Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. hr. 2 19ka

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening CI hr. 2 19ka

2 Lars Ove Hansen (Redakt~r) Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) Redaksjonens adresse: Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige oversikts- og temaartikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) økologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike områder eller habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytteog skadedyrstoff, bibliografier, biografier, histonkk, "anekdoter", innsamlings- og preparenngsteknikk, utstyrstips, bokanmeldelser m.m. Vi nykker også alle typer stoff som er relatert til Norsk Entomologisk Forening og dets lokalavdelinger: årsrapporter, regnskap, møte- og ekskursjons-rapporter, debattstoff etc. Opprop og kontaktannonser trykkes gratis for foreningens medlemmer. Språkei er norsk (svensk eller dansk). Insekt-Nytt vil prøve å finne sin nisje der vi ikke overlapper med NEF's fagtidsskrift Fauna norv. Tlf Ser. B. Originale vitenskapelige undersflkelser, nye arter for ulike faunaregioner og Norge går fortsatt til fagtidsslaiftet. Denmot er vi meget interesserte Postgirokontonr i artikler som omhandler "interessante og sjeldne funn", notater om arters habitatvalg og levevis etc., Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen, selv om det nødvendigvis ikke er "nytt". med en Apple Macintosh SE, programmet QuarkXPress 2.12 og en Apple Annonsepriser: 114 side la: 400,- in side kr. 600,- Trykk: AM Grafiske A/S, Drammen 111 side kr. ' 900,- Bakside (Svarthvitt) 1250,- Bakside (farger) kr. 2000,- Prisen på baksiden trykt i fire farger inkluderer ISSN ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to nummer etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon i prisen, fire nummer etter hverandre gir 25% reduksjon. Forsidebilde: Vannkalven Colymbeles dolabrarus. Foto: Arild Hagen. Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening får Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser, B.) gratis tilsendt. Medlemskontingenten er for tiden kr. 110,- pr. år (kr. 55,- for juniomedleiiiiiici til og med året de fyller 19 år). Henvendelse oii~ medlemsskap i NEF sendes sekretæren: 'l'roii(l Hofsvang, postboks 70,1432 As-NLH...

3 REDAKSJONELT Sovende paragraf I disse dager ryddes det opp i det norske lovverket og mange gamle lover kastes. Kanskje skulle man samtidig benytte anledningen ti1 il skrape naturvemlovens 5 2 *), siden den heller ikke benyttes. Faktisk har denne paragrafen aldri blitt benyttet, selv om den i en rekke tilfeller burde vart brukt. Sannheten er at paragrafen har blitt en sovende paragraf, og her far den ogsa selskap av en rekke andre. Egentlig er ikke naturvernlovens 2 noe gal i teksten, den burde ha en fin framtid. Faktisk er det departementet som har somlet. Direktiver for hvordan loven skal benyttes, skulle vrert utarbeidet for lenge sida. 20 ilrs sommel! Men det kan tenkes at detteser bevisst spill i kulissene. En slik lov kan faktisk ende opp med A bli svart kostbar for myndighetene. Spesielt hvis vi skulle komme trekkende med den lavere fauna ogsa. For enhver liten flekk som skal bebygges, ma det dras inn pippologer, botanikere, insektologer og det som verre er, for 51 inventere og utrede. A huff, A huff! En god korridorvandrer vet utmerket godt at det har ikke Norge rad til. Av erfaring vet vi at rapporter angilende den lavere fauna har en tendens ti1 il bli oversett. Sil det spars om ikke ti1 syvende og sist, nar direktivene kommer, sa vil ikke disse omfatte den lavere fauna. Men det skal bli spemende il se i tiden framover. Redaksjonen *) $ 2.l): Den som planlegger starre arbeider, anlegg eller virksomhet som vil medfore vesentlig endring av landskapets karakter eller vesentlig skade pa naturrniljaet skal far de iverksettes, forelegge saken ti1 uttalelse for vedkommende myndighet etter denne lov. N&r utbygging, anlegg eller annen virksomhet ma medfare skade pl landskapet eller naturmiljoet for ovrig, mi det gjennom- Innhold Redaksjonelt... s. 1 Edland, Torgeir: Utanlandske skadedyr - eit reelt trugsmal for norsk fruktdyrking... s. 3 Unnve, Ole: Sommerfuglfunn (Lepidoptera) fra vestre Lumer og tilgrensende omrider, sandre Oppland (0s)... s. 7 Mehl, Reidar: Insekter og HIV-smitte... s. 13 Jonassen, Terje: Amator i ein profesjonell jungel (debatt)... s. 16 Berg, 0istein: Hvor mange dagsommerfugler er det i verden?... s. 21 Oppslagstavla... s. 23 s. 29 Bokanmeldelser...

4 fgres tiltak for A begrense eller motvirke skaden i rimelig utstrekning. Kongen gir nzrmere forskrifter om gjennomfaring av disse bestemrnelser, herunder regler om hvilke arbeider, anlegg eller virksomheter som omfattes av bestemmelsene og frist for vedkommende myndighet ti1 A avgi uttalselse. Forskriften kan omfatte forbud mot igangsetting av arbeider, anlegg eller virksomhet som fgr nevnt, for vedkommende myndighet har gitt uttalelse. Antas det at arbeider, anlegg eller virksomhet som nevnt i fgrste ledd vil medfare vesentlig skade for naturvitenskapelige verdier, kan Kongen bestemme at det innen en nzmere fastsatt frist skal utfgres naturvitenskapelige undersokelser fgr vedkommende arbeid, anlegg eller virksomhet settes igang og at utgiftene ti1 dette i rimelig utstrekning dekkes av arbeidsherren eller de som har ansvaret for virksomheten. Bestemmelsen er ikke satt i kraft. jfr Beklagelig forsinkelse Vi i redaksjonen vil pa det sterkeste beklage at utsendelsen av forrige nummer av Insekt- Nytt ble betydelig forsinket. Synd var det at bbde Oslolagets nattlokking pb Hvaler og Pinsetreffet ble annonsert i det nurnrneret. Vi vil prove A gjore alt for d komme i rute igjen. Men det begynner d spoke en god del. Stofftilgangen er na nede pb et minimum (det skjedde fort). Enkelte stam artikler har vi blitt lovet, men erfaring viser at slike artikler vanligvis blir sterkt forsinket. Vi har derfor nb akutt mange1 pa storre artikler. I tillegg har vi behov for en stor del smbstoff, for A fd fylt opp de obligatoriske spaltene. Vis litt tiltakslyst da, folks! Redaksjonen Den originale " Fahre" kassen Insektkasser i lyslakkert svartor med dobbeltfalset glasslokk. Prisene inkl. 20% MVA. Samlingskasse 30 x 40 x 6 cm kr. 300,- 40 x 50 x 6 cm kr. 360,- Polyetyleninnlegg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,- 40 x 50 x 6 cm kr. 42,- Etiketthbndtak: kr. 21,- Etikettskilt: kr. 12,- Reol for 12 kasser u/dm kr. 2100,- i lakkert b0k ml &bar d0r kr. 3000,- Reol med 12 kasser uld~r kr. 6000,- 40xSOx6cm m/ &bar d0r kr. 6900,- SpesialmAl eller spesielle gnsker - be om pris. NOR FORM A/S (Tidligere H - MODELL A/S) 3863 LARDAL w 036J76600

5 Utanlandske skadedyr - eit reelt trugsmll for norsk fruktdyrking* Torgeir Edland (Statens Plantevern) I Noreg har vi sma og fa skadedyrproblem og svart liten kjemikalbruk samanlikna med mange andre land, sarleg i Sar-Europa og i andre verdsdelar. Dette har fleire Arsaker: Hos oss finst det langt fzrre arterlgrupper skadegjerarar enn i varmare land, og storparten av dei skadelegaste, som krev mest sprayting, har enna ikkje fitt fotfeste i Noreg. PA grunn av kortare og kjalegare somrar blir det i Noreg utvikla fane generasjonar om Aret, slik at bide skaden og spraytebehovet blir vesentleg mindre enn i varmare land. Hos oss er det framleis fa skadegjerarar som har utvikla resistens mot plantevernrnidla. Resistente skadedyr er blitt vanleg utbreidde i mange andre land, og i bekjempinga av desse krevst ofte bade fleire spraytingar og stane doseringar enn det som er vanleg her i landet. Dei fleste skadegjerarane kan falgje med planter og plantedelar, og over starre avstandar er dette viktigaste spreiemken fra eitt landkontinent ti1 eitt anna. Der er derfor svart viktig at ein i tide set inn dei rette tiltaka for I hindre at framande skadedyr og andre skadegjerarar far kome inn og setje seg fast i Noreg. Farlege skadegjerarar Med skadegjerarar meiner vi (bortsett fra ugrasarter): virus, bakteriar, soppar, nematodar, insekt, middar og andre organismarlpa- * Artikkelen stod ferste gang trykket i Gartr~eryrket 6-23/3-90. togen som kan gjere skade pi eller er Arsak ti1 sjukdomar pa planter (Landbruksdepartementet 1983). Nokre av dei mest skadelege av desse eller som er szrskilt vanskelege I bekjempe, er samla i ei eiga gruppe, kalla n~arle~e skadegjerararjj. Den europeiske plantevemorganisasjonen (EPPO), som Noreg er medlem av. er hovudorganet for plantesanitzre reglar og tiltak i Europa. Den nyttar definisjonen utarbeidd av FAO/FN 1979: <<Farlege skadegjerar (Quarantine pest) er ein skadegjerar som kan valde stor nasjonal og ~konomisk skade for eit land, men som enna ikkje finst der eller berre finst i avgrensa omrilde, og som trugar landet slik at szerskilte og omfattande radgjerder er n~dvendige,,. For I hindre spreiing av farlege skadegjerarar fra eitt landlregion ti1 eitt anna, har EPPO (1988) utarbeidd c<spesifikke karantenereglar1tilradingar~ som medlemslanda er forplikta ti1 I folgje. Ulike lister EPPO deler dei farleg skadegjerarane inn i to grupper, Liste A1 og A2: Liste A1 omfattar skadegjerarar som enna ikkje finst i EPPO-regionen. Alle medlemsland blir bedne om A krevje 0% toleranse for desse i deira plantesanitzre regelverk. Liste A2 omfattar skadegjerarar som enna ikkje har fatt fotfeste i ein del av EPPO-landa, men som er utbreidde i andre. og som det i visse land finst spesielle reglar for nar det gjeld riidgjerder. Medlemslanda ma sjalve peike ut dei skadegjerarane som skal ha 0% toleranse, eller som skal tolererast i avgrensa omfang, grunna pil geografis-

6 vire heilt klare. Planter og plantedelar som blir irnporterte og som er smitta rned slike skadegjerarar sku1 etter avvisast, dvs. retumerast eller destruerast pi trygg milte, og det finst saleis ikkje rom for noko subjektiv vurdering av dette. For skadegjerarar som tilhayrer B-lista, krevst derimot ei subjektiv vurdering av kva som skal oppfattast som ccuvesentleg omfangw. Her ma Statens plantevem i naert samarbeid rned Statens planteinspeksjon ti1 ei kvar tid kome inn rned si vurdering, som vil ta omsyn ti1 type vareslag, Arstida for import osv. Figur 1. Epleflue (Rhugoletis pornonella (Walsh) (Tephritidae)). A. Imago hunn. B. Hunn legger egg igjennom skinnet pil eple. C. Del av eple som viser egget (a) plassert i fruktkj~ttet og lame (b) som gnager gang innover i eplet. D. Egg. (Etter Borror et al. 1989). ke, agronomiske, biologiske og gkologiske forhold. Dei norske plantesanitaere importfgresegnene av 1983, fastsette av Landbruksdepartementet rned heimel i Plantesjukdomslova av 1964, listar opp to grupper av skadegjerarar: Liste A: ufarlege skadegjerarar - Forbode l innf~re i Noreg. Toleransegrense 0 %.>> Liste B: uandre viktige skadegjerarar - Skadegjerarane ml berre f8rekome i uvesentleg 0mfang.n Dei aller fleste skadegjerarane pa den norske A-lista er forte opp ogsi pi EPPO-listene A1 og A2. Nokre av skadegjerarane pa den norske B-lista er rned pi EPPO-lista A2. I tillegg omfattar B-lista vilr ein del av andre arterlgrupper som mi reknast som saers viktige. Nilr det gjeld farlege skadegjerarar som tilhayrer den norske A-lista, er fgresegnene Ny situasjon Aukande import av planter og plantedelar fra land der farlege skadegjerarar er utbreidde, aukar risikoen for at desse skal fa fotfeste ogsa hos oss. Derfor er det heilt nadvendig at kontrollen rned importvarene blir auka rned tilsvarande omfang. NA blir det ofte rned stor rett hevda at vi ikkje kan kontrollere oss bort fra alle problem, og at vi istaden ma finne fram ti1 efektive tiltak som utelukkar problema. Det tidlegare tidsavgrensa (kvantitative) importvemet fungerte som eit slikt tiltak. DA dette blei fjema hausten 1989 som resultat av den tapte cceplekrigen,,, og det blei vedtatt i opne for epleimport fra USA alt den 13. desember same Ar og fra 1. desember i 1990 hadde vi britt ein heilt ny situasjon. Tidlegare, da det norrnalt blei opna for import pi etterjulsvinteren, hadde frukta vore kjglelagra i minst 60 dagar, som ein rekner som eit minimum for A vere rimeleg sikre for at frukta ikkje farer rned seg levande smitte av epleflue. Slik lagring reduserer dessutan smittefara av andre farlege skadegjerarar. Ti1 dames vil kjalelagring i minst 4 manader drepe 90% av San Jose skjoldlusa og gjere dei overlevande individa ufruktbare. Utvida kontroll PA grum av risikoen for 3 fa inn den farlege skadegjeraren epleflue, blei inspeksjonen av

