Alle sammendrag for media fra Folkehelserapporten 2014
|
|
- Gro Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alle sammendrag for media fra Folkehelserapporten 2014 Lagt fram på pressekonferanse og publisert på juni 2014 Alle henvendelser rettes til medievakta ved Folkehelseinstituttet telefon Innhold Nordmenn lever ikke lenger lengst... 2 Færre røyker, men flere snuser... 3 Infarkt-trend blant yngre voksne... 4 Bekymringsfull økning i overvekt og fedme... 5 Flere tusen blir syke av mat og drikkevann hvert år... 6 Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem... 8 Rekordhøyt alkoholforbruk av 3 voksne har søvnproblemer... 11
2 Nordmenn lever ikke lenger lengst Nordmenn lever lenger enn før, men er ikke lenger i verdenstoppen når det gjelder forventet levealder. I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn. Målet er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder. Dette målet er ikke nådd. I 2009 lå norske kvinner og menn på henholdsvis 12. og 9. plass i verden. Norge har hatt en mindre gunstig utvikling av dødelighet sammenliknet med andre land, for eksempel Sverige. Store geografiske forskjeller Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark. I 2009 var forskjellen mellom ytterpolene Sogn og Fjordane og Finnmark 3,4 år for menn og 2,9 år for kvinner. Oslo har hatt en markant vekst i forventet levealder, men det er store forskjeller mellom bydelene. Ifølge tall fra SSB varierte menns levealder i fra 73,2 på Sagene til 82,0 i Vestre Aker. Høy utdanning gir høyere forventet levealder Det er store forskjeller i forventet levealder mellom de med høyest og lavest utdanningsnivå. For perioden 1960 fram til i dag har disse forskjellene økt for begge kjønn, men særlig sterkt for menn. Utviklingen er muligens i ferd med å snu, men med et viktig unntak; de lavest utdannede kvinnenes dødelighet har hatt en ugunstig utvikling de siste årene. Kvinners endrede livsstilsvaner utjevner kjønnsforskjeller Forventet levealder er høyere blant kvinner enn menn, men kjønnsforskjellene har blitt mindre de siste 20 årene. En forklaring er at menn i større grad og tidligere enn kvinner, har endret sine livsstilsvaner når det gjelder for eksempel røyking og kosthold. De siste tiårene har imidlertid kvinner endret sine livsstilsvaner i tråd med mennenes og dette gir utslag i mindre ulikhet i forventede levealder.
3 Færre røyker, men flere snuser 13 prosent av unge kvinner snuser daglig, men omfanget av snusbruk blant gravide er foreløpig ikke kjent. 1 av 3 er tobakksbruker i Norge. De er enten eksklusive røykere, eksklusive snusbrukere, eller dobbeltbrukere. 15 prosent menn og 14 prosent kvinner røyker daglig, mens 10 prosent av befolkningen er av og til-røykere år er aldersgruppen med høyest røykeandel (22 prosent røyker daglig). Hvis man ser på hele befolkningen under ett, er andelen røykere mye høyere enn snusbrukere. Mens det er 24 prosent i aldersgruppen år som røyker daglig eller av og til, er tilsvarende tall for snusbruk 13 prosent. Snusbruken øker I 2013 var det omtrent like vanlig for menn å snuse som å røyke. Hvis de unge (16-24 år) er retningsgivende for framtidens bruksmønster av tobakk, vil det snart være flere snusbrukere enn røykere i Norge. Og trenden blant de yngste er tydelig. Hele 26 prosent menn og 13 prosent kvinner mellom 16 og 24 år snuser daglig. Røyking og snus i svangerskapet Det har vært en gledelig nedgang i røyking i svangerskapet det siste tiåret. Tall fra Medisinsk fødselsregister fra 2013 viser at 8 prosent av gravide kvinner røyker ved svangerskapets begynnelse, og 5 prosent ved svangerskapets slutt. Man vet i dag lite om omfanget av snusbruk i svangerskapet. Informasjon om snusbruk vil inngå i nytt elektronisk helsekort for gravide som er under planlegging. Snusbruk kan ha store negative følger for fosteret. Sosiale forskjeller Det er tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne. Det er det imidlertid ikke blant snusbrukere. Bare 8 prosent av de med universitets- eller høyskoleutdanning røykte daglig i 2012, mens tilsvarende tall for personer med grunnskoleutdanning var 34 prosent.
4 Infarkt-trend blant yngre voksne Mens antallet akutte hjerteinfarkt har gått ned blant dem over 65 år, blir stadig flere nordmenn mellom 25 og 44 år lagt inn på sykehus med nye infarkt. Hjerte- og karsykdom er den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. Mange av dem som dør, dør i høy alder, særlig kvinner. I 2013 døde 5975 menn og 7035 kvinner av hjerte- og karsykdommer i Norge. Utvikling over tid Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert de siste 40 årene. Siden 2001 har antallet akutte førstegangs hjerteinfarkt sunket hos dem over 65 år, mens det er en bekymringsfull økning i antall sykehusinnleggelser for nye hjerteinfarkt i aldersgruppen 25 og 44 år. Overlevelse ved akutt hjerteinfarkt Vel 20 prosent av dem som rammes av et akutt hjerteinfarkt for første gang dør før de kommer til sykehus. De fleste sykehusinnlagte med akutt hjerteinfarkt overlever. 28 dager etter innleggelse er 99 prosent av pasienter under 50 år fortsatt i live, mens overlevelsen er 97 prosent for aldersgruppen 50 til 70 år, og 84 prosent for dem over 70. Geografiske, etniske og sosiale forskjeller De geografiske forskjellene i dødelighet har jevnet seg ut de senere årene, og i dag er det små forskjeller mellom landsdelene. Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er imidlertid markant, og gapet har økt de siste tiårene. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten hos personer med høy utdanning. Noen grupper av innvandrere har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn nordmenn, men bildet er sammensatt. Blant kvinner i flere innvandrergrupper er det få som røyker og få som har forhøyet blodtrykk, men i noen grupper motvirkes dette av økt tendens av overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes.
5 Bekymringsfull økning i overvekt og fedme Norske helseundersøkelser viser en bekymringsfull utvikling i overvekt og fedme blant ungdom og voksne. Ett av seks barn har overvekt eller fedme. Forekomsten ser nå ut til å ha stabilisert seg etter flere år med økning. Én av fem ungdommer på ungdomsskolen er overvektige, og én av fire ungdommer på videregående skole er overvektige. Én av fem voksne har fedme. På under 15 år har forekomsten av fedme blant menn mellom år mer enn doblet seg med en økning fra 10 til 21 prosent. Hos kvinner har den økt fra 11 til 18 prosent. Flere overvektige barn på landsbygda Forekomsten av overvekt er 50 prosent høyere blant barn på landsbygda sammenliknet med barn i byer. Andel med bukfedme følger samme mønster. Det er også sosioøkonomiske skillelinjer i forekomst av overvekt og fedme hos barn. Andelen med overvekt er 30 prosent høyere blant barn av mødre med lav utdanning sammenlignet med barn av mødre med høy utdanning. Andel med bukfedme følger samme mønster. Mange med udiagnostisert diabetes Overvekt og fedme medfører en betydelig forhøyet risiko for utvikling av type 2- diabetes. Ca personer anslås å ha diagnosen type 2-diabetes i Norge. Det er et betydelig antall personer med udiagnostisert diabetes. For hver 100 pasient med kjent diabetes, kan det være mellom 50 og 100 med uoppdaget diabetes i befolkningen. Reduksjon i fysisk aktivitet starter allerede tidlig i barneårene Om lag 9 av 10 av alle 6-åringer, nesten 8 av 10 av alle 9-åringer, og halvparten av alle 15-åringer oppfyller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. 9- og 15-åringer i 2011 brukte mer tid på inaktivitet enn 9- og 15-åringer i 2005/06. I alle aldersgruppene er guttene mer fysisk aktive enn jentene. Om lag 30 prosent av den voksne befolkningen oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Voksne bruker i gjennomsnitt ni timer per dag på stillesitting.
6 Flere tusen blir syke av mat og drikkevann hvert år Hvert år blir det registrert flere tusen tilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat eller drikkevann. Situasjonen er generelt god i Norge sammenliknet med andre land i Europa. Dette skyldes et godt utbygd mattilsyn, et sterkt importvern, og at vi i 100 år har ført en målrettet bekjempelse av smittestoffer blant husdyr. Likevel registreres det fortsatt flere tusen tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner hvert år. Blant bakteriene er Campylobacter vanligst.antall meldte tilfeller i Norge øker fortsatt, og var i 2013 høyere enn noen gang tidligere. Norovirus er trolig årsaken til en stor andel av mat- og vannbårne sykdomstilfeller som er smittet innenlands. Viruset er den vanligste årsaken til virusbetinget «omgangssyke.» Sykdom forårsaket av bakterien Salmonella, økte kraftig fra tidlig på 1980-tallet, i Norge så som i andre industriland. I Norge har infeksjonen gått tilbake siden 2009 på grunn av redusert smitte i utlandet. En stor andel av de registrerte tilfellene med mat- og vannbårne infeksjoner ble smittet mens de var i utlandet: for campylobacteriose omtrent halvparten, for salmonellose ca %. I tillegg gir økt import av matvarer fra land der smittestoffene er vanligere enn hos oss, økt smittepress her i Norge. Vi har hatt en lang rekke utbrudd der smittekilden var importert mat - i de senere årene særlig salat og bær. Vi har begrenset kunnskap om hvor mange som blir syke av drikkevannet. Vannforsyningen i Norge har spesielle utfordringer med en spredt befolkning og mange små vannverk, utstrakt bruk av overflatevann og stort behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett De syv vanligste smittestoffene ved matbårne infeksjoner ("matforgiftning"): Smittestoff Norovirus Meldte tilfeller per år Ikke meldingspliktig Smittet utenlands Ukjent Vanlige smittekilder i Norge Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold eller oppkast fra smittebærende personer Campylobacter % Drikkevann, kylling, grillmat, kontakt med dyr Salmonella % Småfugl, piggsvin, drikkevann, importerte matvarer E. coli: EHEC % Kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe. Andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer, inkludert uvaskete grønnsaker. Drikkevann.
7 Yersinia % Svinekjøttprodukter, drikkevann, importerte matvarer. Shigella > 90 % Importerte matvarer. Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold fra smittebærende personer. Listeria (liten andel) Rakefisk, gravet fisk, røkt fisk. Kokt kjøttpålegg. Myke modningsoster inkludert muggoster. Hepatitt A-virus Ca % Importerte matvarer, særlig bær.
8 Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem Og i takt med en stadig eldre befolkning må man forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Om lag 8 prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse (se definisjon på baksiden). Om lag 8-10 prosent av den voksne befolkningen i Norge har betydelige psykiske plager (se definisjon på baksiden). Mellom prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Forskjeller mellom grupper i befolkningen Forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så høy hos kvinner som hos menn, men ruslidelser og schizofreni er hyppigere hos menn. De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser i åra, og stemningslidelser i årsalderen. Flere psykiske lidelser opptrer ofte samtidig Blant fireåringene med depresjon eller atferdsforstyrrelse har fire av fem en annen psykisk lidelse i tillegg. I 8-10-årsalderen har mange barn med ADHD, annen atferdslidelse og emosjonell lidelse en annen psykisk lidelse i tillegg. I årsalderen har man funnet at om lag 40 prosent av ungdommene som lider av en form for psykisk lidelse også tilfredsstiller kravene for en annen form for psykisk lidelse. I løpet av ett år vil prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser. Konsekvenser og utfordringer En betydelig andel av personer med psykiske lidelser er sykemeldt eller mottar uførestønad. Én av 100 arbeidsdager går tapt grunnet sykemelding for psykiske lidelser, og en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser. I 2011 var hver tredje uførepensjon tilskrevet en psykisk lidelse. Mange som rammes av en psykisk lidelse kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen fastlege for psykiske plager, og i perioden mottok rundt 3 prosent behandling i psykisk helsevern. I takt med en stadig eldre befolkning må man forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover.
9 Definisjon psykiske plager og psykiske lidelser Psykiske plager omfatter symptomer som i betydelig grad går utover trivsel, daglige gjøremål og samvær med andre, uten at kriteriene for en diagnose er tilfredsstilt. Psykiske lidelser forstås som symptombelastninger som er så omfattende at det kvalifiserer til en diagnose.
10 Rekordhøyt alkoholforbruk I løpet av 20 år har alkoholforbruket i Norge økt med 40 prosent. Hvor ofte folk drikker øker i takt med utdanning og lønn. Forbruket øker stadig og i dag drikker befolkningen over 15 år i gjennomsnitt nærmere åtte liter ren alkohol i året. Tallene inkluderer alkoholomsetningen i Norge, taxfree- og grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. En studie om selvrapportert alkoholforbruk i Norge viser at det er en økning både i den generelle bruken og i antallet storforbrukere. Menn drikker fortsatt mest (med unntak av vin), men det er forbruket blant kvinner som øker mest. Den dramatiske økningen i alkoholbruken skyldes i stor grad at stadig flere kvinner drikker, sammenlignet med for noen få år siden. Også eldre over 70 år drikker mer, mens forbruket blant unge er gått ned siden Sosiale forskjeller Personer med høy utdanning og god inntekt drikker oftere enn folk med lavere inntekt og utdanning. De har også oftere forsøkt narkotiske stoffer enn personer med lav sosial status, men vedvarende misbruk av både alkohol og narkotika oppstår imidlertid oftest i sistnevnte gruppe. Single har også et høyere inntak av alkohol enn folk som har en fast partner. Alkoholomsetningen i Norge er lavere enn i de fleste andre europeiske land. Tall fra Verdens Helseorganisasjon viser imidlertid at mens alkoholbruken øker i Norge, har flere europeiske land hatt en nedgang. Både Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Portugal og Spania har hatt en nedgang siden 80-tallet til i dag. Narkotikabruken øker også Ulike studier, samt årsstatistikker fra politiet, viser at bruken av cannabis, amfetaminer og kokain har økt, mens bruken av heroin har gått ned siden Cannabis, amfetamin og metamfetamin er de mest vanlige ulovlige rusmidlene som brukes i Norge. Etter nesten å ha vært borte fra markedet, melder Kripos nå om økende beslag av Ecstasy. Antall sjåfører som er tatt for kjøring under påvirkning av cannabis eller amfetamin har økt kraftig de siste fem årene. Det anslås at 1-2 prosent av bilførerne er påvirket av narkotika og/eller andre legemidler.
11 1 av 3 voksne har søvnproblemer Og ungdom sover altfor lite. Forekomsten av søvnvansker (insomni) har økt betraktelig på 10 år. 1 av 7 voksne har kroniske søvnvansker, mens 1 av 3 melder at de har ukentlige vansker. Flere kvinner enn menn har problemer med søvn. Søvnvansker er vanlig i alle aldersgrupper 1 av 5 førskolebarn og 1 av 4 ungdommer har en diagnostiserbar søvnvanske. Insomni er den den mest utbredte. Bruk av elektroniske medier før sengetid er forbundet med kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker. Insomni øker med alderen blant voksne. Hos personer over 60 år har opp mot 25 prosent insomni. Voksne sover like lenge som før, mens ungdom får for lite søvn I den voksne befolkningen har den gjennomsnittlige søvntiden vært relativ stabil de siste tiårene (6 timer, 52 minutter for menn og 7 timer, 11 minutter for kvinner). Mange ungdommer sover for lite. De sover i gjennomsnitt to timer mindre på ukedagene enn anbefalt. 6 timer og 25 min, mot anbefalt 8-9 timer. Følger Insomni øker risikoen for helseplager og frafall fra arbeidslivet. Sovemedisin er fortsatt den vanligste behandlingen i Norge, selv om kognitiv atferdsterapi har bedre og mer varig effekt. Kjernesymptomene ved insomni er problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger eller å oppleve såkalt ikke-restituerende søvn, som medfører nedsatt funksjonsevne på dagtid.
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerHelsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt
Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:
Detaljer4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000
og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel
DetaljerFolkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot
Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere
DetaljerBAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003
BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
Detaljer6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner
6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet
DetaljerKvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerHelse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo
Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerRuskartlegging i Tjøme kommune 2008
Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien
DetaljerHUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender
DetaljerSammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold
Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
Detaljer3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse
3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,
DetaljerGammel og ung alle er mer fysisk aktive
Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne
DetaljerUngdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,
Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å
DetaljerHUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell
DetaljerTobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.
Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser
DetaljerAlkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt
DetaljerUngdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS ALKOHOL Alkohol er verdens mest brukte rusmiddel. Sammen med nikotin er alkohol det eneste rusmiddelet som er lovlig å bruke i Norge og de fleste andre land.
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerFigurregister. På like vilkår? Figurregister
På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen
Detaljer5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov
Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker
DetaljerRuskartlegging i Hvaler 2008
Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerBakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Else Karin Grøholt Kurs C: Forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. Sem i Asker, 27.4.2016 Disposisjon
DetaljerRuskartlegging i Horten
Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,
DetaljerHelseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom. Hovedtrekk: : Flere Forekomsten
DetaljerBeskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.
2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerGod helse og flere leveår
God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerKonsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet
Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerAlkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
DetaljerBedret folkehelse siste 30 år
Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt
DetaljerPersonentydig NPR og forskning
Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i
DetaljerAldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?
Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem? Torgeir Gilje Lid, overlege, spes.allmennmed, postdoktor Stavanger Universitetssjukehus/Korfor og Universitetet i Stavanger Kortversjonen: Alkohol
DetaljerFolkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013
Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerNøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011
Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerDet Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:
NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerLøpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 2018
Løpende over sikt over helsetilstanden i Flekkefjord Kommune 218 1. Frafall i videregående skole 2. Mobbing 3. Barnefattigdom 4. Andel uføretrygdede 5. Antibiotika bruk 6. Overvekt og inaktivitet 7. Psykiske
DetaljerUngdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ
Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og
DetaljerIdédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerFysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON
Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene
DetaljerUtviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden
DetaljerUtvikling i sykefraværet, 3. kvartal 2013
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 3. kvartal 13 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 1.1.13 Utvikling i sykefraværet I tredje
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerStatistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland
FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerUføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerRusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006
Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerLikestillingens balansekunster
Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKonsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor
Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial
DetaljerUføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere
DetaljerØkende antall, avtakende vekst
Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende
DetaljerFRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann
Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne Mann Henvist av: Tatt kontakt selv Behov for tolk? På hvilket språk? 1. Har du brukt frisklivssentralens tilbud tidligere? Antall oppfølgingsperioder: Hvis ja, når avsluttet
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerInfluensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter
Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
DetaljerTrendar - Rådgjevarkonferansen 2019
Trendar - Rådgjevarkonferansen 2019 Kjelde: Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Agenda Møre og Romsdal sida sist Urbanisering og sentralisering Globalt og lokalt Levealder og befolkningssamansetning Globalt
Detaljer