Møteinnkalling. Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Aja Samisk senter Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Aja Samisk senter Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen For Bjørn Inge Mo ordfører Emma Vik, e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 15/09 Melding om brannvernet /3190 PS 16/09 ANKE PÅ AVSLAG OM PERMISJON FRA X 2009/4123 BIRTAVARRE BARNEHAGE PS 17/09 Godkjenning av samarbeidsavtale mellom 2009/3583 Kåfjord kommune og NAV Troms PS 18/09 Ny organisering av AJA - ny behandling 2009/2086 PS 19/09 Prinsipper for tildeling av kommunale 2009/1917 boligtomter PS 20/09 Valg av arkitekt og prosjekteringsgruppe for 2009/3770 omsorgsboliger i Olderdalen PS 21/09 Tiltak kommunale bygg 2009/4542 PS 22/09 Valg av samevalgstyre 2009/2981 PS 23/09 Suppleringsvalg - varamedlem HOO, driftsutvalg 2009/2604 og formannskap PS 24/09 Dispensasjon fra arealplan for bygging av hengebru mellom Ankerlia og Sabetjohk 2009/838 - Orientering om Nord-Troms Regionråds arbeid v/ordfører Hans Karlsen, Lyngen. - Orientering om tidligere vedtatte saker. 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: M74 Saksbehandler: Rolf Petter Slettli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/09 Kåfjord Driftsutvalg /09 Kåfjord kommunestyre Melding om brannvernet 2008 Henvisning til lovverk: 1. Forskrift av 26. juni 2002 om organisering og dimensjonering Av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (forebyggendeforskriften) 5-2. Saksprotokoll i Kåfjord Driftsutvalg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Melding om brannvernet for 2008 tas til orientering. Rådmannens innstilling Melding om brannvernet for 2008 tas til orientering. Saksopplysninger Dimensjoneringsforskriften 2-3 pålegger kommunen hvert år å sende skriftlig melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om brannvernet i kommunen foregående år. 3

4 I meldingen skal det også gjøres rede for hvordan tilsynet med objekter som omfattes av brannog eksplosjonsvernloven 13 hvor kommunen selv er eier eller direkte / indirekte bruker, er fulgt opp. Disse forholdene fremgår av vedlagte melding til DSB. Meldingen er forutsatt å bli lagt fram for kommunal politisk organ til orientering. Vurdering Meldingen til DSB er som tidligere år. Det legges stor vekt på at det gjennomføres tilsyn i samsvar med bestemmelsene. I Kåfjord ble det i Kåfjord gjennomført tilsyn i ca 82% av objektene. DSB har for øvrig stort fokus på at det gjennomføres tilsyn også i særskilte brannobjekter der kommunene er eiere og/eller brukere. Tilsynsandelen i Kåfjord er her 90%. Kåfjord kommune er eier og bruker av en relativt stor andel av de særskilte brannobjektene etter brann- og eksplosjonsvernloven. De senere årene er det utført relativt omfattende arbeider med sikte på imøtekommelse av krav fra branntilsynet. Likevel er det fortsatt behov for betydelig innsats for tilfredsstillelse av gjeldende forskrifter. Av hensyn til arbeidet med øvrige objektseiere og brukere er det viktig at kommunen følger opp sitt ansvar. Nytt i 2008 er at omsorgsboliger etter vedtak i k.sak 79/07 nå omfattes av reglene for særskilte brannobjekt. Brannsjefen har i tidligere års meldinger om brannvernet spesielt nevnt kommunens manglende oppfølging av forhold som er i strid med plan- og bygningsloven og som er meldt kommunen fra branntilsynet. Dette gjelder i hovedsak bygningsmessige endringer som ikke samsvarer med forskriftene, eller manglende godkjenning for bruk. Dette forholdet har ikke endret seg i Kommunens manglende oppfølging medfører betydelig merarbeid for tilsynet og svekker branntilsynets autoritet. Interkommunalt samarbeid om feiing fortsatte i 2008 etter modell og erfaringer fra tidligere år. Det samme gjelder utdanning av innsatspersonell. Brannvernloven 15 pålegger kommunene å samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Brannsjefene i Nord-Troms har drøftet og vurdert dette over noen tid, så også i 2008 med bl.a. studietur til Salten Brann IKS. Konklusjonen er at det bør arbeides videre med sikte på konkret grunnlag for eventuell beslutning om felles løsning i regionen. I den forbindelse har brannsjefene bedt om å få danne arbeidsgruppe for formålet. Henvendelsen er rettet til rådmannsutvalget. I skrivende stund foreligger ikke formelt svar. For øvrige forhold vises til vedlagte melding og fortegnelser. 4

5 2. Kommune nr. og navn Navn: Kåfjord Nr Objekt navn Adresse G.nr. B.nr Olderdalen skole 9146 Olderdalen 7 35 Kåfjord helsesenter 9147 Birtavarre Olderdalen barnehage 9146 Olderdalen 6 97 F 1 Birtavarre barnehage 9147 Birtavarre F3 Manndalen skole 9144 Samuelsberg Trollvik skole 9147 Birtavarre Coop Olderdalen BA 9146 Olderdalen 7 38 Kåfjord Vekst AS 9147 Birtavarre F2 Coop Birtavarre BA 9147 Birtavarre 19 51/52 5

6 2. Kommune nr. og navn Navn: Kåfjord Nr Objekt navn Adresse G.nr. B.nr Fossen barnehage 9144 Samuelsberg Aja-Samisk senter 9144 Samuelsberg Manndalen Varesenter AS 9144 Samuelsberg 29 44/14 Coop Manndalen BA 9144 Samuelsberg Manndalen bedehus 9144 Samuelsberg Djupvik kirkestue Djupvik, 9146 Olderdalen 1 61 Kåfjord kirke 9146 Olderdalen 8 14 Olderdalen Samfunnshus 9146 Olderdalen 7 14 Birtavarre bedehus 9147 Birtavarre Birtavarre samfunnshus 9147 Birtavarre

7 2. Kommune nr. og navn Navn: Kåfjord Nr Objekt navn Adresse G.nr. B.nr Røde Kors stua 9147 Birtavarre F1 Kåfjorddalen grendehus 9147 Birtavarre Kåfjord rådhus 9146 Olderdalen 7 20 Djupvik barnehage Djupvik, 9146 Olderdalen 1 45 Lerøy Aurora AS Djupvik Djupvik, 9146 Olderdalen 1 21 Olderdalen næringsbygg AS 9146 Olderdalen 6 97 F1 Aktivitetssenter Marielund 9144 Samuelsberg Manndalskroa AS 9144 Samuelsberg 29 2 F2 Manndalen husflidslag 9144 Samuelsberg Løkvoll Motell og Autosenter AS 9144 Samuelsberg m.fl. 7

8 2. Kommune nr. og navn Navn: Kåfjord Nr Objekt navn Adresse G.nr. B.nr Guolasjjohkka kraftverk 9147 Birtavarre Kåfjord kultursenter BA 9146 Olderdalen F1 Manndalen Sjøbuer BA Servicebygg 9144 Samuelsberg F4 Birtavarre røde kors (brakkerigg) 9147 Birtavarre 19 12, 5, (33 Riebangardi barnehage 9144 Samuelsberg Skardalstunnelen Isfjelltunnelen E6 E6 (*) Omb.arb./analyser bl.a. som følge av tidligere tilsyn pågår. 8

9 2. Kommune nr. og navn Navn: Kåfjord Nr Objekt navn Adresse G.nr. B.nr Djupvik-Nordmannvik Bo- og Servicesenter Djupvik, 9146 Olderdalen 1 59 Ytre Kåfjord Eldresenter 9146 Olderdalen 6 117, F1 Avlastingsboliger Olderdalen 9146 Olderdalen 7 5, F5 (*) Omb.arb./analyser bl.a. som følge av tidligere tilsyn pågår. 9

10 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 030 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 42/09 Kåfjord Formannskap /09 Kåfjord kommunestyre Godkjenning av samarbeidsavtale mellom Kåfjord kommune og NAV Troms Vedlegg: Samarbeidsavtale Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune godkjenner vedlagt samarbeidsavtale mellom kommunen og NAV Troms. 2 Kåfjord kommune delegerer oppgaver og beslutninger til NAV- leder slik: Lov om sosiale tjenester kap. 2, 2-3, ansvarsfordeling og generell veiledning Lov om sosiale tjenester kap. 3, sosiale tjenester, generelle oppgaver Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-1 råd og veiledning Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-3a, rett til individuell plan Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-5, midlertidig husvære Lov om sosialtjeneste kap. 5, økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning Kvalifiseringsprogrammet Gjeldsordning Delegasjonen innebærer at NAV-leder har det utøvende behandlingsansvaret etter personopplysningsloven. 3. NAV-leder skal inneha personal- og økonomifullmakter som kommunal enhetsleder i Kåfjord kommune i henhold til kommunalt delegasjonsreglement. 10

11 Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune godkjenner vedlagt samarbeidsavtale mellom kommunen og NAV Troms. 2. Kåfjord kommune delegerer oppgaver og beslutninger til NAV- leder slik: Lov om sosiale tjenester kap. 2, 2-3, ansvarsfordeling og generell veiledning Lov om sosiale tjenester kap. 3, sosiale tjenester, generelle oppgaver Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-1 råd og veiledning Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-3a, rett til individuell plan Lov om sosiale tjenester kap. 4, 4-5, midlertidig husvære Lov om sosialtjeneste kap. 5, økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning Kvalifiseringsprogrammet Gjeldsordning Delegasjonen innebærer at NAV-leder har det utøvende behandlingsansvaret etter personopplysningsloven. 3. NAV-leder skal inneha personal- og økonomifullmakter som kommunal enhetsleder i Kåfjord kommune i henhold til kommunalt delegasjonsreglement. Saksopplysninger I forbindelse med oppretting av NAV kontor i Kåfjord så er det utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom kommunen og NAV Troms. Avtalen følger som vedlegg til denne saka. Avtalen er bygd opp slik: 1. Parter. 2. Formål. 3. Styring og lederstruktur i felles lokalkontor. Kommentar: Punktet beskriver to årlige samarbeidsmøter mellom kommunen v/rådmannen og fylkesdirektøren i NAV. Det er tilsatt en NAV leder som er statlig og som lønnes av staten. 4. Tilsetting av ledere og medarbeidere Kommentar: Tilsetting foretas i fellesskap og i samarbeide med de tillitsvalgte. 5. Medbestemmelse/medvirkning Kommentar: Dette utøves innenfor rammen av hovedavtalen på kommunalt område eller på statlig område. Alt etter tilsettingsforhold. Kåfjord kommune beholder arbeidsgiver ansvar for de kommunalt ansatte. Prinsippet er at likebehandling av statlige og kommunalt ansatte. 6. Lokale mål- og resultatkrav virksomhetsplanlegging 7. Tjenesteområder som inngår i det felles lokalkontoret. Kommentar: Gjelder i all hovedsak de oppgaver tillagt dagens sosialkontor unntatt barnevern og boligsaker. 11

12 8. Delegasjon av myndighet utføre oppgaver på hverandres områder. Kommentar: Selv om NAV leder er tilsatt i staten så skal denne også ha ansvar for de kommunale tjenestene. I den forbindelse må kommunen delegere myndighet til NAV leder til å kunne gi de nødvendige tjenester. NAV leder vil i prinippet fungere som en hvilken som helst annen kommunal leder og vil inngå i kommunens utvidede ledergruppe (ULG). 9. Samhandling med tilliggende kommunale og statlige tjenester 10. Brukermedvirkning Kommentar: Det opprettes en brukerforum med representanter for brukergruppene 11. Universell utforming. 12. Kompetanseutvikling. Kommentar: Det utarbeides årlige felles kompetanseplaner. De tilsatte skal ha likeverdig tilgang til utviklingstiltak. 13. Personvern/Informasjonssikkerhet/Beredskap. 14. Informasjon/profil Kommentar: Dette omhandler logo på brevark, skilting, innredning av kontor samt informasjonsstrategi. 15. Drift Kommentar: Kostnader ved drift av kontoret fordeles mellom partene etter antall årsverk partene har. Partene dekker selv sine lønnskostnader. Kommunen går inn med 2 stillinger og Staten med 3,5 stillinger. 16. Prinsipper for tvisteløsning ved lokal uenighet. 17. Revisjon. 18. Avtaleperiode. Kommentar: Gjelder fra 12/ og avtalen evalueres årlig. Vurdering. Avtalen som fremlegges er bygd over samme lest som det som er inngått i de øvrige kommunene. Den tar for seg alle de vesentlige forhold som er viktige for å kunne regulere forholdet mellom partene og rådmannen mener den kan godkjennes slik den foreligger. 12

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: D12 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/09 Kåfjord Formannskap /09 Kåfjord kommunestyre Ny organisering av AJA - ny behandling Bilag i saka: - Rapport av 17. april Brev av 22. januar 2009 fra Sametinget til Aja Samisk Senter Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Bjørn Inge Mo fremmet følgende endringsforslag til pkt. 2: Det bevilges inntil kr ,- i aksjekapital til det nye selskapet, med fradrag av tidligere innbetalt andelskapital. Pkt. 1 enstemmig vedtatt. Ordfører Bjørn Inge Mos endringsforslag til pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune beholder selv Samisk Språksenter og Bokbuss og overfører ikke disse til det nye selskapet. 2. Det bevilges inntil kr ,- i aksjekapital til det nye selskapet, med fradrag av tidligere innbetalt andelskapital. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune beholder selv Samisk Språksenter og Bokbuss og overfører ikke disse til det nye selskapet. 2. Spørsmålet om å bevilge kr ,- i aksjekapital til det nye selskapet overlates til politisk vurdering. Bakgrunn 13

14 Bakgrunnen for rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Troms Fylkeskommune, Sametinget og Kåfjord kommune som i mars 2007 inviterte ulike aktører med tilknytning til Aja Samisk Senter (heretter kalt Aja) til et møte om framtidig utvikling. I rapporten foreslås det ny organiseringa av Aja og hvilke aktiviteter som senteret skal inneholde. Mye av innholdet i rapporten vil bli holdt utenom denne saka. Det vil i hovedsak fokuseres på det som er av særskilt interesse for Kåfjord kommune som organisasjon. Etter et slikt møte den 12. april 2007 var det enighet om at Troms Fylkeskommune skulle stå for videre initiativ i saken, invitere fylkeskommunens partnere til nedsettelse av styringsgruppe for ny organisering av virksomheter med tilknytning til Aja Samisk senter. Og foreslo at Sametinget, Troms Fylkeskommune, Kåfjord kommune, Aja Samisk senter og Riddu Riddu er representert i Styringsgruppen Styringsgruppas sammensetning: Åge B. Pedersen styreleder Aja Samisk Senter Karin Karlsen Kåfjord kommune Kurt Idar Olsen styreleder Riddu Riddu Lennart Mikkelsen underdirektør Sametinget Raimo Valle ass. Stabssjef Troms Fylkeskommune fram til september Deretter avløst av fylkeskultursjef Nina Badendyck. Styringsgruppas anbefalinger 1. Selskapets formål. Selskapet må ha som ambisjon å være en knutepunktinstitusjon med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale oppgaver med et spesielt ansvar for sjøsamisk og nordlige folks kultur. Selskapet må også ha ambisjon om å utvikle geoturisme og næringsvirksomhet som kan knyttes til selskapets formål. Kommentar: Ingen kommentarer til formålet. 2. Det anbefales at det nye selskapet skal omfatte dagens funksjoner som: drift av samisk senter, språksenter, bibliotek, bokbuss, museum, lokaler til utstilling/kulturformidling, kjøkken, festival i tillegg til nye funksjoner som utvikles. Kommentar til språksenteret Kåfjord kommune driver i dag samisk språksenter i egen regi og leier lokaler hos Aja. For kommunen er dette en gunstig driftsform på det vis at tilbudet ved språksenteret kan tilpasses det kommunale behovet til enhver tid. Vi kan i dag kjøpe tjenester fra språksenteret til selvkost. Kåfjord kommune anser språksenteret som det aller viktigste redskapet for å bidra til kompetansebygging i samisk språk i kommunen, samt for å oppfylle samelovens språkregler. Dagens drift gjør at dette kan sies å ytes til fast pris. Det antas at Aja, for å forsvare sin eksistens, til en viss grad må drive komersiellt. Det vil 14

15 si at tjenestene må prises for å sikre en nødvendig inntjening og for å dekke fellesutgifter og administrasjon. Ut fra kjennskap til markedet så vil kostnadene øke vesentlig. Om kommunen gir slipp på språksenteret så vil vi komme i den situasjon at vi vil få mindre tjenester for hver krone. Lov om offentlige anskaffelser vil måtte følges, og om kommunen skal hente ut tjenester i samme omfang som i dag fra et språksenter underlagt Aja, så vil vi nok komme på kant med loven. Dvs. at vi må ut og benytte tilbud/anbud på det meste av tjenester. Som en tospråklig kommune med krav til at vi skal møte innbyggere som snakker samisk med samisk, oversetting av annonser, kunngjøringer, nettsider og øvrig informasjonsarbeid, mv så vil kommunen måtte kjøpe mange tjenester. Vi viser for øvrig til kommunens 2-språklighetsplan for ytterligere dokumentasjon på veivalg og strategier for kommunens 2-språklighetsarbeid. Kommunen satser også på utstrakt kursing av kommunalt ansatte. Et alternativ er å tilsette eget personell i kommunen med nødvendig kompetanse innenfor samisk språk til oversetting og kursing. Kommentarer til bokbuss. Kommunens hovedbibliotek er i dag i Olderdalen og er lokalisert i leide lokaler. Kåfjord kommunestyre har i budsjett for 2009 bevilget kr. 3,5 mill. kroner til etablering av nytt hovedbibliotek i tilknytning til Olderdalen samfunnshus. Slik bokbussen drives så er det nødvendig med en nær tilknytning mellom denne og hovedbiblioteket. Det vil derfor ikke være formålstjenelig at bussen lokaliseres til Aja. Kåfjord kommune understreker at vi ser for oss et meget godt og tett samarbeid med Samisk bibliotektjeneste/fylkesbiblioteket, men vi hevder at bokbussen er en viktig kommunal tjeneste. Rådmannen understreker også at Kåfjord kommune er en 2-språklig kommune og at vi med bokbussen ønsker å ha et tilbud til kommunens befolkning også med tanke på samiske medier. Kommunen vil derfor ha egen mediestamme innenfor samisk litteratur og andre uttrykksformer, men dette vil ikke være til hinder for samarbeid med fylkesbiblioteket og Aja innenfor en regional satsning. Når et gjelder museumsvirksomheten anbefaler rådmannen et godt samarbeid med Nord- Troms Museum, og berømmer samarbeid om hovedutstilling ved senterets museum. 3. Det anbefales primært at den nye organisasjon blir organisert som et aksjeselskap. Osv. Kommentar: Ingen kommentarer til dette punktet. 4. Ved opprettelsen av et AS anbefales det at Sametinget, Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune går inn på eiersiden. Kommentar: Forslag til størrelse på aksjekapital krever en vesentlig bevilgning over budsjettet til Kåfjord kommune. Dette i en situasjon der en må gå inn og se 15

16 driftsutgiftene i kommunen med tanke på å nedjustere disse. Rådmannen lar spørsmålet om kommunal deltakelse i aksjeselskapet besvares politisk. 5. Det anbefales at det som i dag er organisasjonene Riddu Riddu og Aja bør sikres lik representasjon i det fremtidige styret i tillegg til eierne og ev. staten. Osv.. Kommentar: Riddu Riddu og Aja har bidratt til utvikling av Kulturkommunen Kåfjord og det vil være rimelig at de har god (og lik) innflytelse i drifta av et nytt Aja. 6. Et flertall på fire anbefaler at det nye selskapet får navnet Riddu Riddu AS, men at huset fremdeles skal hete Aja. Et mindretall på en anbefaler at det nye selskapet får navnet Aja AS, med de ulike virksomhetene med egne merkenavn som Riddu Riddu festival, Nordlige folk senter osv. Kommentar: Ingen kommentarer til dette punktet. Her bør de viktigste etablerte interesser i senteret utforme navnet. 7. Det anbefales at Riddu Riddu Searvi og Aja Samisk Senter BA behandler saken i henhold til sine vedtekter. Osv. Kommentar: Ingen kommentarer til dette punktet. Sametingets forventninger Sametinget har i brev til Aja av 22. januar 2009 orientert om at senteret er tildelt kr ,- av Sametingets budsjett kap som gjelder midler til samiske kulturhus. Bevilgningen gjelder for Det fremgår ikke direkte av tildelingsbrevet men det kan se ut for at bevilgningen skal gå til drift. Det er i tildelingsbrevet fokusert på prosessen med sammenslåing av Riddu Riddu, Aja og samisk språksenter og Sametinget har dette som et prioritert tiltak Det fremsettes også som et ønske om at Làssagammi vurderes tatt inn i Aja. Vurdering Denne saken må vurderes ut fra to forhold: Organisasjonen Kåfjord kommune sine interesser Den samfunnsmessige gevinst som kan oppnås. For organisasjonen Kåfjord kommune så vil en overføring av Språksenter og Bokbuss til Aja neppe bidra positivt. Vi vil miste mye av innflytelsen på hva språksenteret skal jobbe med og vi vil ikke kunne utnytte senteret så fleksibelt som vi gjør i dag. Vi må også være forberedt på at det blir mer krevende å drive kommunens språkarbeid og til en høyere kostnad. Vi kan i framtiden vanskelig ha bokbussen lokalisert i Aja samtidig som hovedbiblioteket er i Olderdalen. 16

17 Den samfunnsmessige gevinsten vil være at kommunen får et Samisk senter med større kompetanse som kan yte tjenester på flere områder. Arbeidsplassene som overføres fra kommunen vil fortsatt være der og Aja vil ha et bedre grunnlag for videreutvikling av aktivitetstilbudet. Satt opp mot hverandre så mener rådmannen at Kåfjord kommune som organisasjon vil tape for mye på å gå inn på styringsgruppas forslag. Om det skulle være av interesse å gi fra seg språksenteret så må det gjøres med en garanti at kommunen skal få de samme tjenestene til dagens priser. Ellers vil det ramme kommunens aktiviteter på det samiske området. Rapporten inneholder for øvrig ingen tanker om hvordan driften av Samisk språksenter og bokbuss skal finansieres. Resultat av politiske vedtak Saken ble først utsatt av formannskapet den 13/2-09. Deretter ble det avholdt et møte mellom Sametinget, Troms Fylkeskommune, Riddu Riddu, Aja Samisk Senter og Kåfjord kommune den 20. febr Dette møtet endte med at det ble undertegnet en intensjonsavtale mellom partene. Saken ble deretter fremmet for kommunestyre den 2. mars 2009 som gjorde slikt vedtak: Saken utsettes til det har vært avholdt møte mellom Troms fylkeskommune, Sametinget og Kåfjord kommune. Ny behandling I saken som kommunestyret fikk til behandling den 2. mars så var det fokusert på hvilke tjenester som skulle inn i Aja. Den tidligere nevnte rapporten som ble presentert i april 2008 inneholdt forslag om at de ulike aktørene skulle legge tjenester inn under Aja. For Kåfjord kommunes vedkommende ble det foreslått at Samisk språksenter og bokbuss skulle overtas av Aja. Dette har rådmannen i denne saksutredningen vurdert og mener at for Kåfjord kommune som organisasjon så vil dette kunne bli ei dårligere løsning. Saken omhandlet ikke selve selskapsdannelsen i vesentlig grad og hvilken andel kommunen skulle ha i det nye selskapet. Dette ble diskutert på møtet den 20. februar. Møtet ble avsluttet med at det ble undertegnet en intensjonsavtale mellom partene med slik ordlyd: 17

18 18

19 Det nye som kommer inn her nå er intensjonsavtalens punkt 2 som går på størrelsen av aksjekapitalen og fordelingen av denne. Ut fra at dagens andelseiere skal ha en aksjekapital på ,- og at dette skal utgjøre 10 % av total aksjekapital så vil denne da bli på ,-. Kåfjord sin andel er i avtalen foreslått til 20 % noe som utgjør kr ,-. Beløpet kan finansieres over drifta eller ved låneopptak. Ved å ta finansieringen over drift så vil det belaste driftsresultatet i utbetalingsåret direkte. Ved låneopptak så vil det bli en høyere totalkostnad som fordeles over flere år. 19

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L83 Saksbehandler: Pål Lyngstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/09 Kåfjord Formannskap /09 Kåfjord kommunestyre /09 Kåfjord Formannskap /09 Kåfjord kommunestyre Prinsipper for tildeling av kommunale boligtomter Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Bjørn Inge Mo tok opp formannskapets vedtak i møte : 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 3. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 4. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 5. Kjøpesummen settes til kr pr. m2. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. 6. Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. 7. Førstegangsetablerere defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Forslaget ble enstemmig vedtatt. 20

21 Vedtak: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 3. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 4. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 5. Kjøpesummen settes til kr pr. m Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. 6. Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. 7. Førstegangsetablerere defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Karl Idar Berg fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til det foreligger en utredning i henhold til vedtaket i formannskapet siste avsnitt. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til det foreligger en utredning i henhold til vedtaket i formannskapet siste avsnitt. Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Forslag fra Arbeiderpartiet: - Kulepunktene omgjøres til nummererte punkter slik: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomter i et nytt felt tildeles ved loddtrekning som avgjør rekkefølge for valg av tomt, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. 21

22 3. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 4. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 5. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 6. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet). Andelen bør ligge mellom % av kostnadene, slik at det vil være mulig for andre enn kommunen å opparbeide boligfelt med konkurransedyktige priser. Andelen fastsettes av Kåfjord formannskap når feltet er klargjort og tomtene klare for tildeling. 7. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til 33 % av beregnet kjøpesum, dog ikke lavere enn kr. Forskuddet reduseres tilsvarende, men ikke lavere enn kr. 8. Unge i etableringsfasen defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte - 1 er ok. Punkt 2 går ut. 3, 4, og 5 er ok. - Punkt 6 endres til punkt 5 slik: Kjøpesummen settes til kr pr. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. - Punkt 7 blir nytt punkt 6 slik: Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. - Punkt 8 blir nytt punkt 7 og Unge i etableringsfasen endres til førstegangsetablerere. Forslag til nytt punkt fra Senterparitet v/karl Idar Berg: Administrasjonen bes vurdere/lage et alternativ for tildeling av gratis tomter til nye unge etablerere. Kostnadsvurdering gjøres i forhold til utbyggingspris pr. tomt og eventuelle inntekt, ved økning av folketall. Vurdering av et slikt alternativ for tildeling av tomter legges fram som et alternativ før behandling i kommunestyret. Alle endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 22

23 3. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 4. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 5. Kjøpesummen settes til kr pr. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. 6. Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. 7. Førstegangsetablerere defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Administrasjonen bes vurdere/lage et alternativ for tildeling av gratis tomter til nye unge etablerere. Kostnadsvurdering gjøres i forhold til utbyggingspris pr. tomt og eventuelle inntekt, ved økning av folketall. Vurdering av et slikt alternativ for tildeling av tomter legges fram som et alternativ før behandling i kommunestyret. Rådmannens innstilling Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. Tomter i et nytt felt tildeles ved loddtrekning som avgjør rekkefølge for valg av tomt, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet). Andelen bør ligge mellom % av kostnadene, slik at det vil være mulig for andre enn kommunen å opparbeide boligfelt med konkurransedyktige priser. Andelen fastsettes av Kåfjord formannskap når feltet er klargjort og tomtene klare for tildeling. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til 33 % av beregnet kjøpesum, dog ikke lavere enn kr. Forskuddet reduseres tilsvarende, men ikke lavere enn kr. Unge i etableringsfasen defineres som: Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år Søker defineres som: o Enslige o par i registerte parforhold 23

24 o søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte o par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Saksopplysninger Kåfjord kommune tildeler i dag tomter til de som melder om behov for dette, etter først til mølla -prinsippet. Tomtene er ledige for tildeling etter at de har vært annonsert som tilgjengelig via annonser i aviser og via kommunens nettsider. Prinsippene for tomtetildeling er relativt enkle: Tomter tildeles etter som interesserte melder seg. Tomten reserveres for den som har meldt sin interesse, for to år. For å få kjøpe tomten skal det være igangsatt byggesak. Salgssummen for en kommunal tomt er pr. i dag kr, uavhengig av tomtestørrelse, kommunens kostnad ved opparbeiding eller andre forutsetninger. Dagens ordninger har både fordeler og ulemper. Fordelene er blant annet: Kommunens innbyggere sikres rimelige byggetomter. Dette gjør det attraktivt for førstegangsetablerere å få seg boligtomt. Tomtekjøper bindes ikke opp økonomisk før byggeplanene realiseres, slik at de har tid til å planlegge. Kommunen har en enkel saksbehandling i forhold til tildeling. Ulempene er blant annet: Kommunale tomter bindes opp fordi tomtekjøper har planer om å bygge, uten at det nødvendigvis kommer til realisasjon. Dette medfører et større press for å få nye boligtomter, med økt kostnad for kommunen. Kostnaden for planlegging, kjøp av grunn og opparbeiding av kommunale boligtomter overstiger i dag salgssummen flere ganger. Utbygging av boligtomter medfører store kommunale utgifter til grunnlagsinvesteringer. Samtidig er inntektene på tomtesalg små, og kommunen går glipp av inntekter som kunne vært benyttet til andre viktige områder innenfor kommunale tjenester. På grunn av kommunens lave salgssum for tomter er det ikke mulig for private utbyggere å bygge ut boligfelt med noe håp om inndekning av kostnader eller med mulighet for fortjeneste. Tomtetildelingen er ikke målrettet, slik at godt etablerte innbyggere kan kjøpe subsidierte kommunale boligtomter i attraktive områder til fortrengsel for unge førstegangsetablerere. Byggeklare tomter til innbyggerne er i utgangspunktet ikke en kommunal primæroppgave. Det kan imidlertid være et viktig tiltak for å sikre etablering av familier i Kåfjord kommune. Tiltaket kan målrettes mer enn det er i dag. Dette vil lede til å tiltrekke seg unge førstegangsetablerere samtidig som kommunen får dekket størsteparten av sine investeringer, og åpner for at også private aktører kan etablere boligområder som svarer seg økonomisk for dem. Et spørsmål er hvor stor betydning tomteprisen er for unge førstegangsetablerere, med tanke på at et nytt hus i dag fort koster 2 mill. kr. Følgende alternativer er mulig: 24

25 Alternativ 1: Kåfjord kommune opprettholder dagens ordning, med først til mølla prinsippet, og justerer eventuelt tomteprisen for å dekke inn mer av investeringskostnadene. Tomta betales etter at igangsettingstillatelse er gitt, men før ferdigattest utstedes. Alternativ 2: Kåfjord kommune selger sine tomter med full kostnadsinndekning, for øvrig etter først til mølla prinsippet. Tomtene selges uten forutgående reservasjon. Tomta betales innen en måned etter avtale om kjøp. Det gis ikke anledning til å eie mer enn en ubebygd kommunalt utviklet tomt. Kjøpte tomter, også ubebygd, kan fritt omsettes. Alternativ 3: Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. Ledige tomter annonseres på kommunens nettsider og i stedlige aviser. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd tomt pr. husstand Det betales et forskudd, som svarer til en gitt prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet skal denne kostnaden legges til grunn). Andelen settes til en % -andel av kostnadene. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til en prosentandel av beregnet kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende. Alternativ 4: Betingelsene som i alternativ 3, men det settes et øvre tak for kjøpesummen, som indeksreguleres i henhold til byggekostnadsindeksen for hvert år. Førstegangsetablerere gis et kommunalt tilskudd ved kjøp på en gitt prosentandel av kjøpesummen (mostsvarende den reduksjon som gis i alternativ 3), der øvre tak for kjøpesum er som angitt i første kulepunkt Førstegangsetablerere som kjøper boligtomt i et privat opparbeidet boligfelt kan også søke om kommunalt tilskudd, med tilsvarende øvre tak på kjøpesum. Dette gjelder ikke for enkeltfradelte tomter, da det vil kunne gi en kunstig høy pris på tomtene. Alternativ metode for tildeling av tomter: Nye tomter tildeles ved loddtrekning, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. Vurdering Hvem er unge førstegangsetablerere? Unge i etableringsfasen, unge førstegangsetablerere er et flytende begrep. For å benytte dette i virkemiddelsammenheng må dette begrepet defineres. Kriterier som legges til grunn vil ha betydning for hvem som får tilskudd (evt. rabatt) i forbindelse med kjøp av tomt, med hensyn på alder, familiesammensetning, og sett i forhold til når man sist eide bolig i Kåfjord. 25

26 Boligsparing for Ungdom (BSU) har en øvre aldersgrense på 34 år for sparing. Husbanken har i forbindelse med startlån tidligere operert med en grense på 35 år for unge i etableringsfasen, men de har nå ingen bestemt grense. En grense oppad på 35 år for unge i etableringsfasen synes derfor å være rimelig. Førstegangsetablerer er et annet begrep som må defineres. Hvem kan betraktes som førstegangsetablerer i kommunen? Skal dette kun dekke de som aldri har eid bolig i Kåfjord før? Eller skal dette gjelde for de som aldri har eid bolig i det hele tatt? For Kåfjord vil det være viktig å få familier og enkeltpersoner til å bosette seg i kommunen, for å øke skattetilgangen og for å få økt rammetilskuddet pr. innbygger. Samtidig så kan personer som eier bolig selge denne og flytte bort for så kort tidsrom som 2-3 år, til år og mer. Hvor skal man sette grensen? En person på inntil 35 år vil normalt ha vært yrkesaktiv i fra år, avhengig av utdanning. Normalt vil det gå noen år fra man entrer arbeidslivet til man eier sin første bolig. Om det settes en grense for når man sist eide bolig i Kåfjord på 8-10 år for å betraktes som førstegangsetablerer i kommunen vil den målgruppen man ønsker å nå være innenfor rammen. Et tredje element som må avklares er hvem som er berettiget; skal kun søker vurderes, eller skal reglene gjelde for hele husstanden? Dersom det er husstanden som legges til grunn; skal reglene gjelde for kun registerte partnerforhold, eller skal man også vurdere husstanden som de som bor sammen under samme tak over et kortere eller lengre tidsperiode? Det som må være klart er at de berettigede kan være både enslige, par og familiegrupper. For enslige og for registerte parforhold (samboere og gifte) vil det være greit å måle husstanden mot kriterier for alder og for førstegangsetablering. For uregistrerte parforhold er det imidlertid noe vanskeligere. I den situasjonen vil det være feil av kommunen å gjøre en subjektiv vurdering av forholdet for å avklare om husstanden er berettiget til betegnelsen unge i etableringsfasen. For søker i uregistrert parforhold må denne betraktes på lik linje med enslige, selv om paret kan bestå av en som kommer inn under kriteriene som er samboende med en person som er over aldersgrensen og som eier bolig i Kåfjord. Man må imidlertid her se på hvem tomt og bolig registreres på og hvordan tomt og bolig belånes. Hvis begge parter i et uregistert parforhold opptar lån sammen for å finansiere bolig må begge vurderes i forhold til kriteriene. Betegnelsen Unge i etableringsfasen kan ut fra vurderingen defineres som: Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år Søker defineres som: o Enslige o par i registerte parforhold o søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker/eier av skjøte o par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig/eiere av skjøte Andre grupper Det bør også vurderes om andre grupper skal ha tilgang til rabatt på tomter. Boligsosial handlingsplan nevner vanskeligstilte og funksjonshemmede som to grupper. Også folk som ikke er unge kan være førstegangsetablerere eller ha vanskelig økonomi. Spørsmålet som må stilles er hva man ønsker å oppnå med å gi rabatter på kjøp av kommunal tomt, og om det finnes andre finansieringskilder for de nevnte gruppene. En av hensiktene med rabatt på tomter er å stimulere til innflytting og vekst i befolkingen, for å øke skatteinngang og rammetilskudd til kommunen over tid. En annen av hensiktene er å sikre at også mennesker med svak betalingsevne skal ha mulighet til å etablere seg i egen bolig. Mens 26

27 unge i etableringsfasen er en relativt ensartet gruppe vil fe ovennevnte gruppe være relativt uensartet, og må eventuelt vurderes som enkelttilfeller. Dette vil åpne for en stor grad av skjønn, eller også skape mer byråkrati i forbindelse med utarbeiding av kriterier og med saksbehandling. For disse gruppene finnes det særskilte tilskudds - og låneordninger. Tomteprisen som virkemiddel Kåfjord kommune bruker tomteprisene som et av flere virkemidler for å få nye innbyggere til å etablere seg i kommunen. Dette virkemidlet brukes ikke målrettet, og gunstige tomter er tilgjengelige for alle. Hvis hensikten er å få flere nyetableringer må virkemidlet målrettes. Dette kan oppnås ved hjelp av mange nok tomter og rimelig inngangspris til boligmarkedet. For å få mange nok tomter er et virkemiddel å legge til rette for at privat utbygging av tomteområder er lønnsomt. En rimelig inngangspris til boligmarkedet kan oppnås gjennom å tilrettelegge spesielt for unge førstegangsetablerere. Når en bolig i dag gjerne koster 2 mill. kr. er spørsmålet om det har stor betydning for valg om etablering at en tomt koster kr eller kr. Det som vil ha betydning er om en tomt koster opp mot kr. Lav tomtepris har en markedsføringsbetydning, mest mot tilbakeflyttere og i mindre grad for eksterne tilflyttere. De mest attraktive tomteområdene i Kåfjord synes å ligge i områder som er kostbare å bygge ut, og der det vil bli relativt høye tomtepriser. Hvis man for Bjørkholdt skal følge dagens tomteprispolitikk vil man kunne oppnå inndekning av 15-25% av tomtekostnadene (avhengig av om man ser på nåværende område eller framtidig potensial). Samtidig vil en tomtepris på kr skremme bort mange etablerere. Andre steder ser man imidlertid at tomtepriser på opp til en million kroner ikke avskrekker folk fra å bygge. Dette er normalt i bynære områder. En inndekning av 80 % av kostnadene vil i utgangspunktet gi tomtepriser på maksimalt kr for de dyreste tomtene, noe som må kunne være akseptabelt. Kåfjord kommune bør vurdere om det skal settes et øvre tak for hva man skal beregne kjøpesum for tomtene ut i fra. For store rabatter på tomter vil medføre at private utbyggere ikke tør å etablere boligfelt, da de ikke vil ha tilstrekkelig inntjeningsevne. Med målrettede virkemidler mot unge førstegangsetablerere kan øvrige boligbyggere tåle en høyere tomtepris. Imidlertid vil et pristak føre til at man unngår kunstig høye priser på private tomter som følge av at førstegangsetablerere eventuelt får tilskudd til kjøp. Forskudd, rabatter og tilskudd Hensikten med forskudd er å stimulere til realisme i byggeplanene. Med et forskudd vil den som planlegger å bygge tenke seg nøyere om før tomt bestilles. Dette vil medføre at andelen opptatte tomter vil være mindre, og kommunen vil ikke ha et like stort press på å planlegge nye områder. Slik systemet er i dag tvinges kommunen til å overdimensjonere behovet fordi såpass mange tomter er opptatt. Størrelsen på forskuddet bør være så stort at man ikke bestiller tomt på innskytelse eller vage planer om kanskje å bygge. Samtidig bør forskuddet ikke være så stort at det er en økonomisk belastning for å klare å stille det. Depositumet bør derfor beregnes som en % -vis del av tomteprisen, slik at ved bestilling av en liten tomt i et rimelig felt vil forskuddet bli lavere enn for en stor tomt i et dyrt felt. Forskuddet kan også forholde seg til eventuelle rabatter til unge i etableringsfasen. Et forskudd på 10 % av kjøpesummen vil være tilstrekkelig til å gi potensielle kjøpere et edruelig forhold til en bestilling. Rabatt eller tilskudd til unge førstegangsetablerere vil gi disse en lettere inntreden på boligmarkedet. Spørsmål er om det er riktig å subsidiere privatbygde boligfelt gjennom kommunalt tilskudd til kjøp av tomt, eller om det riktige er å kun forholde seg til kommunale 27

28 tomter. Man kommer her inn i en rettferdighetsbetraktning, der spørsmålene er om det er rettferdig at man får rabatt for å kjøpe en relativt ok kommunal tomt mens man ikke får tilskudd for å kjøpe drømmetomta i et privat felt, kontra det at man bruker skattebetalernes penger på å gi private utbyggere mulighet til gode inntekter ved at de kontrollerer at tomtene selges kun til førstegangsetablerere som har råd til å kjøpe flotte og dyre tomter. Rabatt for førstegangsetablere vil være et incitament for å bygge og bo. Imidlertid vil en tomtepris på kr være godt spiselig for de fleste, når boligen ender opp på 2-3 mill. kr. For å unngå et prispress og subsidiering må det eventuelt settes et tak for hva en tomt kan koste. Denne må også settes pr. m2, slik at det ikke kan spekuleres i å planlegge små tomter til maksimalpris. Det vil imidlertid være enklere for saksbehandlingen om man kun forholder seg til kommunale tomter. Det må her gjøres en juridisk betraktning om lovligheten av en slik forskjellsbehandling. Vurdering av alternativene Dagens ordning (alternativ 1) er ikke egnet for å målrette tiltaket mot førstegangsetablerere samtidig som man legger til rette for private felt. Tomtene blir noen tilfeller bestilt av godt etablerte husstander som ønsker seg en bedre tomt eller større hus. For førstegangsetablerere vil alternativet da være å kjøpe brukte boliger, med de mulige skjulte feil og mangler som kan finnes, og med planløsninger som ikke er helt som ønsket. Alternativ 2 vil være økonomisk mest gunstig for kommunen på kort sikt, da man vil ha full inntjening av kostnadene med å etablere boligfelt. Men på lengre sikt vil dette ikke fungere som virkemiddel for nyetableringer. Alternativ 3 og 4 er relativt like i sin utforming, men der alternativ 3 sikrer kommunen best inndekning av sine investeringer gir alternativ 4 best uttelling for de som ønsker å kjøpe tomter (både førstegangsetablerere og etablerte innbyggere) og for private feltutbyggere. Alternativ 3 gir også kommunen større handlingsrom ved at kostnadsinndekningsgrad og størrelse på forskudd kan justeres gjennom budsjettvedtak, mens man for alternativ 4 er nødt til å gjøre langsiktige vedtak for å sikre private utbyggere forutsigbarhet for feltutbygging. Alternativ 3 ser derfor ut til å være det gunstigste alternativ for kommunen og boligbyggerne. Alternativ metode for tildeling av tomter som nevnt, vil være mest rettferdig. 28

29 Betraktninger rundt gratis tomter til førstegangsetablerere i Kåfjord kommune Saksopplysninger og bakgrunn På bakgrunn av vedtak i formannskap og kommunestyre er det laget en utredning som omhandler alternativet gratis tomter til nye unge etablerere. Saken ble tatt opp i forbindelse med vurdering av prinsipper for tildeling av boligtomter i kommunen. Vedtak fra Kåfjord Formannskap 15.01: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 3. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 4. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 5. Kjøpesummen settes til kr pr. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. 6. Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. 7. Førstegangsetablerere defineres som: Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år Søker defineres som: Enslige Par i registerte parforhold Søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte Par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Administrasjonen bes vurdere/lage et alternativ for tildeling av gratis tomter til nye unge etablerere. Kostnadsvurdering gjøres i forhold til utbyggingspris pr. tomt og eventuelle inntekt, ved økning av folketall. Vurdering av et slikt alternativ for tildeling av tomter legges fram som et alternativ før behandling i kommunestyret. Vedtak i Kåfjord kommunestyre Saken utsettes til det foreligger en utredning i henhold til vedtaket i formannskapet siste avsnitt. Vurderinger Kåfjord formannskap og kommunestyre har ønsket en drøfting over tema gratis tomter til førstegangsetablerere versus sterkt subsidierte tomter. Det er i denne sammenhengen veldig viktig å merke seg at utbyggingskostnadene for hver tomt på ett mål i Kåfjord (basert på kostnadsoverslag på tomtefelter Moen, Løkvoll III og Bjørkholt) er på kr ,-. Det vedtaket som foreligger har her en tomtepris for førstegangsetablerere på kr ,- for en gjennomsnittstomt på 1 mål, altså 50 % reduksjon i pris på kr. 150,- per m2. Her gis altså førstegangsetablerere en subsidiering på mellom kr og kr ,- for en tomt på ca 1 mål. I bynære strøk ligger tomteprisen i dag på mellom ,- og kr for en tomt på under ett mål (ofte rundt 800 m2). Det vi da si at unge førstegangsetablerer i Kåfjord vil få et tilbud om tomt til under 10 % av hva en tomt for eksempel koster i Tromsø. Dette med rimelige tomter 29