E39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST KONSEKVENSUTREDNING AVLASTNINGSVEI MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE

Transkript

1 E39 KRISTIANSAND VEST SØGNE ØST KONSEKVENSUTREDNING AVLASTNINGSVEI MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE

2 Oppdragsnr: 502 Oppdragsnavn: E39 Kristiansand vest Søgne øst Dokument nr.: Filnavn ku avlastningsvei tilmjåvann industriområde.docx Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjon gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Første utgivelse ELB/LJS Ulike fag Rambøll JTE (nye Veier AS) Dokumentet er utarbeidet av Rambøll Norge AS. Oppdragsleder er Cecilia Orosz. Side 2 av 46

3 Forord Denne konsekvensutredningen er etter avtale med Songdalen kommune tatt inn i planarbeidet og er utarbeidet som et tilleggsdokument for Reguleringsplan E39 Kristiansand vest Søgne øst. Hensikten er å klarlegge beslutningsgrunnlag for avlastningsvei til Mjåvann industriområde fra nytt kryss ved Grauthelleren på ny E39. Reguleringsplanen utarbeides i regi av Nye Veier AS som er et fullt ut statlig eid aksjeselskap. Konsekvensutredningen er igangsatt på initiativ av Mjåvann Industriområde AS og Songdalen kommune. Utførende konsulent for både reguleringsplan og konsekvensutredning er Rambøll Norge AS med Cecilia Susanne Orosz som oppdragsleder. Side 3 av 46

4 1 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Rammebetingelser Metode Gjennomføring Datagrunnlag Alternativene alternativet A-alternativet Støy Situasjon Verdi Omfang Konsekvens Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Friluftsliv Situasjon Verdi Omfang Konsekvens Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Naturmiljø Situasjon Klima og veietasjonssoner Berggrunn Løsmasser Skog/veietasjon Verdi Viktige naturtyper Vilt Vannmiljø Samla vurdering av undersøkelsesområdet/influensområdet Omfang Viktige naturtyper Fisk og vilt Vannmiljø Samla omfang Avbøtende tiltak Hydrologi og forurensning Side 4 av 46

5 7.1 Situasjon Nedslagsfelt og flom Forurensing Verdi Omfang/påvirkning Flom Nedslagsfeltet Forurensing Samlet omfang Konsekvens Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Kulturminner/Kulturmiljø Situasjon Verdi Omfang Konsekvens Avbøtende tiltak Samlet vurdering Referanseliste Innledning 1.1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst er igangsatt og ble varslet oppstart Reguleringsplanen er en detaljering av Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg og innbefatter å optimalisere den valgte korridoren i kommunedelplanen. I reguleringsplanen vil man vise detaljering av kryssløsninger, broer, Side 5 av 46

6 tunnel, dagsoner, innfartsparkeringer, gang- og sykkelveier, massedeponier, støyskjerming, nye turveier, driftsveier og lignende. På grunn av behovet for justeringer av plangrensen til reguleringsplanen ble det sendt ut en begrenset varsling om utvidelse av planområdet. Dette ble gjort for blant annet å kunne ta inn massedeponiområder som alternativ til utfylling av Øygardsvannene, og avlastningsvei til Mjåvann industriområde med oppfylling av nordre del av Mjåvann. På grunn av at det i Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg ikke er gjort en konkret utredning av avlastningsvei til Mjåvann industriområde, er det blitt besluttet å gjennomføre en konsekvensutredning som gjelder konkret for tiltaket. Denne besluttningen er tatt etter prosess med planmyndigheten og overordnet myndighet. Konsekvensutredningen vil inngå som et supplerende dokument til plandokumentene for reguleringsplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst. Avlastningsveien vil inngå som en del av regulerte tiltak i reguleringsplanen. 1.2 Rammebetingelser Kommunedelplanen som ble vedtatt av departementet er overordnet ramme for arbeidet med reguleringplan for E39 Kristiansand vest Søgne øst. Dette vil også gjelde for konsekvensutredningen. Departementet gjorde følgende vedtak: Figur 1: Vedtak fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementets vedtak åpner, i siste avsnitt, for planlegging av adkomstvei til Mjåvann Industriområde, men at utforming (veilinje) måtte tas stilling til i senere detaljering. Veien er derfor ikke tegnet inn i kommunedelplanen, men man hadde likevel på dette tidspunktet sett på en aktuell veilinje for fremføring. Side 6 av 46

7 I forbindelse med utredningsarbeidet til Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige- Volleberg ble området rundt Mjåvann i stor grad kartlagt og undersøkt, men i mindre grad vurdert som et område hvor det skulle gjennomføres tiltak. Side 7 av 46

8 2. Metode 2.1 Gjennomføring Konsekvensutredningen gjennomføres etter en forenklet metodikk av Håndbok V712. Det er definert et 0-alternativ (ikke utbygging) og et A-alternativ (utbygging) for å sammenligne konsekvensene. For hvert utredningstema vil punkt 1 til 4 (under) gjennomføres. Til slutt gjøres det i punkt 5 en samlet oppsummering og konklusjon for utredningstemaene. 1. Beskrivelse av dagens situasjon for temaet. Temaet verdsettes ut i fra vist skala. Hvis det er behov så vil temaet deles opp i ulike deler. Liten Middels Stor l l 2. Det konkretet tiltakets påvirkning/omfanget på temaet beskrives, og ut i fra skalaen under settes en påvirkningsgrad. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 2.2 Datagrunnlag 3. Konsekvenser fremsettes som en sammenstilling av temaets verdi (1) og påvirkning/omfang (2). 4. Ved behov vil avbøtende tiltak foreslås. 5. Samlet vurdering av tiltaket. Det er hentet inn grunnlag fra forskjellige databaser som er offentlig tilgjengelige. Det henvises til kildelisten for mer informasjon om disse. Kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg med konsekvensutredning har vært understøttende informasjon i arbeidet med denne konsekvensutredningen. For friluftsliv, kulturminner og naturmiljø er det gjennomført egne befaringer og undersøkelser i området rundt avlastningsveien. Egne sediment- og bunndyrsprøver er gjennomført, M-not-002 Sedimentundersøkelser E39 (Rambøll 2016) Det er utarbeidet en rapport om vedr. arkeologi, Arkeologiske registreringer E39 Breimyrkrysset Volleberg (Vest-Agder fylkeskommune 2016). Det er også gjort Side 8 av 46

9 tilleggsutresninger av naturmiljøet som er omtalt i Not-009 Naturmiljø, datert (Rambøll). For støy er metodegrunnlaget beregningen T-1442 (2012). Utarbeidet veimodell er benyttet for å angi terrenghøyder rundt veien. Det henvises til Rap-004 Støyutredning inkludert vedlegg, datert (Rambøll) for mer informasjon om datagrunnlaget og beregningsmetoder. Flom og hydrologiske beregninger følger metoden anbefalinger gitt i NVE s veileder for flomberegninger for små uregulerte felt (NVE, 7/2015). For delvis urbaniserte felt er det benyttet anbefalinger blant annet fra Statens vegvesens håndbok N200 samt NVE rapport 28/2016, Drenering for vei og jernbane. Det henvises til Rap-012 Flomfare og avrenning inkludert vedlegg, datert (Rambøll) for mer informasjon om datagrunnlaget og beregningsmetoder. Det er arrangert folkemøter i forbindelse med planprosessen for nærmiljø- og friluftslivsinteressene som har gitt kunnskap om bruk av Mjåvannsområdet og planområdet generelt. Det henvises til planbeskrivelsen for E39 Kristiansand vest Søgne øst for mer informasjon om møtevirksomhet i prosjektet. Naturmangfoldlovens (NML) prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) om dagens status for naturmangfoldet i området anses som godt med bakgrunn i hva som er gjort av undersøkelser. Side 9 av 46

10 3. Alternativene alternativet 0-alternativet er definert som dagens situasjon inkludert godkjente tiltak/planer og tiltak som er under planlegging. Dette er altså situasjonen hvor avlastningsveien ikke etableres, men E39 etableres. Området ligger både i Songdalen kommune og Kristiansand kommune. I Kristiansand kommune er arealet avsatt til LNFR-område med hensynssone for friluftsliv og faresone ras i kommuneplanen. Veistrekket berører også kanten av arealet som omfattes av kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg. I kommunedelplanen er arealet avsatt til LNFR-område med båndlegging for fremtidig regulering etter plan- og bygningsloven. Se figur 2. Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen for Kristiansand (Kristiansand kommune 2016). I Songdalen kommunen berører veistrekket arealer som i kommuneplanen er avsatt til LNFR-område, friluftsområde i sjø og vassdrag med hensynssone friluftsliv og industriområde. For industriområdet gjelder vedtatte reguleringsplaner. Veistrekket berører også kanten av arealet som omfattes av kommunedelplan for E18/E39 Ytre ringvei Vige- Volleberg. I kommunedelplanen er arealet avsatt til LNFR-område med båndlegging for fremtidig regulering etter plan- og bygningsloven. Se figur 3. Side 10 av 46

11 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen for Songdalen (Songdalen kommune 2016). Det er pr. dags dato få tiltak i området hvor veien planlegges, men ny E39 er under planlegging i området, og det pågår godkjent utvikling av Mjåvann industriområde. Det vil altså medføre at 0-alternativet med dagens situasjon før iverksetting av godkjente planer vil skille seg vesentlig fra 0-alternativet med dagens situasjon inkludert godkjente tiltak/planer. Utbygging av Mjåvann industriområde og E39 vil påvirke: - Bukksteinsvannet - Lona - Mjåvannsheia - Vågsbygdmarka - Øygardsvannene Side 11 av 46

12 3.2 A-alternativet Etablering av avlastningsvei fra Grauthellerkrysset til Mjåvann industriområde. Veien ligger i et kupert sørlandslandskap mellom 50 og 150 moh. Første del av planlagt vei ligger langs ny E39-trasé der terrenget skråner fra dagens E39 og ned mot dalføret der Bukksteinsvannet og Fiskåvann ligger. Etter denne krysser ny vei forlengelsen av Bjørkedalsheia og Lona før den svinger av fra ny E39-trasé og følger nedre del av Mjåvannsheia helt rundt til Mjåvann. Etter kryssing av Mjåvann stiger terrenget mye før veien kobles på eksisterende vei som er planlagt i områderegulering for Mjåvann 3. Forslag til veitrase er vist med rød linje i figuren under. Traseen går parallelt med E39 fra Grauthellerkrysset over Bukkesteinvannet i bro. Videre svinger den av fra E39 ved Lona, som krysses med kulvert og fylling, og går videre på nordvestsiden av Mjåvannsheia og krysser over Mjåvann. Veien krysser Mjåvann på fylling. Avlastningsveien knytter seg til eksisterende veiforbindelse i industriområdet. 0-alternativet og A-alternativet vises samlet i figuren under. Figur 4: Forslag til avlastningsvei til Mjåvann Industriområde og E39 (Rambøll 2016). Undersøkelsesområdet er vist med sort stiplet linje. Utbygging av avlastningsvei til Mjåvann industriområde vil påvirke: - Bukksteinsvannet - Lona - Mjåvannsheia - Mjåvann industriområde - Mjåvann Side 12 av 46

13 4. Støy 4.1 Situasjon Undersøkelsesområdet for friluftsliv følger planlagt senterlinje for vei, og om lag 100 meter ut til hver side. Lengden på undersøkelsesområdet er ca. 2 km. Dette er vist på figur 4. Influensområde begrenser seg til Bukkesteinsvannet og Øyardsvannene. Støy fra industriområdet er ikke beregnet annet enn for trafikk. Det antas at det til tider er støy fra virksomhetene i industriområdet som høres ut på Mjåvannsheia, men at dette ikke er belastende. Virksomhetene er selv ansvarlige for å kartlegge støy fra eget anlegg, og sørge for at denne ikke overskrider gjeldende grenseverdier. Situasjonen under viser hvordan ny E39 (0-alternativet) slår inn i området for veien. Denne illustrasjonen (figur 5) er vist med 5-10 meters skjermingstiltak langs ny E39 (se fotnote 1 for kommentar). Beregningsgrunnlaget for støy kan leses mer om i Rap-004 Støyutredning inkludert vedlegg, datert som følger planbeskrivelsen for E39 Kristiansand vest Søgne øst. Figur 5: Støysonekart for fremtidig situasjon med ny E39 pr (Rambøll). Beregningshøyde 2 meter. 1 Det er etter blitt revidert støyberegninger langs ny E39 med større differensiering på skjermingstiltakene. Dette er ikke oppdatert i støykartene til denne konsekvensutredningen, siden dette ikke anses som relevant i forhold til avlastningsveien. Side 13 av 46

14 Det er ikke boliger eller andre støysensitive virksomheter i undersøkelsesområdet. Boligområdet Bukksteinsdalen ligger ca 500 meter nord for planlagt senterlinje og tett inntil dagens E39. Industri(nærings)-virksomheten er ikke støysensitiv. Friluftslivsinteressene er til stede i varierende grad, jf. kapittel om friluftsliv. 4.2 Verdi Siden 0-alternativet inkluderer ny E39, vil området allerede være påvirket av støy. Eksisterende industrivirksomhet tilfører støy ut i området, og videre utvikling av industriområdet skaper en usikkerhet med tanke på ytterligere støybelastning. Med tanke på friluftsinteressene, som er den mest støysensitive interessen, er de mest brukte og verdifulle friluftsområdene Bukksteinsvannet, og Lona allerede belastet med støy fra E39. Der er likevel en del arealer som ikke har støybelastning over 55 db mot Mjåvann. Å måle verdien av området ut i fra en kvalitativskala er utfordrende. Verdien av området settes til liten til middels. Dette er basert på betydningen av området for støysensitive interesser og støysituasjonen i 0-alternativet. Liten Middels Stor l l 4.3 Omfang Når avlastningsveien etableres er støysituasjonen beregnet til å bli som vist på figuren under. Side 14 av 46

15 Figur 6: Støysonekart for fremtidig situasjon med ny adkomstvei til Mjåvann. Beregningshøyde 2 meter. Det vil bli noe annen støybelasting rundt Mjåvann og Mjåvannsheia, men disse områdene er mindre attraktive for friluftsliv. Man får også noe utslag på arealene vest for Øygardsvannene. Dette ligger delvis innenfor utviklingssonen til Mjåvann III og støyblidet er derfor usikkert. Med hensyn til departements vedtak om et noen høyre ambisjonsnivå knyttet til støysikringstiltak vurderes dette ikke som aktuelt langs avlastningsveien. Den ligger ikke i et av områdene som er nevnt i departementets vedtak Breimyr, Vågsbygdmarka og Rossevannsbekken. Vi kan også se avlastningsveien ikke tilfører mer støy til disse områdene enn 0-alternativet allerede gir. Man ser at der hvor avlastningsveien og E39 er parallellgående vil tillegget i støy fra avlastningsveien være lite. Avlastningsveien berører et område som er mindre aktuelt for friluftsliv, men støy slår inn over Mjåvannsheia i sør og gir noe økt støyutslag ved Øygardsvann hvor det er lagt opp til etablering av startpunkt for en erstatningsturløype. Dette er uheldig med tanke på attraktiviteten. Likevel er denne delen av turløypa i første omgang en start/stopp-sone for turløper hvor støyen fra E39 og industriområdet allerede er til stede i støybildet. Anleggsperioden vil ha en annen støysituasjon enn ved ferdigstilt situasjon. Dette vil tidvis føre til mer støy, men i en begrenset periode. Anleggsaktiviteten vil uavhengig av støy legge en demper på muligheten til å utøve friluftsliv Støypåvirkningen fra avlastningsveien vurderes til å være liten til middels negativ. Hensynet til friluftsinteressene har blitt vektlagt i omfangsvurderingen. Side 15 av 46

16 Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l KONSEKVENSUTREDENING AVLASTNINGSVEI 4.4 Konsekvens Avlastningsveien til Mjåvann industriområde vurderes til å ha liten negativ konsekvens (-) med hensyn til støy. Det vil være en tilleggsbelastning, men sett i lys av 0-alternativet vil avlastningsveien gi mindre bidrag til den totale støybelastningen i et område som ikke har store interesser knyttet til støyfølsomme interesser eller bebyggelse. Figur 7: Tiltakets konsekvens vist i (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, SSV). 4.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Veiens plassering i terrenget gir en naturlig støyskjerming. I forhold til nivået på interessekonflikten i området er det ikke vurdert som behov å sette krav til avbøtende tiltak utover regulert situasjon. Det er ikke sett behov for oppfølgende støyundersøkelser knyttet til avlastningsveien. Side 16 av 46

17 5. Friluftsliv 5.1 Situasjon Undersøkelsesområdet for friluftsliv følger planlagt senterlinje for vei, og om lag 100 meter ut til hver side. Lengden på undersøkelsesområdet er ca. 2 km. Dette er vist på figur 4. Influensområde begrenser seg til Bukksteinsvannet og Øyardsvannene. Området består av skogsterreng, vann, noe myr og industriområde. Skogen er variert. På høydedragene står det hovedsakelig åpen og gammel furuskog. I liene og dragene overtar lauvskogen og blandingsskogen. Vestre del av traséen kommer i kontakt med flere eldre plantefelt av gran. Der hvor traséen kommer i kontakt med industriområdet på Mjåvann, er terrenget preget av store fyllinger og planerte flater. Figur 8-13 er tatt i området. Figur 8: Både E39 og Mjåvannsveien skal krysse Bukksteinvannet i dette området. Figur 9: Åsryggene i området, slik som her hvor veien skal krysse Bjørkedalsheia, er skogen glissen og det er utsikt. Figur 10: Langs nordøstre del av Mjåvannsheia framstår skogen ganske urørt. Bratt og steinete terreng gjør området imidlertid lite attraktivt til friluftsliv. Figur 11: Store deler av området er godt egnet til friluftsliv. Bruken er likevel liten. Side 17 av 46

18 Figur 12: Utredningsområdet slutter på denne tomta i Mjåvann industriområde. Figur 13: Utredningsområdet i vest er randsone til industriområdet og har ingen verdi ifm. friluftsliv. Vågsbygdmarka er et svært viktig område for friluftsliv og det er mange turstier. Innenfor undersøkelsesområdet til Mjåvannsveien berøres en liten del av en turløype som går rundt Fiskåvann. Ny E39 og Mjåvannsveien går parallelt i dette området og det er først og fremst ny E39 som bryter denne løypeforbindelsen. Etter kryssing av Bukksteinsvannet finnes det ikke stier i undersøkelsesområdet før man når utløpsbekken fra Mjåvann. Denne ligger i utkanten av undersøkelsesområdet og er en forbindelse mellom Mjåvann/industriområdet og boligfeltet i Bukksteinsdalen. I kanten av industriområdet krysser undersøkelsesområdet en vei til Øygardsvannene. Denne grusveien langs Øygardsvannane er en mye brukt turvei inn i Vågsbygdskauen. Speidere bruker denne veien for å komme til en speiderhytte lokalisert ved Brulivann. Figur 14: Bortsett fra en lite brukt sti ved Grauthelleren og den merkede turstien som krysser demningen øst i Bukksteinsvannet, kommer ikke tiltaket i kontakt med noen stier (Turkart Rossevann, utgitt 2016). Side 18 av 46

19 Vannene Bukksteinsvannet og Mjåvann er i bruk til kanopadling. Spesielt Bukksteinsvannet brukes av speidere, de har også en speiderhytte innerst i Lona, og en gapahuk på Bjørkedalsheia. Begge ligger noe utenfor undersøkelsesområdet for Mjåvannsveien. Mjåvann brukes for øvrig til modellbåtkjøring og har en tilrettelagt arena øst for vannet hvor kanalen over til Bukkesteinsvannet er. Arenaen er forbundet med industriområdet med en gruslagt sti. Figur 15: Ved Mjåvann er det etablert en bane for modellbåtkjøring. Figur 16: Lona er velegnet for kanopadling med sitt villmarkspreg og spennende løp. Undersøkelsesområdet er egnet jaktterreng og området Mjåvannsheia fungerer som et viltdrag. Det er rimelig å anta at det er rådyr som er mest aktuelle jaktbare storvilt. Det er likevel knyttet usikkerhet til hvor stor betydning dette viltdraget har i og med at industriområdet og eksisterende E39 stopper vilttrekk videre nordover. Området omfattes av orienteringskart og er brukt til orientering og tur-orientering. Det er Kristiansand o-klubb som bruker området mest. En orienteringsrelatert aktivitet som også er utbredt i området, er geocaching. Det er lokalisert et mindre antall geocacher i området. Disse blir jevnlig oppsøkt. Det er normalt gode forhold for høsting av bær og sopp i området. I temakart for viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder (Vest-Agder fylkeskommune, 2013), inngår undersøkelsesområdet i lokalitet 2; Rossevannsmarka, og denne er vurdert som et svært viktig friluftsområde. Området får god score på alle kriterier. Undersøkelsesområdet ligger i randsonen av den definerte lokaliteten. I utredningen i forbindelse med E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg, er det stadfestet at Mjåvannsheia nok er en mindre viktig og mindre brukt enn de sentrale deler av lokaliteten. 5.2 Verdi Undersøkelsesområdet har størst verdier knyttet til den merkede turstien rundt Fiskåvann som krysser ved utløpet av Bukksteinsvannet, og til vannaktiviteter knyttet til Bukksteinsvannet og Lona. De er godt egnet til kanopadling og blir i stor grad brukt til dette. Langs Mjåvannsheia er friluftsbruken mye mindre, det er ingen stier. Verdien av området settes til middels Side 19 av 46

20 I og med at E39 er en del av 0-alternativet, vil veianlegget som skal gå i dagsone og bro fra østsiden av Bukksteinsvannet, i fylling over Lona, sørge for at store deler av området allerede er beslaglagt og sti- og padleforbindelser brutt. Det samme stibruddet gjelder for muligheten til å beveie seg inn i Vågsbygdmarka/Rossevannsmarka i fra nordvest. Selv om disse fredselsforbindelsene retableres vil opplevelsen av friluftsmulighetene allerede være sterkt redusert. Her vil verdien av området settes til liten. Den delen av tiltaket Mjåvannsveien som går i egen trase, påvirkes mindre av E39, men her er friliftsverdiene små i utgangspunktet. Samlet sett settes derfor verdien av undersøkelsesområdet til svak middels. Liten Middels Stor l l 5.3 Omfang Fra Grauthelleren til Lona vil Mjåvannsveien gå parallelt med E39. Det vil sørge for at den samlede bredden av inngrep vil øke, men dette vil gi bare gi et marginalt negativt omfang. Fra Lona til Mjåvann industriområde går tiltaket i egen trase, men vil ikke berøre viktige friluftsverdier og har derfor ikke nevneverdig negativt omfang. Jaktinteressene vil berøres, men 0-alternativet vil føre til at utgangspunktet er dårligere enn det kunne ha vært. En større utfylling av nordre del av Mjåvann henger sammen med plasseringen av avlastningsveien. Dette vil med stor sansnlighet medføre at modellbåtarenaen må flytte. Det er mulig at denne kan flyttes til søndre del av Mjåvann. Veien til Øygardsvann og turdraget innover i skogsterrenget vil bli avskåret av veien, men her etableres en erstatningsforbindelse. Det reguleres også inn mulighet for etablering av parkering knyttet til turveien. Se figur 17. Side 20 av 46

21 Figur 17: O-tegning for E39 Kristiansand vest Søgne øst viser hvordan ny Mjåvannsvei påvirker terrenget gjennom skjæringer og fyllinger og viser hvordan stinettet endres og erstattes. Etablering av utfartsparkering er tenkt lokalisert enten i felt A eller B. I forbindelse med anleggsperioden vil muligheten til å benytte området til friluftsliv være begrenset. Samlet sett vurderes tiltaket gi et svakt-middels negativt omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 5.4 Konsekvens Siden 0-alternativet inkluderer at Ytre Ringvei bygges fra Grauthelleren, over Bukksteinsvannet og Lona, vil ikke ny Mjåvannsveien føre til noen ytterligere konsekvenser for friluftsliv på denne strekningen. Derimot vil strekningen fra Lona og til Mjåvann industriområde sørge for at et tidligere urørt område blir rammet. Konsekvensene er likevel små siden omfanget av tiltaket ikke berører viktige friluftsverdier, og siden E39 vil påvirke området ved å begrense tilgangen fra Vågsbygdmarka, påvirke jaktmulighetene og tilføre støy. Det er likevel riktig å si at et urørt område langs Mjåvannsheia blir utbygget, jaktinteressene blir ytterligere redusert og støyen vil bli noe mer sjenerende. I sum gir dette en liten til middels negativkonsekvens (-/--). Side 21 av 46

22 Figur 18: Tiltakets konsekvens vist i konsekvensvifta (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, SSV). 5.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er ikke vurdert at det er behov for avbøtende tiltak eller undersøker utover det som er gitt i føringer i reguleringsplanen. Side 22 av 46

23 6. Naturmiljø 6.1 Situasjon Undersøkelsesområdet for naturmiljø følger planlagt senterlinje for vei, og om lag 100 meter ut til hver side. Lengden på undersøkelsesområdet er ca. 2 km. Dette er vist på figur 4. Influensområde begrenser seg til Bukkesteinsvannet og Øygårdsvannene Klima og veietasjonssoner I følge Moen (1998) tilhører naturen i tiltaksområdet nemoral veietasjonssone (temperert løvskogsone). Typisk for denne sonen er eikeskoger og et stort innslag av frostømfintlige og varmekjære arter. Området tilhører samtidig klart oseanisk seksjon(o2). Veietasjon her preges av vestlige veietasjonstyper og arter, og epifyttrike skoger, men med noen svake østlige trekk som følge av generelt lavere vintertemperaturer enn lenger vest Berggrunn Området består av øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller av alkalifeltspat (NGU). Felles for disse gneisene er at de danner grunnlag for fattige veietasjonstyper Løsmasser Undersøkelsesområdet er stort sett fattig på løsmasser. Halve arealet har i følge nasjonale kartbaser (NGU), tynt løsmassedekke, vanligvis mellom 20 og 50 cm, der humusdekket ligger rett på berggrunnen. Den andre halvdelen av arealet mangler løsmasser, dvs. at mer enn 50 % av arealet er fjell i dagen. Figur 19: Berggrunnskart (NGU) viser at det kun er én og samme gneiss-bergart i det aktuelle området. Figur 20: Løsmassekart (NGU) viser at det i området kun forekommer tynne løsmassedekker (lys brun). Resten er bart fjell (lys rosa) Skog/veietasjon Undersøkelsesområdet består av et lavtliggende kystnært landskap. Skogsmiljøene er for det meste fattige furuskoger med blåbær i feltsjiktet og uten krevende kartplantearter. Det er innslag av edelløvskog, i all hovedsak eikeskog. Skogene er preget av lang tids kulturpåvirkning, men mye av skogen er ikke skjøttet på flere tiår. Noen nyere tids plantefelt med gran forekommer. Side 23 av 46

24 På Mjåvannsheia ble det registrert en rest av gammel furuskog som har fått stått i fred i nyere tid. Dette medfører dels noen eldre trær, samt en del liggende død ved. Den er likevel ikke av en slik kvalitet at den kan avgrenses etter Håndbok 13, da den ikke oppfyller kravene om skogstilstand. Terrenget er veldig kupert og grunnlendt. Nede i dalsøkkene er det fuktige drag, noen steder med torv- og myrdannelse. Dette er i hovedsak fattige jordvannsmyrer og sumpskog. Større myrflater er ikke observert. Figur 21: Den varierte skogen vises tydelig i dette bildet som er tatt fra sørsiden av Bukksteinsvannet mot nord. Furu og granskog stykkes opp av eikedominert edelløvskog. Innenfor undersøkelsesområdet finnes det flere bekker og vann. Vannene og flere av bekkene er fiskeførende, med ørret som dominerende art. Side 24 av 46

25 Figur 22: I Lona er det mange spor av bever. Her er en nylig benyttet spiseplass. Vestre del av undersøkelsesområdet er preget av nærheten til Mjåvann industriområde. Her finnes store planerte områder med tilhørende store fyllingsskråninger. I forbindelse med disse er det registrert fremmede uønskede arter. Figur 23: I vest er terrenget bearbeidet og sterkt påvirket av Mjåvann industriområde. Figur 24: Denne skråningen ved Mjåvann industriområde i retning Øygardsvann preges av svartelistearten parkslirekne. 6.2 Verdi Viktige naturtyper Haugane N (B5). Lokaliteten er registrert i forbindelse med KDP Ytre ringvei Vige- Volleberg. Gammel fattig edelløvskog (B). Stor og sammenhengende skyggefull edelløvskog med mange forskjellige treslag med grove osp (opptil 192 cm i omkrets), lind (215 cm) og eik. Mye død ved. Dvergspett hekker. Egnet habitat for hvitryggspett. Potensial for sjeldne arter av insekter, sopp, moser og lav. Liten Middels Stor l l Side 25 av 46

26 Figur 25: Undersøkelsesområdet berører lokalitet Haugane N (grønn) samt vilttrekk i nord og vannene Bukksteinsvannet/Fiskåvann, Mjåvann og Øygardsvann nordre. Figur 26: Typisk situasjonsbilde fra naturtypelokaliteten Haugane N. Edelløvskog, skyggefullt og mye død ved Vilt Grauthelleren, trekkvei (BV4). Lokaliteten er registrert i forbindelse med KDP Ytre Ringvei Vige-Volleberg. Viltområde (C-verdi). Trekkvei for elg. Basert på eksisterende data. Side 26 av 46

27 Liten Middels Stor l l Vannmiljø Bukksteinsvannet inkl. Fiskåvannet og Fiskåbekken Tilstand antatt god mht. forsuring og dårlig mht. eutrofiering. Vannet er fiskeførende. Ørret er observert i bekken mellom Bukksteinsvannet og Fiskåvannet. Sedimentprøver fra bunnsubstrat i Bukksteinsvannet har avdekket at det er sterkt forurenset. For seks parametre havner vannet i kategorien meget sterkt forurenset. Liten Middels Stor l l Mjåvann, ferskvannslokalitet (BF2). Ørretbestand preget av småvokste individer. Mulig abbor. Fine gytehabitater for ørret i bekk som renner inn i vannet fra Fossvann. Mjåvann er i utgangspunktet forholdsvis sterkt påvirket av utviklingen av Mjåvann industriområde. I nord har det vært betydelig utfylling da industrien ble etablert. Se figur under. Sedimentprøver fra høst 2016 av bunnsubstratet har avdekket at vannet er sterkt forurenset. Det er tatt bunndyrsprøver fra vannet, og analyseresultatet viser at det ikke er påvist rødlistearter eller andre sjeldne arter. Figur 27: Opprinnelig så Mjåvann slik ut. Situasjon fra Figur 28: Dagens Mjåvann. Betydelig utfylling i nord, men også noe i vest og øst. Liten Middels Stor l l Side 27 av 46

28 Øygardsvann, ferskvannslokalitet (BF4). Ørretbestand preget av småvokste individer. Fine gytehabitater for ørret i bekkene som renner inn og ut av vannet. Sedimentprøver av Midtre Øygardsvann har avdekket at vannet er sterkt forurenset, og for to parameter meget sterkt forurenset. Det er tatt bunndyrsprøver fra vannet, og analyseresultatet viser at det ikke er påvist rødlistearter eller andre sjeldne arter. Liten Middels Stor l l Figur 29: Øygardsvann sett fra Mjåvann industriområde. Figur 30: Mjåvann. Her ved utløp til bekk som drenerer til Bukksteinsvannet Samla vurdering av undersøkelsesområdet/influensområdet Generelt er området preget av fattig edelløvskog og skrinn furuskog med noe innblanding av gran. Skogen er i hovedsak ung, men det er innslag av eldre skog, spesielt på og rundt Mjåvannsheia. Vann og bekkelokalitetene i området har gode fiskebestander, men sedimentprøver viser at undersøkte vann er til dels sterkt forurenset. Det er heller ikke påvist rødlistede eller andre sjeldne bunndyr i vannene som er kartlagt. Samlet verdivurdering av delområder sammen med resterende areal settes til liten-middels verdi. Liten Middels Stor l l 6.3 Omfang Omfanget eller påvirkningen er beskrevet ut i fra hovedgrupperingen under verdivurderingen Viktige naturtyper Lokalitet Haugane N (B5), verdi middels-stor. Tiltaket vil berøre hele den vestre halvdelen av denne lokaliteten, og den vil utraderes. Siden 0-alternativet inkluderer ny Ytre ringvei, vil lokaliteten i utgangspunktet være sterkt Side 28 av 46

29 redusert og splittet i to. Dermed vil omfanget, som i utgangspunktet ville vært stort negativt, settes til middels negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Fisk og vilt Grauthelleren, trekkvei (BV4), verdi liten-middels. Tiltaket vil berøre deler av den opprinnelige lokaliteten. Imidlertid inkluderer 0-alternativet ny E39 som beslaglegger det meste av lokaliteten. Det reetablerer deretter trekkveien gjennom passering under bruene. Dermed vil ikke det være nevneverdig påvirkning for denne lokaliteten. Omfanget settes til intet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Vannmiljø Mjåvann, ferskvannslokalitet (BF2). Verdi liten-middels. Tiltaket vil krysse på fylling tvers over den nordre og bredeste del av vannet. Ytterligere det meste av nordre Mjåvann vil brukes til massedeponi. Kun en smal kanal langs østre bredd vil fortsatt være åpen. Det vil anlegges en kulvert for å sikre fortsatt vanngjennomstrømning. Omfanget vurderes som stor negativ. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Øygardsvann, ferskvannslokalitet (BF4). Verdi liten. Tiltaket vil ikke påvirke lokaliteten fysisk, men ligger innenfor influensområdet. Det vil kunne være anleggsaktivitet i anleggsperioden som kan påvirke vannet. Omfanget settes til intet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Side 29 av 46

30 6.3.4 Samla omfang Ved etablering av avlastningsveien vil traséen legge beslag på en del natur. Hovedsakelig er dette «hverdagsnatur» uten viktige verdier. Men spesielt inngrepet i den viktige naturtypen Haugane og igjenfylling av nesten hele nordre del av Mjåvann, er av et stort negativt omfang. Fylling av steinmasser i deponi langs et 250 meter langt strekk langs nordsiden av Mjåvannsveien, og tett inntil den nåværende naturtypelokaliteten Haugane, vil påvirke området. Anleggsfasen vil også være kritisk for naturverdiene, spesielt i vannlokalitetene. Det vil være knyttet en viss usikkerhet til hvor store virkninger anleggsperioden vil få for økologiske funksjoner og sammenehenger i vann. Selv om kunnskapen om påvirkning av økologiske funksjoner og sammenhenger i vann er noe usikker, anses omfanget samlet sett som rimelig kjent. Det er ikke vurdert at tiltakene er i strid med forvaltningsmålene for arter og økosystemer (NML 4 og 5) og dermed kommer heller ikke føre-var-prinsippet (NML 9) til aktualitet. Samlet sett vurderes inngrepet å ha et middels negativt omgang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Konsekvens Konsekvens av tiltaket vil først og fremst være miljøskade på «hverdagsnatur» som ikke truer forvaltningsmålene i Naturmangfoldlovens 4 og 5. Inngrep i vannforekomsten Mjåvann vil kunne bidra til at god tilstand i lokaliteten ikke kan nås, hvis det ikke gjøres avbøtende tiltak. Situasjonen i vannet er likevel så dårlig i utgangspunktet, at det er usikkert hvor stor betydning utbyggingen vil ha med tanke på å oppnå en god tilstand. Inngrepet i naturtypelokaliteten Haugane N fører til at en forholdsvis stor lokalitet blir redusert til det halve. Som en del av 0-alternativet vil lokaliteten splittes i to og bli påvirket av tunnelpåslaget. Men øvrig del av lokaliteten på motsatt side av ny E39 er foreslått bevart. Dette, sammen med at det i regionen er registrert mange lokaliteter med tilsvarende verdi og egenskap (gammel, fattig edelløvskog), gjør at tiltaket ikke får virkning for NML 10 om samlet belastning. Konsekvensen for naturmiljøet settes til liten til middels negativ (-/--) Side 30 av 46

31 Figur 31: : Tiltakets konsekvens vist i konsekvensvifta (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, SSV). 6.4 Avbøtende tiltak Naturtypelokaliteten Haugane N er en viktig lokalitet med potensiale for sjeldne arter og vil kunne spares i større grad hvis veitraséen flyttes noe nærmer Bukksteinsvannet og bort fra kanten av Mjåvannsheia. På grunn av sterkt forurensede sedimenter i Mjåvann, er det under deponering av masser i vannet, viktig å bruke teknikker som ikke virvler opp forurensningen slik at det skader øvrig liv i vannet. Området vil også belastes i anleggsperioden i form av midlertidig beslag av arealer, kjøreskader, støy og lokal forurensning. Dette bør avbøtes i form av reveietering og plastring av påvirket areal, samt bruk av teknikker som reduserer potensiale for lokal forurensning. Det er viktig å forhindre at vannlokalitetene som ligger i influensområdet ikke blir tilført forurensning. Etablering av vei medfører stor fare for spredning av fremmede arter. I områdets vestre del, i kanten av Mjåvann industriområde, er det observert fremmede arter som parkslirekne og hagelupin. Det vil være viktig å forhindre uønskede arter får spre seg, og det krever spesielle hensyn i anleggsperioden, jfr. handlingsplan mot fremmede arter (Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder). Side 31 av 46

32 7. Hydrologi og forurensning 7.1 Situasjon Området som er vurdert for temaet er knyttet til nedslagsfeltet for Mjåvann med utløp til Bukkesteinsvannet via en utsprengt kanal fra 1980-tallet. Det er gjennomført en flom og avrenningsanalyse av Rambøll og sedimentsundersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen. Informasjon fra disse er oppdatert grunnlaget for vurderingene Nedslagsfelt og flom I arbeidet med konsekvensutredningen for E18/E39 Ytre ringvei Vige-Volleberg kom det fram at Mjåvann og Bukkesteinsvannet er viktige som prosessvann til Elkem: «Vannet er en kritisk ressurs for Elkem og de kan i tørre perioder oppleve vannmangel. Kjølevannet går gjennom varmevekslere og disse er svært følsomme for partikler. Det er viktig for videre bruk at vann ikke ledes bort fra nedbørsfeltet og at partikkelbelastningen ikke økes.» Det er en kunstig anlagt kanal mellom Mjåvann og Bukksteinsvannet. Denne ble etablert på 1980-tallet. Det var tidligere også en forbindelse mellom Mjåvann og Farvannet/Songdalsselva via rør under Mjåvann industriområde. Dette ble stengt i forbindelse med etablering av kanalen. Dette betyr at det ikke er kontakt mellom Mjåvann og Songdals/Søgneelva som er en del av verna vassdrag, og hensynet til verna vassdrag er ikke tatt med videre i vurderingen. Videre er det forbindelse mellom Fossvann og Mjåvann. Øygardsvannene er forbundet med Mjåvann via Fossvann. Se figur 32. Figur 32: Hovedflomveier (blå linjer) og aktsomhetsområde (rød stjerme, A3) ved fylling av Mjåvann. Blå piler viser flomretning og mørkeblå-stiplet linje er eksisterende bekk. Side 32 av 46

33 I tillegg til det naturlige nedbørsfeltet er det foreslått at deler av utbyggingen av godkjent Mjåvann III-reguleringsplan (vist med rødt på figuren over) skal lede vann til Øygardsvannene. Dette medfører en økning i avrenningen til nedslagsfeltet til Mjåvann og Bukksteinsvannet. Avlastningsveien er planlagt slik at den forutsetter utfylling i nordre del av Mjåvann. Dette medfører at det vil bli etablert fylling av sprengstein fra avlastningsveien og inn til etablert bebyggelse på industriområde. Fyllingen vil bli reveietert og reguleres til et LNF-område Forurensing Det er tatt sedimentsprøver i blant annet Mjåvann i forbindelse med planarbeidet. Prøvestedene er vist på figure 33. Figur 33: Punkter i Mjåvann der det er tatt ut sediment ved bruk av grabb. Blandprøve av de seks grabbprøvene er analysert. Resultatet av prøvene viser at det er dårlig kvalitet på sedimentene i alle vannene som er undersøkt. Med hensyn til at Mjåvann ligger nær et industriområde og tidligere er blitt utfylt, jf. friluftslivskapittelet, er resultatet ikke uventet. Den dårlige tilstanden skyldes både høye konsentrasjoner av metaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), samt polyklorerte bifenyler (PCB) i Mjåvann og Bukkesteinsvann. I Lona ble det foretatt mange grabbforsøk, men det var ikke mulig å få opp egnet prøvemateriale på grunn av mye stein på bunnen. Det er ikke gjort ytterligere grunnundersøkelser i eller rundt avlastningsveien. Side 33 av 46

34 7.2 Verdi Et vann har stor verdi for fordrøyning og flomhåndtering, og Mjåvann er en del av et større sammenhengende vannsystem. Mjåvann er også viktig som ressurs for eksisterende næringsvirksomhet i Kristiansand som er avhengig av vannførsel fra Mjåvann. Avlastningsveien krysser også Lona som er en viktig hydrologisk forbindelse til Bukkesteinsvannet, som også blir krysset. Øvrig areal hvor veien legges har ingen spesiell hydrologiskverdi utover å være en del av et nedslagsfelt. Høy grad av forurensing i sedimentene forringer kvaliteten på vannet, men påvirker ikke verdien som hydrologisk kvalitet. Det er heller ikke gjort funn som er kritiske for vannet som produksjonsressurs. Verdien av området vurderes til å være middels til stor. Primært på grunn av fordrøyning/flom og produksjonsressurs. Liten Middels Stor l l 7.3 Omfang/påvirkning Flom Store deler av Mjåvann nord vil kunne forsvinne på grunn av utfyllingen tilknyttet avlastningsveien og massedeponi. Erfaringsdata for flomdemping knyttet til innsjø spriker veldig, men typisk vil et felt med høy sjøandel kunne redusere flomtopper med ca %. Innsjøens dybde/volum og utløpets utforming/kapasitet er avgjørende parametere. Med igjenfylling vil tilgjengelig fordrøyningsvolum grovt sett utgjøre 25 % (poreåpningsvolum) sammenlignet med eksisterende vann, forutsatt regulert utløp. Figur 34: Lokal overvann og bekkerdrag fra Mjåvann industriområde (Rambøll 2016). Side 34 av 46

35 Med hensyn til flomforhold vil det bli en forverret situasjon for de arealene som ligger nærmest Mjåvann og drenerer direkte til vannet, jf. figur over. Utfyllingen planlegges opp til eksisterende kote på terrenget til industriområdet som kan føre til at vannet vil kunne gå inn over området ved flom. Lavereliggende bygg og potensielle utbyggingsområder må i så fall spesielt hensyntas. Siden fyllingen skal anlegges som LNF-område vil det være noe fordrøyning i fyllingen, men dette avhenger av bruk av masser. Uansett vil den være mindre enn det som tilfellet med et åpent vann. Figur 35: Nedslagsfelt Mjåvann (Rambøll 2016). Kulverter gjennom både Lona og Mjåvann er dimensjonert for å ivareta en 200-års flomhendelse, og veilinjen er hevet for å ha avstand mot kritiske punkter. Flombelastningen skal av den grunn ikke øke på grunn av veilinjen. Kanalen til Bukkesteinsvannet vil holdes åpen og ha vannsig via kulvert under avlastningsveien. Kanalen vil få økt vannføring på grunn av mindre åpne vannflater til å fordrøye påslippet. Området ved kanalen er avsatt i gjennomført flomanalyse som et kritisk punkt. I tillegg kommer overvannet fra Mjåvann III, som spesielt gir en økt belastning på kanalene mellom vannene. At nedslagsfeltet endres er likevel ikke et forhold som bestemmes av avlastningsveien eller ny E39. Avlastningsveien ellers antas å ha liten påvirkning på flomforholdene. Side 35 av 46

36 Omfanget med hensyn til flom vurderes til middels negativ først og fremst på grunn av hensyn til industriområdet og kapasiteten i kanalen mot Bukkesteinsvannet. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Nedslagsfeltet Man opprettholder sammenhengen mellom Mjåvann og Bukkesteinsvannet med en kulvert, og gjennomstrømmingen som man er avhengig av lenger nede, vil dermed opprettholdes. Det blir heller ingen endring i nedslagsfeltet som følge av utfyllingen av Mjåvann. Nedslagsfeltet vil faktisk øke om Mjåvann III drenere ut denne veien. Heller ikke nedslagsfeltet til Bukkesteinsvannet via Lona vil endres. Overvannet fra veilinjen vil, etter ev. oppsamling og fordrøyning, bli en del av nedbørsfeltet igjen. Omfanget for nedbørsfeltet vurderes som nøytral/ingen påvirkning. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Forurensing Bunnforholdene i flere av vannene er av dårlig kvalitet med hensyn til forurensing. Informasjon om tilstanden er viktig i forbindelse med gjennomføring av tiltak siden forurensingen kan økes eller spres ytterligere ved igjenfylling/deponering av masser, eventuell mudring og bort transportering av sedimenter, eller tiltak nær vannet. En kjent utfordring ved å fylle masser i vann eller i avrenning fra sprengsteinfyllinger er nitrogen og økt partikkelbelastning i vann. Dette vil være en reel påvirkning av vannene og naturmiljøet rundt veitiltaket. Dette er en belasting som skjer over tid. Overvann fra nye E39 skal samles, eventuelt behandles og fordrøyes, og ledes til nærmeste resipient. For avlastningsveien er ikke de tekniske løsningene avklart. Faren for økt forurensing hvis tiltak gjennomføres, anses som liten. Dette må vurderes i forbindelse med utbygging av veien. I anleggsfasen har man en bruk av området som ikke har de samme sikringstiltakene som på et ferdigstilt veianlegg. Man kan også under et anlegg ha behov for å kunne gjøre midlertidige utslipp som medfører en tidsbegrenset belastning. Det er derfor større sjanse for forurensing i denne fasen, både av vannlokalitetene og naturen ellers. Tiltak for å hindre dette vil fremgå i en ytre miljøplan. Side 36 av 46

37 Det er lagt opp til at omfanget av forurensing ikke skal økes, men å gjennomføre et anlegg uten en hvis (midlertidig) belastning er likevel ikke realistisk. Gjennomføring av sikringstiltak for å forhindre forurensning er omtalt i Ytre-miljøplan. Det er fokus på å minimerer forurensing og også ha en kontroll over tilstanden til vannlokalitetene. Det er krav til både en ytre miljøplan og miljøoppfølgingsplan for vannmiljøet i bestemmelsene. I og med at det er satt krav om forhåndsregler vurderes omfanget til å være lite negativt. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l Samlet omfang Samlet vil avlastningsveien med fylling i Mjåvann utgjøre et middels negativ omfang for hydrologi og forurensning i området. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 7.4 Konsekvens Konsekvensene for hydrologi og forurensing settes til middels negativ (--). Hovedgrunnen til dette er påvirkningen som utfyllingen i Mjåvann har på flomhensynene i tilgrensende industriområde. Side 37 av 46

38 Figur 36: Tiltakets konsekvens vist i konsekvensvifta (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, SSV). 7.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser For i større grad å ha kontroll over hydrologien og forhindre flom innover Mjåvann industriområde anbefales det at: Detaljert flomvurdering ved utfylling i Mjåvann som også ser på vannlinjeberegning. Det gjennomføres en vurdering av kapasiteten på kanalen mellom Mjåvann og Bukksteinsvannet. Videre bør det stilles krav til bruk av typer masser og vask av masser før de benyttes i veifylling eller i fyllingen. Tiltak som hindrer spredning av finstoff i nedenforliggende vann bør gjennomføres. Slike tiltak kan følges opp gjennom Ytre-miljøplan. Side 38 av 46

39 8. Kulturminner/Kulturmiljø 8.1 Situasjon Planområdet er i all hovedsak utmark, skog og vann. I nord ligger dagens E39, mens i vest ligger industriområdet Mjåvann, ingen av anleggene er av eldre dato. Industribyggingen langs vassdragene startet tidlig på 1600-tallet, og flere av vannene i området er oppdemt. Det gjelder både Fiskåvann, Bukksteinsvannet og Mjåvann. Fiskåvann er benyttet som prosessvann for Elkem. I tørre perioder ble vanntilgangen kritisk liten og det ble i 1985 sprengt en kanal fra Mjåvann til Bukksteinsvannet, oppstrøms Fiskåvann, for å øke nedbørsfeltet. Det er en betongstem i utløpet av Mjåvann som stammer fra denne perioden. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for E39 Kristiansand vest Søgne øst er det gjort registeringer av hele planområdet med hensyn til kulturminner. Arealene rundt Mjåvannsheia er tatt med i sin helhet. I området mellom E 39 og Bukksteinsvannet er det registrert (se S47-50 i kartet nedenfor) et lite antall veivisningsvarder i blåmerket sti. Disse er sannsynligvis fra nyere tid. Ved bredden av Bukksteinsvannet er det registrert (ID og S56) en stor heller og grotte. Denne er med stor sannsynlighet vært i bruk i eldre tid. Det er også registrert en heller (S56) rett øst for denne lokaliteten. Her er det ikke funnet spor fra nyere tid. Figur 37: En mindre heller (S56) lokalisert ved Bukksteinsvannet. Foto: Fylkeskonservatoren. Figur 38: Heller og grotte (ID ) funnet i samme område. Foto: Fylkeskonservatoren. Rett øst for Mjåvann, nord i Mjåvannsheia er det funnet en heller (S59) med gunstig utforming med tanke på potensiale for tidligere bruk. Den har tørr flate og ligger ved en liten dalgang. Oppe på Mjåvannsheia (S61-69) er det gjort flere funn som kan være veivisningsvarder. Side 39 av 46

40 Figur 39: Heller øst for Mjåvann (S59). Foto: Fylkeskonservatoren Figur 40: Steinvarde (S65) på Mjåvannsheia. Foto: Fylkeskonservatoren På kolle nordøst for Mjåvann er det funnet en mindre bit av et steingjerde (S37) inntil fjell. Det er 3,5 m lang og 6 stein i høyden. Murens funksjon er usikker. Figur 41: Steingjerde på kolle nordøst for Mjåvann (lokalitet S37). Foto: Fylkeskonservatoren Figur 42: Heller ved Bukksteinsvannet (lokalitet ID og S56). Foto: Fylkeskonservatoren Ved nordvestkanten av Nordre Øygardsvann ligger Øygarden (ID104664), som er registrert i nasjonale databaser som et bosetning-aktivitetsområde. Under årets kartlegging er det ikke funnet noen strukturer i dette området. Side 40 av 46

41 Figur 43: Registrerte kulturminner i undersøkelsesområdet. 8.2 Verdi Funnene som er gjort i undersøkelsesområdet/planområdet representerer forholdsvis vanlig forekommende enkeltobjekter. Hellerne i området er representative for området og det er ikke gjort interessante funn i forbindelse med lokalitetene. I området generelt er det lite kulturminner. Dette tilsier at verdien av området settes til liten(-). Liten Middels Stor l l Side 41 av 46

42 8.3 Omfang Veivisningsvardene nord for Bukksteinsvannet forsvinner som følge av ny E39, som er en del av 0-alternativet. For øvrig vil alle lokalitetene ligge i god avstand både fra tiltaket og fra midlertidige anleggsområder i randsonen av utbyggingen. Unntaket er helleren (S60) øst for Mjåvann. Den ligger innenfor midlertidig anleggsområde og kan derfor bli berørt hvis det ikke tas spesielt hensyn. Samlet sett er omfanget av tiltaket på kulturmiljø av intet omfang. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet l l l l l 8.4 Konsekvens Ved at det avsettes en hensynssone med buffersone rundt den ene lokaliteten som er innenfor grensene der det kan drives midlertidig anleggsarbeid, vil ikke tiltaket få noen negativ konsekvens for lokaliteten. Riktignok vil den bli liggende nær veianlegget, men dette har ingen betydning for bevaring av lokaliteten. Konsekvensen settes til ubetydelig Side 42 av 46

43 Figur 44: Tiltakets konsekvens vist i konsekvensvifta (Håndbok V712 Konsekvensanalyser, SSV). 8.5 Avbøtende tiltak Det avsettes en hensynssone for kulturmiljø med 5 m buffer rundt lokaliteten S60 øst for Mjåvann. Den avmerkes i felt slik at risiko for skade ved uaktsomhet minimeres. Hvis det er mulig bør også dalgangen beholdes urørt, slik at miljøet rundt helleren forblir intakt. Side 43 av 46