Alle skal kunne BO GODT OG TRYGT Samarbeidsregjeringens bolig og bygningspolitikk 11. mai 2005

Transkript

1 Alle skal kunne BO GODT OG TRYGT Samarbeidsregjeringens bolig og bygningspolitikk 11. mai 2005

2 H-2165 B ISBN Forsidefoto: Bergen kommune / Seksjon informasjon

3 Overordnet visjon for regjeringens bolig- og bygningspolitikk: Alle skal kunne bo godt og trygt 3 Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygninger

4 4

5 Alle skal kunne bo godt og trygt 5 Foto: Fotograf CF-Wesenberg er hovedmålet i samarbeidsregjeringens boligog bygningspolitikk. For å nå dette målet må boligmarkedet fungere godt. Det fastslår regjeringen i boligmeldingen «Om boligpolitikken» ( Et velfungerende boligmarked er avhengig av et stabilt rentenivå. Regjeringens politikk har bidratt til lavere renter. Det sikrer høy sysselsetting og dermed folks arbeidsinntekt, slik at de har råd til å bo. Trygghet for hus, hjem og arbeid er avgjørende for folks velferd. Et sentralt mål for regjeringen er også at byggeprosessen fungerer effektivt. Regjeringen arbeider for at stadig flere kommuner og aktører i byggenæringen tar i bruk det elektroniske systemet for byggesaksbehandling, ByggSøk. God kompetanse hos aktørene, bedre produktivitet og effektive prosesser bidrar til mer kvalitet for pengene. Regjeringen har satt i gang et samarbeidsprogram med næringen for å redusere byggekostnadene. Også vanskeligstilte skal ha tilgang på en bolig. Folk med usikker inntekt og lite sparepenger skal ha mulighet til å ta opp lån, som de kan betjene. Ungdom i etableringsfasen, flyktninger og innvandrere er her viktige grupper. Regjeringen flagger dessuten fortsatt kamp mot bostedsløsheten med den nasjonale strategien «På vei til egen bolig». Regjeringen vil at boliger og bygg skal ha varig og god kvalitet. Universelt utformete boliger og bygg kan brukes av alle og møter beboerens behov uavhengig av funksjonshemming eller nedsettelse. Derfor ønsker regjeringen flere boliger og bygg med slike kvaliteter. Regjeringen vil også ha flere miljøvennlige boliger og bygg med god estetisk utforming. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg

6 6 Et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess Regjeringen vil ha et velfungerende boligmarked Den viktigste strategien for å nå regjeringens visjon om at alle skal kunne bo godt og trygt, er å legge til rette for at boligmarkedet fungerer best mulig. Et velfungerende boligmarked skal ideelt sett danne rammen for at det bygges et tilstrekkelig antall gode boliger til en rimeligst mulig pris. Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon, samt god tilgang til bolig- og byggefinansiering. Rentenivået er den økonomiske faktoren som påvirker boligmarkedet mest. Regjeringens politikk har bidratt til sterk reduksjon av rentene i de siste årene. Dessuten har regjeringen fjernet fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom, noe som har gitt en skattelettelse på om lag 1,9 milliarder kroner i Samtidig er det blitt lettere for ungdom og folk med lave inntekter å etablere seg på boligmarkedet. Regjeringen vil derfor videreføre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til stabile og lave renter. En slik politikk sikrer en stabil utvikling på boligmarkedet, setter folk i stand til å kjøpe og beholde sin egen bolig og sikrer stabile forhold for byggenæringen. Det ble bygget om lag boliger i Tallet på igangsatte boliger har ikke vært så høyt siden Oslo hadde i 2004 det høyeste boligbyggingstallet siden Storbymeldingen fra 2003 ( Igangsatte boliger i perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå

7 krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/ /dok-bn.html) og arbeidet med en egen hovedstadsmelding viser at regjeringen tar utfordringene på alvor. Fortsatt utsikter til relativt lav rente og synkende arbeidsledighet, kombinert med god tilgjengelighet på tomter bidrar trolig til fortsatt høy aktivitet i nybyggingsmarkedet også i Dette vil kunne gi lavere vekst i boligprisene og motvirke mulige prisbobler i boligmarkedet. 7 Regjeringen vil ha en effektiv byggeprosess Regjeringen vil fortsette å arbeide for en enkel og velfungerende byggeprosess som sørger for kvalitet i det bygde miljø. Bygningslovutvalgets andre delutredning legges fram i juni Utvalgets oppdrag er særlig å gå gjennom plan- og bygningsloven med sikte på å få mer effektive byggeprosesser. Regjeringen vil følge opp arbeidet med enklere søknadssystem og saksbehandling ( I 2003 ble det innført nye tidsfrister for kommunens saksbehandling i byggesaker, mens sanksjoner for kommuner som ikke overholder tidsfristene ble innført i Utviklingen viser at stadig færre kommuner oversitter fristene. Regjeringen vil arbeide videre med å få redusert saksbehandlingstiden i byggesaker. Frister som fremgår av lov: 12 uker for byggesøknader som ikke er enkle tiltak, 3 uker for enkle tiltak, 3 uker for meldinger etter 81og 86a, 4 uker for andre myndigheters uttalelse, og 2 uker for å avholde forhåndskonferanse. Frister gitt i forskrift (SAK): 3 uker for søknad om igangsettingstillatelse, 1 uke for anmodning om midlertidig brukstillatelse, 2 uker for krav om ferdigattest, 6 uker for å oversende klagesaker, og 6 uker for at klageinstansen skal behandle saker der førsteinstansvedtaket er gitt utsatt virkning på grunn av klagen. Regjeringen vil også videreføre arbeidet med ByggSøk, det elektroniske systemet for byggesaksbehandling, som har vært i drift siden Systemet gir raskere byggesaksbehandling, bedre og enklere prosesser, bedret brukervennlighet og reduserte kostnader. I dag bor 25 prosent

8 8 av landets innbyggere i kommuner som tilbyr saksbehandling gjennom ByggSøk byggesaker har til nå vært gjennom systemet. Målsettingen for 2005 er at systemet skal kunne brukes i 50 kommuner ( Regjeringen vil ha byggekostnadene ned Regjeringen utfordrer byggenæringen til å bygge boliger for folk flest. Svak produktivitet og lite effektive byggeprosesser gir dyrere boliger og bygg enn nødvendig. Derfor ble Byggekostnadsprogrammet, som er et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE-rådet), etablert i Programmet er en milepæl i forhold til å få i gang et konkret arbeid for å redusere veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i byggenæringen. Antall byggefeil skal ned, effektiviteten i byggingen skal opp og forbrukerinteressene skal styrkes. Programmet er en samfinansiering mellom offentlige myndigheter og private aktører og skal vare i en femårsperiode. Regjeringen vil iverksette nye borettslover og opprette et borettsregister Ny boligbyggelagslov og borettslagslov ble vedtatt av Stortinget i Bestemmelsene som gjelder forbud mot diskriminering trådte i kraft i Lovendringene innebærer blant annet en liberalisering av adgangen til utleie av borettsboliger, en harmonisering av borettslovene i forhold til boligsameier, samt muligheten til å kvitte seg med tidligere uoppsigelige avtaler om forretningsførsel. Borettslovene vil etter regjeringens forslag kunne tre i kraft fra sommeren 2005 ( regpubl/otprp/ /dok-bn.html). Regjeringen la i 2005 fram lovforslag om at registrering av borettslagsboliger skal skje i et offentlig register. Registeret skal ha tilknytning til grunnboken. Forslaget innebærer at forbrukerne får en trygg og rimelig tjeneste. Tinglysningsgebyret for borettslagsboliger skal etter forslaget tilsvare selvkost. Målsettingen er at grunnboken kan fungere som rettsregister for borettslagsboliger fra 1. juli 2006, og at rettsvernsreglene i den nye borettslagsloven da kan iverksettes.

9 Regjeringen skal utvikle en husleieindeks 9 For å kunne følge utviklingen i husleier over tid, har regjeringen igangsatt et arbeid for å utvikle en husleieindeks. Indeksen vil gi bedre informasjon om utleiemarkedet og husleiene i utleieboliger enn det vi har hatt. Den vil derfor være nyttig for utleiere og leiere og de som ønsker å gå inn i leiemarkedet. Indeksen skal være ferdigutviklet og i drift fra Regjeringen skal innføre nytt grunnlån i Husbanken Regjeringen skal innføre nytt grunnlån fra 2. halvår Grunnlånet skal fremme viktige boligkvaliteter som universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre boligforsyning i distriktene. Lånet skal kunne benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. For å forenkle den nye låneordningen skal dagens arealkrav og lånetillegg avvikles. I tillegg skal låntaker selv kunne velge låneutmålingen. Grunnlånet vil erstatte dagens oppførings- og utbedringslån ( Regjeringen vil utvikle flere typer fastrentelån Regjeringen vil åpne for at Husbanken kan tilby flere typer fastrentelån enn i dag. Dette vil gi låntakerne flere valg, tilpasset den enkeltes økonomiske situasjon.

10 10 Vanskeligstilte på boligmarkedet Regjeringen har innført startlånet I 2003 innførte regjeringen startlånet for å gjøre boligetablering lettere for folk med svak økonomi. Lånet erstattet kjøpslånet og etableringslånet. Med ett lån og én långiver sikres låntakerne en enklere og mer brukervennlig låneordning. Ordningen blir forvaltet av kommunene, ofte i nært samarbeid med private banker. Siden innføringen av ordningen har om lag husstander fått startlån. Gjennomsnittlig utbetalt startlån er om lag kroner ( Gjennomsnittlig utbetalt lån i enkelte kommuner som er aktive brukere av startlån kroner. Kilde: Husbanken

11 Regjeringen vil forebygge og bekjempe bostedsløshet 11 «På vei til egen bolig» er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien er et viktig bidrag i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom og vil vare til Innen denne perioden skal følgende mål nås: Hovedmål Motvirke at folk blir bostedsløse Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Resultatmål Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent. At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. Innsats for bostedsløse gir resultater. Antallet bostedsløse gikk ned fra 6200 i 1996 til 5200 i Strategien «På vei til egen bolig» er en fortsettelse av «Prosjekt Bostedsløse» som ble avsluttet i Dette var et samarbeidsprosjekt mellom staten, de sju største bykommunene og de tre frivillige organisasjonene Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Kirkens Sosialtjeneste. I forbindelse med dette prosjektet ble det opprettet 31 tiltak for 412 personer. I tillegg ble det formidlet bolig til en rekke personer (

12 12 «Prosjekt Bostedløse» Innsats og resultater i enkelte kommuner Oslo Antallet bostedsløse i kommunen er redusert med 1200 personer fra 1996 til Kommunen har arbeidet aktivt for å redusere hospitsbruken. Det er lagt til rette for et differensiert tilbud av boliger og oppfølgingstjenester. Kommunen har også etablert egne prosjekter for minoritetsungdom og store barnefamilier. Bydel St. Hanshaugen var kommunens prøvebydel i prosjektet. Det er etablert en rekke tilbud i bydelen, som har bidratt til at bydelens hospitsbruk er redusert. Blant annet har bydelen opprettet et boligtorg, som bistår den enkelte bostedsløse og tjenesteapparatet med å skaffe boliger. Det er også opprettet et botreningssenter, der bostedsløse får utredet sitt bolig- og oppfølgingsbehov. Bergen Bergen kommune har satt et spesielt fokus på bostedsløse kvinner i prosjektet. Det har vært viktig for kommunen å kunne gi oppfølging som bidrar til at hver enkelt klarer å holde på boligen sin over tid og på andre måter får bedret livskvaliteten. 12 kvinner er bosatt i to samlokaliserte boliger for fire beboere i hver, og resten bor i enkeltstående leiligheter. Kvinnene får oppfølging fra ambulerende tjenester som er forankret i sosialtjenesten. Trondheim Kommunen har tilrettelagt boligtilbud for personer som ikke klarer å nyttiggjøre seg av tilbud der de kommer tett innpå andre. Dette gjelder blant annet personer som har mange bo- og behandlingstilbud bak seg. Kommunen har etablert såkalte «småhus», der kommunen kan tilby et botilbud med booppfølging ut i fra individuelle behov. Stavanger Stavanger kommune hadde i prosjektet fokus på bostedsløse rusmisbrukere. Kommunen har redusert antallet bostedsløse rusmisbrukere fra 230 til 150. Antall beboere på hospits er også betydelig redusert. Alle som får legemiddelassistert rehabilitering tilbys nå en ordinær kommunal bolig med oppfølging. I 180 boliger bor det personer som ytes oppfølgingstjenester. Kommunen har også etablert samlokaliserte botilbud med heldøgnsbemanning. Ett av disse tilbudene er for kvinner.

13 13 Småhus i Trondheim kommune Foto: Gunn Sølvi Nyeggen, Bolig- og byfornyelseskontoret Kristiansand Antallet bostedsløse er blitt redusert med 92 personer. Kommunen har blant annet omorganisert sosialtjenesten for å styrke oppfølgingstjenestene. Målet har vært å få ansatte ut av sosialtjenesten og inn på brukernes arena. 11 stillinger er overført fra sosialtjenesten til helsetjenesten. Omorganiseringen har bidratt til å bryte ned grensene mellom rus-, sosial,- og psykiatritjenester. Dette har bidratt til å sette brukeren i sentrum. I 2004 fikk 144 husholdninger booppfølging. Drammen Drammen kommune har halvert antallet bostedsløse med 50 prosent og hadde i følge den siste kartleggingen 54 bostedsløse. Kommunen har satset på ambulerende tjenester og etablert 21 boliger i 3 oppgangsfellesskap med oppfølgingsbaser. Et informasjonshefte om strategien «På vei til egen bolig» kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste på følgende e-postadresse: publikasjonsbestilling@ft.dep.no, bestillingsnummer H-2161.

14 14 Regjeringen har innført forbud mot diskriminering på boligmarkedet Regjeringen har innført bestemmelser for antidiskriminering i alle boliglovene med virkning fra Forbudet gjelder diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, hudfarge og språkkunnskaper. Det samme gjelder i forhold til nasjonal eller etnisk opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering. Annonse: Kitchen Reklamebyrå Kommunal- og regionaldepartementet vant Adresseavisens konkurranse om den beste annonsen i Annonsen gir folk en solid dose dårlig samvittighet, mener juryen.

15 Regjeringen vil at også innvandrere skal etablere seg i egen bolig 15 Målet for boligetablering er at innvandrere raskest mulig skal etablere seg og bli selvhjulpne i egen bolig. Personer med innvandrerbakgrunn og flyktninger kan få startlån og boligtilskudd til kjøp av egen bolig. Fra 2004 har de som deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere kunnet søke bostøtte. Somaliere møter ekstra problemer når de skal etablere seg på boligmarkedet. I sin tiltaksplan mot fattigdom har regjeringen flere tiltak som skal reduserere disse. Leieboerforeningen har i 2004 og 2005 fått støtte til gjennomføring av kurs for å styrke somalieres kunnskap om rettigheter og plikter på bolig- og leiemarkedet og på hva som kreves, for å bli en del av eiemarkedet. Regjeringen vil bekjempe fattigdom Regjeringens mål er at ingen skal leve i fattigdom. Fattigdom innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også føre til at man ikke kan delta i viktige sosiale og kulturelle fellesskap. Med tiltaksplanen mot fattigdom, som ble satt i gang i 2002, vil regjeringen bekjempe fattigdom. Blant annet vil det i 2005 bli opprettet 550 nye arbeidsrettede tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, unge i alderen år, enslige som mottar sosialhjelp og innvandrere. Flere boligtiltak er iverksatt for å hjelpe mennesker som ikke selv klarer å skaffe seg bolig eller som trenger hjelp til å beholde boligen, for eksempel på grunn av høye boutgifter i forhold til inntekt. Reglene for tildeling av bostøtte er forbedret flere ganger de siste årene, og ordningen med boligtilskudd som brukes til å skaffe boliger til vanskeligstilte, er styrket, jamfør kapittelet «Regjeringen har endret boligtilskuddet». I løpet av perioden er bevilgningene til fattigdomstiltak økt med 1,2 milliarder kroner. Tiltaksplanen gjelder for årene , men regjeringen foreslår nye tiltak også i 2006.

16 16 Regjeringen har styrket bostøtten Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har styrket bostøtten med 352 millioner kroner i perioden , og den er ytterligere styrket i Pengene har gått til å forbedre støtten, særlig i de store byene. Boutgiftstaket er økt i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad. Støtten til lys og varme er økt, og finansieringskravet for barnefamilier som bor i selveide boliger, er fjernet. Arealkravet for barnefamilier er tatt vekk, slik at lavinntektsfamilier som bor på boliger under 40 kvadratmeter, kan få bostøtte. Siden høsten 2004 kan nyankomne innvandrere som deltar på introduksjonsprogrammet søke om bostøtte. De kan dermed lettere få en bolig gjennom kommunen og raskere etablere seg i lokalmiljøet. I 2003 ble det foretatt ekstraordinær utbetaling av bostøtte til kompensasjon for høye strømpriser på om lag 417 millioner kroner. Totalt ble det utbetalt om lag 2 milliarder kroner i bostøtte til rundt husstander i For å bedre mottakernes betalingsevne ble det fra og med våren 2004 innført månedlige utbetalinger av bostøtten ( Regjeringen vil forbedre bostøtten ytterligere Bostøtten er et treffsikkert virkemiddel i boligpolitikken. Regjeringen ønsker derfor å forbedre bostøtten, blant annet som en del av tiltaksplanen mot fattigdom. Det legges opp til å: Fjerne arealkravet for alle boliger Fjerne finansieringskravet for alle boliger Inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn De foreslåtte forbedringer vil gå inn som en del av de årlige budsjettprosesser, og regjeringen vil komme tilbake med forslag til forbedringer av bostøtten ved disse anledningene.

17 Regjeringen har endret boligtilskuddet 17 Boligtilskuddet brukes til å skaffe vanskeligstilte egen bolig, til å tilpasse boliger for eldre og funksjonshemmede, og til etablering av utleieboliger for vanskeligstilte. Styrkingen har blant annet sammenheng med regjeringens innsats mot bostedsløshet i forbindelse med tiltaksplanen mot fattigdom. I 2005 er subsidiemodellen for utleieboliger lagt om slik at støtten nå i større grad skal gis som bostøtte til den enkelte bruker i stedet for som investeringsstøtte til kommunene. Samtidig er dekningsprosenten i bostøtten for beboere i kommunale utleieboliger hevet fra 70 til 80 prosent. På denne måten målrettes støtten mot de som har behov for den. Regjeringen vil fortsatt målrette boligtilskuddsordningen mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, samt de med store funksjonsnedsettelser. Ordningen skal være sentral i arbeidet med å skaffe boliger til bostedsløse gjennom den nasjonale strategien for å forhindre og bekjempe bostedsløshet (

18 18 Miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg Regjeringen har lagt fram miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren Kommunal- og regionaldepartementet har i 2005 lagt fram en fireårig miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren. Planen presenterer mer enn 75 mål med tiltak innenfor seks satsingsområder. Miljøhensyn må stå i fokus gjennom hele byggets livsløp, fra planlegging til riving. Energibruken må minskes, det må satses på gjenvinning av byggavfall, og avfallsmengdene må bli mindre. Bruken av helse- og miljøfarlige stoffer må reduseres ( ). Målene skal nås gjennom endringer i bygningsregelverket, god veiledning, støtte til forskning og utredning, informasjonsformidling og kunnskapsoppbygging. Husbankens nye grunnlån skal stimulere viktige kvaliteter som miljøhensyn, universell utforming og god byggeskikk i nye og eksisterende boliger og bomiljø. I 2006 vil ny byggeforskrift tre i kraft. Kravene til energibruk vil endres, blant annet som følge av at EUs bygningsdirektiv innarbeides i norsk regelverk. Dette direktivet utløser også krav om energisertifikat for alle nybygg, og for eksisterende boliger og bygg ved salg og utleie. Regjeringen vil samarbeide med bygge- og eiendomsnæringen om miljøinnsats Kommunal- og regionaldepartementet, Husbanken og Statens bygningstekniske etat har i 2005 inngått samarbeid med bygg- og eiendomsnæringen om et femårig program for å spre kunnskap om miljøtiltak i næringen. Programmet støttes med 1,5 millioner kroner per år. Programmet vil ha fokus på formidling av gode eksempler og erfaringer med miljøtiltak i byggevirksomhet og forvaltning av bygg.

19 Regjeringen vil tilpasse boliger etter funksjonsevne 19 Med stortingsmeldingen «Om nedbygging av funksjonshemmedes barrierer» satser regjeringen mot at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Regjeringen har iverksatt et prosjektsamarbeid mellom Husbanken, Rikstrygdeverket og 13 kommuner. Målet med samarbeidet er å gjøre det enklere å få tilpasset egen bolig til en situasjon hvor et familiemedlem har nedsatt funksjonsevne. Samarbeidet mellom offentlige aktører skal bli bedre, og rådgivningen overfor brukerne skal styrkes. Husbanken skal i stadig større grad være et kompetansesenter for kommunene på boligløsninger og finansieringsmuligheter ( no/asd/norsk/dok/regpubl/stmeld/ /hov007-bn.html). Regjeringen vil vil ha boliger og bygg for alle Både i regjeringens femårige handlingsplan for universell utforming i 2004 og i bolig- og bygningssektoren legges det opp til at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Alle skal ha de samme muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse ( Antallet universelt utformede boliger, bygninger og boområder skal økes gjennom bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, samt ved styrket satsing på informasjon og kompetanseheving. Universell utforming vil inngå som et av kriteriene for tildeling av både det nye grunnlånet og tilskudd til tilgjengelighet fra Husbanken. Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene vil bli gjennomgått for å vurdere om dagens lovgivning i tilstrekkelig grad ivaretar tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Husbanken og Statens bygningstekniske etat skal utvikles til å bli kompetansesentre for universell utforming.

20 20 Aktører og internettadresser Kommunal- og regionaldepartementet Underliggende etater: Husbanken Statens bygningstekniske etat

21 Notater 21

22 22 Notater

23

24 Utgitt av : Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo Telefon: E-post: postmottak@krd.dep.no Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Kopi- og distribusjonsservice E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no Telefaks: Oppgi publikasjonskode: H-2165 B Design: Lysvold Design Trykk: Zoom Grafisk AS 05/2005 opplag 5000