MØTEINNKALLING. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Transkript

1 MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 13:00-15:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter gjerne.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 17/6 Innspill - Kommunedelplan barnehage og skole PS 17/7 Offentlig ettersyn - reguleringsplan Nordslettåsen hytteområde - Lustadvatnet PS 17/8 PS 17/9 Offentlig ettersyn - reguleringsendring bestemmelser - Steinkjer skole Eventuelt

4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /6 Arkivsaksnr: 2017/378 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer INNSPILL - KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE OG SKOLE Trykte vedlegg: Debatthefte m/innspillsskjema

6

7 KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE OG SKOLE DEBATTHEFTE til bruk ved innspill til utarbeidelse av kommunedelplan barnehage og skole

8 INNLEDNING Det skal utarbeides felles kommunedelplan for barnehage og skole. Planen skal avløse gjeldende kommunedelplan skole (vedtatt av kommunestyret ) og kommunedelplan barnehage (vedtatt av kommunestyret ). Hva er en kommunedelplan? Kommunedelplan barnehage og skole bygger på kommuneplanens samfunnsdel og skal være kommunens politikk i forhold til hvordan kommunen skal møte framtidige utfordringer innenfor barnehage- og skoleområdet. Planen skal omfatte strategier for utvikling av barnehagene og skolene inklusiv skolefritidsordningen, kulturskolen og voksenopplæringen. Strategiene i kommunedelplan barnehage og skole vil bli konkretisert gjennom handlingsplaner som skisserer tiltak og metode. Planprogram Oppvekstsjefen har involvert barnehagene, skolene, det kommunale foreldreutvalget, arbeidstakerorganisasjonene, hovedutvalg for oppvekst og kultur og andre samarbeidspartnere i å tydeliggjøre status og utfordringer for barnehage- og skoleområdet i Steinkjer. På grunnlag av dette er det utarbeidet et planprogram som angir hvilke hovedområder som skal avklares i den nye kommunedelplan barnehage og skole. Planprogrammet er behandlet i hovedutvalg for oppvekst og kultur og ble vedtatt i formannskapet Planprogrammet er sendt på høring. Høringsfrist er satt til Framtidas barnehage og skole Barnehagene og skolenes største utfordring er å møte de store endringene samfunnet står overfor. Endringene vil skje raskt og det er vanskelig å forutse hvilke krav det vil stille til barn og unges kompetanse. Å skape et godt utdanningsløp som understøtter både livsmestringskompetanse og fagkompetanse må legges til grunn i den videre utvikling i barnehager og skoler. Hovedområder i kommunedelplanen Hovedområder angitt i planprogrammet: 1. Læring og utvikling 2. Læringsmiljø 3. Inkludering 4. Barn og unges psykiske helse 5. Sosial ulikhet 6. Frafall fra videregående skole Involvering På grunnlag av forslag til planprogram er det utarbeidet et Debatthefte. Debattheftet har som formål å gi dere som kommer med innspill et godt grunnlag for medvirkning i utformingen av kommunedelplanen. Debattheftet omtaler kort status på de områder som skal behandles i kommunedelplanen, og det er skissert problemstillinger som kan benyttes. Dere bes om å drøfte og gi innspill til disse problemstillingene. Innspill fra dere vil bli benyttet i utarbeidelsen av forslag til kommunedelplan barnehage og skole Frist for innspill til arbeidet med kommunedelplan er 10. mars Innspill sendes på mail til elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no

9 OPPBYGGING AV KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE OG SKOLE Det er så langt i prosessen laget følgende skisse til oppbygging av kommunedelplan barnehage og skole: INNLEDNING Formål Framtidas barnehage og skole HOVEDOMRÅDENE Framtidsbilde/ønsket situasjon Status for Steinkjer Forskning/teori Hovedmålsetting Strategier for å nå ønsket situasjon OPPSUMMERING Framtidas barnehage og skole Samfunnet er i stor endring. Endringene vil skje raskt og det er vanskelig å forutse hvilke krav det vil stille til barns og unges framtidige kompetanse. Et godt utdanningssystem som understøtter både livsmestringskompetanse og fagkompetanse må legges til grunn i utviklingen av tilbudet i barnehager og skoler. Dette må gjenspeiles i organisering, kompetanse, ledelse og samarbeid med foresatte, nærmiljø, næringsliv og hjelpetjenester.

10 En god barnehage og skole legger til rette for læring og utvikling har et læringsmiljø som fremmer læring, trivsel og helse inkluderer alle barn og elever uavhengig av kjønn, funksjonsdyktighet, tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse fremmer barn og unges psykiske helse kompenserer for sosiale ulikheter legger et godt grunnlag for gjennomføring av det 13-årige skoleløpet Hovedområder i kommunedelplanen Under følger kort informasjon og status for de ulike hovedområdene. Dette kan benyttes som grunnlag når dere svarer på problemstillingene til slutt i dette debattheftet. 1. Læring og utvikling Barnehager og skoler er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Rammeplan for barnehage og læreplanverket for grunnskolen legger føringer for den enkeltes læring og utvikling. Begge planene er under revidering. Dette vil påvirke innhold og organisering av framtidas barnehager og skoler. Hovedutfordringen er å innrette barnehager og skoler slik at barn og unge får en kompetanse for å mestre eget liv og bli en deltaker i samfunns- og arbeidslivet. Resultater fra nasjonale prøver og eksamen viser at Steinkjer ligger gjennomgående litt under landsgjennomsnittet. Enkelte skoler har gjennomgående lave resultater over tid. Innenfor barnehagene er det ikke tilsvarende oversikt på barnehage- og kommunenivå over barns læring og utvikling. Nasjonale prøver og eksamen viser en liten del av elevens livsmestrings- og fagkompetanse. Det er derfor viktig å ha et bredere perspektiv på læring og utvikling. 2. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø i barnehager og skoler fremmer barn og unges læring og utvikling. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av god ledelse med gode rutiner for arbeidet med mobbing, god pedagogisk ledelse i barnegruppe/klasse, gode relasjoner mellom barn og voksen, positive relasjoner mellom barna/elevene samt en kultur for læring. Videre er det viktig at barnehagene og skolene har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene. Undersøkelser viser at elevene stort sett trives godt på skolen, men at mobbing og krenkende atferd forekommer. Det er forskjeller mellom skolene når det gjelder omfang og håndtering av mobbing og krenkende atferd. Foreldrene gir uttrykk for at barna trives i Steinkjer-barnehagene. Vi vet lite om utbredelsen av mobbing og krenkende atferd i barnehagen, men vi vet at det forekommer. Et godt fysisk læringsmiljø bidrar til å fremme læring og utvikling. Selv med en storstilt barnehage- og skoleutbygging de siste årene, vil det jevnlig være behov for opprustning av bygg, utearealer, utstyr og ny teknologi slik at alle barnehager og skoler framstår som framtidsrettede. 3. Inkludering Inkludering er et overordnet prinsipp for barnehage og skole, og handler om at alle barn og unge med ulik sosial bakgrunn, funksjonsnivå og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal bli møtt med tillit og respekt. En inkluderende opplæring stiller krav til barnehagene og skolenes evne til å organisere og tilrettelegge slik at barn og elever får ta del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Økt innvandring og mottak av flyktninger og asylsøkere gir en særlig utfordring på dette området.

11 4. Barn og unges psykiske helse Barnehager og skoler skal ruste barn og unge til livets utfordringer. Å legge til rette for god psykisk helse er en viktig del av barnehagene og skolenes mandat. Den psykiske helsen påvirker trivsel og læring. Flere undersøkelser viser at en stor andel barn og unge sliter med psykiske plager. Barnehager og skoler opplever utfordringer med å gi tilstrekkelig hjelp til barn og unge og deres familier. 5. Sosial ulikhet Det er klare sammenhenger mellom barn og unges læringsresultater og deres bakgrunn, kjønn og foreldrenes utdanning. Barnehager og skoler kan ikke utjevne alle forskjeller, men høye ambisjoner og høy kvalitet i hele utdanningsløpet kan gjøre en viktig og positiv forskjell i barn og unges liv. Levekårsindekser viser at Steinkjer kommune på de fleste områder ligger rundt gjennomsnittet. Det kan antas at det i Steinkjer er noen forskjeller mellom kretsene, uten at det foreligger noen oversikt over dette. Sosial utjevning har vært tema i ulike fora i kommunen de siste årene. Foreldrebetaling av kommunale tjenester er en faktor som kan bidra til å redusere eller øke sosiale ulikheter. For barnehagene er satsene regulert fra sentralt hold, og foreldrebetalingen har vært lav og blitt redusert i løpet av de siste årene. Her er det i tillegg søskenmoderasjon, og det er innført en ordning med redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid for barn fra familier med lav inntekt. Kommunen fastsetter selv satser for betaling i skolefritidsordingen og kulturskolen. Her er satsene i Steinkjer tydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Barnehagene og skolene forsøker å kompensere for sosiale ulikheter gjennom å iverksette ulike tiltak. Det er utfordrende å finne strategier og tiltak som bidrar til å utjevne sosiale ulikheter. 6. Frafall fra videregående skole Et av hovedmålene med grunnopplæringen er at alle elever som er i stand til det skal fullføre videregående opplæring. Fullført videregående opplæring reduserer sjansene betydelig for arbeidsledighet, behov for offentlige stønader og kriminalitet. Tall fra videregående opplæring for fylket viser at andelen elever som fullfører og består vg1 er lavere for elever fra Steinkjer kommune enn gjennomsnittet. Lave karakterer og høyt fravær på ungdomstrinnet er kjente risikofaktorer for å droppe ut av videregående opplæring. Innspill I kommunedelplan barnehage og skole vil det bli utarbeidet målsettinger og strategier knyttet til ovenstående hovedområder. Strategiene kan omfatte organisering, kompetanse, ledelse og samarbeid/samhandling. Det ønskes innspill på både framtidsbilde og strategier for å nå ønsket utvikling. Framtidsbilde Hva tenker dere er ønsket situasjon for framtidas barnehager og skoler i Steinkjer kommune. Beskriv kort. Strategier Hvilke strategier skal Steinkjer kommune ha for å oppnå ønsket situasjon?

12 Vedlegg Aktuelle problemstillinger Nedenfor er aktuelle problemstillinger fra planprogrammet skissert. Problemstillingene kan benyttes som hjelp i innspillsprosessen. Organisering Hva er viktig å vektlegge i organiseringen av den enkelte barnehage og skole for å møte framtida? Hvilke støttefunksjoner trenger barnehagene og skolene i lærings- og utviklingsarbeidet? Hva er viktig å vektlegge i organiseringen av barnehage- og skolesektoren for å møte framtida? Kompetanse Hva er de viktigste kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger ansatte i barnehager og skoler bør ha for møte framtidas hovedutfordringer? Er det særskilte områder/fagområder det er viktig å vektlegge i kompetanseutviklingen? Hvilke andre faggrupper/profesjoner er det behov for i barnehager og skoler i framtida? Hva er viktig å vektlegge for å utvikle barnehagene og skolene som lærende organisasjoner? Ledelse Hva er viktig for å utvikle og utøve god ledelse av barnehagene og skolene? Samarbeid Hva er viktig i relasjonen mellom barn/elever og ansatte for best mulig læring og utvikling? Hva er viktig i samarbeidet mellom barnehage/skole og heim for å bidra til best mulig læring og utvikling? Hva kan bidra til å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole og nærmiljø? Hva kan bidra til å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole og næringsliv? Hvilke interne (kommunale) og eksterne hjelpetjenester er det behov for å utvikle samarbeidet med? Framdriftsplan for arbeidet med kommunedelplan barnehage og skole Januar-februar Hovedområder i planprogrammet drøftes med styrere og rektorer i offentlige og private grunnskoler, kulturskole og voksenopplæring i Steinkjer kommune Planprogrammet ute på høring. Høringsfrist: Debattheftet sendes ut som utgangspunkt for innspill Mars-april Elevseminar for elevråd og ungdomsråd Frist for innspill til utforming av kommunedelplan Dialogmøte kommunenivå Utarbeide forslag til kommunedelplan for barnehage og skole Mai-juni Forslag til kommunedelplan barnehage og skole ferdig Politisk behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur Politisk behandling i Formannskapet Utlegging til offentlig høring Juli-august Offentlig høring September-oktober Offentlig høring. Høringsfrist ca Politisk behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur November-desember Politisk behandling i Formannskapet Politisk behandling i Kommunestyret

13 INNSPILL TIL ARBEIDET MED KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE OG SKOLE Innspill fra: Framtidsbilde Hva tenker dere er ønsket situasjon for framtidas barnehager og skoler i Steinkjer kommune. Beskriv kort. Strategier Hvilke strategier skal Steinkjer kommune ha for å oppnå ønsket situasjon? Strategiene kan omfatte organisering, kompetanse, ledelse og samarbeid/samhandling, jf. vedlagte problemstillinger i debattheftet. Andre innspill Noter andre innspill her. Frist: 10. mars Innspill sendes på mail til elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /7 Arkivsaksnr: 2017/378 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN NORDSLETTÅSEN HYTTEOMRÅDE - LUSTADVATNET Trykte vedlegg: Høringsbrev Formannskapsvedtak Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Notat om ledningsplan Ledningsplan

15 Jfr. adresseliste Vår ref: Arkiv: Deres ref: Dato: 2013/ /2017/AIKV L Reguleringsplan (detaljregulering) Nordslettåsen hytteområde - Lustadvatnet. Offentlig høring. Formannskapet har i møte vedtatt at reguleringsplan (detaljregulering) for Nordslettåsen hytteområde - Lustadvatnet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Saken sendes samtidig til grunneiere, fagmyndigheter, utvalg m.fl. for uttalelse. Planforslaget legges ut på høring fra , i Rådhuset (servicetorget i 1.etg.) og i Dampsaga kulturhus (biblioteket), samt at planen vil bli annonsert i Trønder-Avisa på denne dato. Planforslaget annonseres også på kommunens heimeside under politikk høringer, og kan lastes ned derfra. Plandokumenter i papirformat kan ellers tilsendes på forespørsel ved å kontakte Steinkjer kommune. Evt. merknader sendes til Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer, eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no innen Med hilsen Arne Ivar Kvistad arealplanlegger Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Saksdokumenter: Saksframlegg med protokoll fra formannskapsmøtet Plankart Reguleringsbestemmelser (oppdatert iht. høringsvedtak) Planbeskrivelse ROS-analyse VA-plan notat VA-plan ledningskart Innspill ved oppstart Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

16 Adresseliste: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fmntpost@fylkesmannen.no Nord-Trøndelag Fylkeskommune postmottak@ntfk.no NVE, region Midt-Norge rm@nve.no NTE Nett ntenett@nte.no Skjækerfjell reinbeitedistrikt v/ Hanne-Lena Wilks hl.wilks@hotmail.com Sametinget samediggi@samediggi.no Representanten for barn og unges interesser i plansaker elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Steinkjer eldreråd gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Kommunens trafikksikkerhetsutvalg sigrid.belbo@steinkjer.kommune.no Lustadvatnet hytteeierforening post@lustadvatnet.no Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket KF pal.malmo@steinkjer.kommune.no Lillian Elvereng Nordkleiva Vuku Svein Håkon Skjelstad Ogndalsvegen Steinkjer Eva & Svein Åge Aasheim Sveavegen Inderøy Geir Arild Grøtan Smedvegen Namdalseid Bjarne Bjerkan Ryggagrendvegen Steinkjer Arild Lindal Gamle Kongeveg 41B 7725 Steinkjer John Asle Nørve Vivevegen Steinkjer Fergeland Eiendom AS Seilmakergata Steinkjer Ingeborg Ferstad Meieribakken 9 A 7670 Inderøy Kari Aspås Ogndalsvegen Steinkjer Bjørg Eli Gartland Kvam Ogndalsvegen Steinkjer

17 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /5 Arkivsaksnr: 2013/5096 Klassering: L13 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) NORDSLETTÅSEN HYTTEFELT LUSTADVATNET, OFFENTLIG ETTERSYN. Trykte vedlegg: 1. Plankart, Allskog, datert Reguleringsbestemmelser, Allskog, datert Planbeskrivelse, Allskog, datert ROS-analyse, Allskog, udatert 5. Ledningsplan (kartskisse) for VA-anlegg, Sweco, datert Notat vedr. ledningsplan Sweco, datert Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet å legge ut reguleringsplan for Nordslettåsen hyttefelt - Lustadvatnet, til offentlig ettersyn i 6 uker. Følgende formulering tas inn i 2.2 som omhandler terrenginngrep: "Intern vegbygging skal ikke påvirke den naturlige hydrologien i området slik at eksisterende myrområder i eller utenfor planområdet tørrlegges eller påvirkes negativt på annen måte." Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, biblioteket på Dampsaga, kommunens hjemmeside, og sendes samtidig følgende til uttalelse: 01. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 02. Nord-Trøndelag Fylkeskommune 03. NVE, region Midt-Norge 04. NTE Nett 05. Skjækerfjell reinbeitedistrikt (Skæhkeren sijte) 06. Sametinget (Sámediggi) 07. Repr. barn og unges interesser i plansaker 08. Rådet for funksjonshemmede 09. Steinkjer eldreråd 10. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 11. Lustadvatnet hytteeierforening 12. Naboer

18 Behandling i Formannskapet : Uttalelser i saken fra Allskog, fylkesmannen og Nord-Trøndelag fylkeskommune var lagt ut på representantenes plasser i møtet. Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tilleggsforslag: Naturen i planområdet skal kartlegges gjennom befaring. Det skal bekreftes at området ikke inneholder sårbar eller truet natur før sluttbehandling av reguleringsplan. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt Moens tilleggsforslag fikk 1 stemme (1MDG) og falt Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet å legge ut reguleringsplan for Nordslettåsen hyttefelt - Lustadvatnet, til offentlig ettersyn i 6 uker. Følgende formulering tas inn i 2.2 som omhandler terrenginngrep: "Intern vegbygging skal ikke påvirke den naturlige hydrologien i området slik at eksisterende myrområder i eller utenfor planområdet tørrlegges eller påvirkes negativt på annen måte." Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, biblioteket på Dampsaga, kommunens hjemmeside, og sendes samtidig følgende til uttalelse: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2. Nord-Trøndelag Fylkeskommune 3. NVE, region Midt-Norge 4. NTE Nett 5. Skjækerfjell reinbeitedistrikt (Skæhkeren sijte) 6. Sametinget (Sámediggi) 7. Repr. barn og unges interesser i plansaker 8. Rådet for funksjonshemmede 9. Steinkjer eldreråd 10. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg 11. Lustadvatnet hytteeierforening 12. Naboer

19 Saksopplysninger: På oppdrag fra grunneier av eiendom 156/4, Lillian Elvereng, har Allskog utarbeidet forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Nordslettåsen hyttefelt - Lustadvatnet. Oppstart av planarbeidet ble varslet i oktober Formålet med planen er å tilrettelegge for et nytt hytteområde ved Lustadvatnet i Steinkjer kommune, gjennom regulering av et nytt felt (166 daa) bestående av 20 nye hytter med mulighet for høy standard (strøm, vann og avløp, veg fram til hyttene). Hytteområdets beliggenhet er vist i fig.1 nedenfor. Figur 1. Lokalisering av hyttefeltet Nordslettåsen ved Lustadvatnet i Ogndalen (i rødt).

20 Nausttangen Tangen Nordslettåsen hyttefelt Nordheim Figur 2. Flyfoto over hyttefeltet med dagens nærområder. Tangen/Nausttangen i nordvest og Nordheim i sørøst. Området ligger ca. 4 mil øst for Steinkjer sentrum og er preget av myr, tørre rabber og blandingsskog - hovedsakelig gran og bjørk, men med innslag av furu. Grunnen består i hovedsak av tynn morene og myr. Det er større myrområder rundt hele hyttefeltet med lite egnet infiltrasjonsevne. Terrenget er ganske flatt med en svak helning mot sørvest, og med noe utsikt ut over Lustadvatnet i nord. 4 eksisterende hytter ligger i dag spredt innenfor planområdet. Området er naturligvis i bruk av disse, foruten av Nordheim kurs- og konferansested (ca. 400 m i sørøst) som i perioder benyttes som leirskole. I nærheten ligger også Tangen camping/caravanplass (ca. 500 meter i nordvest) foruten private hytter i nærområdet langs Lustadvatnet. Alle disse må regnes som brukere av planområdet, selv om bruken i dag ikke er omfattende og ikke tilrettelagt på noen måte. Andre deler av nærområdet er nok i mer utstrakt bruk enn selve planområdet, blant annet gjelder dette Nausttangen ca. 500 meter i nord som med sin naustrekke, båtopptrekk/-utsett og muligheter for grilling utgjør et flott utfartsområde tilgjengelig for allmennheten (tilrettelagt av Steinkjer Kommuneskoger KF Ogndalsbruket). Rundt Lustadvatnet er det fra før ca. 170 hytter, mens det i Gaulstadområdet (inkl. Mokk, Lauvvatnet og området inn mot Skjækervatnet) er anslått ca. 400 hytter totalt. Planstatus og eierforhold Planområdet utgjør en del av B76 definert som framtidig hytteområde i kommuneplanens arealdel (2009). Etter avtale med Steinkjer Kommuneskoger Ogndalsbruket så deler de to grunneierne innenfor området B76 (40 nye hytter totalt) antallet hytter likt mellom seg, slik at denne planen kan romme inntil 20 nye hytter. Grunneier i området er tiltakshaver Lillian Elvereng (gnr/bnr 156/4). De eksisterende hyttene i området er i dag punktfester. Grunneier ønsker å fortsette denne praksisen, men ønsker samtidig å gi disse og nye hytteeiere muligheten til å kjøpe og skille ut tomta som egen eiendom. Tomtestørrelsene ligger på ca. 1 1,5 daa. Planlagt arealbruk Arealet er totalt på ca. 166 daa og inneholder følgende (se plankartet i vedlegg 1): 20 tomter (T1 T20) for frittliggende fritidsbebyggelse med størrelse ca. 1 1,5 daa.

21 4 eksisterende hytter på punktfester hvor konkrete tomtearealer er fastsatt (156/4/1, 2, 4, 5). Tilførselsveier internt i feltet (f_v2 f_v4). 4 parkeringsplasser (P1 P4). P1 er til felles bruk for alle i feltet og er samtidig ment som vinterparkering. P2 P4 er for de eksisterende hyttene. For øvrig parkerer de nye hyttene på egen tomt. Vann- og avløpsanlegg (renseanlegg og pumpestasjon). Faresone for høyspent. Resterende arealer mellom hyttene reguleres til LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Adkomst Sving av fylkesveg 266 (Ogndalsvegen) til venstre 200 meter nord for Nordheim og følg kommunal veg Nausttangen et par hundre meter før avkjørsel til hyttefeltet og vinterparkering på venstre side. Interne adkomstveger fram til de nye hyttetomtene planlegges. Teknisk infrastruktur Det ble i fm. revisjonen av KPA i 2009 gitt tillatelse til å etablere et hyttefelt av relativt høy standard. Foruten veg fram til de enkelte hyttene, planlegges det med innlagt strøm og vatn. For de av hyttene som legger inn vatn setter kommunen krav om tilnærmet nullutslipp og full rensing av avløpet. En prinsipiell beskrivelse av VA-anlegg og hvordan full rensing tenkes oppnådd er gitt i planbeskrivelsens kap.5.7 og i vedlagte ledningsplan med tilhørende notat. I tillegg beskriver reguleringsbestemmelsene 2.4 krav til drift- og servicerutiner for avløpsanlegget og 3.2 krav til hvordan et slikt VA-anlegg skal etableres. Bygging av 20 nye hytter som skal kunne tilknyttes strøm krever at det etableres en ny trafo innenfor planområdet. Høyspentlinje går i dag igjennom området og er vist som hensynssone i plankartet. Kapittel 5.7 i planbeskrivelsen viser en skisse over mulig plassering av trafoen. Landbruk og reindrift Planområdet er innenfor vinter- og vårbeiteområdene for Skæhkeren sijte / Skjækerfjell reinbeitedistrikt, men området ble klarert som hytteområde i forrige revisjon av kommuneplanens arealdel som et kompromiss med reinbeitenæringa etter en beslutning fattet av miljøverndepartementet (2011). Deler av granskogen (verneskog) som i dag finnes innenfor planområdet er hogstmoden (middels høg bonitet), men området generelt er ansett som lite økonomisk drivverdig for nåværende eier da området er for lite isolert sett for skogbruk. Det finnes ingen MiS-figurer (miljøregistreringer i skog) innenfor planområdet. Myrområdene i sør er angitt som dyrkbar jord, men området anses som lite relevant å dyrke opp av både grunneier og landbruksmyndigheten ved kommunen. Uansett er området tidligere klarert som hytteområde gjennom overordnet plan. Naturmangfold Det er iht. fagsystemene Naturbasen eller Artsdatabanken ikke registrert viktige eller truede naturverdier innenfor planområdet. Det nye feltet ligger i sin helhet mer enn 100 meter fra vannkanten. Hytteområdet ligger innenfor nedbørsområdet til Ogna som er et varig verna vassdrag. Iht. verneplan III for vassdrag (1986) og forurensningsforskriften krever kommunen følgelig tilnærmet full rensing av evt. avløp fra hyttene. Utover dette medfører planen med dens arealbruk ikke risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. Planens forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven er vurdert i planbeskrivelsens kapittel 5.4. Kulturminner

22 Ingen funn registrert iht. fagsystemet Askeladden. Det er videre gjennomført arkeologisk befaring i området uten at funn er registrert. Dette gjelder også samiske kulturminner. Saksvurderinger: Om hyttefelt B76 og høy standard Som nevnt innledningsvis legges det her opp til et hytteområde av relativ høy standard med muligheter for innlagt vann og avløp, strøm og vei helt fram til hyttene. Dette er en praksis som er ny i Steinkjer kommune for fjellnære områder - slik som ved Lustadvatnet. Dette ble avklart under behandlingen av kommuneplanens arealdel i 2009 (hyttefelt B76 i KPA), og reguleringsplanen er en oppfølging av den prosessen. Rådmannen kan ikke se at det er framkommet nye momenter som taler mot etablering av hyttefeltet i forhold til tidligere behandling av det i fm. revisjon av KPA. Rådmannen anser framlagte forslag til reguleringsplan som en god plan som vil bidra til å ivareta behovet for å realisere fjellnære hytter av høy standard i kommunen. Krav om rensing av avløp Kommunens administrasjon satte i oppstartsfasen krav om et tilnærmet nullutslipp fra feltet dersom det skulle legges vann inn i hyttene. Dette kravet har sammenheng med at feltet ligger i et fjellområde med myr på alle kanter (drenerer dårlig og har lav naturlig renseevne), og at det befinner seg innenfor Ognavassdragets nedbørsfelt (som for øvrig er et varig verna vassdrag). Før reguleringsplanen kunne godkjennes ble plankonsulenten derfor utfordret på å lage en overordnet VA-plan som beskriver løsningen på en prinsipiell måte og som sannsynliggjør at dette kravet kan overholdes. Rådmannen mener at det må settes samme krav om avløpsrensing til et hyttefelt av høy standard som det vil bli gjort i fm. etablering av et ordinært boligfelt i et tilsvarende område. Det er underveis i utarbeidelsen av reguleringsplanen gått mange runder med tiltakshaver og plankonsulenten for å få på plass en tilfredsstillende prinsipiell løsningsbeskrivelse av dette VAanlegget. En slik beskrivelse følger nå planen, og denne sammen med avsatt areal for formålet i plankartet, og ikke minst klare bestemmelser for VA-anlegget ( 3.2) og dets drift- og servicerutiner ( 2.4), gjør at rådmannen mener at kravet om et tilnærmet nullutslipp er tilfredsstillende ivaretatt så langt det lar seg gjøre på dette stadiet av prosjektet. Når et konkret forslag til VA-anlegg inkl. renseanlegg foreligger så skal dette fremlegges i en byggesøknad for kommunen og evt. godkjennes i tråd med forurensningsforskriften. Vegføring internt i hyttefeltet, hydrologi Det legges opp til veg helt fram til alle de nye hyttene i feltet. Da vi som nevnt ovenfor befinner oss i et område som i stor grad har myr på alle kanter er det svært viktig at hydrologien i området ivaretas på en god måte i fm. vegbyggingen også av hensyn til det biologiske mangfoldet i området. Områdene både innenfor og utenfor plangrensa skal i størst mulig grad forbli upåvirket av vegbyggingen, noe som betinger gode traséevalg og gode bestemmelser som sikrer den naturlige hydrologien i området. Rådmannen mener dette er noe mangelfullt ivaretatt i planbestemmelsene og foreslår derfor at følgende formulering tas inn i 2.2 som omhandler terrenginngrep: "Intern vegbygging skal ikke påvirke den naturlige hydrologien i området slik at eksisterende myrområder i eller utenfor planområdet tørrlegges eller påvirkes negativt på annen måte." Vegtraséene er ellers i størst mulig grad forsøkt lagt utenfor de bløteste myrområdene, og rådmannen mener dette er hensyntatt så langt det er mulig ut i fra en visuell kontroll av plankartet i forhold til flyfoto over området. Det er for øvrig lagt opp til regulering av en 2 meters sone som vegareal/grøntareal på begge sider av vegene internt for å muliggjøre en mer fleksibel vegføring og for å avsette areal for grøfter og tekniske ledningsanlegg. Justering av vegtraséer utover dette tillates ikke. Hensynet til reindrift Hyttefeltet ble grundig vurdert i behandlingen av kommuneplanens arealdel i 2009 (KPA), men også senere i 2011 i fm. Miljøverndepartementets behandling av den generelle innsigelsen reist av reindriftsmyndighetene i

23 Nord-Trøndelag mot de foreslåtte hytteområdene i Øvre Ogndal. Hytteområdene B75 (Torengåsen) og B76 (Leirbekkbukta/Elvereng) ble da godkjent som framtidige hytteområder mens et tredje foreslått område ved Damtjønna (B78) ble tatt ut av kommuneplanens arealdel som et kompromiss. Så lenge det eksisterer en avtale mellom Elvereng og Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket om å dele antall hytter likt i mellom seg så er det maksimale antallet hytter innenfor B76 i tråd med vedtatt KPA. Rådmannen mener at hensynet til reindrift er tilstrekkelig vurdert på dette punktet. Grunnforhold, ras og flom Ras i området anses som lite aktuelt på grunn av områdets beliggenhet i relativt flatt terreng og delvis på fjellgrunn. Det er ikke kvikkleire i eller i nærheten av planområdet da det i sin helhet ligger over marin grense. Flom anses lite aktuelt ut fra områdets topografi og helning. Rådmannen anser dette punktet som tilstrekkelig utredet. Kulturminner Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet, men det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Rådmannen anser at det er gjort tilstrekkelige forundersøkelser mht. kulturminner i arbeidet med planen. Naturmangfold ( 8-12) Ivaretakelse av hydrologien og rensing av avløp av hensyn til naturmangfoldet er omtalt ovenfor og utdypes ikke nærmere her. Rådmannen kan ikke se at planen kommer i konflikt med noen av de temaer som skal vurderes iht. Naturmangfoldlovens 8 12, og mener at temaet for øvrig er utfyllende redegjort for i kapittel 5.4 av planbeskrivelsen. Punktet anses som tilstrekkelig utredet. Barn- og unges interesser Hyttefeltet gir barn og unge god tilgang til naturområder og inviterer til et aktivt friluftsliv både i nærområdet, ved Lustadvatnet og i fjellområdene rundt. Rådmannen anser punktet som tilstrekkelig utredet. Andre kommunale instanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet landbruk og kommunaltekniske enheter ved avdeling for samfunnsutvikling. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger tilrår Rådmannen at planen fremlegges for offentlig høring med de forslag til reguleringer som planen beskriver.

24 E E E /1/19 E E Vann- og avløpsanlegg H140 N N P Kjøreveg H Annen veggrunn, grøntareal FareSone, høyspent H370 T19 SikringSone, frisikt H /4/1 T1 H370 T2 631/1/0 Linjer Regulert tomtegrense 156/4/4 P Byggegrense T14 T20 N /4/5 156/2/ Regulert senterlinje N T10 T Frisiktlinje Pumpestasjon T9 T6 T8 T7 156/4/0 155/1/0 T15 T16 VA f_v3 P3 T17 T18 T5 ^ ^ 8m T4 T11 f_v4 P2 156/4/2 5m 4X115m 4X115m o_v1 f_v2 156/15/0 156/2/2 526/1/0 156/59/1 156/59/0 Tegnforklaring Arealformål 156/1/0 156/2/ Fritidsbeb. - frittliggende ^ Parkeringsplasser LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring Hensynssoneområder ^ Måle- og avstandslinje Hensynssonegrense Formålsgrense Reguleringsplanomriss 156/2/0 T12 Kartprojeksjon: EUREF89 UTM sone 32 Kartgrunnlag: FKB og ortofoto N T13 Horisontalt geodetisk grunnlag: NN2000 Høydegrunnlag: N Plandata er digitalisert fra FKB og ortofoto Digitalisering, redigering og grafisk utforming utført av Allskog 156/1/0 Ekvidistanse 5 m Forslagsstiller: Lillian Elvereng Kartmålestokk: 1:3 000 PlanID REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE BESTEMMELSER FOR NORDSLETTÅSEN 156/49/0 Dato: SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN-OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. 156/8/0 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra... til... 2.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker N N Kommunestyrets vedtak... Kunngjøringsdato PLANEN ER UTARBEIDET AV: 156/2/0 Revidert /2/0 SAKSNR.... SAKSBEH Meters 156/2/0 156/6/0 E E E E E

25 Dato: Saksnr/løpenr: 2013/ /2017 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR NORDSLETTÅSEN HYTTEFELT, STEINKJER. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT DD.MM.2017 Forslagsstiller: Lillian Elvereng Utarbeidet av: Allskog v/ Ellen K. Moe Planforslagets dato: Nasjonal planid: Saksbehandling: 1.gang formannskapet Offentlig ettersyn i perioden gang formannskapet dd.mm.åå Kommunestyret, vedtak dd.mm.åå Revisjoner: Innsendt forslag Høringsversjon (iht. vedtak i formannskapet ) Iht. vedtak i Kommunestyret dd.mm.17 dd.mm.åå 1 PLANFORMÅL Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrensen på plankartet. Planområdet er ca. 167 daa. Innen planområdet er arealene regulert til følgende reguleringsformål iht. plan- og bygningsloven: BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, nr. 1): Fritidsbeb. frittliggende Vann- og avløpsanlegg SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, nr. 2): 2011 Kjøreveg Annen veggrunn, grøntareal Parkeringsplasser LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT (PBL 12-5, nr. 5): LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring HENSYNSSONER (PBL 12-6): Faresone høyspent H370 Hensynssone frisikt H140

26 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Automatisk fredede kulturminner Dersom det ved arbeider i marken blir påtruffet automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven 3, må arbeidene straks stanses i den utstrekning de kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at Kulturminnemyndighetene i Nord- Trøndelag fylkeskommune varsles umiddelbart, jf. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Kulturminnemyndighetene avgjør snarest mulig og senest innen 3 uker om arbeidene kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges. 2.2 Terrenginngrep Bebyggelse og infrastruktur skal tilpasses eksisterende terreng. Endringer av dagens terreng skal forsøkes unngått. Eventuelle endringer innenfor planområdet skal tilpasses eksisterende terreng utenfor planområdet. Inngrep på tomta skal gjøres så skånsomt som mulig for å ta vare på naturpreget, og eventuelle overskuddsmasser etter terrenginngrepet skal henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Stedlig vegetasjon skal bevares, så langt råd er. Intern vegbygging skal ikke påvirke den naturlige hydrologien i området slik at eksisterende myrområder i eller utenfor planområdet tørrlegges eller påvirkes negativt på annen måte. 2.3 Framføring av rør og kabler Det tillates ført frem strøm, datakommunikasjon m.m. til hyttene via jordkabel. Nye kabler skal som hovedregel følge traséer for annen infrastruktur, herunder kabel- og ledningsnett, rørtraséer, veier og stier. All graving og nødvendig sprengning i terrenget skal gjøres så skånsomt som mulig. Trafo kan etableres på areal avsatt til LNF-område. 2.4 Drifts- og servicerutiner avløpsanlegg I forbindelse med søknad om utslippstillatelse skal det fremlegges drifts- og servicerutiner for avløpsanlegget som sikrer at anlegget har god renseevne i hele dets levetid. 2.5 Krav om nærmere dokumentasjon Plassering av bygninger og installasjoner Sammen med søknad om tiltak (byggetillatelse) skal det leveres situasjonsplan i angitt målestokk som viser bebyggelsens plassering og utforming, gesims- /mønehøyder, adkomstforhold og parkeringsløsning, evt. andre nødvendige installasjoner. Situasjonsplanen skal angi kotehøyder for ferdig terreng. Situasjonsplanen skal i nødvendig grad ta med tilstøtende arealer selv om dette ligger utenfor tomtearealet. Sammen med situasjonsplanen skal det leveres terrengprofiler og fasadeoppriss som viser bebyggelsens plassering i forhold til eksisterende og nytt terreng.

27 3 OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Fritidsbebyggelse frittliggende Bebyggelse Innen områdene avsatt til fritidsbebyggelse tillates oppført frittliggende fritidsboliger samt tilhørende uthus/anneks. Innen hver tomt tillates kun en bruksenhet. Plassering av bebyggelse skal være innenfor de gitte byggegrensene i plankartet Størrelse, utnytting Samlet maksimalt bruksareal (BRA) for hyttetomter er 100 m 2. Dette omfatter ikke parkeringsareal. Uthus/anneks må ikke overstige 20 m 2. Maks areal på veranda er 30 m Utforming, materialbruk og estetikk Gjerder Bebyggelsen skal gis en god arkitektonisk utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Det skal nyttes materialer som gir høy estetisk kvalitet. Til tak skal det benyttes materialer som gir en matt og mørk fargevirkning. Til utvendig beis og maling skal det benyttes naturfarger. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 m for hytte med saltak, for hytte med pulttak 5,4 m. For uthus/anneks er maks gesimshøyde 2,8 m. Mønehøyden skal ikke overstige 5,2 m for hytte og 4,4 m for uthus/anneks. Høyde måles fra topp pilarhøyde/grunnmur. Største tillatte mur- eller pilarhøyde over terrengnivå er 30 cm i flatt terreng og 80 cm i skrått terreng. Ved pelefundamentering skal åpning mellom hyttevegg og bakke tettes. Det tillates plateutforming på mark ved fjellgrunn. Terrasse skal tilpasses terrenget og avstand mellom terrasse og terreng skal maksimalt være 80 cm. Rekkverket skal ha farger som harmonerer med øvrig bebyggelse på tomta. Det er ikke tillatt å gjerde inn hele eller deler av tomta. 3.2 Vann og avløpsanlegg Skal det legges vann inn i hyttene er tiltaket søknadspliktig iht. forurensningsforskriften og PBL. Alle hytter skal være tilknyttet godkjent avløpsanlegg før tilknytning til vannforsyning tillates og godkjent avløpsanlegg skal være etablert før byggetillatelse på hyttene kan gis. Innenfor arealene avsatt til vannog avløpsanlegg, merket VA skal det etableres teknisk infrastruktur knyttet til vannforsyning og kloakk/avløp. Anlegget skal i sin helhet være dimensjonert for antall tilkoblede enheter. Røropplegg skal som hovedregel følge traséer for annen infrastruktur, herunder kabel og ledningsnett, veier og stier. 4 OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Kjøreveger Eierform De interne vegene (f_v2 f_v4) er alle private veger som er felles for hytteeiendommene innenfor planområdet.

28 4.1.2 Avkjørsler Det skal være en avkjørsel pr. tomt. Avkjørsel mot kommunevegen (o_v1) skal opparbeides i henhold til vegnormalen, og krav til frisikt er 4 x 115 meter Terrengtilpasning, bredde 4.2 Parkering De interne vegene skal i størst mulig grad tilpasses terrenget, og maksimal vegbredde skal være 5 meter inkl. vegkant. Parkering innenfor planområdet skal skje på egen tomt. Terrenginngrep ved anlegg av parkering skal være mest mulig skånsomt. Nye hytter vil ha mulighet til å parkere på egen tomt. Eksisterende hytter kan parkere på: 156/4/5: P2 156/4/1: P3 156/4/4: P4 På vinteren om det ikke vinterbrøytes vil parkering skje på P Annet vegareal, grøntareal Innenfor arealet kan det etableres grøfter i tilknytning til veg. Hoved-ledningsnett for vann og avløp skal legges i veggrøft. 5 LNFR-OMRÅDER 5.1 LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring Det kan graves ned kabler for strøm, datakommunikasjon og VA- ledninger innenfor området. Utbygger plikter å utføre arbeidet skånsomt slik at terrenget ikke blir påført unødige inngrep. Berøfrte arealer skal tilplantes/tilsåes med vegetasjon naturlig forekommende på stedet. Fortrinnsvis skal traséer for annen infrastruktur følges. 6 HENSYNSSONER 6.1 Faresone, høyspent Areal avmerket som faresone høyspenning skal sikres i henhold til gjeldende forskrifter. 6.2 Sikringssone, frisiktsone I områder avsatt til sikringssone frisikt skal det ikke være sikthindre høyere enn 0,5 meter over veiens planum i siktretningen.

29 DETALJPLAN, PLANBESKRIVELSE PLAN BE SKRI VE LSE Reguleringsplan, detaljplan for Nordslettåsen hyttefelt Steinkjer kommune Datert : Revidert P l anid : : Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør - Trøndelag, Nord - Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: Bankgiro: Ingvald Ystgaards veg 13A, Telefaks: Org.nr: N Trondheim E - post: firmapost@nord.skog.no Internett:

30 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagsstiller 3 2. PLANOMRÅDET Beskrivelse av området Dagens bruk Planstatus Overordnede føringer Eiendomsforhold 4 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Om planprosessen Oppsummering av innspillene 5 4. PLANFORSLAGET Planens intensjon Planens dokumenter Planavgrensning 7 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Fritidsbebyggelse Friluftsliv Landskap Lokalklima Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Jord-skogbruk: Risiko- og sårbarhet Teknisk infrastruktur Trafikkforhold Tilgjengelighet Verneverdier 14 VEDLEGG 14 2

31 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med detaljplanen er å legge til rette for et nytt hyttefelt, Nordslettåsen, på eiendommen 156/4 i Steinkjer kommune. Det totale arealet på planområdet er på 166 daa Forslagsstiller Tiltakshaver: Lillian Elvereng grunneier for 156/4 Konsulent: Allskog, Ellen Kristin Moe, utdannet arealplanlegger fra UMB, Universitetet for miljø og biovitenskap 2.1. Beskrivelse av området 2. PLANOMRÅDET Eiendommen ligger like sør for Lustadvatnet som igjen ligger ca 4 mil øst for Steinkjer sentrum. Området er sørvendt med flotte solforhold hele året. Områder er preget av myr, tørr-rabber og blandingsskog gran, furu og bjørk. Grunnen består i hovedsak av tynn morene og myr med lite egnet infiltrasjonsevne. Planområdets beliggenhet 2.2. Dagens bruk I dag er det 4 hytter innenfor planområdet. Området benyttes i dag av eksisterende hytteeiere men 3

32 fungerer ellers i liten grad som friluftsområde for andre. Granskogen i området er ikke drivverdig med tanke på omfang området er for lite til at det anses som en lønnsom drift. Rein beiter i området. Ved Lustadvatnet er etablert hytter fra 50-tallet og frem til i dag. Det er naust tilknyttet hyttebebyggelsen. Norheim kurs- og konferansested ligger også like ved feltet. Nordheim leies primært ut som et ubetjent anlegg, men servering av mat og tilrettelegging av aktiviteter organiseres ved behov Planstatus Området inngår som fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og er benevnt som B76. Det åpnes opp for regulering av 20 nye tomter på denne eiendommen. Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2.4. Overordnede føringer Området ligger innenfor verneplan for vassdrag, Ogna. Ognavassdragets nedbørfelt ligger i Steinkjer, Verdal og Snåsa kommuner. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging 19.Juni 1986 gjennom verneplan III for vassdrag. Det er utarbeidet en rapport av Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedr verdier i Ognavassdraget (vvv-rapporten fra ). Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fra 1994 gir føringer for forvaltning av vernede vassdrag Eiendomsforhold Hyttene innenfor planområdet er festetomter. 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 4

33 3.1. Om planprosessen Det ble avholdt oppstartmøte mellom Steinkjer kommune, grunneier og Allskog den Planarbeidet ble meldt igangsatt i Trønder-Avisa og informasjon om oppstart av planarbeidet lagt ut på Steinkjer kommune sin hjemmeside i ukene i Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev med frist til uttale på 4 uker. Parter som er varslet: Steinkjer kommune, postmottak@steinkjer.kommune.no Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkets Hus, 7735 Steinkjer, postmottak@ntfk.no Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer, postmottak@fmnt.no NTE Nett AS, 7736 Steinkjer, post.nett@nte.no Norges vassdrags- og energidirektorat, region Midt-Norge Vestre Rosten 81, 7075 Tiller, rm@nve.no Naturvernforbundet Steinkjer, v/torgeir Havik, Njårds vei 10, 7724 Steinkjer, havik@h2as.no Sámediggi Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka, samediggi@samediggi.no Reindriftsforvaltningen, Skjækerfjell reinbeitedistrikt ved Hanne-Lena Wilks Berget 7760 Snåsa hl.wilks@hotmail.com Naboer Geir Arild Grøtan, Smedvegen 1, Namdalseid Arild Lindal, Gamle Kongevegen 41 b, 7725 Steinkjer Bjarne Bjerkan, Ryggrenda, 7711 Steinkjer John Asle Nørve, Skjeflo, 7718 Steinkjer 3.2. Oppsummering av innspillene Alle innspill er vedlagt. Dette er kort oppsummert de viktigste problemstillingene som ble adressert: Fylkesmannen: Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området bl.a. verdier for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven og konsekvensene for naturmangfoldet skal fremgå av planbeskrivelsen samt at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen. Planen må forelegges FM i Nord-Trøndelag om det planlegges inngrep i vassdrag. Da Ogna er et vernet vassdrag, må også RPR for vernede vassdrag legges til grunn ved planleggingen. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn og berørte parter kommer frem og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Grenseverdier for støy må overholdes. Det må gjøres en vurdering av samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser av planen gjennom en ROS-analyse. Kommentar: Det er ikke registrert spesielle naturkvaliteter innenfor planområdet men planen skal likevel bidra til en skånsom utbygging av området. Planen vurderes opp mot naturmangfoldloven og RPR for vernede vassdrag. Det vil ikke foretas direkte inngrep i vassdrag. ROS-analyse vedlegges planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Krav om arkeologisk registrering. 5

34 Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. Sametinget: Krav om arkeologiske registrering. Kommentar: Befaring gjennomført, ingen funn. NVE: Feltet ligger over marin grense, ikke skredutsatt og ikke i direkte tilknytning til vann eller vassdrag. Sånn sett ser ikke våre interesser ut til bli direkte berørt. Kantsone mot eventuelle bekker i en bredde av ca. 20 meter med tilhørende bestemmelser for å ivareta kvalitetene knyttet til vassdragene. Kommentar: Ingen vassdrag berøres. Reindrift: Reguleringsplanen er i tråd med gjeldende arealplan for Steinkjer kommune. Ber om at det tas hensyn til reindriften i reguleringsbestemmelsene. Det er viktig at verandaer, plattinger og tilsvarende, utformes slik at det ikke utgjør en fare for beitende rein i området. I tillegg er det ikke ønskelig at det tillates inngjerding av tomter. Reindriftsforvaltningen har ellers ingen merknader til oppstarten. Kommentar: Det stilles som krav i bestemmelsene at evt åpninger tettes igjen under hytte og veranda. Inngjerding av tomt er ikke tillatt. 4. PLANFORSLAGET Det er foreslått 20 nye tomter for fritidsbebyggelse med tilhørende veger og parkeringsplasser. Planområdet er på ca 166 daa. Området reguleres til følgende arealformål: Arealformål Fritidsbeb. - frittliggende Vann- og avløpsanlegg Kjøreveg Annen veggrunn, grøntareal Parkeringsplasser LNRF for nødvendige tiltak for stedbunden næring Hensynssoneområder Faresone, høyspent Sikringssone frisikt 4.1. Planens intensjon Planen har som mål å legge til rette for utbygging av et hyttefelt der tomter, veger og infrastruktur tilpasses området på best mulig måte. Det legges opp til et høystandard hyttefelt med innlagt vann og avløp og tilhørende vegadkomst. Resultatet skal være et hyttefelt med gode kvaliteter hvor tetthet av tomter også forsvarer infrastrukturutbyggingen. Utnyttingen av området skal derimot ikke forringe trivselskvalitetene. Estetiske hensyn skal ivaretas med tanke på utforming av hyttene i feltet. Området ligger innenfor verneplan for vassdrag, Ognavassraget. Dette skal hensyntas Planens dokumenter 1. Plankart m /tegnforklaring 2. Planbeskrivelse 6

35 3. Planbestemmelser Vedlegg: Innspill Ledningskart VA samt notat utarbeidet av Sweco ROS-analyse 4.3. Planavgrensning Plangrensen følger avgrensning i kommuneplanen, areal avsatt til fritidsbebyggelse, samt eiendomsgrensen til 156/4. Plangrense 5. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1. Fritidsbebyggelse Eksisterende forhold: Det er fire eldre hytter innenfor planområdet i dag. Det er ikke vegadkomst til hyttene og det parkeres ved kommunevegen. Hyttene har ikke innlagt vann og avløp. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Planforslaget åpnet opp for 20 nye hyttetomter i tråd med kommuneplanen. Det legges opp til høystandard hytter med mulighet for vann og avløpsanlegg og tilhørende vegadkomst. Dette med tanke på at høy standard etterspørres av kunder på hyttemarkedet i dag. Forholdene her ligger også godt til rette med tanke på at feltet ligger nært eksisterende veg til Lustadvatnet og eksisterende strømnett. Lokalisering av tomter er vurdert med tanke på utsikt, solforhold og muligheter for god terrengtilpassing. I hovedsak er tomter lokaliser i randsone til myr og på tørr-rabber på myr. Det tas sikte på et formspråk i feltet hvor hyttenes utforming ivaretar de kvaliteter som ligger i feltet 7

36 spesielt med tanke på sol gang og utsikt. Det er naturlig med store vindusflater mot sør og vest for å gi hytten tilgang til mest mulig sol (varme) og utsikt. Under vises to hyttemodeller som er godt egnet i området. Heddahytta Lysthus, Rindalshytter Det er et mål at hyttene sammen skal skape en fin helhet i feltet. Dette gir kvaliteter både for brukerne av feltet (nye hytteeiere), brukere av nærområdet og for andre som vil ha en visuell oppfatning av feltet. Størrelse på nye hytter inkl uthus skal m aks ha 100 m 2 BRA. Dette er en relativt beskjeden størrelse og vil kunne gi et hyttefelt som virker mindre prangende og hvor hyttene enklere lar seg tilpasses terrenget. Terrengtilpassing ivaretas også ved at det ikke tillates ikke høye grunnmurer o g fyllinger i forkant av hytta. V erandaer bør, der terrenget er skrått, trappes ned i nivåer slik at de blir liggende på bakkeplan. Dette forhindrer også bruk av rekkverk. Fordelen med dette er også at det oppnås en flytende overgang mellom ute/inne, og man gel på rekkverk vil også bidra til å sikre flott utsikt selv når man sitter inne i hytta. H yttene s fargevalg er viktig for å gi en god tilpasning til terrenget og det omkringliggende miljø. G rå, s ort - og bruntoner vil gi en nedtonet eksponering av hyttene som igjen vil gi en redusert fjernvirkning av feltet. T aktekkingen holdes i mørke og matte farger for også å gi samme effekt. 8

37 5.2 Friluftsliv Eksisterende forhold: Selve planområdet benyttes i dag i liten grad som friluftsområde. Vi kan derimot anta at eksisterende hytteeiere benytter nærområdet til rekreasjon. Området ligger like vest for inngangsporten til Skjækerfjella nasjonalpark og Norges geografiske midtpunkt som er et attraktiv friluftsområde for folk i hele kommunen. Skjækerområder er mye benyttet i forbindelse med helgeturer og ferier. Lustadvatnet er et populært fiskevann. Fjellområdene i Ognas nedbørsfelt er egnet for turgåing både sommer og vinter. Befolkningen i Steinkjerområdet (Steinkjer, Inderøy) er de viktigste brukerne av Ognavassdraget, men også mange fra Snåsa og Verdal besøker områdene. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Tiltaket vil kunne ha konsekvenser for bruk at området som nær- rekreasjonsområde for eksisterende hyttefolk, da utbygging vil redusere tilgangen på ubebygd natur. Det er likevel områder utenfor planområdet som er attraktive i frilufts øyemed, som for eksempel strandområdene langs Lustadvatnet og opparbeidet stinett mot Skjækerfjella som nevnt over. Dette er områder som antas vil få økt bruk gjennom etableringen av feltet Landskap Eksisterende forhold: Topografi: Terrenget skråner i hovedsak lett mot sør-øst og vest. På deler av området er det flatt men en åsrygg går i retningen nord-vest/sør-øst, vest i planområdet. Området er i liten grad synlig fra omkringliggende områder. Grunnforhold: Jamfør NGU`s kart over berggrunn består området av myr og tynn morene med kalkstein og leirskifer. Selve planområdet har lite egnet infiltrasjonsevne. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Tiltaket medfører en endring av landskapet i og med at deler av området vil bli utbygd. Ny bebyggelse vil derimot gå fint inn i landskapet og bestemmelser vil minimere eksponering av hyttene mot landskapet rundt Lokalklima Eksisterende forhold: Vind- og solforhold: Området er solrikt hele året. Dette gjelder spesielt området lengst sør. Dette området er derimot eksponert mot vær og vind spesielt fra sør-vest og sør-øst da topografien er flat og vegetasjon begrenset. Ellers bidrar vegetasjon og topografi til skjerming av resten av området. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: De fleste tomtene har flotte furutrær som bør søkes bevart også med tanke på den lefunksjon de har mot vær og vind. Dette gjelder spesielt for tomtene T1-T2, T3-T5 og T11-T13. Hyttemodellene bør tilpasses solgangen i feltet. Det er viktig at det tenkes på dette med valg av planløsning. Kjøkken mot øst/sør og stue mot sør/vest og soverom og bad mot nord. Uteområdene bør ha lune uteplasser som skjermer for vind Biologisk mangfold, naturmangfoldloven Følgende skal vurderes i henhold til Naturmangfoldloven: 9

38 8.Kunnskapsgrunnlaget Vurdering eksisterende forhold: Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekket ut i henhold til krav i naturmangfoldloven 8. Naturbasen og Artskart er sjekket og det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Området ligger innenfor verneplan for vassdrag, Ogna. Ognavassdragets nedbørsfelt ligger i Steinkjer, Verdal og Snåsa kommuner. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging 19.Juni 1986 gjennom verneplan III for vassdrag. Det ble i 2000 utarbeidet en rapport (av Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) hvor verdier i Ognavassdraget ble kartlagt. Følgende er hentet fra vvv-rapporten: Ogna er et utpreget lavlandsvassdrag med 93% av nedbørsfeltet lavere enn 600m.0.h.Nedbørsfeltet er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Ca 1200 mennesker bor innenfor nedbørsfeltet og bosetningen er hovedsakelig knyttet til jordbruksområdene i dalbunnen fra Lustadvatnet og vestover til Steinkjer. Det er spredt hyttebebyggelse rundt Lustadvatnet og Mokkavatnet. Myrer som ikke er oppdyrket er mer eller mindre påvirket av grøfting. Skogbruket har satt sitt preg på store deler av området. Til dels meget store hogstflater og skogsbilveger er vanlig. I Giskåsområdet har forsvaret er 12 km2 stort skytefelt. I NOU 1983:41 Verneplan for vassdrag er de naturvitenskapelige interesser beskrevet slik: «Ogna har middels verdi som typeområde for vilt. Størstedelen av nedbørsfeltet har liten A høydegradient slik at få dyresamfunn er representert. Som helhet kan nedbørsfeltet egne seg som viltbiologisk referanseområde. I tillegg er en rekke delområder i nedbørsfeltet av betydning for flere dyrearter og dyregrupper. Her nevner vi vadere (særlig myrområdene sør i nedbørsfeltet), skogsfugl og elg. Vassdragets egnethet som typevassdrag for fisk er begrenset, landsdelen sett under ett. Som referansevassdrag for forskning og ressursovervåkning er vassdraget antagelig lite egnet. I produksjonssammenheng er vannkvaliteten i Ognas nedbørsfelt bra. Kvaliteten skifter imidlertid med vekslende vannføring. Det ferskvannsbiologiske artsspekteret er stort, særlig av småkreps og døgnfluer (28 arter påvist). Det er funnet en rekke mindre vanlige og sjeldne arter. Påvirkning av jord-og skogbruk er sannsynligvis stor, særlig i nedre del. Vassdraget er noe spesielt og er ferskvannsbiologisk dermed 10

39 lite egnet som typevassdrag. De ulike påvirkninger gjør at det også mindre aktuelt som referansevassdrag. De store myrområdene og åpne landskapsformene med tilhørende regioner er typisk for innherredsbygdene øst for Trondheimsfjorden.» I Miljødirektoratets naturbase står følgende vedr Ognavassdraget: Vernegrunnlag: Lavlandsvassdrag i Trøndelag som er preget av store myrområder. Elveløp med stedvis små fossestryk skaper kontraster i landskapet. Stort biologisk mangfold knyttet til vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk 9.(føre-var-prinsippet) Vurdering konsekvenser av tiltak: Planområdet drener til Lustadvatnet men tiltaket vil ikke medføre direkte inngrep i vassdrag. Etablering av VA-anlegg skal sikre rensing av avløp som tilfredsstiller lover og forskrifter med tanke på rensegrad. På bakgrunn av registreringer som er gjort i Naturbasen og Artskart vurderes det slik at planen med dens arealbruk ikke vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Vurdering konsekvenser av tiltak: Det vurderes slik at hyttefeltet ikke vil påvirke den samlede belastningen i negativt omfang da etablering av VA anlegg skal forholde seg til forurensingsforskriftens krav om utslipp. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Vurdering: Ikke relevant 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Etablering av VA-anlegg krever godkjent renseanlegg. Ved bygging av veger skal tilsig til myr sikres gjennom stikkrenner for å opprettholde myras dreneringsevne Jord-skogbruk: Eksisterende forhold: Området er ikke aktuelt som jord-skogbruksområde i dag. Det er utmark med myr, spredt furu/gran-skog samt noe lauvskog. Granskogen i området er ikke drivverdig da området er for lite til å etablere en lønnsom drift. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Tiltaket vurderes å ikke ha konsekvenser for jord-skogbruk Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse ligger vedlagt. Den er gått igjennom av grunneier og Allskog. Tiltaket er vurdert å ikke få negative følger for Ognavassdraget. Skrednett er konsultert og det er ingen registreringer gjort i området som tilsier skredfare eller flomfare Teknisk infrastruktur Eksisterende: 11

40 Vann og avløp: Det er ingen kommunale avløpsledninger i området. Strøm: Ei høyspentlinje krysser vegen inn i planområdet men det er ikke anlagt trafo tilknyttet feltet. Renovasjon: Det er tvungen renovasjonsordning for området ved Hyllbrua. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Avløp: Det er lagt opp til at alle hyttene i feltet skal ha mulighet til å knytte seg til felles vann- og avløpsanlegg. Det gjelder også bestående hytter. Spillvannsavløpet fra hyttene er foreslått samlet til et felles renseanlegg. Sweco har utarbeidet en ledningsplan som ligger vedlagt. Det antas at dette området klassifiseres som følsomt område i forhold til forurensingsforskriften ut fra de signaler kommunen har kommet med. Jmf forurensingsloven skal da renseanlegget etterkomme minimum 90% reduksjon i fosformengde beregnet av årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Deler av hyttefeltet vil måtte ha avløp til felles avløpspumpestasjon som pumper inn på selvfallsledning som fører avløpet videre til renseanlegget som vist på vedlagt ledningsplan. Bestemmelsene sier at hytter skal være tilknyttet godkjent avløpsanlegg før tilknytning til vannforsyning tillates. Anlegget er søknadspliktig iht. forurensningsforskriften og PBL. Dette sikrer at kvaliteten på stedegne masser er vurdert og dimensjonering av anlegget beskrevet før utbygging av feltet. Vann: Vannforsyningen er i første omgang basert på borebrønn innen området. Det er vist en antatt plassering, men nærmere undersøkelser / vurderinger må gjøres før boring igangsettes. Det er antydet at det kan bli kommunal vannforsyning i området. Ledningsnettet vil da kunne tilknyttes kommunalt nett. Grøftene foreslås i størst mulig grad lagt i eller langs vegene for å redusere terrenginngrepene. Strøm: Det er et krav at avstand mellom topp veg og høyspentlinje skal være 7m. Dette skal ivaretas i planen. Kabel for strømforsyning og evt. bredbånd kan med fordel legges i felles grøft med VA-ledningene. Det vil måtte etableres en ny trafo for å dekke strømtilgang til hytter. Under vises skisseforslag vedr strøm for feltet fra NTE. 12

41 Renovasjon: Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon ved Hyllbrua Trafikkforhold Eksisterende: Forholdet til berørte offentlige veier: Planområdet ligger på vestsiden av kommunevegen som går øst og rundt Lustadvatnet frem til Skjelstad. Det er i dag etablert en parkeringsplass på 156/4 som benyttes av eksisterende hytteeiere på eiendommen. Endringer/konsekvenser som følge av planforslaget: Eksisterende parkeringsplass vil utvides med mulighet for vinterparkering for alle hyttene i feltet. Kravet til frisikt i avkjørsel for denne type veg er 4 x 115 meter. Siktforholdene for myke trafikanter skal også da være oppfylt. Inn i feltet skal det opparbeides enkle veger på maks 5 m. I tillegg er det regulert inn 2m annet vegareal grøntareal på begge sider av de interne vegene. Dette for å åpne opp for en mere fleksibel vegføring og for å avsette areal til grøfter og teknisk ledningsanlegg. Vegene skal følge terrenget. Vegene vil eies av grunneier men være felles og forbeholdt alle hyttene i feltet. Dette reguleres med bom inn til feltet ved P1. Nye hytter vil ha mulighet til å parkere på egen tomt. Eksisterende hytter kan parkere på: 156/4/5: P2 156/4/1: P3 156/4/4:P4 På vinteren om det ikke vinterbrøytes vil parkering skje på P1. 13

42 5.9. Tilgjengelighet Tilgjengelighet for funksjonshemmede frem til de enkelte hyttene vil i stor grad ivaretas, da alle hyttene vil ha vegadkomst Verneverdier Kulturminner: Eksisterende: Det er foretatt kulturminneregistrering innenfor planområdet, men det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Planforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for automatisk fredete kulturminner. VEDLEGG Vedlegg 1: Innspill Vedlegg 2: ROS-analyse Vedlegg 3. Ledningskart for VA utarbeidet av Sweco Vedlegg 4. Notat vedr VA utarbeidet av Sweco 14

43 N O TAT OPPDRAG Lillian Elvereng- Hyttefelt RIVA OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Oddbjørn Breivik OPPRETTET AV Jorulv Liaklev DATO Notat vedrørende overordnet VA-plan for Nordslettås en hyttefelt Sweco Norge AS har utarbeidet en overordnet VA-plan for hyttefeltet basert på foreliggende reguleringsforslag. Det er lagt opp til at alle hyttene i feltet skal h a mulighet til å knytte seg til felles vann- og avløpsanlegg. Det gjelder også bestående hytter. Spillvannsavløpet fra hyttene er foreslått samlet t il et felles renseanlegg. Det antas at dette området klassifiseres som følsom t område i forhold til forurensingsforskriften ut fra de signaler kommunen har kommet med. Jmf for urensingsloven skal da renseanlegget etterkomme minimum 90% reduksjon i fosformengde ber egnet av årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Vi har som eksempel sett på renseanlegg fra Klaro. Det har en rensegrad godt innenfor rensegraden som kreves. (se bilde under). Deler av hyttefeltet vil måtte ha avløp til felles avløpspumpestasjon som pumper inn på selvfallsledning som fører avløpet videre til rense anlegget som vist på planen c x o ḍ 1 0 o m e m Sweco Bomveien 13 NO-7725 Steinkjer, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo LJ p:\128\ lillian elvereng- hyttefelt riva \08 rapporter\02 notater\notat vedrørende va-plan.d ocx Joru lv L iak lev Senioringeniør VA Steinkjer Mobil jorulv.liaklev@sweco.no 1 ( 2 )

44 Vannforsyningen er i første omgang basert på borebrønn innen området. Det er vist en antatt plassering, men nærmere undersøkelser / vurderinger må gjøres før boring igangsettes. Det er antydet at det kan bli kommunal vannforsyning i området. Ledningsnettet vil da kunne tilknyttes kommunalt nett. Grøftene foreslås i størst mulig grad lagt i eller langs vegene for å redusere terrenginngrepene. Kabel for strømforsyning og evt. bredbånd kan med fordel legges i felles grøft med VAledningene. Jorulv Liaklev 2 (2) memo01.docx NOTAT LJ p:\128\ lillian elvereng- hyttefelt riva\08 rapporter\02 notater\notat vedrørende va-plan.docx

45

46 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /8 Arkivsaksnr: 2017/378 Klassering: 033 Saksbehandler: Gerd Hammer OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSENDRING BESTEMMELSER - STEINKJER SKOLE Trykte vedlegg: Høringsbrev Formannskapsvedtak Planbestemmelser Planbeskrivelse

47 Jfr. adresseliste Vår ref: Arkiv: Deres ref: Dato: 2010/ /2017/AIKV L Reguleringsendring bestemmelser område 2.B1 - Steinkjer skole. Offentlig ettersyn. Formannskapet har i møte vedtatt at reguleringsendring av bestemmelser område 2.B1 Steinkjer skole, legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Saken sendes samtidig til grunneiere, fagmyndigheter, utvalg m.fl. for uttalelse. Planforslaget legges ut på høring fra , i Rådhuset (servicetorget i 1.etg.) og i Dampsaga kulturhus (biblioteket), samt at planen vil bli annonsert i Trønder-Avisa på denne dato. Planforslaget annonseres også på kommunens heimeside under politikk høringer, og kan lastes ned derfra. Plandokumenter i papirformat kan ellers tilsendes på forespørsel ved å kontakte Steinkjer kommune. Evt. merknader sendes til Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer, eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no innen Med hilsen Arne Ivar Kvistad arealplanlegger Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Saksdokumenter: Saksframlegg med protokoll fra formannskapsmøtet Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Innspill FMNT Innspill SVV Innspill NTFK Rådmann Rådhuset Bankgirokonto Plan- og utredningstjenesten Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

48 Adresseliste: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt NTE Nett NVE, region Midt-Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telenor kabelnett Sametinget Statsbygg Representanten for barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Steinkjer ungdomsråd v/ Bjørn Gunnar Ericson Kommuneantikvaren fmntpost@fylkesmannen.no postmottak@ntfk.no firmapost-midt@vegvesen.no ntenett@nte.no rm@nve.no postmottak@dsb.no kabelnett@telenor.com samediggi@samediggi.no postmottak@statsbygg.no elisabeth.jonassen@steinkjer.kommune.no gerd.hammer@steinkjer.kommune.no gerd.hammer@steinkjer.kommune.no sigrid.belbo@steinkjer.kommune.no bge@steinkjer.kommune.no robert.ofsti@steinkjer.kommune.no Furuskogen boligsameie v/ Ivar Tronstad Sannangata Steinkjer Skolegata Borettslaget v/ Steinkjerbygg AS Postboks Steinkjer Sannan borettslag v / Steinkjerbygg AS Postboks Steinkjer YX Eiendom Levanger AS Kjøpmannsgata Trondheim DH Eiendom AS (Meierigården) Postboks 3050 Sørsia 7709 Steinkjer Circle K Norge AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo

49 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /7 Arkivsaksnr: 2010/1498 Klassering: L12 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum REGULERINGSENDRING BESTEMMELSER OMRÅDE 2.B1- STEINKJER SKOLE- OFFENTLIG ETTERSYN Trykte vedlegg: 1. Forslag til endra reguleringsbestemmelser 2. Planbeskrivelse endring 3. Uttalelse til forhåndsvarsel fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 4. Uttalelse til forhåndsvarsel fra Statens vegvesen Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar formannskapet å legge ut "Reguleringsendring bestemmelser område 2.B1 Steinkjer skole" til offentlig ettersyn i 6 uker. Planen legges ut i servicekontoret på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, på kommunens hjemmeside, og sendes samtidig følgende til uttalelse: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt NTE nett NVE, region Midt-Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telenor Sametinget Representant for barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk og park Steinkjer ungdomsråd

50 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens og vedtar formannskapet å legge ut "Reguleringsendring bestemmelser område 2.B1 Steinkjer skole" til offentlig ettersyn i 6 uker. Planen legges ut i servicekontoret på Rådhuset, i biblioteket på Dampsaga kulturhus, på kommunens hjemmeside, og sendes samtidig følgende til uttalelse: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen, Region midt NTE nett NVE, region Midt-Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telenor Sametinget Representant for barn og unges interesser i plansaker Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer eldreråd Trafikksikkerhetsutvalget v/ tjenesteenhet veg, trafikk og park Steinkjer ungdomsråd

51 Saksopplysninger: Som kjent er ny Steinkjer barneskole under planlegging. I forbindelse med forprosjekt for nybygg, er det framkommet at eksisterende reguleringsbestemmelser for den aktuelle tomta kan gi sterkere begrensninger for bygningsmassen enn ønskelig. Spesielt gjelder dette tillatt høyde for bygninger med flatt tak. I tillegg viser det seg at deler av planlagt uteområde trolig vil ha installasjoner som skal regnes med i BRA (eksempelvis Frihall). På bakgrunn av innspillene fra enhet Utbygging, har plan- og utredningstjenesten laget forslag til endringer i bestemmelsene knyttet til skoletomta, i reguleringsplanen kalt område 2.B1. Konkret foreslås følgende endring: Tekst i gjeldende reguleringsbestemmelser er vist med svart. Tekst som foreslås endret har svart overstryking, mens ny tekst har rød farge. Område 2.B1. Området tillates nytta til undervisning. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=30%. BRA=40%. Minimum uteoppholdsareal er MUA= 9000 m2. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca inntil 30⁰. Inntil 3 etasjer tillates. Maksimum gesimshøyde 12,0m. 15,5 m. Maksimum mønehøyde 15,5m. Eventuelle takoppbygg for tekniske installasjoner kommer i tillegg til dette, se pkt Området tillates inngjerdet. For bygninger mot Kongensgate er minimum gesimshøyde 9m, mot Sannangt 6m. Det foreslås ingen endringer i plankartet eller i bestemmelser knyttet til andre områder i reguleringsplanen. Forslaget vurderes og behandles som en "mindre endring" jfr pbl Det vises for øvrig til vedlagte planbeskrivelse. Oppstart av planarbeidet ble varslet i brev av til tilgrensende naboer og regionale myndigheter. Frist for å uttale seg til forhåndsvarslet ble satt til Ved fristens utløp var det kommet inn to svar, fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Statens vegvesen. Ingen av de har merknader. Endringen følger det vanlige løpet for reguleringsendringer, med varsel om oppstart, offentlig ettersyn og vedtak. Saksvurderinger: Gjeldende bestemmelser for området 2.B1 når det gjelder utnyttingsgrad og byggehøyder, kan gi begrensninger for nyskolen. Når deler av utearealet også skal regnes med i BRA (bruksarealet) blir 30 % BRA knapt for å få til en skole til 400 elever. En økning av utnyttingsgraden fra 30 % BRA til 40 % BRA vurderes som uproblematisk for en sentrumstomt for dette. Så lenge skolen bygges i 3 (og delvis 2) etasjer, vil krav til uteoppholdsareal oppfylles. Høydebegrensningene gjør at det blir vanskelig å bygge en skolebygning med 3 etasjer og flatt tak, idet makshøyden på 12,0 meter for en slik bygning vurderes som for lav til å få til 3 etasjer med undervisningsbygg. Dagens undervisningsbygg er forutsatt å ha stor takhøyde, samtidig som nye krav til isolasjon mv. øker byggets høyde. Fra enhet utbygging meldes det at både skolen og utbygger mener en kompakt løsning for skolen bør vurderes. Dette ut fra driftsmessige forhold (kort mellom rommene) og økonomi både i utbyggings- og driftsfase. Da er 3 etasjer og flatt tak en aktuell løsning, siden løsningen med skrått tak gir et langt og smalt bygg med større avstander.

52 Gjeldende reguleringsplan legger opp til at det bør være 3 etasjer mot Kongensgt. Dette er ikke tatt inn i bestemmelsene, men framgår av retningslinjene til planen. I tråd med gjeldende plan kan det settes opp en bygning med skråtak og mønehøyde 15,5 meter. En endring av bestemmelsene slik at også bygninger med flatt tak kan ha mønehøyde 15,5 meter vurderes ikke som en særlig stor endring. I forhold til utsikt mv vil det ha liten betydning om bygningen har flatt eller skrått tak når høyden er den samme.

53 Saksnr/løpenr: 2010/ /2012 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. REGULERINGSBESTEMMELSER. STEINKJER KOMMUNE. PLAN- OG UTREDNINGSTJENESTEN. DATO VEDTATT KOMMUNESTYRET

54 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planforslag datert Saksbehandling: 1.gang formannskap Utlegging offentlig ettersyn i perioden gang formannskap Utlegging offentlig ettersyn i perioden gang formannskap Kommunestyre, planvedtak Revisjoner: I hht. formannskapets vedtak I hht formannskapets vedtak xx.xx Generelle bestemmelser. Bestemmelsene gjelder innen område avgrensa med reguleringsgrense på plankartet. Arealene skal nyttes til de formål og på de betingelser som plankart og bestemmelser angir. Innen planområdet er arealene regulert til følgende reguleringsformål: - Bebyggelse og anlegg. Herunder boligbebyggelse (1110), sentrumsformål (1130), tjenesteyting (1160), barnehage (1161), undervisning (1162), institusjon (1163), administrasjon (1166), kirke (1164), forsamlingslokale (1165), bevertning (1330), gravlund (1700). - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Herunder kjøreveg (2011), fortau (2012), torg (2013), gatetun (2014), gang-/sykkelveg (2015), sykkelfelt (2017), annen veggrunn (2018 og 2019), bussholdeplass (2073), parkeringsplass (2080). - Grønnstruktur. Herunder friområde (3040), park (3050). - Sjø- og vassdrag. Herunder friluftsområde i sjø og vassdrag (6710). Vedtatt reguleringsplan skal danne grunnlag for behandling av søknad om tiltak (byggetillatelse). Plan- og bygningsmyndigheten kan i tilfelle der en finner det nødvendig kreve utarbeidet detaljregulering før søknad om tiltak godkjennes. Kriterier for krav om detaljregulering vil være: Omfang av ny bebyggelse, ny strukturering av bebyggelse, store endringer mot gate. 1.2 Dokumentasjon. Søknad om tiltak skal inneholde situasjonsplan i nærmere angitt målestokk, hvor det angis eksisterende og planlagt bebyggelse, terrengbehandling med kotehøyder og evt. forstøtningsmurer og støyskjermingstiltak, avkjørsler og andre trafikkanlegg, 2

55 uteoppholdsarealer, grøntanlegg, renovasjonsløsning. Situasjonsplan skal i nødvendig grad ta med tilstøtende areal selv om dette ligger utenfor tomteområdet. Plan- og bygningsmyndigheten kan kreve supplerende materiale i form av snitt, oppriss og tre-dimensjonal framstilling (modell, aksonometri, perspektiv) som belyser planlagt tiltak i forhold til naboskap. 2. Områder for bebyggelse og anlegg. 2.1 Felles bestemmelser Arealbruk innen byggeområdene. Innen de ulike byggeområder tillates arealene nytta til de underformål som er angitt i plankart og bestemmelser. Det må avsettes nødvendig plass til interne trafikale forbindelser til eiendommene, med tanke på atkomst, varetilbringing mv. Innen områder regulert til forretning og tjenesteyting tillates generelt kontor til egen administrasjon. Områder som er regulert til forretning eller tjenesteyting tillates også nytta til små verksteder og håndverksforetak dersom dette ikke medfører vesentlig miljøulempe for omliggende boliger. Plasskrevende varehandel tillates ikke innen planområdet. Innen områder/ eiendommer som er regulert til forretning og tjenesteyting skal 1.etasje mot gate i størst mulig grad nyttes til slik virksomhet. Forretningsfasader skal mot fortau gis en åpen karakter som formidler bruken av lokalene. Dette gjelder særlig Kongens GT nord for Sannangt, Ogndalsvegen vest for Kristoffer Uppdals gt., Svein Jarls gt vest for Kristoffer Uppdals gt., Skolegata nord for Gregussons gt., Elvegata/ Torggata vest for Skolegt., Jakob Weidemanns gt. og Kirkegata Utforming av bygninger og anlegg. Bygninger og anlegg skal gis en helhetlig utforming, og det skal nyttes materialer og farger som gir en god estetisk løsning både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Bygninger skal behandles fasademessig på alle frittstående sider. Det skal spesielt legges vekt på tiltalende estetisk behandling på fasader som eksponeres mot offentlige gater eller andre offentlige områder. Ved tiltak for bygninger som ligger inntil eller nært bygning som skal bevares skal vises særlig omtanke slik at den bevaringsverdige bygningens karakter og særpreg ikke forringes. Bygninger og anlegg skal i størst mulig grad gis universell utforming, slik at de er tilgjengelige og kan nyttes uten spesielle innretninger av brukere med ulike funksjonshemninger. Dette gjelder både i forhold til bevegelseshemmete, sansehemmete og miljøhemmete. Minimum 30% av boliger som ferdigstilles i nybygg eller ved hovedombygging av eksisterende bygg skal bygges som tilgjengelig boenhet i hht. Byggteknisk forskrift Det kan bygges inntil 2 boenheter før kravet gjøres gjeldende Bygningers høyder. Bygningers høyder er angitt som gesimshøyde eller mønehøyde i forhold til gjennomsnittlig terreng ved bygning. Dette gjelder generelt. Bygningers høyde er for mange av delområdene angitt for bygning mot gate. Både gesims- og mønehøyde gjelder 3

56 da for hele den bygningen som ligger mot gate, og skal måles i forhold til gjennomsnittlig fortausnivå ved bygning. Innover i kvartalene fastsettes maksimum høyde slik: Det trekkes ei linje fra møne på bygning langs gate til møne på bygning langs parallellgate på motsatt side av kvartalet. For bygning langs gate med flate tak trekkes tilsvarende linje fra gesims mot gate til gesims mot gate på motsatt side av kvartalet. Ingen bygningsdel for bygning inne i kvartalet skal overskride denne linja. Unntak: Takoppbygg for tekniske anlegg kan likevel overskride denne begrensning. Potensielle maksimumshøyder inne i kvartalene kan likevel ikke realiseres dersom dette medfører at maks. tillatt utnytting overskrides, eller at det medfører at boliger i vesentlig grad får redusert solinnfall på arealer som nyttes til leik og uteopphold (se retningslinje). Piper, ventilasjonskanaler mv. bør i størst mulig grad samles og anordnes på en estetisk tilfredsstillende måte. Takoppbygg for tekniske installasjoner skal generelt søkes unngått eller være lavest mulig, men tillates med høyde inntil 3m over angitte gesimshøyde for flate tak. Takoppbygget skal være tilbaketrukket fra fasade i en avstand minimum tilsvarende oppbyggets høyde over takflata Nærmere om gjenreisningsbebyggelsen. Sørsia bydel omfatter en del av gjenreisningsbyen. Ved nybygging, restaurering og rehabilitering innen planområdet skal det vises særlig omtanke for å ivareta gjenreisningsbebyggelsens karaktertrekk. Aktuelle tiltak skal vurderes i forhold til eksisterende bygg og nabobebyggelsen i hvert enkelt tilfelle. Noen av de viktigste gjennomgående katraktertrekk for gjenreisningsbebyggelsen er følgende: - bygningen er plassert i byggelinje mot gate, uten forhage - store åpne glassfelt i 1.etg (gjelder forretningsgårder), enkeltåpninger i vegg i øvrige etasjer - knappe takutstikk - bygninger med skråtak har takvinkel ca 30⁰, uten takoppbygg eller innskjæringer - enkel detaljering, rene veggflater - murgård i 3 (2) etasjer med pussa veggflater i Kongens gt 4

57 - tregård i 2 etasjer med stående panel i øvrige gater - skifer eller betongstein som taktekking - gjennomgående lyse farger/ pastell Bebyggelse som skal bevares. Bebyggelse som skal bevares ut fra kulturhistoriske hensyn, arkitektur eller posisjon i bybildet er angitt med tykt strekomriss på plankartet. Bebyggelse som er regulert til bevaring tillates ikke revet. Bygningene er regulert med eksisterende gesimshøyde, mønehøyde og takform. Bygningene kan vedlikeholdes og istandsettes under forutsetning av at målestokk, takform, fasader, inngangsparti, dør- og vindusutforming og materialbruk opprettholdes eller best mulig tilbakeføres til opprinnelig utførelse. Bevaring av fasade og takflate mot offentlig gate/ plass skal vektlegges sterkest. Tilbygg mot gårdsrom kan tillates, men skal i hvert tilfelle avveies i forhold til verdier som bevaringsverdig bebyggelse har mot denne siden. Bebyggelsen kan nyttes til de formål som er nærmere angitt i bestemmelsene for hvert delområde Bebyggelsens plassering. Der det er angitt byggelinje mot gate skal ny bebyggelse plasseres i byggelinje. På plankartet er byggelinje angitt i ytterkant av takprojeksjon, i hht. kartverket. Der bebyggelsen har takutstikk er derfor vegglivet tilbaketrukket fra angitte linje. Ved nybygging/ ombygging innen kvartaler med eksisterende bebyggelse skal veggliv ligge i flukt med veggliv for tilstøtende bebyggelse. Det skal tilstrebes sammenhengende bebyggelse mot gate innen kvartaler der dette er nærmere angitt i bestemmelsene nedenfor. Minimumsavstand til nabogrense som ikke støter til gate er 4m, uavhengig av bygningers maksimumshøyde. Avstanden kan reduseres, eller det kan bygges i nabogrense etter vilkår i lovens 29-4, 3.ledd bokstav a) og b) Tomteopparbeidelse. Innen tomtene må det opparbeides tilstrekkelig manøvrerings- og parkeringsareal for den virksomhet arealene nyttes til. Areal som ikke bebygges eller nyttes til trafikalt formål skal gis parkmessig opparbeidelse. Imidlertid må ingen tomt beplantes slik at det er til hinder for den offentlige ferdsel. Tomter skal ikke inngjerdes. Dette gjelder imidlertid ikke kvartalene Utomhusareal skal generelt i størst mulig grad ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Utendørs lagring skal i størst mulig grad unngås, og skal i tilfelle skjermes mot innsyn fra offentlige ferdselsårer og andre omgivelser Areal til leik/ uteopphold. Innen områder som nyttes til boligformål skal det opparbeides egna areal til uteopphold og leik. Arealet kan være felles for flere eiendommer. Arealets størrelse skal være minimum 25 m² pr boligenhet, og være egna ut i fra sol-/ lysforhold, støy, tilgjengelighet og sikkerhet. Innen områder der arealkravet vanskelig kan oppnås kan arealet etter nærmere vurdering redusert ned mot 20 m² pr bolig. Boliger skal ha tilgjengelighet til uteareal enten direkte eller via felles/ offentlig forbindelse som leder dit. I situasjoner der det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig uteareal på bakkeplan kan del av uteoppholdsarealet dekkes på takterrasse. Leikeareal for de minste barna skal dekkes innen eget område. Uteoppholdsareal skal ferdigstilles samtidig med de boligene som arealet har tilhørighet til. 5

58 Der egna offentlig friområde er tilgjengelig i umiddelbar nærhet kan det vurderes hvorvidt kravet til areal innen eget område kan reduseres Parkering. For tilvekst i bruksareal settes det krav til parkeringsdekning i hht. kommunens vedtekt om krav til parkeringsdekning, vedtatt Her er satt krav til maksimums- og minimumsdekning, krav til parkering for bevegelseshemmete, samt krav til sykkelparkering. Generelt skal parkering for eiendommene tilstrebes løst i underetasje, eller ved areal på bakkeplan som kan overbygges Garasjer. Garasjer over terreng skal generelt tilpasses boligene mht. formspråk og materialbruk, og underordnes boligene mht. størrelse. Maksimum bruksareal pr bilplass skal ikke overskride 20 m². Takform og takvinkel skal være den samme som for den bolig/ bygning den har tilhørighet til, men garasjer kan også ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde for garasjer er 2,8m, maks mønehøyde er 4,0m Støy. Trafikkstøy for tiltak som iverksettes etter planen skal ikke overskride de grenseverdier som er angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 for de bruksfunksjoner som her er angitt. Der krav til utenivå mot gate ikke kan oppfylles skal retningslinjene innfris ved etablering av uteoppholdsareal mot en stille side eller som avskjerma areal på annen måte. Innendørs støyinvå skal tilfredsstille de verdier som er angitt i NS 8175 klasse C for støy fra utendørs kilder Forurensning i grunnen. Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i hht. forurensningsforskriftens kap Trafo. Det skal gjennom søknad om utbyggingstiltak tas stilling til behov for og plassering av trafo. Trafo skal ha tilfredsstillende tilgjengelighet, samt plassering og utforming som gir en funksjonell og estetisk god helhetsløsning Renovasjon. Innen byggeområdene skal det avsettes tilstrekkelig plass/ rom til avfallshåndtering og renovasjonsutstyr. Løsningen kan være felles for flere eiendommer. Plass/ rom må lokaliseres slik at tilfredsstillende løsning for oppbevaring og henting ivaretas Skilt, reklame. Skilt og reklame skal tilfredsstille estetiske hensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene, herunder tilpassa bebyggelsens karakter og særtrekk. Skilt og reklame skal være underordna bygningsfasaders uttrykk. Skilt og reklame skal være av begrensa omfang. Frittstående plassering, eller plassering på tak eller gesims tillates ikke. Skilt/ reklame må ikke plasseres slik at det hindrer framkommeligheten på fortau eller veg. Det vises for øvrig til gjeldende kommunale skiltbestemmelser. Denne bestemmelsen gjelder ikke trafikkskilt, som følger vegtrafikklovgivningen. 6

59 2.2 Områder for bebyggelse og anlegg. Områdevise bestemmelser. Område 1.B1 Området tillates nytta til boliger. 1. etg. i hjørnet Kongens gt/ Sannangt. kan dog nyttes til forretning/ tjenesteyting med bruksareal inntil BRA= 100 m². Bygninger vist med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA= 100%. Evt. ny bebyggelse skal ha takform og takvinkel som eksisterende bebyggelse. Maksimum gesimshøyde (øvre gesims) mot Kongens gt er 13m, mot Strandvegen eller inne i området 9,5 m. For bygninger mot Kongensgate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. Område 2.B1. Området tillates nytta til undervisning. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=30%. BRA=40%. Minimum uteoppholdsareal er MUA= 9000 m2. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca inntil 30⁰. Inntil 3 etasjer tillates. Maksimum gesimshøyde 12,0m. 15,5 m. Maksimum mønehøyde 15,5m. Eventuelle takoppbygg for tekniske installasjoner kommer i tillegg til dette, se pkt Området tillates inngjerdet. For bygninger mot Kongensgate er minimum gesimshøyde 9m, mot Sannangt 6m. Område 2.B2. Området tillates nytta til sentrumsformål som tjenesteyting, bevertning, administrasjon, undervisning. Forretninger og boliger tillates ikke. Maksimum tillatt bruksareal er BRA= 100%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 15⁰. Maksimum gesimshøyde 11,2m. Maksimum mønehøyde 13,0m. Minimum gesimshøyde mot gate er 6m. Område 3.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig, bensinstasjon. Bygning Kongens gt 41 A-D, angitt med tykk strekomriss, skal bevares. Bygningsfasade mot nordøst Kongens gt 43 A, angitt med tykk strek, skal bevares. (se bestemmelse 2.1.5). Før nye utbyggingstiltak iverksettes skal det utarbeides og vedtas detaljreguleringsplan. Maksimum tillatt bruksareal er BRA= 160%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Kongens gate: Maksimum gesimshøyde 14,5 m. Maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot Strandvegen: Maksimum gesimshøyde 11,2m, maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot område 7.T1: Maksimum gesimshøyde 11,2m, maksimum mønehøyde 11,2m. Minimum gesimshøyde mot alle gater: 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Kongens gt. Mot Kongens gt. skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Unntak fra dette er sør for Kongens gt. 41A, pga. siktsone. 7

60 Område 4.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig, bensinstasjon. Bygning Kongens gt 42 (gnr 192/288), angitt med tykk strekomriss, skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=110%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 8,0 m. Maksimum mønehøyde 11,2 m. Minimum gesimshøyde mot gater: 6m. 1. etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Kongens gt. Område 4.B2. Området tillates nytta til boliger. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=125%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot gate: Maksimum gesimshøyde13,0m. Maksimum mønehøyde 13,0m. Minimum gesimshøyde 6m. Område 5.B1. Området tillates nytta til undervisning og administrasjon. Bygning i krysset Skolegata/ Ogndalsvegen, angitt med tykk strekomriss, skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Minimum uteoppholdsareal innen området er MUA=5000m2. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 12,0m. Maksimum mønehøyde 12,0m. For bygninger mot gater er minimum gesimshøyde 6m. Område 6.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Bygning i Bying. Gregussons gt. 4 (gnr 192/561), angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Denne bygningen tillates ikke nytta til forretning eller bolig. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=185%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Kongens gate, maksimum gesimshøyde 14,5m, maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot andre gater: Maksimum gesimshøyde 11,2m, maksimum mønehøyde 11,2m. For bygninger mot Kongens gate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse Mot Kongens gt. skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. 1. etg mot Kongens gate og Ogndalsvegen skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot disse gatene. Område 6.B2. Området tillates nytta til boliger. Bygning i Bying. Gregussons gt. 2 (gnr 192/162), angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=250%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde10,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. Område 7.B1. Området tillates nytta til administrasjon. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=375%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde for hovedbygg mot område 7.G1 er 8

61 21,0m. Maksimum gesimshøyde for resterende bygningsmasse er 14,5m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 9m. Område 8.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=400%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde mot Svein Jarls gt er 21,0m, mot øvrige gater 14,5m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. 1. etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Bebyggelsen mot gater skal i størst mulig grad være sammenhengende. Område 9.B1. Området tillates nytta til hotell og bevertning. Arealer på gateplan tillates dessuten nytta til forretning og tjenesteyting. Bygning mot Kongens gt og bygning mot Svein Jarls gt, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=335%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak. Maksimum gesimshøyde for bygningsfløy langs Ogndalsvegen og langs Svein Jarls gt er 17,5m. For bygninger mot Kongens gate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. 1. etg mot Kongens gt., Ogndalsvegen og mot Svein Jarls gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Mot Kongens gt., Svein Jarls gt og Ogndalsvegen skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 10.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Eiendommen 192/482 tillates nytta til kirke. Bygningen Kongens gt 36, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=200%. Ny bebyggelse mot Kongens gt og mot Ogndalsvegen skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca. 30⁰. Ny bebyggelse mot Svein Jarls gt, og mot Skolegt. skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Kongens gate: Maksimum gesimshøyde 14,5 m. Maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot Ogndalsvegen: Maksimum gesimshøyde 11,2 m. Maksimum mønehøyde 11,2 m. For bygninger mot Svein Jarls gt. og mot Skolegata: Maksimum gesimshøyde 7,2m, maksimum mønehøyde 10,5m. For bygninger mot Kongens gate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Kongens gt. og mot Ogndalsvegen. Mot Kongens gt., Ogndalsvegen, Skolegt. og Svein Jarls gt, skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 11.B1. Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse mot gater skal ha skrått tak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot gater er maksimum gesimshøyde 7,2m, maksimum mønehøyde 10,5m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Mot gater skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 12.B1. 9

62 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Bygninger i Kirkegata 5, 7, 9, 11 og Strandvegen 12, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=135%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 6,5m. Maksimum mønehøyde 10,0m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. 1. etg mot gatene Kirkegata, Strandvegen og Svein Jarls gt. skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Mot Kirkegt. og mot Strandvegen skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 13.B1. Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse skal ha skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 6,5m, maksimum mønehøyde er 10,0m. For bygning mot gate er minimum gesimshøyde 6m. Område 14.B1 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Bygningene Kongens gt 27, 29, 31, 33 og 35, og Kirkegt. 2, 4, 6, 8,10 og 12, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=190%. Ny bebyggelse mot Kongens gt. og Torggt. skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Ny bebyggelse mot Kirkegt. skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Ny bebyggelse mot Kirkegt skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Kongens gate: Maksimum gesimshøyde 14,5 m. Maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot Kirkegt.: Maksimum gesimshøyde 6,5m. Maksimum mønehøyde 10,0m. For bygninger mot Torggata: Maksimum gesimshøyde 11,2 m. Maksimum mønehøyde 11,2 m. For bygninger mot Kongens gate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Kongens gt og mot Torggt. Mot Kongens gt, Torggt og Kirkegt skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 15.B1 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Bygningene Kongens gt 28, 30, 32 og 34, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=200%. Ny bebyggelse mot Kongens gt. og Elvegt. skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Ny bebyggelse mot Skolegt og mot Svein Jarls gt. skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Kongens gate: Maksimum gesimshøyde 14,5 m. Maksimum mønehøyde 14,5m. For bygninger mot Skolegt. og Svein Jarls gt: Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. For bygninger mot Elvegata: Maksimum gesimshøyde 11,2 m. Maksimum mønehøyde 14,5 m. For bygninger mot Kongens gate er minimum gesimshøyde 9m, mot andre gater 6m. Høyder for bebyggelse inne i kvartalet, se egen bestemmelse etg mot gater skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Kongens gt. og Elvegt. Mot gater skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. 10

63 Område 16.B1 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=105%. Ny bebyggelse mot Skolegt og mot Svein Jarls gt. skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Skolegt. og Svein Jarls gt: Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. 1.etg mot gater skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Mot gater skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 16.B2 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=95%. Ny bebyggelse mot Elvegt og mot Kristoffer Uppdals gt. skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. For bygninger mot Elvegt. og Kristoffer Uppdals gt: Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 17.B1 Området tillates nytta til boligformål, med parkering i kjeller. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak eller skrått tak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 10,5m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 18.B1 Område tillates nytta til kirke. Eksisterende bygning, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum bebygd areal BYA=100%. Ved gjenoppbygging etter brann eller annen totalombygging skal saken gis behandling som reguleringssak, hvor nærmere bestemmelser fastsettes. Område 18.B2 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=115%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 18.B3 Området tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, bevertning, administrasjon, bolig. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=120%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 19.B1 og 19.B1a Område 19.B1 og 19.B1a skal sees i sammenheng når de gjelder utbygging og utnytting. Områdene tillates nytta til sentrumsformål, som forretning, kontor, tjenesteyting, administrasjon, bevertning, bolig, kunstgalleri. Offentlig parkering skal dekkes med 40 parkeringsplasser i underetasje. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=225% (parkeringsareal i u-etg ikke medregnet). Ny bebyggelse skal ha flatt tak. Høyder, relatert til gjennomsnitt terrengnivå ved bygning: Mot Jakob Weidemanns gt, Strandvegen og mot elvepromenaden: Maksimum gesimshøyde kote 11

64 +18,5m. Overlyskonstruksjon for mindre del av tak tillates oppbygd maksimum 1,0m over gesimsnivå. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. Del-arealet 19.B1a ligger innenfor siktsonen mot tårnet på Brannstasjonen som følger Kongens gts forlengete gateløp. Innen del-arealet 19.B1a tillates bare bebyggelse som nyttes til inngangs- og gallerifunksjon. Bebyggelse innen denne sonen skal ha flatt tak, med maksimum gesimshøyde kote +12,9. 1. etg mot Jakob Weidemanns gate og mot torget skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet. Boliger tillates ikke i 1.etg. mot Jakob Weidemanns gt. og mot Strandvegen. Mot Jakob Weidemanns gt. og mot Strandvegen skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 20.B1 Området tillates nytta til forsamlingshus, samt offentlig og privat tjenesteyting. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=180%. Eksisterende bygning, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Ved gjenoppbygging etter brann, annen totalombygging eller oppføring av ny bygningsdel skal saken gis behandling som reguleringssak, hvor nærmere bestemmelser fastsettes. Område 21.B1 Området tillates nytta til offentlig tjenesteyting, institusjon. Bygningen Wimpelmannsgården, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Maksimum tillatt bruksareal er BRA=110%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30-38⁰. Maksimum gesimshøyde 7,5m. Maksimum mønehøyde 11,2m. For bygninger mot gate er minimum gesimshøyde 6m. Mot Svein Jarls gt. skal bebyggelsen i størst mulig grad være sammenhengende. Område 21.B2 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=75%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. Område 22.B1 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=70%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. Område 23.B1 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=75%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Eiendommen gnr. 192/309 kan imidlertid ha takvinkel inntil 45 ⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 24.B1 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=70%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. 12

65 Område 25.B1 Området tillates nytta til barnehage og boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=50%. Dersom eiendommen nyttes til barnehage er minimum uteoppholdsareal MUA=500 m2. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. Område 25.B2 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=65%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. Område 26.B1 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=65%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,0m. Område 26.B2 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=60%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 45⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m. Område 27.B1 Området tillates nytta til boligformål. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=60%. Ny bebyggelse skal ha saltak med takvinkel ca 30⁰. Eiendommen gnr. 192/370 kan imidlertid ha takvinkel inntil 45 ⁰. Maksimum gesimshøyde 7,0m. Maksimum mønehøyde 10,5m, for eiendommen gnr 192/370: 11,0m. Område 27.B2 Området tillates nytta til garasje. Maksimum tillatt bruksareal er BRA=100%. Ny bebyggelse skal ha flatt tak. Område 28.B1 Området tillates nytta til kirke og krematorium. Eksisterende bygning, og eksisterende mur, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). Ved gjenoppbygging etter brann, annen totalombygging eller oppføring av ny bygningsdel skal saken gis behandling som reguleringssak, hvor nærmere bestemmelser fastsettes. Område 28.B2 Området tillates nytta til grav- og urnelund. Klokkestøpul, angitt med tykk strekomriss skal bevares (se bestemmelse 2.1.5). 3. Områder for samferdsel og teknisk infrastruktur. 3.1 Parkering. 13

66 Innen planområdet er vist areal til offentlige parkeringsplasser som eget underformål etter Sosi-kode Utover dette tillates etter Vegtrafikkloven etablert offentlige parkeringsplasser innen areal som er regulert til kjøreveg der plass og øvrige forhold ligger til rette for det. Om krav til parkeringsdekning, se bestemmelse om parkering under felles bestemmelser i hovedpunkt Avkjørsler. Avkjørsler til Kongens gt, Strandvegen og Ogndalsvegen tillates ikke utover det som er vist på plankartet. Til andre veger tillates avkjørsel som har godkjenning. Det kan etter nærmere vurdering og med godkjenning etter Vegtrafikkloven etableres nye avkjørsler eller flyttes avkjørsler. Felles avkjørsel for to eller flere eiendommer skal tilstrebes. Det kan med hjemmel i Vegtrafikkloven fastsettes om avkjørsel tillater bare innkjøring/ utkjøring eller begge deler. Statens/ kommunens regelverk legges til grunn for utforming av avkjørsler. 3.3 Områdevise bestemmelser. Område 1.T1. Området forutsettes nytta til offentlig parkering i to plan. Nivå for øvre plan settes til ca kote 8,5. Område 1.T2. Området forutsettes nytta til offentlig parkering. Område 6.T1. Området er regulert til offentlig gatetun. Mht. bruk og utforming skal det legges hovedvekt på at dette er en plass for fotgjengere, og en plass foran høgskolen. Det skal dessuten ivaretas sykkeltrase med bredde 1,5m i begge retninger mellom Gregussons gt. og Ogndalsvegen. Atkomsttrafikk til eiendommene innen kvartal 6 skal dessuten ivaretas. Sykkelparkering og inntil 3 biloppstillingsplasser kan dessuten tillates. Område 7.T1. Området forutsettes nytta til offentlig parkering. Det tillates dessuten atkomst til gnr 192/ 284 (rådhuset). Område 13.T1. Området forutsettes nytta til offentlig parkering. Område 17.T1. Området forutsettes nytta til offentlig parkering i to plan. Nedre plan forutsettes senka til ca kote 2,5, øvre plan ca. kote 5,5. Arealet forutsettes sikra i nødvendig grad mot jernbane og veg. Område 18.T1. Området forutsettes nytta som offentlig torg. Mht. bruk og utforming skal det legges hovedvekt på at dette er en plass for folks opphold, ferdsel for gående og syklister, samt 14

67 torgsalg og arrangementer. Kunstverk innen arealet tillates. Plassens funksjon som forplass til samfunnshus og kirke skal vektlegges. Kjøretrafikk tillates over toget via traseene for Kongens gt., Torggt/ Elvegt og Jakob Weidemanns gt, men kjøretrafikken skal tilpasses ovennevnte aktiviteter. Kjøretraseene skal gis ei utforming som i nødvendig grad definerer traseen, men med hensyn til at arealet oppleves som et sammenhengende golv. Område 18.T2. Området forutsettes nytta til offentlig parkering. Atkomst til områder 18.B2 og 18.B3 kan skje via området. Område 19.T1 Området forutsettes nytta til offentlig gangveg, men med tillatt atkomsttrafikk til gnr 192, bnr 199, 201 og 588. Atkomsttrafikk tillates dessuten til gnr 192/ 527 så lenge denne består som egen enhet. Område 20.T1 Området skal nyttes til gangbru mellom Rismelen og Holmen. Brua skal utformes som en lett og estetisk tiltalende konstruksjon. Før tiltak iverksettes skal det enten utarbeides detaljregulering eller et prosjekt for bruløsning hvor det gjøres ei nærmere vurdering av bruas frie høyde, brukar med tilstøtende arealer på begge sider, evt. fundament i elveløpet. Det må tas hensyn til flomsituasjon med isgang. Elveløpets tverrsnitt må ikke innskrenkes. Løsningen må forelegges NVE til uttalelse. Område 28.T1 Området forutsettes nytta til offentlig parkering, samt offentlig atkomstveg tilknytta Johan Bojers gt. Kristoffer Uppdals gt, sør for kryss Ogndalsvegen: Gangvegen tillates nytta til kjøretrafikk for drift av gravplassen (omr. 28.B2). I Kongens gt., på strekningen fra kryss med Namdalsvegen til Torget skal eksisterende treallé opprettholdes og i nødvendig grad fornyes. 4. Områder for grønnanlegg. 4.1 Generelt. Grønnområdene har en eller flere av funksjoner som aktivitets- og oppholdsarealer, naturarealer, vegetasjonsskiller og estetiske innslag i bylandskapet. Alle grønnområdene er offentlige områder. Innen områdene kan oppføres bygning eller konstruksjon som har naturlig tilhørighet til områdenes bruk. Områdenes karakter og opparbeidelsesgrad er nærmere beskrevet for hvert område. Parkplanen gir nærmere retningslinjer for drift og vedlikehold av arealene. 4.2 Områdevise bestemmelser: 15

68 Område 1.G1. Områdets grøntmessige karakter, med trevegetasjon som skjerming mot jernbanen skal opprettholdes. Området skal sikres mot jernbanen med sikkerhetsgjerde med høyde minimum 1,8m. Område 7.G1. Området skal ha karakter som plass, med belegg som understreker dette. Plassen kan ha innslag av løvtrær og lavere vekster, men beplantningen bør ikke ha vesentlig romdannende karakter. Innen området skal det føres gangbane i min. 3m bredde langs Ogndalsvegen fram til Strandvegen, og langs Strandvegens nordøstre side. Detaljert trase kan fastlegges gjennom søknad om tiltak. Område 17.G1. Jernbaneparken. Området skal ha parkmessig opparbeidelse, hvor overveidende del av bakken er grasdekke eller lave busker. Høg løvtrevegetasjon skal opprettholdes/bevares, slik at det sommers tid oppleves som tak over deler av parken. Stier innen parken tillates, bl.a. forbindelse fra Svein Jarls gt nordover til kryss med Torggt., og U-forma trase i tilknytning til Svein Jarls gt. Området skal sikres mot jernbanen med sikkerhetsgjerde med høyde minimum 1,8m. Område 17.G2. Området skal ha parkmessig opparbeidelse. Stiforbindelse gjennom området tillates. Vegetasjon kan opprettholdes/ suppleres. Støyskjerm mot jernbanen tillates etablert. Området skal sikres mot jernbanen med sikkerhetsgjerde med høyde minimum 1,8m. Område 18.G1. Området skal ha parkmessig opparbeidelse, som gir et estetisk godt samspill med kirka. Høg trevegetasjon innen området bør bevares. Overveiende del av bakken bør bestå av grasdekke eller lave busker. Område 18.G2. Området kan nyttes til leikeplass med tilhørende utstyr, eller til annet parkmessig opparbeidet areal. Langs østre side forutsettes gangstiforbindelse mellom Torggt. og Jakob Weidemanns gt. Søndre del av stien tillates nytta til atkomst til eiendommer innen delområde 18.B3. Område 19.G1. Innen området skal høyere trevegetasjon mot elva opprettholdes. Trær bør oppstammes slik at visuell kontakt med Nordsia opprettholdes. Område 20.G1. Området skal ha parkmessig opparbeidelse. Del av området kan nyttes til leik, med tilhørende utstyr. Langs samfunnshusets østre side tillates nødvendig tilbringertrafikk til denne delen av samfunnshuset. Område 20.G2. 16

69 Området kan nyttes til rotunde med fast dekke for ulike arrangement og aktiviteter, med tilhørende utstyr. Øvrig areal skal gis parkmessig opparbeidelse. Landskapsskille mot område 20.G3 kan styrkes med høge trær. Område 20.G3. Martenshagen. Området skal ha parkmessig opparbeidelse. Eksisterende vegetasjon i form av høge trær skal ivaretas. Området tillates nytta til leikeaktiviteter med tilhørende utstyr. Det kan gis nærmere retningslinjer omkring bruken av arealet. Område 20.G4. Området er landskapsskille mellom elva og områder i Påssåbyen/ Martenshagen. Den høge trevegetasjonen skal opprettholdes og i nødvendig grad fornyes. Område 21.G1. Området skal ha parkmessig opparbeidelse. Eksisterende vegetasjon i form av høge trær skal ivaretas. Område 28.G1. Området skal ha parkmessig opparbeidelse. Eksisterende vegetasjon i form av høge trær skal ivaretas. 5. Hensynssoner. 5.1 Sikringssone. Innen frisiktsoner skal det ikke forekomme sikthindrende gjenstander som er høyere enn 0,5m over tilstøtende kjørebaners plan. Innen frisiktsone kan det likevel tillates 1 oppstamma tre, og skilt-/ lysstolpe Retningslinjer, forklaringer og definisjoner. Utnytting. Ved beregning av grad av utnytting legges Miljøverndepartementets veileder T-1459 Grad av utnytting til grunn. Maksimum bruksareal, BRA% gjelder både for angitt område som helhet og for enkelttomter dersom ikke annet er angitt i bestemmelse. Flere tomteparseller kan imidlertid etter nærmere vurdering sees i sammenheng. Som hovedregel skal areal under terreng tas med i bruksarealet, med unntak av rene lagerareal og parkeringsareal. For boliger tas areal under terreng med i bruksarealet, avhengig av avstand mellom himling og gjennomsnittlig terrengnivå ved bygning: 0% der avstanden er mindre enn 0,5m 50 % der avstanden er mellom 0,5m og 1,5m 100 % der avstanden er over 1,5m. 17

70 I hht forskrift skal også parkeringsareal på bakkeplan medregnes i bruksarealet, selv om det ikke er overbygd. I bygninger med stor romhøyde (over 4,9m) skal det ikke regnes teoretiske plan dersom det ikke er spesielt angitt i bestemmelse for aktuelt område. Arealer til leik og uteopphold, egnethet: Støynivå bør tilfredsstille de krav som er satt i Miljøverndepartementets retningslinjer T- 1442, dvs. ekvivalentnivå 55 dbden for størstedelen av arealet. Solforhold: Ved jevndøgn kl 1500 bør minst 50 % av arealet være solbelyst. I konsentrert bebyggelse kan andelen reduseres ned mot 25%. Sammenhengende bebyggelse: Krav om sammenhengende bebyggelse tilsier at åpninger mellom bebyggelsen ikke bør overstige 10% av samla fasadelengde mot aktuell gate som avgrenser kvartalet. Åpningers bredde, overbygde innkjørsler til gårdsrom mv. bør ikke overstige 5m. Høyder: Ved beregning av høyder legges Miljøverndepartementets veileder T Grad av utnytting til grunn. Bygningers høyder måles fra gjennomsnittlig ferdig terreng ved bygning dersom annet ikke er angitt. Der arker og takoppløft tillates skal det ved fastsetting av gesimshøyde bare tas hensyn til disse der høyde over takflate er over 1,0m eller samla bredde av arker/ takoppløft overskrider 1/3 av fasadelengden. Ved beregning av utnytting innen bebyggelse med stor romhøyde skal det ikke regnes teoretiske plan dersom dette ikke er angitt i bestemmelsen for aktuelt område. Når maks. høyde for bygninger mot en gate er angitt kan det ved gatekryss tillates denne høyde inntil 15m inn i kryssende gate dersom kryssende gate har lavere tillatt høyde. Lagerareal. Dersom areal i bygning skal kategoriseres som lager (bl.a. i forhold til krav om parkeringsdekning) kreves det at arealet enten ligger i egen bygning eller er seksjonert uten tilgang for publikum. Beregning av antall parkeringsplasser: Ved beregning av p-plasser skal beregnet antall med desimaler fra og med 0,5 avrundes oppover. Eksempelvis blir 1,5 beregnet plass 2 plasser, 1,4 beregnet plass 1 plass. Plasskrevende varehandel. Med plasskrevende varehandel menes vareslag som er angitt i denne kategori i Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenterstopp/ fylkeskommunale retningslinjer: Biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, lystbåter, salg fra planteskoler/ hagesentre. 18

71 Krav om publikumsretta virksomhet i 1.etg mot gate/ forbud mot boliger i 1.etg. mot gate. Det er for endel kvartaler angitt krav om publikumsretta virksomhet, uten at det samtidig er angitt forbud mot bolig. Det skal bemerkes at formuleringen i reguleringsbestemmelsene er "1.etg mot gate skal i størst mulig grad nyttes til publikumsretta virksomhet". Dette betyr at det vil være rom for konkret vurdering av saker, hvor da argumenter for bolig må veies mot krav om publikumsretta virksomhet i bestemmelsen. Herunder må vurderes egnethet for bolig, relatert til f.eks. miljømessige ulemper. 19

72 Illustrasjoner. Byggegrenser og byggelinjer. Byggegrenser (lilla strek): Begrensningslinje for bebyggelsens plassering mot gate. Byggelinjer (blå strek): Påbudt linje for bebyggelsens plassering. Dette er en illustrasjon. Plankart og bestemmelser gir presise avgrensninger, og er de juridisk gjeldende dokumenter. 20

73 Bygningshøyder (etasjer). Dette er en forenkla illustrasjon for hvor mange etasjer som kan forventes ut fra høyder og grad av utnytting som planen gir. Dette er en illustrasjon. Plankart og bestemmelser gir presise avgrensninger, og er de juridisk gjeldende dokumenter. 21

74 Illustrasjon for - områder med krav om publikumsretta virksomhet mot gate i 1.etg, - områder som ikke tillater boliger i 1.etg mot gate - områder hvor det ikke tillates boliger. Plankart og bestemmelser gir presise avgrensninger, og er de juridisk gjeldende dokumenter. 22

75 REGULERINGSPLAN SØRSIA BYDEL- ENDRING AV BESTEMMELSER FOR OMRÅDE 2.B1 PLANBESKRIVELSE Kartutsnitt fra reguleringsplan Sørsia bydel. Område 2 B1. er vist med rødt omriss. Planid: 1702_ Utarbeidet av Plan og utredningstjenesten i Steinkjer kommune, januar 2017.