Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Merk ny møtedato.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 36/09 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker RS 12/09 Kommunalt næringsfond Dyrøy kommune - utbetaling 2007/386 RS 13/09 Kjøp av piano - Nordavindshagen 2009/107 RS 14/09 Info fra Fylkesmannen og kommuneprposisjon 2001 og Revidert nasjonalbudsjett 2009 RNB 2007/35 RS 15/09 Fast arbeidsavtale X 2007/604 Saker til behandling PS 37/09 Søknad om startlån - Bård Tore Christiansen X 2009/175 PS 38/09 Søknad om byggetilskudd - Bård Tore Christiansen 2007/364 PS 39/09 ENOVA Tiltakspakke: Gjennomføring av energiutbedringstiltak 2009/213 PS 40/09 Regnskap /61 PS 41/09 Årsberetning /61 PS 42/09 Økonomirapport /216 PS 43/09 Søkand om kommunal garanti 2009/19 PS 44/09 Søknad om investeringstilskudd - Dyrøy Camping 2009/221 PS 45/09 Søknad om skjenkebevilling - Dyrøy /150 PS 46/09 Uttalelse til handlingsplan for fylkesvegene i Troms 2007/352 PS 47/09 Søknad om tilskudd fra kommunens næringsfond - Dyrøymat AS X 2007/607 Rolf Espenes ordfører

4

5 Saker til behandling

6 PS 36/09 Referatsaker

7 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Næringsetaten Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN Vår ref.: Saksbehandler: 05/ Randi Holm Naimak Løpenr.: Tlf. dir. innvalg: 10325/ Arkiv: 242 SAKSARKIV Deres ref.: Dato: KOMMUNALT NÆRINGSFOND DYRØY KOMMUNE - UTBETALING Fylkesrådet i Troms har i møte vedtatt å bevilge Dyrøy kommune kr ,- til kommunalt næringsfond. Bevilgningen blir overført til deres konto nr: om ca 14. dager. Vennligst gi beskjed dersom konto nr. ikke er rett. Årets tildeling til kommunalt næringsfond på kr ,- er fordelt på fylkets 25 kommuner ut fra følgende modell, som er den samme som ble brukt i 2008, bortsett at det maksimale tildelingsbeløp er økt fra kr ,- til ,-: 70 % av totalfondet fordeles som grunntilskudd jevnt til alle 25 kommuner, med unntak av kommuner som har kraftkonsesjonsinntekter i 2008 større enn kr ,- som tildeles halvt grunntilskudd. Dette gjelder kommunene Skånland, Bardu, Målselv, Storfjord, Gaivuotna - Kåfjord og Kvænangen. 15 % av totalfondet fordeles til de 10 kommuner med størst prosentvis befolkningsnedgang de siste 10 år. Dette gjelder kommunene Kvæfj ord, Skånland, Bjarkøy, Ibestad, Gratangen, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Kvænangen som har en nedgang i folketallet mellom 8,1 % og 21,7 %. 10 % av totalfondet fordeles til de 8 kommuner med størst prosentvis arbeidsledige ved utgangen av Dette gjelder kommunene Ibestad, Dyrøy, Torsken, Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa, som har en ledighet fra 2,3 % til 7,1 %. 5 % av totalfondet tildeles med likt beløp til de 8 kommunene med regionfunksjoner i henhold til Fylkesplanen. Dette gjelder kommunene Bardu, Harstad, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skjervøy og Tromsø. Ingen kommune tildeles høyere beløp enn kr ,- Det avsettes kr for bruk i premiepott for "Årets næringskommune(r)" for Tildeling i tråd med punktene over gir følgende fordeling av tilskudd til kommunale næringsfond for 2009: Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandvn NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no

8 2 Kommune Tildeling 2009 Balsfjord kr Bardu kr Berg kr Bjarkøy kr Dyrøy kr Gratan gen kr Harstad kr Ibestad kr Karlsøy kr Kvæfjord kr Kvaanan gen kr Gaivuotna -Kåfjord kr Lavangen kr Lenvik kr Lyn gen kr Målselv kr Nordreisa kr Salan gen kr Skjervøy kr Skånland kr Storfjord kr Sørreisa kr Torsken kr Tranøy kr Tromsø kr Vi presiserer at det ikke er anledning til å finansiere følgende med midler fra kommunalt næringsfond; Lønn til personell ansatt i kommunen; Utgifter som har karakter av årlig driftsstøtte eller kostnadsandel i samarbeid som kommunen er fast deltaker i, slik som regionråd, destinasjonsselskap eller andre samarbeidsselskap; Innskudd av aksjekapital, lån eller driftstilskudd til selskap som kommunen er medeier i eller eneeier av. Tilskudd til bedrifter fra fondet må gis som bagatellmessig støtte etter statsreglementet. Dette må fremgå av tilsagnsbrevet. Alle kommuner forutsettes å ha tatt i bruk rapporteringssystemet Rapp 13.50, og bruke dette ved saksbehandling og rapportering. Vi minner om at rapportering for 2009 skal skje innen Informasjon om kommunalt næringsfond og link til Rapp samt retningslinjer finnes på vvwvv trumsl\,lkc.inoo. næring, lån/tilskudd. Med vennlig hilsen andi ^I^ H llm ^ N iml Kopi: Kristin Næstvold Figenschou, her

9 Dyrøy formannskap Ordfører Rådmann Kjøp av piano i Nordavindshagen Brøstadbotn, HAI 20, ^ /_p, /'-'Z 0,i S ^^. 2 Jeg vil med dette rette en hjertelig takk til formannskapet som gjorde det mulig å gå til innkjøp av piano i Nordavindshagen! Det var offisiell innvielse av pianoet 6. mai av jazzpianisten Børge Ytterstad. Dette skjedde under åpning og presentasjon av Dyrøy Nærmiljøsentral med påfølgende god, gammeldags jazzkonsert med Dr. Ytterstads Kvartett. Pianoet, som er et Yamaha U1, er en meget godt piano. Det kan brukes ved alle anledninger som f.eks. klassiske konserter, akkompagnering, jazz, allsangkvelder m.m. Dette innebærer et enda større og bredere kulturtilbud i Nordavindshagen. Så ønsker jeg dere velkommen til konsert i Nordavindshagen ved en senere anledning. Med vennlig hilsen ssel Sto and^ørgenssenkoordinator ordavindshagen / kultu

10 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Bård Magne Pedersen Deres dato Deres ref. Til kommunene i Troms Økonomiinfo nr : Kommuneproposisjon 2010 og revidert nasjonalbudsjett 2009(RNB). Regjeringen la den 15. mai i år fram St.prp. nr. 68 ( ) Kommuneproposisjonen 2010, samt revidert nasjonalbudsjett for Fylkesmannen gir her en oversikt over de viktigste momentene vedr. kommunenes økonomi som framkommer i disse dokumentene, for at kommunene skal kunne bruke disse i arbeidet med rullering av økonomiplan og neste års budsjett. For mer detaljerte opplysninger henvises til St.prp. nr 68 ( ). 1. Økonomisk utvikling til nå. Innledningsvis gis en kort oversikt over økonomisk utvikling og status i Troms-kommunene samlet og sammenlignet med landsgjennomsnitt, målt med sentrale KOSTRA nøkkeltall. (Gjennomsnitt for Troms teller 21 av 25 kommuner) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 6,0 4,0 3,9 2,0 2,2 5,4 3,1 2,2 0,0 0,1-0,5-2,0-0, Troms Landet u/oslo Utviklingen viser en klar forverring av driftsresultat etter 2006 og i 2008 er både gjennomsnitt for Troms og landet negativt. Det svake driftsresultatet i 2008 kan forklares slik: 2008 var et spesielt år. Kostnadsveksten gjennom året ble høyere enn forventet, og mange kommuner har hatt store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks:

11 Kommunene bygde ut velferdstjenestene i høyt tempo, noe som betyr flere og bedre tjenester til innbyggerne. Sysselsettingen (utførte timeverk) økte eksempelvis med rundt 3½ prosent, noe som er meget høyt. Høsten 2007 ble kostnadsveksten for 2008 anslått til å bli 4,2 prosent, mens resultatet ble 6,4 prosent. Spesielle omstendigheter i finansmarkedet gjør at mange kommuner hadde store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. KS har tidligere anslått at tap på aksjeplasseringene i 2008 utgjorde i størrelsesorden 2-2,5 mrd. kr. Realutvikling i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger Realutvikling i frie inntekter pr innbygger i perioden Troms Landet u/oslo Utviklingen fra 2005 til 2006 var svært positiv både for Troms og for landet som helhet, men fra har utviklingen vært negativ. Det er først og fremst i de øremerkede overføringene til barnehage m.v. at veksten har vært tilstede og dette har medført at det samlet sett har vært realvekst i de statlige overføringene. Troms-kommunene fikk i 2008 reelt sett 103 kroner mindre i frie midler pr innbygger enn i 2005, mens det på landsbasis utenom Oslo var en realvekst på 802 kroner pr innbygger. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Troms Landet u/oslo 2

12 2008 tallene for Troms bygger på den foreløpige KOSTRA rapporteringen pr 15. mars og er åpenbart feil, basert på foreløpig innrapportering. Den mest sannsynlige utviklingen er at lånegjelda er øket ytterlig fra 2007 til Tendensen er at lånegjelda er økende. Samlet viser denne korte oversikten en forverring av økonomien for Troms-kommunene, sett under ett. 2. Revidert nasjonalbudsjett 2009 I RNB er anslaget for kommunesektorens inntekter for 2009 vurdert på nytt. Regjeringen fremmer forslag om økt rammetilskudd til kommunene på 1 mrd. k roner for å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet. Økningen glæres slik: Innbyggertilskuddet økes med 960 mill. kr. Dette bidrar til at kommunene slipper å foreta budsjettilpasninger i 2009, gir styrking av sektorens finansielle stilling og en konsolidering av kommuneøkonomien. Økningen fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Skjønnstilskuddet økes med 40 mill. kr. Enkeltkommuner kan ha spesielle utfordringer knyttet til finanskrisen, naturkatastrofer m.m. Skatteinntektene oppjusteres med ca 300 mill. kroner. (Det foreligger ikke fordeling mellom kommuner og fylkeskommuner). Øremerkede overføringer reduseres med 0,5 mrd. kroner. Red. i øremerkede overføringer er knyttet til lavere rentenivå, og dermed lavere bevilgninger under de ulike rentekompensasjonsordningene. Motstykket til dette er lavere renteutgifter for sektoren. (Veksten i sektorens samlede inntekter i 2009 anslås nå til 9,5 mrd. kr., 1 mrd. kr. mer enn lagt til grunn i tiltakspakken. (Dette tilsvarer en realvekst på 3,3 pst. mot et anslag på 3,0 pst. i tiltakspakken). De frie inntektene anslås å øke med om lag 4,9 mrd. kr. (1.3 mrd. kr. mer enn lagt til grunn i tiltakspakken). ) Tiltakspakken Den finanspolitiske tiltakspakken som Stortinget vedtok 13. februar 2009 innebar en betydelig satsing på kommunene, særlig kommunal infrastruktur (både vedlikehold, oppgradering og utbygging). Kommunesektorens frie inntekter ble økt med 1,2 milliarder kroner. Dersom vedlikeholdstilskuddet og de økte investeringsrammene (1,4 mrd. på rentekompensasjonsordningene og 1500 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger) benyttes fullt ut, vil det kunne gi kommunesektoren økte frie inntekter fra momskompensasjon på til sammen 0,8 milliarder kroner. (Den samlede inntektsveksten i 2009 ble anslått til 8,5 milliarder kroner, hvorav en reell vekst i de frie inntektene på 3,6 milliarder kroner. I disse vekstanslagene ble det tatt hensyn til at regnskapstall viser at skatteinntektene for kommunesektoren i 2008 samlet sett ble om lag 1 milliarder kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009). Regjeringen varslet i forbindelse med utarbeidelsen av tiltakspakka 3

13 at sektoren vil bli kompensert for lavere skatteinntekter i 2009 enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. 3. Kommuneopplegget 2010 Figuren under illustrerer veksten fra 2009 til 2010 i de frie inntektene for kommunesektoren samlet, når tiltakspakken fra februar i år medregnes. Vekst i frie inntekter 2009 til 2010 Niv å RNB 2009 Niv å tilta kspakken Niv å saldert mrd. kr 1 mrd. kr 0,3 mrd. kr 1,2 mrd. kr 4 mrd. k r 2,5 mrd. kr 6,5 mrd. kr Kommunal- og regionaldepartem entet Regnet fra nivået på de frie inntektene i saldert statsbudsjett 2009 har kommunesektorens inntekter i 2009 økt med 2,5 milliarder kroner. Dette inkluderer: 1,2 milliarder kroner i økte frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken 1,3 milliarder kroner som er: anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 er oppjustert med 0,3 milliarder kroner RNB milliard kroner i vekst i kommunenes frie inntekter i RNB 2009 Veksten i frie inntekter med 4 mrd. kroner i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frie inntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldert budsjett for Siden denne styrkingen videreføres til 2010 innebærer regjeringens forslag en vekst i de frie inntektene på 6,5 milliarder kroner i 2010, sammenliknet med nivået i saldert statsbudsjett for Fordeling av veksten på 6,5 mrd. kroner Fra nivået på de frie inntektene i opprinnelig vedtatt budsjett for 2009 høsten 2008 har de frie inntektene økt med 6,5 milliarder kroner. Dette er fordelt på kommuner og fylkeskommuner med følgende fordeling: Kommunene samlet knapt 4,5 milliarder kroner av veksten på 6,5 mrd. kr fra opprinnelig vedtatt budsjett i Av dette utgjør 4

14 - tiltakspakken 960 mrd. kr - revidert budsjett 1 mrd. kr - kommuneopplegget ,5 mrd. kr Fylkeskommuner samlet 1,7 milliarder kroner av veksten på 6,5 mrd. kr fra opprinnelig vedtatt budsjett i Tiltakspakka 0,240 mill. kr - kommuneopplegget ,5 mrd. kr I tillegg kommer oppjusterte skatteinntekter på 300 mill. kr i 2009 som her ikke er fordelt på kommuner og fylkeskommuner. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2010 viser at det fortsatt satses på kommunesektoren. I Kommuneproposisjonen for 2010 varsles det en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5-6 mrd. kr og veksten i de frie inntektene er anslått til 4 mrd. kroner Veksten i de frie inntektene i 2010 gir rom for en økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 på 1 milliard kroner (fylkeskommunene) skoletilbudet og det kommunale barnevernet, og en oppfølging av Omsorgsplan Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en samlet styrking av de frie inntektene i 2009 på 2,5 milliarder kroner sammenliknet med nivået i saldert budsjett for Samlet vekst i de frie inntektene for 2010 i forhold til saldert budsjett for 2009 er altså 6,5 milliarder kroner. Hva er det rom for i 2010? Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet økte kostnader knyttet til demografiske endringer i 2010 til 1,5 mrd kr (fylkeskommunene om lag 120 mrd. kroner). Økte midler til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 (fylkeskommunene) Styrking av skoletilbudet og kommunalt barnevern Oppfølging av Omsorgsplan 2015 (behov for nye årsverk innen 2015) Pensjonskostnadene vil øke med anslagsvis 600 millioner kroner i Inntektsveksten er beskrevet med reelle tall, og veksten viser hva kommunesektoren reelt sett får i økte rammer fra 2009 til Veksten angir altså hva det er rom for etter at det er tatt hensyn til den forventede kostnadsveksten fra 2009 til Anslag på deflatoren for 2010 presenteres i statsbudsjettet til høsten. Det korrigeres både for lønnsvekst (her ligger også pensjonskostnader inne, men det er forutsatt at pensjonskostnadene vokser i takt med lønnen) og prisvekst på varer og tjenester, inkl. investeringer. 5

15 4. Andre moment Skole forsterket opplæring Utfordring: Internasjonale undersøkelser har vist at elevenes læringsutbytte ikke er godt nok. Det er behov for å heve kvaliteten. Forsterket opplæring/tidlig innsats inngår derfor som en del av en rekke endringer i opplæringsloven som ble foreslått i Ot.prp. nr. 55 for å bøte på dette. Ot.prp. nr. 55 ble lagt frem den 3.april Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1.august I 2009 finansieres tiltaket gjennom videreføring av midler lagt inn i inntektssystemet til utskifting av lærebøker i forbindelse med Kunnskapsløftet. Utskiftingen skal være gjennomført i Konsekvensjusteringen for 2010 på 602 mill. kroner kommer i tillegg til øvrig vekst i frie inntekter. Ny bostøtte Det er forholdet mellom inntekt og boutgifter som vil være avgjørende, ikke om man har trygd eller ikke. Inntektsgrensen blir hevet for alle. Kravene til boligen blir endret og kravet om husbankfinansiering blir fjernet. På sikt vil omleggingen av bostøtten ha en årlig kostnad på 1 mrd. kr ut over nivået i Det etableres en overgangsordning for at ingen skal tape på omleggingen. Unntatt er mottakere som har hatt vesentlig økning i inntekten. Overgangsordningen innebærer at det første virkeår gis full kompensasjon. Deretter trappes ordningen jevnt ned over 5 år, dvs. med 20 pst. hvert år. Overgangsordningen vil omfatte rundt av de vel nåværende mottakerne av bostøtte. Gjennomsnittlig merytelse pr. husstand vil være kr første året, sammenliknet med dagens regler. Bevilgningen til bostøtten økes med 66 mill. kr i RNB Husbanken har høy beredskap i forhold til informasjonsvirksomhet, kurs og opplæring om den nye bostøtten. Øremerkede tilskudd. Reversering av innlemming av storbytilskudd til psykiatri: Opptrappingsplanene for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av Det øremerkende tilskuddet til psykisk helsearbeid (om lag 3,5 mrd. kroner.) ble innlemmet i 2009 og fordelt etter inntekstsystemets kriterier. Det øremerkede tilskuddet til særskilte storbytiltak var en egen satsing på storbyene gjennom opptrappingsplanen. Innlemmingen av disse midlene førte til en omfordeling fra de fire største byene til de øvrige kommunene. Det foreslås at innlemmingen av storbymidlene til psykisk helse (56,1 mill. kr.) reverseres fra Skjønnsrammen i

