ENERGI & KLIMAPLAN. Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI & KLIMAPLAN. Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen"

Transkript

1 ENERGI & KLIMAPLAN Vedtatt i kommunestyret 2. desember 2010, sak 129/10 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

2 Forord Energi og klimaplanarbeidet begynte med at formannskapet vedtok å legge utredningsprogram på høring, og starte opp arbeidet med energi og klimaplanen. Norsk Enøk og Energi utarbeidet en statusdel som er innarbeidet i planen. Som et ledd i arbeidet ble det arrangert energi og klimadag for å få innspill og sørge for bred medvikning. Prosjektleder og koordinator for arbeidet har vært Ole Einar Gulbrandsen, og arbeidsgruppa har bestått av Astrid Ehrlinger, Arvid Hagen, Eivind Bjerke, Grethe Tollefsen, Heidi Skagnæs, Olav Simon og Unni Suther som alle er ansatt i Ringerike kommune. Planen har vært ledet av en politisk valgt styringsgruppe. Styringsgruppen og Formannskapet gikk igjennom statusrapport for Energi og klimaplanen Under arbeidet har det vært et godt engasjement med stor medvirkning. Takk til Helge Midttun i Grønne Energikommuner og Thea Mørk hos Norsk Enøk og Energi som har fulgt prosessen og bidratt i arbeidet med planen. Prosjektet har vært basert på egeninnsats og støtte fra Enova. Fordelingen er omtrent lik mellom egeninnsats og støttemidler. Enova har gitt tilsagn om økonomisk støtte på kr. Ringerike kommune har et mål om å være en grønn region. For å oppnå våre ambisjoner og målsettinger kreves det en innsats fra oss alle. Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare energikilder og reduksjon av klimagassutslipp, slik at vårt lokalsamfunn ikke belaster mer enn at det er bærekraftig globalt. Denne planen om energi og klima ønsker vi skal bidra til at Ringerike også i fremtiden er et bedre sted å være! Hønefoss, 17. august 2010 Rådmann Wenche Grinderud Side 2

3 Sammendrag Energi og klimaplanen til Ringerike er utarbeidet som en temaplan / temautredning som integreres i kommuneplanen. Planen legges ut på høring høsten 2010 og er planlagt vedtatt Den inneholder generell informasjon om energibruk og klimautfordringer og informasjon om status for lokal energibruk og klimagassutslipp, forventet utvikling og utfordringer spesielt for Ringerike kommune. I planen har man fokusert på sektorene kommunal innkjøp av varer, kommunale bygg, skogbruk, jordbruk, lokal luftforurensning og areal- og transportplanlegging. Dessuten har det blitt lagt vekt på tips om hvordan hver innbygger kan forandre sitt energiforbruk i et eget underkapittel. For å få en bred medvirkning, er det arrangert en energi- og klimadag hvor blant annet politikere og næringsliv var deltakere. Tabellen med mål og tiltak gjenspeiler noe av tilbakemeldingen vi fikk på denne dagen. Planen inneholder: innledning om energi- og klimautfordringer generelt statusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommune enkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasser beskrivelse av utfordringene i Ringerikekommune innen ulike sektorer forslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser beskrivelse av hvordan planen bør følges opp videre Energibruk Statusdelen viser at det totalt ble benyttet GWh energi i Ringerike kommune hvorav GWh energi til stasjonære formål i Av dette gikk hele 78 prosent til industrien. Husholdninger utgjør 13 prosent mens tjenesteyting står for 8 prosent av forbruket. Primærnæringer utgjør bare 0,4 prosent. Av de 437 GWh som medgikk til mobil energibruk er det alt vesentlige knyttet til veitrafikk. Elektrisitet utgjør hele 73 prosent av det totale stasjonære energiforbruket. Andelen bioenergi er relativt høy, % ( GWh) i Ringerike på grunn av forbruket i industrien, spesielt Follum papirfabrikk. Fordelingen ellers er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, i tillegg til dette er det en del biomateriale og ved. Fossile brensel utgjør til sammen kun 3 prosent. Klimagassutslipp Totale utslipp av klimagasser var på tonn CO 2 ekvivalenter i Dette utgjør 0,43 prosent av de nasjonale utslippene 1, noe som ikke er høyt ut fra at 0,6 prosent av Norges befolkning bor i Ringerike samt at det finnes stor industri i kommunen. Hoveddelen av klimagassutslippene (70 % i 2008) kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt nokså jevnt fra 1991, totalt med tonn eller 30 prosent. Utslipp fra prosesser (industri og landbruk) utgjør 18 prosent og har vært nokså stabile. Utslipp fra stasjonær forbrenning står for resterende 12 prosent. Disse utslippene har gått betydelig nedover, med 44 prosent fra 1991 til Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 8 prosent fra 1991 til Utslippene i Ringerike ligger noe over snittet for Buskerud både totalt sett og hvis man ser bort fra industri. Snittet for Norge er høyere enn Ringerike totalt 1 Når utslipp fra olje- og gassvirksomhet samt flytrafikk og skip er fratrukket for sammenligning. Side 3

4 sett på grunn av tung industri, mens når man ser bort fra denne er utslippene på Ringerike noe høyere pr innbygger. Med bakgrunn i Ringerike sin visjon Et bedre sted å være er det laget en visjon og mål for klimaarbeidet i Ringerike: Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare energikilder og reduksjon av klimagassutslipp. Utfordringer Hovedmål Delmål og tidsperspektiv Øke bruken av fornybar energi ved å fase ut oljefyring og direkte elektrisk oppvarming Det skal stimuleres til økt bruk av alternative energikilder (spesielt bioenergi) og energibærere i Ny fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 40 prosent Ringerike generelt. Oljefyring innen skal fases ut Ta klimahensyn ved arealplanlegging for å minimere transportbehov og legge til rette for fornybar energiforsyning Utnytte rollen som pådriver og forbilde for å motivere Ringerikes innbyggere til egne klimatiltak Få bedre oversikt over energibruk i kommunale bygg og gjennomføre systematisk energioppfølging og tiltak for energiøkonomisering Ha klimahensyn som vurderingskriterie i all kommunal drift og innkjøp Klimautslipp fra transport skal reduseres gjennom satsning på kollektivtrafikk, sykling og fokus på utslipp fra kjøretøyer. Kommunen skal utnytte sin rolle som pådriver og kunnskapsformidler for å bidra til økt kunnskap om energi og klima i Ringerike. Kommunale bygg og anlegg i Ringerike skal være mest mulig klimavennlige. Dette innebærer blant annet satsning på både effektiv energibruk og nye fornybare energikilder. Det stasjonære energiforbruket skal reduseres med 10 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Innen 2020 skal kommunens egen virksomhet være klimanøytral på energibruk. Planen inneholder en rekke forslag til tiltak innenfor de definerte fokusområdene, med angitt tidsperspektiv og status. Det er avgjørende at planen følges opp videre som beskrevet i kapittel 7 om oppfølging av planen. Side 4

5 Innhold 1 Bakgrunn og innledning Energi- og klimaplanlegging Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Kommunens rolle Arbeidsform Energi- og klimautfordringer Klimagasser Energiutfordringene Klimagasser og energiforbruk i Ringerike Utslipp og binding av klimagasser i Ringerike Totale klimagassutslipp Utslipp pr innbygger Indirekte klimagassutslipp Klimagassutslipp fra kommunal virksomhet Binding av CO2 i skog og treprodukter Energibruk i Ringerike Forbruksstatistikk og samlet energibruk Stasjonær energibruk Mobil energibruk Energisystemet Energibruk i kommunale bygg Energiproduksjon Petroleumsprodukter Vannkraft Bioenergi fra skogbruk og jordbruk Energiutnyttelse fra avfalls- og renseanlegg Spillvarme Varmepumper Nær- og fjernvarme Framskrivning/utvikling Utfordringer og muligheter i Ringerike kommune Status for klimaarbeid i Ringerike Grønn energikommune Fjernvarme EL - bilsatsing Kommunale bygg og anlegg Bakgrunn energibruk Omlegging og kartlegging av energibruken Utfordringer knyttet til energibruk i kommunale bygg og anlegg Offentlig innkjøp Energi og klima knyttet til offentlig innkjøp Utfordringer knyttet til innkjøp Skogbruk Energi og klima knyttet til skogbruket Utfordringer knyttet til skogbruket Jordbruk Side 5

