The Research Centre on Zero Emission Buildings Nullutslippsboliger Ådland, Ytrebygda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The Research Centre on Zero Emission Buildings Nullutslippsboliger Ådland, Ytrebygda"

Transkript

1 The Research Centre on Zero Emission Buildings - Forskningsprosjekt med pilotbygging for utvikling av nullutslippsboliger Konsekvensutredning 25. mars 2010

2 Side:2 av 54 Rapport Prosjekt: Rapportdato: 25. mars 2010 Tittel: The Research Centre on Zero Emission Buildings - Forskningsprosjekt med pilotbygging for utvikling av nullutslippsboliger Konsekvensutredning Forfatter: Norconsult Bergen Oppdragsleder Ragne Rommetveit Fagansvarlig utredning Alv Terje Fotland Oppdragsgiver: Bybo AS Rapport nr.: _01 Kontaktperson: Kjetil Helland

3 Side:3 av 54 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Planprosess Planstrategier Forskningsprosjektet Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB - Forskning på bygninger for å redusere energibehovet for fremtiden Kriterier for valg av tomt for prosjektet Vurdering av alternativer Endelig valg av lokalitet og hvorfor den ble valgt Konsekvensutredning Tema for utredning Metode og omfang Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner Infrastruktur Transport Vann og avløp Nærmiljø og friluftsliv Landskap Naturressurs - landbruk Kulturmiljø Naturmiljø Ras, flom og vind Konklusjoner...45 Bakgrunnsmateriale...46 Vedlegg

4 Oppdragsnr.: Side:4 av 54

5 Side:5 av 54 Sammendrag I samsvar med et enstemmig vedtak i Bergen bystyre er det utarbeidet konsekvensvurdering av forslag til plassering av ca 500 nullutslippsboliger på Ådland i Ytrebygda. I forkant av dette har ByBo AS gjort en vurdering av flere andre områder i Bergen kommune. Ut i fra en helhetlig vurdering står ByBo kun igjen med ett mulig område for å realisere prosjektet. Dette er en tomt på ca 230 dekar på gnr 112 bnr 1 på Ådland, Ytrebygda. Prosjektets karakter gjør at det totalt sett vil være positivt i forhold til stasjonær energibruk. Dette gjelder ikke bare lokalt, men i et større perspektiv siden det vil bidra til å sette standard for framtidens boliger. Området ligger inntil en sekundær kollektivakse og bydelsrute for gående og syklende. Prosjektet vil føre til fortgang i arbeidet med opparbeiding av gang- og sykkelsti langs Hjellestadvegen og det vil øke passasjergrunnlaget for matebuss mellom Hjellestad og et framtidig bybanestopp i Birkelandskrysset. Lokalsenteret i Blomsterdalen, skole og barnehage ligger litt utenfor det som regnes som akseptabel gåavstand, men godt innenfor det som regnes som akseptabel sykkelavstand. Transportbehovet for de som skal bo i området vil kunne bli noe større enn om prosjektet var plassert noe mer sentralt. Hovedvekten av nye næringsareal i Bergen er lagt til Ytrebygda. For å unngå ubalanse i forholdet bosted - arbeidssted bør det bygges mer boliger i bydelen. Boligbehovet i Bergen vil være vedvarende høyt i årene framover og gunstige områder langs bybanetraséen vil bli bygget ut/fortettet uavhengig av dette spesifikke prosjekt og det vil på sikt være behov for ytterligere boligareal. For å redusere bilbruken vil utbyggeren foreslå en lavere parkeringsgrad en det som ligger i parkeringsnormen for ytre by og legge til rette for bildelering og elbil parkering som del av prosjektet. I forhold til landbruk-, natur- og friluftslivsverdier vil prosjektet få liten til middels negativ konsekvens. Grønnkorridorer vil bli opprettholdt og forbedret, det biologiske mangfold vil ikke bli skadelidende og landbruksverdier vil i liten grad bli redusert. Det vil i liten grad få konsekvens for kulturmiljø og for landskap. For å ta vare på naturressurser og landskap vil utbygger så langt det lar seg gjøre ta vare på vegetasjon og landskapselementer, sette av areal til parsellhager og full gjenbruk av matjord innenfor prosjektområdet. Skogressursene vil også bli nyttet internt i prosjektet. Konklusjonen er at det ut i fra en helhetlig vurdering kan forsvares å etablere prosjektet for nullutslippsboliger på Ådland, et prosjekt som vil kunne bli et viktig utstillingsvindu for framtidens energi- og miljøriktige boligbygging.

6 Side:6 av 54 Positiv og negativ innvirkning i forhold til byutvikling, oppsummering Positiv innvirkning på byutvikling Kan bidra til en strategi med fortetting sør for Flyplassvegen som er konsentrert langs aksen Hjellestad/ Birkelandskrysset. Pga flystøysoner er området øst for vegen best egnet til bolig. Relativ nær de store arbeidsplasskonsentrasjoner ved Kokstad og Sandsli Ligger ved etablert infrastruktur (vei og vann) Vil bidra til etablering av gang og sykkelvei Ådlandskiftet - Blomsterdalen og forbedre tilgang til friluftsområder Vil bygge opp under Blomsterdalen som lokalsenter Ligger i sykkelavstand til bybanestopp Ligger langs kollektivtrase og vil gi bedre grunnlag for matebuss fra Hjellestad Vil bygge opp under bybanestrategi selv om plassering ikke er helt optimal Stor befolkningsvekst i Bergensområdet i fremtiden gir behov for nytt boligareal. 40% av dette skal skje i nye byggeområder (KPA ) Det trengs høyere boligandel i Bergen sør for å få balanse mellom bolig og næring Prosjektet foreslår en langsiktig og tydelig grense mellom byggeområder og LNFområdet i øst. Legger lite beslag på dyrket mark Boligprosjektet får liten til middels negativ konsekvens i forhold til natur, landbruk, kulturmiljø og landskap. Flere boliger i Ytrebygda vil skape bedre balanse i forholdet mellom boliger og arbeidsplasser i bydelen. Prosjektet vil kunne bli et viktig utstillingsvindu for energi- og miljøriktig boligbygging Negativ innvirkninger på byutvikling Strategi for området skal avklares i KDP. Strategi i planprogram for KPA vil prioritere utbygging ved Birkelandskrysset. Vil øke belastning på infrastruktur Del av friluftsområde blir transformert til boligområde Tomten ligger utenfor flerfunksjonelt senterområde i Bomsterdalen. Tomten ligger ikke i gangavstand til kollektivknutepunkt Birkelandskrysset Kan gi økt behov for innfartsparkering Vil føre til en utvidelse av byens fotavtrykk Tomten ligger i LNF-område

7 Side:7 av INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Som en følge av klimaforliket på Stortinget i 2008 ble det i 2009 opprettet 8 forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) i Norge. Et av disse sentrene er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Forskningssentrene består av forskere, organisasjoner, industri og næringsliv. Ved at aktørene er samlet i ett senter, holdes kompetansen på et høyt nivå. Sentrene for miljøvennlig energi er forutsatt å få en varighet på 8 år. Ledelsen av ZEB er delt mellom NTNU og SINTEF. Målsettingen for ZEB er å utvikle produkter og løsninger blant annet for nye boliger, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. En av de 20 partnerne i ZEB er Selskapet ByBo AS i Bergen som har fått et særskilt ansvar for å gjennomføre bygging av boliger i prosjektet. ByBo har vært utbygger av Løvåshagen i Fyllingsdalen, det største passivhusprosjektet i Norge til nå. ByBo henvendte seg våren 2009 til Bergen kommune i forbindelse med behov for tomteområde som kunne egne seg til bygging av ca 500 nullutslippsboliger i Bergen som del av forskningsprosjektet ZEB. Det har vært vurdert flere tomtealternativer, og i tillegg til Bergen kommune har Bergen tomteselskap deltatt på møter med ByBo. 1.2 Planprosess ByBo AS ønsker å få prosjektområdet inn som framtid boligområde i kommuneplanens arealdel som nå skal rulleres. Bergen bystyre hadde etablering av prosjektet oppe som sak Her ble følgende vedtatt: 1. Bergen bystyre ser svært positivt på at ZEB ønsker å lokalisere et pilotprosjekt for nullutslippsboliger til Bergen kommune. 2. Før området på gnr 112, bnr 1 eventuelt kan innarbeides som byggeområde ved den forestående rullering av kommuneplanens arealdel, må utbygger i samråd med Bergen kommune utarbeide en fullstendig konsekvensutredning for dette alternativet. 3. Konsekvensutredning må danne grunnlag for lokalisering ved rullering av kommuneplanens arealdel. ByBo AS har engasjert Norconsult AS til å utarbeide denne konsekvensutredningen. Kapittel som omhandler selve forskningsprosjektet ZEB er utarbeidet med innspill fra ByBo og ledelsen i forskningssenteret. 1.3 Planstrategier Vurdering av lokalisering av et nytt boligprosjekt på Ådland i det som i dag er LNF-område (landbruk-, natur- og friluftsliv) må sees i sammenheng med overordnede strategier for byutvikling og LNF-verdier. Det blir her vist til noen gjeldende strategier.

8 Side:8 av 54 I Landbruksplanen for Bergen (2006) ble det foreslått at området Ådland/Espeland ikke lenger burde inngå i det sammenhengende landbruksområdet syd for Flyplassvegen fordi det var så lite aktiv jordbruksdrift at det ikke var naturlig å ta spesielle hensyn til landbruket i vurdering av plan- og byggesaker. Temakart for grønnstruktur som følger kommuneplanens arealdel (utsnitt i fig 1) har tatt med seg denne endringen. Landbruksplan for Bergen forventes å rulleres i 2010 parallelt med KPA. I 2009 ble jordloven skjerpet og det har blitt strengere krav til omdisponering av jordbruksareal enn tidligere. Fig 1. Utsnitt av temakart grønnstruktur KPA Bergen kommune har som mål at eksisterende utbyggingsområder langs kollektivaksene skal fortettes. For nye utbyggingsområder er det ut fra jordvernhensyn viktig at disse styres mot mindre verdifulle areal for landbruksproduksjon og at det legges opp til høy utnyttingsgrad. (kommuneplanens arealdel s. 81) I kommuneplanen anbefales det som et alternativ til bygging av boliger sørvest for Blomsterdalen, å bygge ut områder innenfor og nær lokalsenteret Blomsterdalen. Her er det plass både til senterutvikling, næringsarealer og boligbygging. For et område avgrenset av Espeland, Liland, Birkeland og Ådland skal det utarbeides kommunedelplan (fig. 2)

9 Side:9 av 54 Fig. 2. Avgrensing av området hvor det skal utarbeides kommunedelplan. Gnr 112/1, gult område sør for Blomsterdalen. Dette er områder som i all hovedsak ligger innenfor dagens eller framtidig flystøysone 2, og kan derfor ikke bygges ut med støyømfintlige formål (boliger, barnehager, skoler, osv.). Eventuell utbygging i dette området må være til næringsformål eller formål som ikke er støyømfintlige. Det er dessuten viktig at utbygging ikke kompliserer etablering av rullebane nr 2 på Bergen lufthavn. Den offentlige infrastrukturen i området er ikke på plass. Hjellestadvegen og Espelandsvegen med gang og sykkelveger må rustes opp før utbygging. Den grønne korridoren fra Espeland til Mynteviken må utvikles slik at allmennhetens tilgang til sjøen og de sjønære områdene styrkes (KPA s. 43). Det naturlige ville være at prosjektet på Ådland kom som et innspill til arbeidet med kommunedelplanen. Siden det arbeidet ikke har kommet skikkelig i gang, og det er startet en prosess med rullering av kommuneplanens arealdel er det naturlig at dette forslaget blir et innspill til sistnevnte plan. Planprogram for Kommuneplanens arealdel (KPA) Planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel har lagt følgende til grunn for konsekvensutredning når det gjelder omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål: Når det gjelder ny arealbruk vil de viktigste konsekvensene omfatte innvirkning på miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante i forhold til kommuneplannivået, og skal i hovedsak basere seg på den kunnskap som foreligger som et resultat av planarbeidet. Følgende er også hentet fra planprogrammet: Når det gjelder omdisponering av arealer fra landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) til byggeformål, vil det bli prioritert å avklare de

10 Side:10 av 54 arealene som det er knyttet innsigelser til. Dette gjelder særlig boligområdene B 31 Blomsterdalen. Det framgår av gjeldende kommuneplan og vedtak i bystyret at det skal utarbeides kommunedelplan for et område avgrenset av Blomsterdalen, Ådland, Espeland og Mynteviken. Det er ved denne planrulleringen et mål å etablere en langsiktig og forutsigbar LNF-grense sør for Flyplassvegen Det vil bli utredet om økt befolkningsvekst får konsekvenser for kommuneplanen, blant annet boligbehovet. Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Klima- og energihandlingsplan for Bergen er på mange måter samsvarende med målsettingen i Framtidens byer. Virkemidler og tiltak er knytt til fire satsingsområder: 1. Arealbruk og transport - Vi vil få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport. - Vi vil styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger. - Vi vil styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken. - Vi vil styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområde eller etablere et slikt samarbeid der dette ikke finnes. - Vi vil integrere arbeidet med arealbruk og transporttiltak innenfor Framtidens byer med pågående eller påtenkte bypakker for transport, miljø og byutvikling. 2. Stasjonær energibruk i bygg - Vi vil bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. - Vi vil bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippløsninger for nye bygg. - Vi vil styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilder. 3.Forbruksmønster og avfall - Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar. - Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene. - Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning. 4.Tilpasning til klimaendringer - Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarheten av virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvær. - Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, næring, miljø og byutvikling. - Vi vil gjennomføre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en bærekraftig utvikling - Vi vil bidra til å utvikle metoder og verktøy for å implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen. - Vi vil bidra til å utvikle nye tiltak og løsninger for å tilpasse oss klimaendringer

11 Side:11 av 54 Boligstrategi I kommuneplanens arealdel settes boligbehovet i Bergen til 1500 boliger pr år i planperioden. Befolkningsveksten antas å bli 2000 personer i året. Tall fra SSB 2010 viser imidlertid at selv en middels befolkningsvekst vil gi en årlig tilvekst på ca 4000 innbyggere pr år og boligbehovet vil dermed bli enda større framover. Boligstudien 2010 som Prognosesenteret AS har gjort for Bergen Tomteselskap anslår at boligetterspørselen fram mot 2015 blir på ca 1900 boliger i året i Bergen kommune. KPA legger stor vekt på boligbygging og næringsutvikling i de prioriterte fortettings- og transformasjonsområdene sentralt i byen og nær bydelsentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. I et langsiktig perspektiv gir dette god samordning innenfor areal- og transportpolitikken. 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting og 40 % som feltmessig utbygging. Boligområdene i Ytrebygda er relativt unge og transformasjon og fortetting i disse områder ligger trolig lenger framme i tid enn eldre boligområder mer sentralt. Boligbygging i Ytrebygda i den nærmeste framtid vil derfor trolig komme som feltmessig utbygging. Fig. 3. Oversikt over senterstruktur og arbeidsplasser i deler av Bergen Strategi for næringsområder Bergen kommune legger opp til å styrke og videreutvikle næringsområdene i Ytrebygda. KPA legger opp til at det skal etableres store næringsområder ved Kokstad Vest og Liland. Det er også ønskelig med høy arbeidsplasstetthet. Det er også planer om en større transformasjon av det etablerte næringsområdet på Kokstad. Ytrebygda har i dag ca 60 arbeidsplasser pr 100 innbygger mens det for eksempel i Arna og omegnskommunene er ca 35 arbeidsplasser pr 100 innbyggere. Et normaltall vil være omtrent 50 arbeidsplasser pr 10 innbyggere. Det betyr at det er nødvendig med mye innpendling til bydelen. Dersom det blir etablert mange nye arbeidsplasser i Ytrebygda tilsier det at det også bør bygges mer boliger i området for at skjevheten mellom arbeidsplass og boliger ikke skal bli større. Dersom flere både bor og arbeider i Ytrebygda vil det kunne virke positivt inn på det totale transportbehovet i Bergen.

12 Side:12 av FORSKNINGSPROSJEKTET ZERO EMISSION BUILDINGS (ZEB) 2.1 ZEB - Forskning på bygninger for å redusere energibehovet for fremtiden I Europa representerer byggsektoren over 40 % av alle klimagassutslipp. I følge FNs klimapanel vil utslippsreduserende tiltak være mest lønnsomme innenfor byggsektoren, og utvikling av nullutslippsbygg er derfor et svært viktig klimatiltak. I februar 2009 utpekte olje- og energiministeren åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Forskningssentrene ble opprettet som en oppfølging av klimaforliket i Stortinget i januar Hensikten er å etablere tidsbegrensede forskningssentre som kan bidra til å løse utfordringene på energi- og klimaområdet. Sentrene for miljøvennlig energi er forutsatt å få en varighet på 8 år. Forskningssentrene består av forskere, organisasjoner, industri og næringsliv. Ved at aktørene er samlet i ett senter, holdes kompetansen på et høyt nivå. Sentrene ble valgt ut gjennom en prosess administrert av Norges forskningsråd, og sentrene har som formål å dekke ulike utviklingsområder for miljøvennlig energi. Ett av sentrene som ble utpekt er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Regjeringen har press fra EU om å komme i gang med tiltak som viser at Norge kan imøtekomme nedenstående mål; Redusere klimagassutslippene og energibruken med 20 %, samt innfase 20 prosent mer fornybar energi innen 2020 EUs fornybardirektiv vil både sette krav til ny fornybar energi og krever i praksis også energieffektivisering Revidert EU-Bygningsenergidirektiv (EPBD) fra 2012: alle nybygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi ( nullenergibygg ) offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter 2018 krav til vesentlig bruk av fornybar energi Forskningens mål er å utvikle og å prøve ut løsninger innen energieffektivisering og redusert klimabelastning i byggsektoren for å oppnå nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Forskningssenteret ZEB har som målsetting å utvikle konkrete produkter, løsninger og konsepter for eksisterende og nye bygninger, med mål å lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending (nullutslippsbygg). Dette betyr at det utslippet av klimagass som beregnes av produksjon, drift og avhending av bygningene, skal kompenseres for gjennom at overskuddsproduksjon av fornybar energi (el/varme) tilknyttet byggene, blir levert ut til omkringliggende mottakere eller føres inn på offentlig elnett. Ovenstående skal gradvis realiseres som pilotbygg under forskningsprosjektet i løpet av forskningsprosjektets levetid og testbygging av konsepter og spredning av forskningsresultatene fra ZEB blir svært viktig for hvordan myndighetene skal kunne implementere stadig strengere energikrav i bygningssektoren, se avsluttende avsnitt i dette kapittel. Ledelsen av forskningssenteret ZEB er delt mellom NTNU og SINTEF, og totalt i prosjektperioden på 8 år har senteret en budsjettramme på ca. 320 mill kroner. I denne perioden regner ZEB med at det vil komme til nye prosjekter fra Forskningsrådet og EU med egen finansiering, slik at rammen på 320 mill kroner vil kunne øke ytterligere. Det presiseres at disse midlene kun skal benyttes til forskning og utvikling, ikke til bygging. Partnerne

13 Side:13 av 54 betaler for sin deltakelse i prosjektet og får i retur tidlig tilgang til den kompetanse som fremkommer i prosjektet. Nasjonalt landslag for å få frem de beste løsningene Medlemmene i forskningssenteret består av både akademiske og industrielle miljøer i front av utviklingen. Medlemmene er: NTNU SINTEF Byggforsk SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta ByBo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforbund Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat Andre aktører i den norske byggenæringen vil bistå senteret med sin erfaring fra byggenæringen i tillegg til å styrke spredningen av forskningsresultatene. Medlemmene i denne referansegruppen er Lavenergiprogrammet, Enova, NBBL, NVE, Forbrukerrådet, EcoBox og Driftsforum. Senteret vil også samarbeide med internasjonale forskningsmiljøer som VTT (Finland), Chalmers (Sverige), Fraunhofer (Tyskland), TNO (Nederland), University of Strathclyde (Skotland), MIT (USA), LBNL (USA) og Tsinghua University (Kina). ByBo AS er en av 20 partnere i ZEB og har fått et særskilt ansvar for å gjennomføre pilotbygging under forskningsprosjektet. ByBo har vært utbygger av Løvåshagen i Fyllingsdalen, som er det største passivhusprosjektet i Norge til nå. Dette er et banebrytende prosjekt som legger et viktig grunnlag for å heve energiambisjonene innenfor bolig- og byggenæringen. ZEB har som målsetting at ByBo skal videreføre pilotbyggingen, og da med ambisjoner som strekker seg fra passivhusnivå og gradvis mot nullutslippsnivå i løpet av den åtteårige driftsperioden i ZEB. ByBo sin rolle er å anskaffe og regulere et samlet tomteområde samt gjennomføring av pilotbygging under forskningsprosjektet av boliger gjennom hele forskningsperioden på 8-10 år. Bergen kommune har gjennom enstemmig bystyrevedtak uttrykt sterkt ønske om at pilotbygging under forskningsprosjektet gjøres i Bergen. Pilotbygging under forskningsprosjektet skal gi viktig beslutningsgrunnlag for krav til bygningsløsninger og energibruk i fremtidige bygg. Det er en forutsetning at pilotprosjektet skal produsere mer energi enn det bruker i hele livssyklusen, inkludert byggefasen. Pilotbyggingen vil i tillegg til å ha fokus på selve energistandarden, også ha et betydelig fokus på energiforsyningen. For å oppnå nullutslipp er det avgjørende at den energien som brukes, bidrar med minst mulig klimagassutslipp og er fornybar. Sistnevnte betyr at det skal prøves ut ulike energitilførselsløsninger for fornybar energi, herunder solenergi, jord- og/eller vannvarme, mikrovind, biomasse, kombinert kraftog varmemaskiner (ko-generering), med mere.

14 Oppdragsnr.: Side:14 av 54 Konkret beskrivelse av hvilke bygnings- og energiløsninger som skal prøves er ikke mulig å gi før tomteområdet er avklart. Men viktige parametre i en slik analyse vil være: Optimalisering av kompakthet kontra dagslystilgang og mulighet for lufting, kompakte bygningskropper gir mindre varmetap men må avveies mot tilgang til dagslys og mulighet for utlufting av overskuddsvarme om sommeren. Optimalisering av orientering av fasader for maksimering av soltilskudd i oppvarmingssesongen, men også mulighet for plassering av energiproduserende elementer(solfangere, solceller) på fasader og takflater Disse parametrene vil både ha betydning for hvilke tomteområder som er mest egnet for ZEB-bygninger, men også hvordan bygningsvolumene plasseres i forhold til hverandre, orienteres og hvordan byggene i seg selv utformes. Fig. 4. Viser eksempler på nullenergihus fra Freiburg i Tyskland og fra Århus i Danmark, der både utforming av bygningsvolumer, orientering og avstand mellom byggene viktige designparametre for å oppnå et så høyt ambisjonsnivå. Energiløsningene skal tilpasses boligene og deres energibehov og vil bli laget slik at alle bygningene i så stor grad som mulig skal kunne dra nytte av den samlede energiproduksjonen i forskningsprosjektet. Innenfor energiområdet er det etablert samarbeid med de andre FME ene, slik at man drar nytte av hverandres kompetanse. Arbeidets organisering identifiserer det beste av tilgjengelig teknologi Gjennom ulike arbeidspakker (Work Packages WP-1-5) skal det fremforskes løsninger innenfor ulike deler av byggerienes bestanddeler, herunder: 1) Utvikling, testing og bruk av nye avanserte materialer 2) Utvikling, testing og bruk av nye energieffektive løsninger for byggets klimaskjerm 3) Utvikling, testing og bruk av tekniske installasjoner og energisystemer for fornybar energi til boliger 4) Evaluering og forbedring av bruk/drift 5) Konsepter og strategier for markedslansering, herunder pilotbygging.

15 WP-1 Advanced Materials Technologies Fig. 5. Organisering av arbeidet WP-2 Climate-Adapted and Low Energy Building Envelopes WP-3 Energy Supply Systems and Services WP-4 Energy-Efficient Use and Operation Oppdragsnr.: Side:15 av 54 WP-5 Concepts and Strategies for Zero Emission Buildings I WP 5 skal alle arbeidspakkene løsninger fra de andre arbeidspakkene samles i helhetlige konsepter, som suksessivt skal tas i bruk i ulike pilotprosjekter. Pilotbyggingen skal gjøres i flere trinn og med ulike bygningstyper, slik at det fremkommer erfaring med både eneboliger og flermannsboliger, for eksempel rekkehus og lavblokk. Dette krever at man kommer i gang i løpet av 2012 for å kunne rekke ovenstående utbygging og evaluering. Kunnskapsheving og kompetansespredning skal komme hele bransjen til gode Et viktig mål for prosjektet er å utvikle og bygge fremtidsrettede nullutslippsboliger med grunnlag i det fremste av kunnskap som er tilgjengelig. Dette skal gi nødvendig kunnskap og erfaring til å løfte ambisjonsnivået og regelverket for boliger med stor fokus på energi- og miljøsparing. Byggebransjen får tilført ny kunnskap gjennom prosjektet som vil bli et viktig nasjonalt/internasjonalt forbilde- og referanseprosjekt innen energi- og miljøriktig bygging. Overordnede nasjonale mål oppnås gjennom ZEB Regjeringen har som målsetting at passivhus blir minstestandard innen 2020 (Klimaforliket i Stortinget i februar 2008), om mulig tidligere. Videre er det lagt til grunn en trinnvis revidering (skjerping) av byggeforskriftene med tanke på energikravene slik at bransjen blir styrt i riktig retning for å nå nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. For å skaffe et kunnskaps- og erfaringsbasert beslutningsgrunnlag for ovenstående, har OED satt i gang ZEB (i tillegg til syv andre FME ene). I tillegg har KRD nedsatt et utvalg (Arbeidsgruppe for energieffektivisering) som skal se på virkemidler for å få implementert innskjerping av energireduserende tiltak snarest mulig. Herunder ligger også å vise hvor langt man kan komme med energieffektivisering i bygg innen Erfaringene fra forskningsprosjektet vil bli en svært viktig del av beslutningsgrunnlaget når Regjeringen om noen år skal ta stilling til valg av ambisjonsnivå for energibruk i boliger frem til Nødvendig erfaringsgrunnlag for slik innskjerping er kun mulig å fremskaffe gjennom omfattende pilotbygging og nøye evaluering av disse pilotbyggene. Fagseminar for å få felles forståelse av utfordringene For å gi politisk og administrativ ledelse i Bergen kommune, samt nøkkelpersoner fra blant annet Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune samt Stortingsrepresentanter innsikt i forskningsprosjektet og felles forståelse av aktuelle utfordringer, arrangerte Husbanken, forskningssenteret og ByBo et særskilt fagseminar om ZEB i Bergen 1. februar Forskningsledelsen redegjorde der blant annet for forskningsprosjektets høye ambisjoner og meget store utfordringer som igjen har gitt grunnlaget for søkekriterier for aktuelle områder. 2.2 Kriterier for valg av tomt for prosjektet Det blir lagt vekt på at viktige rammebetingelser for pilotbygging innenfor forskningsprosjektet og tilhørende energisystemer må kunne tas med helt fra starten av planarbeidet. Dette

16 Oppdragsnr.: Side:16 av 54 begrunnes med de helt spesielle bygninger og bygningstyper som skal fremforskes, utvikles og bygges under forskningsprosjektet. Derfor har forskningsledelsen utarbeidet et sett av søkekriterier for søk etter utbyggingsområde for forskningsprosjektet. Disse ble oversendt til Bergen kommune og ByBo som underlag for å kunne starte arbeidet med å finne egnet areal. Bakgrunnen for kriteriene er å søke en lokalisering som gir pilotbyggingen under forskningsprosjektet best mulige forutsetninger for å lykkes. Dette blant annet på grunn av den store kompleksitet i nye bygningstyper og energiløsninger som skal utprøves. Det skal også føres klimagassregnskap for hele prosjektets levetid, knyttet til blant annet terrenginngrep, bygging, drift og avhending av bygningene. Søkekriteriene som er lagt til grunn for evaluering av områdene er utdypet i nedenstående avsnitt. ZEB-kriterier: 1. Ubebygd og uregulert a. Ubebygd - Området må være ubebygd, slik at riving i størst mulig grad kan unngås. Riving og bortkjøring vil medføre pådrag av klimagassutslipp som må kompenseres under driften, noe som gir et ugunstig utgangspunkt for å lykkes. b. Uregulert - Området må være uregulert. Viktige reguleringsmessige grep må inn helt fra starten for å tilsikre de beste forutsetninger for å lykkes. Områder som er regulert uten hensyn til at det skal bygges nullutslippsboliger, vil måtte reguleres på nytt, noe som både tidsmessig og kostnadsmessig er svært ugunstig. 2. Størrelse, samlokalisering og intern massebalanse a. Størrelse - Området må være stort nok til at prosjektet kan deles i byggetrinn, slik at nye løsninger kan implementeres etter hvert som de utvikles. b. Samlokalisering - Det er viktig at det kan bygges ulike boligtyper innenfor området. Det skal kartlegges og evalueres erfaringer fra både bygninger og fra beboere mens man planlegger nye løsninger for neste byggetrinn/område. c. Massebalanse - Området må være stort nok til intern håndtering av egne masser slik at man unngår bort- og tilbakekjøring av masser som del av tomtetilpasning. Dette er knyttet til klimagassregnskapet og kompenserende energiproduksjon med fornybar energi. 3. Solforhold og terrengmessig egnethet a. Solforhold - Området bør ha en topografi som gjør det mulig å plassere bygninger/installasjoner for gunstig solinnfang for produksjon av solenergi på tomten og på bygningene. b. Terrengmessig egnethet (topografi) - Området bør ha en topografi som gjør at tomten kan bebygges uten store og klimagassdrivende terrenginngrep (omfattende sprengningsarbeider og interne masseforflytninger). 4. Anlegg for fornybar energi Det må være mulig å bygge en lokal energikilde for fornybar energi som er tilpasset behovet, og overskuddsenergi må kunne leveres ut av området. Anlegget skal samspille med bruk av ulike energitilførselsløsninger for fornybar energi, herunder

17 Side:17 av 54 solenergi, jord- og/eller vannvarme, mikrovind, kombinert kraft og varmeproduksjon, m.m. Det er viktig at bebyggelsen samles, slik at den kan dra nytte av felles infrastruktur og tilførsel av fornybare energiløsninger. I tillegg til ZEB-kriteriene er det også andre vesentlige kriterier som må ligge til grunn for at forskningsprosjektet skal kunne realiseres: 5. Mulighet for erverv inne tilgjengelig tidsrom og til markedspris a. Erverv - Området må være mulige å kjøpe, utvikle og bebygge for forskningssenterets formål innen de tidsrammer som er gitt for å kunne gjennomføre pilotbyggingen i tråd med forskningsprosjektets fremdriftsplan. Dette tilsier byggestart primo 2012 eller tidligere. Byggingen under forskingssenteret skal gjennomføres i flere byggetrinn i perioden Oppstart tidligst mulig er nødvendig for å få realisert så mange bygge- og evalueringstrinn som mulig under forskningsprogrammet. b. Markedspris - Det må være mulig å anskaffe utbyggingsområdet til markedspris for uregulert mark, jfr. 1.b., da de ferdige boligene skal bygges og selges uten subsidier og til normal markedspris i konkurranse med konvensjonelle boliger. 6. Robust behov for boliger gjennom forskningsprosjektets levetid Det må være et stabilt og robust behov for boliger i området som forskningsprosjektets pilotbygging skal lokaliseres til, slik at forskningsprosjektets pilotbygging ikke stopper på grunn av at boligene ikke blir solgt. For eksempel bør dette være i nærheten av områder med stort/økende antall arbeidsplasser. 7. Fremtidens byer Bergen kommune har også gitt uttrykk om at forskningsprosjektet ses i sammenheng med kommunens ambisjoner og mål knyttet til Fremtidens Byer, som Bergen kommune er deltaker i. 2.3 Vurdering av alternativer Det har vært undersøkt ca 25 områder både innenfor og utenfor byggesonen i gjeldende KPA med mål om å finne et område som tilfredsstiller flest mulig av ovenstående kriterier. Av disse er 16 områder evaluert i forhold til ovenstående kriterier. Evalueringene er vist i vedlegg 1. Det har ikke vært mulig å finne tilstrekkelig store sammenhengende utbygningsområder innenfor definerte fortettingsområder som tilfredsstiller kravene fra ZEB. Lokalisering i fortettingsområder ville medført utfordringer knyttet til bl.a. regulering, sanering og erverv som har vært vurdert ikke å la seg løse innen tilgjengelig tidsramme. En fortutsetning knyttet til lokaliseringsvalg har også vært mulighet for frivillig erverv innen tilgjengelig tidsrom som følger av forutsatt ZEB-fremdrift. Eventuelt ekspropriasjon for anskaffelse av område til forskningsprosjektet ZEB har vært ansett som ikke gjennomførbart, og i hvert fall ikke innen tilgjengelig tidsramme. Etat for plan og geodata i Bergen kommune har i forbindelse med sak om nullutslippsboliger i bystyret foretatt en sammenstilling og vurdering av tre områder i Blomsterdalen inkludert 112/1. Forannevnte områder inngår også i evalueringen i vedlegg 1. Områdene særskilt foreslått av Bergen kommune; B31 og B45/IKL10, faller ut som alternativer bl.a. på grunn av at områdene har en betydelig dårligere egnethet enn 112/1, slik det fremkommer i

18 Side:18 av 54 evalueringen i vedlegg 1. Videre har det ikke vært mulig å oppnå avtale om eventuelt erverv av eiendommen(e) da disse ikke er til salgs. Dette innebærer at det ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre pilotbyggingen på disse eiendommene, da grunneierne har andre planer for områdene. 2.4 Endelig valg av lokalitet og hvorfor den ble valgt Ovenstående undersøkelser og evaluering har resultert i at det kun er identifisert ett område (112/1)som fremstår som en reell mulighet for å kunne gjennomføre forskningsprosjektets pilotbygging i Bergen innen den tidsramme som er tilgjengelig. Området anses som meget godt egnet i forhold til de gitte kriteriene. Området (112/1) er ubebygd og uregulert og tilfredsstiller krav til størrelse og kan dermed formes etter forskningsprosjektet behov, i flere utviklingstrinn (delområder) for ulike boligtyper. Området vurderes også gunstig i forhold til terreng/topografi og det er mulig å opparbeide tomten og håndtere masseforflytning internt på eiendommen slik at bygningen kan plasseres i tråd med anbefalinger fra forskningsledelsen. Tomten har gode solforhold til energiproduksjon. For dette området har det vært mulig å oppnå frivillig avtale med privat grunneier som gjør det mulig å tilfredsstille nødvendig fremdrift for forskningsprosjektet. Området støtter oppunder Bergen kommunes handlingsplan og strategi for byutvikling, kfr Fremtidens byer. Området er lokalisert i nærområdet (sykkelavstand) til Bergens største og voksende konsentrasjon av arbeidsplasser (utenfor Bergen sentrum). Det er planlagt et betydelig antall nyetableringer av arbeidsplasser i nærområdet. Området ligger i umiddelbar nærhet til eksisterende kollektivakse som også vil kunne fungerer som tilførsel til fremtidig bybane i nærområdet. Med grunnlag i nærheten til den store og voksende ansamling av arbeidsplasser vurderes boligetterspørselen i området som god og stabil i hele forskningsperioden. Området er i gjeldende KPA disponert til Landbruk-, natur- og friluftsliv (LNF). Bakgrunnen for etterfølgende konsekvensutredning er å belyse grunnlaget for å søke omdisponering til forskningsprosjektets pilotbygging.

19 Side:19 av KONSEKVENSUTREDNING 3.1 Tema for utredning For at det skal ligge en felles forståelse i bunn om hva konsekvensutredningen for lokalisering av nullutslippsboliger på Ådland, har tiltakshaver ByBo AS i samråd med Etat for plan og geodata i Bergen kommune blitt enige om hvilke tema som skal konsekvensutredes. Etter møte 16. februar, har Bybo AS i et notat konkretisert hvilke tema som skal konsekvensutredes og dette er supplert av Bergen kommune i svar 1. mars. Temaene er: - Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger - Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner (lokalsenter, kollektivsystem, skole) - Lokalisering i forhold til infrastruktur (vei, vann og avløp) - Nærmiljø og friluftsliv - Landskap - Naturmiljø - Kulturminne og kulturmiljø - Naturressurs 3.2 Metode og omfang Tiltaket med konsekvensutredningen er et innspill til rullering av kommuneplanens arealdel og utredningens omfang og detaljeringsgrad skal stå i forhold til dette. For noen fagtema er detaljeringsgraden noe høyere som følge av prosjektets spesielle karakter. Det foreligger ingen egen metode for å utrede hvilke konsekvenser et boligprosjekt som dette vil ha å si for miljø og samfunn. For enkelte av fagtemaene under ikke-prissatte konsekvenser er det valgt å bruke Statens vegvesen sin håndbok 140 i vurdering av verdi, omfang og konsekvens. Verdivurderingen for naturmiljø, landskap blir vurdert i forhold til denne metode. Verdi vil bli vurdert i skalaen liten, middels, stor og omfang fra stort positivt til stort negativt. Konsekvens vil vurderes fra stor positivt konsekvens til stor negativ konsekvens. For flere av fagtemaene vil den metode ikke passe og det er valgt å gjøre skjønnsmessige vurderinger tilpasset lokale forhold sett i lys av overordnede målsettinger i forhold til f. eks klimamål, areal- og transportplanlegging, folkehelse, universell utforming, strandsonevern, jordvern, biologisk mangfold. Verdivurderinger i Arealanalysen sør for Flyplassvegen vil bli brukt som basis i forhold til noen av fagtemaene. Det ble gjennomført befaring På grunn av uvanlig langvarig snødekke i Bergen denne vinteren måtte befaringen gjennomføres med snødekt mark. I skrivende stund er denne heller ikke borte og vi har derfor kun bilder frå området med snødekke. 3.3 Klimautslipp, energiforbruk og energiløsninger Boligprosjektet er del av et forskningsprosjekt som skal teste nye løsninger for framtidens boliger med det for øyet å lage nullutslippsboliger, dvs. boliger hvor hele prosessen fra og med produksjon av byggematerialer til og med avhending ikke skal medføre klimautslipp. For at det skal være mulig med null utslipp i byggets livsløp må det kunne produseres et energioverskudd i byggets levetid som tilsvarer utslipp som har oppstått blant annet som følge av bygningsproduksjon. Målsettingen er altså at boligområdet skal produsere energi og ha et negativt forbruk på årsbasis.

20 Side:20 av 54 I tillegg til energireduserende tiltak vil solenergi være en av bærebjelkene i prosjektet når det gjelder energiløsninger. Det vises ellers til kap. 2. I et Hordalandperspektiv ligger prosjektområdet sentralt i Bergen. Dersom perspektivet tar utgangspunkt i Bergen kommune ligger det litt mer i utkanten, men nært en av Bergens største næringsområder og relativt nær framtidens hovedåre for kollektivtrafikk i Bergen, bybanen Sentrum-Flesland. En person som bosetter seg i dette området vil trolig ha et noe større transportbehov enn om vedkommende skulle bosette seg mer sentralt i Bergen, men dette vil imidlertid være avhengig av avstand til arbeidssted og andre reisemål som er individbasert. På dette punkt vil plassering ikke være helt optimal. Vurdering I forhold til målsettingene i Bergen kommune sin klima- og energihandlingsplan og Framtidens byer vil prosjektet totalt være et positivt bidrag som bygger opp om målsettingene, særlig i forhold til å redusere stasjonær energibruk. Det trekker ytterligere opp at dette er et pilotprosjekt som skal teste ut løsninger som vil kunne redusere energibruken i framtidens boliger generelt både nasjonalt og internasjonalt. 3.4 Lokalisering i forhold til samfunnsfunksjoner Prosjektområdet på Ådland ligger øst for Hjellestadvegen og like sør for Blomsterdalen i Ytrebygda. Området er på ca 230 mål. Med utgangspunkt i 500 boliger og 2,5 innbyggere pr bolig vil ferdig utbygd boområde gi ca 1250 innbyggere. Kommuneplanen sin arealdel har lagt opp til at Blomsterdalen skal defineres som lokalsenter og at det var forventet at bybanestopp skulle komme her i framtiden. Slik det ligger an pr i dag er det mer sannsynlig at nærmeste bybanestopp blir Birkelandskrysset, selv om dette ikke er avgjort. Vurderingene her tar utgangspunkt i at nærmeste bybanestopp blir Birkelandskrysset. Fig. 6. Prosjektområdets plassering i forhold til lokalsenter Blomsterdalen og bydelssenter Rådal og det som SSB definerer som tettstedsområde (grått) i Fana/Ytrebygda.

21 Side:21 av 54 Med utgangspunkt i eksisterende situasjon ligger de fleste lokale fasiliteter litt utenfor det som vanligvis regnes som rimelig gåavstand (800 m), men det er sykkelavstand til disse stedene ( fig.7). Sykkelavstand regnes vanligvis som ca 3-5 km. 750 m til kjøpesenter/lokalsenter i Blomsterdalen 1200 m til Liland skole (1-7 kl.) 1750 m til Ytrebygda ungdomsskole (8-10 kl) m til barnehager 1200 m til Liland idrettsplass Skole og barnehage Det ligger i dag 3 barnehager innen en avstand på 1200 meter frå prosjektområdet. Prognoser som det vises til i KPA tilsier at det ikke er behov for flere barnehager i Ytrebygda fram til Utbygger er innstilt på å at det kan etableres barnehage i innenfor prosjektområdet dersom det skulle være behov for det. Området tilhører inntaksområde for Liland skole og Ytrebygda Ungdomsskole. Skoleåret 2009/10 har Ytrebygda 485 elver og Liland 330. Det er full kapasitetsutnytting på begge skoler. Prognosen i skolebruksplanen for forutsetter at det bygges ca nye boliger i bydelen i perioden , flesteparten i starten av perioden. De skolene som får flest nye boliger i sine områder er Skeie, Søreide, Søråshøgda og Liland. Prognosen viser spesielt stor vekst på Skeie, og fortsatt vekst på Søreide. Skolene sørvest i bydelen opplever ikke de samme kapasitetsproblemene som de andre skolene. Hjellestad er ganske nylig blitt utvidet og ser ut til å få tilfredsstillende plass i årene framover. Liland skole er fullt utnyttet i dag, men heller ikke den vil ha behov for å øke kapasiteten i følge prognosen. Deler av bygningsmassen på Liland har imidlertid behov for rehabilitering, og dette bør det etter hvert gjøres noe med. På sikt, når elevtallet i Søreide/Sandsliområdet er på retur, kan kanskje de deler av Liland skoles inntaksområde som ligger nærmere Skranevatnet, overføres dit. Inntaksgrensen mellom Hjellestad og Liland skole går i utgangspunktet ved Ådlandsbekken.

22 Side:22 av 54 Fig. 7. Avstand til lokal service tilbud, (lokalsenter, idrettsplass, skoler, barnehager): Når befolkningstall for ulike årsklasser i Bergen blir lagt til grunn vil området fullt utbygd ha ca 100 barn i barneskolealder og 50 barn i ungdomskolealder. Disse tallene vil naturligvis endre seg over tid og være avhengig av boligstruktur. En utbygging av denne størrelse i tillegg til den forventet vekst som skolebruksplanen legger opp til vil føre til økt press på Liland skole og Ytrebygda skole. En gradvis utbygging av prosjektområdet vil dempe presset i starten. Både Liland og Ytrebygda skole ligger i sykkelavstand fra prosjektområdet på Ådland og dersom det bygges et trygt gang- og sykkelvegnett vil dette begrense behovet for foreldrekjøring til skole. For de helt yngste elevene vil nok avstanden til skole være noe lang. Vurdering Området ligger like utenfor det som regnes som akseptabel gangavstand til mye brukte samfunnsfunksjoner. Men området er godt innenfor det som regnes som akseptabel sykkelavstand til disse. Konsekvens vil kunne bli at bil vil bli brukt oftere enn om området hadde lagt noe nærmere samfunnsfunksjonene. Utbygging vil også føre til økt press på skolene.

23 Side:23 av Infrastruktur Transport Vegen fra Blomsterdalen til Espeland har i lang tid gått via Ådland. Vegen sørover til Milde og Hjellestad ble bygget tidlig på 1900-tallet. Hjellestadvegen betjener i dag ca 3000 innbyggere nord til Ådlandsskiftet. Herfra til Blomsterdalen er trafikkmengden 6200 biler i døgnet (ÅDT). Bergens seilforening og Arboretet på Milde, Fana Folkehøgskole og Hjellestadklinikken er andre reisemål i området. Vegen er klassifisert som riksveg med ferjeleie på Hjellestad for ferjedriften til Bjelkarøy, Lerøy og Klokkarvik i Sund kommune. Vegen fungerer som skoleveg for barn til og fra Liland og Hjellestad skole. Vegstandard er dårlig og en det arbeides med en reguleringsplan for ny veg med gang- og sykkelvei på strekningen Hjellestad - Blomsterdalen. Med bakgrunn i forventet utbygging på 500 boliger, 2,5 personer pr bolig og reisevaneundersøkelsen fra 2008 kan en forvente at prosjektet på Ådland ferdig utbygd vil kunne påføre Hjellestadvegen en trafikk på ca 2700 biler i døgnet (ÅDT). Trafikktall for 2009 viser at strekningen Blomsterdalen til Espelandskrysset har en ÅDT på Sør for Espelandskrysset bor det ca 3000 mennesker i området Milde/Hjellestad. Her er det en trafikk på 5700 biler i døgnet. Boliger Befolkning (2,5 pr bolig) Befolkning >13 år Reiser pr dag pr innb >13 år Totalt antall reiser >13 år Reise som bilfører/pass. 69%/9% Gående og syklende 12% , / Kollektivreiser 8% Kommunedelplan for Mildehalvøya (2006) legger opp til en boligbygging på ca 300 boliger. Utbygging her forutsetter at Hjellestadvegen blir utbedret og at det blir bygd gang- og sykkelveg. Reguleringsplan for Hjellestadvegen forventes vedtatt i Det legges der opp til en vegstandard for ÅDT Prognose for 2030 viser en økning på 30% fra Trafikktall som er brukt i reguleringsplanen er noe høyere enn de siste oppdaterte tall vi har fått fra Statens vegvesen. Med utgangspunkt på ÅDT 6200 og vekst på 30% vil trafikken i 2030 være 8000 ÅDT. Dersom dette prosjektet på Ådland kommer i tillegg vil det gi en samlet ÅDT på ca på strekningen Ådlandsskiftet - Blomsterdalen. Fra er det ikke registrert særlig endring i fordeling av transportmiddel for reiser i bergensregionen. Reiser pr person er relativt stabilt med en nedgang på 2%, men total reisetid pr dag har økt med 11%. Det forventes at framføring av bybane til Flesland vil kunne føre til en økt andel kollektivreiser for bosatte i Ytrebygda. Bedre forhold for gående og syklende vil kunne redusere andelen reiser med bil. Kollektivtrafikk Prosjektområdet ligger like øst for Hjellestadvegen som er kollektivaksen Hjellestad - Blomsterdalen - Birkelandskrysset. Buss 525 Hjellestad - Milde har avgang hver halvtime i rushtid og ellers ca. hver time. I tillegg går buss 523 Espeland med noe færre avganger. For øvrig ble den første bussruten utenfor Bergen etablert mellom Milde og Fjøsanger i 1917 med overgang til jernbanen. Fortetting langs kollektivaksen Hjellestad - Birkelandskrysset vil bedre passasjergrunnlaget for denne bussruten og dermed bedre frekvensen. Økt frekvens kan bidra til å redusere bruk av privatbil.

24 Side:24 av 54 Fig. 8. Trafikkforhold ved krysset Espelandsvegen - Hjellestadvegen (Ådlandsskiftet) Det er 1500m fra busstoppet ved Ådlandsskiftet til Birkelandskrysset. Avstanden fra prosjektområdet til Birkelandskrysset vil kunne øke behovet for innfartsparkering. Utbygger ønsker å opparbeide færre parkeringsplasser enn det som er parkeringsnormen og legge til rette for bildelering som del av prosjektet. Dette vil kunne være med å øke andel kollektivreiser fra området. Hvorvidt det er mulig å få godkjent en plan med færre parkeringsplasser en normen må avklares på reguleringsplannivå. Det forventes ikke at prosjektets plassering vil føre til en økt andel reisende med kollektivtrafikk enn det som er gjennomsnitt for bydelen i dag. Dersom det på reguleringsplannivå blir godkjent en vesentlig lavere parkeringdekning enn gjeldende norm samtidig som det leges til rette for eksempel bildelering vil andel kollektivreiser kunne økes. Sykkelstrategi Bergen kommune vil trolig vedta sykkelstrategi for Bergen i løpet av året. Hovedmålsettingen er at 10% av alle reiser skal foretas på sykkel i Dette er nokså optimistisk målsetting sett i lys av andelen er 3-4 % i Bergen og at andelen har vært relativt stabil de siste 20 år. Økt sykkelandel ligger særlig godt til rette i Bergensdalen og Ytrebygda på grunn av et relativt flatt terreng. Med et forbedret sykkelveinett vil trolig andelen sykkelreiser kunne øke i Ytrebygda og føre til at andelen reiser kan gå noe ned. Framtidig bybanestopp ligger innenfor sykkelavstand fra området på Ådland. Prosjektet på Ådland forutsetter gang- og sykkelveg på strekningen Ådlandsskiftet - Blomsterdalen, som dermed kan kobles til hovedvegnettene for sykkelstier ved Birkelandskrysset. Med utbygging av et trygt og effektivt gang- og sykkelvegnett vil andel reiser til fots og med sykkel kunne øke og dermed redusere andel reiser med bil. Dersom arbeidsplass ligger i

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Fremtidens klimavennlige bygninger

Fremtidens klimavennlige bygninger Forsvarets energidager 9. Juni 2010, Oslo Fremtidens klimavennlige bygninger Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Utviklingen 2000-2020 Hva er state-of-the-art i Norge? Aktivhus, Passivhus,

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2015 Saksnr.: 201500990/177 Emnekode:

Detaljer

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU Forskningssenter for Zero Emission Buildings 2009-2016 NTNU SINTEF Byggforsk

Detaljer

Regional plan for bærekraftig

Regional plan for bærekraftig Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU Konferanse Energologi TM mot 2020 arrangert av YIT, 23. september 2010, Stavanger Kunstmuseum Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Inger Andresen Seniorforsker / Professor II

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre Boligforum Trondheim, 4. desember Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre Seniorforsker Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Daglig leder i ZEB Innhold:

Detaljer

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Stjørdalskonferansen

Stjørdalskonferansen Stjørdalskonferansen 19. februar 2010 Fremtidens bygninger et svar på klimautfordringene? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge Klimautfordringen viktigheten av tiltak i byggsektoren Hva er

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Høyringsmøte planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Rune Kippersund, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe,

Detaljer

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013

FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:24.06.2013 Gjeldende regleringsplan: PlanID 4240007 Ytrebygda, Kokstadflaten del av gnr 111, bnr 96 Kontorbygg Forslag til endring BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL 2010-2021

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL 2010-2021 ._ DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref 2009/5493 Vår ref 12/3011- Dato 2 4 APR. 2013 BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU

Lifo Eiendom AS. Detaljregulering med KU Lifo Eiendom AS Detaljregulering med KU Midt mellom Hamar og Brumunddal Regulert til forretning og LNF Bakgrunn Utvikle egen eiendom med framtidig utvidelse i retning Brumunddal Krav i kommuneplanen om

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014. Byrådssak 178/15 Framtidens byer - sluttrapport 2015 ASRO ESARK-83-201315818-24 Hva saken gjelder: Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer