Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Transkript

1 Utredningsnotat for stedsanalyse Blaker Vedlegg til kommuneplan for Sørum Revidert etter høring

2 Innhold Sammendrag 3 1. Innledning Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter.4 3. Medvirkning Status Oppsummering Anbefalinger utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 2

3 Sammendrag Denne utredningen inngår som en del av rullering av kommuneplanen arealdel i samsvar med planprogrammet for kommuneplan Stedsanalysen ligger vedlagt som eget dokument. Behovet Sørum kommune skal selge eiendommen gamle Blaker aldersheim. En stedsanalyse for tettstedet Blaker er blitt utarbeidet for å helhetlig belyse styrker, svakheter og behov ved tettstedet, og danne grunnlag for en detaljregulering av tomten. Konklusjonen Analysen peker på utfordringer knyttet til svak lesbarhet av tettstedet ved ankomst fra togstasjonen, få møteplasser og dårlig fysisk og sosial kobling mellom Blaker skanse og tettstedet. Det er svak kobling mellom grupperingene for bebyggelse (ved stasjonen og ved Fossmoen). Blaker har i dag et lite variert botilbud, hovedsakelig bestående av eneboliger. Dette innebærer at det er vanskelig for mennesker i ulike livsfaser å bosette seg her, og bli boende. Regulering for leilighetsbebyggelse vil møte et eksisterende behov fra særlig to grupper 1) eldre/enslige som ønsker flytte fra enebolig men bli boende i tettstedet i kort avstand til stasjonen 2) kunstnere, forskere, studenter og andre besøkende tilknyttet Guttormsgaards Arkiv og verksted og atelier på Blaker skanse gjennom KunstSkansen. En slik tilrettelegging for leiligheter kan forsterke den sosiale koblingen mellom Skansen og tettstedet. Reguleringen bør legge til rette for en variasjon av små og middels store leiligheter, legge vekt på betydningen av fellesfunksjoner og gode uterom som kan fungerer som møteplass i Blaker og forsterke den sosiale koblingen. En lekeplass/møteplass for barn og unge bør inngå. I tillegg bør arbeidet se på mulighetene for å inkludere et enkelt overnattingstilbud og eventuell næring i form av privat tjenesteyting som helse- og velværetjenester. Kommuneplanbestemmelsene er revidert etter høring med spesifisering av bestemmelsene i tråd med stedsanalysen. 1. Innledning Kommunestyret vedtok høsten 2016 at Blakers aldersheim skal selges sammen med utvalgte andre kommunale bygg og arealer ( , sak 98/16). Vedtaket fastslo i at det ved rullering av kommuneplanen skulle utarbeides en stedsanalyse for Blaker sentrum, som skal danne grunnlag for detaljregulering av Blaker aldersheim. Eiendommen ligger sentralt i et tettsted med et lite sentrum, og det er derfor behov for å se den i sammenheng med resten av Blaker. I januar 2018 vedtok kommunestyret at Sørum kommune skal overta det nasjonale kulturminnet Blaker skanse fra Statsbygg ( , sak 21/18). Kommunen har startet arbeidet med å utarbeide en driftsmodell for fremtidig utvikling av Blaker skanse, hvor det blir lagt til rette for samhandling med frivilligheten og nærmiljøet. I dette arbeidet blir utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 3

4 koblingen mellom fremtidig aktivitet på skansen og bygda Blaker viktig. Stedsanalysen vil være et nyttig verktøy for fremtidig, helhetlig planlegging i Blaker. Stedsanalysen ligger vedlagt som eget dokument. 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015) Regional plan gir føringer før arealbruk og utvikling i Oslo og Akershus, basert på målsetning om mer konsentrert og bærekraftig vekst. Planen viser til prioriterte byer og tettsteder i hver kommune, hvor hovedparten av veksten skal skje. Blaker har ikke status som prioritert tettsted, i Sørum kommune er Sørumsand og Frogner prioriterte tettsteder. Kommuneplanens samfunnsdel: Av satsningsområdene fra kommuneplanens samfunnsdel er særlig punktet kultur og identitet relevant for utredningen. Stedsanalysen omfatter et område med høyt tetthet av verdifulle kulturminner, og tar særlig for seg koblingen mellom Blaker skanse, som kulturminne og kunstarena, og tettstedet Blaker. Planprogram til rullering av kommuneplanens arealdel: I planprogrammet inngår utredningsbehovet stedsanalyse for tettstedet Blaker. 3. Medvirkning Det har ikke blitt gjennomført medvirkningsprosesser spesifikt for arbeidet med stedsanalysen, først og fremst på grunn av begrenset tid. Analysen fulgte kommuneplanen på høring, og det var da anledning til å komme med innspill og merknader. Etter høringen har ordfører gjennomført dialogmøter med grunneiere og interessenter innenfor området avsatt til sentrumsformål. BUKS har også kommet med innspill til stedsanalysen. Stedsanalysen er revidert på bakgrunn av innspillene. 4. Status Stedsanalysen redegjør for dagens situasjon for tettstedet, innenfor registrering- /analysetema: Bebyggelse Handel, funksjoner og kunstaktiviteter Kulturminner Landskap og grøntstruktur Landbruk Vei- og trafikkforhold Romlig analyse utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 4

5 5. Oppsummering Analysen peker på utfordringer knyttet til svak lesbarhet av tettstedet ved ankomst fra via togstasjonen, dårlig fysisk og sosial kobling mellom Blaker skanse og tettstedet, og svak kobling mellom de to grupperingene for bebyggelse (ved stasjonen og ved Fossmoen). Oppsummeringen av analysen presenteres i form av punkter for styrker og særpreg, og svakheter og utfordringer: Styrker og særpreg Blaker skanse: som kulturminne, kunstarena, møteplass og anlegget som grøntanlegg, med arkitektoniske og visuelle kvaliteter Høy tetthet av kulturminner, både nyere og arkeologiske, og en rik historie for bosetning. Sterk stedstilhørighet blant innbyggere, og lokale initiativ knyttet til arrangementer og bruk av Blaker skanse Kunstliv kunstnere med atelier og verksted på skansen, og Guttormsgaards atelier og arkiv i det gamle meieriet. Tettstedets plassering i landskapet: skansen og kirka plassert oppe på sletta, med boligbebyggelse nede ved stasjonen og på vollverket er særpreget. Lokalisering ved Glomma, elvas kvaliteter Togstasjon og forbindelse med timesavgang Oslo/Kongsvinger. Mange private hager gir bygda et grønt preg Rammene for tettstedet, i et vakkert kulturlandskap Dyrket mark av svært god kvalitet Kommuneplanens føringer om begrenset vekst ivaretar hensynet til dyrka mark og kulturminner på tettstedet Svakheter og utfordringer Terreng og vegetasjon skaper opplevelse av nedre og øvre deler av tettstedet, dårlig kobling mellom Blaker skanse og bebyggelsen nede ved stasjonen. Manglende orienteringspunkter gir stedet svak lesbarhet, særlig ved adkomst fra togstasjonen. Boligbebyggelsen sentrert på to plasser (rundt stasjonen og ved Fossmoen), og oppleves som to separate plasser med svak kobling. Fravær av funksjoner som binder dem sammen, og manglende bussforbindelse mellom dem (ca. 1 km). Svært begrenset næringstilbud, særlig knyttet til handel og servering Få sosiale møteplasser Toglinjen (uten krysningspunkt) som tydelig barriere mot Glomma, gjør områdene helt nede ved elvebredden utilgjengelig. Kommuneplanens føringer for veksten i Blaker som (ikke prioritert område) kan være utfordrende ved at utviklingen av tettstedet skal begrense seg til vedlikeholdsvekst utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 5

6 Lite variert boligbebyggelse, mange eneboliger. Et mer variert botilbud i tettstedet gjør det mulig for mennesker i ulike livsfaser å bosette seg, og bli boende her. Manglende fortausforbindelse langs Eidsvegen fra kirken til stasjon (under regulering hos Statens vegvesen). 6. Anbefalinger Anbefalinger for videre utvikling av eiendommen gamle Blaker aldersheim Det er avgjort at kommunen skal selge tomten, og at den bør reguleres før salg. Ved en regulering har kommunen mulighet til å sette føringer for fremtidig utbygging og bruk. Blaker har i dag et lite variert botilbud, hovedsakelig bestående av eneboliger. Dette innebærer at det er vanskelig for mennesker i ulike livsfaser å bosette seg her, og bli boende. Regulering for leilighetsbebyggelse vil møte et eksisterende behov fra særlig to grupper 1) eldre/enslige som ønsker flytte fra enebolig men bli boende i tettstedet i meget kort avstand til stasjonen, og 2) kunstnere, forskere, studenter og andre besøkende tilknyttet Guttormsgaards Arkiv og verksted og atelier på Blaker skanse gjennom KunstSkansen. Reguleringen bør legge til rette for en variasjon av små og middels store leiligheter. Figur 1. Lokalisering av gamle Blaker aldersheim Styrket kobling mellom Blaker skanse og tettstedet Blaker Kommunens beslutning om å overta Blaker skanse fra Statsbygg innebærer en mulig fremtidig utvikling av Blaker skanse som en mer aktiv kunstarena, og en driftsmodell er under utarbeiding. Dette forsterker behovet for et botilbud for kunstnere tilknyttet skansen. En slik fremtidig utvikling av aktivitet på skansen gjøre koblingen mellom Blaker skanse og tettstedet Blaker enda viktigere. Tilrettelegging for leiligheter slik beskrevet kan skape en sosial kobling mellom de to, og et reguleringsarbeid bør legge vekt på betydningen av fellesfunksjoner i leilighetsbebyggelsen for å forsterke denne koblingen. Det vil være behov både for selveierboliger og utleieleiligheter (korttid/langtid). Med riktige fellesfunksjoner har prosjektet potensiale for å bli en møteplass, et tydelig behov som ble belyst i analysen. Hva utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 6

7 slags form mulige fellesfunksjoner bør ha må vurderes nærmere, men muligheter for en beskjeden kafedrift, bør være et alternativ. Flerbruksrom, undervisningslokaler og utstillingsrom bør også være aktuelt. Ved fremtidig utvikling av arrangementer ved Blaker skanse kan det være behov for å tilby overnatting for besøkende. Reguleringen bør se på muligheter for at bygget inkluderer et overnattingstilbud, som kan benyttes både i tilknytning til aktivitet på skansen, og som et tilbud for de beboere som ønsker å ta imot gjester. For å sikre en fleksibel bruk bør en se på muligheter for å benytte rommene til annen bruk som utleie som møterom eller lignende. Guttormsgaards arkiv har de samme behovene for boliger og fellesfunksjoner som Skansen. En styrking av kunstmiljøet på Blaker ved etablering av kunstnerboliger vil kunne ha avgjørende betydning for varig tilstedeværelse for Guttormsgaards Arkiv i bygda og vil kunne tjene til å styrke båndene mellom Skansen og arkivet. Volum, byggehøyder og uteområder Bebyggelsen bør holdes til to, maks tre etasjer, og tilpasses terrenget og bebyggelsen rundt. Fordi lokaliseringen er så sentral, og gangvei ned til stasjonen vil bli tilgrensende tomten også i fremtiden, blir det viktig at det sikres gode uteområder ved utbyggingen av tomten. Dette innebærer at bebyggelsen henvender seg til alle sider, både mot stasjonsområdet, fylkesvegen og bebyggelsen som utgjør gamle Blaker meieri, og ikke fremstår som et bygg med en tydelig bakside. For å forsterke potensial som fremtidig offentlig tilgjengelig møteplass bør uteområdene legge til rette for opphold med muligheter for sitteplasser. Det bør også legges til rette for lekeplass/møteplass for barn og unge i sentrum. Muligheter for næring Blaker har begrenset med næring, og nærheten til Auli senter om lag 5 km unna gjør etablering av dagligvarehandel lite realistisk. Et reguleringsarbeid bør vurdere å tilrettelegge for noe privat tjenesteyting knyttet til helse- og velvære som frisør, fotpleie etc. Øvrige anbefalinger for tettstedet Blaker Forsterke kobling mellom de to grupperingene med bebyggelse Kobling er særlig utfordrende å forsterke av flere grunner. Den dyrkede marka som skiller de to områdene er av svært god kvalitet, og med unntak av planlagt kirkegårdsutvidelse på Fossjordet, er utbygging uaktuelt. Lokalisering av bebyggelse som med funksjonen og form som kunne forsterket koblingen er dermed ikke aktuelt. En fremtidig utvikling av Blaker skanse som kunstarena vil gi et økt antallet besøkende til Blaker. Hva som skjer med samlingen Guttormgård arkiv og gamle Blaker meieri er uavklart, men det er opprettet dialog med Museene i Akershus om å overta samlingen i fremtiden. Utviklingen av tomten ved Blaker aldersheim anbefales ovenfor til leilighetsbygg med ønske om fellesfunksjoner om muligheter for overnatting. Tyngdepunktet for utvikling vil dermed i stor grad ligge ved bebyggelsen rundt stasjonen, mens bebyggelsen rundt Fossmoen sannsynligvis vil svekkes over tid, med nylig nedlagt Blaker barnehage og uavklart fremtid for Haugtun skole utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 7

8 Hovedatkomst til Blaker er ved krysset mellom fylkesvegene ved Fossmoen, inn på fv Fremfor å forsterke kobling via ny bebyggelse bør Fossmoen kobles til resten av bygda ved å markere det som adkomsten til Blaker. Ved innkjøring på fv. 253 er kirken et synlig landmerke, men ved å plassere en fysisk markering/element som inviterer inn blir besøkende gjort oppmerksom på adkomsten. En slik fysisk markering bør henvise til Blaker skanse og kunstmiljøet i form og/eller innhold, og kan om mulig utformes i et samarbeid med kunstnere på skansen. Forsterke koblingen stasjonen og Blaker skanse Andre hovedatkomst er via togstasjonen. I dag har tettstedet svak kobling til Blaker skanse, og oppleves som lite lesbart for besøkende. En tilsvarende markering bør gjøres ved stasjonen, og Blaker skanse presenteres allerede her. Markering kan skje ved tydelig skilting, oversiktskart, eller fysiske elementer som foreslått ved adkomst via fylkesvegen. Skansen er i dag lite synlig, og rydding av noe vegetasjon for å skape tydeligere siktlinje vil bedre den visuelle koblingen. I forkant av eventuell rydding av vegetasjon må det undersøkes nærmere om dette vil få konsekvenser for grunnforhold og glidninger i grunnen. Gangadkomst opp til skansen fra stasjonen bør markeres tydeligere enn i dag. Markeringer av adkomstene og gangadkomst opp til skansen bør utformes helhetlig, og benytte seg av repeterende elementer (som skilting, fargekoder, materialer etc.) for å skape sammenheng utredningsnotat for stedsanalyse Blaker revidert etter høring 8