Oliventrær og vinranker

Transkript

1 Italia er verdens største vinproduserende land, i 2009 produserte de ca. 1/5 av verdens vin. Samtidig er det et av Europa s eldste vinproduserende land. Druedyrking foregår over hele landet, fra Alpene i nord til Sicilia og Calabria i sør. Klimaet gjør at druene i nord har ganske høyt syreinnhold som gir mer elegante viner enn i de varmere områdene sør i landet, hvor det lages store mengder kraftig og robust vin. Det er ha vinmarker og ca. 1,1 million vindyrkere. Oliventrær og vinranker Det er blitt laget for mye vin i de senere årene, og landet har blitt truet av en vinsjø (produsert vin som ikke blir solgt). Dette taper selvsagt landet (og produsentene) mye penger på. På grunn av denne tendensen til overproduksjon har EU gått inn for forbud mot plantning av nye vinmarker, og dette har gitt resultater. Det beplantede areal har sunket fra 1 mill. ha. i 1992 til 830.ooo ha. i Fram mot år 2000 sank Italia s vinproduksjon med ca. 10% pr. år, mens eksporten steg med 12% pr. år. Vinene deles i flere kvalitetsklasser. Øverst finner vi DOC og DOCG, hvor G en står for Garantia, altså garanti. Det finnes bare et 10-talls DOCG-viner.(3 av dem er fra Toscana) Super Toscanere..eksepsjonelle år som ved lagring blir fantastiske og 2006 er et slikt år. Bør lagres minimum 2 men opp til 14 år..

2 Av Italias 20 vinområder har bare et fåtall oppnådd berømmelse utenlands, og dette er stort sett områder langsetter og nord for Po-sletta, samt i de midtre delene av landet. Hvitvinsområdet Friuli-Venezia Giulia ligger helt nordøst, og lager lette, friske og tørre viner. Fra Venezia og til vest for middelalderbyen Verona ligger Veneto, som lager lette og delikate rødviner, Valpolicella(men her fra er også mine favorittviner,ripasso og Amarone som er fyldige,kraftige viner) og Bardolino, samt hvitvinen Soave. Opp mot Alpene møter vi Trentino, med fruktige, lette viner laget på franske og tyske druevarianter. Piemonte, Italias fremste kvalitetsdistrikt, ligger nær Torino, og har DOGC-viner som Barolo, Barbaresco og Gattinara. Disse rødvinene har fylde og smaksrikdom, samt eikepreg fra fatlagring. Rundt den gamle byen Firenze ligger Toscana, der Chianti-vinene kommer fra. Her gir Sangiovese-druen middels fyldig vin som gjerne fatlagres. Her finner vi også Vino Nobile di Montepulciano og Brunello di Montalcini og Brolio Andre regioner er Valle d Aosta, Liguria, Lombardia, Trentino-Alto Adige (Südtirol), Emilia-Romagna, Marche, Umbria, Lazio, Abruzzo, Molise, Campania, Basilicata, Puglia, Calabria, Sicilia og Sardinia. Regionene i nordøst har det største innslaget av franske druer, oftest innført via Tyskland og Østerrike.

3 Toscana Kjører man sørover gjennom Toscana, forlater man Chianti Classico når man passerer Siena. Etter omtrent en halv time ser man i horisonten en stor ås med et slott på toppen. Det er byen Montalcino. Brunello di Montalcino blir vanligvis bare omtalt som Brunello, selv om det egentlig er navnet på druen, som er en klon av Sangiovese, som fikk sitt navn fra den brunaktige gløden den har når den er moden. Den skal være en langlivet, stor, fyldig, kraftig vin med all den faste, sterkt krydrete, te, kanel og fikenpregede karakteren til druen. Toscana er i høy grad et vin til mat område, og de lokale rødvinene forlanger nærmest mat. Med Toscansk hverdagsmat av kjøtt og fjærkre, crostini og annen enkel kost, og særlig når den vidunderlige lokale olivenoljen brukes sammen med urter, drikker vi svært ung Chianti. Til mer avanserte og mer smakssterke retter enten Rosso di Montalcino eller Montepulciano, eller en av de Cabernet-influerte rødvinene. Så fremt Chianti Riserva-vinene og de store rustikke Brunello og Vino Nobile-vinene har beholdt sin frukt, er de best til kraftig, stekt vilt eller lokalt grillet oksekjøtt. Markante hvitviner i Toscana kommer hovedsakelig fra italienske Vernaccia- og den importerte Chardonnay-druen. Dessuten er det den aller mest tradisjonelle toscanske-vinen, Vino Santo. Det er en passito-vin, vanligvis laget i små kvanta med stor flid. Det lages også mye av den grønne druen Trebbiano; uansett hvor man er i landet er en aldri langt borte fra en Trebbiano-vinstokk. Selv om den smaker svært lite, gir den store mengder druer. Av de tallrike klonene er Trebbiano Toscana den vanligste.

4 Vin og Helse I drueskall finnes et stoff, resveratrol, som motvirker forskjellige hjertesykdommer. Et glass eller to med rødvin hver dag gir nedsatt risiko for blodpropp i hjerne og hjerte, demens, sukkersyke, gallestein, osv. Alkoholen står for en del av denne effekten. Men i forhold til øl og sprit har rødvin en ekstra effekt, takket være sitt høye innhold av polyfenoler. Det er også polyfenoler i hvitvin og øl, men det skal ti glass hvitvin eller øl til for å tilsvare innholdet i ett glass rødvin. Flavonoider og andre polyfenoler forsvinner ikke når man fjerner alkoholen fra rødvin, og de finnes i like store mengder i frisk druesaft. Men polyfenolene tas lettere opp i kroppen fra rødvin med alkohol. Visse planter danner også resveratrol som et vern mot bl.a. soppangrep. Se etter dette symbolet for kvalitets Chianti vin

5 Etter EU-standard er vinene klassifisert i kvalitetsvin og bordvin. Donominazone di Origine Controllata e Garantita (D.O.C.G) Dette er den øverste klassen der staten garanterer for kvaliteten på vinen. Denne standarden ble først etablert i 1984, og viner i denne gruppen må ha et garantisegl på flasken. Her er det strenge krav til kvalitet. Denominazione de Origine Controllata (D.O.C) Her settes det grenser for druesammensetninger og mengder. Vinen kommer fra definerte geografiske områder og det er bestemte krav til produksjonsteknikker. Indicazione Geografica Tipica (IGT) Dette er en vin fra et geografisk avgrenset område, og det er gitt rammer for hvilke druer som er tillatt. Det oppgis årgang på flasken, men ikke angivelse av områder og druer. Vino da Tavola (VDT) Her blir kun farge på vinen angitt, det er ingen begrensninger for druetyper, årgang eller geografisk opprinnelse.

6 Vino da Tavola (VdT) er den laveste klassen. Den tilsvarer franskmennenes VDT Vin de Table. Det er få regler knyttet til den. Ofte får du ikke vite mer enn fargen rød, hvit, rosé. Mye er heller kjedelig, spinkel, svak og syrlig vin, og det er den typen som oftest kommer i mugger når du bestiller husets vin på en restaurant, og som du sjelden får vite navnet på. Det er også den du oftest får når du kjøper italiensk vin i bokser. De kan komme fra forskjellige geografiske soner, lages av forskjellige druer, og være en blanding av flere årganger. Uten at man er nødt til å oppgi det utenpå boksen. Vino a Indicazione Geografica Tipica (IGT) er nettopp det som sies, en vin produsert i et geografisk avgrenset område. Den italienske vinverden er delt i synet på fremtiden for DOC/DOCG og IGT. Noen mener IGT er den eneste veien italiensk vin kan gå, dersom de ønsker å komme seg videre, andre mener filosofien omkring IGT er ødeleggende for det spesifikt italienske. Som gruppe er det som regel ikke noe spesielt ved de fleste av disse vinene, for det er helt vanlige viner, men det er noen flotte unntak. Vino a Denominazione di Origine Controllata (DOC) er italienernes svar på det franske AOC. DOC viner produseres i nøye definerte regioner, etter spesifikke regler som er ment å skulle verne om de tradisjonelle vinmakermetodene i de enkelte regionene. Derfor er DOC-reglene for å lage vin i Piemonte så forskjellige fra f.eks. Chianti. Vineriet kan navngi vinmarken druene kommer fra, men kan ikke navngi vinen etter druetype (det ville skape forvirring, fordi det er noen DOCområder som er navngitt etter druetype, f.eks. Brunello di Montalcino), og kan ikke bruke navn som Superior. Siden en vin må følge visse (innstrammede) standarder for å kunne kvalifisere for DOC-betegnelsen, har kvaliteten på italienske viner generelt blitt forbedret siden de første DOC ene ble etablert i 1960-årene, men i noen tilfeller fikk reglene kommisjonene fastsatte, noen uforventede effekter Supertoscanerne (VdT) dukket opp bl.a. på grunn av (det etter hvert meningsløse) kravet om at produsentene skulle ha inntil 15% hvite druer i deres Chianti Classico. Dette kravet er senere droppet, og hvite druer er nå en sjeldenhet i Chianti-vinene. Vino a Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG) er lik DOC, men strengere. Tillatt avkastning er lavere, og DOCG-vinene må passere en evaluering av en smakekomité fra området før de kan tappes på flaske. Innføringen av DOCG viner har også resultert i en generell forbedring i kvaliteten på italienske viner det er nokså meningsløst for en produsent å ha vinmarker i et DOCG-område hvis han tar sikte på å produsere viner som ikke vil være gode nok til DOCG-betegnelsen. Det eneste negative er at i noen tilfeller er områdene for store (hele Chianti, omtrent halvparten av Toscana, er DOCG, på tross av til dels ganske store forskjeller i kvalitet fra sted til sted). For å kunne gjøre dette enklere å forstå har Roberto Stucchi fra Badia a Coltibuono tatt til orde for sub-soner i de større DOCG-områdene for lettere å kunne identifisere de beste vinene, og skille dem fra hverandre.

7 Vin Anbefalinger; Villa Cafaggio Chianti Classico Riserva 2006,2007,2008 Castello di Fonterutoli Chianti Classico Riserva fra 2006 og 2007,2008 Brolio Chianti Classico Pèppoli Chianti Classico 2008 Arcano Chianti 2010 Dyp rødblå. Fruktighet med preg av kirsebær og morell, innslag av urter og kjøtt.* 100,-kr på polet Pøs på. Varenummer: Varetype: Rødvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Garvestoffer: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Chianti Årgang: 2010 Råstoff:85% Sangiovese, 10% Canaiolo, 5% Merlot Produksjonsmetode: Trad. vinifikasjon med lett pressing, lang maserasjonstid, temp.kontr. gjæring. Ikke fatlagret, kun 1 md. flaskem. Innhold: Alkohol 12,00% Sukker: 1,00 g/l Syre: 5,90 g/l Lagringsgrad:Konsumferdig, bør ikke lagres DRIKKA NÅ!

8 Avignonesi Rosso di Montepulciano 2009 Rubinrød med duft av mørke, røde bær, kirsebær og kirsebærkjerne. Saftig, rik og bærpreget med god konsentrasjon og lang, fyldig ett Varenummer: Varetype: Rødvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Garvestoffer: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Rosso di Montalcino Råstoff: 85% Sangiovese, 10% Canajolo Nero, 5% Mammolo Produksjonsmetode: Innhold: Alkohol 14,00% Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent Lagringsgrad:Konsumferdig, men kan fortsatt oppbevares Produsent: Avignonesi DRIKKA SEINARE,julapresang Varenummer: Barone Ricasoli Brolio Chianti Classico 2005 koster 789,-på polet Varetype: Rødvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Friskhet: Garvestoffer: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Chianti Classico Årgang: 2005 Råstoff:Sangiovese Produksjonsmetode: Innhold: Alkohol 13,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: 5,60 g/l Lagringsgrad:Konsumferdig, men kan fortsatt oppbevare denne og drikka seinare,aleina? og ble gode og varme. Brolio Chianti Classico 2009 Dyp rødfiolett. Ung, aroma preget av mørke bær, krydder, lakris og litt balsam, fast ettersmak med streif av tre.* koster 159 på polet Produsent: Barone Ricasoli Varenummer: Varetype: Rødvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Garvestoffer: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Chianti Classico Årgang: 2009 Råstoff:94% Sangiovese, 6% Canaiolo Produksjonsmetode: Tradisjonell md på fat, 6-8 md. på flaske. Innhold: Alkohol 13,50% Sukker: 2,00 g/l Syre: Ukjent DRIKKA NÅ MEN dokker kan og VENTA LITT

9 HVITE Castello di Brolio Vin Santo 2009 Intens gyllen farge. Karakteristisk bouquet, kraftig smak med toner av mandler. Varenummer: kr 249,-for 38 cl Varetype: Hvitvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Friskhet: Sødme: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Vin Santo del Chianti Årgang: 2009 Råstoff:90% Malvasia og 10% Canaiolo og Sangiovese Produksjonsmetode: Innhold: Alkohol 17,50% Sukker: 85,00 g/l IKKJE VERST TE Biscottien og kransakagå Montegrossi Vin Santo del Chianti Classico 2000 Kompleks og fruktig aroma av apriokos, fersken og svisker. Flott balanser mellom fylde og friskhet.*kr 490 på polet, 37cl Hvitvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Friskhet: Sødme: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Vin Santo del Chiant Råstoff:Malvasia Produksjonsmetode: Innhold: Alkohol 13,00% Sukker: 124,00 g/l Syre: Ukjent Lagringsgrad:Konsumferdig, men kan fortsatt oppbevares Produsent: Rocca di Montegrossi BARE,BARE LITT TE JUL Bindi Oriolus Bianco di Toscana 2010 Kr 129,90 hjemme Varenummer: Varetype: Hvitvin Produktutvalg: BESTILLINGSUTVALG Karakteristikk:Fylde: Friskhet: Sødme: Passer til: Land/distrikt:Italia, Toscana, Chianti Årgang: 2010 Råstoff:Malvasia 50%, Trebbiano 45%, Chardonnay 5% Produksjonsmetode: Innhold: Alkohol 12,00% Sukker: 1,90 g/l Syre: 7,00 g/l Lagringsgrad:Konsumferdig, bør ikke lagres DRIKKA TE KRABBE,HUMMAR OG SOMMar

10 Noen ord fra vinspråket.. Vin blir ofte beskrevet med adjektiver som kan synes irrelevante, innholdsløse - eller rett og slett tåplige. Hva betyr egentlig "fet", "rund", "fyldig" osv. når ordene brukes om vin? (Kilde: Hugh Jhonson, Vin 2001, Dette er et utvalg av de forklaringene du finner i boken, som forøvrig nesten er et must for vininteresserte...) Anslag: Bitterhet: Blomsterpreget: Bløt: Dyp/med dybde: Eikepreget: Elegant: Fast: Fet: Fruktig: Førsteintrykket som vinen gir i munnen. Det skal være svakt pirrene og positivt, uten å angripe munnen for brutalt. Uten et slik anslag er vinen veik eller for mild. En annen garvestoff-karakter, som ofte oppleves når vinen ikke er tilstrekkelig moden. Tilstanden verdsettes høyt i Nord-Italia, men sees ofte skjevt til andre steder. Benyttes ofte som synonymt til fruktig, men innebærer i virkligheten smak og lukt preget av blomster duft, som av roser, fioler eller epleblomster. Ofte benyttet enten om en velutviklet rødvin som har lagt av seg sitt tidligere syre- og garvestoffpreg, eller en ung rødvin som var antatt å være mer aggresiv. Ingen enkel og lett vin, men med fine karaktertrekk. Vin med slik karakter skal omgås med stor påpasselighet. Den har ofte mer enn hva førstegangsinntrykket gir bud om. Munnen fylles med smak som stadig utvikler seg, som om vinen har en ytterligere dimensjon. "Dyp farge" betyr bare at det er vanskelig å se gjennom vinen. Alle virkelig bra viner har dybde. Smak og lukt som av nysaget eik, dvs. nytt eikefat. Forekommer oftest i ung vin som er tiltenkt lang flaskemodning, men benyttet i sterkt overdrevet grad av enkelte vinmarker for å overbevise lettroende kunder om at en enkel vin er noe langt bedre. Viner som er for eikepregede er vanligvis ikke spennende å drikke. En profesjonell vinprøvers favorittbetegnelse når hun eller han skal beskrive en vin som i alle sine komponenter (hva angår styrke, smak, lukt, anslag, munnfølelse, ettersmak, stofflighet og helhetsinntrykk) påkaller sammenligning med andre former for naturlig skjønnhet. Smak og munnfølelse som gir inntrykk av sterk konsentrasjon med betydlig syre- og garvestoffinnhold som bærer bud om at vinen er ung og fyrrig og at den etter hvert vil bli bløtere. Vanligvis høyverdig kvalitet som egner seg godt til smaksrik mat, nesten alltid med positiv utgang. Vin med smak og lukt samt stofflighet som fyller munnen din fullstendig, men den mangler fasthet og nerve. Betegnelsen ytters sjelden for en lett Mosel-vin, men det er dette trekket som gjør Sauternes-vin så kostbar. Benyttes for nesten alle viner, men refererer oftes til en vins fylde og rikhet når den er laget av godt modne druer. En fruktig stil er ikke det samme som blomsterpreget. Fruktighet inebærer i det minste et lite innslag av sødme. Forsøk med å finne ut hvilken frukt som vinen minner om, kan gi gode resultat. F.eks. grapefrukt, sitron, plomme, kinaplomme. Enkelte vinskribenter har tendens til å gå seg vill i begrepene og dynger på med omfattende beskrivelser som kunne vært sterkt forenklet.

11 Fyldighet: Kompleks: Korkpreget: Krisp: Lengde: Lett: Mager: Rik: Rund: Stilfull: Stor: Strukturert: Syre: Vel-balansert: Store mengder vinositet, dvs. smaksrikdom som fyller munnen, bestående av alkohol og ekstrakter. Vin sammensatt av markante enkeltelementer som fremstår og gir vinen et omfattende, rikt hele. Muggpreg på vin (altfor ofte) som stammer fra en infisert kork. Kan være mer eller mindre tydelig, men er alltid negativt. På vei inn i det norske vinspråket, egentlig knasende. Gir behaglig syrlighetsfornemmelse i munnen takket være tiltalende friskhet.. Den smaken og de aromaene som blir værende igjen i munnen etter at vinen er svelget. Normalt er vinen bedre, jo lengre smaken er. Varer ettersmaken ett sekund etter vinen er svelget, tilsvarer dette en "caudalie" (fransk begrep) 20 caudalies er bra, 50 er enormt. Vin med forholdsvis lite alkohol og fylde, som i flere tyske viner. Kan være positivt for enkelte vintyper, men uheldig f.eks. i de fleste rødviner hvor mer intensitet og fylde er ønskelig. Mer fylde ville være ønskelig. Her mangler smakskomponenter som ville gitt mer fylde. Ofte snerper vinen i tillegg. Betegnelsen noen ganger synonym med "lett" som kan være positiv for noen vintyper. Ikke nødvendigvis søt, men betegner en ganske overdådig vin, gjerne kompleks i sin sammensetning. Nesten det samme som fet, men oppleves behagligere. En vin med rasepreg, typisk og vellyket for sin opprinnelse og distrikt. Beskriver helhetsinntrykket som omfatter både smak, lukt og alkoholinntrykket. Dekker noen ganger de plumpe, dvs. det motsatte av de elegante. Normalt en positiv beskrivelse, men stor finnes det lettere eksempler på i California enn f.eks. i Bordeaux. Behagelig "komponert" vin med god balanse mellom de ulike bestanddelene. En ustrukturert vin er kjedelig og uinteressant og vil ikke vare lenge. For legmenn er dette ofte et negativt ladet begrep, da det betyr "for skarp". Men mange syrer er avgjørende for kvaliteten og holdbarheten til vin (spesielt de hvite) og gir vinen kraft og friskhet. For dem som er bedre kjent med vin, er den malolaktiske, eller annengangs-gjæringen den naturlige omdannelsen av eplesyre til melkesyre, der den første, litt bitende syren blir til mildere, mer sammensatte smaker. Den uønskede syren har smak av eddik og omtales som flyktig. Er det for mye av denne ingrediensen, er vinen på vei til å bli ødelagt. Vin som inneholder alle de ønskede enkeltbestanddeler (syre, alkohol, tannin, smak, lukt etc.) i riktige og udominerende mengder slik at helhetsinntrykket er positivt og fullstendig.

12 LITT OM VIN Snerp fra tannin Stort sett alle vanlige rødviner er tørre, det vil si uten sukker. Derfor vurderer du ikke sødme på rødvin, men noterer i stedet snerp. Tannin, eller garvestoff, finnes i ulike mengder i all rødvin, og gjør at vinen snerper på tunga. Tannin reagerer med proteinene i spyttet og munnen kjennes mer eller mindre ru. Tannin er en naturlig antioksidant som kommer fra druens skall, steiner, stilk, samt fra eikefat. Jo lenger kontakt druemosten har med skall og steiner under vinmakingen, desto mer tannin trekkes ut i den ferdige vinen. Skallkontakten kan variere fra noen få dager til uker. Siden tannin beskytter mot oksidasjon, har mye tannin betydning for en vins holdbarhet. Hvitvin lages uten at mosten er i kontakt med skall og kjerner, eller ved skallkontakt bare i noen timer. Derfor snerper sjelden hvitvin. Tannin eller garvestoff er ingen syre, men kalles ofte feilaktig for garvesyre, også av fagfolk. God tannin og dårlig tannin Gode tanniner kommer fra godt modne druer, der tanninet har fått tid til å modnes til store molekyler. Disse gir mindre aggressiv snerp. I varme år og i varmt klima kan druenes sukkermodning gå for raskt. Da kan tanninene ofte bli grove og ubehagelige fordi de ikke har rukket å bli skikkelig modne. Lav avkastning i vinmarken er en løsning for å oppnå fullmodne og konsentrerte druer, men det gir tilsvarende mindre vin og kan dermed være et økonomisk dilemma. Derfor er det også naturlig at en billig rødvin har dårligere tanninkvalitet enn en dyr. Tannin og helse Mange sier de liker fyldige og smaksrike rødviner, men ønsker lite tannin. Det er en vanskelig kombinasjon da tannin bidrar til fylde og smaksrike viner ofte inneholder mye tannin. Fakta er at de fleste av oss vil like vin med mye tanniner, så lenge de er modne og ikke grove. Tenk heller på tannin som en antioksidant!

13 TORTA VIN DE SANTO "Et fat vin gjør flere mirakler enn en kirke full av helgener" (italiensk ordtak). "Torta Vin Santo" ("Vin Santo kake") lages med den berømte, italienske dessertvinen "Vin Santo", som betyr "hellig vin". Kaken er typisk italiensk og inneholder dessuten olivenolje, sitron, appelsin og pinjenøtter. Det er "Vin Santo" i kakedeigen, og i tillegg dynkes den ferdig stekte kaken med mer (du bestemmer selv med hvor mye;-)). Kaken har herlig, myk konsistens og nydelig, søt alkoholsmak. Ingredienser: 4 egg 125 g brunt sukker 3 ss olivenolje 6 ss Vin Santo revet skall av 1 appelsin revet skall av 1 sitron 125 g hvetemel Dynking: Vin Santo (mengde etter ønske) Pynt: 50 g pinjenøtter melisdryss Fremgangsmåte: Pisk egg og brunt sukker til skikkelig tykk eggedosis (10 min med elektrisk mikser). Vend i olivenolje, Vin Santo og revet skall av appelsin og sitron. Sikt i hvetemelet og rør forsiktig til deigen er blandet. Ha deigen i en rund form (24 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Stek kaken midt i ovnen ved 150 C i min (sjekk med kakenål at kaken er gjennomstekt). Avkjøl kaken i formen. Ta den ut av formen og fjern bakepapiret. Sett kaken på et passende fat. Prikk kaken med en gaffel, slik at du får hull over hele kaken. Dynk med Vin Santo. La vinen trekke inn i kaken og dynk så med litt til (se tips). Ha pinjenøtter over kaken og dryss over melis. Tips: Du bestemmer som sagt hvor mye Vin Santo du vil bruke til dynking. Jeg bruker omtrent 1 dl, som jeg synes gir passe sterk smak. Hvis du vil, kan du riste pinjenøttene såvidt i tørr stekepanne på middels varme før du har dem på kaken. Pass nøye på, slik at nøttene ikke blir brente, bare lyst brune. Kaken oppbevares i kjøleskapet. Den smaker best samme dag den er laget, men holder seg et par dager om den pakkes inn i plast. Sikt over litt ekstra melis rett før servering, slik at kaken ser fersk og delikat ut. Kaken kan fryses.

14 Torta di Capezzana Denne spesielle kaken er en italiensk klassiker! "Capezzana Olive Oil Cake" (eller "Torta di Capezzana" på italiensk) er en italiensk olivenoljekake. Oppskriften stammer fra Capezzana, som ligger litt nord for Firenze i Toscana, og som er berømt for sin produksjon av utsøkte olivenoljer og viner. Kaken er veldig saftig og smaker i grunnen ikke særlig av olivenolje, men heller av sitron, appelsin og mandler. Ingredienser: 1 stor appelsin (se tips) 1 stor sitron (se tips) 4 store egg 120 g sukker 175 g hvetemel 1 ts bakepulver 2 dl olivenolje (se tips) 100 g skåldede mandler Pynt: melisdryss Fremgangsmåte: Ha appelsinen og sitronen i en kjele. Dekk til med vann. Gi det hele et oppkok og la vannet deretter småkoke i 30 min. Appelsinen og sitronen skal bli helt bløte av dette. Hell ut vannen og avkjøl frukten. Skjær fruktskallet av appelsinen og sitronen. Ha fruktskallet i en liten bolle og mos dette ved bruk av en stavmikser eller liknende. NB! I stedet for å bruke kokt og moset fruktskall som beskrevet ovenfor, kan du rive skallet av frukten på vanlig måte (se tips). Pisk egg og sukker til tykk eggedosis. Sikt sammen hvetemel og bakepulver og vend i sammen med olivenoljen (bruk en stålvisp, slik at deigen raskt blir klumpfri). Finhakk de skåldede mandlene og vend forsiktig inn i deigen sammen med fruktskallmosen (eller revet fruktskall dersom du bruker dette). Ikke rør mer i deigen enn nødvendig. Ha deigen i en rund kakeform (22 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Stek kaken på rist ved 180 C i ca 45 min. Avkjøl kaken helt i formen. Løsne kaken fra formen med en skarp kniv. Ta kaken ut av formen og fjern bakepapiret. Sett kaken på et passende fat og sikt over litt melis før servering. Tips: En ekte, italiensk olivenoljekake skal lages med skikkelig kaldpresset olivenolje (såkalt extra virgin olive oil). Dersom du er redd for å få en for fremtredende olivenoljesmak, kan du også bruke den lyse og billigere sorten. Hvis du finner olivenolje med sitronsmak (fås kjøpt i enkelte delikatesseforretninger), er dette et veldig godt alternativ til denne kaken! I stedet for å bruke kokt og moset fruktskall, kan du som sagt i stedet rive skallet på vanlig måte. For å få tilstrekkelig sterk sitrussmak, bør du da bruke 3 frukter i stedet for 2, altså enten 2 appelsiner og 1 sitron eller 2 sitroner og 1 appelsin.

15