Fysiske relasjoner. Stedsutvikling Ås LAA250 Gruppe 4a Thomas Bjørsland Hansen Marthe Bævre Espeli. Stedsanalyse Ås kommune 2010 ::

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysiske relasjoner. Stedsutvikling Ås LAA250 Gruppe 4a Thomas Bjørsland Hansen Marthe Bævre Espeli. Stedsanalyse Ås kommune 2010 ::"

Transkript

1 Fysiske relasjoner Stedsutvikling Ås LAA250 Gruppe 4a Thomas Bjørsland Hansen Marthe Bævre Espeli Stedsanalyse Ås kommune 2010 ::

2 Innholdsfortegnelse ANALYSEDEL PLANDEL Introduksjon 1 Mål og metode 2 Innledning analyse 3 Historie 4 Hovedaktørene: Hva kan de tilby hverandre? 5 Reiseavstander i Ås 6 Møteplasser i Ås 8 Sentrumsnære jorder 9 Intervjurunde 10 Hovedaktørenes ønsker og forventninger 12 Sum analysedel 14 Introduksjon planforslag 16 Sykkel 17 Skiltplan /veiviser 18 Flytting av Universitetsfunksjoner til sentrum 19 Sentrumsnært Universitetsbibliotek 20 Bibliotek: Intensjon 21 Bibliotek: Utvidede funksjoner 22 Bibliotek: Inspirasjon /forbilder 23 Bibliotek: Valg av tomt 24 Planforslag: Potensielle plasseringer for biblioteket 26 Tiltak og landskapsingrep 27 Kilder 28 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

3 Introduksjon Hvordan utvikle en fysisk relasjon mellom universitetsområdet og Ås sentrum? Utvikling av universitetsområdet og sentrum må sees i sammenheng og det er nødvendig å utvikle en fysisk relasjon slik at områdene utgjør en helhet. Kommunen ønsker at det skal skapes gode møteplasser for kommunens innbyggere på Campus, og sikres gode møteplasser for studenter og ansatte ved UMB i Ås sentrum. Oppgavebesvarelsen består av en analysedel og en plandel. I analysedelen avdekkes fysiske og tenkte muligheter og begrensninger knyttet til relasjonen mellom UMB og Ås sentrum. Plandelen presenterer grep som kan bidra til å løse de mest fremtredende utfordringene avdekket i analysedelen. Oppgavens overordnede mål er å utvikle bedre forbindelser mellom Ås sentrum og UMB i et planforslag. Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 1

4 Mål og metode Hovedmålet i analysedelen er å bli kjent med dagens situasjon. Denne vil danne grunnlaget for utviklingen av fremtidige løsninger for relasjonen mellom UMB og Ås sentrum i planforslaget. Delmål: Vi forstår fysisk relasjon som: en formell eller uformell møteplass, som appellerer like sterk til alle potensielle aktører, og som bevisst eller ubevisst skaper en fysisk forflyttning i brukergruppens nåværende bevegelsesmønster. Vi forstår oppgaven slik at det overordnede målet er å skape en sterkere forbindelse mellom UMB og Ås tettsted og ønsker å se på alternative former for relasjonskapende elementer for å oppnå dette. Bli kjent med hovedaktørene: Hvem er det vi skal skape en fysisk relasjon for, og hva har de å tilby hverandre. Metode: historisk oversikt, presentasjon av aktørenes hovedtrekk, intervjuer med representanter fra UMB og Ås kommune. Kartlegge dagens fysiske relasjoner og deres karakter. Metode: Landskapsanalyser: Reisetid/distanser, møteplasser, analyse av jordbrukslandskap (som vurderes utbygd) Få innblikk i ønsker og forventninger til den fremtidige relasjonen mellom UMB og Ås sentrum. Metode: intervjuer med representanter fra kommunen og universitetet. Spørreundersøkelse blant studenter og lokale i Ås sentrum. Tanker rundt begrepet fysisk relasjon Bysykkel Studentboliger i sentrum Enhetlig skiltplan Park Flytte et institutt til sentrum Flytte næringsdrivende inn på campus Sammenhengende grønnstruktur fra sentrum til Nordskogen Hotell Vitensenter Åpne gamle Texas med tegnesal, cafè /galleri Forbedre veinettet Svømmehall 2 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

5 Innledning analyse ÅS Ås sentrum Pentagon UMB Moss FOLLO Oslo ÅS Spydeberg For å bedre den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB er det nødvendig å gjøre seg kjent med eksisterende relasjoner, samt ulike aktørers ønsker og forventninger til fremtidig utvikling. Analysedelen av oppgaven tar utgangspunkt i UMB og Ås som hovedaktører, viser forholdet mellom dem i et historisk perspektiv, presenterer fordeler de to aktørene har av nærhet til hverandre og kartlegger eksisterende forhold. For å imøtekomme relevante ønsker og forventninger til fremtidige relasjoner er det foretatt intervjuer med representanter fra kommunen, universitetet og lokalbefolkningen. Avslutningsvis vil resultatene fra de ulike undersøkelsene og analysene summeres for å belyse deres eventuelle betydning for et fremtidig planforslag. Korsegården Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 3