6 5.5.1 Energi og klima knyttet til jordbruket Utfordringer knyttet til jordbruk Lokal luftforurensning Energi og klimastatus per i dag Utfordringer knyttet til lokal luftforurensning Areal- og transportplanlegging Energi og klima knyttet til areal- og transportplanlegging Utfordringer knyttet til areal- og transportplanlegging Informasjonstiltak og opplæring Skole Hva kan jeg som innbygger gjøre? Eksempler på nyttige nettsteder: Mål og tiltak Visjon for energi- og klimaarbeidet i Ringerike kommune Hovedmål Delmål Tiltak fordelt etter hovedmål Oppfølging av planen Vedlegg Side 6

7 1 Bakgrunn og innledning 1.1 Energi- og klimaplanlegging Formålet med denne energi- og klimaplanen er å løfte det kommunale energi- og klimaarbeidet opp på et strategisk nivå slik at planen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget ved valg av fremtidige løsninger. Som grunnlagsdokument er det utarbeidet en faktadel. Det er også laget en tilstandsrapport for energianleggene i kommunale bygg, se vedlegg. Planen skal: Synliggjøre historiske direkte klimagassutslipp fordelt på sektor. Vise energiforbruk fordelt på sektor og energikilde Oppsummere tidligere arbeid relatert til klima og relevante målsettinger og rammeverk Klargjøre nødvendige og realistiske mål på kort og lang sikt. Klargjøre ulike aktørers potensial og oppfølgingsansvar. Klargjøre et system for årlig måling og rapportering. Målet med planen er å sette energi og klimaspørsmål på den lokale dagsorden og introdusere en metodikk og systematikk i arbeidet med energi- og klima. Den skal synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon av klimagassutslipp. Planen er et viktig ledd i oppfølging av både nasjonale og regionale målsettinger. Eksterne forhold som vil påvirke kommunens arbeid med energi- og klima i tiden fremover er bl.a.: Nye byggforskrifter (krav om alternativ oppvarming og økte krav til isolasjon som gir om lag 30 prosent reduksjon i energiforbruket i nye bygg). Energimerking av bygg (EUs bygningsdirektiv) vil øke fokus på driftskostnader i forhold til investeringer Økt fokus på kommunal energi- og klimaplanlegging, for eksempel fra Enova SF ifb med støtteordninger Økt fokus på klima generelt Økte energipriser Ringerike kommune ligger midt i østlandsområdet, 50 km nordvest for Oslo. Kommunen har innbyggere. Ringerike er en av de største bykommunene i landet. Ringerike er som et lite Norge i miniatyr, med fjell og fjorder, daler og brede bygder, elver, vann og skog, fordelt på kvadratkilometer. Kommunens næringsliv er i stor grad tuftet på tømmerstokken. Ringerike er en av landets største skognæringskommuner med et stort bioenergipotensial. Det drives også betydelig jordbruk i kommunen i tillegg til industri og handels- og servicevirksomhet. Innholdet og grunnlaget for statusopplysninger er hovedsakelig hentet fra den lokale energiplanen (LEU) utarbeidet i regi av Ringerikskraft, energistatistikk fra SSB og klimastatistikk fra Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). Side 8

8 1.2 Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen er de viktigste internasjonale forhandlingsarenaene for å gjøre noe med klimaproblemet. Kyoto-protokollen ble forhandlet fram i Kyoto i Japan i Denne avtalen fikk på plass det som manglet i Klimakonvensjonen: Tallfestede mål for hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp av klimagasser. Ulike land har ulike mål. I gjennomsnitt skulle de rike landene kutte sine utslipp med 5 prosent i perioden sammenlignet med deres utslipp i Norges mål er at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i Norge har godkjent Kyoto-protokollen som trådte i kraft i Den forplikter oss til at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i I 2007 var utslippene nesten 11 prosent høyere enn i Stortinget ble i januar 2008 enige om et Klimaforlik som legger føringer for den norske klimapolitikken. Forliket innebærer at Norge skal «overoppfylle» målene i Kyoto-protokollen med 10 prosent, og at Norge skal være karbonnøytralt senest i Forliket setter også mål for økt satsning på å utvikle ny klimavennlig teknologi, mer klimaforskning, satsing på fornybar energi og å reduseres utslippene fra transport. Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen (Oslo, Akershus og Buskerud) setter ambisiøse utslippsmål som krever en aktiv regional, lokal og statlig klimapolitikk: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Handlingsplanen foreslår en rekke konkrete tiltak og innsatsområder som skal gjøre det mulig å nå den samlede utslippsreduksjonen på 50 prosent. Beregninger utført for handlingsplanen viser følgende reduksjonspotensialer: Utslipp fra stasjonær forbrenning: Kan reduseres med 80 prosent Utslipp fra avfallsdeponier: Kan reduseres med 90 prosent Utslipp fra transport (veitrafikk): Kan reduseres med prosent Utslipp fra arbeidsmaskiner m.m.: Kan reduseres med prosent (Alle tall er sett i forhold til året 1991) 1.3 Kommunens rolle I Stortingets melding om Norsk klimapolitikk synliggjøres kommunenes ansvar og muligheter til å påvirke utslipp av klimagasser: Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Side 9

