Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009

Transkript

1 JEVNAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA Høringsutkast mars 2009

2 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima er lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring, i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av kommuneplan ( 20-5), av kommunestyret i Jevnaker, gjennom vedtak i møte 2.april Hvem kan uttale seg til planen? Jevnaker kommune ønsker flest mulig innspill og uttalelser til planen. Derfor oppfordres alle som har synspunkter på tema som tas opp i planen til å avgi uttalelse. Hvordan avgi uttalelse til planen? Alle uttalelser til planen sendes til Jevnaker kommune i brev eller e-post. Jevnaker kommune, Postboks 70, 3521 Jevnaker postmottak@jevnaker.kommune.no Frist for høringsuttalelser Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009 Mer informasjon Dersom du har spørsmål eller trenger mer informasjon om planen, kan du kontakte: Asbjørn Moen, teknisk sjef, , asm@jevnaker.kommune.no Kjersti Andresen, landbrukskontoret for Hadeland, , kjersti.andresen@gran.kommune. Jevnaker kommune Adresse Kirkegata 6, 3520 Jevnaker Telefon E-post postmottak@jevnaker.kommune.no Internett J E V N A K E R K O M M U N E 2 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

3 INNHOLD Forord Innledning Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken BIOREG Hadeland Arbeidsform Klima- og energiutfordringene Klimautfordringene Energiutfordringene Utslipp av klimagasser og energibruk i Jevnaker kommune Utslipp av klimagasser i Jevnaker kommune Energibruk i Jevnaker kommune Bioenergi Framskriving/utvikling Utfordringer i Jevnaker kommune Mål og Tiltak Visjon: Jevnaker - ei levende bygd Hovedmål Reduksjonsmål Mål for Jevnaker kommune som planlegger og samfunnsutvikler (mål 1-6) Mål for Jevnaker kommune som tjenesteyter og driftsorganisasjon ( mål 7-10 ) Mål for Jevnaker kommune som pådriver og kunnskapsformidler (mål 11-16) Vedlegg Annen informasjon J E V N A K E R K O M M U N E 3 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

4 Forord Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtida, må vi gjøre det der folk bor og arbeider, i den enkelte kommune. Alle kan bidra med noe i den store klimadugnaden. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og kommunene har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering. Gjennom kommunale tjenester, og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen arbeide målbevisst for at innbyggere, organisasjoner og næringslivet i fellesskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Denne energi- og klimaplanen er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter utslipp av klimagasser, energibruk og tilgang på lokale fornybare ressurser. Kommunen vil ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Det innebærer å arbeide for reduserte utslipp av klimagasser og synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning. Planen inneholder en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene. Arbeidet med både planen og tiltakene vil heve kompetansen innad i kommunen og gjøre kommunen bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til energi og klima. Kommunedelplan for energi og klima er den første energi- og klimaplanen i Jevnaker kommune. Det skal rapporteres på målene årlig og handlingsdelen av planen skal revideres hvert år. Energi og klima er sterkt i fokus både nasjonalt og internasjonalt, og en kan forvente rask teknologiutvikling og skiftende rammebetingelser. Dette er også en viktig grunn til å oppdatere planen jevnlig. Faktaopplysninger om klimaendringer i denne planen er hentet fra CICERO Senter for klimaforskning, som er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. CICEROs oppgave er å gi pålitelig helhetskunnskap om klimaspørsmål. Energi- og klimaplanen er en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven. I planarbeidsperioden har det vært samarbeid mellom Jevnaker, Gran og Lunner. Planen er utarbeidet med støtte fra ENOVA. J E V N A K E R K O M M U N E 4 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

5 En utfordring for kommunene Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider: i norske kommuner. Norske kommuner eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken innen sektoren. Etter hvert som alle kommuner tar dette arbeidet på alvor, vil det samlede resultatet gi et betydelig bidrag til det globale klimaarbeidet. J E V N A K E R K O M M U N E 5 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

6 1. Innledning Klimatrusselen er en global utfordring som krever samlet innsats fra hele samfunnet samtidig er muligheten til å påvirke utviklingen en lokal mulighet. Det handler om å få enkeltmennesker, bedrifter, organisasjon og myndigheter til å gå sammen for felles tiltak. Storting og regjering forventer at kommunene utarbeider energi- og klimaplaner for å systematisere arbeidet for redusere klimatrusselen. Jevnaker kommune ble i 2007 utpekt til «Grønn energikommune» sammen med Gran og Lunner. Hadelandsregionens planmessige arbeid med bioenergi siden midten av 1980-tallet var en viktig grunn til at våre kommuner var de første som ble valgt til å være med i programmet. Som deltager i dette programmet har Jevnaker forpliktet seg til å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen er blant annet en beskrivelse av hvordan Jevnaker kommune vil utøve sin rolle som «Grønn energikommune». 1.1 Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen er de viktigste internasjonale forhandlingsarenaene for å gjøre noe med klimaproblemet. Kyoto-protokollen ble forhandlet fram i Kyoto i Japan i Denne avtalen fikk på plass det som manglet i Klimakonvensjonen: Tallfestede mål for hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp av klimagasser. Ulike land har ulike mål. I gjennomsnitt skulle de rike landene kutte sine utslipp med 5 prosent i perioden sammenlignet med deres utslipp i Norges mål er at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i Norge har godkjent Kyoto-protokollen som trådte i kraft i Den forplikter oss til at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i I 2007 var utslippene nesten 11 prosent høyere enn i Stortinget ble i januar 2008 enige om et Klimaforlik som legger føringer for den norske klimapolitikken. Forliket innebærer at Norge skal «overoppfylle» målene i Kyotoprotokollen med 10 prosent, og at Norge skal være karbonnøytralt senest i Forliket setter også mål for økt satsning på å utvikle ny klimavennlig teknologi, mer klimaforskning, satsing på fornybar energi og å reduseres utslippene fra transport. Jeg mener alle kommuner i landet i løpet av året bør få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljø- og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Olje- og energiminister Åslaug Haga BIOREG Hadeland BIOREG er Hadelands hovedverktøy for å nå de langsiktige målsettingene om satsing på bioenergi. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving og næringsutvikling med virkemidler og tiltak som ikke dekkes av andre ordninger. På denne måten skal BIOREG bidra til at Hadeland også i framtida skal være en region som er i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Hovedmålet for den sist reviderte prosjektbeskrivelsen for BIOREG er: J E V N A K E R K O M M U N E 6 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

7 Hadeland har i 2020 utviklet bioenergi som basis for et samfunn som er i balanse med naturens bæreevne Gjennom organisert arbeid over flere år har Hadeland klart å skaffe seg ry som en region som ligger i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Utnevnelsen av Hadelandskommunene som de første «Grønne energikommuner» og plasseringen av administrasjonen for Arena Bioenergi Innlandet til Hadeland skyldes kombinasjonen av Energigårdens arbeid og regionens satsing ikke minst på Bioreg - prosjektet. I arbeidet med Energi- og klimaplan for Jevnaker kommune har det vært en forutsetning at planen skal ha fokus på bruk av bioenergi som energikilde. J E V N A K E R K O M M U N E 7 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

8 2. Arbeidsform Alle tre Hadelandskommunen har søkt om og fått innvilget kr hver, i tilskudd fra ENOVAs energifond til å gjennomføre planarbeidet. Jevnaker, Gran og Lunner har sammen engasjert Norsk Enøk og Energi til å framstille faktagrunnlag i forhold til kommunenes utslipp av klimagasser og energibruk (Vedlegg A). Energigården har vært engasjert til å utarbeide en statusrapport for potensial og faktisk bruk av bioenergi for hver av kommunene (Vedlegg B). I samarbeid med Hadeland Seniorforum og BIOREG Hadeland arrangerte Hadelandskommunene et åpent møte i april med Steinar Lem fra «Fremtiden i våre hender» som innleder om klimaendringer. Som en del av planarbeidet ble det arrangert en Energi- og klimadag på Randsvangen 26. august. Det ble også avholdt et åpent møte om temaet på kveldstid. Begge arrangementene var et samarbeid mellom de tre Hadelandskommunene. Formannskapet har vært politisk styringsgruppe for arbeidet med planen. Medarbeidere i Jevnaker kommune har bidratt underveis i arbeidet: Plansjef: Trond Henriksen Barnehagestyrer: Anette Juul Pedersen Leder av landbrukskontoret for Hadeland: Gudbrand Johannessen Rektor ved Jevnaker skole: Karen Dynna Eiendomssjef: Lars Haakenstad Kjersti Andresen ved Landbrukskontoret for Hadeland har vært engasjert som utreder og har ført rapporten i pennen. Teknisk sjef Asbjørn Moen har vært prosjektleder for arbeidet med planen. J E V N A K E R K O M M U N E 8 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

9 Klima- og energiutfordringene FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. J E V N A K E R K O M M U N E 9 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

10 3. Klima- og energiutfordringene 3.1. Klimautfordringene Målinger viser at middeltemperaturen på jorda har økt med 0,74 o C i løpet av de siste 100 år. FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Menneskers bruk av fossile energikilder, som olje, kull og naturgass, har økt konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren og vi har dermed fått en sterkere drivhuseffekt og økt middeltemperatur på jorda. Stigning på mer enn 2 o C fra førindustriell tid antas å ville gi dramatiske endringer. Konsekvensene av klimaendringer i Norge:! Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord- Norge.! Det forventes mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren.! Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil sannsynligvis øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag.! Havnivået vil stige! Endringer i økosystemene! Flom, skred og stormer, intense nedbørsbyger og erosjon økt ekstremvær forventes som følge av et varmere klima! Forlenget vekstssesong gunstigere forhold for skadedyr! Mindre snø i lavtliggende områder Norge er et rikt land som har god mulighet til å tilpasse seg kommende klimaendringer. Vi er imidlertid del av en stadig mer globalisert verden, og vi vil ikke være upåvirket av hva som skjer andre steder på jordkloden. Nedgang i den globale økonomien vil påvirke den norske økonomien nedgang i matvareproduksjon på verdensbasis vil gjøre oss mer avhengig av selvforsyning og store naturkatastrofer, tørke og stormer kan føre til store flyktningestrømmer til den rike del av verden. Mer om drivhuseffekten, klimagasser og konsekvenser i CICEROs faktaark (Vedlegg C) J E V N A K E R K O M M U N E 10 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

11 3.2 Energiutfordringene Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes i dag av olje, kull og naturgass. Forbruket av fossile energiressurser som kull, råolje og naturgass er 20-doblet i løpet av de siste 100 årene. Med dagens energibruk, som stadig akselererer, forventes disse ressursene å ta slutt i løpet av år. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. Mens energiforbruket i Norge flatet ut eller gikk litt ned i perioden nådde vi en ny topp i energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg energiforbruket med rundt 2 prosent og endte opp på 813 petajoule (ca. 226 TWh), som er det høyeste energiforbruket i Norge noensinne. Dette kan forklares med kraftig økning i energibruken til transport, at det var noe kaldere enn året før og økt økonomisk aktivitet. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge i 2007 var uvanlig høy. Fra 2006 til i fjor var den økonomiske veksten på hele 6,2 prosent. Om lag to tredjedeler av den totale energibruken gikk til transportformål, industri og landbruk, mens det resterende gikk til tjenesteytende næringer og husholdninger. Vi reiser mer og frakter mer gods. Dette motvirker effekten av at kjøretøyene blir stadig mer energieffektive. Det er energi til transportformål som har steget raskest de siste årene. Mens transport stod for omtrent 23 prosent av vårt totale energiforbruk i 1990, utgjorde energi brukt til transport nesten 28 prosent av energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg forbruket til transport med knapt 5 prosent, noe som særlig skyldtes mer bruk av autodiesel og marine gassoljer. Det var hovedsakelig innenfor veitransport og innenriks sjøfart at energibruken steg. Energibruk til vei-, luft- og sjøtransport er noe av det som er vanskeligst å erstatte med mer miljøvennlig energi, og det står for vel en tredjedel av Norges totale CO 2 -utslipp. Med dagens energibruk, som stadig akselererer, forventes de fossile energiressursene å ta slutt i løpet av år. Å legge om til andre energikilder er derfor ikke bare et spørsmål om å begrense CO 2 - utslippene, men også en nødvendighet for framtidig energiforsyning. Norge er et av de land i verden som produserer mest elektrisitet fra fornybar energi vannkraft. Det er viktig at vi tar ansvar for at denne energiressursen brukes mest mulig effektivt og til riktig formål. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsbruk pr. innbygger. Mulighetene for å bygge ut ny vannkraft er begrenset og voksende etterspørsel etter elektrisitet har i økende grad blitt dekket opp gjennom kraftimport. Importert strøm er i stor grad basert på fossile energikilder. Det betyr at Norge bidrar til økte CO 2 utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte utslipp i Europa. I et normalår importeres strøm til Norge. J E V N A K E R K O M M U N E 11 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

12 Kyoto-protokollen Kyoto-protokollen ble vedtatt under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner for industrilandene. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene med minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i J E V N A K E R K O M M U N E 12 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

13 Utslipp og energibruk i Jevnaker FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. J E V N A K E R K O M M U N E 13 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

14 4. Utslipp av klimagasser og energibruk i Jevnaker kommune 4.1 Utslipp av klimagasser i Jevnaker kommune Utslipp av klimagasser i Jevnaker kommune var totalt på tonn CO 2 ekvivalenter i Dette utgjør 5,3 tonn/innbygger. Mobile kilder slipper ut mest (48 %) og har økt mest fra Prosessutslipp utgjør hele 43 %, og en stor del av dette er utslipp fra deponi. Disse utslippene er kraftig redusert fra 1991, noe som gir reduksjon også i totale utslipp og setter Jevnaker i en spesiell situasjon i forhold til de andre Hadelandskommunene og generelle trender. Utslipp fra landbruk er den tredje største kilden. Stasjonære kilder utgjør bare 9 %, og har gått noe ned fra 1991 til Utslippene i Jevnaker ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett i Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe mellom kommunene. Jevnaker ligger lavere enn Gran og Lunner, noe under snittet for Oppland og omtrent likt med landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er lavere enn for Gran og lavere enn snittet for Oppland fylke, men over landsgjennomsnittet. Dersom utviklingen i utslipp fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Jevnaker bli nokså like det de var i Dette skyldes at tiltak på deponi har medført store reduksjoner, som på sikt vil veies opp av økning fra mobile kilder. Dersom man ser bort fra denne utviklingen (fordi tilsvarende reduksjon vil ikke kunne oppnås flere ganger på deponi) må store tiltak nå settes i verk for å oppnå en betydelig reduksjon som for eksempel beskrevet i regjeringens klimaforlik (20 % nasjonalt). Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt. Totale!klimagassutslipp!i!Jevnaker!kommune!1991!"!2006,!fordelt!på!hovedkilder! J E V N A K E R K O M M U N E 14 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

15 Figuren over viser at den største delen av klimagassutslippene i Jevnaker tidligere kom fra prosesser. Nærmere analyse av tallene viser at disse utslippene i hovedsak kom fra deponi av avfall. Disse utslippene har sunket betydelig fra 1995, og i dag er utslipp fra mobil forbrenning større. Utslipp fra mobile kilder har økt jevnt i hele perioden mens utslipp fra stasjonær forbrenning har gått noe ned. Totalt har utslippene gått ned med hele 20 % fra 1991 til Utslippsbildet i Jevnaker skiller seg fra nasjonale trender ved at utslipp fra prosesser tidligere var så høyt og at totale utslipp har gått ned pga stor reduksjon i utslipp fra deponi. I dag viser bildet samme trender som nasjonalt. I de andre Hadelandskommunene er landbruket største prosesskilde. Landbruk har også betydelige utslipp i Jevnaker.!Kilder!for!klimagassutslipp!i!Jevnaker!kommune!2006! Figuren viser en mer detaljert fordeling av utslippene på kilder. Veitrafikk og deponi er de største kildene, mens landbruk er den tredje kilden. Annen mobil forbrenning 1 utgjør 9 % mens stasjonær forbrenning fra husholdninger og næring er 3-4 %. Andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra deponi, landbruk og andre mobile kilder nokså høye, mens utslipp fra industri er lavt. Sammenlignet med de andre Hadelandskommunene er utslipp fra deponi høyt og fra landbruk lavere. 1 1 Gruppen andre mobile kilder består av traktorer og motorredskaper (som kan bli av en vis størrelse for en landbrukskommune), anleggsmaskiner, jernbane, småbåter, hageredskaper mv. Utslipp fra disse kildene beregnes i en egen beregningsmodell som SSB har utviklet i samarbeid med SFT. Beregningene er basert på hvilke typer virksomhet som finnes i kommunene, hvor mye drivstoff som selges og sammen med erfaringstall (utslippsfaktorer) foretas utslippsberegningene. Det vil derfor kunne være stor unøyaktighet i tallene på kommunenivå. J E V N A K E R K O M M U N E 15 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

16 Utslipp!av!klimagasser!pr!innbygger!2006.! Figuren viser utslipp av klimagasser pr innbygger for sammenligning. Utslippene i Jevnaker ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe mellom kommunene. Jevnaker ligger lavere enn Gran og Lunner, noe under snittet for Oppland og omtrent likt med landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er lavere enn for Gran og lavere enn snittet for Oppland fylke, men over landsgjennomsnittet. Sammenlignet med en by som Oslo er utslippene totalt, uten industri, landbruk og fra veitrafikk høye, mens utslipp fra husholdninger ligger lavere. Det er mange forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Høyere antall leiligheter og enkelthusholdninger i byene vil påvirke energibruk (lavere i leiligheter enn hus, høyere i enkelthusholdninger enn for familier pr person). Utslipp fra trafikk blir naturlig lavere i en by med færre biler pr innbygger og bedre utbygde kollektivtrafikktilbud. Dette slår kraftig ut i Oslo. Samtidig er prosessutslipp er lave i Oslo (både fra industri, deponi og landbruk). Jordbruket og klimagasser Landbruket står for 15% av klimagassutslippet i Jevnaker kommune Dette kommer først og fremst fra bruk av kunstgjødsel, husdyrproduksjon og jordbearbeiding. I dyreholdet blir det dannet metangass når drøvtyggerne fordøyer grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Denne biogassen kan tas vare på i tette gjødslekummer og kan nyttes til oppvarming, produksjon av strøm eller til drivstoff i kjøretøy. Ved pløying og annen jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Erosjon virker på samme måten. Nitrogen fra kunstgjødsel kan omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Dersom husdyrgjødsel ikke blir nedmoldet raskt, vil den også frigi lystgass. J E V N A K E R K O M M U N E 16 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

17 Alle planter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes og en ikke tilfører kunstgjødsel er karbonkretsløpet i jordbruket i balanse. Skogen binder CO 2 Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringen hvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis er kubikkmassen mer enn doblet fra 320 mill m 3 i 1933 til 740 mill m 3 i Ut fra forutsetninger hentet fra Skog og landskap er det beregnet at det er bundet 2,5 mill tonn CO 2 i skogen i Jevnaker. Tilveksten medfører at det bindes tonn CO 2. (dette tilsvarer 2,5 ganger årlig utslipp) Den årlige tilveksten er større enn tømmerkvantumet som avvirkes. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere år framover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Da slipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp. Det er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd, når den er hogstmoden, og brukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel. Ved å benytte tre som byggemateriale får en dobbel klimaeffekt; CO 2 bindes direkte i trevirke og tre som byggematerialer erstatter materialer som stål, aluminium, betong og gips, som er svært energikrevende å framstille. J E V N A K E R K O M M U N E 17 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

18 4.2 Energibruk i Jevnaker kommune Totalt forbruk av energi var på 185 GWh i Figuren viser at forbruket av andre energikilder enn elektrisitet har økt fra 1991 til Fra 1995 til 2000 var forbruket stabilt, noe som skiller seg fra de andre kommunene. Det er spesielt forbruket i industrien som har økt fra 2005, sammen med forbruk til veitrafikk og annen mobil forbrenning. Elektrisitet utgjør hoveddelen av energiforbruket, med lett fyringsolje som nummer to og ved/bioenergi som nr 3 fulgt av bensin/parafin. Dette gjenspeiler det nasjonale bildet. Ser man kun på stasjonær energibruk utgjør elektrisitet 71 %, ved 20 %, lett olje 6 % og gass 2 %. Totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud), men forbruk til industri kan ikke forklare forskjellene alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Jevnaker kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Elektrisitetsforbruk er noe høyere. Totalt!energiforbruk!i!Jevnaker!kommune!2005!!2006,!temperaturkorrigert! Forbruket økte med kun 8 GWh (4 %) fra Fordelingen mellom sektorene var tilnærmet stabil, med noe nedgang i forbruket til husholdninger og økning i mobil forbrenning (som også er generell trend). Figuren under viser fordelingen mellom energikilder. J E V N A K E R K O M M U N E 18 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

19 !Energikilder!energibruk!Jevnaker!kommune!2006,!temperaturkorrigert! Figuren viser hvilke energikilder som benyttes i kommunen. Vi ser at elektrisitet utgjør hoveddelen, med lett fyringsolje som nummer to og ved/bioenergi som nr 3 fulgt av bensin/parafin. Dette gjenspeiler det nasjonale bildet. Ser man kun på stasjonær energibruk utgjør elektrisitet 71 %, ved 20 %, lett olje 6 % og gass 2 %. Energiforbruk!pr!innbygger!2006! Figuren over viser at totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud/Hurum). Det er derfor også sett på stasjonært forbruk uten industri. Disse tallene ligger også lavere i Hadeland enn for de andre områdene. Forbruk til industri kan altså ikke forklare dette alene. J E V N A K E R K O M M U N E 19 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

20 Forbruk i husholdninger utgjør hoveddelen med 46 %. Industri utgjør 26 %, noe som er høyt sammenlignet med de andre Hadelandskommunene. De andre sektorene er små. Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Tabellen under viser de seks kommunale byggene med størst elektrisitetsforbruk i Jevnaker kommune. El-forbruket er ikke daggradskorrigert. Navn eiendom Byggeår Anleggsadresse Anslått 2008 kwh kwh Areal, m2 kwh/m2 JORS Ole B. Bergers veg Toso skole 1980 Hovsbakken Jevnaker skole Skolevegen 20 ikke data Samfunnshuset Kirkegata Bergerbakken skole 1994 Buttentjernsvn Jevnaker idrettshall 1998 Skolevegen Sum J E V N A K E R K O M M U N E 20 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

21 4.4 Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen for energi dannet ved forbrenning av dyre- og plantemateriale. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har bidratt til Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Et område som har hatt spesiell fokus på Hadeland er å bidra til å utvikle kommersielle løsninger fir småskala biovarmeanlegg. Tabell: Biobrenselanlegg i Jevnaker kommune. Anlegg Antall Flisfyringsanlegg 8 Halmfyringsanlegg 0 Vedkjeler 1 Biogassanlegg 1 Pelletsanlegg 0 Sum 10 Energigården har utarbeidet en oversikt over kjente biobrenselanlegg, og en oversikt over tilgjenglige biomasseressurser i Jevnaker kommune. I tillegg til det teoretiske potensial er det vurdert hva som er realistisk å benytte ut fra blant annet teknologiske og biologiske forhold. Utnyttelsesgrad er beregnet i forhold til teoretisk potensial. Detaljerte beskrivelse av hver enkelt biomasseressurs finnes i vedlegg B. Tabell: Sammenfatning av status for potensial og forbruk av bioenergi i Jevnaker kommune. Teoretisk potensial Realistisk potensial I bruk Utnyttelsesgrad Stammetreflis 22 GWh 22 GWh 5 GWh 23 % Grot 28 GWh 20 GWh 0 GWh 0 % Stubber 16 GWh 2 GWh 0 GWh 0 % Halm 6 GWh 3 GWh 0 GWh 0 % Ved 10 GWh 10 GWh 7 GWh 75 % Husdyrgjødsel 3 GWh 1 GWh 0 GWh 0 % SUM 85 GWh 58 GWh 12 GWh 14 % J E V N A K E R K O M M U N E 21 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

22 GWh Bruk og potensial for bioenergi (GWh) i Jevnaker kommune Stammetre flis Grot Stubber Halm Ved Husdyrgjø dsel Brukt Teo. Pot Rea. Pot Grafisk!fremstilling!av!status!for!potensial!og!dagens!bruk!av!bioenergi!i!Jevnaker!kommune.! Det er stor forskjell på potensialet for bioenergi og bruk av bioenergi. Spesielt har skogressursene et betydelig realistisk potensial i stammetreflis og grot, men også halm kan utnyttes i langt større grad. Oppsummert utgjør det realistiske biologiske potensialet 5 x den aktuelle bruken av bioenergi, dette forutsetter imidlertid at markeder etableres og at brensler også kan eksporteres utover kommunegrensene. For å øke utnyttelsen av bioenergi i Jevnaker kommune er bygg med vannbårne anlegg en viktig faktor. Mangel på vannbåren oppvarming (marked) er en av flere hovedårsaker til at biovarmeprosjekter ikke realiseres. Oversikten viser at Jevnaker kommune har betydelige biobrenselressurser som ikke utnyttes i dag, mangel på ressurser er derfor ikke en begrensende faktor. Skal utnyttelse av bioenergi til oppvarming økes er det en forutsetning at det etableres nærvarme eller fjernvarme i områder der dette er markedsmessig mulig. Vannbåren varme er helt nødvendig for aktører som ønsker å drive eller starte opp næringsvirksomhet basert på bioenergi, enten det er som brenselprodusent eller varmeentreprenør. En tommelfingerregel her er at man trenger en årlig energiproduksjon på minst 6 GWh for å dekke inn en 100 % stilling samt investeringer i produksjonsutstyr. Virksomhetsområdet blir da ofte større enn den enkeltes kommunegrense, det er derfor viktig at hver enkelt kommune ikke bare gir signaler men også igangsetter arbeid med å konvertere vannbåren bygningsmasse fra el/olje-basert oppvarming til fornybare energikilder. J E V N A K E R K O M M U N E 22 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

23 Utslippsreduksjoner Utslipp av klimagasser kommer fra bruk av kull, olje og gass i blant annet kraftverk, biler og fly, avskoging, enkelte industriprosesser og landbruket. FNs klimapanel har vurderte hvilke tiltak som kan være både effektive og billige internasjonalt. De fant ut at:! Ved å bruke energi mer effektivt i bygninger kan vi unngå minst 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030 og samtidig oppnå en økonomisk gevinst!! Utslippene fra kraftproduksjon kan reduseres ved å skifte fra kull til gass, bruke fornybar energi og atomkraft, samt benytte karbonfangst og -lagring.! Utslippene fra transport kan reduseres ved hjelp av mer drivstoffgjerrige kjøretøy, mer bruk av kollektivtransport, og mer sykling og gåing.! Det finnes mange gamle og ineffektive industrianlegg. Oppgradering av disse anleggene kan gi betydelige utslippsreduksjoner.! Redusert avskoging i tropene vil stoppe store utslipp av CO2 og samtidig verne om biologisk mangfold Fra CICEROS faktaark J E V N A K E R K O M M U N E 23 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

24 Framskriving og utvikling Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2,0 2,4 C vil kreve at de globale klimagassutslipp i 2050 ligger prosent under nivået i Skal vi oppnå så store globale kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i industriland og i utviklingsland. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. J E V N A K E R K O M M U N E 24 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

25 5. Framskriving/utvikling Dersom utviklingen i utslipp i Jevnaker fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Jevnaker i 2025 bli ca 10 % lavere enn det de var i Om man antar stabil utvikling av prosessutslipp fra 2006 som for de andre Hadelandskommunene og Norge generelt blir utslippene i 2025 nokså lik de som var i Dette skjer fordi den nedgangen som har vært i deponiutslipp veies opp av økning i mobile utslipp. Store tiltak må settes i verk for å oppnå Kyoto mål og målsettingen i regjeringens klimaforlik. Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt For å vurdere hvordan utslipp av klimagasser vil utvikle seg i årene fremover er det sett på tre ulike utviklinger med forutsetninger som vist under. Det er sett på utvikling innenfor stasjonære utslipp, mobile utslipp og prosessutslipp separat (prosentvis vekst/nedgang i hver sektor) og disse er lagt sammen for å vise totale utslipp. Endringsparameteren kan enkelt varieres for å se på ulike utviklinger. 1. Ingen tiltak (business as usual) basert på historisk utvikling (% årlig endring) 2. Noen tiltak hva må til for å stabilisere utslippene (oppfylle Kyoto-forpliktelser)? 3. Mange tiltak hva må til for å redusere utslippene betydelig? Figuren under viser fremskriving av historisk vekst (alternativ 1). I Jevnaker har stasjonære utslipp gått ned med 2,1 % pr år mens prosessutslipp har gått ned med hele 3 % og mobile utslipp har økt med 2,8 % pr år. Totale utslipp har gått ned med 20 % fra 1991 til Dette er svært spesielt og skyldes store tiltak på deponisiden. Felles deponi for flere kommuner gir skjeve tall for utslipp. Dersom historisk utvikling fortsetter uten påvirkning til 2025 betyr det en reduksjon på 10 % i 2025 i forhold til Om man antar stabil utvikling av prosessutslipp fra 2006 slik som i de andre Hadelandskommunene og Norge generelt blir utslippene i 2025 nokså like de som var i Dette skjer fordi den nedgangen som har vært i deponiutslipp veies opp av økning i mobile utslipp. J E V N A K E R K O M M U N E 25 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

26 Fremskriving!av!klimagassutslipp!i!Jevnaker!kommune!mot!2025!basert!på!historisk!utvikling.! Figuren nedenfor viser to alternativer til denne utviklingen, hvor hver sektors utvikling påvirkes ved iverksetting av tiltak i ulik grad. Scenarioer!for!fremtidige!klimagassutslipp!i!Jevnaker!kommune! For å stabilisere utslippene kan følgende alternativ beskrives (alt. 2):! Stasjonære utslipp reduseres med 4 % (dobbelt så mye som det har gjort fra 1991 til nå)! Prosessutslipp reduseres med 1 %! Mobile utslipp øker med bare 0,5 % pr år (istedenfor 2,8 % pr år som det har gjort til nå). For å redusere utslippene med 20 % (mulig overordnet mål 2 ) kan (alt. 3):! Stasjonære utslipp reduseres med 5 % pr år! Prosessutslipp reduseres med 2 % pr år! Mobile utslipp reduseres med 2 % pr år Formålet er å vise at store tiltak må settes i verk selv for å oppnå stabilisering av utslipp. For å redusere utslippene med 20 % må historisk utvikling endres betydelig. Spesielt utvikling i mobilt forbruk er tungt å påvirke for en kommune, særlig på kort sikt. Andre kombinasjoner av reduksjonsmål er mulig. 2 Klimameldingen: Norge tar på seg forpliktelser som tilvarer 30 % reduksjon av globale utslipp innen 2020, og 20% av dette skal gjøres nasjonalt. J E V N A K E R K O M M U N E 26 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

27 Klimavennlige biler Biler står for betydelige utslipp av klimagasser. Det finnes i dag enkelte bilmodeller som slipper ut noe mindre klimagasser enn gjennomsnittet, og mange forventer at i løpet av noen få år vil bilprodusentene begynne å selge biler med langt lavere utslipp enn dagens modeller. Det finnes mange ulike teknologier som kan gi lavere utslipp fra biler:! Det finnes allerede i dag mange biler som går på biodrivstoff. Siden drivstoffet er biologisk materiale mener mange at disse bilene er klimanøytrale. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til biodrivstoff, blant annet utslipp av klimagasser under produksjonen og spørsmålet om matjord skal brukes til å produsere drivstoff.! Biler som går på brenselceller med hydrogen slipper ikke ut annet enn rent vann! Imidlertid kreves det energi å framstille drivstoffet hydrogen, og denne framstillingen må også være klimavennlig om hydrogenbiler skal være det.! Elbiler går på strøm og har ingen direkte utslipp! Som for hydrogenbiler må også elektrisiteten produseres på en klimavennlig måte. Et annet problem er å bygge varige og lette batterier som gjør at bilen kan kjøres langt uten å måtte lades.! Hybridbiler kan gå på en blanding av strøm og vanlig drivstoff enten fossilt eller biodrivstoff. Mange har stor tro på at disse bilene kan hjelpe oss å redusere utslippene fra biler i en periode før biler som går på kun strøm eller hydrogen overtar. Fra CICEROS faktaark J E V N A K E R K O M M U N E 27 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

28 Utfordringer i Jevnaker J E V N A K E R K O M M U N E 28 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

29 6. Utfordringer i Jevnaker kommune Planlegging for å redusere klimagassutslippene, effektivisere energibruken og legge om til fornybare energikilder er først og fremst politikk. Faktagrunnlag og beregninger av hvilke mål som kan nås hviler på ulike fagområders innspill. Prioriteringer for å nå målene, og prioritering mellom ulike mål må reflektere kommunestyrets vilje og forankres i politiske vedtak. Arbeidet for mer klimavennlige og energieffektive løsninger gir derfor en rekke politiske utfordringer. Vegtrafikk Vegtrafikk utgjør 40 prosent av klimagassutslippene i Jevnaker. Framskrivingen i kapittel fem viser at utslipp fra vegtrafikken (mobile utslipp) vil fortsette å stige betydelig de nærmeste årene. Gjennomgangstrafikk er vanskelig å påvirke for Jevnaker kommune. Den delen av trafikken som kan påvirkes i særlig grad er den lokale trafikken og først og fremst privatbilismen. Illustrasjonen fra Lavutslippsutvalgets arbeid ( peker på at reduksjon i utslipp fra mobile kilder kan utgjøre en viktig del av en samlet utslippsreduksjon fram mot Det er rimelig å anta at teknologiutvikling på lengre sikt vil gi viktige bidra, men det finnes foreløpig ikke slike løsninger av stort nok omfang. Det er derfor viktig å reise spørsmål omkring hvilke politiske prioriteringer som kan bidra til å redusere utslippene fra den lokale privatbilbruken i Jevnaker. Areal- og transportplanlegging Jevnaker kommune har et konsentrert bosettingsmønster sett i forhold til de andre Hadelandskommunene. Dette er et resultat av blant annet en bevisst arealplanlegging over mange tiår. Det er viktig at Jevnaker også i fremtiden bygger opp under dette bosettingsmønsteret, og gjennomfører tiltak som gjør det trygt og hyggelig å ferdes til fots og med sykkel. Med tanke på den langsiktige utviklingen vil det være viktig å ta opp en politisk drøfting omkring hvordan den langsiktige areal- og transportplanleggingen kan bidra til å redusere de voksende klimagassutslippene fra vegtrafikken. En slik diskusjon handler blant annet om sammenhenger mellom bosetting, bilbruk, kollektivtilbud, arbeidssted, skoler, fritidsaktiviteter med mer, og om hvordan ulike målsettinger i ulike planer skal samordnes og vektes i forhold til hverandre. Dette må bli gjenstand for politisk drøfting, men det er viktig i energi- og klimaplanen å peke på problemstillingene. HRA Jevnaker er i en spesiell situasjon fordi avfalldeponiet for et stort område er plassert i kommunen. Utslippene av klimagasser fra deponiet er fortsatt store selv om de sterkt redusert siden målingene/beregningen tok til i Vi kan påregne at utslippene vil ytterligere reduseres og gradvis avta som følge av deponiet stenges nå i Gassene fra deponiet vil fortsatt tas ut og benyttes til produksjon av varme og strøm i tillegg til at gassen vil bli benyttet som drivstoff. J E V N A K E R K O M M U N E 29 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

30 Luktproblematikken har utfordret samarbeidsforholdet mellom kommunen og HRA. Det er likevel viktig å søke et samarbeid for å sikre en fortsatt positiv utvikling i forhold til klimagassutslipp, og for å utnytte ressursene som ligger hos HRA. Dette kan være knyttet til utnyttelse av selskapets kompetanse, utnyttelse av produkter fra selskapet som f.eks gass og energi, og søke et samarbeid knyttet til holdningsskapende arbeid overfor husholdninger og næringsliv. Innkjøp Norske kommuner er samlet sett svært store innkjøpere av varer og tjenester. Både gjennom innkjøpssamarbeid og gjennom innkjøp i egen kommune kan det stilles krav til leverandører. Kommunen kan velge å prioritere «kortreiste» varer. Innenfor rammer som reguleres av lovverket vil det være rom for lokale prioriteringer og klimavennlige innkjøpsvalg. Tydelige politiske føringer vil kunne påvirke innkjøp i klimavennlig retning samtidig kan det i så fall bli nødvendig å ta høyde for at enkelte valg også kan medføre noe høyere utgifter. ENØK-tiltak og energiomlegging Som eier av stor bygningsmasse, kan kommunen bidra betydelig til reduksjon av klimagassutslippene ved ENØK-tiltak og konvertering av oppvarming til vannbåren varme basert på bioenergi eller andre fornybare energikilder. Selv om det er jobbet systematisk med ENØK-tiltak i Jevnaker kommune er det fortsatt et potensial for energisparing. Energiomlegging krever ofte store investeringer, mye planlegging og har lang inntjeningstid. Slik omlegging vil derfor være lettere å gjennomføre med gode støtteordninger Kommunene bør derfor fortsatt arbeide målrettet overfor nasjonale myndigheter for å få etablert attraktive støtteordninger for energiomlegging. Jordbruk Jordbruket står for ca 15% av Jevnaker kommunens klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å se klimagassutslipp fra denne sektoren og produksjon av mat i sammenheng. Utfordringene knyttet til jordbruksdrift handler ikke om å redusere jordbruksvirksomheten men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. Det viktig at gårdbrukerne skaffer seg kunnskap om hvordan de kan produsere med mindre utslipp av klimagasser. I en del tilfelle kan det være å legge om på enkle forhold i drifta. Skogbruk Tiltak i skogbruket kan bidra med å løse klimautfordringen. Det er viktig å ha et aktivt skogbruk basert på rask etablering av tette foryngelser, godt skogkulturarbeid, og avvirkning som både er miljøvennlig og legger til rette for uttak av bioenergiråstoff. Dette handler blant annet om å gjøre det gode skogbruket som drives i dag enda bedre i framtida. Viktige faktorer for et godt framtidig skogbruk er blant annet økonomisk betingelser og motiverte skogeiere. Holdningsskapende arbeid Det er bred enighet blant de som har deltatt i nettverksmøtene for hadelandskommunene som «Grønne energikommuner» (både politisk og administrativ representasjon fra Jevnaker, Gran og Lunne) om at J E V N A K E R K O M M U N E 30 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

31 holdningsskapende arbeid overfor barnehager, skoler, innbyggere og næringsliv bør ha høy prioritet. Slikt arbeid krever ressurser. Dersom det skal prioriteres høyt i kommunene, må det være forankret i en tilsvarende høy prioritering politisk. Re kommune har eksempelvis opprettet et «miljøfond» på 5 millioner og et miljøforum som legger føringer for forvaltning av fondet. Slike løsninger gir mulighet for handlingsrom med tanke på befolkningsrettede tiltak. Bioenergi Fortsatt satsing på bioenergi vil også kreve fortsatt politisk prioritering av området. Jevnaker kommune og Biovarme Hadeland as har gjennom avtale lagt infrastruktur for fjernvarme i Storgata. Denne satsingen kunne gjennomføres som følge av klare politiske prioriteringer. J E V N A K E R K O M M U N E 31 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

32 Slik vil vi gjøre det «Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen.» J E V N A K E R K O M M U N E 32 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

33 7. Mål og Tiltak 7.1 Visjon: Jevnaker - ei levende bygd I klimasammenheng betyr dette at:! Jevnaker skal være ei levende bygd både i dag og i fremtiden.! Jevnaker skal ha ei bærekraftig samfunnsutvikling hvor vi skal ta vare på alt som er levende.! I Jevnaker skal vi jobbe for å redusere klimagassutslippene og legge om til fornybare energikilder.! Klimaarbeidet er en dugnad for alle slik får vi ei attraktiv og levende bygd. 7.2 Hovedmål 1. Jevnaker kommune skal være pådriver for en bærekraftig samfunnsutvikling. 2. Jevnaker kommune skal ta ansvar for å redusere egne klimagassutslipp og energieffektivisering i egne bygg. 3. Jevnaker kommune skal stimulere til «klimadugnad» sammen med innbyggere og næringsliv. 7.3 Reduksjonsmål Kyoto-protokollen har forpliktet oss i Norge til at utslippet i ikke skal være mer enn èn prosent høyere enn det var i I 2007 var utslippene nesten 11 % høyere enn i I Klimaforliket sa Stortinget i januar 2008 at klimagassutslippene skal reduseres med 30% innen 2020 fra 1990-nivå, og at 2/3 av Norges totale kutt skal tas nasjonalt, og at Norge skal være karbonnøytralt senest På grunn av de store utslippsreduksjonene som har vært på Trollmyra siden 1990, oppfylte Jevnaker kommune kravene som ligger i Kyotoavtalen og nesten klimaforliket allerede i Dette er en helt spesiell situasjon, og tilsvarende reduksjoner kan ikke oppnås flere ganger. Jevnaker kommune vil være offensiv i forhold til omlegging til et klimavennlig samfunn.. Utslipp i Jevnaker i 1990: tonn CO 2. Utslipp i Jevnaker i 2006: tonn CO 2. Mål for utslipp i Jevnaker kommune: tonn (30% x 2/3) = tonn CO 2.. Innen 2020 skal Jevnaker kommunes energibruk og klimagassutslipp reduseres tilsvarende tonn CO2-ekvivalenter i forhold til 2006-nivå årlige og utslipp av klimagasser ikke overstige tonn CO 2 -ekvivalenter årlig. For å nå målet kreves det bred tilnærming til problemstillingene og innsats på alle områder innen samfunnslivet i kommunen. Mål og tiltak er inndelt i 3 hovedgrupper etter kommunes ulike roller i klimaarbeidet. J E V N A K E R K O M M U N E 33 E N E R G I - O G K L I M A P L A N

34 7.4 Mål for Jevnaker kommune som planlegger og samfunnsutvikler (mål 1-6) Det politiske ansvaret for gjennomføringen av målene ligger hos kommunestyret og det administrative ansvaret ligger hos rådmannen. For hvert strategiområde er det angitt i hvilken del av administrasjonen det administrative oppfølgingsansvaret ligger. Nr Mål Tid Rapportering/Effekt 1 Areal- og transportplanlegging skal gi redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Kommuneplanens arealdel og årlig energi og klimaregnskap Strategi slik vil vi gjøre det Ansvar Tid 1.1 Alle nye større byggeområder skal etableres i nærheten av sentrum 1.2 Tilgang til kollektivtransport og avstand til skole og servicenæring skal vektlegges ved alle utbyggingsplaner/boligområder 1.3 Etablere parkeringsplasser i forbindelse med kollektivtransport (park ride) Plan Løpende Opprettholde den tette bosettingen Plan Løpende Redusert bilbruk Teknisk 2010 Redusert bilbruk Nr Mål Tid Rapportering/Effekt 2 Legge til rette for at flere velger å sykle eller gå til jobb, skoler og fritidsaktiviteter Årlig klimaregnskap Strategi slik vil vi gjøre det Ansvar Tid 2.1 Utarbeide plan for sammenhengende turvegnett/gang- og sykkelvegnett 2.2 Gjennomføre utbygging av sammenhengende turvegnett/gang- og sykkelvegnett mellom sentrumsområdene og til kollektivknutepunkter Plan 2010 Grunnlag for mål om sammenhengende turvegnett Teknisk Årlige gå til skolen aksjoner Teknisk/Skoler Redusere skolekjøring med privatbil med 50 % Nr Mål Tid Rapportering/Effekt 3 Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme Årlig klimaregnskap Strategi slik vil vi gjøre det Ansvar Tid 3.1 Jevnaker kommune skal aktivt tilrettelegge for utbygging av Teknisk Løpende Økt bruk av bioenergi eller andre fornybare J E V N A K E R K O M M U N E 34 E N E R G I - O G K L I M A P L A N