OFFENTLIGE INSTANSER ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV. Avinor Christianssand Byselskab

Transkript

1 OPPSUMMERING INNKOMN E MERKNA- DER TIL VARSEL OM PLANOPPSTART, VARSEL OM UTVIDET PL ANAVGRENS- NING OG HØRING AV PLANPROGRAM E39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST Oppdrag E39 Kristiansand vest Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. Dato Til Fra Kopi Nye Veier, Kristiansand kommune, Songdalen kommune Randi Aune-Steinacher, Ellinor Borgi, Arild Vestbø Dato 2017/01/06 1. OVERSIKT OVER INNKOMNE UTTALELSER ETTER VAR- SEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEIDER OFFENTLIGE INSTANSER Uttalelse fra Datert Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jernbaneverket Kystverket Sørøst Mattilsynet Norsk maritimt museum Norsk maritimt museum NVE Songdalen kommune, kommuneplanlegger Songdalen kommune, teknisk enhet Statens vegvesen Vest-Agder fylkeskommune Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T F ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV Uttalelse fra Datert Avinor Christianssand Byselskab /42 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Elkem Frampeik AS IK Våg - løypeutvalget Miljøpartiet de Grønne i Kristiansand Songdalen landbruksråd Speidergruppe Songdalen FSK og Vågsbygd FSK St1, Smart Fuel AS Syvende Kristiansand Sjøspeidergruppe Vågsbygd Vel PRIVATE Uttalelse fra Datert Albert, Eva Augland, Ole-Johan Olsen Brendland, Floke Eriksen, Cecilie Vigmostad Hamre, Sture Hanisch, Kari T. Vigmostad Hanisch, Thor Kristian Markussen, Tor Marius Smith, Adrian Verket, Lars /42

3 1.1 OFFENTLIGE INSTANSER OFFENTLIGE INSTANSER Uttalelse fra Datert Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Jernbaneverket Kystverket Sørøst Mattilsynet Norsk maritimt museum Norsk maritimt museum NVE Songdalen kommune, kommuneplanlegger Songdalen kommune, teknisk enhet Statens vegvesen Vest-Agder fylkeskommune DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING (DMF) Planområdet kommer ikke i konflikt med registrerte forekomster av mineralske ressurser eller masseuttak. DMF har ikke registrert gamle gruver på statens mineraler innenfor planområdet. DMF har ingen merknader til varsel om oppstart. FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST-AGDER Det går ikke tydelig fram av oppstartsvarselet hvordan kommunene kommer utenom kravet om KU som settes i forskriften 2 bokstav d. Dette må kommunene som planmyndighet klarlegge. Denne aktuelle delstrekningen er utredet i forbindelse med kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg, vedtatt Arbeidet med detaljreguleringen har optimalisert korridoren som er avsatt i kommunedelplanen og behovet for konsekvensutredning av tiltaket som følger føringene i kommunedelplanen anses ikke som nødvendig. Det er imidlertid kommet inn ett spesifikt tiltak som ikke ble konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanen. Dette gjelder avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Det er derfor blitt utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til vedtatt planpro- 3/42

4 gram datert Støy: Det må modelleres støybelastning og effekt av støytiltak på de ulike delene av traséen. Støytiltak må konkretiseres i plankart og bestemmelser. Terrenget i nærheten av ny vei må prioriteres brukt til støytiltak, selv om dette stedvis kan kreve store terrengtiltak. Det er spesielt behov for støytiltak for områdene Bruliheia og Breimyr for å skjerme Øyliheia, samt det øvrige friluftsområdet. Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støyskjermer og støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Det er lagt inn støyvoller på inntil 10 meters høyde for å skjerme friluftsområdene i Vågsbygdmarka. Friluftsliv: Det er viktig å opprettholde mest mulig av dagens stisystem. Avstanden til Vågsbygda er under 3 km på sti. Rossevann og Mjåvann er også mye brukte innfallsporter til marka. Det er riktig å kompensere for veiinngrepet med omlegging av stier og øvrige tilretteleggingstiltak, som opparbeidelse av parkeringsplasser i randsonen til marka, samt etablering av nye stiforbindelser. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Det støyskjermes mot boligområder og mot friluftsområder. Dagens sti- og løypesystem opprettholdes eller sti-systemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer. Driftsvei-systemet og leggeplasser for tømmer er gjennomgått med landbruksmyndighetene i begge kommunene og innarbeides i planen. Dersom turveier benyttes til anleggsveier, vil disse settes i opprinnelig stand. Dersom veiene skal brukes i ettertid som driftsveier for skogeiere, vil veiene kunne gis en økt standard. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Naturmangfold: Områdene som ikke er kartlagt for naturmangfold i kommunedelplanen, må kartlegges og vurderes. Det er foretatt en kartlegging av naturmangfold på land og i vann for arealene som ikke ble registrert i forbindelse med KDP for Ytre ringveg. Vannmiljø: Naturlige vannløp og vann i forbindelse med veianlegget bør opprettholdes av hensyn til vannlevende organismer og fisk, vassdragsnatur og hydrologi. Vannovervåkning bør igangsettes raskt. Det er avholdt særmøter med fylkesmannen og NVE om disse temaene. Temaene er ivaretatt i YM-plan og notat om flomfare og avrenning. Det blir igangsatt forundersøkelser av vannmiljø i alle berørte resipienter ca. 1 år før anleggsstart. Anbefaler lokalisering av bru over Rossevannsbekken bort fra Rossevann, for å unngå risiko for vannforurensning i vannet, samt å minimere støybelastning i I optimaliseringsprosessen er brua flyttet ca. 100 meter sydover, slik at den nå går over Rossevann. Hovedbegrunnelsen er ny kunnskap om grunnfor- 4/42

5 friluftsområdene ved Rossevann. hold. Det gjøres tiltak for å hindre forurensning til Rossevannet - Ingen pilarer i vannet - Tunnelvaskevann og overflatevann samles opp og føres vestover og går via rensebasseng før det slippes ut til Søgneelva Brua blir liggende ca meter over vannspeilet til Rossevann. Overvann og forurensninger: Planarbeidet må samordne løsninger for overvannshåndteringen med planene for Mjåvann industriområde. Anbefaler at målsettingen er opprettholdelse av et mest mulig naturlig avrenningsmønster ved hjelp av fordrøyning- og renseløsninger. Renseløsninger for veianlegget må konkretiseres i planarbeidet og nødvendig areal må settes av til dette. Overvann fra Mjåvann industriområde blir ledet til Øygardsvannene, slik at vannet ledes videre østover mot Fiskåvannet. Vannet vil ikke bli ledet mot Rossevann eller Songdalselva. JERNBANEVERKET Planområdet ligger på det nærmeste ca. 550 meter sør for jernbanen og berører ikke jernbanens interesser. Jernbaneverket har ingen merknader til varselet. KYSTVERKET SØRØST Kystverket Sørøst har ingen merknader til reguleringsplanarbeidet. MATTILSYNET Rossevann er en av drikkevannskildene som disponeres av Kristiansand kommune. Viser til drikkevannsforskriften 4: Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensning av drikkevannet. Forutsetter at prosjektet ikke kommer i konflikt med Det er lagt inn reguleringsbestemmelser om at det 5/42

6 klausuleringsbestemmelsene for Rossevann. ikke tillates aktivitet eller tiltak som er i strid med enhver tids gjeldende klausuleringsbestemmelser for drikkevannskilden Rossevann. Det må sikres og dokumenteres at vannverket har tilfredsstillende vannforsyning under og etter at veien er bygd. Veibyggingen endrer ikke på avrenningen til nedslagsfeltet til Rossevann, mens utbyggingen på Mjåvann 3 vil føre til at noe vann ledes østover via Øygardsvannene til Fiskåvann. Det må gjøres en grundig vurdering av hvilke parametere og hyppighet av vannprøver som skal tas under og etter veibyggingen. Det er utarbeidet et program for vannovervåking før, under og etter anleggsarbeid. Det legges opp til en relativt bred parameterliste for analyse, bestående av næringsstoffer, metaller og andre fysisk/kjemiske elementer. Program for vannovervåking inkludert parameterliste fremlegges sammen med reguleringsplan. Det må planlegges og gjennomføres tiltak ut fra det som fremkommer av risikoanalysen. I anleggsfasen må farer/uhell knyttet til anleggsmaskinene, gravingsarbeid, bruk av eventuell fyllmasse, tilsig, asfaltering og liknende vurderes. I driftsfasen må det spesielt vurderes tiltak angående vei, håndtering av overvann, vedlikehold, brøyting, saltning, ulykker og liknende. Det er utarbeidet en ROS-analyse som beskriver risikoer og behov for avbøtende tiltak i anleggsperioden og i driftsfasen. I tillegg er det utarbeidet en egen risikovurdering for forurensning av Rossevann. NORSK MARITIMT MUSEUM OG Viser til uttalelse til kommunedelplanen for Ytre ringveg, datert Planen åpner for varige inngrep i vann og innsjøer. Museet har ikke gjennomført systematiske undersøkelser innenfor planavgrensningen, og forholdet til kulturminner under vann er uavklart. NMM varsler om at det vil bli stilt krav om marinarkeologiske registreringer i forbindelse med offentlig ettersyn av planen, jf. kml. 9. Anbefaler at forholdene til marine kulturminner blir klarlagt så tidlig som mulig i planprosessen. Det ble gjennomført marinarkeologiske registeringer i vann i uke 35. Det ble ikke påvist kulturminner som er fredet i henhold til kulturminneloven. NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) 6/42

7 Viser til uttalelse til kommunedelplan for den aktuelle strekningen datert Dersom reguleringsplanen åpner for tiltak i vassdrag, må konsekvenser for allmenne interesser utredes, jf. vannressursloven. Dette inkluderer konsekvenser for flomfare (for eksisterende/planlagt bebyggelse), erosjon, dyre- og fiskeliv, planteliv, landskap, friluftsliv mm. NVE fraråder at overskuddsmasse fra tunnelene deponeres i vassdragene. Vannforskriften 4 angir at miljøkvaliteter i vassdragene ikke skal reduseres. Det er avholdt møter med NVE og fylkesmannen i forhold til bruk av Øygardsvannene eller Mjåvann som massedeponi. Bruk av Øygardsvannene som massedeponi er tatt ut av reguleringsplanen. Det vises til notater om naturmiljø, flomfare og avrenning samt YM-plan Forholdet til konsesjonsvurderingen er omtalt i et eget kapittel i planbeskrivelsen. Bruk av Øygardsvannene som massedeponi er tatt ut av reguleringsplanen. Tunnelstein vil ikke bli brukt som utfyllingsmasser i vassdragene. Øygardsvannene hører til Søgneelva, som har vern etter verneplan for vassdrag. NVE ber om at det i videre planarbeidet ikke planlegges for deponering i vassdrag. Det er feil i kartgrunnlaget hos NVE.Øygardsvannene drenerer via Mjåvann til Bukksteinvannet og Fiskåvassdraget. Alternative deponier må utredes. Kryssing av vassdrag må utføres på en måte som sørger for minst mulig inngrep i og langs vassdraget. Dette gjelder også for anleggsperioden. Det er utarbeidet et notat for alternative deponiløsninger. Der det er behov for tiltak i eller langs vassdrag, vil disse bli utført på en skånsom måte. Det blir ikke bygget søyler i Rossevannet som er drikkevannskilde. SONGDALEN KOMMUNE, KOMMUNEPLANLEGGER Planlegging av atkomsten til Mjåvann: Det regionalt viktige næringsområdet Mjåvann vil bli enda mer funksjonelt ved at det bygges atkomst fra Breimyrkrysset. Det arbeides med mulighet for å bygge veg på fylling i stedet for brua for kryssing av Mjåvannet. Planen legger til rette for å legge Mjåvannsveiens kryssing av Mjåvannet på fylling. Det er avgjørende at forholdet omkring KU avklares med regionale fagmyndigheter / innsigelsesmyndigheter så snart som mulig. Avlastningsveien til Mjåvann industriområde ble ikke konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanen. Det er derfor blitt utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til vedtatt planprogram datert /42

8 Det bør reguleres inn gang- og sykkelvegforbindelse parallelt med atkomstveien, uavhengig av om når denne eventuelt bygges. Planen innebefatter gang- og sykkelveiløsning fra krysset ved Grauthelleren fram til Mjåvann industriområde. Støybegrensende tiltak: Innbyggerne på Kolekniben opplever det som negativt at E39 blir lagt i dagsone (høybru) over Rossevannet. Det må spesielt vektlegges måten denne brua blir støyskjermet på når det gjelder materialvalg, utforming mm. Fremhever viktigheten at bevissthet omkring bruk av overskuddsmasser og vegframføring tilpasset naturlige terrengformasjoner. Informasjon til berørte parter i alle faser av planprosessen om forhold som har betydning er viktig. Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støyskjermer og støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Det er avholdt et åpent møte samt to informasjonsmøter med friluftsinteresser og tre møter med beboere på Kolekniben og Volleberg. Det skal også avholdes et åpent møte i høringsperioden. Krigsminnene ved Rossevannet: Det er viktig å unngå at krigsminnene blir ødelagt som følge av den nye veien. I optimaliseringsprosessen er veilinja flyttet 100 meter sydover mot Rossevann, og dermed lengre bort fra krigsminnene. Alle registrerte kulturminner er vist som hensynssoner i reguleringsplanen. Det skal tas spesielt hensyn til krigsminnene i anleggsperioden, blant annet i form av inngjerding. Atkomst til bakenforliggende skog: Vises til uttalelsen fra Songdalen Landbruksråd, datert Uttalelsen nevner konkret behov for atkomster ved Mjåvann (gbnr. 113/1), Øygardsvannene og Rossevannet. Forventer at Landbruksrådets innspill tas til følge og at det er tett dialog mellom Nye Veier og skogeierne i den videre prosessen. Reguleringsplanen legger opp til en tett prosess med berørte grunneiere for å kartlegge mulige konflikter. Fra Songdalen kommune ble det oversendt kartskisser med driftsveier. Disse er i hovedsak tilpasset ny situasjon med planlagt E39. Tilsvarende er driftsveier i Kristiansand kommune ivaretatt. Der driftsvei blir avskåret av ny E39 er det planlagt kjørbar gangbru over ny E39. Driftsveier er regulert som turveier som tillates brukt som driftsvei for skogbruket. Tilrettelegging for allment friluftsliv: Planprosessen bør bidra til å avklare tiltak som kan gagne det allmenne friluftslivet. De viktigste grepene er å sikre korridorer ut til markaområdet og sette av areal til Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Det støyskjermes mot boligområder og mot friluftsområder. Dagens sti- og løypesystem opprett- 8/42

9 parkering. holdes eller sti-systemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. SONGDALEN KOMMUNE, TEKNISK ENHET Songdalen kommune har i møte med Søgne kommune blitt forespurt om muligheten for et samarbeid om en vannledning i tunnel. Behovet for vannledningen har oppstått fordi Nye Veier trenger brannvann i tunnelene og Søgne kommune kunne ført driftsvann gjennom disse ledningene. Songdalen kommune ser allerede på muligheter for en alternativ forsyning til Mjåvann. Dette avklares i videre byggeprosjektering. Ber om at vannledningen blir tatt med i planleggingen av E39 forbi Mjåvann. Dette avklares i videre byggeprosjektering. STATENS VEGVESEN Gir ikke innspill som vegeier for ny E39, men har en rolle som eier/forvalter av tilstøtende sekundærvegnett. Forventer at det gjennomføres en prosess i samarbeid med Statens vegvesen som eier/forvalter for det vegnettet. Forventer at føringer i vedtatt kommunedelplan følges opp. Det er både avholdt særmøte med SVV, i tillegg til informasjon i planforum og eksternt samarbeidsgruppemøter. Det planlegges møter med SVV i den videre prosessen. Ved Breimyrkrysset må tilstrekkelig areal for et overgangs-/knutepunkt for kollektiv vurderes samt parkeringsareal ved dette knutepunktet. Det må også settes av plass til kontrollstasjon i tilknytning til kryssområde på Breimyr. I Breimyrkrysset (kalles «krysset ved Grauthelleren» i reguleringsplanen) er det planlagt busslomme for lokale busser langs dagens E39 og busslomme for regionale/ekspressbusser langs rampene. Det er lagt inn utfartsparkering / park&ride i tilknytning til krysset. I tillegg er det planlagt et gang- og sykkelveinett som knytter sammen de fire busslommene og parkeringsarealet. Kontrollstasjon er regulert inn i planen 9/42

10 for E39 Søgne øst Mandal øst ved Lohnelier. Ber om at krysset på Breimyr optimaliseres for å oppnå bedre trafikkavvikling og økt sikkerhet. Dette er ivaretatt i planen. Det er kjørt kapasitetsberegninger for den planlagte løsningen. Ber om at veilinja blir optimalisert ved kryssing av Rossevannsbekken for å få redusert stigning og redusert konsekvensene for kulturminnene. Stigningen er redusert til 3 % mot nordøst og 1 % mot sørvest. I optimaliseringsprosessen er veilinja flytta lengre unna kulturminnene, slik at disse ikke berørt. Ny veg må tilpasses for modulvogntog, og reguleringsplan må også avklare tilrettelegging for modulvogntog på sekundærvegnett med tanke på omkjøring. Ny E39 er dimensjonert for modulvogntog. Dagens E39 er tilrettelagt for modulvogntog fra Kristiansand havn til avkjøringen til Mjåvann industriområde. Dagens E39 foreslås nedklassifisert til fylkesvei. Det er viktig å finne løsninger som vil begrense konflikter med dagens E39. Ny E39 får bedre standard, er kortere, har høyere hastighet og vil gi god avlastning av eksisterende E39. Det er utarbeidet faseplaner for trafikkavvikling ved bygging av nytt kryss ved Grauthelleren. All bygging vil foregå syd for dagens E39. For omklassifisering av dagens E39 skal omfang og nødvendige tiltak avklares i forbindelse med reguleringsplan, i tråd med NA-rundskriv 97/13. Regionledermøte i Statens vegvesen Region sør besluttet i oktober 2011 at det gjennom kommunale planprosesser skal arbeides for å sikre 100 meters byggegrenser langs E18 og E39. Det ble også besluttet at byggeforbudssoner skal gis annet reguleringsformål enn byggeformål. Omklassifisering av tilgrensende veinett skjer som egen prosess før sluttbehandling av reguleringsplanen. Nye Veier følger veilovens krav om 50 meters byggegrense langs E39. Dette er lagt til grunn i reguleringsplanen. Ingen arealer innenfor 50 meters byggegrense er regulert som byggeformål. VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Følgende vedtak ble fattet i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø den : «Pkt. 1: Fylkeskommunen vil overfor Nye Veier A/S uttrykke tilfredshet med at den aktuelle etappen nå er prioritert i veiselskapets oppstartsportefølje. Det er viktig at planarbeidet gis god fremdrift slik at anleggsstart kan skje så snart som mulig. Pkt. 2: Det forutsettes at Kommunal- og Modernise- Dette er fulgt opp og ivaretatt i reguleringsplanarbei- 10/42

11 ringsdepartementets føringer hva gjelder nærmere utredninger og avbøtende tiltak blir fulgt opp i reguleringsplanarbeidet. Det bør angis rekkefølgekrav som sikrer gjennomføring av avbøtende tiltak. det. Pkt. 3: Det er viktig at kryssing av Rossevannsbekken/-dalen utredes grundig og at det legges vekt på avbøtende tiltak. Uavhengig av hvilket alternativ som til slutt måtte bli valgt over Rossevannsbekken/- dalen, er det særlig viktig at følgende forhold ivaretas: Støydemping i forhold til friluftsområdene samt bo- og nærmiljøet Estetikk (landskap og konstruksjoner) Krigsminnene må hensyntas så langt mulig og må uansett ikke berøres fysisk av konstruksjoner og anlegg Opprettholdelse av dagens stiforbindelser Kortest mulig dagsone Dette er fulgt opp og ivaretatt i reguleringsplanarbeidet. Pkt. 4: Nye Veier AS/ bes om å nyttiggjøre seg de øvrige råd og innspill som fremkommer i saksutredningen. Fylkeskommunens administrasjon bes dessuten tatt med på råd i den videre planprosessen. Det vil da kunne bli gitt utfyllende innspill til planarbeidet.» Dette er fulgt opp og ivaretatt i reguleringsplanarbeidet. Det har vært avholdt en rekke møter mellom Nye Veier og Vest-Agder fylkeskommune. Friluftsinteressene i Vågsbygdmarka og Rossevannsområdet er av meget stor regional betydning, og områdene er viktige for et betydelig antall innbyggere. Disse områdene bør gis særlig prioritet når det gjelder avbøtende tiltak selv om dette vil bidra til økte kostnader. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Det støyskjermes mot friluftsområder med støyvoller i terreng og støyskjermer på bru. Dagens stiog løypesystem opprettholdes eller sti-systemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Et sentralt avbøtende tiltak vil være å minimalisere støyulempene fra veien. I tillegg til støyvoller/- skjermer bør det vurderes dekkeløsninger (asfalttype). Det bør gjennomføres støyberegninger også for 40 dba. Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støy- 11/42

12 skjermer og støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Valg av dekkeløsning vurderes i forbindelse med byggeprosjekteringen. Støysonekartene viser støykoter fra 40 db. Det bør settes rekkefølgekrav som sikrer at avbøtende tiltak inngår som en del av veibyggingen. Dette er ivaretatt i reguleringsplanen. Reguleringsplanen vil ha en lavere detaljeringsgrad enn normal praksis for veianlegg. Det foreligger tunge og til dels motstridende miljøhensyn på strekningen. Det er viktig at en har størst mulig grad av trygghet for at den reguleringsplanen som til slutt blir vedtatt, faktisk blir lagt til grunn ved gjennomføring av veianlegget. Dette taler mot å gi reguleringsplanen en lavere detaljeringsgrad enn det som ellers er vanlig. Det har vært gjennomført en rekke møter mellom Nye Veier og berørte kommuner, fagetater, regionale myndigheter og andre interessegrupper for å drøfte detaljeringsgrad i reguleringsplanen og tilhørende planmateriale. Dersom entreprenøren ønsker å fravike fra vedtatt plan, må dette fremmes som en reguleringsendring. Breimyrkrysset: Krysset må utformes og plasseres på en best mulig måte i forhold til landskapet og friluftsinteressene i området. Krysset bør legges lavt i terrenget og mest mulig av det naturlige terrenget mot Fiskåvann bør bevares. Fylkeskommunen har ikke vektlagt lokalisering av et (fullverdig) kollektivknutepunkt på Breimyr. For å sikre fleksibilitet for fremtiden må det innreguleres bussholdeplass(er) i tilknytning til krysset som må gis god tilknytning til gangog sykkelveisystemet i området. Det bes i tillegg et areal for et mulig parkeringsanlegg (ca plasser) for brukere av bussen. Det bør vurderes innregulert noen parkeringsplasser tilknyttet friluftsområdene. Parkeringsplassen bør kobles til sti- /turveiforbindelsen over eidet mot Fiskåvann. De er viktig at sistnevnte opprettholdes eller reetableres. Det bør utarbeides en løsning der de eksisterende bensinstasjonene kan bestå også etter at Ytre Ringvei fra Vige kobles til krysset. Krysset er lagt lavt i terrenget. Terrenget ut mot Fiskåvann bevares. Det er regulert inn bussholdeplasser / busslommer som gir tilknytning til gang- og sykkelveisystemet samt stisystemet mot Vågsbygdmarka. Det er lagt inn areal for utfartsparkering / park&ride i krysset med ca. 50 plasser. Bensinstasjonene berøres ikke i denne reguleringsplanen. Det gjøres en ny vurdering av bensinstasjonene når Ytre ringveg detaljplanlegges. Atkomstvei til Mjåvann industriområde: Fylkesrådmannen har ingen merknader til at det reguleres en ekstra vei inn til Mjåvann næringsområde. Landskaps- og friluftslivsinteressene i området må hensyntas. Atkomstveien bør planlegges med gang- og sykkelvei med tilknytning til bussholdeplasser i Breimyrkrysset, samt øvrig gang- og sykkelveinett i om- Adkomstveien planlegges med en gang- og sykkelveiløsning. Adkomstveien planlegges som en 2-felts Sa2-vei fra veinormal fra Kristiansand kommune og tilsvarende fra Songdalen kommune. Veien er regulert med minimum 7,5 meter bredde samt 3,5 meter bredde på gang- og sykkelvei. Denne tilfredsstiller kravene for en mulig fremtidig kollektivløsning. 12/42

13 rådet. Det tas ikke stilling til spørsmålet om bussforbindelse inn i Mjåvannsområdet. Det legges til grunn at atkomstveien vil få en standard og dimensjonering som muliggjør at veien i fremtiden kan benyttes som kollektivtrafikkåre. Dagsonen gjennom Vågsbygdmarka: Det må legges vekt på landskapsestetikk og tiltak som minimaliserer støyulemper inn i markaområdene. Overskuddsmasse bør brukes til etablering av støyvoller fremfor å fylles ut i vann og vassdrag. Det forutsettes at planarbeidet koordineres med planarbeid for utvidelse av Mjåvann næringsområde. Trasé for turveien til Bruliområdet, som tar av fra næringsområdet, må vurderes i planarbeidet. Disse punktene er ivaretatt i reguleringsplanen: - Landskapsestetikk - Støytiltak - Bruk av overskuddsmasse Planarbeidet er koordinert med reguleringsplan for Mjåvann 3 i tett samarbeid med Songdalen kommune og Mjåvann industriområde. Reguleringsplanen for Mjåvann 3 ble vedtatt i september Det er lagt inn en egen overgangsbru ved Øygardsvannet som ivaretar forbindelsen til Bruliområdet. Dagsonen over Rossevannsbekken/-dalen: Lengden på dagsonen over Rossevannsdalen bør reduseres så mye som mulig. Dersom broen legges over selve vannet er dette utfordrende i forhold til Rossevannet som drikkevannskilde samt landskapsrommet omkring vannet. Dette stiller større krav til sikring mot forurensning samt god estetisk utforming av broen. I optimaliseringsprosessen er veilinja flyttet ca. 100 meter sydover mot Rossevann. Dette er på grunn av ny kunnskap om geoteknikk og geologi, og en avveiing av hensynene til krigsminnene, friluftsinteressene, støy ved Kolekniben og Rossevann som drikkevannskilde. Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for Rossevann som drikkevannskilde, som viser avbøtende tiltak for å hindre forurensning i anleggsperioden og driftsperioden. Disse tiltakene er ivaretatt i reguleringsplanen. Støy fra veien/broen må reduseres så langt det er mulig. Det er lagt inn støyskjerm på brua over Rossevannet med 2,5 meters høyde, samt støyvoller opp mot 10 meters høyde som reduserer støyutbredelsen i friluftsområdene og boligområdene. Det forutsettes at krigsminnene ikke blir fysisk berørt. Veien må ikke legges like over eller ved minnene. I og med at veilinja er flyttet ca. 100 meter sydover mot Rossevann, ligger den lengre bort fra krigsminnene. Planforslaget berører således ikke krigsminnene. Det tas spesielt hensyn til krigsminnene i anleggsperioden, blant annet i form av inngjerding. Krigsminnene er regulert som egen hensynssone «bevaring av kulturmiljø». Det må foretas grundige geologiske undersøkelser som støtte for endelig valg av veilinje. Veilinjens plassering i vertikalplanet (høyde) må un- Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser i deler av planområdet hvor det har vært nødvendig for å avklare forholdene. Veilinjens plassering er utredet optimaliseringspro- 13/42

14 derlegges grundige studier og vurderinger. sessen. Estetikk: Reguleringsplanen må legge grunnlaget for gode og helhetlige arkitektoniske og estetiske løsninger. Den nye stamveien (Kristiansand Ålgård) bør gis en egen estetisk profil. Turveier: Stier som blir berørt av veien må reetableres. Det bør innreguleres parkeringsplasser ved endepunkter for stiene. Stier og turveier i området må så langt mulig opprettholdes og reetableres. Kulturminnevern: Det må foretas arkeologiske registreringer i planområdet. Som et ledd i arbeidet med å bygge veier raskere, mer helhetlig og kostnadseffektivt gjennomføres det, parallelt med pågående planprosess, et arbeid med teknisk innovasjon. I dette arbeidet blir det sett på muligheten til endre på veinormalkrav og utformer designvalg for å få en helhet og likhet i alle veianleggene (DesignVEI). Normalvei sammen med Design- VEI vil være standarden som Nye Veier AS kommer til å planlegge og prosjektere veianleggene ut i fra. Dagens sti- og løypesystem opprettholdes eller stisystemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer eller kulverter. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Det er foretatt arkeologiske registreringer på land og i vann i planområdet. Det vises til utarbeidet rapport. 14/42

15 1.2 ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV NAVN DATERT Avinor Christianssand Byselskab Elkem Frampeik AS IK Våg - løypeutvalget Miljøpartiet de Grønne i Kristiansand Songdalen landbruksråd Speidergruppe Songdalen FSK og Vågsbygd FSK St1, Smart Fuel AS Syvende Kristiansand Sjøspeidergruppe Vågsbygd Vel AVINOR Planområdet ligger ca. 10,8-16,0 km sørvest for landingsterskel til bane 04 ved Kristiansand lufthavn Kjevik. Planområdet er ikke berørt av høyderestriksjonsflatene i restriksjonsplanen for Kristiansand lufthavn. Viser til regelverk for rapportering, registrering og merking av luftfartshinder angående oppstilling og bruk av kraner, samt regelverk for rapportering, registrering og merking av luftfartshinder til Statens kartverk. Planområdet er ikke berørt av byggerestriksjoner for flynavigasjonsanleggene ved lufthavnen. Planområdet er ikke berørt av flystøysoner. CHRISTIANSSAND BYSELSKAB Veitraséen er et brutalt angrep på Vågsbygds friområder, i særdeleshet den nye veien inn til industriområdet. Ber om at det meste av traséen til industriområdet legges i tunnel. Adkomstveien til Mjåvann går parallelt med E39 over Bukksteinsvannet og svinger inn mot Mjåvann uten store skjæringer. Det er ikke aktuelt å legge denne i tunnel på grunn av de høye anleggs- og driftskostna- 15/42

16 dene. Det er en bedre løsning å kople seg på nåværende trasé langs Farvannet eller i tunnel sønnenfor. Topografien tilsier at det ellers blir mange og høye brospenn. Det er i vedtaket fra Departementet for kommunedelplan for Ytre ringvei fastslått at adkomstveien til Mjåvann industriområde skal planlegges fra Breimyrkrysset (krysset ved Grauthelleren). ELKEM Vassdraget som ender i Fiskåvann og går i rør derfra, er en viktig vannressurs som kjølevann for Elkems produksjonsenheter på Fiskaa. Forutsetter at vannreservoaret blir upåvirket av veianlegget. Anleggsarbeidet må ikke medføre forurensning av vannet slik at det skaper problemer i kjølekretsene. Det skal gjennomføres tiltak i anleggsfasen for å hindre partikkelspredning til vassdraget, for eksempel ved bruk av siltgardiner. Det har vært gjennomført møte mellom Nye Veier og Elkem for å drøfte problemstillingene. En igjenfylling av Øygardsvannene betyr ikke noe for bedriftens virksomhet, så lenge dagens nedslagsfelt mot Fiskåvann ledes i samme retning som i dag. Elkem har et formelt ansvar for dammene i området. Ny veitrasé er planlagt nær eller over Bukkesteinsdammen. Dagens tilstand på dammen må bli tilstrekkelig dokumentert til å kunne identifisere eventuelle skader i anleggsperioden. Veiplanen endrer ikke på nedslagsfeltet. Avrenningen fra reguleringsplan for Mjåvann 3 fører til mer vann til Øygardsvannene som drenerer østover mot Fiskåvann. Reguleringsplanen legger ikke til rette for igjenfylling av nordre og midtre Øygardsvann. Tilstanden til dammene vil bli kartlagt før anleggsstart. FRAMPEIK AS Frampeik AS er eier gbnr. 14/45 i Kristiansand kommune. Eiendommen er 160 daa, og en stor andel av tomta beslaglegges av ny E39 og adkomstvei til Mjåvann. Foreslår følgende løsninger: Hele eiendommen reguleres inn som næringsareal/veiformål. Ber om at del av tomta som ikke berøres til veiutbygging (vest for traséen) legges inn som næringsområde. Ønsker minst mulige tillatte buffer-soner i forhold til veiene for å kunne utnytte eiendommen maksimalt. Arealet kan benyttes til servicefunksjoner for veien, som bensinstasjon, ladestasjon, rasteplass etc. Eiendom- Areal for bygging av krysset ved Grauthelleren samt midlertidige arealer til benyttelse i anleggsperioden berører deler av eiendommen gbnr. 14/45. Disse arealene er regulert til veiformål, LNF samt midlertidig anleggsområde og vilttrekk. I den videre regulering av Ytre ringveg vil det bli vurdert behov for utnyttelse av eiendommen. 16/42

17 men stilles til fri disposisjon som anleggs- /riggområde, mot nærmere avtalt infrastrukturopparbeidelse som motytelse. Veigrunn overdras etter nærmere avtale. Ønsker dialog med Nye Veier om muligheten for et samarbeid om anleggsområde i byggeperioden på eiendommen. Ber om at reguleringsavgrensningen korrigeres slik at den følger tomtegrensen mot vest. Reguleringsavgrensningen er flyttet mot øst i forhold til varslet planavgrensning. IK VÅG Informerer om turkart over området utgitt i 2005 med informasjon om viktige natur- og kulturminner. Vegtraséen vil føre til uakseptable og uopprettelige inngrep i et sentralt tur- og naturområde for nær mennesker i Vågsbygda, Songdalen og Søgne. IK Våg har en sterk interesse i at natur og friluftsinteresser ivaretas på en god måte i planen. Ber om at plassering og lengde av tunneler tar hensyn til å beholde et sammenhengende løypenett. Et særlig sårbart område er traséen fra Breimyrkrysset over Bukksteinsvannet nær Fiskåvannet. Ber om at det planen ivaretar hensyn til turstier, vegetasjon, estetikk og støyskjerming. Informasjon i kartet er brukt i prosessen med utforming av planforslaget og gjennomførte møter med friluftsinteressene. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Det støyskjermes mot boligområder og mot friluftsområder. Dagens sti- og løypesystem opprettholdes eller sti-systemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Punktene er ivaretatt i planen. I og med at planutformingen vil ha en lavere detaljeringsgrad enn normalt, vil lett friluftsinteressene måtte vike fordi dette kan oppfattes som unødvendige kostnader. Tilgang til attraktive natur- og turområder har helseforebyggende og helsefremmende effekt og virker positivt for folks alminnelige velvære. Urørt natur har en selvstendig egenverdi. Turstier og drifteveier bør opprustes i forbindelse med anleggsarbeidene, men advarer mot bygging av nye, overdimensjonerte drifteveier, som vil virke ødeleggende for turområdene og føre til mer og uønsket motorisert adferd og støy. Det har vært gjennomført en rekke møter mellom Nye Veier og berørte kommuner, fagetater, regionale myndigheter og andre interessegrupper for å drøfte detaljeringsgrad i reguleringsplanen og tilhørende planmateriale. Dersom entreprenøren ønsker å fravike fra vedtatt plan, må dette fremmes som en reguleringsendring. Flere stier vil bli berørt av veianleggene, men disse vil bli erstattet av nye og til dels bedre sammenhengende stisystemer. Anleggsveier i anleggsfasen vil bli tilbakeført som turveier med god bredde og stigningsforhold som dermed kan gjøre de egnet for å trille barnevogn, rullestol og for sykling. Turveiene er regulert inn i plankartet som eget formål, og er 17/42

18 knyttet opp til eksisterende stisystemer i Vågsbygdmarka. Internt i anleggsområdet legges det opp til å bruke eksisterende traktorveier som anleggsveier på langs i linja, til massetransport internt i linja. Veiene vil oppgraderes midlertidig, og «bygges ned» igjen etter anleggsslutt til tilnærmet dagens standard. De kan i ettertid benyttes som turveier der hvor dette er regulert inn. Støybegrensende tiltak må prioriteres. Overskuddsmassen fra tunneldriving kan benyttes til anlegg av støybegrensende tiltak som også kan dempe synsinntrykk fra veien. Ber om at det gjennomføres tiltak for å redusere trompeteffekten ved tunnelåpningene. Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støyskjermer og støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Støyvollene vil være inntil 10 meter høye mot de sentrale delene av Vågsbygdmarka. Det er gjort særskilte støyberegningen for støyutbredelse ved tunnelåpningene. MILJØPARTIET DE GRØNNE I KRISTIANSAND Miljøpartiet de grønne er skuffet over at et statlig selskap ønsker å bygge en motorveibit i Kristiansand som gir størst naturødeleggelse og minst nytteverdi. Planene vil ødelegge store deler av nordre Vågsbygdskauen. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Dagens sti- og løypesystem opprettholdes eller sti-systemet legges om på berørte partier. Kryssing av E39-traséen ivaretas ved passasje over tunnel, under bruer eller ved å etablere egne overgangsbruer eller kulverter. Det er lagt inn utfartsparkering i tilknytning til krysset ved Grauthelleren og avlastningsvei til Mjåvann industriområde. Støyvoller er førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Støyvollene vil være inntil 10 meter høye mot de sentrale delene av Vågs- 18/42

19 bygdmarka. Samfunnsnytten av å bygge ut motorvei fra Søgne til Breimyr uten selve «ringveien» rundt Kristiansand sentrum er lik null. Foreslår at byggetrinn 1 for E39 reduseres til Søgne- Mandal, for å spare store pengesummer og unngå store, irreversible naturødeleggelser. Foreslår at arbeidet med reguleringsplanen Breimyr-Søgne avsluttes. Nye Veier jobber kontinuerlig med å dokumentere den samfunnsmessige nytten av alle deres veiprosjekter, for å kunne prioritere utbyggingsrekkefølgen. Strekningen Kristiansand vest Monan er en strekning med dårlig veistandard og høy trafikk. Det er besluttet i kommunedelplan for Ytre ringveg at strekningen skal reguleres. SONGDALEN LANDBRUKSRÅD Songdalen landbruksråd er et næringspolitisk råd med medlemmer fra Songdalen bondelag, Songdalen skogeierlag, Finsland- og Greipstad viltlag og Søgneog Songdalen elveeierlag. Hensyn til fisk og vannkvalitet: Landbruksrådet er bekymret for at veiutbyggingen kan påvirke vannkvaliteten i flere tjenner og vann i området. De fleste tjenner og vann i området har naturlig fiskebestand. Det er gjort tiltak for å øke fiskebestanden, blant annet med kalking og vedlikehold av gytebekker. Rossevannet har en naturlig røyebestand. Hensyn til vilt: Med utbygging av Mjåvann 1, 2 og 3 samt E39 er mulighetene for jakt redusert. Vilt kan tilpasse seg til nye forhold. Det må tas hensyn til viltet i form av viltkorridorer, trekkveier og viltgjerder. Hensyn til skogsdrift: Den nye veien vil krysse flere Det er planlagt et måleopplegg som dokumenterer vannkvalitet før anleggsstart, i løpet av anleggsperioden og etter fullført anlegg. Det skal utarbeides detaljerte prosedyrer for entreprenørens arbeid for å hindre spredning av forurensede stoffer. For uønskede hendelser er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for hele utbyggingsstrekningen (Kristiansand vest Mandal øst), samt en egen ROS-analyse for Rossevann. Det innarbeides renseløsninger for overvann både i anleggsperioden og i driftsfasen, blant annet i form av rensebassenger. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Planen legger til rette for en overgang mellom Fossvann og Øygardsvann. Det er ikke behov for egne viltunderganger eller -overganger. Dagstrekningene planlegges med vilt-/sikringsgjerder. Det er regulert inn egen hensynssone for å ivareta vilttrekk i plankartet. Passasjen skal opprettholdes og skal ikke stenges av konstruksjoner. Tiltak i forbindelse med anleggsfasen kan tillates dersom dette ikke ødelegger vilttrekket permanent. Driftsvei-systemet og leggeplasser for tømmer er 19/42

20 eksisterende driftsveier. Ber om at grunneierne tas med på råd når underganger, avlastningsveier og nye opplagsplasser skal planlegges og bygges. Erling Brennevann (gbnr. 113/1) må ha undergang mellom Fossvannet og Mjåvann for skogsdrift på Mjåvannsheia. Det er eksisterende driftsvei og opplagsplass fra nordenden av Øygardsvannene og til Mjåvannsheia. Det må bygges undergang der veien krysser driftsvei ved Øygardsvannene. Denne driftsveien går til grensen mot Kristiansand og dekker et stort skogsområde. gjennomgått med landbruksmyndighetene i begge kommunene og innarbeidet i planen. Dersom turveier benyttes til anleggsveier, vil disse settes i opprinnelig stand. Dersom veiene skal brukes i ettertid som driftsveier for skogeiere, vil veiene kunne gis en økt standard. Det er lagt inn en overgangsbru mellom søndre Øygardsvann og Fossvann. Det har ikke vært direkte kontakt med grunneiere, men vært ført dialog med Landbruksrådet via kommunen. Rossevannet: Nordenden av Rossevannet er et «fixpunkt» for skogsdrift. Her kommer skogsbilveien fra Rosseland og flere traktorveier starter ved denne veien og går til begge sider av Rossevannet. Dersom brua over Rossevannsbekken er til hinder for å bruke eksisterende opplagsplass, må den erstattes. Brua over Rossevann er ikke til hinder for å fortsatt bruke eksisterende opplagsplass eller for videre skogsdrift i området. Det opparbeides en ny driftsvei som krysser tunnelportalen ved Storemyr. SPEIDERGRUPPE SONGDALEN FSK OG VÅGSBYGD FSK Speidergruppene i Songdalen FSK og Vågdsbygd FSK består av ca. 180 aktive speidere. Gruppene eier en speiderhytte ved Brulivann, sørøst for Mjåvann industriområde. Speiderhytta, samt omkringliggende terreng, er mye benyttet til turer og faste speidermøter. Adkomst til hytta er på grusvei langs Øygardsvann, forbi sprengstofflageret og ca. 700 meter på sti. Stien er en av de mest benyttede adkomstveiene inn i Vågsbygdskogen fra Songdalen-siden. Anbefaler at dagens tilgjengelighet til dette området opprettholdes med undergang/bru. Alternativet med sti over tunnelpåhugg er en dårlig løsning. Terrenget er kupert og kronglete, og det er vanskelig å etablere en sti med god standard. Adkomsten ved sprengstofflageret medgår som en del av veianlegget. Planen legger til rette for en overgang mellom Fossevann og søndre Øygardsvann som ivaretar friluftsinteresser og adkomst til skogsarealene. E39 ligger lavt i terrenget og har støyvoller for å dempe støyen mot friluftsområdene. Dette tilsier at det legges til rette for en overgangsbro og ikke en undergang. Ber om at det tilrettelegges for parkering i nærheten av undergangen/brua. Planen legger til rette for utfartsparkering i forbindelse med ny adkomstvei til Mjåvann. Anbefaler å støyskjerme mot myrdraget som går fra sprengstofflageret/øygardsvann innover marka i sørøstlig retning. Det er lagt inn en inntil 10 meter høy støyvoll på sørsiden av E39 mot Vågsbygdmarka. 20/42

21 Innspillet er vedlagt kartutsnitt av lokalisering av speiderhytta og adkomststi/turdrag. ST1 SMART FUEL AS St1 Smart Fuel AS overtok alle Shell-stasjoner i Norge I Selskapet er hjemmelshaver for gbnr. 14/1588 (Shell Fidjane Øst), gbnr. 14/1611 (Shell Fidjane Vest), gbnr. 46/47 (Shell Vige) og gbnr. 150/1523 (Shell Gartnerløkka). Alle stasjonene ligger langs/nær nåværende trasé for E18/E39, og blir berørt av planene for den nye ringveien. Veiplanene for Ytre ringveg gir store negative konsekvenser for tilbudet til trafikanter langs denne veistrekningen. Breimyrkrysset midlertidig løsning: Ber om at det tas hensyn til at dagens adkomst til Shell Fidjane Øst og Vest beholdes slik det er i dag. Det er strenge retningslinjer for levering av drivstoff, noe som innebærer at tankbiler ikke får rygge. Tank- og tungtransportbiler trenger en viss svingradius for manøvrering in, ut og rundt på stasjonen. Bensinstasjonene blir opprettholdt i reguleringsplanen. Det foretas en ny vurdering ved planlegging og bygging av Ytre ringveg mot Vige. Breimyrkrysset endelig løsning: Løsningen kan medføre at store deler av trafikkgrunnlaget for Shell Fidjane Øst og Vest faller bort. Trafikkgrunnlaget reduseres til å kun å omfatte trafikk som skal til og fra Kristiansand sentrum. Stasjonene er betydelige for tungtransport-segmentet, og uten disse vil det være svært begrensede muligheter for langtransportører å fylle drivstoff langs veistrekningen. Ber om at det bygges nye Shell-stasjoner i Breimyrkrysset. Bensinstasjonene blir opprettholdt i reguleringsplanen. Det foretas en ny vurdering ved planlegging og bygging av Ytre ringveg mot Vige. 4 stasjoner blir berørt: Shell Gartnerløkka legges ned som følge av veiløsning for E18 gjennom Kristiansand, trolig i Det er ikke avklart om Shell Vige vil gå over til å være en «lokal stasjon» med lokal trafikk som viktigste trafikkgrunnlag, eller om den skal rives. Shell Vige blir berørt i Dersom alle 4 Shell-stasjonene i Kristiansandsområdet legges ned i løpet av år, får dette dramatiske konsekvenser for bilistene, langtransportørene og et 50-tall av de ansatte. Ber om at dersom en eller flere stasjoner blir berørt slik at fortsatt drift ikke er mulig, må Nye Veier legge til rette for/avsette al- 21/42

22 ternative tomter. Ber også om at St1 Smart Fuel blir tildelt tomter i det nye Breimyrkrysset. SYVENDE KRISTIANSAND SJØSPEIDERGRUPPE Kristiansand sjøspeidergruppe bruker aktivt området der veien planlegges. Gruppa eier en gapahuk («Motellet») innenfor området og ei hytte («Hotellet») i nærheten av området. Gapahuken vil bli utilgjengelig og bruken av hytta vil bli begrenset som følge av motorstøy. Speidergruppa mister verdifulle turmål når veien bygges. Ber om kompensasjon for å bygge opp alternative baser. Dette følges opp videre i høringsfasen av planarbeidet. Nye Veier vil kontakte alle som har eiendom, rettigheter mm som må avstås for å kunne realisere veien, slik at dette er avklart før byggestart. Normalt startes denne prosessen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Forventer at kravet fra KMD angående ekstra fokus på støyskjerming etterkommes. Dette er spesielt viktig i Vågsbygdmarka, ettersom alle dalfører går på tvers av den nye traséen. Anser bruene over Kilen i Bukksteinsvannet, traséen i dagen fra Mjåvannsheia til Bruliheia og ny adkomstvei til Mjåvann industriområde som spesielt viktige. Ber om at det bevares skog/natur på nordsiden av motorveitraséen, som en visuell og støymessig barriere mot Mjåvann industriområde. VÅGSBYGD VEL Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støyskjermer og støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller på inntil 10 meter være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. E39 ligger i en 930 meter lang tunnel i området som tangerer vedtatt reguleringsplan for Mjåvann III industriområde. Over mennesker har det sammenhengende området Vågsbygdmarka og Rossevannsområde som 22/42

23 sitt nærliggende turområde. Det har vært bred og engasjert motstand mot veiplanene blant organisasjoner og befolkningen. Ber om følgende: Mest mulig av veien må legges i tunnel. Av den totale strekningen fra Grauthelleren til Søgne grense på ca. 5 km vil 2 km være i tunnel eller på bru. Det kan ikke utarbeides tunnel i kryssområder. Det er strenge stoppsiktkrav fra kryssområder til tunnelåpning. Øyliheia og Bjørkedalheia vil få direkte synslinje til veien nedenfor. Veien ligger lavt i terrenget og har ikke eksponering mot Fiskåvannet. Det er innarbeidet inntil 10 meter høye støyvoller mot Øyliheia og Bjørkedalsheia. Det må skjermes for støy. Området ved Fiskåvannet og Rossevannsområdet er spesielt utsatt. Tunnelåpninger gir trompeteffekt. Utgangspunktet er støyretningslinje T 1442/2012 fastsatt av Miljøverndepartementet. Det beregnes støy for år 2042 som er 20 år etter antatt veiåpning. Det regnes anleggsstart 2018/2019 og 3 års byggetid. Det tas hensyn til hastighet og trafikkøkning utfra gitte trafikkprognoser. Det tas også hensyn til andel tungbiler samt gis påslag ved tunnelåpninger. Støyberegningene presenteres som støysonekart for hele planområdet med og uten støytiltak som støyskjermer og inntil 10 meter høye støyvoller. På denne parsellen vil støyvoller være førsteprioritet mot boligområder og friluftsområder, men med skjermer på bruene. Det er gjort særskilte støyberegningen for støyutbredelse ved tunnelåpningene. Anleggsarbeidet må utføres med store skånsomhet, uten anleggsveier som blir værende som sår i terrenget. Anleggsveier i anleggsfasen vil bli tilbakeført som turveier med god bredde og stigningsforhold som dermed kan gjøre de egnet for å trille barnevogn, rullestol og for sykling. Turveiene er regulert inn i plankartet som eget formål, og er knyttet opp til eksisterende stisystemer i Vågsbygdmarka. Internt i anleggsområdet legges det opp til å bruke eksisterende traktorveier som anleggsveier på langs i linja, til massetransport internt i linja. Veiene vil oppgraderes midlertidig, og «bygges ned» igjen etter anleggsslutt til tilnærmet dagens standard. De kan i ettertid benyttes som turveier der hvor dette er regulert inn. Nye anleggsveier som ikke skal benyttes som driftsveier eller turstier skal fjernes etter avsluttet anlegg. Arealene skal tilbakeføres til naturlig terreng og med stedegen vegetasjon. 23/42