6 Historie Ås Kirke Jernbanen Ås Gård UMB For bedre å forstå forholdet mellom UMB og Ås kommune vil vi kort se på tidligere sentrumsdannelse i Ås og grunnlaget for lokaliseringen av det som først var Høyere Landbruksskole og nå står som campusområde for UMB. Den historiske fremstillingen er fritt gjengitt etter samtale med Håvard Steinsholt ved institutt for landskapsplanlegging (ILP) ved UMB. I løpet av første halvdel av 1800 tallet kjøpte sorenskriver Falsen Ås gård og etter hvert flere tilgrensende gårder, som sammen dannet en stor eiendom. Rundt 1840 kjøpte staten Falsens eiendom samt prostegården i Ås. Den store tilgjengelige eiendommen var en del av grunnlaget for at Den Høyere Landbruksskole (HLS) ble opprettet i Ås i Her fantes mulighet for fler ulike former for landbruksproduksjon tilgjengelig og det var praktisk at HLS ble liggende langs hovedveien til Christiania, landets viktigste vei. Samtidig sørget plasseringen mellom kirken og Korsegården for intellektuelle i nærheten (prost og sorenskriver), slik at professorene og akademikere hadde noen å konversere med. Utenfor campus fungerte Ås gård og kirken som sosiale samlingspunkt for beboerne i området frem til jernbanen kom i Kirken lå også ved Christiania Chausseen, senere den Fredrikshaldske kongevei, som på denne tiden var hovedfartsåren til Christiania. Ved Korsegården var det et etablert møtested for handel og juss knyttet til krysset mellom veiene til henholdsvis Frogn kirke og fjorden (retning Drøbak). Etablering av jernbanen førte til en naturlig sentrumsdannelse i nærhet til stasjonen og utviklingen av denne står igjen som Ås sentrum i dag. Ut ifra denne historiske gjengivelsen ser vi at campus helt fra opprettelsen har beholdt sin geografiske plassering, mens det sosiale sentrum i Ås har endret lokalitet. Sentrumsdannelsen rundt stasjonen har ført til en naturlig avstand mellom campusområdet og Ås sentrum, fordi ingen av områdene var større enn at de ble liggende som to separate enklaver. Dette kan være del av forklaringen på at campus og sentrum blir oppfattet som to forskjellige steder. Ikke før i nåtid stilles spørsmål om muligheter for sammenføyning i forbindelse med vekst hos begge parter. Cirkus og gårdsbygningene. Foto: Fra UMB bildearkiv Korsegården 4 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

7 Hovedaktørene: Hva kan de tilby hverandre? UMB ÅS Arbeidsplasser Tilreisende Økt handel i sentrum Stedsidentitet Parkanlegg Studentkultur Boligmuligheter Rurale omgivelser Jernbane Varer, service og kommunale tjenester UMB: Oppretta: 1859 Universitet: 2005 Universitet i Osloregionen Rektor: Hans Fredrik Hoen NLH -imagebytte: ønske om å etablere seg som landets (verdens) ledende universitet for miljø og biovitenskap Skal slås sammen med vetrinærhøyskolen Antall studenter: 3250 Antall ansatte: 940 Ås kommune: Innbyggere pr. 1. januar 2010 Rådmann: Per A. Kierulf Ordfører: Johan Alnes (AP) Størrelse: 100km2 i utbredelse Beliggenhet: Grenser til Oppegård og Ski i nord og øst, Frogn i vest og Vestby og Hobøl i sør. Hovednæring: De fleste arbeidsplassene i kommunen er knyttet til administrasjon, undervisning, forskning og handel. Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 5

8 Reiseavstander i Ås For å skape en fysisk relasjon mellom campus og Ås sentrum har det blant annet vært snakk om å bygge ut Søråsjordet, for å eliminere følelsen av å måtte forsere et kjempelangt øde område. Her har vi sett på den faktiske tiden det tar å bevege seg fra de største knutepunktene i Ås. Fra Korsegården i vest til rundkjøringen mot Ski/ Kroer i øst. Avstanden mellom Studentsamfunnet og jernbanestasjonen er 816 meter. Til sammenlikning er det lenger mellom Slottstrappa og Stortinget i Oslo, 828 meter(norge i bilder, 2010). Dette viser at opplevelsen av avstand er ulik for åpne og tett bebygde opråder. Likevel er det snakk om mindre avstander og vi kan si at det ikke kun er den fysiske avstanden mellom UMB og Ås sentrum som gir en følelse av et skille mellom de to partene. E6 / Korsegården Meierikrysset Kiwi /Texas Kroer /Ski 19 min 16 min 12 min 5 min 4 min 8 min opp/ 2 min ned 2 min 2 min 2 min Knutpunkt Vei Jernbanespor Kart: Ås, Korsegården - Rundkjøring mot ski 6 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

9 Nedenfor er en fremstilling av hvor ansatte og studenter ved UMB og øvrig befolkning i Ås oppholder seg i det vi har definert som Ås sentrum, og på UMB campus. Vi har observert at det er en god del interaksjon mellom UMB og sentrum. Storplenen er populært sted for lek og rekreasjon både sommer og vinterstid. Det er også et populært sted for bryllups- og konfirmasjonsfotografering. de fleste har et forhold til. Åsgård skole har en ballbinge og gymsal som benyttes av studenter. Sentrumsparken benyttes i liten grad til rekreasjon av studenter, men her passerer de aller fleste igjennom ofte. Bokkafeen/Babylon/Texas er alle tre steder hvor man til nesten enhver tid kan finne studenter. Landbruksmuseet har særlig på søndager mye folk som koser seg i sola og mater endene i dammen. GG-Hallen/Lillebrand/ Storebrand og volleyballbanen brukes blant annet av brannvesenet og bedrifter, og har mange faste brukere i alle aldre. Studentsamfunnet brukes til langt mer enn fest for studenter, og er et sted UMB campus Mangel på fysisk relasjon Ås sentrum Illustrering av relasjonen mellom UMB campus og Ås sentrum. Sees som et snitt av kartet på neste side. Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 7

10 Møteplasser i Ås Storplenen Landbruksmuseet GG-Hallen Volleyballbane Storebrand Samfunnet ÅSGÅRD SKOLE Sentrumsparken BOKHJØRNET / Babylon texas N 8 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

11 Sentrumsnære jorder 3 Det er tre store jorder som dominerer sentrum av Ås i dag. Kjerringjordet, Søråsjordet, og Dysterjordet. Det hersker stor splid om hvordan disse jordene skal brukes fremover. mot veien. Denne delen av jordeteies av UMB og er regulert til framtidige offentlige bygninger, men driftes i dag som jorde. (Kommuneplanens arealdel ) 2 1 Kjerringjordet (1) er nok det minst aktuelle området for utbygging da det blir sett på som en direkte del av UMB-parken, og har en av Ås mest kjente og fotograferte landemerke, Eika. (Holsen, 2010.) Søråsjordet (2) er i følge ØKAW AS sin helhetsplan for utbygging derimot høyaktuell som kandidat. Det er nettopp her mange mener grunnlaget for en fysisk relasjon mellom campus og Ås sentrum bør skje. Her har man det store åpne landskapet på sørsiden og boligbebyggelsen på nordsiden bak en langstrakt hekk som skjermer husene Dysterjordet (3) er et privateid jorde som i dag brukes til matproduksjon. Jordbruksverdien gjør dette området uegnet for utbygging, mens utsikten over jordet med fordel kan fremheves for å påpeke nettopp denne verdien. Beliggenheten på andre siden av jernbanen kan gjøre området lite egnet for sammenføying av Ås sentrum og UMB Kjerringjordet Søråsjordet Dysterjordet Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 9

12 Intervjurunde Vi ønsket en oversikt over hva slags tjenester som brukes og savnes i Ås tettsted av stedets og universitetets innbyggere, og hva disse mener om utbygging av Søråsjordet og om stedet i sin helhet. Derfor har vi foretatt en intervjurunde hvor vi har stilt folk på gata i Ås og campus spørsmål om dette. Resultatet vises under. Følgene tjenester brukes av studenter ved UMB i Ås (prioritert rekkefølge): 1. Daglivarehandel 2. Togstasjonen 3. Posten 4. Gatekjøkken 5. Bensinstasjonen 6. Lege 7. Tannlege 8. Frisør 9. Kirke Følgende tjenester brukes av befolkninga i Ås lokalt (prioritert rekkefølge): 1. Dagligvarehandel 2. Frisør 3. Togstasjonen 4. Posten 5. Bensinstasjonen 6. Lege 7. Tannlege 8. Kafé 9. Gatekjøkken 10. NAV 11. Kirke Følgene tjenester, eller et breiere utvalg av disse tjenestene, savnes av studenter ved UMB i Ås: 1. Vinmonopol 2. Kino 3. Svømmehall 4. Utekaféer 5. Resturanter 6. Dansestudio Følgene tjenester, eller et bredere utvalg av disse tjenestene, savnes av befolkningen i Ås lokalt: 1. Kaféer 2. Utesteder 3. Klesbutikk 4. Kino 5. Svømmehall 6. Urmaker 10 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

13 Hva mener du om en eventuell utbygging av Søråsjordet: Som innbygger i Ås, hva er du mest stolt av? Oppsummering Denne undersøkelsen viser at de som bruker Ås sentrum gjerne ser et større tilbud av lokale tjenester. Særlig framtredende er studentenes ønske om kino og vinmonopol; nesten alle de spurte studentene identifiserte seg som potensielle brukere av et slikt tilbud. Klesbutikker og kafeer er noe man lett kan forestille seg at et tettsted på Ås størrelse vil kunne tilby et visst spekter av, dersom omstendighetene lå til rette for det. Det kommer klart fram av undersøkelsen at nærheten til de landlige omgivelsene er viktig for både studentenes og innbyggeres stedsfølelse og velvære. Dette fordrer varsomhet når det kommer til avgjørelser forbundet med fremtidig utnyttelse og eventuell utbygging av Søråsjordet Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 11

14 Hovedaktørenes ønsker og forventninger For å få innblikk i hovedaktørenes ønsker og forventninger til hverandre, samt deres respektive utviklingsplaner har vi foretatt intervjuer med representanter fra UMB og Ås kommune og satt oss inn i utkast til kommuneplan og foreløpig Helhetsplan for utbygging av UMB. Følgende er en sammenfatning av de mest fremtredende motsetningene: Intervjuene viser at de to hovedaktørene i oppgaven har ganske ulike forventninger til eventuelle fysiske relasjoner med hverandre. Ås kommune ønsker et tettere forhold til UMB og er meget positive til å få dette ved å legge universitetsfunksjoner, som for eksempel bibliotek eller vitensenter, til sentrum. De argumenterer for at et vitensenter med nærhet til jernbanen vil være lettere tilgjengelig, og dermed mer attraktivt for tilreisende fra andre steder i landet. UMB på sin side fokuserer på en utvikling som støtter oppunder merkevarebyggingen av UMB som et universitet i verdensklasse og ønsker å beholde disse funksjonene på campus slik at folk husker at de har vært på UMB, ikke i Ås. (Terje Holsen, 2010). Derimot kunne UMB tenke seg å samarbeide om opprettelsen av et konferansehotell. Dette stiller kommunen seg skeptisk til da tidligere forsøk på hotelldrift i Ås har vært mislykkede. I helhetsplanen for utbygging av UMB heter det at Det er et overordnet mål å styrke forbindelsen mellom lokalsamfunnet og Universitetet og legge til rette for en utvidet bruk av området. (Helhetsplan mai 2010, s.5) Hva denne forbindelsen skal bestå i er ikke spesifisert i planen. I intervjuet kommer det frem at UMB vil stille Nordskogen tilgjengelig som rekreasjonsområde og at parkanlegget fortsatt skal være tilgjengelig for lokalbefolkningen, men det er ikke vurdert å skape noen øvrige forbindelser. N Illustrasjonsplan på hvordan campus kan se ut i ØKAW AS 12 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

15 Hovedtema i møtet med UMB: Fortetting/avgrensing av ett voksende campus. Å beholde/ etablere funksjoner og attraksjoner(nytt bibliotek/ vitensenter) på campus. Å fullbyrde sitt imagebytte (fra NLH til UMB, fra landbruk til bioteknologi). Å etablere seg som et universitet i verdensklasse. Å åpne et vitensenter som skal fungere som UMBs ansikt utad (gi besøkende innblikk i hva som foregår på universitetet) Et konferansehotell som kan huse større forelesningssaler og gjesteforelesere. Kjerringjordet oppleves som mer verneverdig enn Søråsjordet. Hovedtema i møtet med Ås kommune: Å møte antatt befolkningsvekst bl.a. som følger utvidelsen av UMB Å gjøre Ås til et mer attraktivt sted å bosette seg En sterkere tilknytning til UMB Kommunen er åpen for å legge universitetsfunksjoner til sentrum. Kommunen anser UMB som et identitetskapende element for beboerne i Ås. Ski oppfattes som nærmeste konkurrerende marked og handelslekkasje sees på som et problem. Fredingen av rådhuset fremstilles som problematisk for sentrumsutviklingen. Hotelldrift i Ås ansees som ulønnsomt. I sum ser vi at de to partene har ulike intensjoner om hvor sterk relasjonen mellom Ås kommune og UMB skal være og hva den eventuelt skal bestå i. En viktig forskjell kan være deres ulike ambisjonsnivå når det gjelder å skape seg en identitet: Det kan virke som at Ås kommune ønsker en lokal identitet med tilknytning til UMB, mens UMB søker sin identitet på et globalt nivå. Det eneste forslaget de ser ut til å enes om, er at det bør settes opp en form for skilting som kan lede folk fra jernbanestasjonen til UMB. Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders 13

16 Sum analysedel Historisk sett førte sentrumsdannelsen ved jernbanestasjonen og plasseringen av UMBs campus til at de to har blitt oppfattet som fysisk avgrensede områder, separert av jordbruksarealer og senere også bebyggelse. Man kan anta at et kulturelt skille mellom akademia og lokalbefolkningen fra tidligere tider, har bidratt til å manifestere oppfattelsen av avstand som fremkommer i oppgaveteksten. Dette støttes av landskapsanalysene, som viser at den geografiske avstanden mellom sentrumsdannelsen og campus faktisk ikke bør være avgjørende for relasjonen i så stor grad som den fremstilles. Disse viser også at det alt finnes møteplasser for studenter og de lokale innbyggerne, både på campus og i sentrum. Ås sentrum og campusområdet. Det inviterer samtidig til utvikling av en møteplass som kan skape en bedre relasjon mellom partene, utover det rent fysiske. Intervjurunden med studenter og lokale viser et ønske om økt handel- og servicetilbud i Ås, hvilket muliggjør utvidelse av næring i sentrum. Et planforslag med mål om å utvikle fysiske relasjoner mellom Ås sentrum og campusområdet, bør vurdere ulike muligheter for forbindelse, se nærmere på eksisterende og framtidige møteplasser og mediere ønsker og forventninger fra ås kommune, UMB, lokalbefolkningen og studenter. Intervjuene med UMBs og kommunens representanter viser tydelige forskjeller i ønsker om, og forventninger til, samarbeid i fremtidig planlegging. Ås kommune har et ønske om en sterkere tilknytning til universitetet og ser UMB som et identitetskapende element for kommunen. UMB, på sin side, ser ut til å være seg selv nok, slik det fremkommer i Helhetsplanen av mai 2010 og i intervju med Terje Holsen. Dette understreker inntrykket av at skillet mellom aktørene har flere karaktertrekk enn den fysiske avstanden. Det er likevel interessant at Søråsjordet trekkes frem av begge aktører som en avgjørende barriere mellom 14 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas, Marthe, og Anders

17 Del 2: Planforslag Marthe Bævre Espeli & Thomas Bjørsland Hansen Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 15

18 Introduksjon planforslag Plandelen presenterer grep som kan bidra til å løse den mest fremtredende utfordringen avdekket i analysedelen: Tenkt og fysisk avstand mellom Ås sentrum og UMB. Vi ser at det er flere måter å møte utfordringen på og har valgt å presentere et utvalg løsninger som innebærer ulik grad av behov for samarbeid og fysiske inngrep. Disse presenteres fra minst til mest omfattende og rangeres ut ifra tiltaksstørrelse og relasjonsfremmende effekt. De kan vurderes hver for seg, eller i kombinasjon. Vi ser at det kan være hensiktsmessig kun å bedre den fysiske forbindelsen gjennom skilting og transport, men at en virkelig god relasjon mellom Ås sentrum og UMB best kan oppnås ved å fokusere på muligheten for felles funksjoner og møteplasser. Sykkel: Oslo, Trondheim og Drammen har et bysykkeltilbud. Vi foreslår et ligendene tilbud for Ås. Skiltplan/Veivisere: Skiltingen mellom Ås sentrum og UMB campus er for dårlig. Vi ønsker å etablere en form for veiviser. Flytting av universitetsfunksjoner: Ved å flytte lesesaler til sentrum, vil man kunne gi studentene plass til ønskede funksjoner, samtidig som deres nærvær vil ha en positiv innvirkning på detaljhandel i sentrum. Bibliotek: Et universitetsbibliotek med utvidede funksjoner. Vil kunne fungere som et positivt møtested for studenter og kommunens innbyggere, samt trekke tilreisende til Ås og UMB. 16 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

19 Sykkel Undersøkelsen av reiseavstand i analysedelen viser at det er fire ganger mer effektivt å bevege seg mellom UMB og Ås sentrum ved hjelp av sykkel enn til fots. Vi mener defor at muligheten for å låne en sykkel kan bidra til å bedre forbindelsen mellom sentrum og campus. UMB har et stort antall pendlende studenter som forflytter seg mellom stasjonen og campus hver eneste dag. Stativer med lånesykler plassert strategisk på campus og i sentrum vil hjelpe folk å bevege seg raskere og slik være med på å korte ned avstandsfølelsen mellom de to områdene. Slik forholder et lånetilbud for sykkel seg til den opplevde og fysiske avstanden mellom Ås sentrum og UMB. Et Landsykkel tilbud (etter bysykkel-modellen) bidrar til å forminske følelsen av avstand fordi reisetiden blir kortere. Sykkeltilbudet er et tiltak som krever minimale inngrep i det fysiske landskapet, men som likevel bedrer den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB. Det kan nevnes at NSB sin ruteplan samsvarer relativt dårlig med timeplanen til UMB, og alle som pendler med tog ankommer til Ås omtrent når undervisningen beginner. Dette resulterer i at de pendlere som ikke har anledning til å kjøpe seg en egen Ås-sykkel kommer minutter for sent hver eneste dag. Slik fungerer Bysykkel tilbudet: Ditt brukerkort er din nøkkel til bysykkelstativene og du må gå til et av disse for å låne en sykkel. Følg anvisningene på betjeningsstolpen i den ene enden av stativet og hold kortet inntil kortleser. Du får løpende forklaring på skjermen om hva du skal gjøre. Når du har blitt tildelt en sykkel, løfter du angitt sykkel ut av stativet. Bysyklene skal være tilgjengelig for mange, og derfor er lånetiden begrenset. Sykkelen returneres til et bysykkelstativ som er i drift. Sett sykkelen i en ledig plass i sykkelstativet. Lånetaker er ansvarlig for sykkelen inntil den er korrekt returnert i et Bysykkel stativ. Oslo Bysykkel skal være tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av ordningen. Da bysykkelordningen er reklamefinansiert, koster ikke etablering og driften av Oslo Bysykkel kommunen noe som helst. Reklamen på syklene og i stativene skal gi de nødvendige inntekter for å løse pålagte oppgaver. (http://www.oslobysykkel.no/oslo_bysykkel.asp) Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 17

20 Skiltplan /veiviser Både UMB og Ås kommune uttrykker i analysedelen et behov for å tydeliggjøre hvor veien går fra sentrum til campus. Førstegangsbesøkende til UMB som kommer med toget til Ås stasjon stiller seg spørsmålet om hvor man skal gå. Er man heldig, og kommer med samme tog som lokalkjente studenter, kan man følge strømmen. Kommer man utenfor studentenes rushtid er det langt i fra selvsagt hvor man skal gå. I det store og hele glimrer skilting og ledende veivisere med sitt fravær. Fremfor en tradisjonell skiltplan foreslår vi å etablere ulike former for veivisere som vil ha samme funksjon, på en mer i øyenfallende måte. Veiviserne vil tydeliggjøre UMBs tilstedeværelse i Ås og samtidig utgjøre et fysisk bindeledd mellom sentrum og universitetet. For å markere hovedadkomsten til UMB /Ås sentrum ønsker vi tydelig skilting ved campus og jernbanestasjonen som knyttes sammen ved hjelp av sirklene fra UMB-logoen integrert i underlaget. I Høyskoleveien foreslår vi gatebelysning utformet med logoen som utgangspunkt. På denne måten markeres veien som mulig vei til og fra UMB, uten at vi oppfordrer til økt trafikk i et privat boligstrøk. 18 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

21 Flytting av Universitetsfunksjoner til sentrum Lokalbefolkning og studenter etterlyser økt sentrumstilbud i spørreundersøkelsen. Samtidig ønsker kommunen økt handelsaktivitet, slik at det blir mer attraktivt for bedrifter å etablere seg i Ås sentrum. Ved å plassere universitetsfunksjoner (som for eksempel lesesaler) i sentrum, utvider man den fysiske kontaktflata mellom universitetet og byen, og trekker studentene nærmere servicetilbudet. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp og studentttinget etterlyser store arealer på campus, særlig nye undervisningsrom. Ved å flytte lesesaler til sentrum frigir man areal til slike formål, og studenter som kommer med tog eller bor i tettstedet får kortere skolevei. Bankveien 1, der Ås Kulturskole nå ligger, har en arkitektonisk referanse til bygningene på campus, og en beliggenhet i bylandskapet som gjør det egnet som besøkssted for UM; Lett tilgjengelig for besøkende til sosiale arrangementer (UKA, fadderuka, Ås Mart n) og ved presentasjon av arbeider. Bankveien 1, Ås kulturskole Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 19

22 Sentrumsnært Universitetsbibliotek Mulig plassering Mulig plassering I analysen kommer det frem at Ås kommune og UMB sliter med å få sine respektive utviklingsplaner til å møtes: Ås kommune uttrykker ønske om en sterkere tilknytning til UMB og vil kunne dra nytte av kompetanse fra universitetet. Kommunen ønsker å møte befolkningsvekst i Ås med en helhetlig plan som forholder seg til planene for utvidelse av campusområdet. Ut over dette er kommunen bekymret for fraflytting blant unge, og handelslekkasje til Ski. UMB har ambisjoner om å bli et universitet i verdensklasse og å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og dertil flere studenter, professorer og forskere. I utbyggingsplanen for campus ligger et ønske om et nytt bibliotek og et vitensenter som kan fungere som et utstillingsbygg og senter for forskning. UMB uttaler i helhetsplanen for utbygging av campus et ønske om å bidra til sitt lokalsamfunn, men har foreløpig ikke planlagt grep som forbinder universitetsområdet med Ås sentrum. Et sentrumsnært universitetsbibliotek med funksjoner som tilrettelegger for utvidet bruk har potensiale til å infri begge parters ønsker og ambisjoner. Samtidig oppfordres Ås kommune og UMB til å dra nytte av hverandres resurser for å skape en helhetlig utvikling til begge parters beste. Utførelsen av bygget bør ta sikte på å benytte miljøvennlige løsninger, sikre god tilgjengelighet og fremheve jordbruksarealene som er særegent for kommunen. Prinsippskisser bibliotek ved jernbanen: Direkte forbundet med stasjonsområdet, utsikt fra lesesaler til Dysterjordet På søråsjordet: Utsikt over jordbruksarealer, med tilgang til sentrum med egen sykkelvei gjennom bygget. 20 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

23 Bibliotek: Intensjon Et bibliotek med utvidede funksjoner blir et tilbud til både studenter, kommunens skoleelever og lokalbefolkningen for øvrig. Samtidig utgjør det en fysisk forbindelse som knytter UMB campus til Ås sentrum og trekker studenter mot næring og service. Forslaget er basert på et ønske om å forsterke den eksisterende strømmen av skoleelever fra hele Follo-området til Ås videregående skole, og studenter fra hele landet og verden til UMB. Slik kan kommunen snu bekymringene rundt handelslekkasjen til Ski, mot et fokus på å etablere Ås som kunnskapssenter i regionen og fylket. Resultatet kan bli en kunnskapslekkasje, en tilstrøm av elever og besøkende fra omegnen, til Ås og UMB. Ås kommune vil få et mer attraktivt sentrumstilbud med flere besøkende, i form av både studenter og tilreisende. UMB vil oppnå et sterkere fotfeste på landsbasis og trekke flere studenter blant avgangselevene både ved Ås videregående og i Norge for øvrig, grunnet attraktive fasiliteter og en ny nærhet til jernbanen. Samarbeidet for å skape et bedre tilbud og en møteplass for lokale, tilreisende og studenter vil kunne vekke den positive oppmerksomheten fra omverden som både kommunen og universitetet ønsker. LAVENERGI OG HØYTEKNOLOGI Vi ser for oss at universitetsbiblioteket i Ås kan fungere som et fylkesbibliotek for Akershus fylke. Per i dag finnes det ikke noe samlet fylkesbibliotek, men det eksisterer et samarbeid knyttet til omreisende biblioteksbusser. Disse kan ha base ved det nye biblioteket og driftes miljøvennlig ved hjelp av bioteknologiske løsninger fra UMB.Universitetet kan påkalle positiv Velg energikilde Vis og reguler energiforbruket Utnytt solenergiengien Reduser el-forbruket Reduser varmetapet oppmerksomhet og nyskjerrighet utover landegrensene ved å benytte bærekraftige, miljøvennlige løsninger i utformingen av det nye biblioteket. Det bør bygges ved hjelp av teknologi som kan knyttes direkte til forskning ved UMB, og gi spillerom for nye forskningsprosjekter knyttet til miljøvennlig byggteknikk. Kyotopyramiden Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 21

24 Bibliotek: Utvidede funksjoner Undersøkelser viser at under halvparten av de som besøker et bibliotek er der i forbindelse med lån eller levering av bøker. Dette viser bibliotekets potensiale som møteplass, et sted med en rekke funksjoner utover lån av bøker.vi ser for oss et bibliotek med universitetsfunksjoner som lesesaler, tegnesal, auditorium og presentasjonslokale, samt sosiale tilbud som for eksempel tilgang på musikkrom og datamaskiner og møteplasser i form av en bibliotekscafè og kino. Vi ønsker å skape et møtested for tilreisende, studenter og kommunens innbyggere. Auditorium (2) Cafè (5) Tegnesal (3) Datatilgang (1) Musikkrom (4) Presentasjon- og utstillingslokale (6) 22 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

25 Bibliotek: Inspirasjon /forbilder SIGNALBYGG: Arkitekturstudenter og interesserte som besøker operaen i Oslo vil lett kunne ta toget til Ås for å oppleve det fantastiske biblioteket. Det vil kunne fungere som et pilotprosjekt for utvikling av bærekraftig byggeskikk og gjenspeile UMBs holdninger og forskning. Library of Picture Books - Japan (1) Nanyang Technological University - Singapor (4) ACROS Fukuoka -Japan (9) Demelmeester s store - Korea (2) OBA - Nederland (5) PLUL - Italia (6) OBA - Nederland (10) Pontifical Lateran University Library (PLUL) - Italia (3) OBA - Nederland (7) OBA - Nederland (8) OBA - Nederland (11) Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 23

26 Bibliotek: Valg av tomt Utsikt Søråsjordet: Søråsjordet har kvaliteter forbundet både med utsikt og stedsidentitet. Ved å forholde seg til visse rettningslinjer for utforming av bygget, vil man kunne ivareta den rurale følelsen, samtidlig som området knyttes opp mot noe moderne og sosialt. Den mest opplagte grunnen til å benytte seg av dette jordet er naturligvis plasseringen midt imellom UMB og Ås sentrum. Beliggenheten på Søråsjordet vil forene de to partene ved å trekke dem mot en felles møteplass. Ved å legge det nye biblioteket på Søråsjordet, vil området endre karakter. Jordet, som i dag oppfattes som et skille, vil fungere som en forbindelse mellom Ås sentrum og UMB og en møteplass for studenter og lokalbefolkningen. Strukturen vil fungere som et landemerke, en slags varde som viser vei mot UMB når man kommer ut fra toget. Ved å legge gang og sykkelforbindelsene mellom sentrum og UMB via det nye biblioteket (se illustrasjon) vil siktlinjene og den identitetsskapende utsikten dette jordet har å by på fremheves. Ved å bygge i retning nord-sør, i stedet for øst-vest langs veien vil man kunne ta vare på utsikten samtidig som stedet gis en sosial funksjon. Utsikten fra veien over søråsjordet (gul markering) Utsikten fra veien over søråsjordet (grønn markering) 24 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

27 Utsikt Dysterjordet: Mellom Ås videregående skole og jernbanesporet ligger det en tomt som i dag benyttes til parkering. Ved å benytte dette området vil man kunne legge biblioteket slik at lesesalene har utsikt over Dysterjordet, uten nødvendigvis å bygge på selve jordbruksarealet. Parkeringsplassene vil bli flyttet til kjelleren på biblioteket Avstanden fra universitetsadministrasjonen kan ved første øyekast virke motstridende til UMBs mål om fortettning på campus. Det vil imidlertid være samsvarende med deres ønske om å styrke forbindelsen mellom lokalsamfunnet og Universitet og å tiltrekke seg fler besøkere og studenter: lett tilgjengelig bibliotek for hele Folloregionen og Akershus fylke. Dette vil gi UMB økt antall besøkende og tilgjengeligheten vil være et positivt bidrag til deres målsettning om å være et universitet i verdensklasse. Utsikten fra veien over Dysterjordet (gul markering) Den sentrumsnære plasseringen, vil gjøre biblioteket lettere tigjengelig for elevene ved både ungdomsskolen og Ås videregående,samt lokalbefolkningen forøvrig. Det vil trekke studenter til, og gjennom sentrum, samtidig som det viser UMBs tilhørighet Ås kommune. Nærhet til jernbanen vil gi et Utsikten fra veien over Dyrsterjordet (grønn markering) Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 25

28 Planforslag: Potensielle plasseringer for biblioteket UMB campus Ås sentrum Ås sentrum 26 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli

29 Tiltak og landskapsingrep Tiltakene for å fremme fysisk relasjon tilrettelegger for tettere forbindelser mellom campusområdet og Ås sentrum ved å forbedre transportmuligheter, tydeliggjøre eksisterende forbindelser og utveksle og opprette nye sentrumsog universitersfunksjoner. Ved å flytte universitetsfunksjoner til sentrum skapes gode møteplasser for kommunens innbyggere og studenter og ansatte ved UMB i Ås sentrum. Planforslaget viser potensielle plasseringer for biblioteket, en møteplass som appellerer til ulike brukergrupper og bidrar til å skape et attraktivt sentrum i Ås kommune. Ved å etablere biblioteket som en funksjon og et møtested i Ås sentrum, kan man imøtekomme kommunens ønske om å skape et attraktivt sentrum med utvidet tilbud for tilreisende, studenter og kommunens innbyggere. Et nytt bibliotek er en av funksjonene som ligger i UMBs planer for utviklingen av campus. Vi foreslår et samarbeid mellom de to partene for å etablere Ås som kunnskapssenter i regionen. Landsykkel-tilbud: Et tiltak som ikke krever direkte fysisk planlegging, men likevel noe planlegging og vedlikehold. Tilbudet vil bedre forbindelsen og til en viss grad bedre den fysiske relasjonen mellom Ås sentrum og UMB. Veivisere: Krever en viss grad av planlegging og inngrep og er derfor et noe større tiltak enn sykkeltilbudet. Tiltaket fremhever den eksisterende forbindelsen mellom UMB og Ås sentrum, men gjør lite for å bedre relasjonen utover dette. Funksjoner: Behøver ikke nødvendigvis være noe stort tiltak utover inngåelse av leieavtale mellom kommunen og universitetet. Vil bidra til å øke kontaktflaten mellom UMB og Ås sentrum både rent fysisk og ved en forflytting av studenter i rettning sentrum. Bibliotek: Et omfattende fysisk tiltak, med tilsvarende stort potensiale for å skape en tettere relasjon mellom Ås og UMB, ved å skape en møteplass som appellerer like sterk til alle potensielle brukere, og gir en fysisk forflyttning i brukergruppens nåværende bevegelsesmønster. Tiltaksstørrelse Brukere: Tilreisende Brukere: UMB Brukere : Ås kommune Relasjonsfremmende effekt Tiltaksstørrelse Brukere: Tilreisende Brukere: UMB Brukere : Ås kommune Relasjonsfremmende effekt Tiltaksstørrelse Brukere: Tilreisende Brukere: UMB Brukere : Ås kommune Relasjonsfremmende effekt Tiltaksstørrelse Brukere: Tilreisende Brukere: UMB Brukere : Ås kommune Relasjonsfremmende effekt Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli 27

30 Kilder Takk til: UMB Terje Holsen Colin Murphy Helena Nordh Anne Marit Vagstein Kine T. Halvorsen Håvard Steinsholt Ås kommune Ellen Grepperud Cornelia Solheim Greta Elin Løkhaug Kilder Forelesningsnotater Ås kommuneplans arealdel Stahlschmidt, Per Metoder til landskabsanalyse ØKAW AS - Helhetsplan mai 2010 D_lett Passivhus: Bibliotek: Inspirasjon (1) Library of picture books - Japan (2) Demelmeester s store - Korea (3) Pontifical Lateran University Library (PLUL) - Italia (4) Nanyang Technological University - Singapor (4) (5) OBA - Nederland (6) PLUL - Italia (7) OBA - Nederland (8) OBA - Nederland (9) ACROS Fukuoka -Japa (10) OBA - Nederland (11) OBA - Nederland Bibliotek: Funksjoner (1) Datasal (2) Auitorium (3) Tegnesal (4) Musikkrom (5) Cafè (6) Utstillingslokale 28 Stedsanalyse Ås kommune 2010 :: Thomas B. Hansen og Marthe B. Espeli Th

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås mart n 2012 - innspill fra innbyggerne om Ås sentrum Ås kommune hadde i tidsrommet 14.-16. juni 2012 stand i Ås sentrum, i forbindelse med de årlige Mart n dagene. Målet ved oppføringen av standen var

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015

Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV OVERGANGEN MELLOM SJØ OG JORD HAVNIVÅET Symbiosen mellom natur og land skulle adresseres (løses) i dette nye maritime vitensenter i Tungevågen. Vi søker å skape en dualitet (en balanse eller samspill)

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200 Maritimt vitensenter i Tungevågen Fasade mot øst 1:200 forbindelse til fyrtårn A C B Gjenstandsmottak 200 Undervisnings materiell 30 Verksted Teknisk rom 1 c+ 2. Vaskerom 55 Lager 20 wc h 27 wc f 27 garderobe