9 Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp. Regjeringens bioenergistrategi gjentar dette og påpeker at kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp. I følge Enova, eier kommunene om lag 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for om lag en tredjedel av energibruken i norske næringsbygg. I henhold til energiloven er alle nettselskaper i dag pålagt å utarbeide lokale energiplaner annet hvert år og bistå kommunene i arbeidet med å lage kommunale energi og klimaplaner. Regjeringen har også vedtatt en statlig planretningslinje som pålegger kommunene å utarbeide klima- og energiplan. Formålet med planretningslinjen er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp b. sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene c. sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp Planen bør inneholde et handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. I forbindelse med tilskuddene som Enova har gitt til kommunal energiplanlegging er det utarbeidet en veileder som viser hvordan kommunen kan arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den bør inneholde konkrete mål samt prioritere tiltak og tidsrammer. Kommunen har mange roller hvor klimaarbeid er aktuelt: Samfunnsutvikler Planmyndighet Eier av kommunale bygg og grunneier Bedriftseier Tjenesteprodusent Innkjøper Lokaldemokrati - dialog med lokalsamfunnet Beredskap Fokus på klima i alle disse rollene vil samlet kunne gi store effekter. Planen omtaler muligheter innenfor de ulike rollene og foreslår mål og tiltak. Kommuneplanen for Ringerike med visjon og mål ble vedtatt i Ringerike et bedre sted å være er visjonen. I samfunnsdelen av kommuneplanen er det flere vedtatte målsettinger som omhandler satsing på energi og klima, bl.a. er et hovedmål at Hønefoss skal være en robust og populær regionhovedstad. Under delmål heter det at Hønefoss skal fremstå som en kompakt miljøby basert på en bærekraftig utvikling. Andre delmål som ble vedtatt i 2007 er Stabilisere forbruket av elektrisitet og fossilt brensel og Ringerikes befolkning skal ha god kommunikasjon med veg og kollektivtransport. Side 10

10 Neste revisjon av kommuneplanen skal skje ved at det utarbeides et strategidokument som beskriver framtidige satsingsområder. Her vil det utarbeides flere temautredninger. Energi og klimaplanen skal utarbeides som en temaplan som integreres i kommuneplanen. 1.4 Arbeidsform Ringerike kommune har søkt og fått innvilget ,- i støtte fra Enovas energifond til å gjennomføre planarbeidet. Kommunen har engasjert Norsk Enøk og Energi AS til å utarbeide en statusrapport for energibruk og klimagassutslipp samt til å bistå under vegs i prosessen og kvalitetssikre planen. Energi- og klimaplanen utarbeides som en temaplan som integreres i kommuneplanen. De viktigste rollene i arbeidet med energi- og klimaplanen er fordelt slik: Prosjektansvarlig Enhet for miljø- og arealforvaltning v/ Gunnar Hallsteinsen Prosjektleder: Areal og Byplan v/ Samarbeidspartner(e): Konsulentfirma: Ole Einar Gulbrandsen Ringeriks kraft, Hønefoss Fjernvarme og Hadeland og Ringerike avfallsselskap. Grønne Energikommuner v/ Helge Midttun Norsk Enøk og Energi AS v/ Thea Mørk Arbeidsgruppe: Styringsgruppe: Referansegruppe: Kommunale administrasjonen. Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen,Miljø og areal Grethe Tollefsen- Rådmannens stab Olav Simon- Eiendomstjenesten Unni Suther, Fagansvarlig miljørettet helsevern Astrid Ehrlinger, Miljøvernmedarbeider Politisk valgt. Ordføre er leder for styringsgruppa Ordfører Kjell B. Hanssen (Ap) Utviklingssjef Lars Olsen Frode Haugseth (V) Arne Broberg (H) Axel Sjøberg (SV) Kjersti Sundvold (FRP) Ressurspersoner internt og eksternt Side 11

11 Klimadag I forbindelse med arbeidet med planen ble det arrangert en Klimadag på Ringerike 1. Juni Det deltok 30 personer næringslivet i kommunen, politisk ledelse og kommunens administrasjon. Tema var status for energibruk og klimagassutslipp og energimerking av bygg, mens hovedvekten ble lagt på gruppearbeid for å få innspill til målsettinger, satsningsområder og tiltak. Innspillene som kom inn kan oppsummeres som følger: Ønske om å ha høye ambisjoner for sitt klimaarbeid. Mange forslag til visjon/ambisjon ble satt opp, med grønneste region som en rød tråd. Satsningsområder som gikk igjen var drift av egne bygg, fjerning av oljeforbruk til oppvarming, satsning på bioenergi og næringsutvikling samt bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport. Ønske om å fokusere både på kommunens egen drift og befolkning/næringsliv. 2 Energi- og klimautfordringer Middeltemperaturen globalt er høyere i dag enn da målingene startet i Resultatet kan bli at vi får ekstremvær som flom, hetebølger og tørke oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. I andre områder vil ørkenen spre seg. Naturområder og jordbruket endres. Arter kan utryddes. Sykdommer kan spre seg raskere. Middeltemperaturen i Norge fortsetter å stige. Den langsiktige trenden med økning i totalutslippet vil fortsette dersom ikke kraftige tiltak iverksettes. I Norge vil vi få mildere vær og mer nedbør, men somrene på Østlandet kan bli tørrere. 2.1 Klimagasser De naturlige klimagassene omfatter vanndamp (H 2 O), karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Disse sørger for at middeltemperaturen på jorda er ca. 15 ºC og ikke -18 ºC ved at de sørger for at solvarme holder seg i atmosfæren. De menneskeskapte (antropogene) utslippene av klimagassene CO 2, CH 4, N 2 O og fluorholdige gasser medfører en ytterligere oppvarming. Med fluorholdige gasser menes perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF 6 ). Disse stammer først og fremst fra industrielle prosesser, bruk av kjøleanlegg og lignende. 80 prosent av de norske klimagassutslippene er karbondioksid (CO 2 ). Metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorholdige gasser (PFK, HFK og SF 6 ) utgjør henholdsvis 8, 9 og 3 prosent. Konsentrasjonen av CO 2 er i dag høyere enn den har vært på svært mange år. Side 12

12 Konsekvensene av en klimaendring kan være mange. Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. I noen områder kan dramatiske værhendelser som stormer, orkaner og kraftige regnskyll eller tørkeperioder bli vanligere. Alt dette påvirker i sin tur livsbetingelsene for dyr og planter, og for menneskers bosetting, jordbruk og næringsvirksomhet. I Norge må vi belage oss på mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Beregninger viser at vi i perioden kan vente rundt 20 prosent mer nedbør på høsten i disse områdene sammenlignet med perioden På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord-Norge. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Klimaendringer vil også få konsekvenser for enkeltarter av planter og dyr, og for hele økosystemer Nasjonal utvikling i klimagassutslipp De norske utslippene av klimagasser var på 54 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter i Det er 2,2 prosent mindre enn året før. Nedgangen skyldtes primært mindre bruk av fossilt brensel, særlig innen transport. Investeringer i miljøteknologi ved produksjon av mineralgjødsel bidro også sterkt til å redusere utslippene. I 2008 slapp olje- og gassvirksomheten for første gang ut mer klimagasser enn industrien. Etter mange års vekst gikk klimagassutslippene fra transport ned med nesten tonn CO 2 - ekvivalenter (1,9 prosent) fra 2007 til Det aller meste av reduksjonen fant sted innenfor veitrafikk og innenriks sjøfart og fiske, som gikk ned med henholdsvis 1,4 og 8,1 prosent. For veitrafikk kan nedgangen i 2008 delvis forklares med lavere aktivitet mot slutten av året som følge av uroen i finansmarkedet. Dette gjelder spesielt godstransport og drosjenæringen. Nedgangen kan også skyldes mer energieffektive kjøretøy, overgang fra bensin til diesel og innblanding av biodrivstoff. Utslippene fra veitrafikk var likevel 31 prosent høyere i 2008 enn i Mens klimagassutslippene fra andre typer transport gikk ned fra 2007 til 2008, steg utslippene fra jernbane og innenriks luftfart i samme periode. Klimagassutslippene fra innenlands flytrafikk økte med om lag 14 prosent. Utslippene fra jernbane og flytrafikk utgjør mindre enn 9 prosent av utslippene fra transport og under 3 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Siden 1990 har CO2-utslippene i Norge økt med 25 prosent, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen 72 prosent. De samlede norske utslippene av klimagasser (CO 2 ekvivalenter) har økt med omtrent 9 prosent, eller 4,5 millioner tonn CO 2 ekvivalenter siden Mesteparten av denne veksten skjedde i perioden fram til Veksten har hovedsakelig blitt drevet fram av en betydelig oppgang i utslippene fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen og fra veitrafikken, og da særlig fra vare- og godstransport. Industriens utslipp og utslipp fra avfallsdeponi har blitt vesentlig redusert siden 1990, mens utslipp fra resterende kilder er relativt stabile. Side 13

13 2.2 Energiutfordringene Verden står overfor tøffe energiutfordringer. I løpet av 20 år vil verdens forbruk av energi øke med mer enn 50 prosent i følge Institutt for Energiteknikk (IFE). Hovedårsaken til dette er velstandsutviklingen i fattige land, og problemet er at utviklingen ikke er bærekraftig. Verden må bruke energi mer effektivt og øke bruken av andre energikilder. Dette betyr mer fornybar energi som sol, vind og biologisk drivstoff, samt kanskje mer kjerneenergi og mer olje og naturgass fra vanskelig tilgjengelige steder. Hvorfor redusere bruk av fossile energikilder? Klimaforandringer: IPCC anslår at klimagassutslippene må reduseres opptil 85 prosent Lokal forurensning Befolkningsvekst og økt etterspørsel etter energi i de store voksende økonomiene som Kina, India og Brasil - prisutvikling Forsyningssikkerhet i Vesten og uavhengighet USA: Økende forbruk, minkende ressurser Finanskrisen: Behov for innovasjon og arbeidsplasser Føre var - prinsippet 3 Klimagasser og energiforbruk i Ringerike 3.1 Utslipp og binding av klimagasser i Ringerike Tall for klimagassutslipp er hentet fra SSB og Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF). Også utslippstallene er på samme måte som energiforbrukstallene kommunefordelt ut fra fordelingsnøkler. Metoden for fremstilling har variert noe over årene, noe som kan medføre Side 14

14 momentane endringer uten bakgrunn i virkelige utslipp. Denne måten å fremstille tall på kan også medføre lokale feil og unøyaktigheter. Spesielt blir dette tydelig når det gjelder å se effekten av eventuelle gjennomførte tiltak. En bedre metode er derfor å vurdere effekt av hvert enkelt tiltak og summere opp dette som reduksjoner Totale klimagassutslipp Figuren 1 viser totale direkte klimagassutslipp i Ringerike kommune fra 1991 til 2008 Figur 1: Totale klimagassutslipp i Ringerike kommune , fordelt på hovedgrupper Totale utslipp i 2008 var på tonn CO 2 ekvivalenter. Dette utgjør 0,43 prosent av de nasjonale utslippene 2, noe som ikke er høyt ut fra at 0,6 prosent av Norges befolkning bor i Ringerike samt at det finnes stor industri i kommunen. Figuren viser at hoveddelen av klimagassutslippene (70 prosent i 2008) kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt nokså jevnt fra 1991, totalt med tonn eller 30 prosent. Utslipp fra prosesser (industri og landbruk) utgjør 18 prosent og har vært nokså stabile. Utslipp fra stasjonær forbrenning står for resterende 12 prosent. Disse utslippene har gått betydelig nedover, med 44 prosent fra 1991 til Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 8 prosent fra 1991 til Figur 2 viser fordelingen av de stasjonære utslippene. 2 Når utslipp fra olje- og gassvirksomhet samt flytrafikk og skip er fratrukket for sammenligning. Side 15

15 Figur 2: Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning Av de stasjonære utslippene er industri/bergverk og husholdninger noenlunde like, mens andre næringer ligger lavere. Høy andel fra industri og variasjoner der påvirker utslippsbildet betydelig. Utslippene har variert noe over årene men totalt sett sunket med tonn CO 2 eller hele 43 prosent fra 1991 til En topp i 2006 kan skyldes overgang til oljeforbruk i industrien pga høye strømpriser. Utslipp fra husholdninger har gått ned med hele 65 prosent i perioden. Ser man på total stasjonær energibruk i husholdningene har det vært noe variasjon, men totalt nedgang siden Det tyder på at husholdningen har gått over fra energikilder med høye utslipp (fossile brensel) til mer klimavennlige kilder. Det er ingen åpenbare forklaringer på dette bildet. Tall for andre områder viser samme trend (nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning), men ikke i like stor grad. Utslipp fra prosesser (industri, deponi og landbruk) fordeler seg som vist på figur 3. Side 16

16 Figur 3: Klimagassutslipp fra prosess i Ringerike kommune Landbruket utgjør hoveddelen av utslipp fra prosess i kommunen med 62 prosent, fulgt av metangassutslipp fra avfallsdeponier med 29 prosent. Prosessutslipp fra industri utgjør bare en liten andel sammen med andre prosessutslipp. Utslipp fra landbruk har økt noe i perioden mens utslipp fra deponier har gått ned. De andre utslippene har vært stabile. Totalt har utslipp fra prosesser vært tilnærmet stabilt over perioden. Figur 4 viser en nærmere oppdeling av utslippene fra landbruk. Figur 4: Klimagassutslipp fra landbruk i Ringerike fordelt på type gass (lystgass/metan) Side 17

17 Utslipp fra landbruk skyldes lystgass (67 prosent) og metan (33 prosent). Totalt har utslipp fra landbruk i Ringerike økt med 16 prosent i perioden. Utslipp av metan skyldes husdyr og husdyrgjødsel. Utslipp av lystgass fra landbruk skyldes generelt mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet, som omdanner ulike nitrogenforbindelser til lystgass. Gjødsling øker tilførselen av nitrogenforbindelser til jordsmonnet og stimulerer prosessene som danner lystgass. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til økte utslipp av lystgass. Generelt har visse tiltak som er gjennomført for å redusere avrenning av næringssalter til vann bidratt til å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjelder dels tiltak som begrenser tilførsler av nitrogenforbindelser til jord og dels tiltak som hindrer erosjon og utvasking av nitrogenforbindelser, som for eksempel redusert jordbearbeidelse. Figur 5 viser fordeling av mobile utslipp. Figur 5: Klimagassutslipp fra mobile kilder i Ringerike fordelt på undergrupper Figuren viser at hoveddelen av de mobile utslippene kommer fra veitrafikk (hele 87 prosent), og av denne gruppen utgjør lette kjøretøy den største andelen. Alle disse gruppene har hatt en jevn økning i perioden, mens tunge kjøretøy har vært mer stabil. Annen mobil forbrenning 3 utgjør den minste andelen i gruppen mobil forbrenning. Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Hønefoss er et knutepunkt med E 16, RV 7 og RV 35, noe som bidrar til høy gjennomgangstrafikk. Generelt er arealplanlegging avgjørende for resulterende transportbehov, både lokalt og 3 Gruppen andre mobile kilder består av traktorer og motorredskaper (som kan bli av en vis størrelse for en landbrukskommune), anleggsmaskiner, jernbane, småbåter, hageredskaper mv. Utslipp fra disse kildene beregnes i en egen beregningsmodell som SSB har utviklet i samarbeid med SFT. Beregningene er basert på hvilke typer virksomhet som finnes i kommunene, hvor mye drivstoff som selges og sammen med erfaringstall (utslippsfaktorer) foretas utslippsbregningene. Det vil derfor kunne være stor unøyaktighet i tallene på kommunenivå. Side 18

18 regionalt/nasjonalt. Lokalt bør boligområder legges nært servicetilbud som butikker, skoler/helsestasjoner osv. Figur 6 en sammenstilling av utslipp fra næringslivet i kommunen (både stasjonært, prosess og mobilt). Figur 6: Klimagassutslipp fra næringslivet i Ringerike Figuren viser at det er stasjonær forbrenning i industri som utgjør den største andelen, og som har variert mest over perioden med en topp i 1999 og 2006 som beskrevet tidligere (høye strømpriser og overgang til olje). De andre næringsgruppene har hatt nokså stabile utslipp. Figur 7 viser en detaljert oversikt over utslippskildene i Ringerike i Figur 7: Kilder for klimagassutslipp i Ringerike kommune 2008 Side 19

19 Veitrafikk, landbruk og annen mobil forbrenning er de største kildene, mens stasjonær forbrenning i industri og utslipp fra deponier deler fjerdeplassen. Stasjonær forbrenning fra husholdninger og andre næringer utgjør bare 3-4 prosent, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og andre næringer er lavt Utslipp pr innbygger Figur 8 utslipp pr innbygger i Ringerike og noen andre områder for sammenligning. Figur 8: Utslipp av klimagasser pr innbygger 2007, totalt og uten industri Utslippene i Ringerike ligger noe over snittet for Buskerud både totalt sett og hvis man ser bort fra industri. Utslippene ligger også over Kongsberg. Snittet for Norge er høyere enn Ringerike totalt sett på grunn av tung industri, mens når man ser bort fra denne er utslippene på Ringerike noe høyere pr innbygger. Figur 9 og 10 viser utslipp fra husholdninger og veitrafikk. Figur 9: Klimagassutslipp pr innbygger fra husholdninger 2007 Side 20

20 Figur 10: Klimagassutslipp pr innbygger fra veitrafikk 2007 Alle utslippene i Ringerike ligger høyt sammenlignet med de andre områdene. Det er mange forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Høyere antall leiligheter og enkelthusholdninger i byene vil påvirke energibruk (lavere i leiligheter enn hus, høyere i enkelthusholdninger enn for familier pr person). Utslipp fra trafikk blir naturlig lavere i en by med færre biler pr innbygger og bedre utbygde kollektivtrafikktilbud. Samtidig er prosessutslipp generelt lave i byer (både fra industri, deponi og landbruk). Utslipp fra industri varierer sterkt mellom kommunene, og på mindre steder med tung industri vil dette påvirke betydelig. Det er ikke lett å skille lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Det finnes tall for trafikk på noen hovedveier, men utslippstall skiller ikke på dette. Det vil derfor gi stort utslag i en mindre kommune om det er mye gjennomgangstrafikk som Hønefoss Indirekte klimagassutslipp Direkte utslipp av klimagasser som er omtalt tidligere i denne rapporten er utslipp forbundet med forbrenning av fossile energivarer, som for eksempel bilkjøring og oljefyring. I tillegg til dette finnes såkalte indirekte utslipp som er forbundet med produksjonen eller levering av varer og tjenester som vi kjøper. Eksempler på dette er kjøtt og klær. Estimater indikerer et gjennomsnittlig utslipp på 5,6 tonn CO 2 per nordmann fra slikt forbruk 4. Dette gir totale indirekte utslipp i Ringerike på tonn CO 2, det vil si like mye som de direkte utslippene i kommunen. 4 Estimatet er basert på to studier fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som analyserer husholdningers miljøpåvirkning gjennom kryssløpsanalyse med eksport og import av varer. Side 21

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen

ENERGI & KLIMAUTREDNING. November 2010. RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen ENERGI & KLIMAUTREDNING November 2010 Prosjektleder: Ole Einar Gulbrandsen Konsulent fra Norsk Enøk og Energi: Thea Mørk RINGERIKE KOMMUNE Miljø og arealforvaltningen Forord Energi og klimaplanarbeidet

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009 JEVNAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Høringsutkast mars 2009 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima 2009 2014 er lagt ut til offentlig ettersyn

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket Gran kommune Adresse Rådhusvegen

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer