3. kvartalsrapporten Nordre Land kommune

Transkript

1 3. kvartalsrapporten Nordre Land kommune Behandlet i Kommunestyremøte

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning Oppsummering Måloppnåelse Sykefravær Økonomi Enhetenes rapportering Fellesinntekter og fellesutgifter Sentraladministrasjonen Dokka barneskole Torpa barne- og ungdomsskole Dokka ungdomsskole Læringssenteret Torpa barnehage Dokka barnehage Nordsinni barnehage Kultur NAV Kulturskolen Familie og helse Omsorg og rehabilitering Samhandlingsreformen Teknisk drift og eiendom Plan og næring Finans Rapportering på politiske vedtak Rapportering på løpende driftsprosjekter Investeringer etter 3. kvartal

3 1. Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram en rapport basert på årets tre første kvartaler. Denne inneholder rapportering fra enhetenes drift, samt for investeringsprosjektene, på samme måte som i tidligere kvartalsrapporter. I tillegg rapporteres det på nye politiske vedtak etter halvårsrapporten. Det avlegges også en kort statusoppdatering på løpende driftsprosjekter som pågår. Styringskortene som ble vedtatt i Handlingsplan er ikke vedlagt denne rapporten, da det er få nye resultater tilgjengelig siden halvårsrapporten. De viktigste resultatene fra styringskortene, blir kommentert i enhetenes rapportering på samme måte som tidligere. Oppsummert viser tredjekvartalsrapporten følgende; - Nøktern styring innenfor stramme rammer, gir en prognose på i underkant av kr ,- i merforbruk. Endringer knyttet til pensjon gjør at estimatet for 2013 er bedret sammenlignet med halvårsrapporten. - Årets premieavvik er redusert, noe som slår positivt ut på pensjonsføringene i regnskapet. - Noe merinntekter fra skatt og rammetilskudd sammenlignet med opprinnelig, men lavere enn beregnet i halvårsrapporten grunnet lavere skattevekst enn pr juli måned. - Økte behov innenfor helse og omsorg fører til et ventet merforbruk innen disse enhetene, samt noe innenfor skole og teknisk. - Planprosessene i Synnfjellet ligger an til å følge oppsatt framdrift, mens det for kommuneplanens arealdel jobbes mot en 2. gangs høring vinteren Utsatt oppstart av noen investeringsprosjekter som følge av merarbeid med flommen 22. mai. - Laveste sykefravær på tre år. Økonomisk prognose: Totalt sett står driften i Nordre Land kommune ovenfor økonomiske utfordringer i Totalt sett kan et estimert merforbruk på kr ,- fremstå som lite dramatisk, og i stor grad i tråd med ønsket om å nærme seg en balanse ved årets slutt. Imidlertid står driften i Nordre Land kommune overfor visse økonomiske utfordringer i 2013, hovedsakelig som følge av økte utgifter til brukere i Omsorg og rehabilitering, økte utgifter til Samhandlingsreformen og et merforbruk innenfor Dokka barneskole og Torpa barne- og 3

4 ungdomsskole. I tillegg er kommunens disponible disposisjonsfond snart oppbrukt. Dette er underliggende utfordringer som må vies oppmerksomhet ut året, og videre inn i Enhetslederne skal foreta en estimering av årsresultatet for sin enhet i kvartalsrapportene. Enhetene og enhetslederne har stort fokus på økonomi. Rådmannen føler derfor at det er god kontroll på selve driften i Nordre Land kommune også i Men det er også til dels store utfordringer innen enkelte felt ligger an til å bli et utfordrende år økonomisk innenfor både helse og omsorg. Innen disse enhetene ser en konturene av at økte arbeidsoppgaver som følge av samhandlingsreformen gir økonomiske utslag. Budsjettet for sykehusrelaterte utgifter på samhandlingsreform-området, gir i 2013 store utfordringer sammenlignet med regnskapet fra I tillegg oppleves også økte behov og flere brukere innen omsorg, både unge og eldre. Samhandlingsreformen har gjort sitt tydelige inntog, og dette slår hardt ut økonomisk for Omsorg og rehabilitering. Også ergo/fysioterapitjenesten i Familie og helse merker stor økning, både som følge av økt antall brukere og ikke minst som følge av mer sammensatte behov og dårligere brukere som skrives ut fra sykehuset til hjemmet. I ergoterapitjenesten har derfor både antall brukere har økt og kompleksiteten i sakene har økt. Til tross for et økonomisk estimat som indikerer kontroll på forbruket i forhold til, er rådmannen bekymret for den økonomiske utviklingen. Det blir brukt av disposisjonsfond inn i driften, uten at det er lagt opp til en styrkning igjen av fondet. Dette gjør at bufferen gradvis blir svekket, og kommunen har mindre midler til å finansiere politiske satsninger eller bære inntektsbortfall. Et nettodriftsresultat på 3 % er fylkesmannens anbefalinger for en sunn kommuneøkonomi. Nordre Land kommune har regnskapsmessig nettodriftsresultat på over 3 % kun 3 år i den siste tiårsperioden, i 2004, 2006 og Nordre Land har hatt negative nettodriftsresultater like mange år, i 2003, 2008 og Kommunen har de siste årene foretatt låneopptak som i betydelig grad overgår de årlige innbetalte avdrag. Dette betyr at lånegjelden øker, og at den årlige rente og avdragsbelastningen i driften blir høyere for hvert år. Med tanke på at Norge har hatt et rekordlavt rentenivå i flere år nå, vil en økt gjeldsbelastning og en rente som etter hvert vil komme opp igjen på et mer normalt nivå, legge beslag på store midler i driften som tidligere kunne brukes til tjenesteyting i enhetene. Planoppgavene: Arbeidet med planoppgavene pågår løpende. Det jobbes for at Kommuneplanens arealdel skal ut på 2. gangs høring i løpet av vinteren Arbeidet med kommunedelplanene Synnfjell Syd (Hugulia) og Synnfjell Øst (Synnadalen)pågår med forventninger om første gangs høring i løpet av Disse planene utarbeides parallelt. Det jobbes nå med å samle inn og kvalitetssikre temadata som skal gi et best mulig beslutningsgrunnlag før plankartet 4

5 tegnes. I arbeidet med Synnfjell Øst og Synnfjell Syd er det etablert bredt sammensatte referansegrupper som skal være med å drøfte sentrale problemstillinger i planarbeidet. Investeringsprosjekter: Det pågår mange bygge- og investeringsprosjekter parallelt med den løpende driften. Det er ingen prosjekter som i denne kvartalsrapporten viser vesentlig økonomiske overskridelse. IKT-prosjektene har en god fremdrift, mens Teknisk drift og eiendom har hatt utfordringer. På bakgrunn av økte arbeidsoppgaver som følge av flommen 22. mai, har Teknisk drift og eiendom måtte prioritere bort enkelte investeringsprosjekter for å kunne håndtere merarbeidet som følge av flommen. Dette for å sikre god gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter. Blant annet er prosjektene knyttet til fortau Sollisvingen og Landmo, samt ombygging veg Nybakktåje prosjekter der bevilgningen som er gitt i 2013 vil bli foreslått innarbeidet igjen for oppstart i Utvidelsen av Furulund barnehage er nå ferdigstilt, og de nye lokalene ble offisielt åpnet 6. september av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Sammen med åpningen fikk Nordre Land skryt av ministeren i Oppland Arbeiderblad for å være en drømmekommune, ikke bare når det gjelder barnehagebygg, men også når det gjelder kompetanse i barnehagen og barnehagegarantien. Både barn og voksne i Furulund barnehage er godt fornøyde med en praktisk og fargerik barnehagen med et spennende og variert uteområde. Prosjektet har hatt en god fremdrift og er i rute økonomisk. errådets test av kommune-norge: Hvert år sjekker errådet servicenivået, tilgjengeligheten og informasjonskvaliteten i alle landets kommuner. Ved å utgi seg for å være privatpersoner, har errådet henvendt seg til alle kommunene på e-post, telefon og via kommunenes nettsider. Hver kommune fikk 19 henvendelser fordelt på seks sektorer: «Barn og skole», «Tekniske tjenester», «Sosiale tjenester», «Pleie og omsorg» og «Fritid og kultur». errådet har testet i hvilken grad kommunene gir god informasjon om forskjellige tjenester, ikke tjenestenes innhold og kvalitet. Landsgjennomsnittet ble 60 poeng, og errådet har bare gitt godkjentstempel til kommuner med minst 75 poeng av 100 mulige. Det betyr at de som henvender seg til kommunen blir godt hjulpet med minst to tredeler av henvendelsene. Nordre Land kommune fikk på årets test totalt 73,8 poeng. Vi kom på 49. plass av Norges 428 kommuner, og på 4 plass i Oppland. Dette har vi all grunn til å være fornøyd med, samtidig som vi alltid må jobbe for å bli enda bedre. 5

6 6

7 2. Oppsummering 2.1 Måloppnåelse Det er ingen enheter som har gjennomført brukerundersøkelser i løpet av årets ni første måneder. I løpet av oktober vil både psykisk helse, helsestasjonen og SFO i både Dokka og Torpa sette i gang med brukerundersøkelser. Ergo/fysio og biblioteket er under planlegging. Det vil derfor foreligge resultater fra brukerundersøkelser som kan presenteres i årsmeldingen for Resultatene fra de muntlige norskprøvene for elevene på Læringssenteret er svake. Arbeidet med å forsøke å bedre resultatene er i gang, og det er viktig at denne jobben fortsetter for å bedre norskferdighetene til elevene og derigjennom kvalifisere dem for arbeidsmarkedet. Omsorg og rehabilitering rapporterer en bedring i problematferd på Soltun sammenlignet med andre kvartal. Slutten av tredje kvartal viser ytterligere bedring. Avdeling 2 har i denne perioden hatt noen utfordringer knyttet til problemadferd. Her er det iverksatt tiltak for å redusere avvikene. Resterende avdelinger har ingen registreringer av problemadferd. Totalt for Omsorg og rehabilitering var det 1 alvorlig legemiddelavvik i 3. kvartal. Totale legemiddelavvik viser en økning i hjemmetjenestene, mens det er en markant nedgang fra LOR. Økningen i hjemmetjenestene er i hovedsak fra Torpa. Nesten alle avvikene her er ikke reelle avvik, da det er brukere som har samtykket på eget skjema at de er ansvarlige for å ta medisinene sine som hjemmetjenesten har dosert. Avvikene er på at de ikke har tatt medisinene. Torpa har satt i gang tiltak for å avverge dette fremover. 2.2 Sykefravær Når det gjelder hele organisasjonen Nordre Land kommune har det i tredje kvartal vært et sykefravær på 7,4 %. Dette er det laveste fraværet på tre år. Fraværet er fordelt med 1,4 % korttidsfravær og 6 % langtidsfravær. Nordre Land kommune har fulgt opp føringer fra NAV om å stramme inn og bli litt strengere med hensyn til aktivitetskravet; dette kan være en forklaring. I tillegg yter HR bistand til ledere og gjennomfører ledertrening, slik at lederne blir mer trygge og tydeligere i lederrollen. Dette håper og tror man bør ha effekt på arbeidet med å øke nærværet. Og den fine sommeren spiller også sannsynligvis en rolle i forhold til fraværet som har vært i høst. 2.3 Økonomi + merutgift/mindreinntekt, - merinntekt/mindreutgift Fellesinntekter og fellesutgifter ,- 7

8 Ikke fordelt lønnspott ,- Dokka barneskole ,- Torpa barne- og ungdomsskole ,- Dokka ungdomsskole ,- Læringssenteret ,- Nordsinni barnehage ,- NAV ,- Kulturskolen ,- Familie og helse ,- Omsorg og rehabilitering ,- Samhandlingsreformen ,- Teknisk drift og eiendom ,- Plan og næring ,- Anslått utfordring 2013: ,- Dette vil sannsynligvis bety et resultat i nærheten balanse for Nordre Land for 2013 basert på forutsetningen gitt under avsnittet for pensjon nedenfor. Hensyntatt foreløpig kjente tall knyttet til pensjon, anslås det et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. 8

9 3. Enhetenes rapportering 3.1 Fellesinntekter og fellesutgifter Tall i 1000 kr. Budsjett Regnskap s% Næring ,7 % Skatte og rammetilskudd ,4 % Eiendomsskatt ,03 % Netto renter og avdrag ,9 % Mva og kompensasjonstilskudd , % Kommentarer om økonomistatus: Næringskapitlet viser inntektene knyttet til salg av konsesjonskraft. Utbytte fra VOKKS, som også inntektsføres her, er ikke mottatt. Der er inntektene fra salg av konsesjonskraft første halvår som inntektsført pr 30. september. Basert på inntektene etter første halvår samt forventinger fra bransjen om relativt lave strømprisen ut 2013, anslås en mindreinntekt sammenlignet med på ca. 0,5 mill. Skatt og ramme er estimert ut fra en nasjonal skattevekst på 6,7 % (virkelig vekst fra 2012 til september 2013), samt en lokal skattevekst på 6 %. Skatt og ramme beregnes da til kr mill. Dette betyr en beregnet merinntekt på skatt og ramme på kr ,-. Den reduserte merinntekten på dette området sammenlignet med halvårsrapporten, skyldes lavere skattevekst fra juli til september, en nedgang fra 7,2 % til 6,7 %. Eiendomsskatt er fakturert for begge årets terminer. I første kvartalsrapporten ble det varslet en merinntekt på området på ca. kr 1,1 mill. I K-sak 15/13 ble kr 1 mill. av merinntekten fra eiendomsskatt bevilget disponert. Eiendomsskatten viser en ytterligere merinntekt på kr ,- på eiendomsskatten i Netto renter og avdrag ligger an til et lite mindreforbruk/ merinntekter. Avdragene er i tråd med et, mens lave renter på innlån kan antas å gi mindreutgifter på renteområdet. Samtidig går aksjemarkedet veldig bra om dagen, noe som kan gi merinntekter på de alternative plasseringene. Et anslag her er helt avhengig av utviklingen fremover. Når det gjelder mindreutgifter knyttet til netto renter og avdrag, anslås dette foreløpig til kr 1 mill. for På alternative plasseringer i finansmarkedet antas en merinntekt på kr ,-. Momskompensasjonen fra investering estimeres til å kunne bli noe lavere enn ert. Siden 80 % momsen fra investering må føres tilbake til investering, vil det uansett kun være 20 % av momsen som vil blir værende i driften. Med bakgrunn i den fremdriften som nå foreligger, antas det er mindreinntekt i driften på ca ,-. Men hvordan utfallet her blir avhenger av fremdriften mot slutten av året. Oppsummert fellesinntekter og fellesutgifter: + merutgift/mindreinntekt, - merinntekt/mindreutgift Næring (konsesjonskraft) ,- 9

10 Skatt og ramme ,- Eiendomsskatt ,- Mindreutgifter renter ,- Merinntekter alternative plasseringer ,- Momskompensasjon fra investering ,- Sum Pensjon er også et område som påvirker resultatet i stor grad. Fjorårets premieavvik kr 14,395 mill. skal utgiftsføres i I tillegg er det nå antydet et positiv premieavvik for 2013 på kr 3,778 mill. mot tidligere anslag på kr 7,2 mill. Dette premieavviket skal innteksføres. Totalt vil det være anslått en nettoutgift knyttet til premieavvik på pensjon på kr 10,617 mill. For å dekke dette ble fjorårets premieavvik (redusert for strykninger)avsatt til fond, og kr 12,297 mill. skal derfor inntektsføres. Dette gir en netto inntekt knyttet til premieavvik (korrigert for finansiering fra fond) på kr 1,680 mill. I tillegg til premieavviket, er pensjonskostnaden viktig for å kunne estimere hvordan pensjonsutgiftene vil slå ut på resultatet. Alle årets regninger til KLP er nå betalt. Det skal gjøres flere regnskapstekniske endringer knyttet til disse fakturaene, som først er kjent når årsoppgaven fra KLP foreligger på nyåret. Foreløpige beregninger kan tyde på at den løpende pensjonen er belastet i driften med ca. kr ,- mer enn aktuarberegnet samlet kostnad korrigert for premieavvik. Pensjonsområdet kan derfor foreløpig anslås til en mindreutgift på ca. kr 2,3 mill. i I og med at dette er foreløpige anslag beregnet ut fra aktuarenes er, er denne summen valgt å holde utenfor oppsettet ovenfor. 3.2 Sentraladministrasjonen Resultater i forhold til styringskort: Sykefraværstallene for sentraladministrasjonen er lave, med totalt 2,8 % i tredje kvartal, fordelt med 1,2 % korttidsfravær og 1,6 % langtidsfravær. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,- 68,6 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Store utgifter vil påløpe i siste kvartal, f.eks. eiendomsskatteprosjektet. Samtidig er ikke alle inntektsføringer fra fondsfinansierte prosjekter gjennomført. Ikt-utgifter i form av lisensavtaler påløper i siste kvartal, og vil endre bildet. 10

11 Totalt sett estimeres sentraladministrasjonen å gå i balanse. 3.3 Dokka barneskole Det har vært en fin høst på Dokka barneskole med høyt aktivitetsnivå og positiv utvikling. I skrivende stund er nasjonale prøver i lesing og regning unnagjort. Det er gjort grep i forhold til gjennomføring av disse som man håper å se resultater av. Etterutdanningen fortsetter med ny giv og godt arbeid. Resultater i forhold til styringskort: Elevundersøkelsen gjennomføres på 6. og 7. trinn i november. Resultatene publiseres i februar og vil være klar for årsmeldinga. Resultatene fra nasjonale prøve publiseres i perioden 29. oktober til 10. desember. Totalt sykefravær for året er på tur ned og er nå på 7,9 %. Fortsatt over målsetningen, men forhåpentligvis blir det enda lavere ved årets slutt. Totalt sykefravær i kvartalet ble 2,7 % fordelt på 0,4 % korttidsfravær og 2,3 % langtidsfravær. Verdiene for samme periode i fjor var totalt 6,4 %, hvorav 0,8 % korttidsfravær og 5,6 % langtidsfravær. Endringene fra i fjor skyldes at det da var flere ansatte som ble sykmeldt i ferien. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,62 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Som sagt i halvårsrapporten er det en stor utfordring å holde rammen når året er omme. sprosenten fortsatt for høy. Det kommer av høyere lønnsutbetalinger som følge av at vi kun har faglært personell. Høyt sykefravær i vinter/vår og dertil stort (faglært!) vikarinnleie, samt tilhørende ekstrakostnader knyttet til pensjon og arbeidsgiveravgifter, spiller også inn. Det har vært nødvendig med økt bemanning SFO, likeledes på 1.trinn. På grunn av alderspensjon ved nyttår, har skolen hatt en ekstra lærer i arbeid denne høsten som skal overta denne stillingen etter jul. Det viser seg også at det går mer ut enn inn i forhold til skolegang i andre kommuner. På positiv økonomisk side, forventes relativt store sykerefusjoner før året er omme. Enheten sparer på poster der det er mulig og er svært restriktive på innkjøp, men ser at dette kan gå mot et negativt resultat i størrelsesorden rundt kr , Torpa barne- og ungdomsskole På TBUS er vi godt i gang med nytt skoleår. Skoledagene er intense, men preget av positiv aktivitet og stor grad av trivsel. Enheten jobber videre med satsingsområder som er i gang, og har blant annet lagt stor vekt på å ha gode rutiner i forhold til forberedelse, gjennomføring og ikke minst etterarbeid etter nasjonale prøver. Dette er et langsiktig arbeid, men enheten håper å se positive resultater allerede i år. Resultater i forhold til styringskort: 11

