ENERGI & KLIMAUTREDNING. November RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

Transkript

1 ENERGI & KLIMAUTREDNING November 2010 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

2 Forord Energi og klimaplanarbeidet begynte med at formannskapet vedtok å legge utredningsprogram på høring, og starte opp arbeidet med energi og klimaplanen. Norsk Enøk og Energi utarbeidet en statusdel som er innarbeidet i planen. Som et ledd i arbeidet ble det arrangert energi og klimadag for å få innspill og sørge for bred medvikning. Prosjektleder og koordinator for arbeidet har vært Ole Einar Gulbrandsen, og arbeidsgruppa har bestått av Astrid Ehrlinger, Arvid Hagen, Eivind Bjerke, Grethe Tollefsen, Heidi Skagnæs, Olav Simon og Unni Suther som alle er ansatt i Ringerike kommune. Planen har vært ledet av en politisk valgt styringsgruppe. Styringsgruppen og Formannskapet gikk igjennom statusrapport for Energi og klimaplanen Under arbeidet har det vært et godt engasjement med stor medvirkning. Takk til Helge Midttun i Grønne Energikommuner og Thea Mørk hos Norsk Enøk og Energi som har fulgt prosessen og bidratt i arbeidet med planen. Prosjektet har vært basert på egeninnsats og støtte fra Enova. Fordelingen er omtrent lik mellom egeninnsats og støttemidler. Enova har gitt tilsagn om økonomisk støtte på kr. Ringerike kommune har et mål om å være en grønn region. For å oppnå våre ambisjoner og målsettinger kreves det en innsats fra oss alle. Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare energikilder og reduksjon av klimagassutslipp, slik at vårt lokalsamfunn ikke belaster mer enn at det er bærekraftig globalt. Denne planen om energi og klima ønsker vi skal bidra til at Ringerike også i fremtiden er et bedre sted å være! Hønefoss, 17. august 2010 Rådmann Wenche Grinderud Side 2

3 Sammendrag Alle endringer etter høringsutkastet er understreket. Energi og klimaplanen til Ringerike er utarbeidet som en temaplan / temautredning som integreres i kommuneplanen. Planen legges ut på høring høsten 2010 og er planlagt vedtatt Den inneholder generell informasjon om energibruk og klimautfordringer og informasjon om status for lokal energibruk og klimagassutslipp, forventet utvikling og utfordringer spesielt for Ringerike kommune. I planen har man fokusert på sektorene kommunal innkjøp av varer, kommunale bygg, skogbruk, jordbruk, lokal luftforurensning og areal- og transportplanlegging. Dessuten har det blitt lagt vekt på tips om hvordan hver innbygger kan forandre sitt energiforbruk i et eget underkapittel. For å få en bred medvirkning, er det arrangert en energi- og klimadag hvor blant annet politikere og næringsliv var deltakere. Tabellen med mål og tiltak gjenspeiler noe av tilbakemeldingen vi fikk på denne dagen. Planen inneholder: innledning om energi- og klimautfordringer generelt statusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommune enkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasser beskrivelse av utfordringene i Ringerikekommune innen ulike sektorer forslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser beskrivelse av hvordan planen bør følges opp videre Energibruk Statusdelen viser at det totalt ble benyttet GWh energi i Ringerike kommune hvorav GWh energi til stasjonære formål i Av dette gikk hele 78 prosent til industrien. Husholdninger utgjør 13 prosent mens tjenesteyting står for 8 prosent av forbruket. Primærnæringer utgjør bare 0,4 prosent. Av de 437 GWh som medgikk til mobil energibruk er det alt vesentlige knyttet til veitrafikk. Elektrisitet utgjør hele 73 prosent av det totale stasjonære energiforbruket. Andelen bioenergi er relativt høy og % ( GWh) i Ringerike på grunn av forbruket i industrien og spesielt Follum papirfabrikk. Fordelingen ellers er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, i tillegg til dette er det en del biomateriale og ved. Fossile brensel utgjør til sammen kun 3 prosent. Klimagassutslipp Totale utslipp av klimagasser var på tonn CO 2 ekvivalenter i Dette utgjør 0,43 prosent av de nasjonale utslippene 1, noe som ikke er høyt ut fra at 0,6 prosent av Norges befolkning bor i Ringerike samt at det finnes stor industri i kommunen. Hoveddelen av klimagassutslippene (70 % i 2008) kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt nokså jevnt fra 1991, totalt med tonn eller 30 prosent. Utslipp fra prosesser (industri og landbruk) utgjør 18 prosent og har vært nokså stabile. Utslipp fra stasjonær forbrenning står for resterende 12 prosent. Disse utslippene har gått betydelig nedover, med 44 prosent fra 1991 til Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 8 1 Når utslipp fra olje- og gassvirksomhet samt flytrafikk og skip er fratrukket for sammenligning. Side 3

4 prosent fra 1991 til Utslippene i Ringerike ligger noe over snittet for Buskerud både totalt sett og hvis man ser bort fra industri. Snittet for Norge er høyere enn Ringerike totalt sett på grunn av tung industri, mens når man ser bort fra denne er utslippene på Ringerike noe høyere pr innbygger. Med bakgrunn i Ringerike sin visjon Et bedre sted å være er det laget en visjon og mål for klimaarbeidet i Ringerike: Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare energikilder og reduksjon av klimagassutslipp. Utfordringer Hovedmål Delmål og tidsperspektiv Øke bruken av fornybar energi ved å fase ut oljefyring og direkte elektrisk oppvarming Det skal stimuleres til økt bruk av alternative energikilder (spesielt bioenergi) og energibærere i Ny fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 40 prosent Ringerike generelt. Oljefyring innen skal fases ut Ta klimahensyn ved arealplanlegging for å minimere transportbehov og legge til rette for fornybar energiforsyning Utnytte rollen som pådriver og forbilde for å motivere Ringerikes innbyggere til egne klimatiltak Få bedre oversikt over energibruk i kommunale bygg og gjennomføre systematisk energioppfølging og tiltak for energiøkonomisering Ha klimahensyn som vurderingskriterie i all kommunal drift og innkjøp Klimautslipp fra transport skal reduseres gjennom satsning på kollektivtrafikk, sykling og fokus på utslipp fra kjøretøyer. Kommunen skal utnytte sin rolle som pådriver og kunnskapsformidler for å bidra til økt kunnskap om energi og klima i Ringerike. Kommunale bygg og anlegg i Ringerike skal være mest mulig klimavennlige. Dette innebærer blant annet satsning på både effektiv energibruk og nye fornybare energikilder. Det stasjonære energiforbruket skal reduseres med 10 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Innen 2020 skal kommunens egen virksomhet være klimanøytral på energibruk. Planen inneholder en rekke forslag til tiltak innenfor de definerte fokusområdene, med angitt tidsperspektiv og status. Det er avgjørende at planen følges opp videre som beskrevet i kapittel 7 om oppfølging av planen. Side 4

5 Innhold 1 Bakgrunn og innledning Energi- og klimaplanlegging Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Kommunens rolle Arbeidsform Energi- og klimautfordringer Klimagasser Energiutfordringene Klimagasser og energiforbruk i Ringerike Utslipp og binding av klimagasser i Ringerike Totale klimagassutslipp Utslipp pr innbygger Indirekte klimagassutslipp Klimagassutslipp fra kommunal virksomhet Binding av CO2 i skog og treprodukter Energibruk i Ringerike Forbruksstatistikk og samlet energibruk Stasjonær energibruk Mobil energibruk Energisystemet Energibruk i kommunale bygg Energiproduksjon Petroleumsprodukter Vannkraft Bioenergi fra skogbruk og jordbruk Energiutnyttelse fra avfalls- og renseanlegg Spillvarme Varmepumper Nær- og fjernvarme Framskrivning/utvikling Utfordringer og muligheter i Ringerike kommune Status for klimaarbeid i Ringerike Grønn energikommune Fjernvarme EL - bilsatsing Kommunale bygg og anlegg Bakgrunn energibruk Omlegging og kartlegging av energibruken Utfordringer knyttet til energibruk i kommunale bygg og anlegg Offentlig innkjøp Energi og klima knyttet til offentlig innkjøp Utfordringer knyttet til innkjøp Skogbruk Energi og klima knyttet til skogbruket Utfordringer knyttet til skogbruket Jordbruk Side 5

6 5.5.1 Energi og klima knyttet til jordbruket Utfordringer knyttet til jordbruk Lokal luftforurensning Energi og klimastatus per i dag Utfordringer knyttet til lokal luftforurensning Areal- og transportplanlegging Energi og klima knyttet til areal- og transportplanlegging Utfordringer knyttet til areal- og transportplanlegging Informasjonstiltak og opplæring Skole Hva kan jeg som innbygger gjøre? Eksempler på nyttige nettsteder: Mål og tiltak Visjon for energi- og klimaarbeidet i Ringerike kommune Hovedmål Delmål Tiltak fordelt etter hovedmål Oppfølging av planen Vedlegg Side 6

7 1 Bakgrunn og innledning 1.1 Energi- og klimaplanlegging Formålet med denne energi- og klimaplanen er å løfte det kommunale energi- og klimaarbeidet opp på et strategisk nivå slik at planen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget ved valg av fremtidige løsninger. Som grunnlagsdokument er det utarbeidet en faktadel. Det er også laget en tilstandsrapport for energianleggene i kommunale bygg, se vedlegg. Planen skal: Synliggjøre historiske direkte klimagassutslipp fordelt på sektor. Vise energiforbruk fordelt på sektor og energikilde Oppsummere tidligere arbeid relatert til klima og relevante målsettinger og rammeverk Klargjøre nødvendige og realistiske mål på kort og lang sikt. Klargjøre ulike aktørers potensial og oppfølgingsansvar. Klargjøre et system for årlig måling og rapportering. Målet med planen er å sette energi og klimaspørsmål på den lokale dagsorden og introdusere en metodikk og systematikk i arbeidet med energi- og klima. Den skal synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon av klimagassutslipp. Planen er et viktig ledd i oppfølging av både nasjonale og regionale målsettinger. Eksterne forhold som vil påvirke kommunens arbeid med energi- og klima i tiden fremover er bl.a.: Nye byggforskrifter (krav om alternativ oppvarming og økte krav til isolasjon som gir om lag 30 prosent reduksjon i energiforbruket i nye bygg). Energimerking av bygg (EUs bygningsdirektiv) vil øke fokus på driftskostnader i forhold til investeringer Økt fokus på kommunal energi- og klimaplanlegging, for eksempel fra Enova SF ifb med støtteordninger Økt fokus på klima generelt Økte energipriser Ringerike kommune ligger midt i østlandsområdet, 50 km nordvest for Oslo. Kommunen har innbyggere. Ringerike er en av de største bykommunene i landet. Ringerike er som et lite Norge i miniatyr, med fjell og fjorder, daler og brede bygder, elver, vann og skog, fordelt på kvadratkilometer. Kommunens næringsliv er i stor grad tuftet på tømmerstokken. Ringerike er en av landets største skognæringskommuner med et stort bioenergipotensial. Det drives også betydelig jordbruk i kommunen i tillegg til industri og handels- og servicevirksomhet. Innholdet og grunnlaget for statusopplysninger er hovedsakelig hentet fra den lokale energiplanen (LEU) utarbeidet i regi av Ringerikskraft, energistatistikk fra SSB og klimastatistikk fra Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). Side 8

8 1.2 Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen er de viktigste internasjonale forhandlingsarenaene for å gjøre noe med klimaproblemet. Kyoto-protokollen ble forhandlet fram i Kyoto i Japan i Denne avtalen fikk på plass det som manglet i Klimakonvensjonen: Tallfestede mål for hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp av klimagasser. Ulike land har ulike mål. I gjennomsnitt skulle de rike landene kutte sine utslipp med 5 prosent i perioden sammenlignet med deres utslipp i Norges mål er at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i Norge har godkjent Kyoto-protokollen som trådte i kraft i Den forplikter oss til at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i I 2007 var utslippene nesten 11 prosent høyere enn i Stortinget ble i januar 2008 enige om et Klimaforlik som legger føringer for den norske klimapolitikken. Forliket innebærer at Norge skal «overoppfylle» målene i Kyoto-protokollen med 10 prosent, og at Norge skal være karbonnøytralt senest i Forliket setter også mål for økt satsning på å utvikle ny klimavennlig teknologi, mer klimaforskning, satsing på fornybar energi og å reduseres utslippene fra transport. Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen (Oslo, Akershus og Buskerud) setter ambisiøse utslippsmål som krever en aktiv regional, lokal og statlig klimapolitikk: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Handlingsplanen foreslår en rekke konkrete tiltak og innsatsområder som skal gjøre det mulig å nå den samlede utslippsreduksjonen på 50 prosent. Beregninger utført for handlingsplanen viser følgende reduksjonspotensialer: Utslipp fra stasjonær forbrenning: Kan reduseres med 80 prosent Utslipp fra avfallsdeponier: Kan reduseres med 90 prosent Utslipp fra transport (veitrafikk): Kan reduseres med prosent Utslipp fra arbeidsmaskiner m.m.: Kan reduseres med prosent (Alle tall er sett i forhold til året 1991) 1.3 Kommunens rolle I Stortingets melding om Norsk klimapolitikk synliggjøres kommunenes ansvar og muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser: Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Side 9

9 Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Regjeringens bioenergistrategi gjentar dette og påpeker at kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp. I følge Enova, eier kommunene om lag 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for om lag en tredjedel av energibruken i norske næringsbygg. I henhold til energiloven er alle nettselskaper i dag pålagt å utarbeide lokale energiplaner annet hvert år og bistå kommunene i arbeidet med å lage kommunale energi og klimaplaner. Regjeringen har også vedtatt en statlig planretningslinje som pålegger kommunene å utarbeide klima- og energiplan. Formålet med planretningslinjen er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Planen bør inneholde et handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. I forbindelse med tilskuddene som Enova har gitt til kommunal energiplanlegging er det utarbeidet en veileder som viser hvordan kommunen kan arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den bør inneholde konkrete mål samt prioritere tiltak og tidsrammer. Kommunen har mange roller hvor klimaarbeid er aktuelt: Samfunnsutvikler Planmyndighet Eier av kommunale bygg og grunneier Bedriftseier Tjenesteprodusent Innkjøper Lokaldemokrati - dialog med lokalsamfunnet Beredskap Fokus på klima i alle disse rollene vil samlet kunne gi store effekter. Planen omtaler muligheter innenfor de ulike rollene og foreslår mål og tiltak. Kommuneplanen for Ringerike med visjon og mål ble vedtatt i Ringerike et bedre sted å være er visjonen. I samfunnsdelen av kommuneplanen er det flere vedtatte målsettinger som omhandler satsing på energi og klima, bl.a. er et hovedmål at Hønefoss skal være en robust og populær regionhovedstad. Under delmål heter det at Hønefoss skal fremstå som en kompakt miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Andre delmål som ble vedtatt i 2007 er Stabilisere forbruket av elektrisitet og fossilt brensel og Ringerikes befolkning skal ha god kommunikasjon med veg og kollektivtransport. Side 10

10 Neste revisjon av kommuneplanen skal skje ved at det utarbeides et strategidokument som beskriver framtidige satsingsområder. Her vil det utarbeides flere temautredninger. Energi og klimaplanen skal utarbeides som en temaplan som integreres i kommuneplanen. 1.4 Arbeidsform Ringerike kommune har søkt og fått innvilget ,- i støtte fra Enovas energifond til å gjennomføre planarbeidet. Kommunen har engasjert Norsk Enøk og Energi AS til å utarbeide en statusrapport for energibruk og klimagassutslipp samt til å bistå under vegs i prosessen og kvalitetssikre planen. Energi- og klimaplanen utarbeides som en temaplan som integreres i kommuneplanen. De viktigste rollene i arbeidet med energi- og klimaplanen er fordelt slik: Prosjektansvarlig Enhet for miljø- og arealforvaltning v/ Gunnar Hallsteinsen Prosjektleder: Areal og Byplan v/ Samarbeidspartner(e): Konsulentfirma: Ole Einar Gulbrandsen Ringeriks kraft, Hønefoss Fjernvarme og Hadeland og Ringerike avfallsselskap. Grønne Energikommuner v/ Helge Midttun Norsk Enøk og Energi AS v/ Thea Mørk Arbeidsgruppe: Styringsgruppe: Referansegruppe: Kommunale administrasjonen. Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen,Miljø og areal Grethe Tollefsen- Rådmannens stab Olav Simon- Eiendomstjenesten Unni Suther, Fagansvarlig miljørettet helsevern Astrid Ehrlinger, Miljøvernmedarbeider Politisk valgt. Ordføre er leder for styringsgruppa Ordfører Kjell B. Hanssen (Ap) Utviklingssjef Lars Olsen Frode Haugseth (V) Arne Broberg (H) Axel Sjøberg (SV) Kjersti Sundvold (FRP) Ressurspersoner internt og eksternt Klimadag Side 11

11 I forbindelse med arbeidet med planen ble det arrangert en Klimadag på Ringerike 1. Juni Det deltok 30 personer næringslivet i kommunen, politisk ledelse og kommunens administrasjon. Tema var status for energibruk og klimagassutslipp og energimerking av bygg, mens hovedvekten ble lagt på gruppearbeid for å få innspill til målsettinger, satsningsområder og tiltak. Innspillene som kom inn kan oppsummeres som følger: Ønske om å ha høye ambisjoner for sitt klimaarbeid. Mange forslag til visjon/ambisjon ble satt opp, med grønneste region som en rød tråd. Satsningsområder som gikk igjen var drift av egne bygg, fjerning av oljeforbruk til oppvarming, satsning på bioenergi og næringsutvikling samt bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport. Ønske om å fokusere både på kommunens egen drift og befolkning/næringsliv. 2 Energi- og klimautfordringer Middeltemperaturen globalt er høyere i dag enn da målingene startet i Resultatet kan bli at vi får ekstremvær som flom, hetebølger og tørke oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. I andre områder vil ørkenen spre seg. Naturområder og jordbruket endres. Arter kan utryddes. Sykdommer kan spre seg raskere. Middeltemperaturen i Norge fortsetter å stige. Den langsiktige trenden med økning i totalutslippet vil fortsette dersom ikke kraftige tiltak iverksettes. I Norge vil vi få mildere vær og mer nedbør, men somrene på Østlandet kan bli tørrere. 2.1 Klimagasser De naturlige klimagassene omfatter vanndamp (H 2 O), karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Disse sørger for at middeltemperaturen på jorda er ca. 15 ºC og ikke -18 ºC ved at de sørger for at solvarme holder seg i atmosfæren. De menneskeskapte (antropogene) utslippene av klimagassene CO 2, CH 4, N 2 O og fluorholdige gasser medfører en ytterligere oppvarming. Med fluorholdige gasser menes perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF 6 ). Disse stammer først og fremst fra industrielle prosesser, bruk av kjøleanlegg og lignende. 80 prosent av de norske klimagassutslippene er karbondioksid (CO 2 ). Metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorholdige gasser (PFK, HFK og SF 6 ) utgjør henholdsvis 8, 9 og 3 prosent. Konsentrasjonen av CO 2 er i dag høyere enn den har vært på svært mange år. Side 12

12 Konsekvensene av en klimaendring kan være mange. Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. I noen områder kan dramatiske værhendelser som stormer, orkaner og kraftige regnskyll eller tørkeperioder bli vanligere. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og planter, og for menneskers bosetting, jordbruk og næringsvirksomhet. I Norge må vi belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Klimaendringer vil også få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer Nasjonal utvikling i klimagassutslipp De norske utslippene av klimagasser var på 54 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i Det er 2,2 prosent mindre enn året før. Nedgangen skyldtes primært mindre bruk av fossilt brensel, særlig innen transport. Investeringer i miljøteknologi ved produksjon av mineralgjødsel bidro også sterkt til å redusere utslippene. I 2008 slapp olje- og gassvirksomheten for første gang ut mer klimagasser enn industrien. Etter mange års vekst gikk klimagassutslippene fra transport ned med nesten tonn CO 2 - ekvivalenter (1,9 prosent) fra 2007 til Det aller meste av reduksjonen fant sted innenfor veitrafikk og innenriks sjøfart og fiske, som gikk ned med henholdsvis 1,4 og 8,1 prosent. For veitrafikk kan nedgangen i 2008 delvis forklares med lavere aktivitet mot slutten av året som følge av uroen i finansmarkedet. Dette gjelder spesielt godstransport og drosjenæringen. Nedgangen kan også skyldes mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel og innblanding av biodrivstoff. Utslippene fra veitrafikk var likevel 31 prosent høyere i 2008 enn i Mens klimagassutslippene fra andre typer transport gikk ned fra 2007 til 2008, steg utslippene fra jernbane og innenriks luftfart i samme periode. Klimagassutslippene fra innenlands flytrafikk økte med om lag 14 prosent. Utslippene fra jernbane og flytrafikk utgjør mindre enn 9 prosent av utslippene fra transport og under 3 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Siden 1990 har CO2-utslippene i Norge økt med 25 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 72 prosent. De samlede norske utslippene av klimagasser (CO 2 ekvivalenter) har økt med omtrent 9 prosent, eller 4,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter siden Mesteparten av denne veksten skjedde i perioden fram til Veksten har hovedsakelig blitt drevet fram av en betydelig oppgang i utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen og fra veitrafikken, og da særlig fra vare- og godstransport. Industriens utslipp og utslipp fra avfallsdeponi har blitt vesentlig redusert siden 1990, mens utslipp fra resterende kilder er relativt stabile. Side 13

13 2.2 Energiutfordringene Verden står overfor tøffe energiutfordringer. I løpet av 20 år vil verdens forbruk av energi øke med mer enn 50 prosent i følge Institutt for Energiteknikk (IFE). Hovedårsaken til dette er velstandsutviklingen i fattige land, og problemet er at utviklingen ikke er bærekraftig. Verden må bruke energi mer effektivt og øke bruken av andre energikilder. Dette betyr mer fornybar energi som sol, vind og biologisk drivstoff, samt kanskje mer kjerneenergi og mer olje og naturgass fra vanskelig tilgjengelige steder. Hvorfor redusere bruk av fossile energikilder? Klimaforandringer: IPCC anslår at klimagassutslippene må reduseres opptil 85 prosent Lokal forurensning Befolkningsvekst og økt etterspørsel etter energi i de store voksende økonomiene som Kina, India og Brasil - prisutvikling Forsyningssikkerhet i Vesten og uavhengighet USA: Økende forbruk, minkende ressurser Finanskrisen: Behov for innovasjon og arbeidsplasser Føre var - prinsippet 3 Klimagasser og energiforbruk i Ringerike 3.1 Utslipp og binding av klimagasser i Ringerike Tall for klimagassutslipp er hentet fra SSB og Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). Også utslippstallene er på samme måte som energiforbrukstallene kommunefordelt ut fra fordelingsnøkler. Metoden for fremstilling har variert noe over årene, noe som kan medføre Side 14

14 momentane endringer uten bakgrunn i virkelige utslipp. Denne måten å fremstille tall på kan også medføre lokale feil og unøyaktigheter. Spesielt blir dette tydelig når det gjelder å se effekten av eventuelle gjennomførte tiltak. En bedre metode er derfor å vurdere effekt av hvert enkelt tiltak og summere opp dette som reduksjoner Totale klimagassutslipp Figuren 1 viser totale direkte klimagassutslipp i Ringerike kommune fra 1991 til 2008 Figur 1: Totale klimagassutslipp i Ringerike kommune , fordelt på hovedgrupper Totale utslipp i 2008 var på tonn CO 2 ekvivalenter. Dette utgjør 0,43 prosent av de nasjonale utslippene 2, noe som ikke er høyt ut fra at 0,6 prosent av Norges befolkning bor i Ringerike samt at det finnes stor industri i kommunen. Figuren viser at hoveddelen av klimagassutslippene (70 prosent i 2008) kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt nokså jevnt fra 1991, totalt med tonn eller 30 prosent. Utslipp fra prosesser (industri og landbruk) utgjør 18 prosent og har vært nokså stabile. Utslipp fra stasjonær forbrenning står for resterende 12 prosent. Disse utslippene har gått betydelig nedover, med 44 prosent fra 1991 til Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 8 prosent fra 1991 til Figur 2 viser fordelingen av de stasjonære utslippene. 2 Når utslipp fra olje- og gassvirksomhet samt flytrafikk og skip er fratrukket for sammenligning. Side 15

15 Figur 2: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning Av de stasjonære utslippene er industri/bergverk og husholdninger noenlunde like, mens andre næringer ligger lavere. Høy andel fra industri og variasjoner der påvirker utslippsbildet betydelig. Utslippene har variert noe over årene men totalt sett sunket med tonn CO 2 eller hele 43 prosent fra 1991 til En topp i 2006 kan skyldes overgang til oljeforbruk i industrien pga høye strømpriser. Utslipp fra husholdninger har gått ned med hele 65 prosent i perioden. Ser man på total stasjonær energibruk i husholdningene har det vært noe variasjon, men totalt nedgang siden Det tyder på at husholdningen har gått over fra energikilder med høye utslipp (fossile brensel) til mer klimavennlige kilder. Det er ingen åpenbare forklaringer på dette bildet. Tall for andre områder viser samme trend (nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning), men ikke i like stor grad. Utslipp fra prosesser (industri, deponi og landbruk) fordeler seg som vist på figur 3. Side 16

16 Figur 3: Klimagassutslipp fra prosess i Ringerike kommune Landbruket utgjør hoveddelen av utslipp fra prosess i kommunen med 62 prosent, fulgt av metangassutslipp fra avfallsdeponier med 29 prosent. Prosessutslipp fra industri utgjør bare en liten andel sammen med andre prosessutslipp. Utslipp fra landbruk har økt noe i perioden mens utslipp fra deponier har gått ned. De andre utslippene har vært stabile. Totalt har utslipp fra prosesser vært tilnærmet stabilt over perioden. Figur 4 viser en nærmere oppdeling av utslippene fra landbruk. Figur 4: Klimagassutslipp fra landbruk i Ringerike fordelt på type gass (lystgass/metan) Side 17

17 Utslipp fra landbruk skyldes lystgass (67 prosent) og metan (33 prosent). Totalt har utslipp fra landbruk i Ringerike økt med 16 prosent i perioden. Utslipp av metan skyldes husdyr og husdyrgjødsel. Utslipp av lystgass fra landbruk skyldes generelt mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet, som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass. Gjødsling øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet og stimulerer prosessene som danner lystgass. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til økte utslipp av lystgass. Generelt har visse tiltak som er gjennomført for å redusere avrenning av næringssalter til vann bidratt til å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjelder dels tiltak som begrenser tilførsler av nitrogenforbindelser til jord og dels tiltak som hindrer erosjon og utvasking av nitrogenforbindelser, som for eksempel redusert jordbearbeidelse. Figur 5 viser fordeling av mobile utslipp. Figur 5: Klimagassutslipp fra mobile kilder i Ringerike fordelt på undergrupper Figuren viser at hoveddelen av de mobile utslippene kommer fra veitrafikk (hele 87 prosent), og av denne gruppen utgjør lette kjøretøy den største andelen. Alle disse gruppene har hatt en jevn økning i perioden, mens tunge kjøretøy har vært mer stabil. Annen mobil forbrenning 3 utgjør den minste andelen i gruppen mobil forbrenning. Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Hønefoss er et knutepunkt med E 16, RV 7 og RV 35, noe som bidrar til høy gjennomgangstrafikk. Generelt er arealplanlegging avgjørende for resulterende transportbehov, både lokalt og 3 Gruppen andre mobile kilder består av traktorer og motorredskaper (som kan bli av en vis størrelse for en landbrukskommune), anleggsmaskiner, jernbane, småbåter, hageredskaper mv. Utslipp fra disse kildene beregnes i en egen beregningsmodell som SSB har utviklet i samarbeid med SFT. Beregningene er basert på hvilke typer virksomhet som finnes i kommunene, hvor mye drivstoff som selges og sammen med erfaringstall (utslippsfaktorer) foretas utslippsbregningene. Det vil derfor kunne være stor unøyaktighet i tallene på kommunenivå. Side 18

18 regionalt/nasjonalt. Lokalt bør boligområder legges nært servicetilbud som butikker, skoler/helsestasjoner osv. Figur 6 en sammenstilling av utslipp fra næringslivet i kommunen (både stasjonært, prosess og mobilt). Figur 6: Klimagassutslipp fra næringslivet i Ringerike Figuren viser at det er stasjonær forbrenning i industri som utgjør den største andelen, og som har variert mest over perioden med en topp i 1999 og 2006 som beskrevet tidligere (høye strømpriser og overgang til olje). De andre næringsgruppene har hatt nokså stabile utslipp. Figur 7 viser en detaljert oversikt over utslippskildene i Ringerike i Figur 7: Kilder for klimagassutslipp i Ringerike kommune 2008 Side 19

19 Veitrafikk, landbruk og annen mobil forbrenning er de største kildene, mens stasjonær forbrenning i industri og utslipp fra deponier deler fjerdeplassen. Stasjonær forbrenning fra husholdninger og andre næringer utgjør bare 3-4 prosent, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og andre næringer er lavt Utslipp pr innbygger Figur 8 utslipp pr innbygger i Ringerike og noen andre områder for sammenligning. Figur 8: Utslipp av klimagasser pr innbygger 2007, totalt og uten industri Utslippene i Ringerike ligger noe over snittet for Buskerud både totalt sett og hvis man ser bort fra industri. Utslippene ligger også over Kongsberg. Snittet for Norge er høyere enn Ringerike totalt sett på grunn av tung industri, mens når man ser bort fra denne er utslippene på Ringerike noe høyere pr innbygger. Figur 9 og 10 viser utslipp fra husholdninger og veitrafikk. Side 20

20 Figur 9: Klimagassutslipp pr innbygger fra husholdninger 2007 Figur 10: Klimagassutslipp pr innbygger fra veitrafikk 2007 Alle utslippene i Ringerike ligger høyt sammenlignet med de andre områdene. Det er mange forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Høyere antall leiligheter og enkelthusholdninger i byene vil påvirke energibruk (lavere i leiligheter enn hus, høyere i enkelthusholdninger enn for familier pr person). Utslipp fra trafikk blir naturlig lavere i en by med færre biler pr innbygger og bedre utbygde kollektivtrafikktilbud. Samtidig er prosessutslipp generelt lave i byer (både fra industri, deponi og landbruk). Utslipp fra industri varierer sterkt mellom kommunene, og på mindre steder med tung industri vil dette påvirke betydelig. Side 21

21 Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Det finnes tall for trafikk på noen hovedveier, men utslippstall skiller ikke på dette. Det vil derfor gi stort utslag i en mindre kommune om det er mye gjennomgangstrafikk som Hønefoss Indirekte klimagassutslipp Direkte utslipp av klimagasser som er omtalt tidligere i denne rapporten er utslipp forbundet med forbrenning av fossile energivarer, som for eksempel bilkjøring og oljefyring. I tillegg til dette finnes såkalte indirekte utslipp som er forbundet med produksjonen eller levering av varer og tjenester som vi kjøper. Eksempler på dette er kjøtt og klær. Estimater indikerer et gjennomsnittlig utslipp på 5,6 tonn CO 2 per nordmann fra slikt forbruk 4. Dette gir totale indirekte utslipp i Ringerike på tonn CO 2, det vil si like mye som de direkte utslippene i kommunen Klimagassutslipp fra kommunal virksomhet Totale klimagassutslipp fra kommunens egen virksomhet er beregnet i en modell utviklet av MiSA AS i Trondheim. Denne modellen bygger på kommunens innrapportering til KOSTRA og en rekke anerkjente beregningsmodeller. For strøm regnes klimagassutslipp på ulike nivå 5. Disse tallene inkluderer både energibruk i anlegg utenom bygg, indirekte utslipp og transport, og kan derfor ikke sammenlignes direkte med forrige kapittel som kun omfatter energibruk i bygg. Resultater fra modellen for 2007 er vist i figur 11 Figur 11: Klimagassutslipp fra kommunal virksomhet i Ringerike 2007 (direkte og indirekte) 4 Estimatet er basert på to studier fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som analyserer husholdningers miljøpåvirkning gjennom kryssløpsanalyse med eksport og import av varer. 5 Norsk mix (0,05 kg/kwh) for direkte strømbruk, nordisk mix (0,21 kg/kwh) for produksjon av varer og tjenester nasjonalt og europeisk mix (0,56 kg/kwh) for indirekte utslipp. Side 22

22 Totale klimagassutslipp fra kommunal virksomhet er beregnet til tonn CO 2 - ekvivalenter pr år. Dette utgjør 11 prosent av totale utslipp i kommunen, men kan ikke sammenlignes direkte, da tall for totale utslipp ikke inneholder indirekte utslipp. Energi utgjør den største andelen med 34 prosent. Forbruksmateriell, kjøp av tjenester fra andre, transport, drift av bygg og infrastruktur og matvarer utgjør hver prosent. Utslipp fra avfallsdeponi kan også sees som kommunale utslipp. Figur 11 viser at disse utslippene har gått jevnt ned i perioden, totalt med 19 prosent fra 1991 til Dette skyldes tiltak og energiutnyttelse. Stadig strengere lovpålagt styring av deponier og avfall vil redusere disse utslippene ytterligere fremover. Avfall blir i større grad en ressurs, og vil utnyttes uavhengig av kommunegrenser. For å redusere de indirekte utslippene er det spesielt to områder som peker seg ut for en kommune En betydelig del av de indirekte utslippene er knyttet til bygg, gjennom byggematerialer og byggeprosess. Fokus på utslippsreduksjoner innen dette området er aktuelt. Transporttjenester og matvarer er viktig. Kommunene har betydelig innkjøpsmakt som her kan brukes til å fremme miljøvennlig teknologi, produksjon og utvalg. Valg av matvarer vil, avhengig av årstid, ha mye å si for klimagassutslipp knyttet til maten kommunen framskaffer Binding av CO2 i skog og treprodukter Tilvekst av skog binder karbon gjennom fotosyntesen. FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at skogøkosystemer er betydningsfulle karbonbindere. I et skogøkosystem binder karbon seg i trevirke og i skogsjorda. Omtrent 70 prosent bindes i skogsjorda. Det er netto tilvekst av skog i Norge i dag, og dette betyr at norske skoger tar opp CO 2 fra atmosfæren. Det totale opptaket av karbon i norske skoger i dag er ca 30 millioner tonn karbon pr år. Norge kan delvis krediteres dette CO 2 - opptaket, jf. Kyoto avtalen, med 1,5 mill. tonn. Skog og Landskap viser i nyere undersøkelser at det kan oppnås betydelig reduksjon i CO 2 - utslipp til atmosfæren ved å drive et intensivt skogbruk og ikke overholde bestand før hogst. Overholding av gammel, hogstmoden skog vil gi større utslipp av CO 2 gjennom forråtnelsesprosesser enn den mengde karbon som blir bundet gjennom tilvekst. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å erstatte mer energikrevende produkter og fossilt brennstoff. Tiltak må ligge innenfor kravene som er satt til et bærekraftig skogbruk. Aktiv skogskjøtsel med foryngelse, ungskogpleie og tynning, samt foryngelseshogst ved rett alder vil opprettholde en stabil høy tilvekst med dertil høy binding av karbon. Skog og Landskap har også vurdert tre som byggemateriale som et godt tiltak for å redusere klimagasser. Dette fordi bruk av tre i bygninger binder karbon over lang tid og fordi framstilling og transport av trematerialer krever relativt lite energi framfor alternative materialer. Ved riving kan materialene i tillegg brennes og erstatte fossilt brensel. Bruk av trelast framfor stål gir jf. Skog og Landskap en besparelse på 300 kg CO 2 pr. m 3 trelast. Side 23

23 3.2 Energibruk i Ringerike Forbruksstatistikk og samlet energibruk Tall for energibruk er hentet fra SSB og nettselskapet Ringeriks-Kraft samt Lokal energiplan (LEU) for Ringerike for Det har ikke vært mulig å fremskaffe eksakte tall for forbruk av elektrisitet for Ringerike kommune separat da Ringeriks-Kraft kun har samlede historiske tall for sitt område (Ringerike og Hole). Tallene for forbruk av andre energikilder er kommunefordelt av SSB ut fra ulike fordelingsnøkler. Feilmarginen for tallene er derfor ikke ubetydelig. For eksempel viser tallene for vedforbruk omsatt ved, noe som verken gjengir egenproduksjon eller privat omsetning eller tidsforsinkelse mellom innkjøp og forbruk. Statistikken som presenteres fra LEU er basert på Ringeriks-Krafts nettariffgrupper og omfatter kun kraftuttak fra distribusjonsnettet, dvs. opptil 22 kv. Norske Skog Follum har kraftuttak direkte fra regionalnettet som eies av Energiselskapet Buskerud. Forbruket på Follum inngår derfor ikke i statistikken. Dette forbruket er betydelig (ca 1700 GWh i 2009 eller hele 78 prosent av energiforbruket ellers i kommunen). I tabellen nedenfor ser en at energibruken i Ringerike svinger mye fra år til år med konjunkturene til treforedlingsindustrien. I gjennomsnitt står industrien for langt over halvparten (63 %) av samlet energibruk, annen stasjonær energibruk står for 20 % og mobil energibruk for 17 %. Energibruk i Ringerike i GWh Gj.snitt Prosent Stasjonær energibruk. Industri og bergverk mv ,0 Stasjonær energibruk. Tjenesteyting ,6 Stasjonær energibruk. Husholdninger ,0 Stasjonær energibruk. Primærnæring ,3 Mobil energibruk. Veitrafikk ,7 Mobil energibruk. Annen mobil ,4 Sum ,0 100,0 Tabell: Samlet energibruk i Ringerike (Kilde SSB) Stasjonær energibruk I 2007 ble det benyttet GWh energi til stasjonære formål i Ringerike kommune i følge SSB. Av dette gikk hele 78 prosent til industrien. Husholdninger utgjør 13 prosent mens tjenesteyting står for 8 prosent av forbruket. Primærnæringer utgjør bare 0,4 prosent. Figur 12 viser fordelingen mellom energikilder til stasjonær energibruk i Side 24

24 Figur 12: Energikilder i Ringerike kommune 2007 (stasjonært) Andelen bioenergi er høy, på grunn av forbruket i industrien (Follum papirfabrikk). Fordelingen ellers er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bio/ ved. Fossile brensler utgjør til sammen kun 3 prosent. Figur 13 viser energibruk i Ringerike i 2007 uten industri. Figur 13: Energikilder i Ringerike kommune 2007 uten industri (stasjonært) Ser man bort fra industri utgjør elektrisitet hele 79 prosent, mens ved står for 12 prosent og fossile brensel 9 prosent. Figur 14 viser totalt stasjonært energiforbruk fra 1991 til 2005 (elektrisitetsforbruk til Norske Skog Follum ikke inkludert). Side 25

25 Total stasjonær energibruk El.kraft Olje/parafin Biobrensel Petroleumsgass 800 GWh Figur 14: Total stasjonær energibruk i Ringerike uten Norske Skog Follum for årene 1991,1995, 2000, 2004 og 2005, fordelt etter energibærer (Kilde: LEU Ringerike 2009) Stasjonær energibruk i Ringerike økte med 3,7 prosent pr år i perioden Korrigert for befolkningsøkningen i perioden var økningen 3,4 prosent pr år. Studerer man perioden viser statistikken at den stasjonære energibruken økte med 1,0 prosent pr år. For å sammenligne forbruk er det sett på forbruk i pr innbygger som vist i figur 15. Figur 15: Stasjonært energiforbruk pr innbygger 2007 Figuren viser at totalt stasjonært energiforbruk i Ringerike ligger veldig likt med både Kongsberg kommune og snittet for Buskerud. Forbruket ligger litt over snittet for Norge, og forbruket at fossil energi er dobbelt så stort i Ringerike som i Norge i snitt. Forbruket av fossile brensel er noe høyere i Ringerike enn for de andre områdene. Forbruket av bioenergi Side 26

26 er også noe høyere. Det må bemerkes at tallene er fra 2007 og dermed i svært liten grad omfatter bruk bioenergi i Hønefoss fjernvarme Elektrisitetsforbruk Figur 16 viser forbruket av elektrisitet i Ringerike og Hole siste 7 år. Figur 16: Utvikling i elektrisitetsforbruk for Ringerike og Hole siste 7 år (kilde: Lokal energiplan for Ringerike 2009) Husholdninger, jordbruk, hytter og fritidshus står i perioden i gjennomsnitt for 42 prosent av det totale elektrisitetsforbruket, mindre næring 16 prosent, næring 30 prosent og uprioritert 12 prosent. Figuren viser at det totale forbruket av elektrisitet i Ringerike og Hole kommune relativt konstant med små variasjoner. Fra 2003 til 2005 førte høye oljepriser og fall i kraftprisene til en overgang fra bruk av olje til elkraft. I 2006 var strømprisen svært høy mens i 2007 var strømprisene svært lave, noe som skulle gi økt forbruk. Figuren viser en nedgang i forbruket til husholdning og jordbruk og en økning i forbruk til næring. Dette kan antagelig forklares med endring i kategorier/rapportering hos Ringerikskraft. Andelen av forbruket som er uprioritert overføring (tilfeldig kraft) varierer fra år til år, og er spesielt avhengig av prisutviklingen på strøm i forhold til øvrige energibærere. I perioden har andelen uprioritert elektrisitet blitt redusert fra 94 GWh til 60 GWh. Fra avvikles denne ordningen Mobil energibruk Mobil energibruk i Ringerike er først og fremst knyttet til veitrafikk. Forbruk av bilbensin og autodiesel, og fordelingsnøklene for biltrafikk, er bygd opp fra en rekke datakilder. Hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken. I Ringerike utgjør gjennomgangs - trafikken på E16 og riksveg 7 antagelig den vesentligste delen av veitrafikken. Av tabellen nedenfor ser vi at energiforbruk til veitrafikken er jevnt stigende, mens annen mobil energibruk varierer mye fra år til år. Det kan se ut som om energibruk til jernbanene er registrert i 2006 og 2007, men ikke i 2005 og I kategorien annen mobil energibruk omfattes forbruk av energivarer knyttet til transportmidler og mobile Side 27

27 motorredskap. Dette gjelder forbruk av bensin, diesel og andre drivstoff til jernbane, snøscootere og motorredskap som traktorer, anleggsmaskiner, gressklippere og motorsager. Traktorer i landbruket hører til i denne kategorien. Mobil energibruk i Ringerike Veitrafikk 339,5 350,8 362,1 363,6 Annen mobil energibruk 44 67, ,6 Samlet mobil energibruk 383,5 418,6 437,1 411,2 Tabell: Samlet energibruk til mobile formål i Ringerike (Kilde SSB) I og med at industrien står for over 60 % av energibruken i Ringerike, utgjør mobil energibruk bare 17 % av samlet energibruk. Dersom en holder industrien utenfor, betyr mobil energibruk 47 % av samlet energibruk, se figuren nedenfor. Derfor er tiltak som kan redusere trafikk og transportbehov eller drivstoff forbruk pr kjøretøy viktige for å få ned energibruken, og ikke minst klimagassutslippene, i kommunen. Fordeling av energibruk i Ringerike, utenom industri Tjenesteyting 182 GWh 20 % Veitrafikk 354 GWh 40 % Husholdninger 288 GWh 32 % Annen mobil energibruk 59 GWh 7 % Primærnæring 8 GWh 1 % Figur 17: Mobil energibruk sett i forhold til annen energibruk, utenom industri, gjennomsnitt for åra 2005 til (Kilde: SSB) Energisystemet Energiflyt Det totale kraftforbruket i Ringerike, inkludert forbruket til Norske Skog Follum, overgår den lokale vannkraftproduksjonen. Det innebærer at Ringerike er nettoimportør av kraft. Det importeres i tillegg olje og petroleumsgass, som brukes til varmeproduksjon. I Ringerike er det også en rekke lokale energiressurser. De lokale bioenergiressursene brukes både innenfor og utenfor kommunegrensen. Det samme gjelder avfall, deponigass og biogass. Side 28

28 Det er anlegg for utnyttelse av deponigass i Ringerike (Tyrimyra) som produserer varme. Avfallsdeponiet Trollmyra, som ligger på grensen mellom Ringerike og Jevnaker, produserer både kraft og varme. Det finnes også mindre lokale anlegg for utnyttelse av solenergi. En del hytter har solceller for produksjon av elektrisitet. Mange bygg utnytter også solenergien til oppvarming, som oftest indirekte gjennom vinduer, men det er sannsynlig at det også finnes anlegg for av mindre skala for utnyttelse av solvarme til produksjon av varmt vann. Bergvarme/geoenergi er en annen lokal energikilde som opplever økt utbredelse og aktualitet, både innenfor eneboligsegmentet og i større prosjekter. Vannkraft er den lokale energikilden med størst produksjon Vannbåren varme I Folke- og boligtellingen 2001 fra SSB er det presentert energiteknisk informasjon om boligene i hver kommune i landet. Det fremgår av statistikken at 17 prosent av boligene i Ringerike har vannbårent oppvarmingssystem i hele eller deler av boligen. Tilsvarende tall for Buskerud er 12 prosent. Statistikken forteller ikke hvor i kommunen denne energifleksibiliteten befinner seg. Det er en tydelig trend at stadig flere eneboliger installerer vannbåren varme. På landsbasis er det prosent av alle ferdigstilte eneboliger som bygges med vannbåren varme. De fleste av disse vannbårne systemene har elektrisitet som oppvarmingskilde. Ringerikskraft har oversikt over alle nettkunder med uprioritert overføring (tilfeldig kraft). Kunder med redusert krav til leveringskvalitet kan ha uprioritert overføring, og de fleste kundene på denne nettariffen har elektrokjeler i kombinasjon med en brenselfyrt reserve. Med unntak av enkelte industrikunder, benyttes elektrokjelene til oppvarming av vannbårne systemer for oppvarming av næringsbygg, offentlige bygg, butikker, blokker, etc. I Ringerike kommune er det i overkant av 80 kunder med kjelekraft. I tillegg til kunder med kjelekraft, finnes det en del andre større bygg i Ringerike kommune som har energifleksible oppvarmingssystemer. Det gjelder for eksempel bygg med varmepumper, brenselfyrte kjeler, fjernvarme, m.m. De fremkommer ikke i den tilgjengelige statistikken, med mindre de har elektrokjeler som reserve Energibruk i kommunale bygg Kommunen er selv byggeier og drifter en rekke ulike bygg. I hovedsak utgjør dette skoler, barnehager og sykehjem samt administrasjonsbygg. Totalt ble det i 2007 brukt ca. 14,2 GWh strøm og ca liter olje i kommunale bygg i Ringerike kommune. Til sammen utgjør dette 14,8 GWh energi. I 2009 ble det brukt ca. 13,9 GWh strøm og ca liter olje, til sammen ca 16,5 GWh. Fordelingen mellom strøm og olje avhenger av markedsprisene, da byggene har både el- og oljekjeler og vil benytte det brenslet som til en hver tid er billigst. Side 29

29 Spesifikt energibruk i kommunale bygg er vist i figur 17. Forbruket er temperaturkorrigert 6 for sammenligning. Tallene er hentet fra kommunens driftsavdeling og Ringerikskraft. Det fantes ingen generell oversikt over forbruk, og det kan fortsatt være betydelige feilkilder i statistikken både i forhold til energibruk og arealer (for eksempel i forhold til at det kan finnes strøm - målere som ikke er registrert slik at virkelig forbruk er høyere enn registrert og at oppgitt areal er feil slik at forbruk pr m 2 er feil). Figur 17: Spesifikt temperaturkorrigert energibruk i kommunale bygg i Ringerike Enkelte bygg er tatt ut av statistikken i påvente av kvalitetssikring av tall. Figuren viser at forbruket i bygg som ventet varierer betydelig avhengig av type og størrelse. Forbruket har variert til dels betydelig på de tre årene man har data for. Dette kan skyldes en rekke faktorer som endring i areal, bruk (type og tider), temperatur og inneklima / ventilasjon. Samme type bygg kan brukes svært ulikt, noe som vil påvirke energibruken betydelig. For eksempel kan skoler ha mye bruk på kveldstid, og barnehager inneholde deler som brukes til andre formål (eks. fritidsklubb på Heradsbygda barnehage). For de byggene som skiller seg ekstra ut i grafen er nok hovedårsaken at det er feil i areal. Det er behov for en bedre oversikt som gir et mer riktig bilde av energibruken. Et systematisk energioppfølgingssystem og en grundigere gjennomgang av eiendomsmassen vil ivareta dette samt oppfølging av eventuelle tiltak og driftsavvik. I forbindelse med Energi- og klimaplanen er det utarbeidet en normtallsvurdering av kommunale bygg, se vedlegg. En oppsummering er vist i tabellen under. 6 Graddagsmetoden: Graddager for Ringerike: Normal (71-00): 4496, 2007: 4093, 2009: 4337 Side 30