Tematisk satsing: Fremtidens læringsomgivelser

Transkript

1 Tematisk satsing: Fremtidens læringsomgivelser 1. Bakgrunn, perspektiver og utfordringer ITUs nye tematiske forskningssatsing Fremtidens læringsomgivelser har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om og praksisnære modeller for utvikling av digital kompetanse og integrering av IKT i faglig arbeid. Satsingen innebærer en videreføring og utvikling av arbeidet med å etablere og dokumentere best practice i opplæringen. For at best practice skal ha en mer generell verdi, er det imidlertid nødvendig å dokumentere og systematisere slike erfaringer i relasjon til hva vi allerede vet om design og utvikling av effektive og fruktbare læringsmiljøer. Intensjonen bak satsingen er å legge til rette for videreutvikling og forbedring av praksis noe som på sikt vil gi oss kunnskap om hvordan fremtidens læringsomgivelser kan eller bør se ut. På bakgrunn av dette vil ITU utlyse midler til prosjekter som kan bidra i dette arbeidet. Utlysningen er forankret i Program for digital kompetanse som skisserer ambisiøse mål og visjoner for utdanningen: utvikling av digital kompetanse for alle og integrering av IKT i alle fag. Med denne utlysningen ønsker ITU å rette fokus mot to viktige utfordringer som løftes fram i Program for digital kompetanse. For det første, i forlengelsen av PILOT-satsingen er det fortsatt behov for detaljert kunnskap om hvordan IKT kan integreres i konkrete læringsaktiviteter; i forhold til pedagogiske metoder og i forhold til fagene (Erstad, 2004). Hvilke metoder er fornuftige og effektive og hvilke IKT-verktøy er relevante og funksjonelle for å realisere bestemte pedagogiske mål? Dette arbeidet er sentralt med henblikk på å generere praksisnære modeller for pedagogisk bruk av IKT, noe som på sikt kan bidra til å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet (UFD, ). En viktig del av dette handler også om hvordan digitale læringsressurser integreres og brukes i forhold til ulike pedagogiske modeller. Denne utfordringen fokuseres det også på i Forskningsrådets Program for Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning ( ). For det andre er det behov for å knytte tettere bånd mellom praksisfeltet og forskning. Dette er sentralt i forhold til å etablere forskning som er mer relevant for praksisfeltet, og motsatt, utvikle praksis gjennom dialog og refleksjon med kompetente fagmiljøer. 2. Mål med den tematiske satsingen Tidligere FoU-satsinger i forhold til feltet IKT i utdanning har etablert ny kunnskap om hvordan IKT kan bidra til bedre læring samt hvilke endringer som er nødvendige for at potensialet ved IKT skal kunne utnyttes i skolen som organisasjon. Forskningen har gitt oss verdifull kunnskap om bruk av ulike IKT-verktøy og digitale læremidler i læringsarbeidet og betydningen av endrede lærer og elevroller, nye vurderingsformer, skoleledelse og organisasjonsutvikling (Erstad, 2004). På bakgrunn av dette vet vi med rimelig sikkerhet at pedagogisk bruk av IKT er noe som må kultiveres over tid. Det kreves tydelige planer og mål, en klar pedagogisk ledelse, en velfungerende teknologisk infrastruktur og kompetansehevingstiltak for lærere. 1