7 importeple frl USA trappa opp sist vinter. Den utvida kontrollen heldt fram ti1 ut i byrjinga av februar. Etter den tid reknar ein det for lite samsynleg at frukta inneheld levande larver av denne flua. Ulike skadegjerarar plvist i importfrukt Under inspeksjonen av USA-eple som blir fprretatt av Statens planteinspeksjon, er det hittil ikkje fume teikn ti1 angrep av epleflue (Rhagoletis pomonella). Derimot er det funne blde dyr og skade av fleire andre skadegjerarar. Av farlege skadegjerarar (liste A) er det funne San JosC skjoldlus (Quadraspidiotus perniciosus) i tre sendingar og blodlus (Eriosama lanigerum) i to andre. I tillegg er det fume levande larver av epleviklar (Cydia pomonella), eit stort tal bladminer av ein amerikansk minermall (Phyllonorycter crataegella), daude individ av minst to forskjellige bladlusarter og ei sikadeart, store eggmengder av frukttremidd (Panonychus ulmi) eller narstlande arter, og to levande rovmiddar av arta Typhlodronlus occidentalis. Fare for innforing av resistente skadedyr Innfaring av skadedyrarter som vi alt har i Noreg kan likevel vere eit trugsmal for dyrkinga vir, fordi dei utanlandske dyra ofte har utvikla rasar som er resistente mot mange plantevernmiddel. Om slike rasar far fotfeste hos oss, kan det skape store problem med riidgjerdene, fordi vi har langt fzrre effektive middel ii velje mellom em det ein har i dei viktige frukteksporterande landa. Storre fare enn tidlegare? Dei mange funna som er gjort av ulike skadegjerarar pl importeple i vinter, kan tyde pl at inspeksjonsrutinane i USA ved eksport av frukt ikkje lenger er sa omfattande og strenge som ein tidlegare rekna med. Ei anna sannsynleg iirsak ti1 at varene kan ha meir smitte nii em tidlegare er eit sterkt redusert spr~yteprogram i eksportlanda. Det har i seinare tid kome fleire meldingar fra USA om kor ein ved bruk av integrerte radg- P Fig. 2. Artikkelforfatteren demonstrerer feromonfelle for biller for fruktdyrkere ved Statens Cartnerskole pi Jensvoll i Lier. jerder har klart A redusere kjemikalbruken, sarleg skadedyrmidla (Gilbert 1989, Tette & Koplinka-Loehr 1988). Amerikanske eksportarar sende i fjor haust ut informasjonsstoff ti1 norske importgrar med sterk PR for kor lite frukta deira var blitt sproyta, og tilbaud sal. Redusert kjemikalbruk er prisverdig. Noreg folgjer opp same lina. og vi anskjer B halde fram med det (Edland 1989 a, b). Men medaljen har ogsa ei bakside, fordi redusert sprayting normalt vil fore ti1 at fleire skadegjerarar da folder med varene. Politisk vurdering Det har fra fleire hald Ejennorn massemedia blitt hevda at den norske avvisinga av smitta frukt sist vinter truleg var politisk motivert. Slike pilstandar mangler eitkvart sakleg grunnlag. OgsA i andre land blir det la, ~t stor vekt pi plantesanit~re tiltak for A hindre spreiing og skade av desse organismane. I California har ein ti1 domes strengare restriksjonar enn oss for A hindre at epleflua skal bli vidare spreidd. trass i at denne staten alt i 1983 fekk etablert epleflua i visae distrikt (Joos et al. 1983). I 1987 starta ein her opp eit stgrre program for A prove B 111- rydde epleflua art (Carey & Dowell. Ic)Xc)).

8 FrA fagpressa er det kjent at USA fra 1. september 1987 vedtok importforbod av eple og paere fra heile Europa pa grunn av fare for A fa inn sirkelminermclll (Anon. 1987). FrA fagleg hald ma dette karakteriserast som eit svaert rimeleg og nyttig vedtak, ikkje minst sidan dette minermclllet og nzrslekta arter har vorte stadig vanskelegare A bekjempe i Europa. OgsA i sma nasjonar er det nfldvendig I gjennomfore spesielle plantesanitare tiltak for A hindre at farlege skadegjerarar filr etablere seg. Det har Noreg gjort, og det er einaste grunn ti1 avvisinga av frukt bade sist vinter og i tidlegare Ir. Litteratur: Anonym USA.: Importstop fiir ~pfel und Birnen. Obstbau - Weinbau I.P. 24, (11): 306. Borror. D.J., Triplehorn. C.A. & Johnson, N.E An introducyion to the study of Insects. Sixth ed. Saunders College Publishing. 875 sider. Carey, J. R. & Dowell, R. V Exotic fruit fly pests and California Agriculture. California Agriculture, May-June 1989: Edland, T a. htegrated pest management in Norwegian orchards. Noragric Seminar Report, Integrated Pest Management, Sept. 5-6, 1988: Edland, T b. Kvantifisering av kjemikalbruken nytta mot soppsjukdomar og skadedyr i frukthagar. Aktuelt fra SFFL, Nr. 3: EPPO EPPO lists of A1 and A2 quarantine requirements. EPPO Publications Series B no 92, Paris. 155 pp. FAO/FN International Plant Protection Convention, Rom. Gilbert, S America tackles the pesticide crisis. The New York Times Magazine, Part okt. 1989: og Joos, J. L., Allen, W. A. & Van Steenwyk Apple Maggot: a threat to California's apple industry. California Agriculture, July-August 1984: Landbruksdepartementet, Forskrifter for innf&rsel av planter og plantedeler m.v. ti1 Norge, mlvedlegg. Landbruksdepartementet. Oslo PP. Tette, J. P. & Koplinka-Loehr New York State IPM program, 1988 Annual Report. Cornell University, N.Y. St. Dept. Agric. and Markets. 66 PP. Forfatterens adresse: Torgeir Edland, Statens plantevern Postboks AS-NLH

9 Sommerfuglfunn (Lepidoptera) fra vestre Lunner og tilgrensende omrider, sgndre Oppland (0s) Ole Lflnnve f~lger en forel~pig liste over funn sommerfugler (Lepidoptera) fra Lunner og tilgrensede omrhder, Oppland (OS, EIS 36). Listen omfatter 181 arter fordelt pfl 14 familier, 12 av disse artene er if0lge Opheims lister (Opheim 1958, 1962, 1972, 1975, 1976, 1978, Opheim & Fjeldsh 1980, 1983) nye for OS. Innsamlingen har funnet sted i tidsrommet , rned stfirst intensitet i Alle funnene er gjort av forfatteren. Som kartet (figur 1) viser ligger omrildet hvor hovedrnengden av materialet kommer fra, i grenseland mellom kommunene Lunner, Jevnaker og Gran, slik at dette skaper visse problemer rned hva man skal angi som lokaliteter. OmrAdet ligger ca m.0.h. og best& av barskog rned tilgrensede jordbruksomdder og kulturlandskap. Skogen er ikke upavirket av modeme skogbruk. Deler av omrildet er og har tidligere blitt brukt som beitemark for kmtter. Grunnen er svsert kalkrik, noe som gir seg utslag i en rik og frodig vegetasjon. Det finnes flere tjem rned en tildels sterk eutrof karakter. Rundt disse, spesielt ved Ohrentjem, er det ofte et godt imslag av lovtraer, b1.a. osp, bjerk, hegg og andre. Myr og sumpomrllder er det lite av. Imsamlingsmetoder har vesentlig besatt av dagfangst rned vanlig insekthav, og kveld/nattfangst over vegetasjonen ogsfi rned hilv, Det har ogsil vsert drevet noe innsarnling ved hjelp av en utelampe (hvitt lys) pil et lokalt kloakk-renseanlegg. Enkelte av artene er klekket fra larvemateriale. Grumet manglende tilgang pil strgm, har UV-fangst ikke blitt benyttet. Innsamlingen har vesentlig vsert drevet i ferien om sornrneren, spesielt i juli og august, men ogsil i helgene pa vilren, forsommeren og Figur 1. Kart over vestre Lunner rned tilgrensende ommer.

10 hasten. I tillegg er det foretatt en beskjeden innsamling andre steder pa Hadeland, da saerlig ved Buhamrneren i Gran og mdt Vang i Jevnaker, se kart (figur 1). Disse og andre steder er merket "andre" i listen. Funn som er nye for scbndre Oppland ifolge Opheims lister, er angitt med *. Hovedbasen for innsamlingen har vaert farniliens hytte "Sollia". Det er anskelig i fremtiden il intensivere innsamlingen, da med bruk av UV-fangst. Samtidig er det ideelt A skaffe en bred oversikt over de familier som forelcbpig ikke er underscbkt. Sekvensen og nomenklaturen i listene falger Svensson et al. (1987). HEPIALIDAE Hepialiu humuli (L., 1758) H. sylvina (L., 1761) H. hecta (L., 1758) H. fusconebulosa (DeGeer, 1778) A Vestre Lunner B Andre OECOPHORIDAE Depressaria 1838) * D. weirella Stainton, 1849 * Agonopterix heracliana (L., 1758) * A. kaekeritziana (L., 1767) * HESPERIIDAE Erynnis tages (L., 1758) * Pyrgrrs malvae (L., 1758) * Hesperia comma (L., 1758) * Ochloales vetiata (Bremer & Grey, 1852) * PAPILIONIDAE Papilio machaon (L., 1758) PIERIDAE Leptidea sinapis (L., 1758) Pieris brassicae (L., 1758) * * P. napi (L., 1758) * * Anthocharis cardamines (L., 1758) * * Gonepteryn rhanzni (L., 1758) * * NYMPHALIDAE Nymphalis antiopa (L., 1758) Inachis io (L., 1758) Vanessa atalanta (L., 1758) Cynthia cardui (L., 1758) Aglais urticae (L., 1758) Polygonia c-album (L., 1758) Mesoacidalia aglaja (L., 1758) Fabriciana adippe (D. & S., 1775) Brenthis ino (Rotternburg, 1775) Clossiana selene (D. & S., 1775) C. euphrosyne (L., 1758) Erebia ligea (L., 1758) PYRALIDAE Aphomia sociella (L., 1758) * Elophila nymphaeata (L., 1758) (figur 2) * Nymphula stagnata (Donovan, 1806) * Donacaula & S., 1775) Chrysoteuchia culmella (L., 1758) * Crambus ericella (Hiibner, 1813) * C. alienellus (Ger. & Kau., 1817) C. lathoniellus (Zinken, 1817) * Agriphila tristella (D. & S., 1775) * A. straminella (D. & S., 1775) * Catoptria margaritella (D. & S., 1775) * Pyrausta aurata (Scopoli, 1763) * * P. purpuralis (L., 1758) * P. despicata (Scopoli, 1763) * Figur 2. Elophila nymphaeata i hvilestilling - en Arania funebris (Strom, 1768) * vanlig art i vltmarksomr&der pa Hadeland (etter Udea lutealis (Hiibner, 1809) * Palm 1986; L. Andersen del.).,. 6'

11 Aphantopus hyperanthus (L., 1758) Coenonympha pamphilus (L., 1758) Pararge aegeria (L., 1758) Lasiommata maera (L., 1758) L. petropolitana (Fabricius, 1787) LYCAENIDAE Callophrys rubi (L., 1758) Lycaena & S., 1775) L. virgaureae (L., 1758) Cupido minimus (Fuessly, 1775) Celastrina argiolus (L., 1758) Glaucopsyche alexis (Poda, 1761) Cyaniris semiargus (Rotternburg, 1775) Polyommatus icarus (Rotternburg, 1775) P. amanda (Schneider, 1792) Aricia artaxemes (Fabricius, 1793) Eumedonia eumedon (Esper, 1780) Vacciniina optilete moth, 1781) DREPANIDAE Drepana falcataria (L., 1758) Thyatira batis (L., 1758) Ochropacha duplaris (L., 1761) GEOMETRIDAE Geometra papilionaria (L., 1758) Jodis putata (L., 1758) Scopula ternata Schrank, 1802 S. incanata (L., 1758) Idaea serpentata (Hufnagel, 1767) I. aversata (L., 1758) Phibalapterix virgata (Hufnagel, 1767) Xanthorhoe munitata (Hubner, 1809) X. & S., 1775) X. montanata (D. & S., 1775) X.fluctuata (L., 1758) X. annotinata Zetterstedt Epirrhoe tristata (L., 1758) E. alternata (Muller, 1764) Entephria caesiata (D. & S ) Anticlea & S., 1775) Mesoleuca albicillata (L., 1758) hpropteryx suffumata (D. & S., 1775) Cosmorhoe ocellata (L., 1758) Eulithis prunata (L., 1758) E. populata (L., 1758) E. pyraliata (D. & S., 1775) Chloroclysta miata (L., 1758) C. citrata (L., 1761) C.~latefasciata (Staudinger, 1889) C. truncata (Hufnagel, 1767) Cidaria fulvata (Forster, 1771) Plemyria rubiginata (D. & S., 1775) Thera variata (D. & S., 1775) T. serraria (Lienig & Zeller Colostygia pectinataria (Knoch, 1781) Hydriomena furcata (Thunberg, 1784) H. impluviata (D. & S., 1775) Spargania luctuata (D. & S., 1775) Rheumaptera hastata (L., 1758) Perizoma taeniata (Stephens, 1831) P. alchemillata (L., 1758) P. blandiata (D. & S., 1775) P. didymata (L., 1758) P. parallelolineata (Retzius, 1783) Eupithecia succet~turiata (L., 1758) Carsia sororiata (Hubner, 1813) Odezia atrata (L ) Trichoptetyx carpinata (Borkh., 1794) Lomaspilis marginata (L., 1758) Semiothisa signaria (Hubner, 1809) S. lit~rata (Clerck, 1759) S. clathrata (L., 1758) Itame bninrteata (Thunberg, 1784) Plagodis pulveraria (L., 1758) Opisthograptis Iuteolata (L., 1758) Epione reparrdaria (Hufnagel, 1767) Selenia detrtaria (Fabricius, 1775) Odontopera bidentata (Clerck, 1759) Crocallis elirtgliaria (L., 1758) AIcis repandata (L., 1758) Ectropis crepuscularia (D. & S ) Emat~irg atomaria (L., 1758) Caberaplisaria (L., 1758) C. exanthemafa (Scopoli, 1763) Parietaria vittaria (Thunberg, 1788) Siona lir~eata (Scopoli, 1763) SPHINGIDAE Laothoepopiili (L., 1758) (figur 3) NOTODONTIDAE Notodorrta dromedarius (L., 1767) Clostera pigra (Hufnagel, 1766)

12 ARCTIIDAE Eilema lurideola (Zincken, 1817) Parasemia plantaginis (L., 1758) Arctia caja (L., 1758) Diacrisia sannio (L., 1758) NOCTUIDAE Hypena proboscidalis (L., 1758) Callistege mi (Clerck, 1759) Euclidia glyphica (L., 1758) Diachrysia chrysitis (L., 1758) Polyshrysia moneta (Fabricius, 1787) Autographs gamma (L., 1758) A. putchrina (Haworth, 1809) A. & S., 1775) Syngrapha interrogationis (L., 1758) Abrostola triplasia (L., 1758) Acronicta leporina (L., 1758) A. psi (L., 1758) Amphipyra tragopoginis (Clerck, 1759) Rusina ferruginea (Esper, 1785) Enargia paleacea (Esper, 1788) Parastichtis suspecta (Hiibner, 18 17) Hyppa rectilinea (Esper, 1788) Apamea crenata (Hufnagel, 1766) A. lateritia (Hufnagel, 1766) A. remissa (Hiibner, 1809) A. illyria (Freyer, 1 846) A. sordens (Hufnagel, 1766) Brachylomia viminalis (Fabricius, 1776) Dasypolia templi Vhunberg, 1792) Mniotype adusta (Esper, 1790) Polymixis gemmea (Treitschke, 1825) Hada proxima (Hiibner, 1808) H. nana (Hufnagel, 1766) Polia bombycina (Hufnagel, 1766) Melanchra pisi (L., 1758) Lacanobia thalassina (Hufnagel, 1766) Hadena rivularis (Fabricius, 1775) Cerapteryx graminis (L., 1758) Orthosia gothica (L., 1758) Mythimna & S., 1775) Figur 3. Laothoe populi er en vanlig svermer i unders@kelsesonn%det Foto Lars Ove Hansen.

