Nordre Land kommune. Halvårsrapport Vedtatt i K-sak XX/15. Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede

Transkript

1 Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede Halvårsrapport 2015 Dokksfløydammen, skjeggklokke og Dokkadelta. Vedtatt i K-sak XX/15

2 Innhold 1 Rådmannens innledning Oppsummering Måloppnåelse Sykefravær Økonomi Enhetenes rapportering Fellesinntekter og fellesutgifter Sentraladministrasjonen Dokka barneskole Torpa barne- og ungdomsskole Dokka ungdomsskole Læringssenteret Dokka barnehage Torpa barnehage Nordsinni barnehage Kultur NAV Kulturskolen Familie og helse Omsorg og rehabilitering Samhandlingsreformen Tilrettelagte tjenester Teknisk drift og eiendom Plan og næring Finans Investeringer

3 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem rapporten for første halvår Som tidligere rapporteres det ikke på styringskort i kvartalsrapportene,. For å kunne gi en kort og poengtert rapport, kommenteres kun avvik fra styringskortene i den verbale delen for den enkelte enhet. I tillegg rapporteres det på sykefravær og økonomi. Som i 1. kvartalsrapporten rapporterer rådmannen på internkontroll,. I løpet av andre kvartal har det skjedd mye positivt i Nordre Land kommune. Kommunen har fått kr ,- fra Sparebankstiftelsen til skoleområdene i Torpa og på Dokka i forbindelse med prosjektet «Aktivt sinn aktiv kropp». Dette er et prosjekt som skal bidra til livslang bevegelsesglede og målgruppa er ungdomsskoleelever. I Nordre Land skal det etableres volleyballbane på begge skoleområdene, og i tillegg skal det kjøpes inn forskjellig utstyr som skøyter, sykler osv. som kan lånes på skolene. På bildet nedenfor viser arbeidet med volleyballbanen ved Torpa barne- og ungdomsskole, som ble anlagt i sommer for å være klar til skolestarten i høst. Kulturskolen avsluttet vårsemesteret med forestillingen «Movie Soundtrack Theatre Show» i Lokstallen på Dokka. Dette var kulturskolens første forestilling i lokalene på stasjonsområdet. Det var over 100 dansere i aksjon. Forestillingen og lokalene høstet mye skryt blant de fremmøtte tilskuerne. 3

4 Sykefravær Sykefraværstallene viser fortsatt nedgang. Det totale sykefraværet første halvår 2015 ligger 1,2 prosentpoeng lavere enn i fjor; 9 % fordelt på 2,5 % korttid og 6,5 % utover arbeidsgiverperioden. Dette er det laveste fraværet målt for første halvår siden Tallene som kan sammenlignes med øvrig sykefraværsstatistikk er kvartalstall. For 2. kvartal i år har Nordre Land kommune et sykefravær på 8,3 %, fordelt på 2,2 % korttid og 5,1 % langtids, dette er det laveste andre kvartal siden Flere enheter har innført LEAN, det gjøres et godt samarbeid for å omplassere ansatte med helsebegrensning til annet passende arbeid, eller redusert stilling kombinert med ytelse fra KLP. I enhet Omsorg og rehabiliteringer er grunnbemanningen økt på kveldsvakter Økonomi Også i halvårsrapporten varierer forbruksprosenten mye mellom enhetene, siden enkelte enheter allerede har hatt store årlig utgifter, mens mange av refusjonsinntektene ikke bokføres før mot slutten av året. sprosenten kan derfor ikke brukes direkte til å anslå hvordan samlet forbruk for året blir. På fellesområdet er det utfordringer knyttet til inntektene fra rammetilskuddet. Veksten i skatteinngangen i Norge er lavere enn antatt i kommuneproposisjonen. Dette slår uheldig ut for inntektsutjevningen i rammetilskuddet, da det blir mindre inntekter som skal fordeles på alle landets kommuner. Nordre Land isolert sett har en høyere vekst i skatteinntektene enn landet, noe som gir merinntekter på skatteinntektene. Innenfor den styrbare delen av driften, er det noen enheter som har opplevd økte behov som igjen medfører økonomiske utfordringer. Allerede i første kvartalsrapporten varslet NAV at enheten som ovenfor økonomiske utfordringer, på linje med de utfordringene som enheten har sett de forutgående årene. Utbetalingene av bidrag til livsopphold er langt over. Enheten varsler et merforbruk på kr 1,85 mill. 1.mars ble Land barnevernstjeneste etablert. Barnevernstjenesten i Nordre Land har hatt messige utfordringer forutgående år, men for 2015 antas det foreløpig til at barnevernstjenesten i Nordre Land vil kunne komme i balanse i 2015 Søndre Land kommune har også hatt messige utfordringer på Barnevernssiden. En utfordring som fortsetter også etter sammenslåingen. Budsjettet til Søndre Land innenfor barnevernstiltak var mer eller mindre oppbrukt allerede i første kvartal. Mange kostnadskrevende omsorgstiltak vil gi merutgifter utover. Det er veldig krevende å kutte i denne tjenesten. 4

5 Pensjon er et omfattende område hvor små endringer fra KLP kan slå ut i vesentlige summer for kommunen. At premieavviket i sist oppdaterte prognose er redusert fra de erte kr 12, 5 mill. til kr ,-, synliggjør den store usikkerheten på pensjonsområdet. For å dekke premieavviket har Nordre Land i et avsatt denne summen til disposisjonsfond for dekning av utgiftsføringen i Endringene i premieavviket vil derfor ikke få noen messige konsekvenser for Nordre Land i 2015, annet enn at netto driftsresultat vil bli vesentlig svekket. Men med så store endringer i anslaget på premieavviket, vil det også kunne forekomme vesentlige endringer i pensjonskostnaden som skal utgiftsføres i kommuneregnskapet. Hvordan dette vil slå ut er foreløpig høyst usikkert. Hvordan pensjon endelig blir for 2015 er ikke kjent før i februar Foreløpig er det ingen beregninger som synliggjør at den løpende avsetningen på 17 % av all lønn er for lav for Totalt sett kan det virke som Nordre Land kommune står ovenfor økonomiske utfordringer i 2015 med tanke på at NAV ligger an til et stort merforbruk, samtidig om man opplever inntektssvikt på fellesområdet. Totalt sett er det foreløpig beregnet et mulig merforbruk på kr ,-. Slik rådmannen vurderer det i forbindelse med halvårsrapporten og foreløpig aktuarberegning fra KLP fra angående pensjon, kan merutgiftene varslet i halvårsrapporten dekkes av en anslått lavere pensjonskostnad. Investeringer Teknisk drift og eiendom, som har ansvaret for de fleste investeringsprosjektene, har jobbet mye med forberedelser, prosjektering og anbudsinnhenting knyttet til investeringsprosjekter første halvår. Arbeidet med utvidelsen av tomtefeltet på Elverom har fortsatt for fullt våren Snart er det 28 byggeklare tomter i Torpa i umiddelbar nærhet av skole, barnehage og skiløype, og mange av tomtene har flott utsikt. På investeringssiden har det også arbeidet med å renovere vannverket i Torpa fortsatt i første halvår. Videreføring av ombyggingen av Landmo omsorgssenter til sykehjemsavdelinger har pågått for fullt. Arbeidet med ombygging av gamle Soltun går parallelt. I tillegg er sprinkleranlegget på Korsvold installert. Internkontroll I første halvår 2015 er det ingen enheter som rapporterer som alvorlige avvik. Arbeidet med internkontroll pågår løpende i enhetene. Skolene har jobbet med etterarbeid etter HMS-dagen tidligere i år. I tillegg er det gjennomført vernerunder på skole. Barnehagene har fortsatt arbeidet med ROS-analyser og ferdigstillelse av et felles system for barnehagene i kommunen. Omsorg og rehabilitering har fortsatt arbeidet med ROS-analyser i henhold til fremdriftsplanen. I internkontrollprosjektet har det i andre kvartal vært jobbet med avviksrapportering og årshjul, samt å danne den overordnede paraplyen for hva internkontroll i Nordre Land skal bestå av. Utarbeidelse av årshjul i den enkelte enhet og avdeling med bakgrunn i rådmannens overordna årshjul står for tur. 5

6 2 Oppsummering 2.1 Måloppnåelse Det er ikke gjennomført noen brukerundersøkelser i andre kvartal. Enhetene rapporterer i alle hovedsak at det jobbes mot måloppnåelse. 2.2 Sykefravær Sykefraværstallene viser fortsatt nedgang. Det totale sykefraværet første halvår 2015 ligger 1,2 prosentpoeng lavere enn i fjor; 9 % fordelt på 2,5 % korttid og 6,5 % utover arbeidsgiverperioden. Dette er det laveste fravær målt for første halvår siden For 2. kvartal i år har Nordre Land kommune et sykefravær på 8,3 %, fordelt på 2,2 % korttid og 5,1 % langtids, dette er det laveste andre kvartal siden Økonomi Oppsummering av foreløpig beregnet mer-/mindreforbruk: Merforbruk/mindreinntekter (+) Mindreforbruk/merinntekter (-) Fellesinntekter/fellesutgifter (ikke styrbar del): Skatt ,- Rammetilskudd ,- Mindreinntekter eiendomsskatt ,- Utskrivningsklare pasienter ,- Merinntekter ny beregningsmåte ressurskrevende tjenester ,- Sum fellesinntekter/fellesutgifter: ,- Styrbar del av driften: NAV ,- Kulturskolen ,- Nordsinni barnehage ,- Sum enhetene: ,- TOTALT FORELØPIG ANTATT MERFORBRUK: ,- 6

7 På fellesområdet antas det at skatteinntektene vil kunne bli noe høyere enn skatteoppkreverens anslag som forelå ved leggelsen. Foreløpig kan det virke som det ligger an til en merinntekt på området på kr 1,5 mill. Skatteinngangen for Norge totalt sett er lavere enn det man antok i statset. Hvis utviklingen i skatteinntektene fortsetter også i andre halvdel av 2015, vil det bety lavere inntekter til Nordre Land kommune via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Foreløpig er det usikre tall som KS opererer med, men det er grunn til å anta at det vil kunne bli en inntektssvikt på dette området i Beregnet ved hjelp av KSprognosemodell utarbeidet etter revidert nasjonal, vil redusert rammetilskudd som følge av lavere inntektsutjevning kunne medføre reduserte inntekter på kr 3,635 mill. For den ikke styrbare delen av driften har det etter fakturering av kommunale avgifter for 1. termin, blitt klart at inntektene fra eiendomsskatt er for høyt ert. Dette skyldes i all hovedsak endringer i eiendomsskattesatsen på ubebygde tomter fra 7 o/oo til 2,5 o/oo og endringer som følge av klagebehandlingen. Eiendomsskatteinntektene fra verker og bruk er i tråd med, mens det er eiendomsskatt knyttet til boliger og fritidsboliger som blir lavere enn antatt ved leggelsen. Dette gir en utfordring på kr 2,4 mill. Etter at medfinansieringsordningen i samhandlingsreformen ble fjernet fra 2015, er det kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter på sykehus som ligger igjen i samhandlingsreformen. Nordre Land kommune har et på dette i 2015 på kr ,-. Etter første halvår har Nordre Land kommune hatt kapasitet til å ta i mot alle pasienter som har vært ferdig behandlet på sykehus, og har derfor ikke hatt utgifter på dette området. Med tanke på kapasitetsøkningen på sykehjemmet og utviklingen første kvartal, vurderer rådmannen at et på dette området kan settes til 0,- i 2015 og de erte mindreutgiftene kan benyttes til å justere andre områder. I 2014 benyttet Nordre Land kommune en ny måte å beregne refusjon fra ressurskrevende tjenester. Dette gav merinntekter som har blitt utbetalt og som skal inntektsføres i Merinntektene fra tidligere år er inntektsført på et fellesområde, siden dette er inntekter som ikke kan knyttes til Tilrettelagte tjenesters drift inneværende år. På fellesområdet er det derfor merinntekter på kr 3,8 mill. NAV varsler allerede etter første kvartal utsikter for et betydelig merforbruk også i I 2014 fikk enheten økt sine rammer med kr 1,2 mill. i forbindelse med halvårsrapporten. På tross av denne rammeøkningen, fikk enheten et merforbruk på kr 1,3 mill. i I et for 2015 ble rammene til NAV økt med kr ,-. Utfordringene fra 2014 ser ut til å fortsette inn i 2015, og enheten antas derfor å kunne ende på et merforbruk noe under den størrelsesorden som i 2014, foreløpig anslått til kr 1,85 mill. Et merforbruk skyldes i hovedsak utbetalinger til økonomisk sosialhjelp. Kulturskolen opplever utfordringer i forhold til på fastlønn. Kulturskolen bruker nesten hele sitt på lønn, og enheten ligger an til merforbruk. Enheten foreslår å iverksette tiltak for å forsøke å redusere merforbruket. I juni vedtok kommunestyret en omlegging av moderasjonsordningen på dans. Dette antas å ville øke inntektene og bidra til å redusere det antatte merforbruket. I tillegg foreslår Kulturskolen å redusere sangpedagogstillingen fra 61 % til 25 % fra 1. oktober. Konsekvenser av dette vil muligens være at det blir noen elever på venteliste. Med disse innsparingene antas det at Kulturskolen vil kunne få et merforbruk i 2015 på kr ,-. Nordsinni barnehage har noen færre barn totalt på enheten enn tidligere år. Dette medfører noe redusert brukerbetaling, men enheten har gjort endringer i personalet ut fra barnegruppa og foretatt innsparinger på lønn ved permisjoner og reduserte stillinger. I tillegg vurderes vikarbruk og innkjøp nøye. Enheten styrer mot et mindreforbruk, foreløpige anslått til kr ,-. 7

8 3 Enhetenes rapportering 3.1 Fellesinntekter og fellesutgifter Budsjett Regnskap sprosent Næring ,18 10,61 Skatt og rammetilskudd ,84 52,05 Eiendomsskatt ,66 47,75 Netto renter ,82 135,02 Avdrag ,76 Kompensasjonstilskudd ,00 1,66 Økonomistatus etter første halvår er fortsatt preget av variasjoner i forbruksprosent, da mange av de store inntekts- og utgiftsføringene på området er halvårlige og årlige transaksjoner. Løpende innbetalinger som rammetilskudd og skatt, er det usikkerhet som følge av at det løpende skjer endringer i særlig skatteprognosene og at skatteinngangen varierer fra måned til måned. Skatt- og rammetilskudd er noe over. Statlig rammetilskudd ligger på 51,9 %, og er derfor noe under etter første halvår da det er 10 terminer årlig på rammetilskuddet (ikke utbetaling av rammetilskudd i august og desember måned). Dette skyldes hovedsakelig lavere inntektsutjevning, som følge av at skatteinngangen i landet samlet sett er lavere enn ert. Kommunene har i årets syv første måneder hatt en samlet skatteinngangen som er 5,8 prosent høyere enn i samme periode i fjor. I revidert nasjonal er det anslått en vekst i forhold til 2014 på 4,6 pst for kommunene, nedjustert fra 5,6 % som lå til grunn i Statset for Etter juli måned er skatteinngangen til kommunene i 4,2 %. Skatteinngangen i mai viser en noe lavere vekst enn skatteinngangen i mars og april. Generelt er det usikkerhet knyttet til resultatene av avregningen for inntektsåret 2014, som først blir ferdig i oktober måned. Dette vil påvirke skatteinngangen til kommunene for Inngangen kan også bli noe bedre fremover siden uføretrygdede, som følge av endringene i uførebeskatningen, skal skattlegges som vanlig i juni. Dette vil imidlertid ikke gjøre utslag på tallene før i juli. Disse forholdene tatt i betraktning er det fortsatt usikkerhet knyttet til skatteinngangen for 2015, men det ligger foreløpig an til at skatteinngangen i Norge samlet sett vil bli noe lavere enn de forventningen som ligger i revidert nasjonal. Med redusert skattevekst på landsbasis, blir det redusert inntektsutjevning til kommunen. Hvor mye dette vil utgjøre for Nordre Land sin del er alltid vanskelig å anslå, men ved hjelp av KS-prognosemodell utarbeidet med forutsetningene etter revidert nasjonal, ligger det an til en inntektssvikt i rammetilskuddet på kr 3,635 mill. Skatteinntektene etter første halvår er på 51,31 % av. Skatteinngangen er vel kr 1,5 mill. høyere skatteoppkreverens for På grunn av forskjellige forfallstidspunkter på de ulike skatteartene, vil inngangen variere noe fra måned til måned. I tillegg er det usikkerhet knyttet til avregningen for skatteåret 2014, og konsekvensene av dette er ikke kjent før i oktober måned. Det er derfor fortsatt stor usikkerhet knyttet til skatteinngangen i egen kommune for inneværende år. Basert på inngangen etter mai måned og prognoser fra skatteoppkreveren, kan det foreløpig se ut som om Nordre Land vil få en merinntekt fra skatt på kr 1,5 mill. Netto nedgang i skatt og rammetilskudd på 2,135 mill. skyldes at inntektsutjevningen blir mer redusert enn skatteinngangen øker, siden skatteveksten i Nordre Land kommune isolert sett er høyere enn i landet som helhet. På pensjonsområdet er det i løpet av andre kvartal kommet noen endringer fra KLP som gir andre økonomiske forutsetninger enn de som var kjent når et ble vedtatt. En oppdatert beregning fra KLP viser at premieavviket i 2015 er redusert med kr 12 mill. Premieavviket er i opprinnelig ert avsatt til disposisjonsfond for å dekke utgiftsføringen i Reduksjonen i premieavvik vil derfor ikke messig få noen betydning. 8

9 Det er mindre endringer knyttet til prognosene på pensjonsområdet i den oppdaterte prognosen fra KLP. Med tanke på de store summene som er på pensjonsområdet og hvor store endringer som kan komme i løpet av året, er eventuelle endringer usikre. Basert på rådmannens foreløpige beregninger, antas pensjonskostnaden å kunne blir noe lavere i 2015 enn opprinnelig. Hvordan pensjon i 2015 endelig blir, er ikke kjent før i februar Eiendomsskatten er fakturert for førstetermin. Basert på inntektene etter førstetermin, vil eiendomsskatteinntektene kunne bli noe lavere enn ert. Foreløpig er det grunn til å anta at det vil bli mindreinntekter sammenlignet med fra eiendomsskatt på kr 2,4 mill. Avhengig av den videre klagebehandlingen, vil eiendomsskatteinntektene kunne reduseres ytterligere noe. Andre vesentlige poster er foreløpig i hovedsak i tråd med. 3.2 Sentraladministrasjonen Første halvår 2015 har det for sentraladministrasjonens del vært arbeidet med kommunereformen og klagebehandlingen i forbindelse med utvidelsen av eiendomsskatten som har fått ekstra fokus. Det er gjennomført en verdistrømanalyse av prosessen rundt fakturabehandling for å øke andelen fakturaer som betales innen fristen. Det jobbes videre med det som ble avdekket i analysen og det sees på rutiner for å bedre prosessen. Sykefravær andre kvartal er på 4,0 %, fordelt på 1,0 % korttidsfravær og 2,2 % langtidsfravær. Samme periode i fjor var fraværet på 6,1 %, fordelt på henholdsvis 1,5 % og 4,6 % kort- og langtidsfravær. På arbeidsplasser med relativt få ansatte, slår sykefraværsdager uforholdsmessig høyt ut på fraværsprosenten. Resultater i forhold til styringskort: Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,25 57,27 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Faggruppe SIF mangler lønnsmidler til en 40 % stilling som følge av omplassering. Dette gir utfordringer på lønnsområdet samlet sett, og vil bli tatt opp i arbeidet for Det jobbes med å begrense merforbruket, blant annet ved redusert bruk av vikar ved sykefravær. Noe høy forbruksprosent skyldes i hovedsak at noen store årlige utgifter er betalt, i tillegg mangles noe fondsog prosjektfinansiering som vil bli foretatt i forbindelse med årsoppgjøret. Totalt sett estimeres Sentraladministrasjonene å nå, da klagebehandlingen av eiendomsskatteklager skal finansieres med bruk av fondsmidler avsatt tidligere. 9

10 3.3 Dokka barneskole Samarbeidet med utdanningsdirektoratets veilederkorps ble avsluttet i juni. Ordfører, rådmann og skoleledere deltok på avslutningen. Dokka barneskole er godt fornøyd med hjelpen som man har fått de 18 månedene skolen deltok. Veilederne kommer på gjenbesøk i oktober. Resultater i forhold til styringskort: Fortsatt stor grad av nærvær på jobb, selv med en del langtidsfravær i vinter og vår, er skolen godt innenfor målene. Totalt sykefravær i kvartalet ble 5,3 %, fordelt på 2,4 % korttidsfravær og 2,9 % langtidsfravær. Verdiene for samme periode i fjor var totalt 5,3 %, hvorav 1,9 % korttidsfravær og 3,4 % langtidsfravær. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,11 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Dokka barneskole ligger 2 % under forbruket på samme tid i fjor. Lønn lærere ligger lavt nå, men ser ut til å gå i balanse med de tilsettinger som er foretatt. Det går mot et overforbruk på lønn andre tilsatte, men dette vil jevnes ut mot øvrige lønnsposter. Uforutsette kostnader knyttet til gjesteelever i andre kommuner vil påløpe, men disse er pr nå uvisse. 3.4 Torpa barne- og ungdomsskole Andre kvartal er hektisk for skolen, da skoleåret skal avsluttes og alt skal gjøres klart til skolestart i august. Eksamen på 10. trinn er alltid et høydepunkt i denne perioden. Her hadde skolen meget gode resultater i år, både muntlig og skriftlig, på et trinn som har hevet seg betraktelig dersom man ser tilbake på resultatet på nasjonale prøver for 3 år siden. TBUS som organisasjon er inne i en positiv utvikling. Enheten har nettopp avsluttet veiledningsperioden med Veilederkorpset og de sier blant annet følgende i sin sluttmelding til TBUS: Utviklingsarbeidet har fått retning og fokus, er på rett veg. De peker også på viktige utfordringer videre: Fortsette arbeidet med utvikling av planer. Prioritere det som er viktig for målet. Nå ser TBUS fram til et nytt skoleår, med 25 nye førsteklassinger som allerede er godt forberedt til skolestart gjennom et godt system for overgang barnehage/skole i Torpa. Resultater i forhold til styringskort: Enheten har ingen nye tall å vise til så langt i 2015, bortsett fra sykefravær. TBUS har hatt et totalt sykefravær på 6,6 % i andre kvartal, fordelt på 1 % korttidsfravær og 5,6 % langtidsfravær. Dette er betydelig lavere enn i samme kvartal i fjor og er innenfor målsettingen i styringskortet. Langtidsfraværet er ikke jobbrelatert, derfor har det ikke vært nødvendig med tiltak utover ordinær sykefraværsoppfølging. 10

11 Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,02 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: TBUS sitt forbruk så langt i 2015, ligger innenfor enhetens rammer. Det kan fortsatt dukke opp nye/ukjente utfordringer rundt skolestart, men foreløpig ser det ut som enheten styrer mot et årsresultat i balanse. 3.5 Dokka ungdomsskole For Dokka ungdomsskoles del har det første halvår i år vært et sykefravær som er omtrent som i fjor, stabilt. Regnskapsmessig er enheten i rute. Skolen har fått midler til prosjektet «Aktivt sinn, aktiv kropp», og skal legge til rette for fysisk aktivitet. Resultater i forhold til styringskort: Gode resultater på muntlig eksamen, lavere på skriftlig eksamen. Totalt sett har avgangstrinnet hatt en god utvikling gjennom ungdomsskolen. Sist kvartal var korttidsfraværet 2,1 % og langtidsfraværet 6,9 %. Samme kvartal i fjor viste hhv. 1,1 % og 10,9 %. Det er kroniske plager som gjør utslag på korttidsfraværet. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,41 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: sprosenten er kunstig lav i og med at det ligger inne refusjoner og inntekter som gjelder hele året, samtidig mangler noe utgiftsføring for første halvår. Lønnsutgiftene, som er de største, ligger dog bra an i forhold til. Det antas at enheten vil gå i balanse for året samlet. 3.6 Læringssenteret Nordre Land læringssenter jobber aktivt for å få bosatte flyktninger i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Det er første halvår lagt vekt på arbeidsmiljø for å redusere sykefraværet. Resultater i forhold til styringskort: De fleste målene i styringskortene ligger an til å bli nådd. Målet med størst usikkerhet knyttet til seg, omhandler fortsatt hvor mange deltakere på introduksjonsprogram som ved avsluttet program går over i ordinær utdanning eller i arbeid. For å nå målet arbeides det med opplæringen som deltakerne får, og samarbeid med næringslivet/kommunale enheter for at deltakere skal få praksis og gjennom dette ha mulighet for kontakt med aktuelle arbeidsplasser. Målsettingen er også avhengig av arbeidsmarkedet og de svingninger som er der. 11

12 Enheten har et korttidsfravær på 2,6 % og et langtidsfravær på 10,8 %. Korttidsfraværet holder seg på samme nivå som 1. kvartal, mens langtidsfraværet har gått betydelig ned. Sammenlignet med 1. halvår 2014 ligger langtidssykefraværet på samme nivå, mens korttidsfraværet dette halvåret er lavere enn fjorårets. Fraværet skyldes hovedsakelig somatiske sykdommer hos noen ansatte. Det er dialog med ansatte som er sykemeldt om mulige tilpasninger ved arbeidsplassen. Det er et mål at sykefraværet i løpet av året skal ytterligere reduseres. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,37 32,47 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Store deler av læringssenterets blir finansiert av øremerkede statlige midler. I forhold til erte inntekter er det god prognose for økonomien for Dokka barnehage Enheten har gjennomgått opplæring i Lean. Det har vært tidkrevende, men har ført til mange gode prosesser og endringer som gjør hverdagen enklere for alle. Dokka barnehage har mottatt en del barnehagesøknader i løpet av våren og sommeren, som medfører at kapasiteten er fylt opp. Resultater i forhold til styringskort: Lean og «COS» er gode verktøy i forhold til måloppnåelse i styringskortene, men resultatene krever jobbing over tid. Dokka barnehage er godt i gang med arbeidet som videreføres fra høsten. Sykefraværet 2. kvartal er 11,6 %, 0,7 % - poeng lavere enn 1. kvartal og 0,4 % - poeng lavere enn 2. kvartal i For 1. halvår 2015 er sykefraværet totalt 12,4 %, mot 13,2 % i samme periode Langtidsfraværet har gått noe ned, mens korttidsfraværet har økt med 1,2 % - poeng. Det jobbes kontinuerlig med nærvær/fraværs oppfølging. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,83 42,44 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: For 2. halvår 2015 skjer det noen endringer i foreldrebetaling, som antas å ville kunne påvirke inntektene til barnehagene, men i hvilket omfang er foreløpig vanskelig å anslå. Fra høsten er det følgende endringer i foreldrebetalingen: a) 6 % av husholdningens samlede inntekt med øvre grense kr ,-. b) 20 timer pr. uke gratis kjernetid for 4- og 5-åringer med øvre inntektsgrense kr ,-. Pr. i dag er det vanskelig å anslå hvor store konsekvenser dette vil få for inntektene fra foreldrebetalingen. I tillegg har enheten fortsatt høyt sykefravær, noe som også kan gi utfordringer. Men totalt sett etter at første halvår er gått, viser beregninger at enheten antas å holde seg innenfor ramma i

13 3.8 Torpa barnehage Torpa barnehage gjennomførte brukerundersøkelse i mars som viser at Torpa barnehage er på god veg mot måloppnåelse på alle områder - bortsett fra tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter. Skolen er nå i større grad ansvarlig for innhold og organisering av tiltak for skolestarterne. Dette kan påvirke resultatene i brukerundersøkelsen. En evaluering i samarbeid med skolen og brukerne vil bli gjennomført i løpet av Fraværet i første halvår var totalt 13,9 %, fordelt på 3,1 % korttidsfravær og 10,8 % langtids. I samme perioden i 2014 var fraværet henholdsvis 1,3 % korttidsfravær og 6,8 % langtidsfravær. Nærværet i Torpa barnehage har gått opp sammenlignet med Årsaken til denne endringen er sammensatt, og skyldes blant annet at ansatte har funnet en riktig stillingsstørrelse i forhold til helse. Torpa barnehage har gjennom mange år hatt fokus på nærvær og helsefremmende tiltak, og endringen er også et resultat av dette. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,95 47,36 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Torpa barnehage sitt forbruk antas å kunne ligge noe høyt. Når sykefraværet går ned, ligger det en utfordring i endringer i refusjoner som følge av mindre sykelønnsrefusjoner. Torpa barnehage har høsten 2015 barn med enkeltvedtak, og har på bakgrunn av dette økte lønnsutgifter til assistent og spesialpedagog sammenlignet med tidligere. De statlige endringene i brukerbetalinger vil medføre reduksjon i inntektene for sist halvår 2015, men det er for tidlig å fastslå de økonomiske konsekvensene for Torpa barnehage. Til tross for disse utfordringene mener enhetsleder at redusert sykefravær vil gi reduserte utgifter til vikarinnleie. Dette forutsetter fortsatt økt nærvær, og det vil bidra til et regnskap innenfor oppsatt ramme for Nordsinni barnehage Første halvår 2015 kan oppsummeres med barn som trives, og godt fornøyde foreldre. Resultater i forhold til styringskort: *Sykefraværsmål er ikke nådd. *Økt informasjon og arbeid med brukerperspektivet: Skoleforberedende aktiviteter, uteområde, informasjon om barnet og respektfull behandling ligger under ønsket mål i brukerundersøkelsen fra i fjor. Personalet arbeidet med styringskortkjennskap på planleggingsdag i mai og tar det igjen i august på nytt år. *Utvidet opplegg skoleforberedende aktiviteter til fellesopplegg hver uke, med turer over året, lek og samarbeid ellers samt lese/skrive forberedende tiltak i gruppa, og ellers i den totale barnegruppa på avdelingene. *Fokus på voksenrollen, danning og lek, samarbeid og gode språklige forbilder. Nordsinni barnehage har i første halvår et sykefravær på totalt 14,2 %, fordelt på 1,6 % korttidsfravær og 12,5 % langtidsfravær. Dette er en økning på 2,6 % - poeng fra samme periode i fjor. Da var langtidsfraværet 8,6 % 13

14 og korttidsfraværet 3,0 %. Enheten har økt langtidsfravær i år. Dette skyldes i stor grad økt slitasje/helsevansker og andre helsemessige forhold. Enheten har tilpasset vakter, dager og sett på stillingsstørrelse for de fravær gjelder. Oppfølging og samtaler om videre muligheter for arbeid, bytting av avdeling er prøvd og videreføres. Sykefraværsoppfølgingen foregår i nært samarbeid med HR og bedriftshelsetjenesten, samt god dialog med NAV. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,23 40,41 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Nordsinni barnehage har noen færre barn totalt på enheten enn tidligere år. Dette vil medføre noe redusert vanlig brukerbetaling utover høsten. I tillegg er det endringer i foreldrebetalingen som vil kunne påvirke inntektene knyttet til gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling ut fra inntektsnivå. Hvordan denne omleggingen vil påvirke inntektene fra brukerbetalingen er det foreløpig for tidlig å anslå. Enheten vurderer innkjøp og vikarbruk nøye, og gjør mulige endringer i personalet ut fra barnegruppa. Det er innsparinger som følge av permisjoner uten vikar og at en 20 % stilling sluttet fra Enheten har også noe refusjon sykelønn da en del av sykefraværet er langtidsfravær. Enheten styrer mot et mindreforbruk. Det er vanskelig å anslå et mindreforbruk siden høsthalvåret gir ny barnegruppe med endringer i sammensetning og behov. I tillegg ligger det usikkerhet knyttet til hvordan endringene i foreldrebetalingen vil slå ut for enheten. Foreløpige beregninger viser at mindreforbruket vil kunne bli i størrelsesorden kr , Kultur Det har vært full drift og normal aktivitet på kulturenheten første kvartal Resultater i forhold til styringskort: Det er så langt ingenting som tyder på at enhetens mål for 2015 ikke vil bli nådd. Kulturenheten har hatt et sykefravær på 17,3 % 1. halvår 2015, noe som er høyt og vesentlig høyere enn 1. halvår Korttidsfraværet var på 1,8 %, mens langtidsfraværet var på 15,5 %. Enheten er liten, noe som medfører store prosentvise utslag ved fravær. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å begrense fraværet. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det er i utgangspunktet normal drift på alle områder, men tendensen til noe for høyt forbruk på lønn i faste stillinger vedvarer. Det har dessuten vært relativt dårlig besøk på kinoen hele første halvår. Enheten har foretatt en foreløpig gjennomgang av lønnsutbetalingene uten å finne årsaken til det litt for høye forbruket. 14

15 Det arbeides videre med dette. Målet er fortsatt at enheten skal holde seg innenfor, året sett under ett NAV NAV har fått tildelt 8 KVP plasser for Enheten har første halvår 2015 hatt 6-7 deltakere permanent i programmet. Økonomisk er det satt av for lite i et, slik at en tilsvarende deltakelse vil gi et overforbruk. Pr har enheten brukt 70,5 % av et. Kostratall for 2014 viser at brukere går noe lenger på sosialhjelp i 2015 enn ønskelig. Årsaken er at enheten har begrensninger på tiltak og aktivitetsplasser. Arbeidsledigheten i kommunen har vært stabil på 2,5 % i første halvår Dette er noe lavere enn landet for øvrig. I første halvår 2015 har enheten hatt et sykefravær på totalt 3,6 %, fordelt på 2,5 % korttidsfravær og 1,1 % langtidsfravær. Sykefraværet ansees ikke som bekymringsfullt. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,55 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten har et betydelig overforbruk første halvår Dette overforbruket er innen økonomisk sosialhjelp generelt. Bidrag til livsopphold, boutgifter og KVP er i hovedsak årsak til overskridelsene. Dette er lovpålagte tjenester som må overholdes dersom brukerne oppfyller kravene til ytelsene. Enheten bruker mye ressurser til råd/veiledning for å begrense utbetalingene. Flyktninger er en gruppe som er vanskelig å formidle til ordinært arbeid på grunn av språkvansker. Økonomisk sosialhjelp blir derfor eneste inntektssikring etter fullført introduksjonsprogram. Mangel på tiltaksplasser/avklaring gjør at enkelte brukere går lengre på vedtak etter Lov om sosiale tjenester. Boligprisene, spesielt i Dokka-området har hatt en jevn økning de senere årene. Dette gjør at boutgiftene blir større enn ert. Det ansees som svært urealistisk at enheten skal klare å overholde årets ut i fra ovennevnte utfordringer. Mye tyder på at merforbruket blir kr 1,85 millioner totalt for året etter regnskapstallene for 1. halvår Pr. i dag er det lite som tyder på en vesentlig reduksjon av utgiftene siste halvdel av Kulturskolen Det har vært et semester med god innsats fra lærere og elever, og alle planlagt prosjekter er gjennomført. De fleste elevene har deltatt på sommeravslutninger og forestillinger. Danseforestillingen «Movie Soundtrack» i Lokverkstedet ble en stemningsfull begivenhet som var et flott punktum på et fint semester i Kulturskolen. Resultater i forhold til styringskort: Søkningen til neste skoleår ser bra ut. Det er venteliste på fiolin og piano. Barnekoret på Dokka har 25 søkere. Det er rekord. Korpsrekrutteringen har enheten ikke oversikt over ennå fordi den gjøres i august. Det er fortsatt 15

16 plass til flere på noen av dansegruppene, men gruppene er store nok til å fungere godt. Om enheten når målene styringskortene vil først være klart ved neste kvartalsrapport. Langtidsfraværet er på 8,1 %, mens korttidsfraværet er på 0,9 %. Kulturskolen er en liten enhet, og litt fravær medfører store prosentutslag. Fravær følges opp etter gjeldende rutiner. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,19 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Kulturskolens er for lite ut fra lønningene til de ansatte. Enheten ligger an til et merforbruk på kr ,- på årsbasis, forutsatt følgende innsparingstiltak for høsthalvåret: 1. Omlegging av moderasjonsordning på dans. 2. Reduksjon av sangpedagogstillingen fra 61 % til 25 % fra 1. oktober. Det siste tiltaket vil også gi Kulturskolen et godt utgangspunkt for å komme i balanse i Sangpedagogen slutter 1. oktober. Enheten bruker nå 61 % stilling på solosangundervisning. Kulturskolen har pr. i dag 21 elever. Etter reduksjonen vil kulturskolen ha plass til elever på solosang. Konsekvenser av dette vil muligens være at det blir noen elever på venteliste. Med denne reduksjonen vil kulturskolen ligge godt an til å komme i balanse i 2016, også med effektiviseringskravet kulturskolen er pålagt Familie og helse Det jobbes med nye tverrfaglige rutiner for gravide, sped- og småbarn i forbindelse med opplæringsprogrammet «Tidlig Inn». Disse skal være ferdig før utgangen av november og skal legges fram i regionen i desember. Rutinene bygger på en videreutvikling av Fagteam, som kommunen siden januar 2014 har brukt i alle barnehager og skoler. Sammen vil dette gi tidlig og god hjelp til barn, unge og deres familier. Barnevernet i Nordre- og Søndre Land slo seg sammen til Land barneverntjeneste fra Det har vært, og er en del sykmeldinger i Land barneverntjeneste, og det er leid inn tre eksterne personer fram til jul for å avhjelpe situasjonen. Fra mottok Nordre Land barnevern 15 meldinger. Fra mottok Land barneverntjeneste 33 bekymringsmeldinger. Det foreligger noe avvik i barneverntjenesten, men det jobbes med å lukke avvikene. PPT har jobbet med internkontrolltiltak når det gjelder henvisningsrutiner, oppfølging i saker og journalføring/arkiv. Også når det gjelder ROS-arbeid har det vært jobbet med utarbeidelse og revidering av rutiner knyttet til henvisninger og journal/arkiv. Logoped starter opp i august. 16

17 Sykefraværet i Familie og helse andre kvartal 2015 er på 8,4 %. Dette er 2,4 prosentpoeng høyere enn i samme kvartal for Det er stort sett Barneverntjenesten, Fagertun og ergo/fysio som har hatt et noe høyt sykefravær siste kvartal. Sykefraværet er i hovedsak langtidsfravær, og blir fulgt opp. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,90 70,94 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: I Familie og Helse er det barneverntjenesten som gjør det største utslaget i forhold til avviket i forbruksprosent. Foreløpige beregninger viser at barnevernstjenesten i Nordre Land vil kunne holde et i Utgifter i Søndre Land skal refunderes, og vil da bedre regnskapstallenene for Land barnevernstjeneste. Avdelingen for psykisk helse har en høy forbruksprosent etter første halvår. For at avdelingen skal kunne oppnå balanse, vil flere av avdelingens prosjektfinansierte stillinger måtte opphøre. På denne måten vil tilbudet på sikt tilpasses de løpende rammene Omsorg og rehabilitering Enheten fortsetter utviklingen utover 2015 med velferdsteknologi i hjemmetjenesten, kompetansehevingsprosjekt innen lindrende behandling og ernæring, full drift av Avdeling 1 og multidose. Man håper på å pilotere elektronisk system for igangsetting av multidose, samt sikker utskrift som øker informasjonssikkerheten på Landmo-området. I tillegg ønsker man å teste ut nytt opplæringsprogram for nyansatte. Bruk av touchskjermer på vaktrom for å sikre riktig informasjon, både til og fra ansatte, er noe man ønsker å se på i forbindelse med å sikre leder god kontroll på blant annet opplæring og prosedyrekunnskap i forbindelse med kompetanseprosjekt/opplæringsprosjekt. Mål er satt opp utfra styringskort. Enheten selv har satt som et samlet mål med 90 % nærvær og Nordre Land kommune 92 %. Styringskort mål Korttidsfravær: mål 2 % Langtidsfravær: mål 10 % Sykefravær samlet Nærvær - mål 92 % 2012: 1. kvartal 2,1 % 12,4 % 14,5 % 85,5 % 2012: 2. kvartal 2,7 % 14,1 % 16,8 % 84,2 % 2013: 1. kvartal 3,5 % 11,9 % 15,4 % 84,6 % 2013: 2. kvartal 2,1 % 10,2 % 12,4 % 87,6 % 2014: 1. kvartal 3 % 13,4 % 16,4 % 83,6 % 17

18 2014: 2. kvartal 1,9 % 9,8 % 11,6 % 88,4 % 2015: 1. kvartal 3,2 % 5,4 % 8,6 % 91,4 % 2015: 2. kvartal 2,4 % 6,2 % 8,6 % 91,4 % Her er det langtidsfraværet som utgjør forskjellen og øker nærværet nærmer kommunens mål om 92 %. Man har jobbet kontinuerlig med fravær i avdelingene og hatt fokus i enhetsmøter og personalmøter i avdelingene. Det er vanskelig å gi kun en forklaring på hvorfor fraværet nærmere har halvert seg sammenlignet med første halvår Fravær står øverst på dagsorden, og avdelingslederne jobber aktivt ut mot og bruker alle møteplasser til å snakke om sykefravær, samt godt samarbeid med HMS rådgiver. Enheten har også brukt sykefravær mer aktivt i forhold til ny ansettelser og økte stilinger. Summen av ledelse LEAN HMS rådgiver statistikk, i tillegg til at det har vært høy aktivitet i enheten antas å være hovedårsaker til reduksjonen. Enheten fortsetter å jobbe aktivt med de samme metodene som er brukt, og har som mål å ligge stabilt under 10 % (jmf Utviklingsplan ). Pr. 1. juli 2015 Budsjett Regnskap s % Økonomistatus ,75 Enhetsleders kommentar om økonomistatus: Enheten ligger noe over siden brukerbetaling og refusjon sykefravær for juni mangler. Enheten har da litt å gå på når august/september kommer, som man fra tidligere vet at koster mer enn normalt. Det nevnes at Avdeling 1 har fungert som vikarpool i forhold til andre avdelinger angående innleie ved sykdom fra 15. januar frem til avdelingen var i full drift. Dette har gitt besparelser i lønnsutgifter inneværende år. Men utsatt full drift i Avdeling 1 har også medført mindre inntekter enn forventet. Avdelingen har hatt 9 pasienter siden mars og ble utvidet med 4 pasienter i juni. Pr. juli holder de siste 5 rom på å bli ferdigstilt. Oppussingsarbeidet i denne avdelingen ble mer omfattende enn antatt på grunn av råte på badene. Full drift vil være mulig etter ferietid. Avdelingen skal da ha de inntekter en avdeling med 18 pasienter gir. På grunn av oppussingstiden, vil man ikke oppnå erte inntekter knyttet til brukerbetaling. Det har blitt kjøpt mye utstyr til drift på avdelingen for å tilpasse en tom avdeling til drift. Herunder også medisinsk utstyr og også data/kommunikasjonsutsyr. Driftsutgiftene på LOR vil øke med en ny avdeling i drift. Det betyr at på lønnssiden har man en del å gå på med tanke på at bemanningen har vært noe på utlån og det har ikke vært innleid noe ved fravær/sykdom her. Man ser at forbruksmateriell/utgifter og kostnader til legemidler har økt på grunn av igangsetting av avdelingen uten at disse er justert. sutgiftene vil stige utover høsten da det blir full drift. Sett opp mot reduserte lønnsutgifter vil det ikke bli overforbruk. Et par avdelinger har for mye i faste lønnsutgifter og jobber med fortsatt nedtrapping. Det er i tillegg noe usikkerhet rundt hvor mange og størrelse på stillingskrav som vil komme. Det har kommet krav på et par avdelinger, hvorav en avdeling er ferdigbehandlet. Med de besparelsene og inntektsreduksjonen som er skissert ovenfor, tenker man at regnskapet går i balanse om det ikke skjer noe helt spesielt siste halvår. Annet som angår økonomi/drift: 18

19 Multidose i hjemmetjenesten, mulig utsettelse: Planlagt oppstart i oktober, men på grunn av manglende elektronisk løsning mellom legekontor og apotek ønsker ikke legene å starte opp dette de ønsker ikke å gå tilbake til faxdagene. Omsorg- og rehabilitering har sendt forespørsel om å være med Helsedirektoratet i piloten for den nye løsningen som testes ut. Om enheten ikke får være med i den, er det sannsynlig at det må utsettes på grunn av legenes standpunkt i saken. Svar på denne henvendelsen foreligger tidlig høst. Om dette går i orden vil enheten gå fra å være trege med multidose til å være med på nyutvikling. Kompetanse, kostnad midler: Det er mange fast ansatte under utdanning og dette medfører kostnader. Etter kartlegging og av årets elever/studenter har enheten fått innvilget kr ,- av Fylkesmannen i Oppland for å dekke inn disse kostnadene. Denne summen tilsvarer ca. 1 % av enhetens og bidrar til balanse i regnskapet. Tilskuddet er forventet inn høsten I tillegg har enheten mottatt kr ,- til «Tål ikke min smerte», som brukes til økt kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Samhandlingsreformen Budsjett Regnskap s% Utskrivningsklare pasienter Kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble borte fra Kapitlet om samhandlingsreformen dreier seg derfor nå kun om betaling for utskrivningsklare pasienter. Denne posten er ert med kr ,-, noe som tilsvarende 113 betalte «overliggerdøgn» på sykehus. Nordre Land kommune har i første halvår 2015 klart å tilby faglig forsvarlige omsorgstilbud til alle sine innbyggere og har derfor ikke seg nødt til å benytte seg muligheten for å betale for tilbud enten ved sykehuset eller ved andre private opptreningsinstitusjoner Tilrettelagte tjenester I denne perioden har enheten jobbet med analyser av tjenesten, behov fremover og utviklingsplan for enheten med mål og satsningsområder framover. Sammenligninger med andre kommuner med refleksjoner og bevisstgjøring over egen praksis og måter å løse oppgavene på, har preget perioden og satt enheten «litt på vent». Det er gjennomført verdistrømsanalyser av hele vakter i enkelte boliger opp imot behov for ressurser og hvilke oppgaver som skal utføres når. Dette er tidkrevende arbeid der ansatte involveres og helt nødvendig for å sikre en faglig god og effektiv tjeneste, og for å tenke nye løsninger. Resultater i forhold til styringskort: Enheten vil ikke klare måloppnåelse i nærvær. Det er en positiv utvikling i sykefraværet for enheten som viser en nedgang fra 1. kvartal med 4,2 %. 2. kvartal vise et sykefravær på 10,2 %, der 3,2 % er korttidsfravær og 7 % langtidsfravær. I samme periode 2014 hadde enheten 12,5 %. Enheten har mange med unntak fra arbeidsgiverperioden på grunn av kroniske plager. Samtaler med ansatte, og å tenke forebyggende før det utvikler seg til et langtidsfravær har hatt fokus. Åsligata har blant annet gjennomført en fagdag med alle ansatte. Ved hjelp av Lean-verktøyet verdistrømsanalyse og bedriftshelsetjenesten var fokuset å finne gode løsninger som kan bidra til å få ned graden av «vondter» i forbindelse med forflytningsarbeid. Ledernærvær, tett oppfølging og det å kjenne de ansatte utgjør her en forskjell. 19

20 Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,3 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Tid som er brukt til bevisstgjøring i hele enheten med mål om at rett tjeneste skal gis på rett sted til rett tid med de endringer i turnus dette kreves har skjedd gradvis, og nye hjemler som er tilført får ikke full årsvirkning i lønnsutgifter inneværende år. Et innvilget BPA vedtak er ikke igangsatt. Kjøp av tjenester fra i høst vil medføre økte kostnader, men samtidig vil det bli endringer i vedtakstimer i tjenester som gis per i dag, som vil gi reduserte utgiftene ut året. et etter første halvår sett opp imot erte inntekter i refusjoner for ressurskrevende tjenester viser at enheten ligger på en forbruksprosent på 44,5 %, som vil et årsresultat i balanse Teknisk drift og eiendom Teknisk Drift og Eiendom har hatt et bra første halvår. Driften går som normalt og det leveres gode tjenester. Flere prosjekter er i gang, og andre er under planlegging og skal gjennomføres i løpet av året. Det er stor aktivitet og fortsatt stort arbeidspress på prosjekt og tiltakssiden. Enheten opprettholder god kvalitet i forhold til styringskortene, og ligger godt an til å nå målene. Sykefraværet i første halvår var på 2,3 % korttidsfravær og 5,7 % langtidsfravær. Det er lavere enn samme periode i fjor, men litt høyere enn fjoråret totalt. Enheten jobber kontinuerlig med sykefraværsoppfølging, i samarbeid med HMS-rådgiver og NAV. Økonomistatus Budsjett Regnskap s% Drift (44-området) - kostnader ,9 % Drift (44-området) inntekter ,2 % Drift (44-området) - totalt ,1 % Selvkost (45-området) - kostnader ,9 % Selvkost (45-området) - inntekter ,0 % Selvkost (45-området) totalt ,1 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: 20

21 Enheten har så langt ingen vesentlige avvik fra, og det synes som om enheten skal komme i mål innen vedtatte rammer Plan og næring Status på arealplanlegging: Kommuneplanens arealdel: planen legges ut til 3 gangs offentlig ettersyn i juli. Kommunedelplan Synnfjell Syd er kommet langt og kommer til politisk behandling i løpet av høsten. Kommunedelplan Synnfjell Øst er prosessen stoppet litt opp i påvente av avklaringer i forhold til vann og avløp og grunneiersamarbeid. Planprogram for Områdereguleringsplan for Elverom legges ut til offentlig ettersyn i juli. Resultater i forhold til styringskort: Saksbehandlingstid oppmåling: Det leies hjelp til gjennomføring av oppmålingsoppdrag og saksbehandlingstiden forventes å være innenfor fristene. Saksbehandlingstid byggesak: Innenfor byggesak forventes saksbehandingstiden stort sett å være innenfor fristene. Sykefraværet i perioden var totalt 6,1 %, fordelt på 2,1 % korttidsfravær og 4 % langtidsfravær. Det er noe høyere sykefravær enn i fjor på samme tid. Få ansatte gjør at noen sykdomstilfeller gjør store utslag. Sett over tid er sykefraværet på enheten svært lavt. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,83 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: På grunn av omlegging av byggesaksreglene forventes en nedgang i gebyrinngangen på kr ,-. Det forventes også mindre gebyrinngang på oppmåling, anslagsvis kr ,-. Dette dekkes inn ved å holde stillinger vakante ut året slik at enheten forventer å komme i mål med regnskapet uten merforbruk. 4 Finans Mot slutten av første halvår var finansmarkedene preget av usikkerheten rundt Hellas. I andre kvartal var det to rentemøter i Norges Bank. På møtet den 7. mai forventet de fleste kutt, men sentralbanken holdt styringsrenten uendret. Samtidig «lovte» sentralbanken langt på vei kutt på rentemøtet den 18. juni. Og da kuttet Norges bank foliorenten med 0,25 % -poeng til rekordlave 1 %. I spådommene om den videre renteutviklingen ligger det en sannsynlighet på om lag 2/3 for at renten senkes ytterligere i løpet av høsten. Neste rentemøte er 24. september. 21

22 Til tross for fall i korte renter, har fastrentene steget i andre kvartal. Dette er smitteeffekt fra oppgang i utenlandske renter. Aksjemarkedet hadde et bra første kvartal, men det store bildet viser sidelengs utvikling i andre kvartal. Oslo Børs hovedindeks falt 2,6 % i juni. Etter 7,5 % oppgang i 1. kvartal, ble det + 1,6 % i 2. kvartal, til sammen 9,2 % i første halvår. Beste sektor har vært finans. For Nordre Land kommune har 1. halvår 2015 betydd få endringer på finansområdet. Rentene på innlån er i all hovedsak uendret i perioden. Det er ikke foretatt låneopptak til finansiering av investeringer så langt i 2015, men det er foretatt låneopptak i Husbanken på kr 8,6 mill. til finansiering av startlånordningen. I siste kommunestyremøte før sommeren, K-sak 51/15, ble det fattet vedtak om et likviditetslån/likviditetstrekkrettighet på kr 25 mill. for å sikre tilstrekkelig likviditet frem mot utbetaling av skatt og rammetilskudd i august måned. Om det blir behov for å benytte likviditetslånet og eventuelt hvor mye, vil først bli kjent etter sommeren. Nordre Land kommune sin portefølje som er plassert i markedet, har første halvår 2015 hatt en avkastning på 2,83 %. Med fall i aksjekursene i juni måned, ble det en liten negativ avkastning i juni måned isolert sett. Men året så langt sett under ett, har plasseringene i aksjemarkedet samlet sett en god avkastning på over 11 %. På grunn av lave renter gir plasseringene i obligasjonsfond og pengemarkedsfond lav avkastning. 22