2 Integrering av IKT i læringsarbeidet er imidlertid også avhengig av en endring av praksis nedenfra. Slike endringsprosesser krever at man kan prøve ut ideer, at man får tilbakemelding på disse i forhold til hva man vet om gode og effektive læringsmiljøer og at man systematiserer og deler erfaringer med andre. På sikt kan dette bidra til utviklingsprosesser nedenfra som er godt forankret i praksisfeltet og som, kombinert med strategier for informasjons- og kunnskapsdeling, kan gi gode effekter over tid. Dette vil kunne gi oss forskningsbasert kunnskap som gir mer spesifikk innsikt i betingelser for produktiv bruk av IKT i læringsarbeidet. Et hovedmål med satsingen er å legge til rette for en slik praksisnær utvikling gjennom å gi støtte til prosjekter som kan dokumentere hvordan IKT kan integreres i faglig arbeid, under hvilke betingelser samt hvordan lærernes undervisningspraksis henger sammen med elevenes læringsutbytte og lærernes vurderingspraksis. Dette forutsetter også en oppmerksomhet omkring hvordan skolen som institusjon setter rammer for elevers læring. Her er vi imidlertid opptatt av hvordan institusjonelle normer og forventninger kommer til uttrykk i konkrete lærings- og undervisningssituasjoner, og ikke av mer overordnede analyser av skolen som institusjon. 3. Typer av prosjekter Prosjektsøknader kan bygge på ulike teorier som er relevante i forhold til belyse de konkrete problemstillingene i søknaden. Det er hensiktsmessig at det tas utgangspunkt i teorier som har et eksplisitt fokus på læring og undervisning, slik som sosio-kulturell teori, sosial-kognitiv teori, kognitiv teori eller lignende. IKT og læring er likevel i høyeste grad et tverrfaglig felt. Det kan derfor også være relevant trekke på andre teoriretninger fra fag som for eksempel antropologi, språkfag, sosiologi, informatikk og medier og kommunikasjon. I programmet er vi primært interessert i mindre kasus-studier, naturlige eksperimenter, design-eksperimenter og mindre intervensjonsstudier. Det sentrale formålet med studiene bør være å gi detaljerte beskrivelser, forklaringer og modeller for sammenhenger mellom pedagogikk, IKT, elevenes læringsresultat og vurderingsmetoder. Ulike metoder for innsamling og bearbeiding av data kan benyttes, slik som intervju, observasjon, audio/videoopptak og tester. Det sentrale er at metodene er tilpasset de problemstillinger som skal belyses og de teorier som benyttes. Det forutsettes at prosjektansvarlige forskningsmiljøer etablerer kontakt med skoler og at disse inngår i et forpliktende samarbeid. Videre er det ønskelig at det aktuelle forskningsmiljø i designet av intervensjonsstudien tar hensyn til sentrale prinsipper for design av gode læringsmiljøer. På bakgrunn av tidligere forskning vet vi blant annet at følgende faktorer er kritiske for elevers læring: Aktivitet: elever lærer best ved å gjøre erfaringer, løse problemer og aktivt konstruere og bearbeide informasjon/kunnskap. 2

3 Kunnskapsdeling og utveksling: elever lærer best ved å dele erfaringer og kunnskaper og få systematiske tilbakemelding på det de gjør. Systematisk interaksjon og støtte: elever lærer best når de får utfordringer og tilbakemeldinger som er tilpasset deres nivå. Forankring/kontekst: elever lærer best når det jobber med oppgaver de opplever som relevante og meningsfulle. På bakgrunn av dette er det ønskelig at prosjektene ikke kun beskriver prosjekter hvor elever og lærere ikke gjør det som var forventet eller at elever og lærere ikke bruker IKT slik den er ment å skulle brukes. Det er like viktig å støtte og veilede lærere og elever i forhold til utvikling av innovativ praksis med IKT. Det er imidlertid sentralt at dette dokumenteres og tas hensyn til i presentasjonen av resultatene. Dette er avgjørende med henblikk på dokumentasjon av de faktorer og modeller som er sentrale for utvikling av pedagogisk praksis med IKT. Et viktig formål med programmet er å etablere modeller for hvordan pedagogisk praksis med IKT kan bli, og ikke kun hvordan IKT tilpasses i forhold til allerede eksisterende praksis. 4. Begrepspresisering Når vi i utlysningen ber om å få dokumentert konsekvensen av pedagogisk bruk av IKT i forhold til elevers læringsresultat og læringsutbytte, vil vi påpeke at dette kan gjøres på ulike måter. For det første kan man få en god indikasjon på hva elever kan ved å samtale med dem. Analyser av video eller lydopptak av slike samtaler kan gi viktig informasjon i forhold til hva elever behersker av kunnskaper og ferdigheter. For det andre kan man bruke ulike typer av oppgaver for å sjekke om elevene har fått med seg relevant fagstoff eller om de har den relevante kompetansen. For det tredje kan man dokumentere hva elever gjør over tid ved å samle inn det de gjør i digitale mapper. Disse kan så være gjenstand for en kvalitativ vurdering. Til slutt kan man ta i bruk allerede eksisterende eller utvikle egne tester som måler det man er ute etter å finne ut. 4. Tematiske områder I denne tematiske satsingen har vi valgt å gi prioritet til fire utvalgte områder. Valget av disse prioriterte områdene er basert på status for nasjonal og internasjonal forskning i dag, men like sentralt står de utfordringer utdanningssektoren står overfor med henblikk på tilrettelegging for læring med IKT i faglig arbeid og utvikling av digital kompetanse mer generelt. Under følger en redegjørelse for disse områdene, hvor vi tematiserer og gir eksempler på hva vi mener det er behov for mer detaljert kunnskap om Lærerutdanning: profesjonsutøvelse og -utvikling i forhold til bruk av IKT i læring. Det er behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærerstudenters kompetanse når det gjelder integrering av IKT i læring og undervisning utvikles i lærerutdanningen. Spesielt interessant i denne forbindelse er det å belyse hva som skjer i skjæringspunktene 3

4 mellom lærerutdanning og praksisfeltet med henblikk på bruk av IKT i læring og utvikling av digital kompetanse. Dette aktualiserer også spørsmål knyttet til hvordan lærerne kan benytte kunnskaper, interesser og ferdigheter elever utvikler i fritiden mer aktivt inn i sin undervisningspraksis for å gjøre undervisningen mer realistisk og relevant for elevene. Følgende spørsmål er særlig relevante: Hva skjer i overgangsfasen mellom lærerutdanning og yrkespraksis med henblikk på lærernes evne til å integrere IKT i læring og undervisning? Hvordan videreutvikles, endres eller hindres læreres kompetanse i å tilrettelegge for læring med digitale medier når de møter praksissituasjoner i skolen? Hvordan kan lærere tilrettelegge for læring med IKT ved å ta utgangspunkt i elevers erfaringer med IKT fra fritiden. Støtte vil bli gitt til forskningsmiljøer som kan dokumentere kunnskap om hvordan man kan legge til rette for produktive dialoger mellom lærerutdanning og praksis. Spesielt viktig er det å studere hvordan ulike digitale medier støtter og belyse forholdet mellom profesjonsutdanning og praksisfeltet. Digitale verktøy som kan benyttes for å skape dialog og legge til rette for utvikling av lærere og lærerstudenters refleksjon over praksis kan for eksempel være digital video/videodeling, digitale læringsplattformer (LMS), blogger, wikier eller lignende. Prosjekter må dokumentere hvordan bruken av slike verktøy faktisk støtter læring og kompetanseutvikling hos nyutdannede lærere eller lærerstudenter Pedagogisk bruk av digitale læringsplattformer. Et stort antall utdanningsinstitusjoner har i løpet av de senere årene gått til anskaffelse av digitale læringsplattformer (Classfronter, it s learning, Blackboard, First Class, Moodle e.l.). Det er imidlertid mye som tyder på at potensialet ved disse plattformene ikke utnyttes i tilstrekkelig grad (se Erstad, 2004). Dette gjelder særlig de mulighetene plattformene gir for samarbeidslæring og kunnskapsdeling, elementer som vi vet er sentrale i forhold til å utvikle mer produktive og effektive læringsmiljøer. Det er i så måte behov for å dokumentere og bidra til å utvikle mer produktive bruksformer. I den grad dette viser seg å være problematisk, forventes det at prosjektene etablerer systematisk kunnskap om hvorfor læringsplattformer ikke fungerer slik de er ment å skulle fungere. Støtteverdige tema og problemstillinger er: Hva er de pedagogiske mulighetene i forhold til læringsplattformer og hvordan kan disse tas i bruk og integreres i læringsarbeidet? Hva er sammenhengen mellom de muligheter læringsplattformer gir og institusjonelle rammer og forventninger til elever og lærere? o Hvilken betydning har dette for hvordan læringsplattformer tas i bruk? 4

5 Hvordan kan læringsplattformer tas i bruk som en del av en innovativ pedagogisk praksis? Det vil også være interessant å finne ut om andre verktøy enn læringsplattformer kan brukes for å støtte for samarbeid og kunnskapsdeling, for eksempel verktøy for samskriving, wikier eller lignende. Interessante spørsmål å forfølge videre handler om å dokumentere hva disse verktøyene eventuelt gir som ikke læringsplattformer gir i relasjon til pedagogisk praksis. Komparative studier av læringsplattformer og andre verktøy med lignende funksjonalitet vil være spesielt relevante for å belyse slike problemstillinger. Problemstillinger knyttet til hvordan læringsplattformer eller alternativ samarbeidsteknologi gir muligheter for fleksibilitet, personlig læring og differensiering er også aktuelle i tilknytning til dette temaet Spill og simuleringer Spill og simulasjoner er interessante læringsverktøy fordi de kombinerer tekst, lyd og levende bilder i tillegg til at de fordrer aktive brukere. I tillegg er det mye som tyder på at elever finner dem både motiverende og engasjerende. Simuleringer er særlig egnet for læring av relativt klart definerte faglige områder. Det finnes imidlertid lite systematisk kunnskap om hvordan simuleringer kan utnyttes i læringsarbeidet, samt hvilket læringsutbytte det kan gi i forhold til mer tradisjonelle læremidler. Det er nødvendig å utvikle systematisk kunnskap om hvordan simuleringer kan brukes eller utvikles slik at de støtter elevers læring og i tillegg beskrive de faktorer som er nødvendige for at elever skal kunne gjøre seg nytte av simuleringer i læringsarbeidet. Dette kan for eksempel handle om hvordan læreren integrerer bruk av simuleringer i forhold til andre aktiviteter, samt hvordan læreren støtter og veileder elevene i arbeidet med simuleringer. I motsetning til simuleringer innehar spill gjerne et konkurranseelement i tillegg til at et spillmiljø ofte er mer komplekst og dynamisk. Skillelinjene mellom spill og simuleringer kan imidlertid være uklare. Det er behov for mer systematisk kunnskap om hvordan spill som er spesifikt designet med tanke på utdanning brukes i læring. Særlig interessant er det å kartlegge hvilken betydning spill kan ha i forhold til elevers engasjement og læringsresultater. Til slutt er det avgjørende få innblikk i hvordan elever forstår og fortolker spill, særlig hvordan de forholder seg til det faglige innholdet når dette er forankret i en spill-kontekst. Støtte vil bli gitt til prosjekter som kan skape innsikter i betingelsene for produktiv bruk av spill og simulasjoner i læringsarbeidet. Interessante spill og simuleringer som det er viktig å få kartlagt det pedagogiske potensialet ved, kan for eksempel være Global conflicts: Palestine ( Second Life ( eller Solid Works ( 5

6 4.4. Bruk av Internett som informasjonskilde i undervisningen. Internett som informasjonskilde er mye brukt i norsk skole. Det vi er særlig opptatt av å rette fokus mot her handler om bruk av søkemotorer i undervisning, og bruk av internettsider som ikke foreligger på en intern skoleside eller kvalitetssikrede portaler. Vi vet at mange elever oppfatter bruk av Internett som informasjonskilde som frustrerende fordi informasjon de finner ofte er mer usystematisk enn læreboka. Dette gjelder særlig elever som ser på kunnskap som noe de skal kopiere, reprodusere eller huske. Det er derfor behov for å utvikle gode modeller for hvordan søkermotorer og nettsider kan brukes i læring for å utvikle elevers evne til å finne, organisere, vurdere og bruke digitale kilder. Det er imidlertid like interessant å dokumentere og utvikle modeller for hvordan læreren kan støtte elevene i deres arbeid med stoff de finner på Internett. Aktuelle problemstillinger vi ønsker at det fokuseres spesielt på er: Hvordan bruker elever søkemotorer og stoff de finner på Internett? Hvordan støtter læreren elevers arbeid med stoff de finner på Internett? o Hvilke konsekvenser har dette for elevenes læringsresultat? Hvordan utvikles elevers evne til vurdering og bearbeiding av informasjon de finner på Internett? o Hvordan evner elevene å integrere eller vurdere informasjon de finner i lys av annen relevant kunnskap? Støtte vil bli gitt til prosjekter som kan bidra til å utvikle modeller for hvordan digitale kilder kan utnyttes på en mer produktiv måte i læringsarbeidet. Dette er sentralt i forhold til å sikre en faglig relevant bruk av digitale kilder i læringsarbeidet, men også for utviklingen av elevenes digitale kompetanse mer generelt. Referanser: Erstad, O. (2004). Piloter for skoleutvikling. Samlerapport fra forskningen ITU Skriftserie, Rapport 28. Oslo: Unipub AS. Utdannings- og forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse Krav til søker Utlysningen rettes mot universiteter og høgskoler i Norge. Det forutsettes at prosjektene har faglig spisskompetanse og bidrar til erfaringsdeling og kunnskapsspredning gjennom etablerte eller nye nettverk. Det oppfordres for øvrig til å samarbeide både med private og offentlige innholdsprodusenter, tjenesteleverandører og IKT-bransjen. Støtte vil fortrinnsvis bli gitt til forskningsmiljøer og ikke enkeltforskere. Prosjektansvarlig skal være en norsk institusjon med en navngitt prosjektleder med doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. 6

7 Forskningsfeltet omfatter læringsomgivelser i den offentlige grunnskole, videregående og lærerutdanningen, og det forutsettes at søker etablerer eller har etablert kontakt med en utdanningsinstitusjon. Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 10 sider (enkel linjeavstand) inkludert referanseliste. Søknaden vil bli vurdert i forhold til de perspektiver, kriterier og problemstillinger som er skissert i utlysningen. Andre kriterier det vil bli lagt vekt på i behandlingen er relatert til vitenskapelig kvalitet, sammenheng mellom forskningsspørsmål, teori, design og metode, prosjektledelse, forskningsmiljø, gjennomførbarhet, samarbeid med skoler, formidling og relevans og nytteverdi. Prosjektbeskrivelsen vil bli vurdert av uavhengige eksperter på feltet. ITU kan velge ut aktuelle kandidater til å delta i et prosjektseminar hvor aktuelle prosjekter vil få anledning til å gi en utdypende presentasjon av sitt prosjekt. Rammer for satsingen Søkerne kan søke for perioden Prosjektperioden defineres fra 1. oktober 2007 til 15. desember Den økonomiske rammen for satsingen er til sammen 4.8 millioner kroner. Søker kan søke om inntil ,- og det tilkjente beløp vil utbetales over to rater, det vil si oktober 2007 og i løpet av Alle leveranser som er avtalt i prosjektet skal være innlevert innen 15. desember Vedlegg til søknadsskjemaet: 1. Prosjektbeskrivelse (maks 10 sider, enkel linjeavstand) 2. Prosjektleders og eventuelle andre sentrale personers CV med publikasjonslister. 3. Finansieringsplan Finansieringsplanen skal vise hvordan prosjektet skal finansieres. Den omfatter en tydelig klargjøring av hva det er man søker om penger til. ITU gir ikke støtte til teknologiutvikling, men det kan søkes om midler til design og utvikling av mindre applikasjoner. Det forutsettes da at slike gjøres allment tilgjengelig. Egne midler er søkers innsats av egne ressurser (kontantfinansiering, personell, infrastruktur, varer, utstyr) til gjennomføringen av prosjektet. Det forventes at søkende institusjoner bidrar med egne midler til finansieringen av prosjektet som helhet, og at dette beskrives og dokumenteres. 4. Formidlingsplan Det skal lages en formidlingsplan for prosjektet. Det må redegjøres for planer for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling og brukerkontakt, herunder målgrupper og formidlingsform. Det forutsettes at prosjektet publiserer 7

8 resultatene i form av vitenskapelige artikler samt en sluttrapport med ferdigstillelsesdato 15.desember Det forutsettes videre at søkere aktivt utnytter ITUs ulike formidlingskanaler og at de stiller seg velvillige til å bidra i forhold til konferanser og andre nettverksbyggende tiltak. ITU vil utarbeide en kontrakt med hvert prosjekt i forhold til konkrete leveranser. 5. Framdriftsplan Prosjektperioden er normalt den perioden som dekkes av den totale prosjektfinansieringen, slik det kommer fram under finansieringsplan. Prosjektperioden kan ikke starte før tillatt oppstart av prosjektet slik det framgår av utlysningen. Det forutsettes at mål, aktiviteter og planlagte resultater beskrives og tidfestes i framdriftsplanen. Søknadsfrist: 5. september Oppstart og utbetaling av midler vil skje primo oktober Søknadsskjema kan finnes på ITUs internettsider ( 8