13 M. impura (Hubner, 1808) M. pallens (L., 1758) Euxoa recussa (Hubner, 18 17) Actinotia polyodon (Clerck, 1759) Ochropleuraplecta (L., 1761) Chersotis cuprea (D. & S., 1775) Noctuapronuba (L., 1758) Graphiphora augur (Fabricius, 1775) Diarsia mendica (Fabricius, 1775) D. & S., 1775) Xestia speciosa (Hubner, 18 13) X. triangulum (Hufnagel, 1766) X. baja (D. & S., 1775) Eurois occulta (L., 1758) Hepialus sylvina er ekstremt lokal i omradet, og er kun funnet i antall pa en sterkt begrenset lokalitet. Et par enkeltfunn fra to forskjellige lokaliteter foreligger ogsa. E. nymphaeata (figur 2) nevnes fordi den finnes i tusentall ved samtlige tjem i omradet. C. alienellus foreligger kun i ett funn fra Bislingen, Lunner (se kart), ca. 700 m.0.h. 8. juli Pyrausta aurata og P. purpuralis er begge vanlige i omradet, sardeles sistnevnte, og begge artene finner jeg pa stadig nye lokaliteter, bade torre og relativt fuktige. Pyrausta despicata foreligger i kun ett funn fra en relativt tom lokalitet ved Buhammeren i Gran, 26. juli Hesperia comma er sterkt variabel i hyppighet fra k ti1 Ar. Nymphalis antiopa var relativt vanlig i 1984, men ble ikke observert i 1987, 1988 og Inachis io har vaert svart sjelden de siste 2-3 Arene. Lycaena helle er funnet p4 flere lokaliteter, men aldri i sarlig antall. Lokalitetene i Ohrenmarka ser ut ti1 A vare de stedene hvor den er vanligst. P. plantaginis foreligger kun i ett funn, 20. juni Diacrisa sannio var vanlig narmest hvor man gikk og kunne jages opp pa enger i juni. De tre siste Arene har arten blitt helt borte, ti1 tross for at jeg har sett spesielt etter den i flygetiden. T. serraria foreligger kun i ett funn fra omradet rundt Bruhammeren i Gran, 6. juli Odezia atrata er vanlig pa enkelte lokaliteter, sarlig rundt Ohren gard. Rundt midtnatt en gang i siste halvdel av juli 1989, gikk jeg over en eng hvor denne arten flay livlig. Ifalge Skou (1984) er dette utelukkende en dagflyvende art. Ved et bessk noen dager seinere pi samme tidspunkt, observerte jeg ingen. C. sororiata foreligger i flere funn fra traktene rundt Sandbotnhaug pi "0stAsen" i Gran, ca. 700 m.0.h. C. cuprea er meget vanlig pa sensommeren og trekker villig ti1 blomster. Den flyr ogsa ti1 en viss grad i solskinn pa dagen. S. interrogationis foreligger kun i ett fum, 26. juli Litteratur: Opheim, M Catulog~re of the Lepidopter.~ of Nor~~ay. Parr I. Rhopulocera, Gr?pocer.u, Sphinges arid BomDyces. Oslo. 26 sider. Opheim, M Catulog~te of the Lepidopteru of Noru~uy. Parr 11. Noct~toidea. Oslo. 32 sider. Opheim. M Cutulog~te of the Lepidopteru of Nor.~,uy. Pa1.r 111. Geomerr.ae, Ar.criirra, Zygoeninu, Psychirru, Cnssirra and Jugurae. Oslo. 36 sider. Opheim, M The Lepidoptc>ra of Nor>r,uy. Check-List. Parr I. Pyraloideu. Prerophor.oidea, Al~rcitoidea arid fi~rtr.icoideo (ji;rst purr). Trondheim. 32 sider. Opheim, M The Lepidopteru of Nor.~,uy. Part 11. Tortr.icoideu (secorrd par.ri. Norsk Lepidopterolopisk Selskap. Trondheim. Opheim, M The Lepidopter.~ of Norvt,ax. Check-List. Part 111. Gelecl~ioidea (first port). Trondheim. 30 sider. Opheim, M. & Fjeldsa. A The Lepidoprera of' Nor~,ay. Check-List. Pa1.r n: Gelechioidea (second part) and Yl,or1or71e1ttoidea, Trondheim. 32 sider. Opheim, M. & FjeldsS. A The Lepidoptcr.~ of Nor~r~y. Check-List. Part \! Tirreoidea, Zygaerioidea, Cossoidea arid 1rrcrtr.variirla. Oslo. 25 sider. Palm, E Nordeuropas Pyralider. Darrr?lalts dyrelil93. Kebenhavn. 287 sider. Skou. P Nordens MSlere. Darr171ar;(.s dyrelil* 2. Kobenhavn & Svendbog. 332 sider. Svensson, I., Elmquist, H., Gustafsson. B., Hellberg, H., Imby, L. & Palmqvist, G Kod-

14 12 lista Ll. Catalogus Lepidopterorum Sueciae. Naturhistoriska Riksmuseet, Entomologiska Foreningen i Stockholm & Nordiska Kodcenhden. Stockholm. 197 sider. Forfatterens adresse: Ole L@nnve Postboks Haslum Alt i insektrekvisitter * SOMMERFUGLENET ~INSEKTNALE SPENDEBREDDER * INSEKTKASSER * DEKORATIONSKASSER * TRANSPORTKASSE * INSEKTSKAB *LARVE og KLEKKEBUR KVIKSOLVLAMPE * DROSSELSPOLE PRODUKTION og SALG Pr~stbrovej 10 DK-7900 Nykobing Mors Danmark Tlf A hjelpe meg, Gudrun! lkke bare er udyret bak deg fortsatt - men se hva den gjorde med kjeppen min!

15 Insekter og HIV-smitte Reidar Mehl, Statens Institutt for Folkehelse lodsugende insekter og midd kan B overf~r en rekke virus-arter som gir mer eller mindre alvorlig sykdom hos dyr og mennesker. Flere av verdens alvorligste infeksjonssykdommer som malaria, gulfeber, pest og flekktyfus overf~res av blodsugende insekter og midd. Det er derfor forstlelig at mange mennesker er opptatt av sp~rsmllet om insekter og midd ogsl kan overf~re HIV-smitte. Epidemiologiske undersokelser har vist at insekter ikke har betydning for spredning av HIV-viruset. Det er gitt mange unodige forklaringer pil dette, basert pil feilaktige opplysninger om insektenes biologi. Det er to milter insekter kan overfore virus pil, enten biologisk eller mekanisk. Alle viktige sykdommer har biologisk overforingsmilte. Mekanisk overforing er mer sjansebetont og skjer oftest som et tillegg ti1 andre milter som kontakt- og ddpesmitte. Biologisk overf~ring Ved biologisk overforing er viruset og insek- tet vel tilpasset hverandre. Viruset vil etter opptak ved blodsuging kunne trenge gjennom insektets tarmvegg og inn i kroppshulen. Her vil det sil formere seg i insektcellene, strldmme ut i kroppsvaesken og trenge gjemom spyttkjertelveggen og inn i spyttkjertlene i stort antall. Ved senere blodsuging vil insektspytt med virus spmytes inn i det nye vertsdyret, som ogsil kan vare et memeske. Ved biologisk overfaring kan insektet vaere reservoar for viruset, men bare spesielle virus er i stand ti1 il gjemomfore deme smittemten. De enkelte virustyper kan overfares biologisk bare med spesielle insektgrupper eller bare spesielle arter. Det er stor variasjon i hvor snevert dette vektorvalget er. Mekanisk overf~ring Deme smittemilten skjer nilr et insekt fomrenses - oftest pil munndelene - med virus fra en infisert vert, for sil il overfore disse viruspartiklene ti1 en ny vert uten at viruset

16 har fomert seg i insektet, og uten at viruset har trengt gjennom insektets tam- og spyttkjertelbaniere. Dersom et insekt rned vertsblod som inneholder virus knuses pa huden og eventuelt danner grunnlag for en infeksjon, er det ogsd en form for mekanisk overfaring. En rekke krav ma vare oppfylt for at samspillet mellom vektoren (mygg, klegg, flott), verten (menneske), klimaet og mikroorganismen skal gi smitte og sykdom. Det er starre variasjon og mangfold i disse overfaringsmekanismene enn vi kan forestille oss - selv i fantasien. En som kjenner dette fagomridet vil derfor aldri helt avvise muligheten for insektoverfaring av et virus uten meget grundige undersakelser. Insektsmitte av HIV aldri plvist Kan sa insekter og midder overfare HIVviruset? Det viktigste argumentet mot slik smitte er at epidemiologiske studier av HIVinfeksjoner - b1.a. i Afrika, Haiti og Florida - ikke har gitt holdepunkter for at smitte rned insekter har noen betydning. Undersakelser av insektenes forhold ti1 viruset viser at selv om HIV kan overleve i minst 48 timer i stikkmyggens mage, formerer det seg ikke i myggen og trenger heller ikke gjennom tarmveggen ut i kroppshulen. Ogd veggdyret kan beholde viruset i infeksjonsdyktig tilstand i tre dagn. Muligheter for biologisk overfaring av HIV rned insekter er aldri blitt pavist. Slik overfaring er heller ikke kjent for andre virus av retrovirus-gruppen, som HIV tilharer. Biologisk overforing av HIV rned stikkmygg og klegg kan vi derfor se bort fra. NAr det gjelder mekanisk overfaring, vet vi at klegg kan overferre retrovirus som f.eks. smittsom hesteanemi-virus og storfeleukemi-virus blant husdyr. Laboratorieforsprk Mekanisk overforing av virus rned insekter kan sarnmenlignes rned smitte ved nalestikk, som f.eks. infiserte spr0ytespisser. Mengden av blod og antall viruspartikler pi bade naler og insekt-mumdeler er avgjarende for smitterisikoen. MAlinger viser at blodrester pa mumdelene ti1 stikkmygg, klegg og veggdyr er meget sma. Dertil er antall viruspartikler i blodet hos den HIV-infiserte som insektet har fatt blod fra sa fi, at smitte via mekanisk overforing rned insekter ikke anses mulig. Praktiske laboratorieforsak, hvor mygg skulle overfare virus fra infisert ti1 uinfisert memeske-blod gjennom dyremembraner, ga ikke positivt resultat. Insektsmitte er avhengig av hvor ofte sarnrne insekt biter to personer, tiden mellom bittene og vimsets levetid pa munndelen. Ved mekanisk overfaring har avbrutt blodsuging stor betydning. Kleggene har i stor grad avbmtt blodsuging pa memesker, fordi bittet kjemes sa tydelig. Kleggen blir jaget bort og prover seg straks igjen, enten pa den sarnrne eller pa en annen person. For husdyr regnes kleggene som de viktigste vektorer ved mekanisk overforing av vimssmitte. Det er mindre kjent at avbrutt blodsuging er meget vanlig ogsa hos stikkrnygg. Myggene stikker ofte uten A finne en tilstrekkelig blodkilde. De drar snabelen ut og praver seg et annet sted. Mange halvtsugde mygg blir ubevist viftet bort under blodsugingen, eller de skyves bort rned klame. Disse myggene vil i lapet av sekun- der eller minutter pr~lve seg igjen. Da kan en mygg rned blod bli sliitt flat mot huden. Men ogsa i slike tilfeller er faren for smitteoverfaring mikroskopisk og uten praktisk betydning. FlAttene er kjente biologiske overforere av virus. Det er meget usannsynlig at de ogsa kan overfare virus mekanisk, pa grum av at de suger blod bare Cn gang i Aret og avbrutt blodsuging er ukjent. Konklusjonen er derfor at HIV ikke spres av insekter ved biologisk overf8ring. Mekanisk overforing av viruset kan ikke helt utelukkes ut fra en teoretisk betrakningsmlte, men epidemiologiske studier

17 har vist at dette ikke har noen praktisk betydning. For videre lesning, kan anbefales: Miike, L Do insects transmit AIDS? Congress of the United States, Office of Technology Assessement. Washington D. C. 43 s. Booth, W AIDS and insects. Science 237: Lyons, S. F., Jupp, P. G. & Schoub, B. D Survival of HIV in the common bedbug. The Lancet, July ,45. Anonymous Mosquitoes no threat in spreading AIDS virus. Common Sense about AIDS. Vedlegg ti1 AIDS-Alert vol. 4 (March). 3 s. Forfatterens adresse: Reidar Mehl, Statens Institutt for Folkehelse (SIFF), Entomologisk seksjon Geitmyrsveien Oslo 4 When fleas go unchecked

18 16 DEBATT: Amator i ein profesjonell jungel Terje Jonassen Insekt-Nytt nr gav redaktoren I oss det skremmeskotet at det kanskje ikkje ville bli noko meir av tidsskriftserien Fauna norvegica - med dei f01gjene det m%tte f% for publisering av norske insektfunn. Redaktsren bad ogs% om reaksjonar p% dette. N% synte det seg at Fauna norvegica Ser. B likevel fekk midler ti1 % halde fram - i alle fall ei lita stund ti]. Men kanskje ikkje lenge nok ti1 at ein b0r halda seg fr% I ta den entomologiske tidsskrift-situasjonen opp ti1 vurdering. Derfor dette innlegget. Og la meg med ein gong kasta fram mine kjetterske tankar i form av falgjande sparsmill: Treng me verkeleg Fauna norvegica Ser. B? Og far Mra reiser seg pb hovuda i dei akademiske miljoa over det ganske land, skal eg prava il gjera greie for kva sorn ligg ti1 grunn for ei slik problemstilling. Men la meg di starta i ein litt annan ende - med dette I Vera amatarentomolog. Redaktoren tek nemleg amatarentomologane ti1 inntekt for sitt syn pil I halda pil den nilverande tidsskriftsituasjonen, i og med at han lurer pi kor amataren skulle fi publisert sine faunistiske funn dersom Fauna norvegica ikkje fantest. Eg har forsding for hans syn i si milte. Men sorn amatarentomolog sjalv, ser eg ogsi saka fra eit par andre sider. For det farste kan det, underleg nok, syna seg sorn eit problem at amataren oftast ogsl er spesialist. Ein er dil sorn regel mest interessert i sine spesialgrupper, anten det nil er biller, sommarfuglar eller fluer (sjolvsagt finst det og ein del "generalistar", men her trur eg nok publikasjonar 6 la "Insekt-Nytt" og gode, norske naklar stettar mykje av behovet). Og kva mil sil amataren gjera der- sorn han vil halda seg ajour innafor sitt spesialomrilde? Jo, han mi tda gjennom ein heil europeisk tidsskriftjungel for om mogleg I finna viktige artiklar om sitt spesialfelt. Han mil skaffa seg adressar og kontaktar ti1 fagfolk over heile verdsdelen for I unngil A gi glipp av noko viktig innafor sitt felt. MisforstI meg rett, dette er noko sorn kan Vera bide givande og interessant. Men faren er der alltid for I gil glipp av DEN viktige artikkelen sorn kanskje stod i eit obskurt, polsk tidsskrift. Ein endil storre fare ligg likevel i at ein potensielt dyktig amatorentomolog gir opp og forblir arnatar med stor A, framfor I ta pi seg det arbeidet det er I arbeida seg gjennom alle dei entomologiske tidsskrifta fril dei ulike europeiske fagmiljaa. Hvor i all verden ble den Empedidae-artikkelen publisert? Foto: Lars Ove Hansen.

19 Og her er det mine idear byrjar A gjera seg gjeldande: Det ma da Vera matar A letta arbeidet p8 for den stakkars amatar-entomologen sorn redaktaren av Insekt-Nytt tek under vingene sine! Eg sjalv, sorn driv rned fluer, hadde kanskje hatt betre bruk for den obskure, men viktige polske artikkelen som beskreiv fem nye artar av dansefluer, framfor A bruka pengar pa Fauna norvegica for A bla gjennom artiklar om trips, steinfluer og augenstikkarar. Her fell det mykje lettare for fagmannen sorn star tilknytta universitetet: Han har lett for A halda kontakt rned andre fagmilja og har i tillegg adgang ti1 eit brukande fagbibliotek. Men sjalv for HAN kan vel systemet stundom synast noko tungrodd? Som redaktaren av Insekt-Nytt er inne pa, spelar amatarane ei stadig starre rolle innafor den entomologiske forskinga. Og sidan denne forskinga saleis har fjerna seg meir fd universiteta, synest eg ikkje det gagnar dei fleire tusen europeiske amatar-entomologane at kvart einskild universitets-miljg i Europa tviheld pa sine eigne tidsskrift - deriblant Fauna norvegica? Er det ikkje snart pa tide at dei ulike entomologiske fagmiljaa - inspirert av den nye europeiske samarbeidsanda - slk seg saman og let dei europeiske coleopteristane fa sitt eige tidsskrift, ti1 liks rned alle hymenopteristane, dipteristane, lepidopteristane og kva andre grupper sorn na mitte finnast? Desse tidsskrifta burde innehalda bade revisjonar, artsbeskrivelsar og faunistiske lister. Eg har nemleg mykje starre utbytte av A studera ei lokal, faunistisk liste fra Sveits over "mine" dyr, enn A lesa ei faunistisk undersaking over norske grashopper. Sjalvsagt fareset dette at eit slikt tidsskrift bar ha ein god porsjon redaksjonell romslegheit, slik at artiklar av generell interesse ikkje blir avvist og derrned henvist ti1 meir obskure publikasjonar att. Det krev og at dei ulike spesial-entomologane sluttar seg trufast opp om sitt eige organ. slike entomologiske spesial-tidsskrift. Det finst nokre sommerfugl-tidsskrift, og i England har dei nettopp starta utgjevinga av "Dipterists Digest". Men desse lafter jo berre pa ein liten flik av den samla europeiske, faunistiske granskinga. Dessutan finst det og spesialtidsskrift for dei sorn er interesserte i akologisk, medisinsk eller fysiologisk entomologi, slik at desse far ein del av sine interesser stetta. Men mitt anske ville vore om nokre av desse sorn reiser pa europeiske fluekongressar, billesymposion eller vepsekonferansar, kunne kasta fram ein slik tanke om pan-europeisk faunistiswsystematiske tidsskrift for dei ulike insektgruppene, slik at bade amataren og fagmannen skal fa betre moglegheiter ti1 A halda seg orientert. Er det ikkje snart pa tide A koma seg vekk fra dei gamaldagse isolasjonistiske haldningane der dei europeiske universiteta sit pa kvar si tue rned kvart sitt tidsskrift? Kva andre fordeler vil slike spesial-tidsskrift ha utanom det h gjera informasjonen meir oversiktleg og tilgjengeleg for dei interesserte? Eg trur for det farste at utgjevarane vil ha ein starre akonomisk vinst pa dette enn tilfellet er nh. Kva amatar-entomolog har nemleg rid ti1 h abonnera pi fleire tidsskrift der over 90% av innhaldet kanskje er irrelevant for han? Det er klart at utgjevarane ghr glipp av ein del potensielle abonnementsinntekter slik innhaldet av tidsskrifta er lagt opp i dag. Og om na Fazrila : Ser. B gar inn utan at det er danna havelege altemativ? Kor skal ein dh gh hen rned norske faunistiske granskingsresultat? Ville ikkje eit felles europeisk tidsskrift-vedtak forplikta den norske regjeringa i starre grad nhr det gjeld h Vera rned A l~yva pengar ti1 entomologiske publikasjonar (ein bar jo ha sorn faresetnad at alle dei europeiske landa tek del i finansieringa av desse spesial-tidsskrifta)? Dermed ville ogsa norske amatsr-entomologar fa auka sjansane ti1 A komma fram rned informasjonane sine ogsh for framtida. NA farekjem det spede forsak pa A utgje Men det ma vel ogsa finnast ulemper rned A

20 gje slepp pa eit eige norsk, entomologisk tidsskrift? Her mb eg nok oppfordra dei sorn sit omkring i dei ulike norske, akademiske entomolog-miljaa ti1 A vurdera kor mykje det har A seia for den norske entomologien A missa Fauna norv. Ser. B. Finst det havelege europeiske altemativ, slike sorn skissert ovafor, kan eg ikkje sja at det har noko b seia for meg sorn befinn meg utanfor universitetsmiljaet. For meg er det viktig at min informasjon nar fram ti1 dei sorn verkeleg treng den informasjonen, anten det nb kjem pa trykk i eit norsk eller i eit utanlandsk tidsskrift. Alt for mykje informasjon gfir tapt for oss sorn jobbar med europeisk entomologi pa grunn av at denne informasjonen er sb spreidd. Det er pb dette grunnlaget eg ikkje kan seia meg heilt samd med redaktaren i at me treng eit norsk entomologisk fag-tidsskrift for ein kvar pris. Frfi amataren sin synsstad, er Fauna norv. Ser. B berre med pb A halda oppe ein akademisk isolasjonspolitikk sorn slett ikkje tener amatoren. Derfor vonar eg pb eventuelle mot-innlegg sorn ikkje berre argumenterar utifrfi akademiske tradisjonar og universitets-aere, men gir saklege og overtyande argument for b halda pb den entomologiske tidsskrift-floraen slik han framstbr i Europa i dag. Forfatterens adresse: Redaktorens kommentar: Terje Jonassen, Sjernaroy. Norsk entomologi, en saga blott? Da jeg i Insekt-Nytt nr ansket fi opprettholde vbrt faunistiske fagtidsskrift (Fauna norvegica Ser. B) for "narmest enhver pris", hadde jeg et styremate og et sterkt bekymret Arsmate bak meg. Videre var det mange bekymrede medlemmer (ogsa amatarer) i to av vare lokallag, og tildels ogsb innen tre universitetsmilj0er jeg hadde vaert i kontakt med. Jeg falte jeg hadde god dekning for mine uttalelser og at dette ikke var noe saregent akademiker-fenomen (det er forresten merkelig hvordan akademiker-miljaene ti1 stadighet blir tillagt meninger og holdninger de ikke har; jfr. tidligere debatter i Insekt-Nytt). At den entomologiske forskninga har fjerna seg fra universitetene slik Jonassen uttrykker det, er vel ikke riktig. Faktisk synes jeg det gjares mye innen entomologisk forskning ved vbre universiteter. I Bergen fies et meget godt og anerkjent milja pb Chironomidae-systematikk, og i Oslo og Trondheim er flere nye landevindinger gjort innen entomologisk cryobiologi. Det er innen den faunistiske forskningen i Norge at amatarene gjar det starste laftet, men ogsb innen systematikk er de med! At Jonassen knytter Fauna norvegica Ser. B ti1 universitetsmiljaet, mb bero pb en misforstfielse. Bladet er opprinnelig Norsk entomologisk Tidsskrift, og er Norsk Entomologisk Forening sitt blad - grunnlagt av vk forening og amatarentomologen Thomas Miinster. Gjennom Arenes lap har bladet vart utsatt for kritikk og statsstatten har vaert revurdert flere ganger. Og hvor har de kritiske rastene kornrnet fra? Jo, alltid fra universitetsmiljaet. Jeg har ogsb tittet pb de siste numre av bladet, og det ser ut ti1 at amatarene star for ca % av artiklene. Terje Jonassen kan nok glede seg over Dipterists Digest og eventuelt tilsvarende tidsskrift. Her kan han sikkert lese gode og interessante artikler om Diptera. Men det spars om han ikke mfi bla litt etterhvert, for A fi~e nettopp de artiklene han liker og sorn virkelig er av interesse. Spesielt hvis han har den oppfatning at et slikt tidsskrift skal ta for seg bbde taksonomi og faunistikk (og kanskje akologi ogsfi?) pb bbde lokalt og internasjonalt plan. Etterhvert sorn artikler strammer inn fra bbde fjem og naer, tror jeg situa-

21 sjonen ogsa her kan bli haplss, slik den na lenge har vart innen Lepidoptera. Selvf0lgelig har Jonassen et meget godt poeng nar han lurer pa hvor det har blitt av akkurat den polske artikkelen. I slike tilfeller fgler jeg det gk mer pa taksonomi (Lepidoptera-faunistikken har jeg gitt opp), og det er vel egentlig ikke den type artikler Fauna norvegica farst og fremst skal omfatte. Innen Lepidoptera ma jeg selv ofte hente taksonomiske arbeider fra tidsskrifter. Vi har eksempler pa artsoppsplittelser, hvor det har gkt flere k far de har blitt kjent blant vesteuropeiske entomologer. Taksonomien kan nok samles i intemasjonale tidsskrift (det skjer na bl. a. pa Lepidoptera), men lokalfaunistikken tror jeg vil bli umulig A samle i intemasjonale fora. For oss her i nord-europa har vi jo et godt taksonomisk tidsskrift i Ent. scand. De har jo ogsa skjant Jonassens dilemma, for her kan du abonnere pa saertrykk pi akkurat din orden. Taksonomiske arbeider gjemmes ikke bort i dette tidsskriftet, og mitt inntrykk er at dette er et intemasjonalt anerkjent tidskrift. Her skal man kunne sende taksonomiske artikler uten at bildet vil bli for uoversiktlig. Starre bibliotek har denne serien. Jonassen tar ogsl for seg skonomien. NA bruker han vel egentlig ikke sa store summer pa Fauna norvegica Ser. B. Dette er jo ststtet av NAVF, slik at kun en mindre del av kontingenten var ghr med ti1 dette bladet. Insekt-Nytt derimot, tar en langt starre del av kaka. Medlemskontingenten i NEF er satt ti1 kr. 110,-. Hadde vi kuttet ut Fauna nervegica ville ikke reduksjonen bli mer enn ca. kr. 30,-. Det far du ikke noe ekstra tidsskrift for. Skal man abonnere pa ett eller flere intemasjonale tidsskrift idag, kan en stakkars amatsr lett bli fladd kr. i Aret er ikke uvanlig for et tidsskrift, da det virker som mange av disse utgis for bibliotek, institusjoner etc., og ikke for amatorer. Problemet er at det sikkert ogsa er kapitalinteresser for A opprettholde den navarende situasjonen. Mange av de intemasjonale tidsskrif- tene utgis av forlagsgiganter som Springer, Pergamon, Elsevier osv. Det spsrs om disse er6interessert i A Apne opp for ytterligere oppsplittelser, det kan bli darlig butikk for dem. Disse utgiveme tenker ikke pa amatarer i det hele tatt, men bare A tjene penger (et godt eksempel er E. J. Brill). Men enhver privatperson og forening er selvfalgelig fri ti1 A starte sitt eget tidsskrift. Det sternrner at det europeiske sommerfuglfolket har fatt sitt eget tidskrift Nora lepidopterologica. Her er nivaet pa endel artikler meget hayt, men dessverre drar en del underartbeskrivelser ned nivtlet. Bladet har plass ti1 bade faunistikk og taksonomi, men det passer pa ingen mite inn med nye norske funn eller distriktsfunn her. Faktisk tror jeg en slik artikkel ville kommet i retur. Heldigvis, rna jeg si, fordi det publiseres veldig mye faunistisk pa storsommerfugler og spesielt pa dagsommerfugler. Lokale lister med nattfly fra greske ayer er av null interesse for meg, heller ikke er de av stor interesse om de er fra Tyskland eller Polen, for den saks skyld. I motsetning ti1 Jonassen, har jeg mye starre utbytte av en faunistisk undersakelse over norske grasshopper em av ei lokal sommerfuglliste fra Sveits. Jeg tror Jonassen tenker litt for mye utfra Diptera, der situasjonen ti1 en viss grad fortsatt er oversiktlig. Dessverre er situasjonen mer komplisert for de mer populare gruppene. Skal man ha intemasjonale tidsskrift som skal kunne ta im alt innen en orden, ma det for Lepidoptera og Coleoptera komme nye hefter Cn gang i uka. Innen disse gruppene vil jeg tro publiseringsfrekvensen er ganger sa hay som innen Diptera eller Hymenoptera. Jeg tror ogsa dipterologene jevnt over har et hayere niva em lepidopterologene. Sistnevnte gruppe er plaget av mye useriasitet, kjsp/salg og inflasjon i nybeskrivelser av underarter - sarlig innen dagsommerfugler. Selv sysler jeg litt med vemeverdige lokaliteter i midtre Oslofjord og sstre Buskerud. Her jobber jeg helt pa tvers av de systematiske gruppene, men tar utgangspunkt i