Tematisk satsing: Fremtidens læringsomgivelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tematisk satsing: Fremtidens læringsomgivelser"

Transkript

1 Tematisk satsing: Fremtidens læringsomgivelser 1. Bakgrunn, perspektiver og utfordringer ITUs nye tematiske forskningssatsing Fremtidens læringsomgivelser har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Satsingen innebærer en videreføring og utvikling av arbeidet med å etablere og dokumentere best practice i opplæringen. For at best practice skal ha en mer generell verdi, er det imidlertid nødvendig å dokumentere og systematisere slike erfaringer i relasjon til hva vi allerede vet om design og utvikling av effektive og fruktbare læringsmiljøer. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut. På bakgrunn av dette vil ITU utlyse midler til prosjekter som kan bidra i dette arbeidet. Utlysningen er forankret i Program for digital kompetanse som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag. Med denne utlysningen ønsker ITU å rette fokus mot to viktige utfordringer som løftes fram i Program for digital kompetanse. For det første, i forlengelsen av PILOT-satsingen er det fortsatt behov for detaljert kunnskap om hvordan IKT kan integreres i konkrete læringsaktiviteter; i forhold til pedagogiske metoder og i forhold til fagene (Erstad, 2004). Hvilke metoder er fornuftige og effektive og hvilke IKT-verktøy er relevante og funksjonelle for å realisere bestemte pedagogiske mål? Dette arbeidet er sentralt med henblikk på å generere praksisnære modeller for pedagogisk bruk av IKT, noe som på sikt kan bidra til å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet (UFD, ). En viktig del av dette handler også om hvordan digitale læringsressurser integreres og brukes i forhold til ulike pedagogiske modeller. Denne utfordringen fokuseres det også på i Forskningsrådets Program for Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning ( ). For det andre er det behov for å knytte tettere bånd mellom praksisfeltet og forskning. Dette er sentralt i forhold til å etablere forskning som er mer relevant for praksisfeltet, og motsatt, utvikle praksis gjennom dialog og refleksjon med kompetente fagmiljøer. 2. Mål med den tematiske satsingen Tidligere FoU-satsinger i forhold til feltet IKT i utdanning har etablert ny kunnskap om hvordan IKT kan bidra til bedre læring samt hvilke endringer som er nødvendige for at potensialet ved IKT skal kunne utnyttes i skolen som organisasjon. Forskningen har gitt oss verdifull kunnskap om bruk av ulike IKT-verktøy og digitale læremidler i læringsarbeidet og betydningen av endrede lærer og elevroller, nye vurderingsformer, skoleledelse og organisasjonsutvikling (Erstad, 2004). På bakgrunn av dette vet vi med rimelig sikkerhet at pedagogisk bruk av IKT er noe som må kultiveres over tid. Det kreves tydelige planer og mål, en klar pedagogisk ledelse, en velfungerende teknologisk infrastruktur og kompetansehevingstiltak for lærere. 1

2 Integrering av IKT i læringsarbeidet er imidlertid også avhengig av en endring av praksis nedenfra. Slike endringsprosesser krever at man kan prøve ut ideer, at man får tilbakemelding på disse i forhold til hva man vet om gode og effektive læringsmiljøer og at man systematiserer og deler erfaringer med andre. På sikt kan dette bidra til utviklingsprosesser nedenfra som er godt forankret i praksisfeltet og som, kombinert med strategier for informasjons- og kunnskapsdeling, kan gi gode effekter over tid. Dette vil kunne gi oss forskningsbasert kunnskap som gir mer spesifikk innsikt i betingelser for produktiv bruk av IKT i læringsarbeidet. Et hovedmål med satsingen er å legge til rette for en slik praksisnær utvikling gjennom å gi støtte til prosjekter som kan dokumentere hvordan IKT kan integreres i faglig arbeid, under hvilke betingelser samt hvordan lærernes undervisningspraksis henger sammen med elevenes læringsutbytte og lærernes vurderingspraksis. Dette forutsetter også en oppmerksomhet omkring hvordan skolen som institusjon setter rammer for elevers læring. Her er vi imidlertid opptatt av hvordan institusjonelle normer og forventninger kommer til uttrykk i konkrete lærings- og undervisningssituasjoner, og ikke av mer overordnede analyser av skolen som institusjon. 3. Typer av prosjekter Prosjektsøknader kan bygge på ulike teorier som er relevante i forhold til belyse de konkrete problemstillingene i søknaden. Det er hensiktsmessig at det tas utgangspunkt i teorier som har et eksplisitt fokus på læring og undervisning, slik som sosio-kulturell teori, sosial-kognitiv teori, kognitiv teori eller lignende. IKT og læring er likevel i høyeste grad et tverrfaglig felt. Det kan derfor også være relevant trekke på andre teoriretninger fra fag som for eksempel antropologi, språkfag, sosiologi, informatikk og medier og kommunikasjon. I programmet er vi primært interessert i mindre kasus-studier, naturlige eksperimenter, design-eksperimenter og mindre intervensjonsstudier. Det sentrale formålet med studiene bør være å gi detaljerte beskrivelser, forklaringer og modeller for sammenhenger mellom pedagogikk, IKT, elevenes læringsresultat og vurderingsmetoder. Ulike metoder for innsamling og bearbeiding av data kan benyttes, slik som intervju, observasjon, audio/videoopptak og tester. Det sentrale er at metodene er tilpasset de problemstillinger som skal belyses og de teorier som benyttes. Det forutsettes at prosjektansvarlige forskningsmiljøer etablerer kontakt med skoler og at disse inngår i et forpliktende samarbeid. Videre er det ønskelig at det aktuelle forskningsmiljø i designet av intervensjonsstudien tar hensyn til sentrale prinsipper for design av gode læringsmiljøer. På bakgrunn av tidligere forskning vet vi blant annet at følgende faktorer er kritiske for elevers læring: Aktivitet: elever lærer best ved å gjøre erfaringer, løse problemer og aktivt konstruere og bearbeide informasjon/kunnskap. 2

3 Kunnskapsdeling og utveksling: elever lærer best ved å dele erfaringer og kunnskaper og få systematiske tilbakemelding på det de gjør. Systematisk interaksjon og støtte: elever lærer best når de får utfordringer og tilbakemeldinger som er tilpasset deres nivå. Forankring/kontekst: elever lærer best når det jobber med oppgaver de opplever som relevante og meningsfulle. På bakgrunn av dette er det ønskelig at prosjektene ikke kun beskriver prosjekter hvor elever og lærere ikke gjør det som var forventet eller at elever og lærere ikke bruker IKT slik den er ment å skulle brukes. Det er like viktig å støtte og veilede lærere og elever i forhold til utvikling av innovativ praksis med IKT. Det er imidlertid sentralt at dette dokumenteres og tas hensyn til i presentasjonen av resultatene. Dette er avgjørende med henblikk på dokumentasjon av de faktorer og modeller som er sentrale for utvikling av pedagogisk praksis med IKT. Et viktig formål med programmet er å etablere modeller for hvordan pedagogisk praksis med IKT kan bli, og ikke kun hvordan IKT tilpasses i forhold til allerede eksisterende praksis. 4. Begrepspresisering Når vi i utlysningen ber om å få dokumentert konsekvensen av pedagogisk bruk av IKT i forhold til elevers læringsresultat og læringsutbytte, vil vi påpeke at dette kan gjøres på ulike måter. For det første kan man få en god indikasjon på hva elever kan ved å samtale med dem. Analyser av video eller lydopptak av slike samtaler kan gi viktig informasjon i forhold til hva elever behersker av kunnskaper og ferdigheter. For det andre kan man bruke ulike typer av oppgaver for å sjekke om elevene har fått med seg relevant fagstoff eller om de har den relevante kompetansen. For det tredje kan man dokumentere hva elever gjør over tid ved å samle inn det de gjør i digitale mapper. Disse kan så være gjenstand for en kvalitativ vurdering. Til slutt kan man ta i bruk allerede eksisterende eller utvikle egne tester som måler det man er ute etter å finne ut. 4. Tematiske områder I denne tematiske satsingen har vi valgt å gi prioritet til fire utvalgte områder. Valget av disse prioriterte områdene er basert på status for nasjonal og internasjonal forskning i dag, men like sentralt står de utfordringer utdanningssektoren står overfor med henblikk på tilrettelegging for læring med IKT i faglig arbeid og utvikling av digital kompetanse mer generelt. Under følger en redegjørelse for disse områdene, hvor vi tematiserer og gir eksempler på hva vi mener det er behov for mer detaljert kunnskap om Lærerutdanning: profesjonsutøvelse og -utvikling i forhold til bruk av IKT i læring. Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærerstudenters kompetanse når det gjelder integrering av IKT i læring og undervisning utvikles i lærerutdanningen. Spesielt interessant i denne forbindelse er det å belyse hva som skjer i skjæringspunktene 3

4 mellom lærerutdanning og praksisfeltet med henblikk på bruk av IKT i læring og utvikling av digital kompetanse. Dette aktualiserer også spørsmål knyttet til hvordan lærerne kan benytte kunnskaper, interesser og ferdigheter elever utvikler i fritiden mer aktivt inn i sin undervisningspraksis for å gjøre undervisningen mer realistisk og relevant for elevene. Følgende spørsmål er særlig relevante: Hva skjer i overgangsfasen mellom lærerutdanning og yrkespraksis med henblikk på lærernes evne til å integrere IKT i læring og undervisning? Hvordan videreutvikles, endres eller hindres læreres kompetanse i å tilrettelegge for læring med digitale medier når de møter praksissituasjoner i skolen? Hvordan kan lærere tilrettelegge for læring med IKT ved å ta utgangspunkt i elevers erfaringer med IKT fra fritiden. Støtte vil bli gitt til forskningsmiljøer som kan dokumentere kunnskap om hvordan man kan legge til rette for produktive dialoger mellom lærerutdanning og praksis. Spesielt viktig er det å studere hvordan ulike digitale medier støtter og belyse forholdet mellom profesjonsutdanning og praksisfeltet. Digitale verktøy som kan benyttes for å skape dialog og legge til rette for utvikling av lærere og lærerstudenters refleksjon over praksis kan for eksempel være digital video/videodeling, digitale læringsplattformer (LMS), blogger, wikier eller lignende. Prosjekter må dokumentere hvordan bruken av slike verktøy faktisk støtter læring og kompetanseutvikling hos nyutdannede lærere eller lærerstudenter Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer. Et stort antall utdanningsinstitusjoner har i løpet av de senere årene gått til anskaffelse av digitale læringsplattformer (Classfronter, it s learning, Blackboard, First Class, Moodle e.l.). Det er imidlertid mye som tyder på at potensialet ved disse plattformene ikke utnyttes i tilstrekkelig grad (se Erstad, 2004). Dette gjelder særlig de mulighetene plattformene gir for samarbeidslæring og kunnskapsdeling, elementer som vi vet er sentrale i forhold til å utvikle mer produktive og effektive læringsmiljøer. Det er i så måte behov for å dokumentere og bidra til å utvikle mer produktive bruksformer. I den grad dette viser seg å være problematisk, forventes det at prosjektene etablerer systematisk kunnskap om hvorfor læringsplattformer ikke fungerer slik de er ment å skulle fungere. Støtteverdige tema og problemstillinger er: Hva er de pedagogiske mulighetene i forhold til læringsplattformer og hvordan kan disse tas i bruk og integreres i læringsarbeidet? Hva er sammenhengen mellom de muligheter læringsplattformer gir og institusjonelle rammer og forventninger til elever og lærere? o Hvilken betydning har dette for hvordan læringsplattformer tas i bruk? 4

5 Hvordan kan læringsplattformer tas i bruk som en del av en innovativ pedagogisk praksis? Det vil også være interessant å finne ut om andre verktøy enn læringsplattformer kan brukes for å støtte for samarbeid og kunnskapsdeling, for eksempel verktøy for samskriving, wikier eller lignende. Interessante spørsmål å forfølge videre handler om å dokumentere hva disse verktøyene eventuelt gir som ikke læringsplattformer gir i relasjon til pedagogisk praksis. Komparative studier av læringsplattformer og andre verktøy med lignende funksjonalitet vil være spesielt relevante for å belyse slike problemstillinger. Problemstillinger knyttet til hvordan læringsplattformer eller alternativ samarbeidsteknologi gir muligheter for fleksibilitet, personlig læring og differensiering er også aktuelle i tilknytning til dette temaet Spill og simuleringer Spill og simulasjoner er interessante læringsverktøy fordi de kombinerer tekst, lyd og levende bilder i tillegg til at de fordrer aktive brukere. I tillegg er det mye som tyder på at elever finner dem både motiverende og engasjerende. Simuleringer er særlig egnet for læring av relativt klart definerte faglige områder. Det finnes imidlertid lite systematisk kunnskap om hvordan simuleringer kan utnyttes i læringsarbeidet, samt hvilket læringsutbytte det kan gi i forhold til mer tradisjonelle læremidler. Det er nødvendig å utvikle systematisk kunnskap om hvordan simuleringer kan brukes eller utvikles slik at de støtter elevers læring og i tillegg beskrive de faktorer som er nødvendige for at elever skal kunne gjøre seg nytte av simuleringer i læringsarbeidet. Dette kan for eksempel handle om hvordan læreren integrerer bruk av simuleringer i forhold til andre aktiviteter, samt hvordan læreren støtter og veileder elevene i arbeidet med simuleringer. I motsetning til simuleringer innehar spill gjerne et konkurranseelement i tillegg til at et spillmiljø ofte er mer komplekst og dynamisk. Skillelinjene mellom spill og simuleringer kan imidlertid være uklare. Det er behov for mer systematisk kunnskap om hvordan spill som er spesifikt designet med tanke på utdanning brukes i læring. Særlig interessant er det å kartlegge hvilken betydning spill kan ha i forhold til elevers engasjement og læringsresultater. Til slutt er det avgjørende få innblikk i hvordan elever forstår og fortolker spill, særlig hvordan de forholder seg til det faglige innholdet når dette er forankret i en spill-kontekst. Støtte vil bli gitt til prosjekter som kan skape innsikter i betingelsene for produktiv bruk av spill og simulasjoner i læringsarbeidet. Interessante spill og simuleringer som det er viktig å få kartlagt det pedagogiske potensialet ved, kan for eksempel være Global conflicts: Palestine (http://www.globalconflicts.eu/), Second Life (http://secondlife.com/) eller Solid Works (http://www.solidworks.com/). 5

6 4.4. Bruk av Internett som informasjonskilde i undervisningen. Internett som informasjonskilde er mye brukt i norsk skole. Det vi er særlig opptatt av å rette fokus mot her handler om bruk av søkemotorer i undervisning, og bruk av internettsider som ikke foreligger på en intern skoleside eller kvalitetssikrede portaler. Vi vet at mange elever oppfatter bruk av Internett som informasjonskilde som frustrerende fordi informasjon de finner ofte er mer usystematisk enn læreboka. Dette gjelder særlig elever som ser på kunnskap som noe de skal kopiere, reprodusere eller huske. Det er derfor behov for å utvikle gode modeller for hvordan søkermotorer og nettsider kan brukes i læring for å utvikle elevers evne til å finne, organisere, vurdere og bruke digitale kilder. Det er imidlertid like interessant å dokumentere og utvikle modeller for hvordan læreren kan støtte elevene i deres arbeid med stoff de finner på Internett. Aktuelle problemstillinger vi ønsker at det fokuseres spesielt på er: Hvordan bruker elever søkemotorer og stoff de finner på Internett? Hvordan støtter læreren elevers arbeid med stoff de finner på Internett? o Hvilke konsekvenser har dette for elevenes læringsresultat? Hvordan utvikles elevers evne til vurdering og bearbeiding av informasjon de finner på Internett? o Hvordan evner elevene å integrere eller vurdere informasjon de finner i lys av annen relevant kunnskap? Støtte vil bli gitt til prosjekter som kan bidra til å utvikle modeller for hvordan digitale kilder kan utnyttes på en mer produktiv måte i læringsarbeidet. Dette er sentralt i forhold til å sikre en faglig relevant bruk av digitale kilder i læringsarbeidet, men også for utviklingen av elevenes digitale kompetanse mer generelt. Referanser: Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Samlerapport fra forskningen ITU Skriftserie, Rapport 28. Oslo: Unipub AS. Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse Krav til søker Utlysningen rettes mot universiteter og høgskoler i Norge. Det forutsettes at prosjektene har faglig spisskompetanse og bidrar til erfaringsdeling og kunnskapsspredning gjennom etablerte eller nye nettverk. Det oppfordres for øvrig til å samarbeide både med private og offentlige innholdsprodusenter, tjenesteleverandører og IKT-bransjen. Støtte vil fortrinnsvis bli gitt til forskningsmiljøer og ikke enkeltforskere. Prosjektansvarlig skal være en norsk institusjon med en navngitt prosjektleder med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. 6

7 Forskningsfeltet omfatter læringsomgivelser i den offentlige grunnskole, videregående og lærerutdanningen, og det forutsettes at søker etablerer eller har etablert kontakt med en utdanningsinstitusjon. Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 10 sider (enkel linjeavstand) inkludert referanseliste. Søknaden vil bli vurdert i forhold til de perspektiver, kriterier og problemstillinger som er skissert i utlysningen. Andre kriterier det vil bli lagt vekt på i behandlingen er relatert til vitenskapelig kvalitet, sammenheng mellom forskningsspørsmål, teori, design og metode, prosjektledelse, forskningsmiljø, gjennomførbarhet, samarbeid med skoler, formidling og relevans og nytteverdi. Prosjektbeskrivelsen vil bli vurdert av uavhengige eksperter på feltet. ITU kan velge ut aktuelle kandidater til å delta i et prosjektseminar hvor aktuelle prosjekter vil få anledning til å gi en utdypende presentasjon av sitt prosjekt. Rammer for satsingen Søkerne kan søke for perioden Prosjektperioden defineres fra 1. oktober 2007 til 15. desember Den økonomiske rammen for satsingen er til sammen 4.8 millioner kroner. Søker kan søke om inntil ,- og det tilkjente beløp vil utbetales over to rater, det vil si oktober 2007 og i løpet av Alle leveranser som er avtalt i prosjektet skal være innlevert innen 15. desember Vedlegg til søknadsskjemaet: 1. Prosjektbeskrivelse (maks 10 sider, enkel linjeavstand) 2. Prosjektleders og eventuelle andre sentrale personers CV med publikasjonslister. 3. Finansieringsplan Finansieringsplanen skal vise hvordan prosjektet skal finansieres. Den omfatter en tydelig klargjøring av hva det er man søker om penger til. ITU gir ikke støtte til teknologiutvikling, men det kan søkes om midler til design og utvikling av mindre applikasjoner. Det forutsettes da at slike gjøres allment tilgjengelig. Egne midler er søkers innsats av egne ressurser (kontantfinansiering, personell, infrastruktur, varer, utstyr) til gjennomføringen av prosjektet. Det forventes at søkende institusjoner bidrar med egne midler til finansieringen av prosjektet som helhet, og at dette beskrives og dokumenteres. 4. Formidlingsplan Det skal lages en formidlingsplan for prosjektet. Det må redegjøres for planer for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling og brukerkontakt, herunder målgrupper og formidlingsform. Det forutsettes at prosjektet publiserer 7

8 resultatene i form av vitenskapelige artikler samt en sluttrapport med ferdigstillelsesdato 15.desember Det forutsettes videre at søkere aktivt utnytter ITUs ulike formidlingskanaler og at de stiller seg velvillige til å bidra i forhold til konferanser og andre nettverksbyggende tiltak. ITU vil utarbeide en kontrakt med hvert prosjekt i forhold til konkrete leveranser. 5. Framdriftsplan Prosjektperioden er normalt den perioden som dekkes av den totale prosjektfinansieringen, slik det kommer fram under finansieringsplan. Prosjektperioden kan ikke starte før tillatt oppstart av prosjektet slik det framgår av utlysningen. Det forutsettes at mål, aktiviteter og planlagte resultater beskrives og tidfestes i framdriftsplanen. Søknadsfrist: 5. september Oppstart og utbetaling av midler vil skje primo oktober Søknadsskjema kan finnes på ITUs internettsider (www.itu.no). 8

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Digitale læremidler - hva finnes?

Digitale læremidler - hva finnes? Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

FoU utviklingsplan Olympiatoppen

FoU utviklingsplan Olympiatoppen FoU utviklingsplan Olympiatoppen 2015-2019 Side 1 Oppdragsbeskrivelse / overordnet mål Olympiatoppens FoU-arbeid FoU-prosjekter i regi av OLT skal utvikle og implementere kunnskap i norsk toppidrett som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich

FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003. Ola Erstad og Trude Haram Frølich FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT 2000-2003 Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi.

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader

Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader [ M Krav og retningslinjer for sentrene og kriterier for vurdering av søknader 1. Innledning Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 Sentre for fremragende utdanning (SFU) som en nasjonal prestisjeordning

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige læringsaktiviteter.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Puls-programmet. Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter. Randi Aarekol Basmadjian

Puls-programmet. Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter. Randi Aarekol Basmadjian Forventninger og minimumskrav til prosjektleder, prosjektansvarlig og gjennomføring av prosjekter Randi Aarekol Basmadjian Det er inngått en avtale mellom prosjektansvarlig bedrift/institusjon og Forskningsrådet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

ITU UNIVERSITETET I OSLO 2004 ITU Monitor er en longitudinell undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand med hensyn til pedagogisk bruk av IKT. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i2003blantelever,lærere,ikt-ansvarlige,rektorer,foresatteigrunnskolen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2010

Videreutdanning RFK Våren 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. I modulen

Detaljer

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok?

Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? Norsk ingeniørutdanning holder mål er det godt nok? NITOs kommentarer til INGEVA Marit Stykket President NITO 1 Kort om NITO Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer Representerer ingeniører

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forskningsløft i nord, informasjon til søker Vedlegg 1 Forskningsløft i nord, informasjon til søker 1 Innledning Dette dokumentet skal, sammen med dokumentet Forskningsløft i nord, gi søkere nødvendig informasjon om denne satsingen og hva som vil

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for

Detaljer

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer