REVIDERT PLANPROGRAM -

Transkript

1 Oppdragsgiver: Nye Veier AS Dokument type Planprogram Dato Rev REVIDERT PLANPROGRAM - AVLASTNINGSVEI MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE

2 REVIDERT PLANPROGRAM - AVLASTNINGSVEI MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: E39 Kristiansand vest Søgne øst reguleringsplan Dokument nr.: Filnavn: _Planprogram_endelig Revisjon A B Dato Utarbeidet av ELB/LJS ELB/LJS ELB Kontrollert av LJS SERO Godkjent av ELB ELB Beskrivelse Foreløpig forslag Revisjon Revisjon Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder A Etter kommunal gjennomgang B Etter offentlig ettersyn Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T F

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Endringer som følge av offentlig ettersyn Bakgrunn Mål Fremdriftsplan 1 2. RAMMEBETINGELSER Kommunedelplan E18/E39 Ytre Ringvei Vige-Volleberg 2 3. METODE Metodikk 3 4. AVLASTNINGSVEI MJÅVANN Alternativer Utredningsteam 6 5. MERKANDER Mattilsynet Statens vegvesen Vest-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kystverket Sørøst Norsk maritimt museum Avinor Pyrobygg AS Union Management Sør AS Songdalen Landbruksråd Elkem KILDER VEDLEGG 15 FIGURER Figur 1: Vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen til Kristiansand (Kristiansand kommune 2016) Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanen til Songdalen (Songdalen kommune 2016) Figur 4: Forslag til avlastningsvei til Mjåvann Industriområde (Rambøll 2016). 5 Figur 5: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015)... 6 Figur 6: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015)... 7 Figur 7: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015)... 8 Figur 8: Utsnitt fra Askeladden (Riksantikvaren 2016).... 8

4 1. INNLEDNING 1.1 Endringer som følge av offentlig ettersyn Planprogrammet har vært på offentlig ettersyn i perioden til På grunnlag av innspill i høringsperioden og den parallelt pågående arbeidsprosessen med reguleringsplanen er det valgt å ta ut Storemyr som massedeponiområde fra planarbeidet. Dette medfører at det ikke vil utarbeides konsekvensutredning for massedeponi på Storemyr. Planprogrammet er derfor revidert og omtale av deponiet er i sin helhet tatt ut av planprogrammet. Utover denne endringen er det kun gjort mindre justeringer på planprogrammet etter merknader fra offentlig ettersyn. Alle merknader er kommentert i kapittel Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst er igangsatt og ble varslet oppstart for Reguleringsplanen er en detaljering av kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei Vige-Volleberg og innbefatter å optimalisere den valgte korridoren i kommunedelplanen. Detaljreguleringen vil vise detaljering av kryssløsninger, broer, tuneller, dagsoner, innfartsparkeringer, massedeponier, støyskjerming, nye turveier, driftsveier og lignende. På grunn av behovet for justeringer av oppmeldt plangrense ble det sendt ut en begrenset varsling om utvidelse av planområdet. Dette ble gjort for blant annet å kunne planlegge avlastningsvei til Mjåvann industriområde med oppfylling av nordre del av Mjåvann. På grunn av at det i kommunedelplan for E18/E39 Ytre Ringvei Vige-Volleberg ikke er gjort en konkret utredning av avlastningsvei til Mjåvann industriområde er det blitt besluttet å gjennomføre konsekvensutredning som gjelder konkret for dette tiltaket. Konsekvensutredningen vil inngå som et supplerende dokument til plandokumentene for reguleringsplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst. Avlastningsveien til Mjåvann vil inngå som en del av de regulerte tiltakene i reguleringsplanen. 1.3 Mål Planprogrammet utarbeides som dokumentasjon på hvilke supplerende temautredninger som skal utarbeides og hvilket datagrunnlag som skal benyttes i konsekvensutredningene for avlastningsvei til Mjåvann. Målet et å utarbeide et kunnskapsgrunnlag slik at konsekvensene av avlastningsvei blir tilstrekkelig opplyst for beslutningstagerne. 1.4 Fremdriftsplan Arbeidet med konsekvensutredningene gjennomføres parallelt med utarbeidelse av de øvrige plandokumentene til reguleringsplanen, og vil som sagt være supplerende informasjon. Medvirkning og informasjon tilknyttet konsekvensutredningene følger planprosessen forøvrig. Dette betyr at lokal kunnskap innhentes fra medvirkningsmøter som er avholdt i planprosessen. For eksempel på folkemøter og temamøter angående friluftsliv og støy hvor aktuelle interessenter er invitert med. Førstegangsbehandling av reguleringsplanen skal etter fremdriftsplanen gjennomføres

5 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Kommunedelplan E18/E39 Ytre Ringvei Vige-Volleberg Kommunedelplanen som ble vedtatt av departementet er overordnet ramme for arbeidet med regulering for E39 Kristiansand vest Søgne øst. Dette vil også gjelde for konsekvensutredningen. Departementer gjorde følgende vedtak: Figur 1: Vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Avlastningsvei Departementets vedtak åpner, i siste avsnitt, for planlegging av adkomstvei til Mjåvann industriområde, men at utforming (veilinje) må tas stilling til i senere detaljering. Veien er derfor ikke tegnet inn i kommunedelplanen, men man hadde likevel på dette tidspunktet sett på en aktuell veilinje for fremføring. I forbindelse med utredningsarbeidet til kommunedelplanen ble området rundt Mjåvann i stor grad kartlagt og undersøkt, men i mindre grad vurdert som et område hvor det skulle gjennomføres tiltak.

6 3. METODE Planprogrammet avklarer hvilke utredningstema som vil være beslutningsrelevante for tiltakene, og det er kun disse temaene som vil omfattes av konsekvensutredningene. Øvrige vurderinger blir sammenstilt med vurderinger som blir gjort for planforslaget forøvrig. Planbeskrivelsen vil dermed belyse veianleggets totale virkning på miljø og samfunn, mens konsekvensutredningen kun setter fokus på ett par tema. Det er etablert en 3D-modell som kan benyttes som et verktøy i konsekvensutredningene for å illustrere og dokumentere ulike situasjoner. 3.1 Metodikk Konsekvensutredningen gjennomføres etter en forenklet metodikk av Statens Vegvesen håndbok V712. Det er definert et 0-alternativ (ikke utbygging) og et A-alternativ (utbygging) for å sammenligne konsekvensene. For hvert utredningstema vil punkt 1 til 4 (under) gjennomføres. Til slutt gjøres det i punkt 5 en samlet oppsummering og konklusjon for utredningstemaene. 1. Beskrivelse av dagens situasjon for temaet. Temaet verdsettes ut i fra vist skala. Hvis det er behov så vil temaet deles opp i ulike deler. Liten Middels Stor l l 2. Det konkretet tiltakets påvirkning/omfanget på temaet beskrives, og ut i fra skalaen under settes en påvirkningsgrad. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 3. Konsekvenser fremsettes som en sammenstilling av temaets verdi (1) og påvirkning/omfang (2). 4. Ved behov vil avbøtende tiltak foreslås. 5. Samlet vurdering av tiltaket.

7 4. AVLASTNINGSVEI MJÅVANN 4.1 Alternativer alternativ 0-alternativet er definert som dagens situasjon inkludert godkjente tiltak/planer og tiltak som er under planlegging. Dette er altså situasjonen hvor avlastningsveien ikke etableres, men E39 etableres. Området ligger både i Songdalen kommune og Kristiansand kommune. I Kristiansand kommune er arealet avsatt til LNFR-område med hensynssone for friluftsliv og faresone ras i kommuneplanen. Veistrekket berører også kanten av arealet som omfattes av kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg. I kommunedelplanen er arealet avsatt til LNFR-område med båndlegging for fremtidig regulering etter plan- og bygningsloven. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen til Kristiansand (Kristiansand kommune 2016). I Songdalen kommunen berører veistrekket arealer som i kommuneplanen er avsatt til LNFRområde, friluftsområde i sjø og vassdrag med hensynssone friluftsliv og industriområde. For industriområdet gjelder vedtatte reguleringsplaner. Veistrekket berører også kanten av arealet som omfattes av kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg. I kommunedelplanen er arealet avsatt til LNFR-område med båndlegging for fremtidig regulering etter plan- og bygningsloven. Figur 3: Utsnitt fra kommuneplanen til Songdalen (Songdalen kommune 2016).