16 Skjønnsrammen for 2010 er satt til millioner kroner, en nedgang på 435 millioner kroner i forhold til Skjønnsrammen fordeler seg på millioner kroner til kommunene og 405 millioner kroner til fylkeskommunene. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift: 356 millioner kroner til kommunene og 64 millioner kroner til fylkeskommunene. Den store nedgangen i skjønnsrammen skyldes at man kutter basisrammen for fylkeskommunene med 468 millioner kroner (112 kr. per innbygger) og legger over på innbyggertilskuddet. Dette får ingen omfordelingsvirkninger. (Uttrekk av momskompensasjon gjør at den reelle nedgangen for fylkeskommunene blir på 485 millioner kroner). Skjønnsrammen for kommunene øker med 50 millioner kroner, og dette skyldes bl.a. at kompensasjon for DAA er oppjustert med forventet lønnsvekst, og en økning på prosjektskjønnet. Forøvrig er basisrammen for kommunene uendret. Som i 2009, er 100 millioner kroner satt av til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. KRD vil sette fylkesrammene, mens fylkesmennene fordeler rammene på enkeltkommuner. Tilskuddet skal gå til kommuner med lavt nivå på de frie inntektene som ikke mottar distriktspolitiske tilskudd. Det foreligger ikke signaler om hvorvidt fylkesmennene fortsatt skal kunne avsette deler av skjønnspotten til fornyingsprosjekt i kommunen. Her må man avvente retningslinjene for skjønnsmidler i 2010, som sendes ut i august i år. Kvalitetskommuneprogrammet. 138 kommuner deltar i Kvalitetskommuneprogrammet med ulike prosjekt for kvalitetsøkning og reduksjon av sykefravær, innenfor pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. NIBRs evaluering av programmet viser at lokalt samarbeid mellom partene (administrativ-, politiske ledelse, ansattes representanter) en forutsetning økt kvalitet og programmet har bidratt til å styrke den lokale samarbeidskulturen. Sykefraværet har økt fra 9,5 % til 9,8 % i kommunesektoren som helhet (PAI). I kvalitetskommunene er det stabilt, med nedgang i noen av kommunene. Kvalitetskommuneprogrammet er inne i sitt siste år i Departementet vil støtte fortsatt satsning på kvalitet i kommunesektoren. En ordning med demonstrasjonskommuner fra 2010 vurderes, etter modell av demonstrasjonskoler. Kommunen som samfunnsutvikler En kartlegging (NORUT) av kommunens rolle som samfunnsutvikler blant rådmenn og ordførere i et utvalg av landets kommuner viser at kommunene prioriterer lokal samfunnsutvikling og inngår i samarbeid og nettverk med andre kommuner, fylkeskommuner og lokale og regionale aktører innenfor næring og frivillig sektor. 7

17 at innsatsen er størst innenfor tradisjonelle områder som kommuneplan og næringsrettet utviklingsarbeid, samt omdømmebygging, stedsutvikling og tiltak for å skape tilhørighet. tiltak for å stimulere til demokratisk deltakelse, inkludering av nye innbyggere, mv prioritereres i mindre grad. Departementet vil i 2010 ta initiativ til en flerårig satsning for å øke kapasitet og kompetanse i kommunene for å styrke lokalt utviklingsarbeid. Satsingen er omtalt i St. meld. nr. 25 Lokal vekstkraft og framtidstru. Tillitskapende forvaltning Kommunal- og forvaltningskomiteen har gitt sin tilslutning til forslagene. Bl.a. skal etikk løftes inn i formålsbestemmelsen i kommuneloven, kommunene må heretter rapportere i årsberetningen om planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard og avgjørelser om habilitet og lukking av møter skal kunne lovlighetskontrolleres av FM. KRD ønsker å skjerpe habilitetsreglene for ledere og medlemmer av styre og bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper. Det skal gjelde de samme habilitetsregler for folkevalgtes og tjenestemenns engasjement i offentlig heleide selskaper som i privateide selskaper. KRD har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak og veiledningsmateriell som kan styrke arbeidet i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen utgangen av KRD vil fortsette sitt arbeid med å sette fokus på nødvendigheten av at den kommunale virksomheten holder en høy etisk standard. KRD må ta ansvar for regelverket, men det viktigste arbeidet for å skape tillit til kommunene må finne sted i den enkelte kommune. Jeg vil derfor invitere folkevalgte til årlige etikksamlinger for å diskutere aktuelle etikkspørsmål. KRD tar sikte på å etablere en nettportal for kompetanseoppbygging og erfaringsdeling i samarbeid med KS. Målet er å gjøre det enklere å få en rask og presis oversikt over tilgjengelig informasjon, slik at folkevalgte, ansatte og innbyggere ser om kommunen fyller sine ulike funksjoner. Endringer i inntektssystemet Som tidligere varslet skal nivået på den symmetriske inntektsutjevningen for kommunene økes til 60 prosent over tre år. I 2010 øker inntektsutjevningen fra 57 til 59 prosent. 8

18 Oversikt over beregnede konsekvenser i mill. kroner av RNB 2009 og Kommuneproposisjon 2010, for kommunene i Troms Fordeling av ekstra bevilgning til frie inntekter i RNB 2009, samlet 1 mrd. Kroner Mill. kr Anslag på realvekst i frie inntekter i 2010 Mill. kr 1901 Harstad 4,5 10, Tromsø 11,4 28, Kvæfjord 0,8 1, Skånland 0,7 1, Bjarkøy 0,2 0, Ibestad 0,5 1, Gratangen 0,3 0, Lavangen 0,3 0, Bardu 0,8 2, Salangen 0,5 1, Målselv 1,4 3, Sørreisa 0,7 1, Dyrøy 0,4 0, Tranøy 0,5 1, Torsken 0,3 0, Berg 0,3 0, Lenvik 2,5 6, Balsfjord 1,3 3, Karlsøy 0,6 1, Lyngen 0,9 2, Storfjord 0,5 1, Kåfjord 0,6 1, Skjervøy 0,7 1, Nordreisa 1,1 2, Kvænangen 0,4 1,0 Sum Troms 32,2 79,0 Sum hele landet 1 000* * Inkluderer 40 mill i ekstra skjønnstilskudd Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Bård Magne Pedersen ass. fylkesmann 9

19 10

20 Page 1 of 1 Fra: Pedersen Bård Magne[Bard.Pedersen@fmtr.no] Mottatt: :12:17 Til: _Alle kommunene i Troms Kopi: Andreassen Jan-Peder; Cathrine Henaug; Elvestad Per; Hanssen Geir Håvard; Hernes Ingrid; Nergård- Nyre Berit; Olsborg Caroline; Seljevold Ethel; svein ludvigsen Tittel: Info fra Fylkesmannen og kommuneprp 2001 og RNB Med vennlig hilsen Bård M. Pedersen Ass. fylkesmann Fylkesmannen i Troms/Romssa Fylkkamánni Ledelsen Besøksadresse: Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefax: Mobil: e-post: bmp@fmtr.no web: file://\\aspweb008\dyrdok$\prod\2009\05\27\19551.html

21 Saker til behandling

22 Saker til behandling

23 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2007/364 Saksbehandler: Håkon Einar Haug Dato: Saksframlegg Søknad om byggetilskudd - Bård Tore Christiansen Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Saksopplysninger Bård Tore Christiansen søker i skriv av om kr ,- i byggetilskudd i forbindelse med at han skal bygge ny bolig på gnr 43, bnr 7 i Dyrøy. Følgende retningslinjer gjelder for tildeling av byggetilskudd: 1. Dyrøy kommunestyre viderefører ordningen for fastboende med tilskott kr ,- eller det kommunestyret til enhver tid fastsetter til dem som bygger nytt bolighus i Dyrøy- 2. Retningslinjer gitt av kommunestyret sak 80/97 står ved lag 3. Formannskapet kan i særlige tilfeller der restaurering/ombyggingsarbeider skjer sammenhengende og er så omfattende at det tilnærmet svarer til nybyggingspris og huset fremstår som nytt, innvilge inntil 50 % av gjeldende nybyggingstilskott. 4. I forbindelse med gjennoppbygging i Dyrøy kommune etter brann eller lignende kan kommunen gi et byggetilskott tilsvarende 1/3 av helt tilskott. 5. Formannskapet bemyndiges til å avgjøre enkeltsøknader om flyttetilskott for delvis dekning av flytteutgifter til familier som flytter til kommunen. 6. Reglene skal gjelde fra I formannskapssak 4/98 ble følgende vedtatt: Innvilget tilskott utbetales etter følgende regler: - Fullfinansiering bekreftes - 50% utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført. - 50% ved ferdigstillelse av boligen. Byggetilskuddet er i 2009 økt til kr ,-. Administrasjonens vurdering Søknaden fra Bård Tore Christiansen faller inn under retningslinjene pkt 1. Rådmannens forslag til vedtak: Bård Tore Christensen innvilges kr ,- i byggetilskudd i forbindelse med bygging av ny bolig på gnr 43, bnr 7 i Dyrøy.

24 Innvilget tilskott utbetales etter følgende regler: - Fullfinansiering bekreftes - 50% utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført. - 50% ved ferdigstillelse av boligen. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

25 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: S02 Saksmappe: 2009/213 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg ENOVA Tiltakspakke: Gjennomføring av energiutbedringstiltak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Saksopplysninger Dyrøy kommune har fremmet søknad til Enova om tilskudd til gjennomføring av en rekke energiutbedringstiltak i den kommunale eiendomsmassen. I følge Enova sin foreløpige oversikt over tilsagn, ser det ut til at Dyrøy kommune kan regne med å motta kr i direkte tilskudd. Vår søknad var på kr hvorav utleiebygg I og II lå inne med henholdsvis kr ,- og kr ,- ( kr ,-). Enova har ikke gitt tilskudd til tiltak i disse utleiebyggene. I hovedsak omfattes tiltakene av bygningsmessige utbedringer ss etterisolering, utbedring og reparasjon av varmetekniske anlegg, styringssystemer osv. Tiltakene gjelder Elvetun skole, adm.bygg, utleieboliger/eldreboliger/omsorgsboliger, vannverk, barnehage, Nordavindshagen, Dyrøyhallen, helsebadet og veilys. Administrasjonens vurdering Gjennomføringen av tiltakene som det er gitt tilskudd til, er omfattende og kommer i tillegg til den ordinære drifts- og investeringsaktiviteten i kommunen. Rådmannen foreslår derfor at arbeidene organiseres i prosjekt og at det etableres en styringsgruppe og tilsettes prosjektmedarbeider i engasjement. Det må være et hovedmål å få mest mulig ut av tilskuddet som er bevilget, og det krever god planlegging og god styring med gjennomføringen. Prosjektet forutsettes inndelt i delprosjekter og innarbeidet i kommunens investeringsbudsjett for 2009 og Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å etablere styringsgruppe og tilsette prosjektleder/prosjektmedarbeider i engasjement for gjennomføring av ENØK-tiltak. Finansieres av bevilgede prosjektmidler. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak

26 Rolf Espenes ordfører Øystein Rørslett rådmann

27 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 2009/61 Saksbehandler: Viktor K. Olsen Dato: Saksframlegg Regnskap 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 40/ Kommunestyret 16/ Vedlegg til saken: - Regnskapsdokumenter med noter (se eget vedlegg, evt. tilsendt FS ) - Revisjonsberetning av Kontrollutvalgets behandling i møte 8.juni 09, sak 05/09. Administrasjonens vurdering Det vises for øvrig til rådmannens årsberetning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dyrøy kommunestyre fastsetter det reviderte årsregnskapet som kommunens regnskap for Kommunestyret viser til revisjonsberetningen og kontrollutvalgets merknader som forutsettes fulgt opp. 3. Årets regnskapsmessige overskudd avsettes til disposisjonsfond. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

28

29 INNHOLDSFORTEGNELSE DYRØY KOMMUNES REGNSKAP 2008 Innledning.. 2 Side Forskriftsrapporter/noter til regnskapet: Regnskapsskjema 1 A.. 3 Regnskapsskjema 2 A.. 4 Økonomisk oversikt driftsegnskapet. 5-6 Økonomisk oversikt investeringsegnskapet... 7 KOSTRA-oversikt balansen.. 8 Noter til regnskapet: Note 1 - Endring i arbeidskapital. 9 Note 2 - Kommunens garantiansvar 10 Note 3 - Fordringer/gjeld til kommunale foretak KF, interkommunale selskap IKS, interkommunale samarbeid. 11 Note 4 - Avsetninger/bruk av fond. 12 Note 5 - Investeringer nybygg og nyanlegg. 13 Note 6 - Om pensjon - KLP og SPK Note 7 - Askjer.. 17 Note 8 - Likviditetsreserve - avsetninger og forbruk.. 18 Note 9 - Udisponert overskudd drift. 18 Note 10 - Dekningsgrad vann, avløp og renovasjon (VAR-området) Note 11 - Kapitalkonto.. 21 Oversikt over avskrivninger og aktiveringer Investeringsregnskapet på vedtaksnivå - detaljert Driftsregnskapet på vedtaksnivå - netto pr. hovedansvarsområde.. 41 Vedlegg: Driftsregnskapet detaljert (utskrift uten funksjon) Balansen detaljert

30 Innledning: Fraring i regnskapet for 2008 ble avsluttet 14. mai Regnskapet inneholder obligatoriske regnskapsopplysninger og noteopplysninger. Regnskapsoversiktene er pi tilsvarende nivi som budsjett for Driftsregnskapet viser totalt kr , og et regnskapsmessig mindreforbruk pi kr Investeringsregnskapet viser et totalt finansieringbehov pi kr Av dette er kr frart i regnskapet som udekket i investeringsregnkapet. Dette skyldes i hovedsak overskridelser pi "Bredbindsprosjektet". IJNDKRSKRIFTER: Brrastadbotn, h d k Hogne Eidissen Ridlnann fk@ln Viktor K Ols Enhetsleder rakonomi

31 Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 REGNSKAPSKJEMA 1 A - DRIFTSREGNSKAPET Regnskap 2008 Reg. budsj Oppr. budsj Regnskap 2007 LN01 Skatt på inntekt og formue ( ,01) ( ) ( ) ( ,84) LN02 Ordinært rammetilskudd ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN05 Andre generelle statstilskudd ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN06 SUM FRIE DISPONIBLE INNT. ( ,01) ( ) ( ) ( ,84) LN07 Renteinntekter og utbytte ( ,02) ( ) ( ) ( ,70) LN08 Renteutg., prov. og andre finansutg , ,24 LN09 Avdrag på lån , ,00 LN10 NETTO FINANSINNT./-UTG , ,54 LN12 Til ubundne avsetninger , ,37 LN13 Til bundne avsetninger , ,10 LN14 Bruk av tidligere års mindreforbr. ( ,73) 0 0 ( ,37) LN15 Bruk av ubundne avsetninger ( ,75) (84 000) (84 000) ( ,04) LN16 Bruk av bundne avsetninger ( ,42) ( ) 0 ( ,00) LN17 NETTO AVSETNINGER ,29 ( ) LN18 Overført til investeringsbudsj , ,00 LN19 TIL FORDELING DRIFT ( ,98) ( ) ( ) ( ,24) LN 20 SUM FORDELT TIL DRIFT , ,51 LN21 MERFORBR./MINDREFORBR , ,73

32 REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN01 Investeringer i anleggsmidler , ,28 LN02 Utlån og forskutteringer , ,10 LN03 Avdrag på lån , ,15 LN04 Avsetninger , ,02 LN05 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV , ,55 LN07 Bruk av lånemidler ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidl. ( ,00) - - ( ,00) LN09 Tilskudd til investeringer ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN10 Mottatte avdrag på utlån og ref. ( ,36) ( ) ( ) ( ,02) LN12 SUM EKSTERN FINANSIERING ( ,36) ( ) ( ) ( ,02) LN13 Overført fra driftsbudsjettet ( ,05) - - ( ,00) LN14 Bruk av avsetninger ( ,00) ( ) ( ) ( ,53) LN15 SUM FINANSIERING ( ,41) ( ) ( ) ( ,55) LN16 UDEKKET/UDISPONERT ( ,17) - - -

33 Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFTSREGNSKAPET 2008 Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN03 Brukerbetalinger ( ,77) ( ) ( ) ( ,05) LN04 Andre salgs- og leieinntekter ( ,13) ( ) ( ) ( ,43) LN05 Overføringer med krav til motytelse ( ,39) ( ) ( ) ( ,90) LN06 Rammetilskudd ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN07 Andre statlige overføringer ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN08 Andre overføringer (64 053,85) (7 000) (7 000) (15 070,00) LN09 Skatt på inntekt og formue ( ,01) ( ) ( ) ( ,84) LN12 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) ( ,15) ( ) ( ) ( ,22) LN14 Lønnsutgifter , ,63 LN15 Sosiale utgifter , ,70 LN16 Kjøp som inngår i kommunal prod , ,78 LN17 Kjøp som erstatter egen tjenesteprod , ,25 LN18 Overføringer , ,31 LN19 Avskrivninger , ,00 LN20 Fordelte utgifter LN21 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) , ,67 LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (B-C) ( ,96) ( ) ( ) ( ,55) LN25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak ( ,02) ( ) ( ) ( ,70) LN26 Mottatte avdrag på lån (70 617,12) (75 000) (75 000) ( ,78) LN27 SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) ( ,14) ( ) ( ) ( ,48) LN29 Renteutg., prov. og andre finansutg , ,24 LN30 Avdragsutgifter , ,00 LN31 Utlån , ,00 LN32 SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) , ,24 LN34 EKSTERNE FINANS.TRANS. (E-F) , ,76 LN35 Motpost avskrivninger ( ,00) - - ( ,00) LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) ( ,39) ( ) ( ,79) LN38 Bruk av tidligere års mindreforbruk ( ,73) - - ( ,37) LN39 Bruk av disposisjonsfond ( ,75) ( ) - ( ,00) LN40 Bruk av bundne fond ( ,42) (84 000) (84 000) ( ,04) LN42 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) ( ,90) ( ) (84 000) ( ,41) Side 1 av 2

34 Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN44 Overført til investeringsregnskapet , ,00 LN45 Dekning av tidligere års merforbruk LN46 Avsetninger disposisjonsfond , , ,37 LN47 Avsetninger til bundne fond , , ,10 LN48 Avsetninger til likviditetsreserven , , ,00 LN49 SUM AVSETNINGER (K) , , ,47 LN51 MERFORBR./MINDREFORBR. (I+J-K) ( ,05) - - ( ,73) Side 2 av 2

35 Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsj. Oppr. budsj. Regnskap LN05 Overføringer med krav til motytelse ( ,00) ( ) ( ) ( ,47) LN07 Andre overføringer LN09 SUM INNTEKTER (L) ( ,00) ( ) ( ) ( ,47) LN11 Lønnsutgifter , ,71 LN13 Varer og tj. som inngår i egen tj.prod , ,07 LN14 Tjenester som erstatter egen tj,prod , ,50 LN15 Overføringer ,00 LN16 Renteutg., prov. og andre finansutg , LN18 SUM UTGIFTER (M) , ,28 LN20 Avdragsutgifter , ,15 LN21 Utlån , ,00 LN22 Kjøp av aksjer og andeler , ,10 LN24 Avsetninger til bundne fond , ,02 LN25 Avsetninger til likviditetsreserve ,00 LN26 SUM FINANSIERINGSTRANS. (N) , ,27 LN27 FINANSIERINGSBEHOV (0=M+N-L) , ,08 LN29 Bruk av lån ( ,00) ( ) ( ) ( ,00) LN30 Mottatte avdrag på utlån ( ,36) ( ) ( ) ( ,02) LN31 Salg av aksjer og andeler ( ,00) LN32 Overføringer fra driftsregnskapet ( ,05) - - ( ,00) LN33 Bruk av disposisjonsfond ( ,00) ( ) ( ) (99 210,00) LN36 Bruk av likviditetsreserve ( ,53) LN37 SUM FINANSIERING (R) ( ,41) ( ) ( ) ( ,55) LN38 UDEKKET/UDISPONERT (S=O-R) ( ,17) - - -

36 Dyrøy kommune Årsregnskap 2008 KOSTRA - OVERSIKT BALANSEN Regnskap 2008 Regnskap 2007 LN01 SUM ANLEGGSMIDLER (A) , ,98 LN02 Faste eiendommer og anlegg , ,00 LN03 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 LN04 Utlån , ,98 LN05 Aksjer og andeler , ,00 LN051 Pensjonsmidler , ,00 LN06 SUM OMLØPSMIDLER (B) , ,81 LN07 Kortsiktige fordringer , ,31 LN071 Premieavvik , ,00 LN11 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,50 LN12 SUM EIENDELER (A + B) , ,79 LN13 EGENKAPITAL (C) ( ,79) ( ,52) LN14 Disposisjonsfond ( ,27) ( ,45) LN15 Bundne driftsfond ( ,37) ( ,17) LN16 Ubundne investeringsfond (962,14) (962,14) LN17 Bundne investeringsfond ( ,96) ( ,10) LN18 Regnskapsmessig mindreforbruk ( ,05) ( ,73) LN19 Udekket i investeringsregnskapet ,17 - LN20 Likviditetsreserve , ,19 LN21 Kapitalkonto ( ,36) ( ,12) LN22 SUM LANGSIKTIG GJELD (D) ( ,00) ( ,00) LN221 Pensjonsforpliktelse ( ,00) ( ,00) LN25 Andre lån ( ,00) ( ,00) LN26 SUM KORTSIKTIG GJELD (E) ( ,06) ( ,27) LN28 Annen kortsiktig gjeld ( ,06) ( ,27) LN29 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C +D+E) ( ,85) ( ,79) LN30 SUM MEMORIAKONTO - - LN31 Ubrukte lånemidler , ,00 LN32 Andre memoriakonti , ,53 LN33 Motkonto for memoriakontiene ( ,53) ( ,53)

37 NOTE 1 - ENDRING I ARBEIDSKAPITALEN Del 1: Endring i arbeidskapitalen driftsregnskapet. Anskaffelse av midler. Konto Inntekter driftsdel Sum(600:670;700:780;800:895) ( ,15) ( ,22) Inntekter investeringsdel Sum(600:670;700:780;800:895) ( ,00) ( ,47) Innbet. ved eksterne finanstrans. ( ,50) ( ,50) Sum anskaffelse av midler U ( ,65) ( ,19) Anvendelse av midler. Utgifter driftsdel Sum(010:285;300:480) , ,67 Utgifter investeringsdel Sum(010:285;300:480) , ,28 Utbetaling ved eksterne finanstrans. Sum(500:529) , ,49 Sum anvendelse av midler W , ,44 ANSKAFF. - ANVEND. AV MIDLER U-W ,97 ( ,75) Endring i ubrukte lånemidler Bal:2.91(Rt)-2.91(Rt-1) ,00 ( ,00) Endring i arbeidskapital drift V ,97 ( ,75) Del 2: Endring i arbeidskapitalen balansen. Endring i omløpsmidler. Endring betalingsmidler 2.10 ( ,29) ,84 Endring i kortsiktige fordringer ( ,89) ,55 Endring i premieavvik , ,00 Endring i omløpsmidler 2.1 ( ,18) ,39 Endring annen kortsiktig gjeld ,21 ( ,11) Endring i premieavvik ,00 Endring i arbeidskapital balansen ( ,97) ,28

38 NOTE 2 - OM KOMMUNENS GARANTIANSVAR. Garantiansv. Garantien Lånetaker: Lånegiver: pr utløper Dyrøyhallen AL Sparebank1 NordNorge Dyrøy Boligstiftelse Husbanken ( ) Dyrøy Boligstiftelse Husbanken ( ) Dyrøy Boligstiftelse Husbanken ( ) Dyrøy Boligstiftelse Kommunalbanken Dyrøy Vekst AS Kommunalbanken Dyrøy Menighet Sparebank1 NordNorge Proratarisk ansvar for gjeld Senja Avfallselskap IKS - 5,3% av lånegjelden: Kommunekreditt (9198) Kommunekreditt (9637) Kommunekreditt (10119) Sum SA IKS Sum kommunens garantiansvar En økning i garantiansvaret fra forrige år på kr

39 NOTE 3 - FORDRINGER GJELD TIL KOMMUNALE FORETAK OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID. Pr Pr Samlede kortsiktige fordringer , ,31 Herav fordring på: Dyrøysaminarsenteret KF , ,59 Dyrøy Vekst AS , ,00 Sørreisa kommune , ,00 Dyrøy Boligstiftelse ,00 Samlet kortsiktig gjeld , ,27 Herav gjeld til: *Sørreisa kommune , ,00 *Salangen kommune , ,00

40 NOTE 4 - AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER. Del 1: Sum alle fond. KOSTRA-art Avsetninger til fond Sum(530:560) , ,49 Bruk av avsetninger Sum(930:960) , ,04 Netto avsetninger , ,45 Del 2: Disposisjonsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art IB , ,08 Avsetninger i driften , ,37 Bruk i driften , ,00 Bruk til investeringer , ,00 UB , ,45 Del 3: Bundne driftsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art IB , ,11 Avsetninger , ,10 Bruk , ,04 UB , ,17 Del 4: Bundne investeringsfond - avsetninger og bruk. KOSTRA-art IB , ,08 Avsetninger , ,02 Bruk UB , ,10

41 NOTE 5 - INVESTERINGER I NYBYGG OG NYANLEGG. Regnskap Reg. budsj. Oppr Avvik budsj. Investeringer , , , ,00 Finansiering: Lån ( ,00) ( ,00) ,00 ( ,00) Salg av anleggsmidler ( ,00) ,00 0 Avdrag på utlån ( ,36) ( ,00) ,36 ( ,00) Andre tilskudd ( ,00) , , ,00 Ek overført fra drift ( ,05) ,05 0 Ek fra fond ( ,00) ( ,00) 0,00 ( ,00) Udekket i investeringsregnskapet ( ,17) ,17 0 Sum finansiering ( ,58) ( ,00) ,58 ( ,00) Avvik investering/finansiering

42 NOTE 6 - OM PENSJON

43 NOTE 6 - OM PENSJON

44 NOTE 6 - OM PENSJON VEDLEGG: OPPSTILLING AV PENSJONSKOSTNADER OG NØKKELTALL DYRØY KOMMUNE Amortisering : 15 Ar Budsjett PENSJONSKOSTNADER Henvisning fra forskrift Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad nr. c og 13-3 nr. a Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. adm) PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. adm) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik nr. dog 13-4 nr. a (evt b) Beregnet premieavvik året før Amort. av fjorårets premieavvik Amort. av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring nr. e og 13-4 nr. c,d,e PENSJONSFORPLIKTELSE Brutto påløpt forpliktelse nr. a og e og 13-2 nr. c Pensjonsmidler nr. a og e og 13-2 nr. d Netto forpliktelse før arb.avg Statens Pensjonskasse - Regnskapsåret Budsjett

45 NOTE 7 - AKSJER Balanse- Bokført verdi Bokført verdi konto Aksje Hurtigruten Group ASA (7581) Ibestadforbindelsen (4) Forsvarslev.Nord AS (1) INKO AS (5) Dyrøy Utleiebygg AS Radio Midt-Troms AS (40) Berg Industriselskap (20) Troms Adventure AS Kveøyforbindelsen AS (4) Biblioteksentralen AS (2) Andelsbevis Galvand (2) Samisk Avis AL (2) Øverbygd Hestesenter (5) Utv.senter Midt-Troms (3) Senja Avfallsselskap Dyrøy Boligstiftelse Troms Treforedling (10) Nord-Norsk Helsesenter(3) Dyrøyhallen (60) Bjarkøyforbindelsen (20) Arvid Hansens Minnest Egenkapitalinnskudd-KLP Dyrøy Energi AS Dyrøy Mat A/S (80) NORSTAT AS - Dyrøy Sør-Troms Kommunerev. IKS SALT - I - NOR AS Dyrøy Vekst AS Studiesenteret Finnsnes AS BBFT AS (16000) Senja Næringshage AS

46 NOTE 8 - LIKVIDITETSRESERVE - AVSETNINGER OG FORBRUK KOSTRA-art/bal IB , ,66 Herav likviditetsres. drift ( ,39) ( ,39) Herav likviditetsres. invest , ,97 Feriepenger , ,08 Avsetninger i driften , ,00 Avsetninger i invest ,00 Bruk i driften Bruk i invest ,53 UB , ,19 Herav likviditetsres. drift ( ,23) ( ,39) Herav likviditetsres. invest , ,50 Feriepenger ,08 UB viser saldo for samlet likviditetsreserve. Likviditetsreserve drift kan disponeres til drifts- og investeringsformål. Likviditetsreserve investering kan bare benyttes til investeringsformål. NOTE 9 - REGNSKAPSMESSIG UDISPONERT OVERSKUDD DRIFT Budsjett Regnskap Tidl. år Tidligere opparbeidet 0 Årets disponering ,05 Sum udipnonert overskudd ,05 0 Det står kommunestyret fritt å disponere overskuddet til drifts- og/eller investeringsformål, avsetninger.

47 NOTE 10 - SELVKOSTOMRÅDER Retningslinjer H Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal regnskapsstandard, pkt Vann: Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap Vannanlegg ,49 Inndir. driftsutgifter - 2% av funksjon 120 og ,00 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner ,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar ,00 Gebyrgrunnlag ,49 Gebyrinntekter vann ,66 Dekningsgrad: 76,47 % Avløp: Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap Avløpsanlegg ,10 Inndir. driftsutgifter - 2% av funksjon 120 og ,00 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner ,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar ,00 Gebyrgrunnlag ,10 Gebyrinntekter avløp ,54 Dekningsgrad: 81,86 % Direkte kostnader fra regnskapet 2008: Ansvar Tekst Regnskap Slambehandling ,85 Inndir. driftsutgifter - 25% av direkte kostnader ,96 Kalkulatoriske rentekostnader - internrentesats Norske statsobligasjoner 0,00 Kalkulatoriske avskrivninger ansvar 940 0,00 Gebyrgrunnlag ,81 Gebyrinntekter slambehandling ,64 Dekningsgrad: 102,47 %