12 Det eneste nye resultatet som det kan vises til, er grunnskolepoeng for Her er det en positiv endring i forhold til tidligere år. Dersom man ser på resultater fordelt etter kjønn, viser det seg at jentene har et snitt på 41,1 poeng, og det er bra sammenlignet med det nasjonale snittet på 42 for jenter. Samlet sett har skolen et snitt på 36,7 poeng og det ligger lavt både i forhold til fylket (39,5) og nasjonalt (40), og det bekrefter at utfordringen fortsatt er stor, spesielt når det gjelder guttene. Resultater fra nasjonale prøver kommer senhøstes, og fra elevundersøkelsen etter jul. Derfor blir det gitt en mer omfattende rapportering i årsmeldingen. Torpa barne- og ungdomsskole har hatt et sykefravær på 3,4 prosent i 3. kvartal, fordelt på 0,3 % korttidsfravær og 3,1 % langtidsfravær. Dette er lavere enn tilsvarende kvartal i fjor og enheten ligger godt innenfor målsettingen. Fraværet er ikke jobbrelatert, derfor er det ikke satt i gang noen tiltak utover ordinær sykefraværsoppfølging. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus 1.okt ,96 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: De økte utfordringene som ble varslet i halvårsrapporten, er av en slik art at det har vært helt nødvendig å øke bemanningen for å kunne gi forsvarlig undervisning til elevene og samtidig opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø for personalet. I tillegg har enheten fra 1. august en større andel av faglærte lærere. Dette er i seg selv meget positivt, men fører samtidig til økte lønnskostnader. Et merforbruk på minimum kr ,- er sannsynlig, til tross for at enheten sparer der det er mulig. 3.5 Dokka ungdomsskole Dokka ungdomsskole har tatt inn overforbruket fra 1. halvår. Målet om grunnskolepoeng er ikke nådd, spesialundervisningen er på vei ned. Greit korttidsfravær, fortsatt høyt langtidsfravær. Resultater i forhold til styringskort: Måltallet i forhold til grunnskolepoeng ble ikke nådd. Resultatet på 35,8 var allikevel bedre enn fryktet. Det var et meget spesielt kull med mye spesialundervisning, slik sett går nå andelen elever som mottar spesialundervisning ned. Innen brukerperspektivet så er brukerundersøkelsene flyttet til høsten, og de nyeste tallene publiseres først i februar Totalt sykefravær siste kvartal er 10,8 %. Korttidsfraværet er 1,3 %, omtrent som i fjor. Langtidsfraværet er 9,5 %, mot 6,3 % i fjor. Dette skyldes noen 100 % sykmeldinger. Langtidsfraværet er forventet å gå ned da noen av disse er på vei over i trygdeordninger. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,39 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Dokka ungdomsskole ligger bra i rute i forhold til. Ved halvårsrapportering lå enheten noe høyt. Reduserte lønnskostnader inneværende skoleår sammenlignet med forrige er det som gir utslaget, bl.a. har vi i år 184 % lærer uten godkjent utdanning. Det vil 12

13 bli behov for en nyansettelse i forbindelse med en elev med enkeltvedtak, ca. 25 %. Også denne uten godkjent utdanning. Det er behov for investering i noen nye læreverk, bl.a. norsk. Dokka ungdomsskole har fortsatt en del læreverk som ikke er godkjent etter gjeldende læreplan, K06, men som gjelder for forrige læreplan L97. Håpet er at enheten skal kunne greie noe innenfor gjeldende år. På tross av dette kan det antas et estimert mindreforbruk for 2013 på i størrelsesorden kr , Læringssenteret Prosessen med omstrukturering av arbeidsoppgaver pågår enda en del begynner å ta form nå. Enheten har fortsatt en del å gå på for å nå målet med å utnytte de ressursene som er tilgjengelige på best mulig måte. Resultater i forhold til styringskort: Resultatene fra de muntlige norskprøvene er svake. Kun tre av sju har bestått norskprøve 2, mens de to som var oppmeldt til norskprøve 3 ikke bestod. I likhet med de muntlige resultatene er det også svake resultater på de skriftlige prøvene. To av 12 påmeldte bestod S2, mens av tre påmeldte på S3 var det ingen som bestod. Korttidssykefraværet er så godt som uendret siden 2. kvartal fra 2,5 % til 2,7 %, mens langtidsfraværet har gått ned fra 1,6 % til 0 %. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,77 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Øremerket statstilskudd til norskopplæring for året 2013 er allerede utbetalt i sin helhet, i tillegg til integreringstilskudd for 1., 2. og 3. kvartal. Tilskuddene skal finansiere drift over hele året. Grunnskoletilskudd for norsk og morsmålsopplæring er mottatt, men pr ikke overført til skolene. Utgjør ca. kr Egenandel for enslige mindreårige flyktninger for 3. kvartal er ikke overført til familie og helse pr Utgjør ca. kr Tilskudd til NAV er ikke overført for Utgjør kr Tjenester utført av Røde kors for 2013 er ikke betalt pr Utgjør kr Pr. i dag kan det innrapporteres et mindreforbruk i lønn. Dette henger sammen med vakanse i lederstillingen tidligere på året og innleie av billige vikarer ved sykemeldinger. Annet som har «positiv» påvirkning på økonomien er at man har hatt billigere bosettinger på grunn av at det er flere barn i familier. Det er også bosatt flere enslige voksne som deler leilighet noe som fører til lavere bosettingskostnader. Dette er forhold det er så godt som umulig å forutse i forhold til eringen. Enhetsleder påpeker at dette fort kan snu avhengig av hvilke type bosettinger kommunen får framover. Det antas derfor at enheten vil kunne få et mindreforbruk i 2013 på ca. kr ,-. 13

14 En mulig familiegjenforening i slutten av 2013 kan føre til ytterligere mindreforbruk (ca. kr ). Enheten vil i så tilfelle trenge dette tilskuddet overført til 2014 da det er da vi vil få kostnadene på den aktuelle bosettingen. 3.7 Torpa barnehage Resultater i forhold til styringskort: Enheten jobber mot måloppnåelse på alle områder. Resultater kommer i brukerundersøkelse som gjennomføres oktober/november Torpa barnehage har fokus på kvalitet i informasjon barnehage hjem i tråd med forbedringspunktene fra forrige brukerundersøkelse. Torpa barnehage har satt i gang en prosess for å kvalitetssikre informasjon til foreldre om hvordan barnet har det i barnehagen. Prosessen foregår i samarbeid med hjemmet, og barnehagen tror med dette at målet på 4,8 i fornøydhet vil nås i neste brukerundersøkelse. Sykefraværet i 3. kvartal har vært 1,9 % korttidsfravær og 7,8 % langtidsfravær. Dette er noe opp fra samme periode i fjor, da fraværet var 0,7 % korttids- og 5,1 % langtidsfravær. Økningen i fraværet for 3. kvartal i 2013 sammenlignet med samme kvartal 2012 har bl.a sammenheng med ansattes svangerskapsrelaterte plager. Det er igangsatt mange tiltak for å øke nærværet av ansatte i Torpa barnehage. Dette gjelder både i forhold til innkjøp av nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging av arbeidsforhold, treningstilbud (styrketrening og spinning) og fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,27 % Enhetsleder kommentar til økonomistatus: Pr er økonomi i samsvar med ramme for 3.kvartal og for 2013 totalt sett. Torpa barnehage vil i siste kvartal 2013 få en utfordring i forhold til økte lønnsutgifter. Behovet for spesialpedagogiske tiltak er endret etter Behov og tiltak er under planlegging og vurdering, og det foreligger derfor pr dato ingen tall på økt lønnsutgift. Med bakgrunn i nevnte endringer med påfølgende økonomisk utfordring, er det vanskelig å se at Torpa barnehage vil få et mindreforbruk i Dokka barnehage Nye Furulund er tatt i bruk, og så langt er alle godt fornøyde. Innkjøringsperiode av nye barn er over og «barnehagelivet» har bestått av mye uteaktivitet i det fine høstværet. Resultater i forhold til styringskort: 14

15 Ingen endringer. Sykefraværet i perioden er på 9,3 %., hvorav 5,6 % er langtidsfravær. Sykefraværet siste kvartal er på 6,5 %, hvorav 5,3 % er langtidsfravær. Sammenlignet med fjoråret er det en nedgang på 0,5 %. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,- 71,86 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Kvartalsrapporten viser at Dokka barnehage ligger innenfor ramma, og utsiktene framover tilsier at enheten også holder seg der for året totalt sett. Men det er viktig å være klar over at det er behovet for barnehageplasser som eventuelt styrer økt behov for bemanning og derigjennom økte lønnsutgifter. Dette vil man først få en oversikt over ved supplerende opptak 1. november. 3.9 Nordsinni barnehage Barnehagen har hatt en strålende oppstart på nytt år. Enheten vektlegger gode relasjoner med voksenrollen i fokus, der personalet arbeider med Språkveilederen samt barnehagen som læringsarena. Nytt fagområde i dette barnehageåret: Kunst, kultur og kreativitet, og dette er spennende for alle. Resultater i forhold til styringskort: Mye uteliv, turer og lek i et nydelig vær, gir glade barn og fornøyde foreldre barna har begynt på samarbeidsopplegget enheten har utarbeidet i forbindelse med skolestart. Enheten har lærling i avd. Dæhli og TAF-elev i avd. Skogvang. Dette gir læring for både barn og personalet, og fagkompetanse til lærlingene. Asfalt i Skogvang gir renere innemiljø, og nye lekemuligheter. Korttidssykefraværet på enheten er 1,4 %, ned 0,1 % fra sist, mens langtidsfraværet er 10,8 %, ned 3,1 %. Høsten har gitt en del fravær for de fleste med virus og feber, mens en del med kroniske vansker har hatt disse i perioder. Det arbeides med godt arbeidsmiljø, bruk av hjelpemidlene enheten har og fokus på å lea seg på jobb sammen med barna. Langtidssykemeldte følges opp, og det håpes å være i bedring i fraværet i Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,12 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det styres mot et mindreforbruk på i størrelsesorden kr ,-. Et eventuelt mindreforbruk skyldes ikke besatte dager i assistentstilling, og dette kan øke noe ut fra drift med nøkternhet i vikarbruk og innkjøp. 15

16 For Nordsinni barnehage må det sees på en del HMS utbedringer. De fleste utbedringene krever små innkjøp. Enheten samarbeider med TDE i en del HMS-utbedringer og i forbindelse med ROS-analysen som det arbeides med Kultur Det er hittil i år vært lavere besøkstall på Sentrum kino enn ert. Ellers er det stort sett full drift og normal aktivitet på kulturenheten. Resultater i forhold til styringskort: Det er ikke gjennomført innbygger-, bruker- eller medarbeiderundersøkelser så langt i Det er så langt ingenting som tyder på at enhetens mål for 2013 ikke vil bli nådd, men det må påregnes noe mindre aktivitet på noen områder siden utgiftene på kinoen ser ut til å bli høyere enn ert. Enheten har et korttidsfravær på 0,5 % og et langtidsfravær på 0 % siste kvartal. I samme kvartal i 2012 var det ikke registrert fravær. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å begrense fraværet, men det legges vekt på å beholde et godt arbeidsmiljø. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,- 67,9 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Som tidligere rapportert ligger billettinntektene på kinoen vesentlig lavere enn ert. Denne tendensen ser ut til å holde seg, og vil medføre et merforbruk på ca. kr ,- på årsbasis. Det er ellers ingen vesentlige økonomiske avvik i enhetens drift de tre første kvartalene sett under ett. Det er iverksatt tiltak for å redusere utgiftene på andre underkapitler, slik at målet om å holde enhetens samlede utgifter innenfor tildelt ramme, året sett under et, skal kunne nås NAV STYRK-prosjektet ble avsluttet 1. mai og enheten merker at det til tider kan være vanskelig å skaffe tiltaksplasser ved behov. Det er viktig for å unngå passive mottakere av sosialhjelp. Målgruppa år er relativt stor og det er mange komplekse saker som krever tett oppfølging. Enheten er noe bekymret vedrørende språknivået hos mange flyktninger. Dårlig språk gjør det svært vanskelig å skaffe ordinært arbeid til denne målgruppen. Resultater i forhold til styringskort: Totalt sykefravær for perioden er 4,5 %. Sykefraværet ved enhet er ikke bekymringsfullt. I løpet av september 2013 ble det ansatt 3 nye medarbeidere ved enheten, bl.a. ny ruskonsulent. Mye ressurser vil bli brukt for å gi de nytilsatte nødvendig opplæring og kompetanse. Enheten startet opp med LEAN-prosjektet i oktober Dette er tatt opp i partnerskapet og det er knyttet forventninger til at prosjektet vil bidra med bedre utnyttelse av enhetens 16

17 ressurser og en mer helhetlig målstyring. Både statlige og kommunalt ansatte deltar. Det er oppnevnt egen styringsgruppe og NAV Oppland deltar med egen rådgiver i prosessen. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,0 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten ligger an til et lite mindreforbruk i forhold til det totale. Det er pr. i dag intet spesielt som tilsier endringer på dette og at enheten antar derfor et mindreforbruk på ca. kr ,- ved årsskiftet. Klientkostnader er alltid noe uforutsigbare, men et stabilt arbeidsmarked er viktig for å holde kostnadene nede Kulturskolen Et nytt kulturskoleår er i gang, og kulturskoletimen i SFO er en realitet. «Kulturskoletimen» har fått meget god respons. Det er til sammen 89 deltagere på dans og 40 på barnekor i hele kommunen. Det er 16 nye aspiranter i Torpa Skolekorps som også får sin undervisning i kulturskoletimen. Disse musikantene møter et helt nytt undervisningsopplegg tilpasset de nye undervisningsrammene og kulturskolens prosjekt Aktiv notelære. Resultater i forhold til styringskort: Enheten ligger an til å nå målene i styringskortene om antall elever med god margin. En liten bekymring er at kulturskolen mangler pianolærer noe som fører til at ingen nye pianoelever har fått plass denne høsten. Det er dermed 14 pianoelever og 8 sangelever på venteliste noe som er høyere enn ønskelig. (Pianolærerstillingen er utlyst på nytt). Rekrutteringen til Dokka Skolekorps har vært noe lavere enn ønsket i høst, muligens grunnet konkurranse fra kulturskoletimen. Kulturskolen har i 3. kvartal hatt 2 fraværsdager, ellers har det ikke vært sykefravær i denne perioden. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus , ,- 98,35 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Når interne refusjoner og elevpenger kommer med i regnskapet, ser det ut til at enheten kommer til å gå ca. kr ,- i merforbruk. Kulturskolen sparer på det som kan spare på i tida framover Familie og helse Familie og Helse er en enhet i stadig utvikling, det jobbes kontinuerlig for å imøtekomme kravet om tidlig intervensjon, folkehelse/forebyggende arbeid og samhandlingsreformens krav. Avdeling for tilrettelagte tjenester skal overføres til ny enhet Tilrettelagte tjenester sammen med miljøarbeidertjenesten. Den nye enheten ble etablert 1. oktober 2013, men midlene tilhørende den opprinnelige avdelingen for tilrettelagte tjenester ligger til Familie og helse ut året. 17