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte 18.06.2014 Agenda Velkommen ved ordfører: Bakgrunn for prosessen Behov for et samlet grep Vår bestilling til Pir II Hva er en plansmie? Hvordan skal vi bruke anbefalingene

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Ås rådhus, Rådmannskontorets møterom 06.09.2006

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Ås rådhus, Rådmannskontorets møterom 06.09.2006 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Formannskapet Ås rådhus, Rådmannskontorets møterom 06.09.2006 FRA SAKSNR: 51/06 FRA KL: 16.30 TIL SAKSNR: 51/06 TIL KL: 18.30 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312

Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Tromsø kommune Byutvikling v/ Else Karlstrøm Minde Tromsø 07.07.2015 Innspill til Strategisk plan for utearealer i sentrum sak 14/8312 Viser til deres brev datert 12.06.2015 med referanse 29554/15-L12

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Melding om vedtak i FU-sak 62/15 - Ski kommune - Kommunedelplan Ski øst

Melding om vedtak i FU-sak 62/15 - Ski kommune - Kommunedelplan Ski øst FYLKESADMINISTRASJONEN Ski kommune Postboks 3010 1402 SKI Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 21.04.2015 2013/10627-17/70283/2015 EMNE 143 Telefon 22055623 Deres dato

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Stedsutvikling Ås. Analyse og planforslag. Gruppe 6 b: Even Reinsfelt Krogh Petter Sæther Marthe Nyhuus 1

Stedsutvikling Ås. Analyse og planforslag. Gruppe 6 b: Even Reinsfelt Krogh Petter Sæther Marthe Nyhuus 1 Stedsutvikling Ås Analyse og planforslag Gruppe 6 b: Even Reinsfelt Krogh Petter Sæther Marthe Nyhuus 1 Stedsutvikling - analyse og planforslag Innholdsfortegnelse Fase 1 Innledning s. 4 Kontekst s. 4

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY KAMMERHERRELØKKA 3 Innhold: Om oss s. 3 Beliggenhet s. 4 Kommunikasjon s. 5 Miljø og energi s. 6 Fasiliteter s. 7 Plantegning 2.etg s. 8 Plantegning

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 Ø K A W A S A R K I T E K T E R M N A L

HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 Ø K A W A S A R K I T E K T E R M N A L HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 HELHETSPLAN CAMPUS ÅS 2010-2100 2 INNHOLD INNLEDNING 3 INNHOLD 4 FORORD 5 MÅL FOR HELHETSPLAN REGISTRERING 6 CAMPUS ÅS I OMGIVELSENE 7 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 8 FOTOGRAFIER

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Kl 0915 1000: Eiendom: Møte med studieveileder Monica Vestvik. Kl 1015 1100: BYREG: Møte med studieveileder Monica Vestvik. Kl 1200 Graskurs i AudMax

Kl 0915 1000: Eiendom: Møte med studieveileder Monica Vestvik. Kl 1015 1100: BYREG: Møte med studieveileder Monica Vestvik. Kl 1200 Graskurs i AudMax Versjon 21.06.2015 PROGRAM APL 100/EIE 101 H-2015 Institutt for landskapsplanlegging/ UMB Uke 33 - introduksjon Mandag 10. august Tirsdag 11 Onsdag 12 Torsdag 13 Fredag 14 Auditoriet BT1A07: Akropolis

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Prospekt. Gullbringvegen 32

Prospekt. Gullbringvegen 32 Prospekt Gullbringvegen 32 Bø kunnskapspark En arena for samspill mellom næringsliv og høgskole. Attraktive kontorplasser - Flotte studenthybler - Inspirerende møterom - Gode fellesarealer Alt tilrettelagt

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Alle veier fører til Lysaker

Alle veier fører til Lysaker Alle veier fører til Lysaker 1 2 3 En lønnsom arbeidsplass 4 T i d e r p e n g e r Vollsveien 2 A B er kontorlokaler beliggende på Lysakerlokket, direkte tilkoblet nær sagt alt som er av transportmidler:

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE 1 (10) Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 1 0. 2 0 1 5 B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M 2 2. 0. 2 0 5 Æ R E K R A F T I G U R A N L A N D S Y TEAM/RESSURSERSONER rosjektleder: Gaia-Oslo as: Frederica Miller - arkitekt Arkitektteam: Helen & Hard:

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

tomteområder til salgs www.svebergmarka.no www.malvik.kommune.no Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse

tomteområder til salgs www.svebergmarka.no www.malvik.kommune.no Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse www.malvik.kommune.no www.svebergmarka.no tomteområder til salgs nært alt med utsikt Tomteområder for konsentrert småhus-/ lavblokk bebyggelse Beliggenhet: Fantastisk utsikt fra området, med Trondheim

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013

NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013 NESODDEN KOMMUNE SAK TIL PLANFORUM 20. AUGUST 2013 Sammendrag Nesodden kommune ønsker tilbakemelding fra overordnet veimyndighet og nabokommuner på forslag til utarbeidelse av samferdselsplan/-strategi

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE Utbygger Skandsen Bygg A/S Egersund Spinnerigaten 15 4370 Egersund Tlf 40623240 Oversiktskart ikke i målestokk 2 INNHOLD

Detaljer

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året)

Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene. Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Hva er NSO? Paraplyorganisasjonen for de lokale studentdemokratiene Studenters nasjonale talerør Vår politikk skapes på landsstyremøtene (5 helger i året) Landsmøte velger hver vår politisk ledelse og

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD

TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD TIL LEIE KONTOR- OG BUTIKKLOKALER TIL LEIE I FREDRIKSTAD Miljøbygg klasse A Fra 00 til 800 m Parkeringskjeller God kommunikasjon Unik plassering mellom Sarpsborg og Fredrikstad Kommunikasjon TOG: Fredrikstad

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer