Høringsuttalelse fra Folkehelseinstituttet om Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (Omsorgssenterloven)

Transkript

1 Barne- og likestillingsdepartementet Deres referanse: Vår referanse: 16/12564/ Brevdato: Høringsuttalelse fra Folkehelseinstituttet om Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (Omsorgssenterloven) Det vises til brev av med forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Folkehelseinstituttet er opptatt av at de helsemessige hensynene er vurdert. I Høringsnotatets innledning er det en gjennomgang av forskning på EMA. FHI finner imidlertid at denne er overflatisk og lite oppdatert. FHI mener at den gir et ufullstendig bilde av EMAs livssituasjon, og derfor ikke er et godt grunnlag for den foreslåtte lovendringen. Vår vurdering er at det foreligger forskning som ikke er tilstrekkelig vurdert, som kan medføre andre avveininger i utformingen av det endelige lovforslaget. Foreliggende forskning impliserer at det vil være svært vanskelig å ta avgjørelser om omsorgsbehovet til EMA-barn basert på alder og kartlegging i denne fasen. Alle barn har behov for trygge rammer, forutsigbarhet, tilgang til pålitelige og stabile voksenpersoner og god informasjon angående saker som er viktige for dem. Kunnskap om EMA-barnas psykiske helsetilstand og bakgrunn tilsier at de utgjør en svært sårbar gruppe med høy risiko for ytterligere forverring av helseplager både på kort og lang sikt, og derfor har ekstra stort behov for et støttende omsorgs- og oppvekstmiljø. Av disse grunner bør det heller ikke gjøres endringer i taushetsplikten til ansatte i mottak, som kan bidra til å svekke tilliten mellom dem og barna. De samme regler som gjelder for andre barn i forhold til ulike fagfolks / institusjoners taushetsplikt og samtykke, må også gjelde for EMA. FHI mener at helsemessige hensyn tilsier at dersom omsorgstilbudet til EMA skal forankres i egen lov utenfor Lov om barnevernstjenester, må retningslinjene for bemanning, kompetanse, boligstandard og tilsyn være tilsvarende de i dagens omsorgssentre. Disse retningslinjene er utformet nettopp med utgangspunkt i helsemessige hensyn. Folkehelseinstituttet Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Telefon folkehelseinstituttet@fhi.no NO Psykisk og fysisk helse Tone Fiva,

2 Foreliggende forskning Utdrag fra FHIs forskning på et representativt utvalg av 918 EM som har fått opphold og har bodd i Norge i gjennomsnitt 3.5 år: 1. Av en liste på 8 ulike traumatiske hendelser, har deltakerne i gjennomsnitt opplevd % har opplevd krig på nært hold % har opplevd at noen forsøkte å skade dem fysisk ved å slå, sparke eller skyte på dem % har vært vitne til at dette har skjedd med andre og fryktet for at livet deres var i fare % har opplevd andre skremmende hendelser der de fryktet for sitt eget liv 6. Tap av omsorgspersoner er omfattende: Bare 24 % rapporterer at begge foreldrene lever, mens 40 % oppgir at mor, far eller begge er døde. 35 % vet ikke om foreldrene lever eller ei % har ingen eller mindre enn 3 års skolegang fra før de kom til Norge 8. Sammenliknet med andre norske ungdommer, både innvandrere og ikke-innvandrere, er det en mye høyere andel som rapporterer klinisk relevante depressive plager; 36 % av EM-guttene og 50 % av EM-jentene sammenliknet med henholdsvis 7 % og 27 % av etnisk norske ungdommer i en referansegruppe 9. For mange er plagene vedvarende over mange år: Longitudinelle funn fra 3 datapunkter med ett års mellomrom viste at 17 % av alle deltakerne rapporterte lavt symptomnivå ved første datainnsamling, og men hadde signifikant høyere nivå ved de to påfølgende datainnsamlingene, mens 25 % rapporterte stabilt høyt nivå (over klinisk grenseverdi) ved alle tre datainnsamlingene. 10. EM-ungdommene rapporterte også signifikant høyere nivå av belastninger i hverdagen her i Norge etter bosettingen enn ungdommene i referansegruppen, som for eksempel bekymringer for venner og familie, økonomiske problemer, eller skolerelaterte problemer. 11. En undersøkelse fra NTNU om levekår for barn i asylsøkerfasen, viste at de barna som ventet på svar på asylsøknaden sin, var den gruppen som hadde høyest nivå av psykiske plager (Berg & Tronstad, 2015). 12. Forskning på barn i mottaksfasen, både nasjonalt og internasjonalt, viser tilsvarende forekomst av psykiske plager og traumatiske opplevelser (Berg & Tronstad, 2015; Vervliet, Meyer Demott, Jakobsen, Broekaert, Heir & Derluyn, 2014; Jensen, Fjermestad, Granly & Wilhelmsen, 2013) På bakgrunn av foreliggende resultater fra nasjonal og internasjonal forskning på traumatiske hendelser, belastinger og psykisk helse blant EMA, mener FHI at EMA fremdeles har behov for et tilsvarende omsorgstilbud som andre barn i Norge hvor det «må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg» ( 4-4), eller der det er «overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet» ( 4-12, 4. ledd) til tross for eventuelle forskjeller. Referanser: Keles, Oppedal, Idsoe, Sirin & Friborg, 2015; Keles, Friborg, Idsoe, Sirin & Oppedal, 2016; Oppedal, Jensen & Seglem, 2007; Oppedal, Seglem, & Jensen, 2009; Oppedal, Jensen, Seglem & Haukeland, 2011; Seglem, Oppedal & Røysamb, FHI mener at forslaget til ny lov om omsorgssentre for EMA bryter med prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i handlinger og avgjørelser som berører barn. Videre er den et brudd på artikkel 2 i barnekonvensjonen (forbudet mot diskriminering) ved at forslaget innebærer at omsorgstilbudet til EMA kan baseres på færre og mindre kvalifiserte ansatte enn alle barn skal sikres de rettigheter som følger av konvensjonen. 2

3 Kommentar til spesifikke punkter i den nye loven I følge høringsnotatet skal den nye omsorgssentermodellen åpne for et «mer differensiert bo- og omsorgstilbud til barna, med utgangspunkt i barnas alder og behov». Differensieringen skal skje med utgangspunkt i barnas alder: FHI mener at i denne spesielle barnegruppen er alder en dårlig indikator på modenhet. Alle barna har gjennomgått store personlige tap, både av omsorgspersoner, andre familiemedlemmer og venner, som kan ha vesentlig betydning for deres sosiale utvikling. Flertallet har vært utsatt for fattigdom og nød, med den risikoen dette innebærer for underernæring og kognitive og fysiske utviklingsforstyrrelser. Ingen eller avbrutt skolegang har også betydning for deres kognitive utvikling. Å gjøre seg opp en mening om emosjonell, sosial og kognitiv modenhet basert på barnas fysiske alder vil derfor være utfordrende, spesielt ved en kartlegging i tidlig fase etter ankomsten. Det er for lite forskningsbasert kunnskap om hvordan samspillet mellom ulike omstendigheter i en flukt-kontekst påvirker barnas utvikling, til å basere en differensiering på grunnlag av fysisk alder Tilbudet skal tilpasses ut fra barnas behov (og varierende asylankomster): FHI frykter at dersom tilbudet om omsorg skal tilpasses varierende asylankomster, vil hensynet til barnets beste som er nedfelt blant annet i Grunnloven og i Barnekonvensjonen, lett kunne bli skjøvet til side. FHI ønsker videre en klargjøring av hvilke behov det her refereres til, hvordan disse skal kartlegges, og av hvem, i en fase der barna nettopp er ankommet, slitne etter alle opplevelsene, redde og usikre på utfallet av søknaden, og uten at de har etablert stabile relasjoner til noen voksne i Norge. Basert på den forskning som foreligger om samhandlingen mellom EMA og hjelpeapparatet (f.eks. Kohli, 2006 og 2007) anses det som lite sannsynlig at en slik kartlegging vil være et godt grunnlag for å velge ut barn til ulike «omsorgs-tilbud». Det synes rimeligere å anta at flertallet av barna også de eldre - har et stort omsorgsbehov, slik de har gitt uttrykk for etter bosettingen (FHI-rapport 2009:11) enn at mange av dem kan klare seg med minimal kontakt med voksne i asylsøkerfasen. Omsorgssentrene er «midlertidige botilbud i asylsøkerfasen, ikke barnevern-, eller behandlingsinstitusjon»: FHI mener at dette utgjør en ny forståelse av tilbudet slik det er nedfelt i dagens lovgivning, hvor hensikten har vært å gi EMA, også de eldre barna, tilsvarende omsorgstilbud som andre barn med foreldre som ikke kan ivareta dette. Kartlegging i tidlig fase er et «viktig bidrag til rask og god bosetting og integrering. Departementet foreslår derfor at informasjon om barnet skal kunne videreformidles til aktuelle myndigheter uten krav om samtykke»: FHI mener at en slik forordning innebærer at andre regler gjelder for EMA enn for øvrige barn. Barns helse og livskvalitet er viktige hensyn som er søkt ivaretatt i lov om barns medbestemmelse i saker som angår dem, og på konvensjonen om barns rettigheter. Dessuten vil unntak fra taushetsplikten komme i konflikt med omsorgsrollen og tilliten mellom de ansatte og barna. FHI anser det som svært viktig at det utredes og settes i verk tiltak for hvordan barna skal føle seg trygge på omsorgssentrene. En lov om utlevering av informasjon uten at barnet har samtykket til dette, vil kunne virke imot denne hensynet. Departementet foreslår også en egen bestemmelse om opplysningsrett til utlendingsmyndighetene: FHI mener at dette forslaget og forslaget over innebærer en utvanning av profesjonell taushetsplikt, og at skillene mellom hjelper og kontrollør viskes ut. Vi er svært negative til en slik praksis, og mener at det ikke bør gjøres noen utvidelser i lover og retningslinjer om taushetsplikt fra slik det er i dag. De samme regler som gjelder for andre barn i forhold til ulike fagfolks / institusjoners taushetsplikt og samtykke, må også gjelde for EMA. 3

4 Barn som har fylt 15 år i omsorgssentrene skal kunne flyttes fra omsorgssentre til asylmottak for EMA mellom 15 og 18 år. Argument: fleksibilitet og perioder med høye ankomsttall, eller dersom et barn blir boende lenge i omsorgssenter. FHI anbefaler at EMA blir boende i ett omsorgstilbud til de har fått opphold eller skal returneres. Tatt i betraktning de erfaringene EMA har med brudd på bånd til omsorgspersoner, og manglende stabilitet i nære relasjoner, anses dette som et tiltak som kan oppleves svært belastende for de barna det gjelder, og som kan påvirke psykiske helseplager negativt. Loven skal utvides til å lovregulere botilbudet til EMA mellom 15 og 18 år: FHI mener at det foreliggende vedtaket om å utvide de nåværende omsorgssentrene til å omfatte EMA mellom 15 og 18 år best ivaretar deres helse og livskvalitet. En ny lov vil også på lengre sikt kunne utvides til å omfatte botilbudet til EMA etter bosetting i en kommune: FHI anser at en slik særordning for en sårbar gruppe ungdommer vil være uheldig, og kan oppfattes diskriminerende. Referanser Bean, T., Derluyn, I., Eurelings-Bontekoe, E., Broekaert, E., & Spinhoven, P. (2007). Comparing Psychological Distress, Traumatic Stress Reactions, and Experiences of Unaccompanied Refugee Minors With Experiences of Adolescents Accompanied by Parents. The Journal of Nervous and Mental Disease, 195(4), doi: /01.nmd Berg, B., & Tronstad, K. R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen (Living conditions for asylumseeking children) Retrieved from Trondheim, Norge: Dokumentasjonsrapport.aspx Jensen, T., Fjermestad, K., Granly, L., & Wilhelmsen, N. (2013). Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children. Clin Child Psychol Psychiatry. Keles, S., Friborg, O., Idsoe, T., Sirin, S., & Oppedal, B. (2016). Resilience among Unaccompanied Minor Refugees: The role of acculturation stressors and resources. International Journal of Behavioral Sciences. DOI: / Keles, S., Oppedal, B., Idsoe, T., Sirin, S., & Friborg, O. (2015). Depression among unaccompanied minor refugees: The relative contribution of general and acculturative-specific daily hassles. Ethnicity and Health,21, Kohli, R. K. S. (2006). The Sound Of Silence: Listening to What Unaccompanied Asylum-seeking Children Say and Do Not Say. British Journal of Social Work, 36(5), doi: /bjsw/bch305 Kohli, R. (2007). Social Work with Unaccompanied Asylum Seeking Children. Hampshire: Palgrave MacMillan. Oppedal, B., & Idsoe, T. (2015). The role of social support in the acculturation and mental health of unaccompanied minor asylum seekers. Scandinavian Journal of Psychology, 56,

5 Oppedal B., Jensen L. og K. Seglem (2007). Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine. Rapport nr.1, Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Oppedal, B., Seglem, K.B., og Jensen, L. (2009). Avhengig og selvstendig. Enslige mindreåriges stemmer i tall og tale. FHI- Rapport 2009:11. Oppedal, B., Jensen, L., Seglem, K.B., Haukeland, Y (2011). Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Seglem, K.B., Oppedal, B., & Røysamb, E. (2014). Coping strategies and well-being among unaccompanied minor refugees in Norway. International Journal of Behavioral Development, 38, Vervliet, M., Meyer Demott, M. A., Jakobsen, M., Broekaert, E., Heir, T., & Derluyn, I. (2014). The mental health of unaccompanied refugee minors on arrival in the host country. Scandinavian Journal of Psychology, 55(1), doi: /sjop Vennlig hilsen Knut-Inge Klepp områdedirektør Heidi Aase avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent 5