18 Ergoterapitjenesten har hatt en formidabel økning knyttet til funksjonsvurderinger, tilrettelegginger, hjemmebesøk og utredninger. Dette har ført til at avdelingen i perioder har hatt store kapasitetsproblemer, noe som har ført til at det ikke har vært rekvirert hjelpemidler fra NAV sentralt. Dette jobbes det nå med å kunne løse ved å sette inn en ressurs til, i første omgang midlertidig. Dette er for å imøtekomme samhandlingsreformens krav, og for å klare å frigjøre kapasitet på rehabiliteringsavdelingen slik at kommunen kan ta imot utskrivningsklare pasientene. Enheten ser og at pasienter skrives ut tidligere fra sykehusets rehabiliteringsplasser. Dette medfører en merbelastning for ergoterapitjenesten som må inn med mer omfattende vurderinger, tester, hjelpemidler osv. I ergoterapitjenesten har derfor både antall brukere økt og kompleksiteten i sakene økt. Det resulterer i at mange saker er mer tidkrevende og omfattende. Der pasientene tidligere har fått opphold i private institusjoner eller på sykehusene, ser man nå at det er kommunens ansvar å tilrettelegge for disse pasientene, samt sikre at de får en best mulig rehabiliteringsprosess for å gjenvinne funksjonsnivå så snart som mulig for å kunne klare seg selv hjemme i størst mulig grad. Ergoterapitjenesten har her en nøkkelrolle for å få til en helhetlig tilnærming for den enkelte pasient. Resultater i forhold til styringskort: Ingen nye brukerundersøkelser siden sist. Undersøkelser settes i gang i oktober og vil være klare for neste rapportering. Kvartalets korttidssykefravær har vært på 3,1 %, og 3,3 % langtidsfravær. Fraværet har gått ned fra halvårsrapporteringen og for samme kvartal i fjor, til tross for at enheten har noen langtidssykemeldte. Korttidsfraværet er noe høyere, noe som skyldes at det har vært fravær i forbindelse med syke barn. Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,31 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Totalt sett så ser det ut som om enheten på årsbasis kan gå i balanse, men konklusjonen i noen barnevernssaker kan gi et merforbruk i 2013 på ,-. At enheten varsler mulig balanse, er til tross for at avdeling for Tilrettelagte tjenester allerede etter første halvår hadde et overforbruk på 100 %. Dette overforbruket er primært knyttet til et ressurskrevende barn, og for tiltak iverksatt via flyktningetjenesten og IMDI. Avdelingen mangler overføringer fra skolen og barnevern som vil bedre dette noe. Det er satt i verk tiltak for å redusere merforbruket som enheten lå an til. Budsjettet er primært lønnsmidler, noe som gjør at det er på lønn innsparingene må foretas. Enheten har hatt noen vakante stillinger i forbindelse med tiltredelser og sykevikariater som har gjort at forbruket har gått ned. Samt at enheten har fått inn prosjektmidler som har gitt økte inntekter. Det har ellers i 2013 vært en økning til krisesenter, nødvendig med vikar for turnuslege, fosterhjemsgodtgjøringer og en utvidet tjeneste på en bruker som gjør at enheten til tross for nøktern drift og god styring fra avdelingslederne ser ut til å gå med et merforbruk i

19 3.14 Omsorg og rehabilitering Enheten har gjennom perioden jobbet videre med stor aktivitet for å utvikle og kvalitetssikre tjenestene gjennom opplæringsprosjektet Dokumentasjon i elektronisk pasientjournal (EPJ) Gerica. Man har fulgt opp overordnet prosjektplan. Opplæringsplanen følges videre med kursing av ressurspersoner og ledere i bruk av fagsystemet Gerica. Utarbeidelse av tiltaksplaner er godt i gang ved de fleste avdelinger. Oppstartsgrupper for både KAD og dagbehandling demens er i gang. Overbelegg er fortsatt en stor utfordring. Litt avhengig av definisjon er det mellom 4 8 bruker på overbelegg KOS. På Rehab-avdelingen er det 2-3 på overbelegg til enhver tid, mens det på Soltun har vært 1 bruker på overbelegg hele kvartalet. Både hjemmetjeneste Dokka og Torpa har i kvartalet hatt økt behov for tjenester hos brukere. Overbelegg og behov for økte tjenester i hjemmetjenesten gir utslag i antall overliggerdøgn enheten må betale Sykehus Innlandet eller Steffensrud. I 3. kvartal er det 76 overliggerdøgn. 47 er ved Sykehus Innlandet, mens 29 er ved Steffensrud. Ny enhetsleder OR startet 1. september, mens det fra 1. oktober er ny enhetsleder i enhet Tilrettelagte Tjenester. Resultater i forhold til styringskort: Soltun har tidligere rapportert om økning i antall registreringer av problemadferd, med en topp på 107 i 2. kvartal. Det virker som dette er i bedring, med 76 i 3. kvartal. Særlig september var bra med 18 registreringer. Avdeling 2 har i denne perioden en utfordrende bruker med problemadferd, med 5 registreringer sist måned. Her er det kontaktet lege for vurdering av medisinering, samt søkt samarbeid med Tilrettelagte Tjenester. Resterende avdelinger har ingen registreringer av problemadferd. Legemiddelhåndteringsavvik: Hjemmetjenestene 42 LOR 16 Legemiddelavvik viser en økning i hjemmetjenestene, mens det er en markant nedgang fra LOR. Økningen i hjemmetjenestene er i hovedsak fra Torpa. 27 avvik. Nesten alle avvikene her er ikke reelle avvik. Det er brukere som har samtykket på eget skjema at de er ansvarlige for å ta medisinene sine, selv om hjemmetjenesten har dosert. Avvikene er på at de ikke har tatt medisinene. Torpa har satt i gang tiltak for å avverge dette fremover. Ingen alvorlig 19

20 legemiddelavvik er registrert for Torpa. Det var 1 alvorlig avvik for Dokka. Totalt for enheten var det 1 alvorlig legemiddelavvik i 3. kvartal. Enheten har totalt hatt et sykefravær på 10,9 % i 3. kvartal. 1,8 % er korttid, mens 9,1 % er langtidsfravær. Dette viser en nedgang fra 2. kvartal (12,6 %) og 1. kvartal (15,5 %). Fraværet i sykehjemstjenestene er 14,3 % (12,6 % langtids og 1,7 % korttidsfravær). Fraværet i hjemmetjenestene er 10,8 % (9,0 % langtids og 1,8 % korttidsfravær). Fraværet i miljøarbeidertjenesten er 5,5 % (3,6 % langtids og 1,9 % korttidsfravær). De avdelingene som utmerker seg er Soltun med 20,6 % fravær (19,4 % er langtids) og 2. etg med 18,7 % fravær (16,7 % langtids). Rehab-avdelingen er den eneste avdelingen med et korttidsfravær over 2 % i 3. kvartal (2,5 %). Budsjett Regnskap s% Økonomistatus ,98 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det er et overforbruk på rett under 2 % etter 3. kvartal, det vil si et mulig merforbruk på ca. kr 2 mill. Overforbruket begrunnes i økte lønnsutgifter gjennom overtid og ekstrainnleie. Det er flere grunner til at det er overtid og ekstrainnleie, men hovedgrunnene er høyt langtids sykefravær, innkjøringsproblemer i forhold til elektronisk dokumentasjon, samt vanskeligheter med å finne vikarer med rett kompetanse. Det er positive prosesser som er pågående for å redusere merforbruket. Merforbruk knyttet til langtids sykefravær er vanskelig å løse på kort tid. Omsorg og rehabilitering jobber for å få flere tilbake i jobb, eller for å avklare om de i det hele tatt kommer tilbake, slik at stillinger kan lyses ut. Merforbruk som følge av Gerica-prosjektet vil avta fra utgangen av oktober. Da er mye av oppdateringsarbeidet gjort, og rutiner begynner å bli innarbeidet. Det er startet et nærværfokus, som det blir spennende å se om gir resultater på sikt. Merforbruk som skyldes overbelegg er det største problemet, og det som er vanskeligst å løse. 24/7 drift med mennesker er vanskelig å forutse. Endrede behov hos brukere er reglen mer enn unntaket, og dette gir økonomiske utfordringer. 20

21 3.15 Samhandlingsreformen Budsjett Regnskap s% Medfinansiering , ,- 93 % Utskrivningsklare pasienter , ,- 113 % Rådmannens kommentarer om økonomistatus: Kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble fakturert akonto med kr pr. mnd. første halvår og kr pr. mnd. fra juli. Ordningen blir avregnet etter faktisk forbruk sent på høsten. Budsjettet for 2013 ble lagt etter erfaringstall fra I tallene som er presentert her er medfinansiering til og med oktober betalt, dvs. at det mangler for 2 måneder samt avregningen. Under forutsetning av at sykehusets akonto-tall gir en indikasjon på den kommunale medfinansiering for 2013, vil dette kunne innebære en merutgift på ca. 1,6 mill. Hvordan avregningen slår ut er ennå usikkert, men man antar at kommunen vil få tilbakebetalt fra Sykehus Innlandet. Basert på dagens opplysninger, kan rådmannen anslå et merforbruk på dette området på kr 1 mill. Betaling for utskrivningsklare pasienter var ert med kr ,- tilsvarende 60 betalte «overliggerdøgn». Allerede etter 1. kvartal var det 67 overtidsdøgn. Andre kvartal har Nordre Land har 5 overtidsdøgn, alle i april. I tredje kvartal er det 76 overliggerdøgn, 47 er ved Sykehus Innlandet og 29 er ved Steffensrud. Dette er kjøpte plasser kommunen har sett seg nødt til å benytte seg av for å gi kommunens innbyggere et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Med et lite merforbruk på området allerede etter første halvår, indikerer at det vil bli et merforbruk for Omfanget av merforbruket er høyst usikkert. Basert på tallene etter 3. kvartal anslås merforbruket i størrelsesorden ca. kr , Teknisk drift og eiendom Teknisk Drift og Eiendom har hatt et produktivt tredje kvartal, og har fått gjort mye bra arbeid ute. Enheten er nesten ferdig med å istandsette skadene på veier og øvrig infrastruktur etter flommen i vår, men merarbeidet her har medført at man har kommet noe på etterskudd på prosjektsiden og på vanlige drifts- og vedlikeholdsoppgaver for driftsavdelingen. Enhetens øvrige drift går som normalt og det leveres gode tjenester. Enheten opprettholder god kvalitet i forhold til styringskortene, og ligger godt an til å nå målene. Sykefraværet i tredje kvartal var på 0,3 % korttidsfravær og 9,2 % langtidsfravær. Til sammen 9,5 %. Det er litt høyere enn samme kvartal i fjor, men lavere enn fjoråret totalt. Det høye fraværet er særlig knyttet til langtidsfravær i en avdeling. Enheten jobber kontinuerlig med sykefraværsoppfølging, og spesielt med avdelingen med høyest fravær. Økonomistatus Budsjett Regnskap s% Drift (44-området) - kostnader % Drift (44-området) - inntekter % Drift (44-området) - totalt % Selvkost (45-området) - kostnader % 21

22 Selvkost (45-området) - inntekter % Selvkost (45-området) totalt % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enhetens normale drift er godt i rute i forhold til et, men flommen har medført en god del ekstraordinære kostnader. Teknisk drift og eiendom har enda ikke komplett oversikt, men så langt ser man at ekstrakostnadene med flommen vil havne i området 2,1 2,4 millioner kroner. 50 % av dette forventes å bli dekket av skjønnsmidler. Utbedringene etter flommen vil medføre merforbruk i enheten, men man mener det er riktig å utbedre alle skadene nå og få med alle kostnadene på skjønnsmiddelsøknadene. Det synes så langt som om enhetens normale drift ligger an til et lite mindreforbruk, men sammen med netto flomkostnader ligger prognosen nå på ca. kr ,- i merforbruk. Teknisk drift og eiendom har vakanse på en halv stilling, som ikke blir erstattet resten av året. Ellers skyves noen vedlikeholdsoppgaver over til neste år for å begrense merforbruket. Ellers sees ikke øvrige konkrete innsparingstiltak, utover de som er behandlet og avslått i tidligere prosesser. Enheten har for øvrig generell fokus på kostnadsbruken for å begrense merforbruket Plan og næring Enheten har noe etterslep på grunn av mange arbeidsoppgaver og ustabilitet i forhold til permisjoner, sykdom m.m. På plansiden er det flere omfattende planprosesser på gang. Kommuneplanens arealdel : 2 gangs høring forventes vinter 2014 Kommunedelplan Synnfjell Syd og kommunedelplan Øst er i gang, utredninger pågår. Reguleringsplanarbeid for Dokka kulturstasjon planprogram er vedtatt og utredninger pågår. I tillegg er det stor pågang på private reguleringsplaner og ønsker om flere kommunale reguleringsplaner. Det vil bli nødvendig med en prioritering før igangsetting av nye planoppgaver da dette vil gå ut over framdriften i de som er i gang. Innenfor oppmåling vil det bli leid inn ekstern hjelp til oppmåling også i Dette finansieres med vakante stillinger. Enheten har fått inn nyansatte innenfor geodata som vil gjøre at behovet for innleid hjelp til oppmåling fra sesongen 2014 reduseres. Disse vil og kunne bidra til framdriften på plansiden. Sykefravær 4,8 % Budsjett Regnskap s% Økonomistatus % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: 22

23 Gebyrinngangen ser bedre ut nå enn tidligere i sesongen og vil gjøre avviket til mindre enn antatt. Det er et avvik innenfor landbruksvikartjenesten på ca. kr ,- i underskudd, samt en underering på løpende driftsutgifter. På grunn av at stillinger er holdt vakante vil enheten sannsynligvis få et lavere merforbruk enn forbruksprosenten etter 3. kvartal tilsier. Merforbruket anslås til ca. kr ,-. 23

24 4 Finans Første halvår bydde på mye positivt i finansmarkedene, og tredje kvartal har fortsatt denne trenden. I 2013 har styringsrenten vært holdt uendret på 1,5 %. Nedjusterte rentebaner fra Norges Bank side i forbindelse med rentemøtene i sommer og høst har gjort at analytikerne nå spår en renteoppgang først om ett år. Fastrentene har svingt i løpet av året. De fortsatte opp i juli og august og spratt opp i starten på september på grunn av vesentlig høyere kjerneinflasjon enn forventet i august måned. Men fastrentene falt igjen mot slutten av måneden på grunn rentemøte i USA, og endte ned totalt 0,13 prosentpoeng i september. Gjennomsnittlig 3 måneders Nibor etter august måned var 1,79 %. Nibor renten endret seg marginalt i september måned, og lån på 1,71 %. Oslo Børs Hovedindeks har fortsatt oppganger i 3. kvartal. Etter september måned er indeksen opp 13 % siden nyttår, 7 % opp bare i løpet av siste kvartal. Hittil i år har råvarer og energi vært de svakeste sektorene globalt, noe som forklarer Oslo Børs relative forklaring sammenlignet med utenlandske børser. For Nordre Land kommune har rentene på lån holdt seg stort sett uendret. Årets låneopptak knyttet til investeringer ble gjennomført i september måned. Basert på saken om reering av investeringer, K-sak 35/13, er det lånt 32,7 mill. i KLP Kommunekreditt med rentetilknytning 3 måneders nibor. Gjeldene rente på dette lånet er 2,14 %. Lån til videreutlån gjennom startlånsordningen kr 10 mill., er lånt i Husbanken. Etter lav avkastning på obligasjonsfondene i første delen av året, har fall i fastrentene og lavere påslag for risiko, har gitt god avkastning på obligasjonsfond i september. Obligasjoner har dermed vært svakt bedre enn bank/pengemarked. Med midler plassert i aksjefond har 2013 vært et godt åt. Totalt ble plasseringene i årets ni første måneder 4,7 %. Referanseindeksen hadde til sammenligning en avkastning på 1,18 %. Nedenfor følger en oversikt over kommunens langsiktige plasseringer, fordelt pr aktivaklasse, med verdier og avkastning pr 30. september: 24

25 25

26 5 Rapportering på politiske vedtak For rapportering på politiske vedtak vises til halvårsrapporten. Ny politiske vedtak siden da: K-sak 43/13 Tiltaket omfatter: Status: REGIONALE SAMARBEIDSOMRÅDER 3. Ordførere og rådmenn gis i oppdrag å forberede en felles sak til behandling i september hvor følgende legges til grunn: Felles finansieringsmodell utarbeides med sikte på avklaring i den enkelte kommune. Felles finansieringsmodell drøftet i Ordfører/rådmannsmøte den 13. september, i samband med de aktuelle regionale samarbeidsområdene. Saken utsatt til ordfører/rådmannsmøte i desember 2013, der rådmennene har fått i oppdrag å legge frem en sak. F-sak 68/13 Tiltaket omfatter: Status: TJENESTEYTINGSAVTALE FELLESRÅD KOMMUNE, REVIDERING 1. Nordre Land formannskap bed rådmannen i dialog med fellesrådet å utarbeide en oppdatert tjenesteytingsavtale mellom Nordre Land kommune og Nordre Land kirkelig fellesråd. 2. En oppdatert avtale koordineres med behandlingen for Første møte avholdt og forslag til ny avtale sendt Fellesrådet til vurdering. 26

27 6 Rapportering på løpende driftsprosjekter Saman om ein betre kommune Hendelser i de tre delprosjektene: Delprosjekt Kompetanseløft for barnehagene har fremdrift etter oppsatt plan, og fellessamlingen i august ble gjennomført med over 100 av kommunens barnehagemedarbeidere tilstede. Som vanlig hadde samarbeidspartneren Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) regien for arrangementet, og temaet for dagen var styrking av barnehagen som læringsarena: Voksenrollen i lek og samspill, pedagogisk dokumentasjon. Delprosjekt strategisk kompetanseplan i Teknisk Drift og Eiendom er nå inne i sin siste fase. Ett prosjektmøte og ferdigstilling av den strategiske kompetanseplanen gjenstår. Deretter vil man på styringsgruppemøtet i midten av november vurdere om malen som er utarbeidet som et produkt av prosjektet vil kunne brukes i andre enheters kompetanseutviklingsarbeid. Delprosjektet Rekruttere og beholde startet opp igjen 23.september. Første steg i prosessen er å se nærmere på de ulike utfordringene Nordre Land kommune står ovenfor med tanke på å beholde ansatte og rekruttere nye medarbeidere. Delprosjektet i barnehagene er finansiert delvis av skjønnsmidler fra Fylkesmannen, kompetansemidler fra Fylkesmannen, tilskuddet fra KRD og resterende innenfor barnehagenes egne rammer. De øvrige prosjektene gjennomføres ved hjelp av det årlige tilskuddet på kr ,- som gis av KRD for deltakelse i utviklingsprogrammet, og egne lønnsmidler. LEAN Hendelser i prosjektet: Det er gjennomført utrulling Plan og næring og Fellestjenesten, med oppstart tavlemøter disse avdelinger i august. Torpa barnehager avd. Solheim og Lundhaug har startet opp med tavlemøter. Hjemmetjenesten har gjennomført 5S på nye områder, og verdistrømsanalyse på ei hel uke. Resultatet av dette skal brukes til å utarbeide døgnrytmeplan, bemanningsplan og turnus. Analysen kan også brukes til å se om det er prosesser/tidspunkt det skulle vært sett nærmere på. Oppstart i innføring av Lean som arbeidsverktøy i 3 nye avdelinger i løpet av september. Lean som arbeidsverktøy skal brukes for å se på politisksaksbehandlingsprosess i rådmannens ledergruppe, hovedutvalgsledere og ordfører. Prosjektet er tildelt kr skjønnsmidler. Kompetanseheving i skolen 27