Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. For Bjørn Inge Mo (s.) Leder Greta Larsen (e.f.) sekretær

2 Saksliste Utv.saks Sakstittel U.Off Arkivsaksnr nr PS 32/09 REFERATSAKER TIL MØTE /2094 PS 33/09 Etablering av Kåfjord Frivillighetspris 2009/2079 PS 34/09 Søknad om støtte til teaterlys 2009/3406 PS 35/09 Valg av arkitekt og prosjekteringsgruppe 2009/3770 for omsorgsboliger i Olderdalen PS 36/09 Dispensasjon fra arealplan for bygging av 2009/838 hengebru mellom Ankerlia og Sabetjohk PS 37/09 Prinsipper for tildeling av kommunale 2009/1917 boligtomter PS 38/09 BLEST 2009/4147 På møtet: Det vil bli informasjon fra Utviklingsleder Gunn Andersen. 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/09 Kåfjord Formannskap REFERATSAKER TIL MØTE Henvisning til lovverk: Alkoholloven Saksopplysninger KÅFO- 8/09 DS Søknad om ambulerende bevilling Thaiaften DEL Rådmannens vedtak: 1. Kultursenteret BA v/arnt Furubakken gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin lørdag den på lukket arrangement Thaiaften på Kultursenteret. 2. Skjenketid innvilges fra kl til kl som omsøkt. 3. Som bevillingshaver godkjennes Arnt Furubakken. 4. Gebyr, kr. 200,-, er innbetalt til kommunekassereren. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. 3

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: F08 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/09 Kåfjord Formannskap Etablering av Kåfjord Frivillighetspris Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune oppretter en årlig frivillighetspris for å synliggjøre at den frivillige innsatsen som legges ned blir verdsatt. 2. Prisen vil ha stor symbolverdi, og vi mener den kan være et gavekort pålydende kr. 2000,- som kan benyttes hos en av våre tre husflidsutsalg i kommunen. Beløpet kr ,- belastes post Det opprettes en jury til å utforme kriterier for tildeling av Kåfjord frivillighetspris, vudere kandidater til prisen og tildele denne årlig, og første gang høsten Kriteriene for tildelingen skal refereres i Kåfjord formannskap. 4. Kåfjord Formannskap foreslår følgende medlemmer til å sitte i juryen for tildeling av kåfjord Frivillighetspris for 2009: 1. Svein Leiros, leder Kåfjord Frivilligsentral 2. Gerd Steinnes Nilsen, kulturkonsulent 3. Lisa Marie Pedersen, politiker 5. Juryen virker i to år og etter denne tid evalueres ordningen og eventuelle nyvalg av jurymedlemmer ivreksettes. Saksopplysninger Kåfjord kommune har mottatt henvendelse fra Kåfjord Frivilligsentral hvor de ønsker å bidra til å opprette en frivillighetspris til personer som stiller opp og gjør en hederlig innsats for kommunen og dens innbyggere. Kåfjord Frivilligsentral kan påta seg å være med i et slik utvalg og gjerne å koordinere dette arbeidet. De ønsker at det etableres et utvalg på tre personer, hvor de selv har en representant, kommunen stiller med en og en representant kommer fra frivillige lag/organsiasjon. 4

5 Vurdering Kåfjord kommune har hatt saken ute på hjemmesiden for å få innspill til kandidater til å sittet i en jury/komite. Denne komiteen skal vurdere kandidatere og tildele frivillighetsprisen på en årlig basis. Vi har kun fått inn ett forslag på kandidat, og det er på leder av Kåfjord frivilligsentral Svein Leiros. Sammensetningen av en slik jury har vært vurdert og kommuneadministrasjonen finner det hensiktsmessig med en gruppestørrelse på 3 personer. Vi mener også at juryen bør være representert av personer av begge kjønn, og at man man også vurderer variabler som geografi og alder ved etableringen av juryen, slik at man får bredde i informasjonen til de som skal utpeke prisvinnere. Rådmannen vil foreslå at initiativtaker og leder av Frivilligsentralen Svein Leiros blir en av jurymedlemmene. Han har stort engasjemnet for frivillig innsats, både gjennom jobb men også i deltakelse i frivillig lag og foreningsarbeid. I tillegg vil vi foreslå at kulturkonsulent Gerd Steinnes Nilsen sitter i utvalget, da hun har nær og god kjennskap til frivillige lag og foreninger i kommunen og det arbeid som disse legger ned til beste for kommunen og innbyggerne våre. Det tredje medlemmet vi foreslår er Lisa Marie Pedersen, kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem som også har lang erfaring fra engasjerende ungdomarbeid, både lokalt, kommunalt og regionalt. 5

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/09 Kåfjord Formannskap Søknad om støtte til teaterlys Henvisning til lovverk: Bilag: Søknad K-sak 108 /08 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet bevilger kr ,- til kjøp av scenelys, Kåfjord kulturskole 2. Innkjøpet belastes budsjettpost inventar som tilføres kr ,-. 3. Budsjettpost Formannskapets reserve reduseres tilsvarende. 4. Rådmannen foretar budsjettregulering. Saksopplysninger Kåfjord kulturskole søkte i 2008 om midler til scenelys i forbindelse med oppsetting av teaterstykket Blå Himmel, grønn skog. Det ble bevilget kr ,- i K-styre møte den Kulturskolen gikk imidlertid ikke til anskaffelse av scenelys før i slutten av januar 2009, slik at midlene som ble tildelt ble tilbakeført i kommunens regnskap for Hadde det derimot vært et privat foretak som hadde fått tilskuddet ville dette kunne vært utbetalt i januar. Kommunale enheter må benytte midler i samme kalenderår som innkjøpet er foretatt. Lysene var imidlertid bestilt inn med utgangspunkt i gitt tilskudd på kr ,-. Totalkostnader på scenelysene er på kr ,-, noe kulturskolen har betalt ut, uten nødvendigvis avsatte midler på budsjettet. Vurdering Kommunestyret bevilget kr ,- i desember til scenelys, og hvor tildelt tilskudd var overskytende EU-midler fra PICYBU-prosjektet som Kåfjord kommune var delaktig i. Ikke benyttede midler fra prosjektet gikk inn i regnskapet for Kulturbudsjettet har da ikke lenger disse midlene til rådighet. I budsjettet for 2009 er det kun ordinære kulturmidler som skal tildeles i mai/juni. For sang og musikklag er det til fordeling i år, kr ,-. Utover det finnes ingen sekkepost hvor tildeling kan skje fortløpende i året. 6

7 På grunn av at innvilget beløp til formålet ikke ble benyttet synes det riktig å gi et tilsvarende beløp i 2009 for å kompensere for dette, og for at ikke kulturskolen skal komme veldig skjevt ut i forhold til regnskapet for Resterende beløp på ca kr 9.000,- må imidlertid dekkes gjennom kulturskolens eget budsjett, eller via søknad til andre instanser. 7

8 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 613 Saksbehandler: Pål Lyngstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 35/09 Kåfjord Formannskap Valg av arkitekt og prosjekteringsgruppe for omsorgsboliger i Olderdalen Henvisning til lovverk: Lov om offentlige anskaffelser 5 Forskrift om offentlige anskaffelser 11-1 Vedlegg 1 Valg av arkitekt og prosjekteringsgruppe for omsorgsboliger i Olderdalen - bedømming av arkitektonisk uttrykk 2 Valg av arkitekt og prosjekteringsgruppe for omsorgsboliger i Olderdalen - tilbudsprotokoll Rådmannens innstilling 1. ARKTOS Arkitektur AS inviteres til møte med sikte på å inngå kontrakt om prosjektering av omsorgsboliger i Olderdalen. 2. Det ytes en tilleggsbevilgning på kr ved revidering av investeringsbudsjettet. Saksopplysninger I forbindelse med at Kåfjord kommune skal få bygget nye omsorgsboliger for fysisk og psykisk utviklingshemmede har det vært lyst ut en konkurranse for prosjektering av omsorgsboliger i Olderdalen. Konkurransen omfatter prosjektering for ombygging og utvidelse av eksisterende Ytre Kåfjord Eldresenter til leiligheter, avlastingshybler og fellesarealer, samt kontorer etc. for personale. Konkurransen har vært lyst ut på Doffin 26. januar 2009, med annonse i Nordlys og Framtid i Nord de to påfølgende dager. Tilbudsfrist var satt til 24. februar Ved tilbudsfristens utløp var det mottatt 5 rettidig innkomne tilbud. Tilbyderne er 1. LINK Signatur Team Alta 2. Bygg Tjeneste AS 3. AR-ing AS 4. Stein Halvorsen AS 5. ARKTOS Arkitektur AS 8

9 Alle tilbydere har lagt ved dokumentasjon krevd i forskrift om offentlige anskaffelser (firmaattest, HMS-erklæring etc). AR-ing AS ble gitt en kort frist til å gi supplerende informasjon om sine referanseprosjekter. Tilbudene er vurdert og rangert etter følgende kriterier (som angitt i tilbudsgrunnlaget): Det økonomisk mest fordelaktige anbudet vil bli valgt ut fra en helhetsvurdering. Ved vurdering av tilbudene følges følgende kriterier, i prioritert rekkefølge: 1. Referanser 40 % 2. Pris 25 % 3. Faglig kompetanse til prosjektgruppen 20 % 4. Leveringstid 15 % Vekting vil der det er mulig gjennomføres etter beste tilbyder prinsippet. Ved vurdering av pris vil øvrige priser måles mot beste pris, ved leveringstid vil øvrige leveringspriser måles mot korteste leveringstid. For referanser og faglig kompetanse gjennomføres en skjønnsmessig vekting basert på gjennomgang av dokumentasjon, på en skala fra 1-10, deretter målt mot beste kompetanse og referanser. For referanser sin del vil arkitektonisk uttrykk bli vurdert i samarbeid med sivilarkitekt. Hvert kriterium vil etter måling mot beste tilbyder gi en score på mellom 0,00 og 1,00. Til sist vil score bli vektet i henhold til fordeling mellom kriteriene. Eks: Beste tilbyder på kompetanse vil få score 1,00. Vektet vil dette gi en score på 0,40. Det er i forbindelse med dette prosjektet spesielt vektlagt referanser og arkitektonisk uttrykk, i motsetning til tidligere prosjekter der hovedfokus har vært pris. Dette er gjort ut i fra et ønske om å få et kvalitativt godt prosjekt med arkitektoniske kvaliteter. Vurdering av referanser har vært gjennomført ved telefonintervjuer, mens arkitektonisk uttrykk har vært bedømt av Rintala Eggertson Architects, der begge partnere har undervist og underviser ved arkitekthøgskoler i Norge, Island og Sverige. Resultatet av vurderingen av kriteriene er som følger: Tilbyder Pris nr. Foretak Referanser Kompetanse Tid Summert 1 LINK Signatur Team Alta 0,25 0,17 0,19 0,11 0,72 2 ByggTjeneste AS 0,27 0,20 0,18 0,09 0,74 3 AR-ing AS 0,13 0,25 0,18 0,15 0,71 4 Stein Halvorsen AS 0,40 0,11 0,20 0,08 0,79 5 ARKTOS Arkitektur AS 0,35 0,18 0,20 0,07 0,80 Beste score på hvert kriterium samt samlet score er angitt med skravur. Tilbudene som er gitt i konkurransen har en pris som ligger en del over budsjett. En av årsakene kan være økt vektlegging av arkitektur og referanser framfor pris, noe vi ikke har tidligere erfaring med. En annen årsak kan være at arbeidet med kartlegging av eksisterende bygg vil ta noe tid da det ikke finnes tegninger av ventilasjon, sanitær- og elanlegg. Videre har administrasjonen undervurdert omfanget i forhold mellom ombygging og nybygg, og hva dette medfører i forhold til pris. Vurdering De to best rangerte tilbyderne er ARKTOS Arkitektur AS og Stein Halvorsen AS. Disse er samlet vurdert rimelig likt, med ARKTOS Arkitektur et delpoeng høyere enn Stein Halvorsen AS. Begge tilbydere er av Rintala Eggerston Arcitects vurdert å være godt egnet til å gjennomføre prosjektet, arkitektonisk, jf. Konklusjon fra vurderingen: 9

10 KONKLUSJON To av deltakerne i anbudskonkurransen har levert prosjekter som står til stryk, sett fra en arkitektonisk synsvinkel. Bygningene de har levert som referanseprosjekter er såpass dårlige at det er grunn til å stille spørsmål om de kan levere et prosjekt for Kåfjord kommune som er en berikelse for Olderdalen. For å gi en eksisterende bygning et nytt liv med nye funksjoner, må den nye arkitekturen stå på egne ben og vise klare holdninger til det eksisterende og omgivelsene rundt. Dette ser de kontorene ut til å klare godt, og vil anbefale et av de to øverst rangerte kontorene. Prismessig er det en betydelig forskjell mellom disse to tilbyderne, med ARKTOS Arkitektur på kr kr. eks. mva, mens Stein Halvorsen AS har gitt tilbud på kr kr. eks. mva. For tid og kompetanse er disse to foretakene bedømt tilnærmet likt. De øvrige tilbyderne er bedømt bak, og for tilbyder 2 og 3 er konklusjonen fra Rintala Eggertson Architects er at referanseprosjektene står til stryk. Tilbyder nr. 2 har imidlertid fått gode referanser fra prosjektenes kontaktpersoner. ByggTjeneste AS hadde i sitt tilbud angitt 8 uker gjennomføringstid, men ved gjennomgang av framdriftsplan som ble forespurt for utdyping at tidsrammen framgår det at ByggTjeneste AS vil bruke 20 uker fra inngåelse av kontrakt til ferdigstilling av oppdraget. Dette er blitt brukt som grunnlag i bedømmelsen, da det er dette som er forespurt. Basert på en totalvurdering, og i henhold til kriterier for valg av tilbyder, der det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på angitte kriterier skal velges, anbefales det at Kåfjord kommune inviterer ARKTOS Arkitektur AS til møte med sikte på å inngå avtale om prosjektering. Kostnaden for prosjekteringen er på kr, som sammen med kommunens kostnad for prosjektledelse og administrasjon dekkes inn ved revisjon av investeringsbudsjettet. 10

11 OMSORGSBOLIGER OLDERDALEN ANBUDSKONKURRANSE ARKITEKTONISK BEDØMMELSE AV REFERANSEPROSJEKTER GENERELT Det har kommet inn 4 anbud i konkurransen om nye omsorgsboliger i Olderdalen. De fire teamene har levert inn totalt 15 referanseprosjekter som varierer sterkt i innhold, kvalitet og fremstilling. Etter en innledende gjennomgang av prosjektene, er nå 2 av dem trukket fra bedømmelse, da arkitektene som sto for prosjekteringen ikke er med i denne konkurransen. KRITERIER FOR BEDØMMELSE I bedømmelsen av den arkitektoniske kvaliteten på referanseprosjektene er følgende kriterier lagt til grunn: - Utvendig organisering og forhold til nærliggende bebyggelse og natur. - Innvendig organisering av funksjoner og romforløp. - Volumoppbygging, fargebruk og formspråk. - Konstruksjoner og materialbruk. For å kunne bedømme disse kriteriene er det viktig at det innleverte materialet holder god kvalitet og viser bygningene gjennom egnede medier som for eksempel kart, tegninger, fotografier og beskrivelse. For bygninger som ikke er blitt oppført kan perspektiver og fotomontasjer være gode virkemidler til å vise forholdet til omgivelsene. INKOMNE PROSJEKTER Heretter følger en gjennomgang av innkomne referanseprosjekter. Rekkefølgen er alfabetisk: 1 AR-ing har levert inn to referanseprosjekter. Begge prosjektene er kun presentert gjennom fotografier som viser eksterne fasader. Det er ikke levert inn snittegninger som viser innvendige romdannelser, eller planer som viser innvendig organisering, hvilket er en viktig forutsetning for en arkitektonisk vurdering. Det er heller levert inn en beskrivelse, kun fem fotografier. Begge prosjektene viser bygninger i tre med et tradisjonelt fasadeuttrykk. Ut fra det innleverte materialet, er det vanskelig å se hvordan arkitekturen er tilpasset omgivelsene. Rundt prosjektet med tittelen Guleng kan man skimte trær og bygninger, men ikke nok til å se hvorvidt den nye bygningsmassen representerer en berikelse eller belastning for omgivelsene. På bildene av Storslett skole kan det imidlertid se ut til at AR-ing har tegnet et tilbygg til en eksisterende skolebygning fra 60 eller 70 tallet. De nye bygningene er ikke forsøkt tilpasset den eksisterende skolebygningen, verken i form av materialer, volumoppbygging, proporsjoner, formspråk eller fargebruk. Hvorvidt dette er et bevisst valg fremkommer ikke av billedmaterialet, men av det visuelle formspråket kan man ane at man ikke har prioritert en visuell dialog med omgivelsene. Ut fra ovennevnte vurderes de innleverte prosjektene som lite tilpasningsorienterte og lite visuelt kommunikative i forhold til omgivelsene. Karakter: 3 2 Arktos har levert inn 4 referanseprosjekter som viser et bredt spekter av oppgaver med hensyn til størrelse og funksjon. Alle oppgavene er gjennomført av Borealis arkitekter, med en av Arktos sine innehavere som ansvarlig for prosjekteringen. Dette ansees å være tilstrekkelig for å oppfylle kvalifikasjonskravet for denne konkurransen. Oppgavene er presentert noe ujevnt, men tegninger og tekst viser at den prosjekterende har tatt et standpunkt i forhold til den funksjonelle delen av oppgaven. Innvendig organisering er god og planer er godt løst i alle prosjektene. Det er en ulempe at materialet i liten grad beskriver forholdet til omgivelsene. Tekst, situasjonskart og fotomontasjer kunne ha beskrevet holdningene til nabobebyggelsen bedre. Arktos jobber innenfor et moderne formspråk der skala og materialitet 11

12 synes å være førende. Dette er viktige virkemidler i alle arkitekturoppgaver, og ikke minst i en oppgave som omsorgsboligene i Olderdalen representerer. Generelt viser de fremlagte referanseprosjektene en bredde, og profesjonelle holdninger i oppgavetilnærmingen. Karakter: 6 3 ByggTjeneste har levert 3 referanseprosjekter. Det første av dem er gjengitt på to fotografier og en tegning, det andre er vist i form av 4 opprisstegninger og det tredje er presentert på 19 byggemeldingstegninger med plan, snitt, fasader og aksonometrier av en bygningskropp. Beskrivelse av det første prosjektet er gjort med en kulepenn i margen av det ene fotografiet. Materialet er på den måten ganske ujevnt, men det som synes å være rådende i alle de 3 prosjektene er mangel på vektlegging av de estetiske sidene av oppgavene, både i vid og snever forstand. I noen tilfeller spiller det estetiske ikke så stor rolle for helheten, når bygningsmassen ellers er organisert på en god måte. I de innleverte referanseprosjektene fra ByggTjeneste er det ingen slike formildende omstendigheter. Forholdet til omgivelsene bærer preg av tilfeldigheter og arkitekturen er uordnet. Med så ujevn og overflatisk oppgavefremstilling kan det være grunn til å være på vakt mot manglende profesjonalitet. Karakter: 2 4 Stein Halvorsen har levert tre referanseprosjekter. To av dem er trukket ut av den arkitektoniske bedømmelsen da de ikke er tegnet av ham selv. Med bare et prosjekt igjen er det kanskje grunn til å spørre seg om bedømmelsesgrunnlaget er for tynt. Etter en gjennomgang av prosjektet er likevel all tvil skjøvet til side. Prosjektet er meget godt presentert, med kart, tegninger, beskrivelse og en mengde fotografier, som viser prosjektets forhold til bebyggelsen og naturen omkring. Det er lett å følge Halvorsen s visuelle retorikk og hvordan den får uttrykt seg i bygningens volumoppgygging, romforløp og materialbruk. Prosjektet er med andre ord godt organisert og har et klart, tydelig og bevisst forhold til omgivelsene. En av arkitekturens viktigste virkemidler; dagslyset, er en viktig ingrediens i prosjektet. Lysinnslipp og orientering mot himmelretningene får frem rommenes egenart og bidrar til å skape stemning i bygningen. Karakter: 8 5 Link Signatur har levert inn 3 prosjekter. To av dem presenteres kun i tegninger og det tredje kun via fotografier. De to første er utarbeidet av Skala arkitekter, som senere har inngått i Link Signatur. De to første prosjektene er over 10 år gamle og det ene bærer litt preg av formalisme fra den tiden. Det andre er en svært tradisjonell reisverkskonstruksjon med et saltak, som ikke synes å noen nevneverdige arkitektoniske kvaliteter. I likhet med det første prosjektet, har det siste en viss formalistisk fremtoning, med ekspressive volumer og takformer. Selv om fotografiene er tatt relativt tett på bygningen, kan man se noe av omgivelsene i bakgrunnen, men dessverre ikke tilstrekkelig til å kunne bedømme hvordan den forholder seg til omgivelsene. Det er derfor vanskelig å se gode grunner for bruk av såpass sterke virkemidler som man har tatt i bruk her. Generelt fremstår prosjektene som godt detaljerte og ryddige i fremtoning. Karakter: 5 KONKLUSJON To av deltakerne i anbudskonkurransen har levert prosjekter som står til stryk, sett fra en arkitektonisk synsvinkel. Bygningene de har levert som referanseprosjekter er såpass dårlige at det er grunn til å stille spørsmål om de kan levere et prosjekt for Kåfjord kommune som er en berikelse for Olderdalen. For å gi en eksisterende bygning et nytt liv med nye funksjoner, må den nye arkitekturen stå på egne ben og vise klare holdninger til det eksisterende og omgivelsene rundt. Dette ser de kontorene ut til å klare godt, og vil anbefale et av de to øverst rangerte kontorene Dagur Eggertsson Rintala Eggertsson Arkitekter 12

13 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/838-4 Arkiv: Q31 Saksbehandler: Pål Lyngstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/09 Kåfjord Formannskap Dispensasjon fra arealplan for bygging av hengebru mellom Ankerlia og Sabetjohk Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven 7 Vedlegg 1 Dispensasjon fra arealplan for bygging av hengebru mellom Ankerlia og Sabetjohk - kart 2 Dispensasjon fra arealplan for bygging av hengebru mellom Ankerlia og Sabetjohk - plassering Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gis det varig dispensasjon fra LNF-formål for bygging av hengebru over Gorsa mellom Sabethjok og Ankerlia (fra eiendom gnr. 25, bnr. 14 til eiendom gnr. 24, bnr.5). Det skal ved bygging av hengebrua vises tilbørlig hensyn til reindrifta, som skal informeres når anleggsperioden starter, samt gjennomføres tiltak for å verne terreng og miljø for påvirking fra anleggsarbeidet. Vesentlige skader i naturen skal repareres ved ferdigstilling av brua. Det skal settes opp informasjonsskilt ved løypestart, parkeringsplasser etc. som informerer om bruk, risiko og miljøpåvirkning, blant annet i forhold til reindrift, før brua kan tas i bruk. Saksopplysninger Det søkes om dispensasjon fra Kåfjord kommunes arealplan for en hengebru for vandring, i forbindelse med reiselivssatsingen i Kåfjord. Hengebrua er tenkt plassert over Gorsa nord for Sabetjohk, der Guolašjohka og Magerelva møtes. Broen er designet av Rintala Eggertson Architects. Plassering og tenkt utforming er vist i vedlagte kart og tegninger. Området ligger i LNF-område, og tilhører både Skárfvággi og Cokolat ja Biertavárri reinbeitedistrikter. Det er inngått intensjonsavtale med Statsskog om tillatelse til bygging av bru for deres eiendom på vestsiden av juvet. På østsiden av juvet er grunnen eid av Olaf B. Ballovarre, Andreas 13

14 Trollvik, og Agnes Trollviks arvinger (gnr. 25, bnr. 14). Grunneierne er blitt kontaktet, og kommunen avventer skriftlig avklaring. Bru med atkomst skal tilrettelegges for vandring i barmarksperioden, fra begynnelsen av juni til slutten av oktober. I utgangspunktet vil vandrere oppfordres til ikke å benytte brua før 1. juni (av hensyn til reindrift og snøforhold). Bygging av brua skal i størst mulig grad utføres uten bruk av store anleggsmaskiner. De maskiner som eventuelt skal benyttes vil kreves transportert inn med helikopter, med snøscooter eller 4/6-hjuls ATV langs Fossevegen. For arbeid på vestsiden av juvet vil helikopterløft av maskiner og utstyr være påkrevd. Inngrep skal utføres i en begrenset sone rundt landfestene. Det vil stilles krav til skånsom behandling av terreng. Det er foretatt grunnundersøkelser av Multiconsult som bekrefter at plasseringen er egnet for en brukonstruksjon. Området består av lagdelte bergarter med horisontale sprekksoner. Det anbefales derfor at forankring føres ned 45 grader. Ur på vestsiden anslås å ha en mektighet på 1-3 meter i front, og vil kunne fjernes før fundamentering og forankring. Det er i intern høring bedt om uttalelser innenfor landbruk, natur, barn og unge, samfunnssikkerhet og beredskap og andre emner interne høringsparter mente var aktuelle. Landbruk: Anlegg av hengebru vil ikke komme i direkte berøring med landbruk. Planlagt bru fører til enklere kryssing av elvejuv med kobling av stinett i Ankerlia og Sabetjohka (langs aksen Ishavet Háldi). Tiltaket tilrettelegger for større allmenn ferdsel og gi muligheter for næringsutøvelse. Jordbrukssjefen i Kåfjord mener det bør gjøres tiltak og innarbeides rutiner for å redusere miljøbelastninger mest mulig, og hindre at for eksempel beitedyr skades. Pr. i dag krysser sau på få plasser over Guolasjohka. Jordbrukssjefen anbefaler at beitebruksnæringen kontaktes, og blant annet avklares om det er ønskelig at beitedyr skal kunne krysse via planlagt hengebru, eventuelt om det skal gjøres tiltak for å hindre dette. Reindrift: Hengebrua ligger innenfor Skárfvággi og Cokolat ja Biertavárri reinbeitedistrikter. Distriktene har i henhold til driftplankartene overlappende område rundt planlagt plassering for brua. Skárfvággi har vår og høstbeite i området, med trekkveier på vestsiden av brua. Skárfvággi distrikt har muntlig informert om at det i perioden 1-15 mai trekker rein forbi, i forbindelse med kalving og flytting til sommerbeite. Grensa for Cokolat ja Biertavárri sitt distrikt følger elva, og i følge driftsplankartet er området ikke i aktivt bruk av dem. Imidlertid har de angitt vår/høstbeite på fjellet over Sabetjohk. Bygging og bruk av brua må vise hensyn til reindrifta, og man må unngå å utføre arbeider eller legge aktiviteter til kalvingsperioden og tiden rundt denne. I forbindelse med vandringsturisme forventer man at bru- og stisystem blir tatt i bruk fra midten av juni måned hvert år, og til sesongen er over etter høstjakta. Før snøen forsvinner langs innfartsveier til brua (Fossevegen, sti på vestsiden) forventes trafikken å være minimal. Brua er ikke beregnet for motorisert ferdsel, verken sommer- eller vintertid, og ligger godt utenfor godkjente snøscooterløyper. Natur og miljø: Miljøansvarlig i kommunen uttaler at: Denne delen av elvestrengen i Guolasjohka er preget av verdier i forhold til vassdragsprosesser og glasiale prosesser, inkludert elvegjel, jettegryter, raviner m.m. Disse er lett tilgjengelige og har stor pedagogisk profil. Inngrep som følge av anleggsarbeidet må ta hensyn til dette. Området har også kulturhistorisk verdi 14

15 med restene av et av Norges første vannkraftverk, inngrep her må søkes unngått. Fossevegen har en verdi i seg selv både kulturhistorisk og som landskapselement. Denne veien bør bevares slik den fremstår i dag. Ut fra gjeldende kunnskap om området vil ikke viktige natur- og miljøverdier bli nevneverdig berørt av tiltaket. Bygging av brua skal i størst mulig grad utføres uten bruk av store anleggsmaskiner. De maskiner som eventuelt skal benyttes vil kreves transportert inn med helikopter, med snøscooter eller 4/6-hjuls ATV langs Fossevegen. For arbeid på vestsiden av juvet vil helikopterløft av maskiner og utstyr være påkrevd. Inngrep skal utføres i en begrenset sone rundt landfestene. Det vil stilles krav til skånsom behandling av terreng. Masser som røres skal ikke tillates dumpet i juvet. Barn/unge/Fysak: Intern uttalelse fra barnas representant: Barnerepresentanten har ingen innvendinger mot at det bygges hengebru i området som i dag ikke benyttes spesielt av barn og unge. En hengebru vil i så fall kunne medvirke til at alle, både voksne og barn/unge kan ferdes mer i skog og mark. Så tiltaket synes å være veldig positivt med å fremme friluftstiltak. Brua er påtenkt å inngå som en del av turstinettverket i Kåfjord, for å fremme friluftsaktiviteter, i tillegg til å legge til rette for vandringsturisme. Kommunen har registrert en økende bruk av turstiene gjennom fysaktiltak (postkasser, opplysning om turer). Brua vil være en tilvekst til dette nettverket som vil binde sammen to atskilte turer. Det er også opparbeidet en natursti i Ankerlia mot brufestet på vestsiden av elva, med informasjon om biologi og kulturhistoriske spor i naturen. Samfunnssikkerhet og beredskap: Brua er ment å betjene en tursti i utmark. Bortsett fra bruas tekniske verdi representerer den ingen vesentlig verdi for samfunnssikkerhet. Dens fysiske plassering, med vestre brufeste i nedre ende av en steinur tilsier at det kan foreligge fare for steinras. I følge skrednett sine kart ligger området innenfor potensielt skredfarlig område. Forsvarets skredkart viser at selve brua vil ligge innenfor utløsningsområde for skred, mens tilkomst langs Fossevegen ligger i utløpsområde. Det har ikke vært registrert skred med personskader i området. Ferdsel i utmark sommer og vinter vil alltid være beheftet med en viss fare for stein-, jord- og snøskred. Generelt stiller ferdsel i utmark krav til at den som ferdes viser aktsomhet og at denne er oppmerksom på de potensielle farer som finnes i slik ferdsel. Brua vil legge til rette for økt ferdsel i området, men vil etter kommunens vurdering ikke medføre at de ferdende usetter seg for økt risiko i forhold til hva de ellers risikerer ved ferdsel i området. Krysning av elvene i området for å komme fra vest til øst i dalen medfører ellers en del krysninger av bekker og elver som medfører at den vandrende tar større risiko enn å krysse en godt dimensjonert bru over juvet. Hengebrua er ikke vesentlig forskjellig fra bruer som for eksempel Den Norske Turistforening anlegger rundt om i landet. Det spesielle er den arkitektoniske utforming og naturens unike estetiske uttrykk på stedet. Som avbøtende tiltak i forhold til potensiell farer og belastning på området vil kommunen ved løypestart og andre informasjonspunkter opplyse om de generelle hensyns som de vandrende skal ta ved ferdsel i utmark, samt de spesielle hensyn de bør ta ved vandring til og krysning av bru. Brufestene ligger nært til kanten av en canyon som er ca. 120 meter dyp. 15

16 Det er gjennomført en ekstern høring til lokale og regionale høringsparter, inkludert reinbeitedistriktene, samt grunneiere. Ved høringsfristens utløp den 23. januar 2009 var det mottatt innspill fra følgende: Sametinget, kultur Fylkeskommunen, kultur Reindriftsforvaltingen i Vest- finnmark Kulturmyndighetene hadde ingen merknader, og ønsket oss lykke til med spennende prosjekt. Reindriftsforvaltingen i Vest-Finnmark registrerer at prosjektet er godt orientert om de reindriftsmessige forhold knyttet til tiltaket. De bemerker at kalvingsperioden i mai/juni betegnes som en kritisk periode hvor det ikke er ønskelig med ferdsel. For å øke den generelle kunnskapen anbefaler de bruk av Vær varsom skilt knyttet til vandring i reinbeiteområder. De ber videre om at Kåfjord kommune informerer berørte distrikt når anleggsfasen starter slik at distriktene kan gjøre eventuelle omdisponeringer i beitemønsteret. Vurdering Tiltaket vurderes å ha elementer som tilsier at særlige grunner foreligger for å gi dispensasjon fra LNF-formål. Viktige natur- og miljøverdier vil ikke bli nevneverdig berørt av tiltaket, forutsatt skånsom utbygging. Naturverdier i området, som jettegryter, elvegjel, raviner m. m vil bli bedre tilgjengelig, noe som gir en pedagogisk gevinst i forhold til interesse for og forståelse av naturen. Brua vil sikre bedre tilgang til rike naturopplevelser på nasjonalt nivå (canyon og foss, jettegryter etc.) Brua vil være en tilvekst til kommunens Fysak-tiltak i forhold til turstier. Det må i utbygging og bruk tas tilbørlig hensyn til reindrifta i området. Økt tilgjengelighet vil føre til økt bruk. Gjennom avbøtende tiltak som skilting og annen informasjon skal næringa sikres best mulige forhold. 16

17 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L83 Saksbehandler: Pål Lyngstad Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/09 Kåfjord Formannskap /09 Kåfjord kommunestyre /09 Kåfjord Formannskap Prinsipper for tildeling av kommunale boligtomter Rådmannens innstilling Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. Tomter i et nytt felt tildeles ved loddtrekning som avgjør rekkefølge for valg av tomt, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet). Andelen bør ligge mellom % av kostnadene, slik at det vil være mulig for andre enn kommunen å opparbeide boligfelt med konkurransedyktige priser. Andelen fastsettes av Kåfjord formannskap når feltet er klargjort og tomtene klare for tildeling. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til 33 % av beregnet kjøpesum, dog ikke lavere enn kr. Forskuddet reduseres tilsvarende, men ikke lavere enn kr. Unge i etableringsfasen defineres som: Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år Søker defineres som: o Enslige o par i registerte parforhold o søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte o par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte 17

18 Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Forslag fra Arbeiderpartiet: - Kulepunktene omgjøres til nummererte punkter slik: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomter i et nytt felt tildeles ved loddtrekning som avgjør rekkefølge for valg av tomt, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. 3. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 4. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 5. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 6. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet). Andelen bør ligge mellom % av kostnadene, slik at det vil være mulig for andre enn kommunen å opparbeide boligfelt med konkurransedyktige priser. Andelen fastsettes av Kåfjord formannskap når feltet er klargjort og tomtene klare for tildeling. 7. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til 33 % av beregnet kjøpesum, dog ikke lavere enn kr. Forskuddet reduseres tilsvarende, men ikke lavere enn kr. 8. Unge i etableringsfasen defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte - 1 er ok. Punkt 2 går ut. 3, 4, og 5 er ok. - Punkt 6 endres til punkt 5 slik: Kjøpesummen settes til kr pr. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. - Punkt 7 blir nytt punkt 6 slik: Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. - Punkt 8 blir nytt punkt 7 og Unge i etableringsfasen endres til førstegangsetablerere. 18

19 Forslag til nytt punkt fra Senterparitet v/karl Idar Berg: Administrasjonen bes vurdere/lage et alternativ for tildeling av gratis tomter til nye unge etablerere. Kostnadsvurdering gjøres i forhold til utbyggingspris pr. tomt og eventuelle inntekt, ved økning av folketall. Vurdering av et slikt alternativ for tildeling av tomter legges fram som et alternativ før behandling i kommunestyret. Alle endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. 2. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd kommunal tomt pr. husstand. 3. Det betales et forskudd, som svarer til 10 % prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. 4. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. 5. Kjøpesummen settes til kr pr. Prisen vurderes årlig ved budsjettbehandlingen i kommunestyret. 6. Førstegangsetablerer får redusert tomteprisen med 50 % av fastsatt kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende men ikke lavere enn kr ,-. 7. Førstegangsetablerere defineres som: o Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet o Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år o Søker defineres som: Enslige par i registerte parforhold søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker eller eier av skjøte par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig eller eiere av skjøte Administrasjonen bes vurdere/lage et alternativ for tildeling av gratis tomter til nye unge etablerere. Kostnadsvurdering gjøres i forhold til utbyggingspris pr. tomt og eventuelle inntekt, ved økning av folketall. Vurdering av et slikt alternativ for tildeling av tomter legges fram som et alternativ før behandling i kommunestyret. Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Karl Idar Berg fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til det foreligger en utredning i henhold til vedtaket i formannskapet siste avsnitt. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes til det foreligger en utredning i henhold til vedtaket i formannskapet siste avsnitt. 19

20 Saksopplysninger Kåfjord kommune tildeler i dag tomter til de som melder om behov for dette, etter først til mølla -prinsippet. Tomtene er ledige for tildeling etter at de har vært annonsert som tilgjengelig via annonser i aviser og via kommunens nettsider. Prinsippene for tomtetildeling er relativt enkle: Tomter tildeles etter som interesserte melder seg. Tomten reserveres for den som har meldt sin interesse, for to år. For å få kjøpe tomten skal det være igangsatt byggesak. Salgssummen for en kommunal tomt er pr. i dag kr, uavhengig av tomtestørrelse, kommunens kostnad ved opparbeiding eller andre forutsetninger. Dagens ordninger har både fordeler og ulemper. Fordelene er blant annet: Kommunens innbyggere sikres rimelige byggetomter. Dette gjør det attraktivt for førstegangsetablerere å få seg boligtomt. Tomtekjøper bindes ikke opp økonomisk før byggeplanene realiseres, slik at de har tid til å planlegge. Kommunen har en enkel saksbehandling i forhold til tildeling. Ulempene er blant annet: Kommunale tomter bindes opp fordi tomtekjøper har planer om å bygge, uten at det nødvendigvis kommer til realisasjon. Dette medfører et større press for å få nye boligtomter, med økt kostnad for kommunen. Kostnaden for planlegging, kjøp av grunn og opparbeiding av kommunale boligtomter overstiger i dag salgssummen flere ganger. Utbygging av boligtomter medfører store kommunale utgifter til grunnlagsinvesteringer. Samtidig er inntektene på tomtesalg små, og kommunen går glipp av inntekter som kunne vært benyttet til andre viktige områder innenfor kommunale tjenester. På grunn av kommunens lave salgssum for tomter er det ikke mulig for private utbyggere å bygge ut boligfelt med noe håp om inndekning av kostnader eller med mulighet for fortjeneste. Tomtetildelingen er ikke målrettet, slik at godt etablerte innbyggere kan kjøpe subsidierte kommunale boligtomter i attraktive områder til fortrengsel for unge førstegangsetablerere. Byggeklare tomter til innbyggerne er i utgangspunktet ikke en kommunal primæroppgave. Det kan imidlertid være et viktig tiltak for å sikre etablering av familier i Kåfjord kommune. Tiltaket kan målrettes mer enn det er i dag. Dette vil lede til å tiltrekke seg unge førstegangsetablerere samtidig som kommunen får dekket størsteparten av sine investeringer, og åpner for at også private aktører kan etablere boligområder som svarer seg økonomisk for dem. Et spørsmål er hvor stor betydning tomteprisen er for unge førstegangsetablerere, med tanke på at et nytt hus i dag fort koster 2 mill. kr. Følgende alternativer er mulig: Alternativ 1: Kåfjord kommune opprettholder dagens ordning, med først til mølla prinsippet, og justerer eventuelt tomteprisen for å dekke inn mer av investeringskostnadene. Tomta betales etter at igangsettingstillatelse er gitt, men før ferdigattest utstedes. 20

21 Alternativ 2: Kåfjord kommune selger sine tomter med full kostnadsinndekning, for øvrig etter først til mølla prinsippet. Tomtene selges uten forutgående reservasjon. Tomta betales innen en måned etter avtale om kjøp. Det gis ikke anledning til å eie mer enn en ubebygd kommunalt utviklet tomt. Kjøpte tomter, også ubebygd, kan fritt omsettes. Alternativ 3: Kåfjord kommune tildeler tomter etter først til mølla prinsippet. Ledige tomter annonseres på kommunens nettsider og i stedlige aviser. Tomtene kan reserveres for ett år. Det er kun anledning til å reservere eller eie en ubebygd tomt pr. husstand Det betales et forskudd, som svarer til en gitt prosent av kjøpesum. Forskudd tilbakebetales dersom kjøper innen året melder tilbake om at kjøp likevel ikke er aktuelt. Dersom kjøp avlyses, eller perioden utløper uten at byggesak igangsettes må kjøper på nytt søke om tomt, og stille seg sist i en eventuell kø. Kjøpesummen beregnes pr. m2 ut fra en gitt andel av byggekostnadene for boligfeltet sett under ett, fordelt over totalt tomteareal i feltet (dersom det bygges over flere trinn, og kostnadene er kalkulert for hele feltet skal denne kostnaden legges til grunn). Andelen settes til en % -andel av kostnadene. Førstegangsetablerere får redusert tomteprisen til en prosentandel av beregnet kjøpesum. Forskuddet reduseres tilsvarende. Alternativ 4: Betingelsene som i alternativ 3, men det settes et øvre tak for kjøpesummen, som indeksreguleres i henhold til byggekostnadsindeksen for hvert år. Førstegangsetablerere gis et kommunalt tilskudd ved kjøp på en gitt prosentandel av kjøpesummen (mostsvarende den reduksjon som gis i alternativ 3), der øvre tak for kjøpesum er som angitt i første kulepunkt Førstegangsetablerere som kjøper boligtomt i et privat opparbeidet boligfelt kan også søke om kommunalt tilskudd, med tilsvarende øvre tak på kjøpesum. Dette gjelder ikke for enkeltfradelte tomter, da det vil kunne gi en kunstig høy pris på tomtene. Alternativ metode for tildeling av tomter: Nye tomter tildeles ved loddtrekning, etter forutgående utlysning av ledige tomter med påmeldingsfrist. For øvrig etter først til mølla prinsippet, dersom alle tomtene ikke tildeles i første runde. Vurdering Hvem er unge førstegangsetablerere? Unge i etableringsfasen, unge førstegangsetablerere er et flytende begrep. For å benytte dette i virkemiddelsammenheng må dette begrepet defineres. Kriterier som legges til grunn vil ha betydning for hvem som får tilskudd (evt. rabatt) i forbindelse med kjøp av tomt, med hensyn på alder, familiesammensetning, og sett i forhold til når man sist eide bolig i Kåfjord. Boligsparing for Ungdom (BSU) har en øvre aldersgrense på 34 år for sparing. Husbanken har i forbindelse med startlån tidligere operert med en grense på 35 år for unge i etableringsfasen, 21

22 men de har nå ingen bestemt grense. En grense oppad på 35 år for unge i etableringsfasen synes derfor å være rimelig. Førstegangsetablerer er et annet begrep som må defineres. Hvem kan betraktes som førstegangsetablerer i kommunen? Skal dette kun dekke de som aldri har eid bolig i Kåfjord før? Eller skal dette gjelde for de som aldri har eid bolig i det hele tatt? For Kåfjord vil det være viktig å få familier og enkeltpersoner til å bosette seg i kommunen, for å øke skattetilgangen og for å få økt rammetilskuddet pr. innbygger. Samtidig så kan personer som eier bolig selge denne og flytte bort for så kort tidsrom som 2-3 år, til år og mer. Hvor skal man sette grensen? En person på inntil 35 år vil normalt ha vært yrkesaktiv i fra år, avhengig av utdanning. Normalt vil det gå noen år fra man entrer arbeidslivet til man eier sin første bolig. Om det settes en grense for når man sist eide bolig i Kåfjord på 8-10 år for å betraktes som førstegangsetablerer i kommunen vil den målgruppen man ønsker å nå være innenfor rammen. Et tredje element som må avklares er hvem som er berettiget; skal kun søker vurderes, eller skal reglene gjelde for hele husstanden? Dersom det er husstanden som legges til grunn; skal reglene gjelde for kun registerte partnerforhold, eller skal man også vurdere husstanden som de som bor sammen under samme tak over et kortere eller lengre tidsperiode? Det som må være klart er at de berettigede kan være både enslige, par og familiegrupper. For enslige og for registerte parforhold (samboere og gifte) vil det være greit å måle husstanden mot kriterier for alder og for førstegangsetablering. For uregistrerte parforhold er det imidlertid noe vanskeligere. I den situasjonen vil det være feil av kommunen å gjøre en subjektiv vurdering av forholdet for å avklare om husstanden er berettiget til betegnelsen unge i etableringsfasen. For søker i uregistrert parforhold må denne betraktes på lik linje med enslige, selv om paret kan bestå av en som kommer inn under kriteriene som er samboende med en person som er over aldersgrensen og som eier bolig i Kåfjord. Man må imidlertid her se på hvem tomt og bolig registreres på og hvordan tomt og bolig belånes. Hvis begge parter i et uregistert parforhold opptar lån sammen for å finansiere bolig må begge vurderes i forhold til kriteriene. Betegnelsen Unge i etableringsfasen kan ut fra vurderingen defineres som: Søker kan ikke være eldre enn 35 år på søkertidspunktet Søker har ikke eid bolig i Kåfjord de siste 8 år Søker defineres som: o Enslige o par i registerte parforhold o søker i uregistert parforhold der kun denne er lånetaker/eier av skjøte o par i uregistert parforhold der begge er lånetakere for finansiering av bolig/eiere av skjøte Andre grupper Det bør også vurderes om andre grupper skal ha tilgang til rabatt på tomter. Boligsosial handlingsplan nevner vanskeligstilte og funksjonshemmede som to grupper. Også folk som ikke er unge kan være førstegangsetablerere eller ha vanskelig økonomi. Spørsmålet som må stilles er hva man ønsker å oppnå med å gi rabatter på kjøp av kommunal tomt, og om det finnes andre finansieringskilder for de nevnte gruppene. En av hensiktene med rabatt på tomter er å stimulere til innflytting og vekst i befolkingen, for å øke skatteinngang og rammetilskudd til kommunen over tid. En annen av hensiktene er å sikre at også mennesker med svak betalingsevne skal ha mulighet til å etablere seg i egen bolig. Mens unge i etableringsfasen er en relativt ensartet gruppe vil fe ovennevnte gruppe være relativt uensartet, og må eventuelt vurderes som enkelttilfeller. Dette vil åpne for en stor grad av skjønn, 22

23 eller også skape mer byråkrati i forbindelse med utarbeiding av kriterier og med saksbehandling. For disse gruppene finnes det særskilte tilskudds - og låneordninger. Tomteprisen som virkemiddel Kåfjord kommune bruker tomteprisene som et av flere virkemidler for å få nye innbyggere til å etablere seg i kommunen. Dette virkemidlet brukes ikke målrettet, og gunstige tomter er tilgjengelige for alle. Hvis hensikten er å få flere nyetableringer må virkemidlet målrettes. Dette kan oppnås ved hjelp av mange nok tomter og rimelig inngangspris til boligmarkedet. For å få mange nok tomter er et virkemiddel å legge til rette for at privat utbygging av tomteområder er lønnsomt. En rimelig inngangspris til boligmarkedet kan oppnås gjennom å tilrettelegge spesielt for unge førstegangsetablerere. Når en bolig i dag gjerne koster 2 mill. kr. er spørsmålet om det har stor betydning for valg om etablering at en tomt koster kr eller kr. Det som vil ha betydning er om en tomt koster opp mot kr. Lav tomtepris har en markedsføringsbetydning, mest mot tilbakeflyttere og i mindre grad for eksterne tilflyttere. De mest attraktive tomteområdene i Kåfjord synes å ligge i områder som er kostbare å bygge ut, og der det vil bli relativt høye tomtepriser. Hvis man for Bjørkholdt skal følge dagens tomteprispolitikk vil man kunne oppnå inndekning av 15-25% av tomtekostnadene (avhengig av om man ser på nåværende område eller framtidig potensial). Samtidig vil en tomtepris på kr skremme bort mange etablerere. Andre steder ser man imidlertid at tomtepriser på opp til en million kroner ikke avskrekker folk fra å bygge. Dette er normalt i bynære områder. En inndekning av 80 % av kostnadene vil i utgangspunktet gi tomtepriser på maksimalt kr for de dyreste tomtene, noe som må kunne være akseptabelt. Kåfjord kommune bør vurdere om det skal settes et øvre tak for hva man skal beregne kjøpesum for tomtene ut i fra. For store rabatter på tomter vil medføre at private utbyggere ikke tør å etablere boligfelt, da de ikke vil ha tilstrekkelig inntjeningsevne. Med målrettede virkemidler mot unge førstegangsetablerere kan øvrige boligbyggere tåle en høyere tomtepris. Imidlertid vil et pristak føre til at man unngår kunstig høye priser på private tomter som følge av at førstegangsetablerere eventuelt får tilskudd til kjøp. Forskudd, rabatter og tilskudd Hensikten med forskudd er å stimulere til realisme i byggeplanene. Med et forskudd vil den som planlegger å bygge tenke seg nøyere om før tomt bestilles. Dette vil medføre at andelen opptatte tomter vil være mindre, og kommunen vil ikke ha et like stort press på å planlegge nye områder. Slik systemet er i dag tvinges kommunen til å overdimensjonere behovet fordi såpass mange tomter er opptatt. Størrelsen på forskuddet bør være så stort at man ikke bestiller tomt på innskytelse eller vage planer om kanskje å bygge. Samtidig bør forskuddet ikke være så stort at det er en økonomisk belastning for å klare å stille det. Depositumet bør derfor beregnes som en % -vis del av tomteprisen, slik at ved bestilling av en liten tomt i et rimelig felt vil forskuddet bli lavere enn for en stor tomt i et dyrt felt. Forskuddet kan også forholde seg til eventuelle rabatter til unge i etableringsfasen. Et forskudd på 10 % av kjøpesummen vil være tilstrekkelig til å gi potensielle kjøpere et edruelig forhold til en bestilling. Rabatt eller tilskudd til unge førstegangsetablerere vil gi disse en lettere inntreden på boligmarkedet. Spørsmål er om det er riktig å subsidiere privatbygde boligfelt gjennom kommunalt tilskudd til kjøp av tomt, eller om det riktige er å kun forholde seg til kommunale tomter. Man kommer her inn i en rettferdighetsbetraktning, der spørsmålene er om det er rettferdig at man får rabatt for å kjøpe en relativt ok kommunal tomt mens man ikke får tilskudd 23