamentenes virkninger fører til at det er lettere å sette seg ned og prate, kose seg med en kopp kaffe, litt mat og en røyk, enn å streve seg opp fra godstolen og være fysisk aktiv. Slik har da kulturen utviklet seg, slik at effekten på den fysiske helsetilstanden forsterkes ytterligere.

6 Nå mener man at den nedsatte fysiske helsetilstanden gjør det vanskeligere å vende tilbake til samfunnet, og at risikoen for tilbakefall er stor. Når en ikke fungerer optimalt fysisk, vil troen på egne ressurser og evner ofte raskt reduseres, og nedsatt mestringsevne forsterker den depressive delen av den psykiske lidelsen. Toril Moe har valgt å definere fysisk aktivitet som følgende (fritt sitert); Betegnelse for alle kroppslige aktiviteter som utføres med det formål å opprettholde og gjerne forbedre den kroppslige funksjonsevne både i forhold til fysiske-, pyskiske-, og sosiale aspekter. Dette innebærer aktiviteter som både gir og ikke gir spesiell treningseffekt, men som sikter mot en helsemessig tilfredsstillelse og positiv livskvalitet (Moe, 1999). Med bakgrunn i det overnevnte, har man i større grad satset på fysisk fostring i den psykiatriske behandlingen. Ønsket er at et økt fysisk funksjonsnivå, med økt mestringsfølelse, skal virke positivt inn på psyken, og dermed forsterke selvfølelsen. De økte fysiske ressurser skal gi mer å stå i mot med i tøffe psykiske perioder. På den måten skal de psykiatriske pasienter rehabiliteres og forhåpentligvis i størst mulig grad helbredes for alltid (forhindre tilbakefall!). Det er gjort en rekke forsøk hvor en har sett på virkningen av fysisk aktivitet på en rekke typiske psykiske lidelser (Martinsen, 1998). Når det gjelder depresjoner ("en trist, sørgmodig og fortvilt sinnsstemning med motløshet, hjelpeløshet, og hemning av tankegang, handlings- og driftsliv")(norsk medisinsk ordbok, 1996) viser det seg at FA 1 virker svært positivt ved lette og moderate grader av lidelsen. FA kan virke forebyggende på depresjon, og vil kunne redusere risikoen for tilbakefall. Økt mestringsfølelse, som gir følelsen av å være kompetent til noe, kan føre til bedret selvbilde, og dermed bedret psykisk helse. Med tanke på at dette er den lidelsen som forekommer oftest, og at den dessuten har stor risiko for tilbakefall, vil denne typen tiltak være svært betydningsfullt. Ved tyngre depresjoner (psykotisk eller med melankolsk dybde) vil fysisk aktivitet mest 1 Forkortelsen FA brukes for uttrykket Fysisk Aktivitet!

7 sannsynligvis ikke kunne erstatte den tradisjonelle behandlingen (medikamenter og elektrosjokk). Ved angst ( intens følelse av redsel som man ikke kan kontrollere, og som oppstår uten noen åpenbar ytre årsak )(Rådet for psykisk helse, 1999) har FA vist seg å redusere angstnivået etter enkeltsesjoner. Denne reduksjonen observeres 5-15 minutter etter aktivitet og opp mot 2-4 timer, før utgangs-nivået for angst nås igjen. Det er imidlertid svært store individuelle forskjeller i virkningen av fysisk aktivitet; noen opplever kronisk redusert angstnivå, mens andre bare opplever kortvarig effekt etter hver enkeltøkt. Reaksjonsmønsteret endres ikke nødvendigvis ved jevnlig fysisk aktivitet, men evnen til å håndtere angstanfallene vil kunne bedres. Frafallet fra denne gruppen er relativt stort pga redusert evne til å takle de endringer som skjer fysiologisk ved økt aktivitet. Disse endringer innebærer aktivering av det sympatiske nervesystem, med tilhørende hjertebank, økt puls, økt svette-utskillelse og hyperventilering. Dette er akkurat de samme symptomene som oppstår ved angstanfall, og pasientene kan derfor oppleve å bli skremt av de kroppslige reaksjonene som skjer under aktivitet. De som derimot fortsetter å trene, vil over tid ofte oppleve redusert angstopplevelse gjennom økt kontroll, slik at angsten virker mindre skremmende. Ved psykosomatiske lidelser (samspillet mellom psykiske og kroppslige funksjoner eller symptomer)(aschehoug og Gyldendal, 1978)er det gjort svært lite undersøkelser hva gjelder fysisk aktivitets innvirkning. Det viser seg imidlertid at de fleste blir relativt bedre ved økt fysisk aktivitetsnivå, med reduserte somatoforme smertetilstander og økt konversjonstilstand, mens hypokondri har liten effekt av denne typen behandling. Ved psykoser ("alvorlig sinnslidelse som kan gi seg utslag i hallusinasjoner, vrangforestillinger, sterkt forvirret eller kataton 2 oppførsel, forstyrret tankevirksomhet med inkoherens 3, avsporinger, tankefattigdom og ulogisk tale") (Norsk Medisinsk ordbok, 1996) kreves det hovedsakelig andre behandlingsformer. Det er imidlertid observert at fysisk aktivitet fører 2 En slags schizofreni

8 til redusert psykotiske trekk, mindre irritabilitet, redusert depresjon og anspenthet, og at den sosiale integrasjonsevne øker. Ved alkoholisme ("en tilstand der pasient ikke har styring på sitt alkoholforbruk, men kommer over i langvarig alkoholmisbruk eller stadig tilbakevennende drikketurer som fører til vansker i forhold til de nærmeste") (Norsk Medisinsk ordbok, 1996) er fysisk aktivitet tenkt å ha samme beroligende og angstdempende effekt som alkoholen, og dessuten kunne fylle ut tomrommet etter alkoholen. Pasientene viser nedsatt nervøsitet, og holder seg relativt godt i lengre tid etter behandling på institusjon, ved opprettholdt aktivitetsnivå. Ved anoreksi og bulimi (spiseforstyrrelser med forstyrret kroppsbilde og frykt for å legge på seg. Ved anoreksi vises en redusert/manglende evne til å opprettholde normal kroppsvekt, mens bulimi karakteriseres med stadige overspisinger )(Aschehoug og Gyldendal, 1978) rådes det ofte imot aktivitet. Dette er de eneste tilstandene hvor fysisk aktivitet ser ut til å opprettholde den patologiske adferden, og aktivitetsnivået rådes derfor ofte til å reduseres i behandlingsperioden. 4. EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET I etterbehandlingen kan fysisk aktivitet hjelpe pasientene til å integreres lettere i de nye hjemlige omgivelsene. I idretten kan pasientene lettere få kontakt med likestilte (som er i en resosialisering / integreringsperiode), miljøet kan gi hjelp i problematiske situasjoner og gjennom sine aktiviteter hjelpe til å stabilisere nye tilvendte former for oppførsel, handling og sosialisering. Idretten gir en aktiv fritidsaktivitet og ved rette type aktiviteter, kan den påvirke til en sunn form for oppførsel (Deimel,1990). Idretten kan i de fleste tilfeller derimot ikke erstatte annen terapi. Den direkte effekten av utholdenhetstrening vil være økt mengde endorfiner som er et naturlig biologisk smertestillende hormon, produsert i 3 Mangel på sammenheng

9 kroppen. Dette vil virke smertenedsettende og avstressende - en etterlengtet effekt for bla deprimerte og angstpasienter. Videre vil aerob trening gi redusert blodtrykk, redusert puls og bedret tarmfunkjson (Kriminalomsorgens Utdanningssenter). Treningen er ment å gi en gratis rus, noe som i en sær form kanskje gjenspeiler seg i tilstanden som populært kalles "runners high". Personer som løper mye, vil kunne oppleve et kick rundt 20 minutter ut i økten, som gir redusert trøtthet og forsterkede sanseinntrykk. Psykologiske virkninger vil være redusert anspenthet og uro i kroppen. Den reduserte muskelspenningen er dessuten ment å gi en psykisk avspenning (redusert angst og depresjon). Fysisk aktivitet fører ofte videre til normalisering av søvn, og kan gi redusert forbruk av alkohol og medikamenter (Krim.utd.senter, Martinsen, 1998). Videre vil endringer i humør og selvbilde gi mindre aggressivitet og irritabilitet. Generelt økt velvære og økt selvfølelse er dessuten også en av de positive psykiske følgene av fysisk aktivitet. Fysisk utfoldelse gir en super mulighet for avreagering og utløp for innelåste følelser i en naturlig og akseptert situasjon. Samspillet og samhandlingen med andre utøvere vil dessuten gi en utmerket mulighet for sosial tilpasning. Etter et systematisk kondisjons treningsopplegg på Modum Bad Nervesanatorium rangerte deltagerne nettopp aktiviteten som viktigere og mer betydningsfullt enn den tradisjonelle individuelle psykoterapi og ergoterapi.

10 Foreløpig er det ikke nevnt at det også kan oppstå en del negative følger av fysisk aktivitet, dersom denne tar mer eller mindre overhånd hos pasientene (Martinsen, 1998); - avhengighet - tvangspreget adferd - gir blaffen i jobb - dårlige spisevaner og familie - sliter seg ut - løper fra problemer - kronisk trett - anoreksi og bulimi - overdrevent - abstinens ved opphold konkurranseorientert Aktiviteten skal ikke nødvendigvis "legge flere år til livet, men legge liv til årene" - altså heve og bedre livskvaliteten. Grad av angst eller depresjon INAKTIV MOSJONIST ELITEUTØVER Trenings -mengde FIGUR 1; Figuren viser dose - respons forholdet mellom treningsmengde (x-aksen) og grad av psykisk lidelse (y-aksen). Et moderat treningsnivå viser seg å være ideelt, da inaktivitet medfører redusert fysisk kapasitet, og dermed reduserte ressurser å ta av i tøffe psykiske perioder. Trening på elitenivå balanserer ofte på en grense mot overtrening en tilstand som bærer mange av de samme symptomene som psykiske lidelser viser (tretthet, lite opplagthet, depresjon, irritabel, dårlig søvn etc).(martinsen, 1998) 4.1. KRONISK OG AKUTT EFFEKT AV FA Den fysiske aktiviteten kan brukes på to måter i psykiatrien; 1) Ønske om kronisk effekt; aerob trening med 50-70% av maksimal evne ( talking speed ), varighet på minutter og med 2-3 dagers intervaller (Martinsen, 1990). Hensikten er å bedre den aerobe kapasiteten og dermed heve den fysiske helsen og arbeidskapasiteten. Tanken bak er at økt fysisk helse vil gi en økt evne til å mestre stress og psykiske påkjenninger. Bedret fysisk helse gir ofte en økt selvfølelse,

11 gjennom bedret kontakt med egen kropp og opplevelse av økte fysiske ressurser. Mestring av ulike aktiviteter og oppnåelse av satte mål fører videre til økt selvfølelse, og dermed bedring av psykisk helse. Med økt tro på seg selv og egne evner, og økt fysisk kapasitet, står en altså sterkere rustet til å møte problemer i hverdagen. 2) Den akutte effekten av fysisk aktivitet (diverse fysiologiske og psykologiske hypoteser rundt hormonøkninger, distraksjoner etc) kan hos psykiske pasienter være nok til å virke behandlende. Man er altså ikke så opptatt av effekter på aerob kapasitet, eller HVA en gjør, men mener at det å være i aktivitet og bruke kroppen, oppleve mestring etc er stimuli nok til å gi effekt for de psykiatriske pasientene. AT en gjør noe, er det viktigste. Opplevelse av mestring skal føre til at en vinner tilbake troen på egne evner; jeg kan! 5. ÅRSAKEN TIL EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET Årsaken bak de ulike virkningene av fysisk aktivitet er noe omdiskutert og foreløpig ikke 100% avklart. Trolig er det flere ting som virker inn samtidig. Følgende kommer en antropologisk og en rekke fysiologiske og psykologiske hypoteser på årsakene som ligger bak effektene (Martinsen, 1998) ANTROPOLOGISK HYPOTESE I tidenes opprinnelse levde mennesket som samlere og jegere altså en organisme i bevegelse for å overleve. Gjennom historiens gang har situasjonen endret seg betraktelig, og i dagens siviliserte verden, har mennesket endt opp i en inaktiv livsstil. Hypotesen går ut på at mennesket gjennom sin sedate livsstil, undertrykker naturen, og at dette gir helsekonsekvenser.

12 5.2. FYSIOLOGISKE HYPOTESER Tabell 2; Tabellen viser de ulike hypotesene over hvilke effekter de fysiologiske endringene i kroppen etter FA kan ha på psyken. Forkortelsen FA står for Fysisk Aktivitet.(Sørensen, 1998, Martinsen,1998). HYPOTESE HORMON VIRKNING ANNET Pyrogen- Pyrogen Øker kroppstemperaturen hypotesen Muskelspenningshypotesen Endorfinhypotesen Endorfin Fysisk utmattelse er forventet å gi mental avspenning. FA gir økning av endorfinnivået opp til 5 ganger basal-nivået. Trolig årsaken til velværen en føler etter FA. -Samme effekt ved badstue elle isbad! Psykiske spenninger fører ofte til muskelspenninger. Fysisk trening er ment å virke motsatt gjennom muskelavspenning. Endorfiner er kroppens naturlige morfinstoff. Virker smertedempende. Monoaminhypotesen Seretonin og noradrenalin Konsentrasjonene øker ved FA. Seretonin er viktig for søvn, stemingsleie, smertefølsomhet og kroppstemperatur. Ved dype depresjoner er konsentrasjonen av disse hormonen svært redusert. Tross økning ved FA, er det observert at effekten vil forta seg ved økt kondisjon! Generell tilpasning til stress gjennom fysisk aktivitet vil trolig redusere det basale spenningsnivået og dermed aktiviteten til det sympatiske nervesystemet. Dette fører til at hjernens påvirkning av utskillelse av katekolaminer og adrenalin kan undertrykkes (Martinsen,1998) PSYKOLOGISKE HYPOTESER Tabell 3; Tabellen viser de ulike hypotesene over hvilke effekter de psykologiske endringene kan ha på selvoppfattelsen og psyken.( Martinsen, 1998, Sørensen,1998) HYPOTESE NØKKELORD VIRKNING ANNET Mestringshypotesen White; Kompetansebegrepet Utvikler identitet og selvfølelse gjennom FA Økt fysisk form og mestringsfølelse er ventet å virke positivt på det psykiske og selvfølelsen Distraksjonshypotesen Endret bevissthetstilstand FA er ment å distrahere den indre aktiviteten ved å flytte oppmerksomheten og konsentrasjonen over på noe ytre. FA med rytmiske bevegelser (løp!), vil føre til en selvhypnose; en endret bevissthetstilstand Ved å utvikle positiv avhengighet til FA, vil mestringen av psykiske plager økes Avhengighetshypotesen Ageringshypotesen Regresjon i jeg ets tjeneste Bandura; self-efficacy Kognitiv psykologi Selvhypnose Økt mestring Tillatte reaksjoner Psykoanalytisk tradisjon; samle krefter I FA er det muligheter for å drive ut indre spenninger og følelser på en akseptabel måte. Pasienten skal trekke seg tilbake og gå tilbake til et tidligere utviklingstrinn. -Det fysiske forfallet hos psyk.pas. er hovedårsak til redusert selvfølelse! -Psyk.pas. opplever ofte å være ute av stand til å endre sin situasjon med egne krefter. FA er en ypperlig aktivitet til raskt å merke framgang altså en hjelp til å styrke selvfølelsen/mestrings-evnen! Depresjon forsterkes av oppmaling av negative tanker. Det ytre stimuli er ment å distrahere denne fastkjørte tankebane. Også meditasjon kan være et godt alternativ til aktivitet. Selve aktiviteten er ment å virke som en kanal å kontrollere følelsene gjennom. Ved å samle krefter kan pasienten komme sterkere tilbake!

13 Den fysiske aktiviteten fører til utmattelse også følelsesmessig - dette er ment å gi en slags renselsesprosess som bla reduserer aggresjonsnivået. De erfaringer en gjør seg i fysisk aktivitet, fører til en læreprosess som til slutt vil påvirke den psykologiske funksjonen (mestringsfølelsen). Dersom forventningene til den fysiske aktivitet, og effekten av denne samsvarer med mestringsfølelsen i etterkant, vil dette føre personen inn i en positiv sirkel, med økt tro på egne evner. Depresjonen er jo nettopp en situasjon ofte forårsaket av gjentatte opplevelser av å ikke ha kontroll (Sørensen, 1998). Etterfølgende effekt av kraftig fysisk aktivitet Økes Økes Økes Økes Reduseres -Sympatisk aktivitet - -Muskeltonus - -Puls - -Blodtrykk - -Kortikale alfabølger - Reduseres Reduseres Reduseres Reduseres Økes Sympatisk aktivitet provosert av FA Parasympatisk aktivitet framkalt av avslapning / ro Figur 2; Figuren viser forholdet mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystem, og deres innvirkning på kroppens funksjoner. Ved angstanfall, nervøsitet eller ved fysisk aktivitet, aktiveres sympatikus. Ved ro, meditasjon, avspenning etc, aktiveres parasympatikus (Grønlykke, 1980). 6. MEDIKAMENTERS INNVIRKNING PÅ FYSISK FORM OG HELSE Innlagte pasienter, og svært mange av de andre som mottar en eller annen type terapi, mottar medikamenter som skal redusere symptomene på lidelsen. Svært mange av medikamentene har uønskede bivirkninger, og det er ikke å komme bort i fra at det tas medikamenter for disse virkningene igjen også. Fysisk aktivitet kan i flere tilfeller brukes som et supplement til behandlingen. Ønsket er at medikamentbruken kan reduseres og eventuelt kuttes ut; enten pga helbredelse, eller pga effektene fra den fysiske fostringen. Det er likevel viktig å ta hensyn til disse medikamentene og deres bivirkninger ved igangsettelse av fysisk aktivitet og ikke minst i motivasjonsarbeidet for denne typen behandling.

14 Når pasientene trapper opp sitt medikamentbruk, skal bruken av fysisk aktivitet være noe forsiktig, og intensiteten bør være relativt lav. Etter at dosen av medikamentet har nådd ett stabilt nivå, og kroppen har vendt seg til stoffene, kan intensiteten i aktivitetene økes betraktelig (Martinsen, 1998). NEVROLEPTIKA (antipsykotiske medisiner) Fører ofte til tretthet og lite opplagthet for å drive fysisk aktivitet, parkinsonisme som kan gi vanskeligheter med koordinering og finjustering av bevegelser, vektøkning som foruten eventuelle komplekser og misnøye for egen kropp, er en viktig faktor for den observerte reduserte fysiske helsen, blodtrykksfall og hjertebank, og dessuten reduksjon av hjertets arbeidsevne slik at effekten av trening ofte er mindre enn forventet. ANTIDEPRESSIVA Har mye av de samme bivirkninger som nevroleptika, med vektøkning, økt tretthet, redusert blodtrykk og økt hjertefrekvens. Dette type medikament er imidlertid forventet å kunne erstattes med fysisk aktivitet, men har dog bare virkning på lette til moderate depresjoner. LITIUM (manisk depressiv) Fører til muskelsvakhet og økt tretthet, vektøkning, skjelving og svimmelhet. Det er dessuten observert redusert litiumkonsentrasjon i kroppen etter harde fysiske økter, fordi dette medikamentet skilles ut i svetten. BEROLIGENDE MIDLER (mot søvnløshet, uro, angst) Disse medikamentene kan hemme de motoriske ferdighetene og den kognitive funksjonen, men kan forventes å erstattes med fysisk aktivitet over tid. 7. MOTIVASJONMODELLEN Modum Bad Nervesanatorium har forsket en del på virkningen av fysisk aktivitet på psykiske lidelser. Det viser seg at de psykiatriske pasientene i gjennomsnitt har relativt dårlig fysisk form, og at mindre enn 20% har drevet fysisk aktivitet i voksent liv (Martinsen, 1998). Når det

15 gjelder depresjoner, foreligger det meget bra dokumentasjon hva gjelder fysisk aktivitets effekt på psykiske lidelser. Blant de pasienter som har deltatt i behandling med fysisk aktivitet, ble nettopp dette tiltaket rangert som mest prisgitt i forhold til annen tradisjonell terapi. Det skal i denne sammenheng nevnes at det ikke nødvendigvis var denne behandlingsform som objektivt sett førte til best effekt på den psykiske lidelsen. I etterkant av denne type behandling viser det seg at mer enn 50% fortsetter med fysisk aktivitet etter utskrivelse (Martinsen, 1998). Å organisere fysisk aktivitet i psykiatrien er ikke nødvendigvis noen lett oppgave tross tilrettelagte fysiske muligheter. Jeg har tidligere nevnt kulturen i psykiatrien, pasientenes nedsatte fysiske helsetilstand og deres tiltaksløshet. Angstpasienter trekker seg ofte unna med somatiske unnskyldninger altså at de kjenner smerter i ulike deler av kroppen. Deprimerte melder seg ofte ut gjennom gå sakte aksjoner mye pga at de ikke orker å kjenne på følelsene (aggresjon!), og ikke orker å ta i! Medikamentenes bivirkninger, så vel som pasientenes innstilling og redsel for aktiviteten (ikke skal klare å strekke til!), gjør ofte at de trekker seg unna slike tiltak. Disse symptomene kan lett tolkes som umotiverthet blant personalet, og er derfor ofte brukt som grunn til at fysisk aktivitet er så lite brukt i behandlingen som det er. Snakker man med pasientene får man derimot inntrykk av at fysisk aktivitet har stor betydning for dem, da dette gir glede, opplevelse av å bli tatt på alvor, opplevelse av å gjøre noe meningsfullt. Hvor godt et opplegg vil fungere i en gruppe, avhenger dessuten av den enkelte deltagers daglige form. Svært mye av det som skjer rundt pasientene, påvirker deres daglige helsetilstand i relativt stor grad. I tillegg er et psykiatrisk miljø, med så mange sammensatte og ulike personligheter relativt ustabilt til forskjell fra et vanlig privat hjem. Foruten deltagernes innstilling til nye tiltak, vil også personalets motivasjon og interesse spille en stor rolle, da disse i stor grad trengs som støttespillere i gjennomføringen.

16 Sørensen (1990) bruker en motiveringsmodell for å lettere forklare hvor viktig det er med forarbeidet før et tiltak som fysisk aktivitet settes i gang. Det samme gjelder påvirkningen av holdningene til deltakerne og personalet for at fysisk aktivitet som behandling skal få ønsket virkning i psykiatrien. MOTIVERINGSARBEID A) Forberedelse av personalet B) Forberedelse av pasienter C) Planer, mål og bestemmelser D) Tiltak ved start E) Opprettholdelse Figur 3; Figuren viser motiveringsmodellen til Sørensen. Denne beskrives mer inngående i teksten. A) Innebærer informasjon om aktiviteten, diskusjon og vedtak fattet i samarbeid og enighet. Enighet, motivasjon og tro på aktiviteten er viktig i dette trinnet, da personalet er en viktig motivasjonsfaktor gjennom sine holdninger de viser pasientene. Deltakelse fra personalets side har dessuten stor betydning gjennom modell og støttevirksomhet for pasientene at noen betydningsfulle personer deltar, har vist seg å ha stor motivasjonseffekt på innsatsen til deltakerne. B) I dette trinnet er det viktig å motivere og stimulere pasientene til å delta. Dette kan gjøres gjennom informasjon med bruk av bilder, filmer, foredrag, materialle, kurs etc. At deltagerne selv får være med å planlegge aktivitetene (aktiv planlegging!), kan dessuten ha stor betydning for motivasjonen og holdningene ovenfor det som skal skje. C) Ved å unngå åpne valg( for eksempel være med eller ikke ), kan man unngå noe av frafallet som ofte oppleves ved nye aktiviteter (se senere). Initiativtakeren kan ta enkelte beslutninger på egen hånd og begrense valgene (- sykle eller svømme? ). Ved å sette realistiske, positive og individuelle mål vil motivasjonen dessuten lettere opprettholdes. Videre kan kontrakter som er overkommelige også inngås, for å holde på deltakerne. Interessen for å delta i tiltaket er ofte større dersom en har noe å strekke seg etter, som er oppnådd med egne ressurser og evner. Nye mål kan formuleres undervegs.

17 D) For psykiske pasienter som ikke har vært i fysisk aktivitet på en lang stund, kan bla de fysiske tilpasninger som skjer i kroppen ved økt aktivitetsnivå virke avskremmende, og føre til redusert interesse og deltakelse. En pedagogisk tilvenningsfase med myk start gjør overgangen lettere både fysisk og psykisk. Videre bør konkurrerende signaler unngås, som for eksempel stikke innom kantina før aktivitet. Når pasientene under økten så opplever negative signaler som en følge av det fysiske slitet, er det viktig å fokusere på noe positivt og distrahere vedkommende fra å tenke på det eventuelle ubehag og engstelse. E) Til syvende og sist ønsker vi å endre livsstilen til disse pasientene, og integrere jevnlig fysisk aktivitet som en naturlig del av deres liv. Dette krever oppfølging gjennom stadig gulrot-biter, ros og oppmerksomhet, til tross for at ting ser ut til å gå greit. Sosial støtte og tilhørighetstiltak, som for eksempel felles t-skjorter eller koselige sammenkomster, kan videre føre til ytterligere motivasjon for å fortsette aktiviteten. Justering av mål og forventninger, ros og ære for oppnådde mål og avgrensninger av treningsperiodene er videre betydningsfulle tiltak for å opprettholde deltakelsen. 8. FRAFALLSRISIKO Når det gjelder frafallsrisikoen, kan man i gjennomsnitt forvente et frafall på rundt 50%. Det er dessuten ofte de som har størst behov for endring av livsstil som ofte har vanskeligst for å fullføre treningsopplegget. Årsaken til dette er usikker, men kan henge sammen med personlighetstype, uoppnåelige mål, dårlig forhold til instruktør/deltagere/aktivitet etc.(sørensen, 1990, Martinsen 1998, Grønningssæter 1994) 9. TIPS FOR BRUK AV FYSISK AKTIVITET I PSYKIATRIEN Kaggestad (1998) legger vekt på at aktiviteten bør skje i grupper, men med individuelle tilpasninger. Samarbeidet mellom deltakerne er med å

18 styrke den sosiale tilpasningen, og aktiviteter som for eksempel ballspill kan være passende utfordringer i samarbeidet. Personalet og pasientene bør operere med felles målsetninger for best effekt av aktiviteten, og variasjon av aktivitet, intensitet, mengde og metode i tillegg til progresjon, er viktig for å opprettholde motivasjonen. Typiske aktiviteter som i dag brukes i psykiatrien er bla (Moe, 1998); turgåing (ski, sykling, fisketurer, orientering, jogging), gymnastikk, vannaktiviteter (med musikk, bruk av div utstyr etc), ballaktiviteter, risikoidretter (fjellklatring, elvepadling, brevandring aktiviteter som utgjør en viss risiko og som gir status å ha utført!), og dyr (skaper god kontakt med alle typer mennesker gjennom respekt, tillit, trygghet, varme og godhet!) 10. PERIODEPLAN FOR FYSISK AKTIVITET Jeg vil nå få foreslå en alternativ periodeplan for fysisk aktivitet på til sammen 15 uker. Jeg legger vekt på å bruke aktiviteter som er lett tilgjengelig i nærmiljøet, eller som lett kan gjennomføres selv, etter at introduksjonsperioden er over. Videre legger jeg vekt på at aktivitetene skal være morsomme og ikke innebære for mye slit uten variasjon. Målet er jo å få deltakerne aktive, og få dem til å innse betydningen av aktiviteten for helsen og trivselen. Skal dette gå gjennom, bør aktivitetene være fristende og lette å gjennomføre senere, uten at det fører til frustrasjon over vanskelig tilgjengelighet eller gjennomføring. Den første måneden legger jeg mye vekt på turgåing og lett aerobic. Første økten vil være en tur ut i skog og mark, for at det første møtet med FA ikke skal bli for brå. Ønsket mitt er at den første økten skal være en positiv opplevelse, og ikke føre til at man nødvendigvis forbinder FA som et slit med svette og melkesyre. Øktene vil progressivt øke i varighet, fra rundt 30 minutter rolig gange på de første gåturene, til opp mot minutter mot slutten av perioden, avhengig av type aktivitet. Intensiteten vil også følge et progressivt mønster,

19 hvor jeg de første gangene legger vekt på å bare kjenne hvordan det er å bruke kroppen aktivt. Dette vil skje uten særlig fokus på langvarig effekt av aktiviteten. Midtveis og mot slutten av perioden økes intensiteten, slik at en eventuell aerob effekt kan oppnås MÅL FOR TRENINGSPERIODEN * HOVEDMÅL Målet med treningsperioden er først og fremst å motivere deltakerne til videre deltakelse i fysisk aktivitet på egen hånd etter behandlingen. Dette enten i idrettslag, eller på privat engasjement. Det viktigste målet vil likevel være å øke den enkeltes tro på egne evner, slik at den daglige funksjon forbedres og den totale helse normaliseres. Ønsket er å få vedkommende ut av sin depresjon eller lidelse, og komme ut i samfunnet igjen og fungere normalt. * DELMÅL For å øke troen på egne evner, må også den fysiske formen forbedres, slik at den generelle mestring har mulighet til å øke. Etter at perioden er over, bør derfor de fleste ha opplevd en fysisk formforbedring med virkninger på den fysiske arbeidskapasitet. Dette for at funksjonen i hverdagen skal forløpe lettere, og for å øke opplevelsen av mestring med bruk av egne ressurser. Videre delmål vil innebære å øke samarbeidsevnen, selvitilliten og de sosiale egenskaper, slik at integreringen i samfunnet skal forløpe lettere. Aktivitetene vi bruker velges bla med dette som formål VURDERINGSMETODER I forkant og etterkant av aktivitetsperioden, vil deltakerne motta spørsmålsskjema med diverse personlige spørsmål. Dette vil dreie seg om indirekte spørsmål om subjektiv oppfattelse av trivsel, humør, selvoppfattelse, forhold til medikamenter, forventninger til den fysiske aktiviteten, tidligere erfaring med FA, og hvilken følelse en sitter igjen med etter aktivitetsperioden.

20 I tillegg vil personalet engasjeres i perioden, med observering av eventuelle skiftninger i humør, økt/redusert trivsel, symptomhyppighet og ro/rastløshet hos pasientene. Dette for å prøve å få ett mer objektivt inntrykk av virkningen av fysisk aktivitet på pasientenes lynne. Det vil dessuten føres samtaler gjennom hele perioden for å få inntrykk av hva deltagerne selv synes om tiltaket, og om ting kunne vært gjort annerledes. Jeg velger å kalle det aktiv planlegging - og henviser til kapittelet om motivasjonsarbeid. Ett år etter behandlingen, vil det dessuten foregå en oppfølgingsstudie, for å se hvor mange som fortsatt er aktive, og hvor mange som fortsatt er avhengig av behandling (medikamenter eller terapi) PERIODEPLANEN Tabell 4; Tabellen viser periodeplanen som skal gjennomføres i løpet av de 15 ukene. UKE NUMMER ØKT 1 ØKT 2 ØKT 3 UKE 1 Tur Aerobic Ballspill-1 UKE 2 Tur Aerobic Ballspill-1 UKE 3 Tur Aerobic Ballspill-1 UKE 4 Langtur! Aerobic Ballspill-1 UKE 5 Tur Aerobic Ballspill-1 UKE 6 Tur Aerobic Ballspill-1 UKE 7 Tur Spinning Ballspill-1 UKE 8 Tur Spinning Sykkel-utflukt! UKE 9 Vanngymnastikk Spinning Ballspill-2 UKE 10 Vanngymnastikk Spinning Ballspill-2 UKE 11 Vanngymnastikk Fjellkl./Elvepadl. Ballspill-2 UKE 12 Vanngymnastikk Fjellkl./Elvepadl. Skogtur m /overn. UKE 13 V.G. + svømming Fjellkl./Elvepadl. Ballspill-2 UKE 14 V.G.+ svømming Fjellkl./Elvepadl. Ballspill-2 UKE 15 V.G. + svømming Fjellkl./Elvepadl. Avslutning! Det går igjen et mønster i planen, der hver aktivitet opprettholdes gjennom en periode. Dette gjøres for at deltagerne skal kunne komme inn i et fast mønster og føle at de vet hva de går til. Ved å gjenta aktivitetene noen ganger, vil deltagerne etter hvert lære seg de ulike bevegelsene og aktiviteten bedre, slik at mestringsfølelsen øker. Etter en liten periode byttes imidlertid aktivitetene ut med noe nytt. Denne variasjonen gjøres for å opprettholde motivasjonen hos de enkelte - å komme inn i en fast rutine med de samme aktivitetene hver gang, kan gjøre det lettere å droppe treningen en dag ( går ikke glipp av noe likevel ).

21 Dessuten er det ikke alle typer aktiviteter som passer alle. Ved å variere aktivitetene, er det større sjans for å treffe alles ønsker og behov. Litt av vitsen med denne perioden er jo som sagt å motivere for videre deltagelse i fysisk aktivtet. Ved å introdusere ulike aktiviteter, får deltagerne en større innsikt i mulighetene som finnes. Som det går fram av planen, vil det hver måned være en sosial utflukt. I uke 4 vil dette være en langtur med tid for bål, grilling og sang. I uke 8 vil vi dra på en lengre sykkeltur med medbrakt niste. I uke 12 vil vi satse på en lengre gåtur ut i skogen, med overnatting i lavo, grilling og sosiale aktiviteter. Siste utflukten, i uke 15, vil være en badetur med diverse aktiviteter og grilling. Disse utfluktene arrangeres for å styrke kjennskapet og vennskapet deltagerne og personalet i mellom. Meningen er å skape samhold i gruppen, og gi ideer til hva en kan bruke naturen, kroppen og fysisk aktivitet til!

22 11. GROVPLAN FOR EN AEROBIC-ØKT! HVA TID (min) HVORDAN "Polka" Ca 2 Rekke med meg i teten. To bevegelser, danser alene. Ca 3 Deduktiv undervisningsmetode Vi går i sirkel etter meg. "Kjenner på" ulike (overdrevne) holdninger. Deduktiv undervisningsmetode Sirkel Ca 2 Ansikt inn mot sirkelen. Pusteøvelse, skulderrotasjon, hoderulling. Øker pulsen, varmen og sirkulasjonen Bevisstgjøre mer hvordan holdningen er. Kjenne motsetningene. Sirkelgange Sirkelarbeid Rekkedans Ca 8 Ca 15 Ansikt inn mot sirkelen. Ulike bevegelser til musikk. Deduktiv undervisningsmetode Deltagerne holder hverandre i hendene, løper på rekke etter meg. Viser bevegelsene før musikken settes i gang. Deduktiv undervisningsmetode Hvorfor - fysiologi Løse opp på spenning/- nervøsitet. Øker pulsen, varmen og sirkulasjonen. Forberede på hoveddel. Kjenne at en puster godt og dypt ut og inn, og ikke spenner seg. Bevisstgjøring! Beveger litt i ledd; øker sirkulasjon og leddsmørning. Bruker enkle øvelser med progresjon, slik at alle kan henge med og føle MESTRING!!! Øker sirkulasjon, puls og ventilasjon. Gjøre noe sammen. Være nær hverandre. Bedre kontakt med hverandre Øke sirkulasjon og ventilasjon, puls og varme.. ANNET Første møte med aerobic. Dette er ikke noe krav til prestasjon, men en time med moro. Nervøse deltakere skal klare å slappe av, glemme "behandlings-stempelet", og tørre slippe seg litt løs etter hvert som vedkommende ser at andre også gjør det. Bryte med tradisjonelt aerobic-mønster ved bruk av ringdannelse. Få deltagerne til videre å slippe på nervøsiteten og spenningen, inviterer til å dramatisere litt med kroppen. Dersom en er veldig spent på hva som skal skje, og føler seg litt usikker, er det lett å "glemme" puste skikkelig. Vi stopper derfor opp og tar noen skikkelige "magedrag". Roer oss litt ned, titter litt på hverandre (sosial oppstilling - alle står like "sårbare"), og blir litt kjent med "hverandres ansikter". Økten bærer ikke preg av særlig høy aerob intensitet. Hensikten er heller at deltagerne skal bli trygge på trimformen, og føle at dette er noe de klarer å gjøre med egne ressurser og evner. Motivere for videre deltagelse senere. Dans er som regel en aktivitet som de fleste har et forhold til. Dette er en meget enkel utgave, som de fleste vil klare å gjennomføre greit. Løpingen, i dansen, vil gi samme effekt som vanlig aerobic, men denne dansen er mer sosialt enn å stå og svette alene hver for seg!

23 Uttøyning Ca 5 Roer noe ned først med pusteøvelse stående. Ligger på matter og tøyer benmusklatur Deduktiv undervisningsmetode Styrke Ca 8 Ligger på matter; trener mage, rygg og armer. Deduktiv undervisningsmetode Uttøyning Ca 5 Sitter/ligger på mattene og tøyer musklatur brukt i styrken. Virker avspennende og roer deltagerne ned. Opprettholde bevegeligheten. Styrker korsettmusklatur og armer - Gir velbehag og god følelse, virker avspennende. Roer først pulsen ned noe med samme pusteøvelser som i innledningen. Vi tøyer benmusklaturen som er brukt i øvelsene. Uttøyning gir velbehag, gir mulighet for deltagerne å oppleve bedre kontakt med musklaturen i kroppen, og tøyning kan opprettholde bevegeligheten. Styrker musklatur som ikke er så mye (direkte-) brukt i første del av timen. Styrke er med på å heve den fysiske kapasitet, og kan ha innvirkning på mestring i hverdagen. Øker kontakten med kroppen. Godt å strekke ut sliten, trent musklatur. Opprettholde bevegelighet, avspenner og øker kontakten med kroppen. Ca 8 Deduktiv undervisningsmetode Ligger på mattene, slår av lyset, rolig musikk Deduktiv undervisningsmetode Spenner av både fysisk og psykisk Avspenning Muskelavspenning er forventet å gi mental avspenning. Snakker til deltagerne - ber dem spenne ulike deler av musklaturen, for så å slappe av. Gir dem mulighet til å slappe helt av, men holder samtidig kontakt med dem med kort informasjon. Roer deltagerne ned før timen er over - avslutningen skal framstå som noe behagelig - det er ofte de siste inntrykkene som sitter igjen til neste gang! I slutten av timen er det muligheter for spørsmål, informasjon om neste økt etc!

24 12. LITTERATURKILDER Aschehoug og Gyldendals Store Noske Leksikon (1978), Kunnskapsforlaget, Oslo Berggrav, Eivind Psykiske lidelser hva er det vi snakker om? I: Sykepleien nr 3 (1988), Psykisk helsevern Deimel, Hubertus, Dr., "Bevegelses- og idrettsterapi for psykiatriske pasineter", I: Fysisk aktivitet og mental helse (1990), Kirke- og kulturdepartementet, ungdoms- og idretts-avdelingen, Sogndalseminaret mai 1990 Grønningsæter, Hilde, NIH/Forsvarets institutt, Oslo 1994, Frafall fra opplegg med fysisk trening innen rehabilitering og forskning Grønlykke, Per "Den psykologiske effekt av fysisk aktivitet" (1980) Kriminalomsorgens utdanningssenter, "Sikkerhet fysisk og psykisk, helse via FA" Hjemmet nr 45 (1992); Psykiske lidelser Kaggestad, Johan, "Tanker etter 16 års erfaring i psykiatrien", I: Moe,Torill, Rettersdøl,Nils, Sørensen,Marit (1998): "Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling", Aker sykehus- divisjon psykiatri, Universitetsforlaget Martinsen, Egil W., "Psykiatrisk forksning på fysisk aktivitet - en oversikt", I: Moe,Torill, Rettersdøl,Nils, Sørensen,Marit (1998): "Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling", Aker sykehus- divisjon psykiatri, Universitetsforlaget

25 Martinsen, Egil W., "Hva kan man oppnå ved fysisk trening i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser?", I: Fysisk aktivitet og mental helse (1990), Kirke- og kulturdepartementet, ungdoms- og idretts-avdelingen, Sogndalseminaret mai 1990 Moe, Toril, forelesningsnotater , fra FAH-2 forelesning ved NIH Moe, Toril, "Fysisk aktivitet i psykiatrisk behandling - muligheter og begrensninger", I: Moe,Torill, Rettersdøl,Nils, Sørensen,Marit (1998): "Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling", Aker sykehus- divisjon psykiatri, Universitetsforlaget Norsk Medisinsk ordbok, Det Norske Samlaget (1996), 4.utgave, Oslo Retterstøl, Nils, "Innføring i fysisk aktivitet i behandlingen ved psykiatriske sykehus", I: Moe,Torill, Rettersdøl,Nils, Sørensen,Marit (1998): "Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling", Aker sykehus- divisjon psykiatri, Universitetsforlaget Rådet for psykisk helse, Hjemmesider internett (1999) (søkeord psykisk helse på Netscape) Sørensen, Marit "Motivasjon og motivering for bevegelsesaktivitet", I: Fysisk aktivitet og mental helse (1990), Kirke- og kulturdepartementet, ungdoms- og idretts-avdelingen, Sogndalseminaret mai 1990 Sørensen, Marit, "Kan vi bare løpe fra angsten? Et interaksjonsperspektiv", I: Moe,Torill, Rettersdøl,Nils, Sørensen,Marit (1998): "Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling", Aker sykehus- divisjon psykiatri, Universitetsforlaget

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad

Fysisk aktivitet og psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Fysisk aktivitet og psykisk helse Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Kvernsagn Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gies noen leilighet til det, har jeg stedse

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Psykisk helse, fysisk aktivitet og friluftsliv Innlegg på konferansen Recovery Oriented Green Care Services 21. mai på Terningen Arena

Psykisk helse, fysisk aktivitet og friluftsliv Innlegg på konferansen Recovery Oriented Green Care Services 21. mai på Terningen Arena Psykisk helse, fysisk aktivitet og friluftsliv Innlegg på konferansen Recovery Oriented Green Care Services 21. mai på Terningen Arena Egil W. Martinsen Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Fysisk aktivitet- betydning for psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad

Fysisk aktivitet- betydning for psykisk helse. Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Fysisk aktivitet- betydning for psykisk helse Egil W. Martinsen Forskningsleder Modum Bad Kvernsagn Når r verden går g r meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når n r det gies noen leilighet til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker

Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse. Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Kropp og sinn fysisk aktivitet for psykisk helse Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus, Aker Kvernsagn Når r verden går g r meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når n r det gies noen leilighet

Detaljer

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012

LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ. Nina Saastad, rådgiver i Kreftforeningen. Drammen 10.oktober 2012 LIVSLYST - NÅR DET RØYNER PÅ Empowerment - kursets grunnmur: Handler om en bevisstgjøringsprosess ift å mobilisere og styrke egne ressurser, samt å nøytralisere avmaktsfølelse Ressurser Indre: Vilje, mot,

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. leo k s for 0 1 1 i barn n! trin AKTIV OG GLAD - gjør skoledagen bra - AKTIV (fysisk aktivitet) bidrar til

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS 29.09.14 BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI 29.09.14 PROSJEKT FABA TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI Kropp & sinn konferanse, 2014 HELHETSFOKUS IP RUSMIDDEL AVHENGIGHET Angst AD/HD SOSIALE FAKTORER LIG DE ÅN V LI Kognitiv

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Bli bevisst eget aktivitets- og energinivå i hverdagen

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

17. og 18. august 2013 i Bergen

17. og 18. august 2013 i Bergen Norges Gymnastikk- og Turnforbund og Utdanningsutvalget, Hordaland Gymnastikk og Turnkrets ønsker: Velkommen til kurshelg 17. og 18. august 2013 i Bergen STED: Haukelandshallen, sal 2 og 3. TIDSPUNKT:

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din?

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM. Hva kan det gjøre med hverdagen din? FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM Hva kan det gjøre med hverdagen din? Balcova, Tyrkia 2015 ERFARINGSUTVEKSLING Tilbud om et møte til Erfaringsutveksling hvor dere bidrar med deres egne erfaringer

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Med og uten maskesyke.

Med og uten maskesyke. Med og uten maskesyke. Helene Gabrielsen og Anne Bratland Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser. Psykiatrisk avdeling. Vestre Viken HF En historie om livet med og uten psykose, før,

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen 1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:

Detaljer