Samarbeidsregjeringens bolig og bygningspolitikk

Transkript

1 Samarbeidsregjeringens bolig og bygningspolitikk 6. F E B R U A R Kommunal- og regionaldepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon sentralbord, regjeringskvartalet : Telefon Bolig- og bygningsavdelingen: E-post:postmottak@krd.dep.no Omslagsfoto: Jiri Havran /Arkitekturmuseet Design: Trykk: Opplag: 3000 H-2146 ISBN:

2 SAMARBEIDSREGJERINGENS VISJON, MÅL OG HOVEDSTRATEGIER INNEN BOLIG- OG BYGNINGSPOLITIKKEN Samarbeidsregjeringens visjon er at alle skal kunne bo godt og trygt. Flest mulig skal være selvhjulpne i boligmarkedet og forsørget av egen arbeidsinntekt. De fleste bor da også i gode boliger og er selvhjulpne og selvforsørget. Regjeringens hovedstrategi for å nå sin visjon, og første hovedmål, er å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Rentenivået er den økonomiske faktoren som påvirker boligmarkedene mest. Regjeringen legger derfor stor vekt på å føre en økonomisk politikk som sikrer stabile, lave renter. En slik politikk bidrar til en stabil utvikling i boligmarkedene, dempet risiko for aktørene og stabil, høy sysselsetting. Stabil, høy sysselsetting sikrer folk arbeidsinntekt slik at de kan ivareta egne boutgifter. Noen faller utenfor og vil trenge hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. derfor som sitt andre hovedmål at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i en god bolig. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for å øke antallet miljøvennlige og universelt utformede (tilgjengelige) boliger og boområder, og har dette som sitt tredje hovedmål. byutvikling. Regjeringens overordnede mål innen bygningspolitikken er at bygg og anlegg skal ha god kvalitet. Dette innebærer at bygg og anlegg skal ivareta hensyn til helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk. De bolig- og bygningspolitiske målene søkes nådd gjennom bruk av økonomiske og juridiske virkemidler, samt gjennom veiledning og informasjon. De økonomiske virkemidlene blir i all hovedsak forvaltet av Husbanken. Statens bygningstekniske etat er den sentrale fagmyndighet for det bygningstekniske regelverket. Denne brosjyren gir en kortfattet oversikt over regjeringens oppnådde resultater og beskriver våre framtidige visjoner, mål og strategier innen bolig- og bygningspolitikken. Regjeringens boligpolitiske mål Den overordnede visjonen for regjeringens boligpolitikk er at: Alle skal kunne bo godt og trygt. Visjonen skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er et bygningspolitisk mål å ha en god og effektiv byggesaksprosess, god og effektiv tilrettelegging av tomter, god kompetanse hos aktørene i bygg- og anleggsvirksomheten samt bærekraftig Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 3

3 ET VELFUNGERENDE BOLIGMARKED Regjeringen ønsker et velfungerende boligmarked Et av boligpolitikkens hovedmål og hovedstrategi, er å legge til rette for at boligmarkedene skal fungere best mulig. Et velfungerende boligmarked skal ideelt sett imøtekomme alles behov for bolig på en økonomisk effektiv, sosialt rettferdig og miljøvennlig måte. Et godt fungerende boligmarked vil fremskaffe boliger med de ønskede kvaliteter til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det offentliges oppgave er å tilrettelegge for at markedene skal fungere best mulig. blant annet innføring av tidsfrister for behandling av byggesaker, samt utvidelse av meldingsordningen og enklere behandling av flere byggetiltak. også nedsatt et bygningslovutvalg som skal komme med forslag til flere forenklinger i bygningslovgivningen i Utvalget la fram sin første delutredning oktober 2003, jf. NOU 2003:24. Mer effektiv bygningslovgivning. Det ble bl.a. fremmet forslag om lovregulering av utbyggingsavtaler. I 2003 ble det dessuten tatt i bruk et elektronisk byggesaksbehandlingssystem ByggSøk. Det er utviklet løsninger for bruk av internett i byggesaksbehandlingen som kommunene kan ta i bruk. 4 Statens viktigste virkemidler for å tilrettelegge for et velfungerende boligmarked er lover og regler, organisering, kunnskap og kommunikasjon. I tillegg skal staten føre en økonomisk politikk som bidrar til stabile rammevilkår, bl.a. lav rente og høy sysselsetting. De økonomiske virkemidlene, som husbanklån, boligtilskudd og bostøtte, skal først og fremst rettes mot tiltak for å sikre boliger til vanskeligstilte og til å øke antall miljøvennlige og tilgjengelige boliger. Skatter og avgifter påvirker også boligmarkedenes funksjonsmåte og boutgiftene. Som et ledd i Sem-erklæringens mål om å fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig, er bolig-beskatningen redusert både i 2002, 2003 og 2004 med til sammen om lag 650 mill. kroner. foretatt en rekke forenklinger i planog bygningsloven For å sikre et velfungerende boligmarked har regjeringen foretatt en rekke endringer og forenklinger i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Endringene innebærer Regjeringen ønsker økt fokus på byggekostnader Regjeringen ønsker å øke fokus på tiltak som kan dempe veksten i byggekostnadene. I de siste årene har byggebransjen hatt en svakere produktivitetsutvikling enn andre bransjer, noe som bidrar til å fordyre boligene. Regjeringen mener at det er store gevinster å hente om en får bedre prosesser og innfører ny teknologi i byggebransjen. Ulike aktører i bransjen ble derfor invitert til et samarbeid for å redusere veksten i byggekostnadene, noe som vil være viktig for å kunne bygge gode boliger til rimelige priser. En enstemmig arbeidsgruppe har overlevert en rapport som foreslår et program over minst fem år. Programmet er tenkt delfinansiert mellom staten og private. Regjeringen ønsker å lovregulere utbyggingsavtaler I flere presskommuner som benytter utbyggingsavtaler ved gjennomføring av nye boligprosjekter er det uenighet om 5

4 6 hvem som skal finansiere infrastruktur eller hvor langt avtalefriheten skal gå på dette området. Flere departementer har i samarbeid gjennomgått temaet på bakgrunn av gjeldende rett, og konkludert i et rundskriv med at kommunene på det nåværende tidspunkt har få begrensninger med hensyn til å bruke avtalene til å skaffe finansieringsbidrag. Regjeringen mener imidlertid at det er behov for ytterligere politiske avklaringer og retningslinjer på området. Etter fremleggelsen av dette rundskrivet har både planlov-- og bygningslovutvalget vurdert bruken av utbyggingsavtaler og fremmet separate forslag om lovregulering av slike avtaler. med utgangspunkt i disse tilrådningene legge fram forslag til nye bestemmelser innen utgangen av innføre nye borettslover I desember 2002 sendte regjeringen over til Stortinget Ot prp nr 30 ( ) Om lov om bustadbyggjelag og lov om burettslag. Lovene ble vedtatt av Stortinget 6. juni Bestemmelsene i borettslagslovene som gjelder forbud mot diskriminering - i tillegg til tilsvarende bestemmelser i eierseksjonsloven og husleieloven trådte i kraft 1. januar Resten av lovendringene vil tre i kraft 1. januar utvidet virkeområdet til Husleietvistutvalget Husleietvistutvalget ble opprettet i 2001 for en prøveperiode på tre år. Utvalget er ment å være et alternativ til domstolene, og kan nå avgjøre alle tvister om leie av bolig i Oslo og Akershus. Utvalgets virkeområde ble i 2003 utvidet til også å gjelde i Akershus. Videre er prøveperioden forlenget til VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Boligetablering for folk med svak økonomi innført startlånet I 2003 innførte regjeringen startlånet for å gjøre boligetablering lettere for folk med svak økonomi. Dette lånet er en samordning av to tidligere låneordninger; kjøpslån og etableringslån. Kommunene forvalter låneordningen. Den nye låneordningen stimulerer til utvidet samarbeid med private banker. Startlånet har fram til nå vært en suksess, og regjeringen vil bygge videre på denne låneordningen. forlenget løpetiden for husbanklån fra 30 til 50 år For å bidra til redusert husleie og dermed lavere bokostnader for leiere, forlenget regjeringen løpetiden for husbanklån fra 30 til 50 år for utleieboliger. Formålet med dette er at lånekostnadene blir fordelt over en lengre periode med jevnere nedbetaling og lavere årlig leie. Videre ble det foretatt oppmykning av Husbankens arealnorm. 7

5 Forebygge og bekjempe bostedsløshet bekjempe bostedsløshet Det pågående prosjekt bostedsløse skal etter planen avsluttes i Regjeringen foreslår i boligmeldingen en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet som skal etterfølge prosjektet. Elementene i denne strategien er: Blant annet for å forebygge utkastelser ble det utarbeidet et rundskriv om boligsosialt arbeid i desember Regjeringens stortingsmelding om tiltak mot fattigdom (St. meld.nr. 6 ( )) har en rekke tiltak for å hjelpe dem som trenger det aller mest, dvs. langtidsmottakere av sosialhjelp, bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Sikre boliger for etniske minoriteter Hovedmål Motvirke at folk blir bostedsløse Bidra til god kvalitet ved døgnovernatting Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig Resultatmål Antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst. At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. innført forbud mot diskriminering på boligmarkedet innført antidiskrimineringsbestemmelser i alle boliglovene med virkning fra 1. januar Forbudet gjelder diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, hudfarge og språkkunnskaper. Det samme gjelder i forhold til nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning, leveform eller orientering. at innvandrere skal etablere seg i egen bolig Målet for boligetablering av innvandrere er at de raskest mulig skal etableres og bli selvhjulpne i egen bolig. Innvandrere er en prioritert gruppe innenfor boligtilskuddsordningen. 8 9

6 Tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne boligtilskuddet styrket. Tidsrammen for tiltaksplanen er perioden Hittil er tiltaksplanen fulgt opp med om lag 574 mill. kroner. øke antall bygg, boliger og boområder som er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne Våren 2003 la regjeringen fram St. meld. nr 40 ( ) Om nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. I denne meldingen legger regjeringen til grunn strategien universell utforming for å nå målet om å øke antall bygg, boliger og boområder som er tilgjengelige. Tilskuddene til formålet foreslås målrettet. Videre vil den faglige veiledningen overfor brukerne bli styrket. Det skal bl.a. våren 2004 utarbeides en veileder for bransjen og kommunene. Tiltaksplan mot fattigdom DE BOLIGØKONOMISKE VIRKEMIDLENE Husbankens låneordninger målrettet Husbankens låneordninger Husbankens låneramme er på 14,5 mrd. kroner i 2004, samme som i Innenfor lånerammen har regjeringen gått inn for at Husbanken skal prioritere ungdom og vanskeligstilte, blant annet gjennom ordningen med startlån og finansiering av barnehager. For lån til nybygg er prosjekt med livsløpsstandard og prosjekt med gode miljøkvaliteter blitt prioritert. Innenfor lånerammen er det også avsatt 0,5 mrd. kroner til kommuner som ønsker å bygge sykehjemsplasser og lignende i sydlige land. 10 bekjempe fattigdom lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Regjeringens mål er å hjelpe personer ut av fattigdom og å forebygge fattigdom. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Et ledd i denne strategien er en bedre målretting av velferdstjenester og stønadsordninger slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse. Regjeringen legger i tillegg vekt på å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Regjeringen viderefører tiltakene mot fattigdom som er satt i verk i 2002 og 2003, og har dessuten styrket innsatsen på en rekke områder i Som et ledd av tiltaksplanen mot fattigdom er bl.a. bostøtten og forbedre Husbankens låneordninger Husbankens oppføringslån til nye boliger bidrar til at det bygges bedre boliger, men bare liten grad bidrar til at det bygges flere boliger. Det bygges i dag et tilstrekkelig antall boliger. Regjeringen ønsker både å forenkle og øke lånets effektivitet og foreslår derfor i boligmeldingen at grunnlånene i Husbanken, dvs. oppføringslån og utbedringslån, samles i ett grunnlån. Lånet målrettes mot boligetablerende og vanskeligstilte, mot miljøvennlige og universelt utformede boliger og mot områder av landet der det er vanskelig å få lån på ordinære vilkår. Lånet skal kunne benyttes til finansiering av nye boliger, til utbedring av boliger og til ombygging. For å 11

7 forenkle og brukerorientere den nye låneordningen foreslås det at låntaker selv skal kunne velge låneutmålingen og at dagens minstestandard og lånetillegg bortfaller. Bostøtte styrket bostøtten styrket bostøtten med 352 mill. kroner i perioden Dette har skjedd i form av økt boutgiftstak i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad, prisjustering av sjablonen for lys og varme, fjerning av finansieringskravet for barnefamilier i selveiede boliger og fjerning av arealkravet for barnefamilier mfl. i kommunalt disponerte boliger. Avvikling av finansierings- og arealkravet har gjort at flere barnefamilier med svak økonomi får bostøtte. Oppmykningen av arealkravet kan videre medvirke til at kommuner kan skaffe rimelige boliger til hjemløse og andre med svak økonomi. Styrking av bostøtten er også et ledd i regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. I tillegg ble det i 2003 foretatt ekstraordinære utbetalinger av bostøtte til kompensasjon for høye strømpriser tilsvarende om lag 417 mill. kroner. Totalt ble det utbetalt 2,35 mrd. kroner bostøtte til rundt husstander i For å øke bostøttemottakernes likviditet, vil det fra og med mai 2004 bli innført månedlige utbetalinger av bostøtten med etterskuddsvise utbetalinger. foreta ytterligere forbedringer av bostøtten Bostøtten er et svært målrettet virkemiddel i boligpolitikken. Regjeringen ønsker derfor å foreta ytterligere forbedringer av ordningen, blant annet som en del av tiltaksplanen for å motvirke fattigdom. I boligmeldingen har regjeringen innenfor nåværende bostøtteordning foreslått følgende forbedringer i årene fremover: Fjerne arealkravet for alle boliger og isteden innføre et funksjonskrav Fjerne finansieringskravet for alle boliger Inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn Benytte mer oppdaterte inntektsdata i beregningene. De foreslåtte forbedringer vil måtte gå inn som en del av de årlige ordinære budsjettprosesser, og regjeringen vil derfor komme tilbake med konkrete forslag til forbedringer ved disse anledningene. Boligtilskudd styrket boligtilskuddsordningen I perioden ble boligtilskuddsordningen styrket med om lag 56 mill. kroner. Styrkingen har bl.a. sammenheng med regjeringens innsats mot bostedsløshet i forbindelse med tiltaksplanen mot fattigdom. 12 Fra og med høsten 2004 vil deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomme innvandre kunne søke bostøtte. 13

8 målrette boligtilskuddsordningen De senere års satsing på utleieboliger gjennom boligtilskuddsordningen har ikke økt tilbudet tilsvarende. Heller ikke husleiene reduseres som forventet. Utleieboligene blir også dyre, blant annet fordi det bygges mye nytt isteden for å kjøpe brukt. Subsidiert husleie er en lite målrettet subsidie, og motiverer i liten grad beboeren til å flytte videre til det ordinære boligmarkedet. Dagens modell begrenser leietakers og kommuners mulighet til å velge boligløsninger. Staten subsidierer i dag kommunale utleieboliger både med boligtilskudd (investeringsstøtte) og med bostøtte (konsumentstøtte). Subsidienes formål er overlappende. Regjeringen mener at effekten av dagens subsidiemodell er for lav og foreslår derfor en gradvis omlegging av ordningen. Som et første skritt foreslås det at boligtilskuddet reduseres til 20 pst. av boligens kostnader, dvs. rundt kroner pr. bolig og at et beløp tilsvarende det som innspares på boligtilskuddet overføres til bostøtten for ikke å øke bokostnadene. På denne måten vil vi nå dem som har behov for støtte fra det offentlige på en bedre måte. Etter at omleggingen er foretatt, vil regjeringen følge utviklingen nøye for å unngå eventuelle utilsiktede negative konsekvenser. Videre foreslås ytterligere målretting av boligtilskuddet mot pressområdene. Kommunene skal, etter forslaget, fortsatt kunne velge om de ønsker å tildele boligtilskudd til etablering selv eller å overlate dette til Husbanken. Kommunene skal få økt frihet til å tildele tilskuddet etter egne kriterier. BOLIG- OG BYGNINGSKVALITET Miljøvennlige boliger redusere de negative miljøvirkningene av bolig- og byggsektoren De negative miljøvirkningene av boligsektoren må reduseres for å oppnå en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av 2004 utarbeide sin andre miljøhandlingsplan, og satsingsområdene vil være: Økt arealeffektivitet og økt hensyn til biologisk mangfold Reduksjon i energibruken i bolig- og bygningsmassen Kartlegging og redusert bruk av helse- og miljøfarlige byggematerialer Redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk av byggematerialer God kvalitet og byggeskikk Miljøvennlig forvaltning, drift og vedlikehold. Ett prioritert tiltak vil være å utvikle indikatorer for å kunne måle utviklingen i miljøbelastningene fra bolig- og byggsektoren

9 Tilgjengelighet og universell utforming Boforhold i store byer 16 legge til rette for universelt utformede bygg, boliger og bomiljøer Husbanken har de siste årene samarbeidet med flere sentrale aktører, blant annet byggebransjen, for å stimulere til at det bygges flere tilgjengelige boliger. Universell utforming vil inngå som ett av kriteriene for tildeling av så vel det nye grunnlånet som tilskudd til tilgjengelighet fra Husbanken. Kommunikasjon og kunnskapsutvikling er sentrale virkemidler, herunder strategier for å sikre at universell utforming inngår i utdannelsen for sentrale faggrupper. Bygningslovutvalget er bl.a. bedt om å vurdere om lovgivningen i tilstrekkelig grad ivaretar tilgjengelighet for funksjonshemmede. Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene vil bli vurdert med utgangspunkt i utvalgets tilrådninger. Husbanken skal samarbeide med Statens bygningstekniske etat for å styrke den faglige kompetansen. Byggesskikk og estetikk at Husbanken skal stimulere til god byggeskikk Byggeskikk er en viktig del av vår kultur og gir et direkte og umiddelbart uttrykk for verdier og prioriteringer både i samtid og fortid. God byggeskikk handler mer om bevissthet, god planlegging og kompetanse enn om kostnader. Fortsatt satsing på kompetansehevende tiltak er derfor viktig. at Husbanken også i framtiden skal ha en sentral rolle i arbeidet med å stimulere til god byggeskikk. lagt fram en stortingsmelding om utvikling av storbypolitikk Mange av de største utfordringene innen bolig- og bygningssektoren finner vi i de store byene. Kompliserte fortettingsog byutviklingsprosjekter med mange aktører, miljøutfordringer, størst ansamling av boliger med understandard, og levekårsforskjeller og risiko for segregasjon er noen av utfordringene for våre storbyer. I St.meld. nr. 31 ( ) legges det vekt på disse problemstillingene. Det settes bl.a. fokus på statens innsats i samarbeid og byutviklingsprosjekter samt Husbankens rolle i å bidra til kompetanseheving på området. lagt frem en stortingsmelding om bedre miljø og tettsteder St.meld. nr. 23 ( ) tar opp overordnede mål for utvikling av attraktive, miljøvennlige og funksjonelle byer og tettsteder. Det trekkes videre opp strategier for statens samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og privat sektor i arbeidet med å bedre og videreutvikle positive kvaliteter i byer og tettsteder. 17

10 at Husbanken skal bidra til å heve kommunenes kompetanse om byutvikling og boforhold i store byer Det er kommunene som har ansvaret for byutvikling innenfor sine grenser. Husbankens rolle er å bistå og legge til rette for kommunenes arbeid, blant annet gjennom tiltak for å heve kompetansen. styrke Husbankens rolle som veileder overfor bl.a. kommunene