8 Det er pr. dags dato få tiltak i området hvor veien planlegges, men ny E39 er under planlegging i området, og det pågår godkjent utvikling av Mjåvann industriområde. Utbygging av Mjåvann industriområde og E39 vil påvirke - Bukksteinsvannet - Lona - Mjåvannsheia - Vågsbygdmarka - Øygardsvannene A-alternativ Alternativet omfatter etablering av avlastningsvei fra krysset ved Grauthelleren til Mjåvann industriområde. Veien ligger i et kupert sørlandslandskap mellom 50 og 150 moh. Første del av planlagt vei ligger langs ny E39-trasé der terrenget skråner fra dagens E39 og ned mot dalføret der Bukksteinsvannet og Fiskåvann ligger. Etter denne krysser ny vei forlengelsen av Bjørkedalsheia og Lona før den svinger av fra ny E39-trasé og følger nedre del av Mjåvannsheia helt rundt til Mjåvann. Etter kryssing av Mjåvann stiger terrenget mye før veien kobles på eksisterende vei som er planlagt i områderegulering for Mjåvann III. Forslag til veitrase er vist med rød linje i figuren under. Traseen går parallelt med E39 fra krysset ved Grauthelleren over Bukksteinvannet i bro. Videre svinger den av fra E39 ved Lona, som krysses med kulvert og fylling, og går videre på nordvestsiden av Mjåvannsheia og krysser over Mjåvann. Veien krysser Mjåvann med fylling. Avlastningsveien knytter seg til eksisterende veiforbindelse i industriområdet. 0-alternaivet og A-alternativet vises samlet i figuren under. Figur 4: Forslag til avlastningsvei til Mjåvann Industriområde (Rambøll 2016). Utbygging av Mjåvannsveien vil påvirke: - Bukksteinsvannet - Lona

9 - Mjåvannsheia - Mjåvann industriområde - Mjåvann 4.2 Utredningsteam Støy Dagens status Det er lite støybelastning i området hvor tiltaket er planlagt. Datagrunnlag Til utarbeidelse av reguleringsplan vil det utarbeides støysonekart som viser utbredelse av rød, gul og grønn støysone. Det blir også gjort beregninger for avlastningsveien. Disse vil benyttes som grunnlag for støyvurdering. Fokus i utredningen Det vil fokuseres på synliggjøring av støyforholdene og ivaretagelse av støyretningslinjen T- 1442(2012). Departementets vedtak andre avsnitt hvor det slås fast at dagsoner i blant annet Vågsbygdmarka skal ha et høyere ambisjonsnivå for støyskjerming enn retningslinjene, vil også kommenteres Friluftsliv Dagens status Planlagt tiltak ligger i nordre del av Vågsbygdskauen som er et mye brukt friluftsområde. Bukksteinvannet og delvis Mjåvann brukes i friluftssammenheng. Mjåvannsheia har gode kvaliteter i friluftssammenheng, men er sammen med liene rundt lite brukt og det går ikke stier her. Mellom Mjåvann og Bukksteinvannet langs bekken går det en større sti. Figur 5: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015). Datagrunnlag Kunnskapsgrunnlag hentes fra overordnet kommunedelplan for å ivareta overordnede sammenhenger som suppleres med informasjon fra offentlige informasjonsbaser og lokal informasjon. Fokus i utredningen Det vil være fokus på tilgjengelighet og barrierevirkninger for friluftsinteresser. Støy er også av vesentlig betydning. Jakt og fiske vil vurderes under dette teamet.

10 4.2.3 Naturmiljø Dagens status Tiltaket er planlagt i et område som består av to ferskvann, en kort strekning med rennende vann og for øvrig skogsterreng i kystnært lavtliggende landskap med stor variasjon. I Mjåvannsheia er det kartlagt en viktig naturtype som inneholder gammel fattig edelløvskog. Figur 6: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015). Datagrunnlag Kunnskapsgrunnlag hentes fra overordnet kommunedelplan å ivareta overordnede sammenhenger og suppleres med resultater fra nye undersøkelser av naturmiljøet, på både land og i vannet, og informasjon fra offentlig informasjonsbaser. Fokus i utredning Det vil være fokus på hvordan tiltaket påvirker registrerte viktige naturverdier i skog og hvordan igjenfylling av Mjåvann vil kunne påvirke kantsonen og vannmiljøet. Påvirkning av vilttrekk vil omtales. Det vil sees på hvordan prinsippene i naturmangfoldloven er tatt hensyn til, herunder dokumentasjon av hva som går tapt av økologiske verdier. Det vil gjennomføres bunndyr undersøkelser for å komplementere kunnskapsgrunnlaget Hydrologi/forurensing Dagens status Mjåvann ligger i nedslagsfelt til Fiskåvassdraget, som ligger lengre sørøst mot Vågsbygd. Det er ikke kjente forurensinger i området utover antatt avrenning fra eksisterende næringspark.

11 Figur 7: Omtale av tema i kommunedelplanen og verdikart (Rambøll 2015). Datagrunnlag Kunnskapsgrunnlag hentes fra overordnet kommunedelplan å ivareta overordnede sammenhengene. Det gjennomføres en flomanalyse til planarbeidet for øvrig som vil bli benyttet for å se på hydrologi og vannveier. I tillegg gjennomføres sedimentundersøkelser i vannene for å avdekke eksisterende tilstand, og kartlegging av nedslagsfeltet. Fokus i utredningen Viktig fokusområde vil være betydningen for nedslagsfeltet til Fiskåvassdraget når det gjennomføres en utfylling i nordre del av Mjåvann, og hvordan utfylling og veien for øvrig vil påvirke hydrologien og flomforholdene. Hva betyr dette for eksempel for overvannshåndteringen fra Mjåvann industriområde Kulturminner/kulturmiljø Dagens status Det er registrerte kulturminner eller kulturmiljø i området hvor avlastningsveien er planlagte. Et søk i Riksantikvarens sin database bekrefter dette, se utklipp under. Det er en lokalitet med potensiell konflikt helt ved enden av veien ved industriområdet. Dette er markert på utklippet under. Figur 8: Utsnitt fra Askeladden (Riksantikvaren 2016). Datagrunnlag I forbindelse med oppstart av reguleringsarbeidet ble de meldt inn behov for arkeologiske registreringer. Dette er for tiden under gjennomføring av Vest-Agder fylkeskommune. De er også

12 blitt informert om utvidelsen av planområdet til å gjelde hele strekningen til avlastningsveien slik at dette inntas i registreringen. Datagrunnlag som benyttes i konsekvensutredningen vil være kulturminneregistrering som gjennomføres av Vest-Agder fylkeskommune. Fokus i utredningen Det vil være fokus på hvordan registrerte kulturminner er vektlagt og ivaretatt.

13 5. MERKANDER Under følger en oppsummering av merknadene som kom inn under offentlig ettersyn av planprogrammet datert som gjaldt for både massedeponi på Storemyr og avlastningsvei på Mjåvann. Merknadene er også vedlagt i sin helhet. Det gjøres oppmerksom på at enkelte av de vedlagte merknadene også omtaler utvidelsen av planområdet som ble meldt Disse merknadene er ikke omtalt i oppsummeringen under. 5.1 Mattilsynet Mattilsynet ønsker å få belyst flere forhold og vil komme med et felles brev med Kristiansand kommune angående drikkevannskilden Rossevannet. Det vises til dette brevet. Mattilsynet De henviser til utkast til notat vedr. drikkevann og opplysninger om at massedeponiet på Storemyr er tatt ut av reguleringsplanen. Det er tilfreds med denne avgjørelsen. De har ingen merknader vedr. avlastningsvei til Mjåvann. Innspillet tas til orientering. 5.2 Statens vegvesen Forslag til planprogram omfatter 2 tiltak som ikke er konsekvensutredet i kommunedelplan for Ytre ringvei, et massedeponi på Storemyr sørvest for Rossevannet og en avlastningsvei fra kryss ved Breimyr/Grauthelleren til Mjåvann industriområde. Avlastningsveien vil komme på areal som er avsatt til LNFR-områder i kommuneplaner, og berører også del av avsatt LNFR-område i kommunedelplan. Ingen merknader til foreslått planprogram for denne veien, heller ikke til planprogram for massedeponi Storemyr. Innspillet tas til orientering. 5.3 Vest-Agder fylkeskommune For konsekvensutredningen er det uklart om de tema som er listet opp i utredningsprogrammet er uttømmende for de vurderinger og utredninger som skal foretas. Følgende bemerkes spesielt: Mjåvannsheia vil kunne være den siste mulighet for trekkpassasje for vilt i dette området. Dersom ny tilførselsvei til Mjåvann etableres, vil denne muligheten forsvinne eller begrenses mer enn hva tilfellet er i dag. Vågsbygdmarka er så å si avskåret fra omkringliggende utmarksområder, og opprettholdelse av de siste korridorene er derfor viktig. Foreslår temaet trekkmulighet mellom Vågsbygdmarka og områdene nord for dagens E 39, som en del av utredningene knyttet til naturmiljø. Hvilke alternativer finnes, og kan det gjøres avbøtende tiltak? Kontaktperson mtp hensynet til vilt er oppgitt i brevet.

14 Kost-/nytte analyse som er gjennomført for den nye atkomstveien bør innlemmes som en del av planens grunnlagsmateriale. Dersom Storemyr skal brukes som deponi, er det viktig at dagens turstitraseer i størst mulig grad videreføres når deponiet er ferdig slik at adkomsten til/fra Volleberg/Rossevann opprettholdes. Samtidig er det viktig at området etter endt virksomhet reguleres til LNF-område. Antydning om at et eventuelt massedeponi vil arronderes slik at området etter endt virksomhet ikke fremstår som en horisontal flate vurderes som et positivt avbøtende tiltak som det er viktig at blir fulgt opp i et eventuelt konkret planforslag. Følgende tema bør inntas i utredningsprogrammet: - Hensyn til Rossevannet som drikkevannskilde - Viktigheten av myrområder. Forhold som bør vurderes: Myrområdet som naturlige «oppsamlingsbassenger v/nedbør, verdi ift. avlasting av elver/bekker/rør og reduksjon i fare for overvann, inngrep og konsekvenser ift. klima binding av CO2. Fylkeskommunen som vannregionmyndighet: Miljømål for alle vannforekomster i vannregion Agder er definert i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder : «I henhold til "Vannforskriften" skal i utgangspunktet ikke vann forringes som følge av aktivitet i vannet. Med unntak følger egne retningslinjer, jf. 4 og 12 i vannforskriften.» Planlagte og gjennomførte forebyggende eller miljøforbedrende tiltak skal rapporteres til Fylkesmannen med kopi til vannregionmyndigheten. Det skal også rapporteres dersom vannkvaliteten forringes som følge av utbygging. Forholdet til forskrift om fysiske tiltak i vann og vassdrag: Etablering av utfyllinger i vann og vassdrag må vurderes i forhold til forskrift om fysiske tiltak i vann og vassdrag. Det må vurderes om en så vidt stor utfylling som det legges opp til i Mjåvannet er konsesjonspliktig. Planprogrammet er blitt mer presist på konkrete undertema. Vilt/jakt er tatt inn under friluftsliv og naturmiljø. Omtalt kost-nytte analyse vil bli omtalt i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. Massedeponiet på Storemyr er tatt ut. Med hensyn til vannkvalitet vil dette være et tema som omtales og sikres i plandokumentene. Det gjøres også en vurdering knyttet opp til konsesjonsbehovet. Planprogrammet omtaler temaet hydrologi og forurensing hvor vannkvalitet blir omtalt. 5.4 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utvidelse ved Mjåvann og avlastningsvei Virkninger for biologisk mangfold, vannmiljø, landskap, friluftsliv og hydrologiske forhold må utredes dersom man ser for seg en mulig utfylling som skissert. Dette er tidligere kommunisert med Rambøll og Nye Veier. Utvidelse ved Storemyr og massedeponi Kommentert nærmere i uttalelse til planprogrammet.

15 Viktig å komme frem til de best egnede områdene for slik deponering og unngå de dårligst egnede. Det har vært avholdt et møte mellom Fylkesmannen, Songdalen kommune, Nye Veier As og Rambøll i slutten av oktober, hvor tema for konsekvensutredningen ble tatt opp. Temaet landskap ble ikke nevnt i dette møtet. De tiltakene som allerede er bygd og planlagt i nærområdet rundt avlastningsveien fører til at denne i mindre grad vil påvirke landskapet. Temaet er derfor ikke vurdert som beslutningsrelevant til konsekvensutredningen. Det påpekes at avlastningsveien blir en del av landskapsvurderingen til reguleringsplanen. Massedeponiet på Storemyr er tatt ut. 5.5 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder De viser til at de er blitt informert om at deponiområde på Storemyr er blitt tatt ut. Spesifikke tema som de tidligere har nevnt, er fortsatt gjeldende. Friluftsliv, naturmangfold/naturmiljø, støy og vannmiljø inkludert hydrologi, fysiske tiltak i vassdrag og forurensningsspørsmål. Konkret vil tilførselsveien til Mjåvann berøre naturtype Hauane som er B-verdi. Det ønsker konkrete og etterprøvbare føringer for hvordan anleggsarbeidet og anlegget bevarer mest mulig naturverdi. Det nevnes også at støytiltak som gjør terrenginngrep vil aksepteres mot Vågsbygdmarka. Utredningsarbeid i henhold til tema er gjennomført. Omtalt lokalitet er delvis bevart. YM-planen ivaretar tiltak i forbindelse med anleggsfase og drift. Enkelte føringer er også lagt i plankart og bestemmelser. Støytiltak mot Vågsbygdmarka blir gjennomført. Kommentarene endrer ikke planprammet. 5.6 Kystverket Sørøst Ingen vesentlige merknader til forslag til planprogram. Innspillet tas til orientering. 5.7 Norsk maritimt museum Ingen anmerkninger til planprogrammet og henviser til tidligere uttalelse. Innspillet tas til orientering. 5.8 Avinor De har ingen merknader til planprogrammet og henviser tilt tidligere uttalelse.

16 Innspillet tas til orientering. 5.9 Pyrobygg AS Lagring av krutt medfører at det er sikkerhetssoner ift offentlig vei. Ut i fra lagret og tillatt lagret mengder skal minste avstand til offentlig vei være 300 m. Tabeller med sikkerhetsavstander er vedlagt brev. Godkjenning er gitt iht. faregruppe 1.3. Det ser i følge Pyrobygg AS ut som om det inntegnede forslaget plasserer veien nærmere enn 300 m. Det bes om en nøyaktig tilbakemelding på avstanden da det er svært viktig at denne ikke kommer nærmere ettersom det vil true lagringstillatelsen. Det er uakseptabelt at innfartsveien blir lagt slik at denne kan komme i konflikt med gitte tillatelser. Vedr. videre planarbeid Det anmodes om nærmere informasjon om hva en utfylling av Mjåvann vil medføre for eiendommen. Det anmodes om at det videre planarbeid hensyntar dette innspill slik at veien ikke kommer i konflikt med eksisterende virksomhet. Det er utarbeidet en egen ROS-analyse til planarbeidet hvor dette er omtalt. Etter kontakt med DSB er det mulig å søke dispensasjon fra krav i godkjenningen. Utforming av fyllingen vil kunne ivareta en skjerming mot avlastningsveien som kan være tilstrekkelig for å fravike kravet for DSB. Avlastningsveien legges ikke om på grunn av dette kravet. Endringer i planprogrammet gjøres ikke Union Management Sør AS Eiere av Mjåvannsveien 69/Netthandelen som den nye avlastingsveien går forbi. Rent logistikkbygg (ca m 2 ) med masse tungtrafikk rundt. Hvilke muligheter ligger det i å få en direkte avkjørsel til dette området? Ny avkjøring er ivaretatt i planforslaget. Dette har ingen innvirkning på planprogrammet Songdalen Landbruksråd Songdalen landbruksråd har følgende kommentarer i forbindelse med massedeponi Storemyr og anleggsvei opp Langedalen: Anleggene må skje i forståelse med grunneierne og kommunen. Anleggsveien opp Langedalen må legges- og bygges slik at den i ettertid kan tjene som en landbruksvei for berørte grunneiere. Det er ikke avholdt eget møte om saken i landbruksrådet. Medlemmene er gjort kjent med innholdet i tilsendt brev. Massedeponiet på Storemyr er tatt ut. Anleggsveiene kan tjene som driftsveier i ettertid.

17 5.12 Elkem Planen innebærer en delvis masseutfylling i Mjåvann. Elkem er opptatt av fokus i utredningen i kap Hydrologi/forurensing. Dagens status beskrevet i kapittelet, gjengir korrekt betydningen for oss. Vi ønsker ikke reduksjon i vanntilførsel via Fiskåvassdraget og ønsker heller ikke forurensing ved uttak fra Fiskåvannet slik vi for øvrig har gitt innspill på til det tidligere planprogrammet. Innspillet tas til orientering.

18 6. KILDER Kulturminner/Askeladden Naturmiljø/Naturbasen, Naturmiljø/Artsdatabanken, Naturmiljø/Skog og landskap, Miljøstatus i Norge, Kommunedelplan med konsekvensutredning for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg 7. VEDLEGG 1. Sammenstilling av merknader ved offentlig ettersyn.