FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich

Transkript

1 FUNN OG PERSPEKTIVER I PILOT-FORSKNINGEN Oppsummering fra forskningen i PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich 1

2 Bakgrunn PILOT står for Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi. Prosjektet ble initiert av KUF i Læringssenteret og utdanningskontorene har hatt ansvar for utviklingsdelen, mens ITU har hatt ansvar for forskningsdelen. Prosjektet omfatter både grunn- og videregående skole. Det ble startet opp høsten 1999 og avsluttes høsten Prosjektet skal utnytte og videreutvikle mulighetene IKT åpner for innenfor rammene i læreplanverket. 1 PILOT er et nasjonalt prosjekt som pågår i ni fylker; Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark. Disse fylkene ble trukket ut etter en utlysning og konkurranse der alle fylkene leverte prosjektskisser. Hvert fylke valgte selv ut de skolene som skulle delta og gjennom deltagelsen fikk disse skolene tilført ekstra midler. Totalt deltar det 120 grunn- og videregående skoler i alle de ni fylkene. Forskningsdesign Forskningsarbeidet i PILOT tar utgangspunkt i de mål som er satt for prosjektet, både nasjonalt, regionalt og for utvalgte skoler. På et nasjonalt plan retter disse seg mot to hovedområder: Pedagogisk bruk av IKT; Operasjonalisert i forhold til: hvor mye brukes IKT?, i hvilke sammenhenger?, til hva?, hva brukes?, hvem bruker det?, hvordan brukes det? og hvilke konsekvenser har det? Distriktsperspektiv; Hvilke muligheter gir den nye teknologien for skoleutvikling i et distriktsperspektiv? I PILOT deltar skoler som befinner seg i både by og landdistrikt og som er små og store. Men det er likevel ingen av de største byene som er med i PILOT. Første året i PILOT dreide seg mye om infrastruktur og tekniske problemer ved de deltakende skolene. Det ble derfor bestemt fra sentralt hold at prosjektet skulle forlenges med 1 år som følge av disse problemene. Dette fikk også konsekvenser for forskningen. Det første året var det lite av pedagogisk bruk av IKT som ble dokumentert. Forskningsmiljøene fikk også forlenget sitt engasjement med 1 år. De siste 3 årene av prosjektet har man i stadig sterkere grad fått fokus på de pedagogiske utfordringene i prosjektet. For å følge utviklingen i prosjektet ble det utarbeidet et design bestående av både en kvantitativ og en kvalitativ dimensjon, der hovedvekten ligger på det sistnevnte. Som et utgangspunkt for PILOT ble det bestemt at det kvalitative forskningsarbeidet skulle 1 For mer informasjon se 2

3 ha et hovedfokus på aksjonsforskning. Dette for at forskere og lærere i samarbeid skal kunne legge grunnlaget for endring og utvikling. Man skulle også forsøke å trekke inn lokale/regionale forskningsmiljø som kunne følge utvalgte skoler. På denne måten ønsket man også å bygge opp forskerkompetansen på feltet nasjonalt. 6 forskningsmiljøer er engasjert i dette arbeidet. Det er: - Høgskolen i Hedmark, (Prosjektleder: Bjarne Pedersen) - Høgskolen i Vestfold, (Prosjektleder: Inge Vinje) - Høgskolen i Agder, (Prosjektleder: Ragnhild Valvik) - Høgskolen Stord/Haugesund (som har ansvaret for både Hordaland og Rogaland), (Prosjektleder: Harald Haugen) - Høgskolen i Volda, (Prosjektleder: Grete Dalhaug Berg) - PLP ved Universitetet i Tromsø (som har ansvaret for de tre nordligste fylkene), (Prosjektleder: Torbjørn Lund) Sentrale begrep og perspektiv Det er enkelte begrep som står sentralt i PILOT. Dels knytter de seg til de begrepene som ligger i selve PILOT-betegnelsen og dels knytter de seg til hovedfokus i prosjektet som dreier seg om helhetlig omstilling i skolen med integrert bruk av IKT. Innovasjonsfokuset står sentralt. PILOT som prosjekt skal aktualisere nyskapning og et nasjonalt løft i bruk av ny teknologi i skolen. Men innovasjon er et relativt begrep og kan forstås på ulike nivå og på ulike måter av ulike aktører. Det mest sentrale er at aktørene i skolen må oppleve at PILOT bidrar med nyskapning på det pedagogiske området. Et annet begrep i denne sammenheng gjelder diffusjon, dvs. hvordan nyskapning sprer seg og får fotfeste innen en organisasjon som skolen. Som plattform for forskningsarbeidet står begrepene læring og didaktikk. Diss fungerer både som premiss og som konsekvens i diskusjoner om pedagogisk bruk av IKT. Den forståelsen vi har av læring og didaktikk setter premisser for hvordan lærere tar IKT i bruk. Men bruken av IKT kan også være med på å endre vår forståelse av læring og didaktikk ved at vi ser nye muligheter for hvordan opplæringen kan organiseres og tilrettelegges. Sentralt i PILOT står også behovet for å se sammenhengen mellom pedagogikk, organisering og teknologi når det gjelder skoleutvikling. Hypotesen er at man ikke utelukkende kan studere teknologibruk eller pedagogisk praksis isolert, men at skolen som organisasjon inneholder mange dimensjoner og komponenter som det må jobbes med samtidig for å få til skoleutvikling, og der IKT er en sentral, men kun en av flere komponenter. Tre analytiske nivåer Hvert av forskningsmiljøene i PILOT er i ferd med å avslutte sine forskningsrapporter. ITU skal også skrive en samlet rapport om PILOT. 2 De ulike 2 Disse rapportene vil bli publisert i ITU sin skriftserie tidlig i

4 forskningsmiljøene har litt ulike vinklinger og måter de skriver om sitt forskningsarbeide på. I ITU sin samlerapport har vi dreid forskningsspørsmålene og analysene inn i tre ulike nivå. Det er: 1- Skolekultur Det handler om: - Hvorfor er skolekultur viktig? - Variasjonen er stor i måten PILOT-skoler håndterer IKT-utfordringene - Omstilling tar tid - Mange skoler har for ambisiøse og for lite gjennomtenkte strategidokumenter og som også har for stort teknologifokus - Hvorfor noen lykkes: o Har en klar pedagogisk visjon med bruk av IKT o En pedagogisk inspirerende ledelse o Teknologi som fungerer o Greier å fokusere på noe de er dyktige på 2. - Læringsmiljø, elev/lærerroller, Det handler om: - Relasjonelle forhold. Roller. - Hvordan vi tilrettelegger for læringsarbeid - Nye handlingsrom som IKT skaper - Lærersamarbeid - Elevmedvirkning - Ansvar for egen læring? - Makt 3. - Praktisk-pedagogiske aktiviteter Det handler om: - Hva er det man faktisk bruker IKT til i pedagogisk praksis? - Hva ved IKT er det man bruker? - Hvilke konsekvenser kan det sies å ha? - Forholdet mellom arbeidsmåter, aktiviteter og innhold - Hvordan fagenes karakter endres - Digital kompetanse Noen sentrale funn Vi skal her referere noen hovedfunn i forskningsarbeidet med PILOT. Dette vil bli nærmere utdypet i sluttrapportene fra forskningsarbeidet i PILOT. Et hovedinntrykk fra forskningsarbeidet generelt er at omstillingsarbeidet har tatt tid. Første året var preget av tekniske problem på de aller fleste skolene. Noen sliter fremdeles med slike problem, men stadig flere skoler har tatt tak i de utfordringer som PILOT representerer. Totalt sett har PILOT generert veldig mye aktivitet og perspektiv om pedagogisk bruk av IKT. Noen hovedfunn som vil bli presentert på sluttkonfernaen i PILOT kan summeres opp på følgende måte. Disse vil bli utdypet og videreutviklet i sluttrapporten. 4

5 Om gjennomføringen, vellykket eller ikke?: 1. Generelt inntrykk av at PILOT har vært vellykket. Mye er utfordret, og en del er endret! 2. PILOT-skolene er på vei. De har kommet over innledende tekniske problemer, de har startet grunnleggende pedagogiske debatter, og noen har omsatt det i handling. 3. Mange av skolene valgte å begynne med de strukturelle utfordringene. 4. IKT har fungert som katalysator for endring på ulike nivå. 5. Sett under ett har innsatsen vært stor. Fungert som et nasjonalt løft. 6. Innovasjon tar tid. Det dreier seg om kulturelle endringer. Om teknologibruk: 1. Teknologiske problemer er mindre nå enn tidlig i prosjektet. 2. Elever, lærere og rektorer var svært positive til bruk av IKT i læringsarbeidet ved oppstarten av PILOT. Disse holdningene har forsterket seg i løpet av prosjektet. 3. Bruker lite IKT ifølge elevene. 4. Fremdeles forskjeller mellom elever og lærere i hva de bruker IKT til generelt. En fare er at lærerne ikke ser de pedagogiske mulighetene som teknologien kan gi. 5. Elever og lærere opplever selv at de har blitt flinkere til å bruke IKT. 6. Teknologibruken domineres av det kjente, men flere skoler prøver nå ut mer systematisk om kommunikasjonsmulighetene. 7. Storyline med IKT, som en interessant nyvinning pedagogisk. 8. Mye usikkerhet om bruk av LMS. 9. Bruk av digitale mapper har gitt mange pedagogiske muligheter, bl.a. i forbindelse med foreldresamtaler. 10. Mye dreier seg om tekstbehandling. Endrer skriveprosessen: 11. Tekstskaping på datamaskin. Positive resultat fra barnetrinnet. 12. Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere. 13. Informasjonssøk, ofte med mangelfulle pedagogiske rammer. 14. Kommunikasjon, primært ved hjelp av , og først og fremst til lærer og medelever. 15. En del fagspesifikk bruk. Formgivning, mattematikk, fysikk. 16. Utvikling av web-sider, for internt bruk og eksternt. Jfr. Temaweb På skolenivå: 1. De som jobber helhetlig lykkes best med skoleutvikling, og bruker IKT mest integrert i pedagogisk praksis. Viser betydningen av institusjonsperspektiv. 2. PILOT har for de fleste dreid seg om endrede premisser for pedagogisk bruk av IKT, endringer av læringsmiljø, nye handlingsrom og mindre om faktisk læringsutbytte. Rettet mer mot aktiviteter enn innhold i opplæringen. 3. Splittelser i lærerkollegier på de fleste skoler, men varierer hvordan de håndterer det. 5

6 4. Prosjektberedskap er vesentlig for et positivt skoleutviklingsforløp. 5. Mulighetene som IKT gir om samarbeid og kommunikasjon for fådeltskolen har blitt tydeligere. 6. Et flertall av PILOT-skolene har i løpet av perioden fått en større kontaktflate mot lokalmiljøet. 7. De fleste skoler har splittelser i lærerkollegiet, og det varierer hvordan det arter seg og hvordan det blir håndtert. 8. De fleste datamaskinene er fremdeles plassert på datarom. 9. Betydningen av å få til bedre overgang mellom skoletrinnene blir dokumentert, spesielt når det gjelder digital kompetanse. 10. Ved enkeltskoler blir det dokumentert positivt læringsutbytte i form av bedre karakterer for elevene. Skoleledere: 1. PILOT har vært utfordrende for skoleledere. 2. Over halvparten av lærerne etterspør rektor som pedagogisk leder. 3. Rektorene melder at de som følge av PILOT har fått nye ideer til hvordan de bedre kan utnytte datamaskiner i undervisning, at de har fortsatt aktiviteter de hadde igangsatt før PUILOT startet, men også at de har igangsatt nye. 4. Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet. Elever og lærere: 1. PILOT har satt fokus på betydningen av profesjonalisering av læreryrket. Endringer i rolleutøvelse. Teknologien setter dette tydeligere på dagsorden. 2. Elevene etterspør læreren som en tydelig faglig og pedagogisk leder. 3. Flertallet av lærere virker fremdeles usikre på pedagogisk bruk av IKT. 4. Elevmedvirkning er blitt satt tydeligere på dagsorden, men det varierer hvordan dette håndteres. For liten forståelse hos lærere om det grunnleggende skifte dette innebærer. (Makt og demokrati.) 5. Elevene rapporterer at de trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT. De tror også at mer IKT vil gjøre opplæringen bedre. 6. Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes prestasjoner, og at det skaper mer fleksibilitet, differensiering, og at dette også forsterker seg noe i løpet av PILOT. Mer åpent hvordan det fungerer i praksis. 7. Behov for økt refleksjon om pedagogisk kontekst og tilpasning. 8. For elevene har PILOT i hovedsak dreid seg om større tilgang til datamaskiner, men for lærere og rektorer har PILOT primært dreid seg om endringer i pedagogiske metoder. Lærerne opplever at de har hatt mer variasjon i metodebruk og at arbeidsdagen er blitt mer utfordrende. 9. Lærerne opplever at etter innføringen av IKT har arbeidsdagen endret seg til det positive og det har forsterket seg gjennom PILOT-perioden. 10. De elevene som rapporterer at de bruker IKT ofte i faglig sammenheng på skolen rapporterer også at: a. Bruk av data har ført til faglige forbedringer, b. Forbedret den sosiale situasjonen, dvs. trivsel og motivasjon, c. IKT generelt er positivt for elevenes læring 6

7 d. Opplever variasjon i alle fag e. Elevmedvirkning i måter å bruke IKT på. 11. De lærere som opplever at forventningene til PILOT er innfridd opplever også at elevene medvirker i stor grad og at: a. Det er satt av mer ressurser til kompetansehevning b. Bedre tilrettelagt for lærersamarbeid c. Det er tilrettelagt for å arbeide problem- og prosjektbasert d. Det er innført fleksitid for elevene 12. Ved enkelte skoler dokumenterer forskningen at forskjellene mellom jenter og gutters bruk av IKT har blitt mindre. 13. Ofte en liten gruppe av entusiastiske lærere som driver aktivitetene. Ildsjeler er viktige. Forankring: 1. Rektorene rapporterer at de vil fortsette med omstilling og IKT etter at PILOT er avsluttet. 2. Lærende fellesskap bidrar til grunnlag for og støtte i endringsarbeid. 3. Det har blitt etablert nye samarbeidskonstellasjoner. Samarbeidet mellom SU, forskningsmiljøer og skoler har vært en viktig støtte i gjennomføringen. 4. PILOT-aktivitetene har fått en lokal forankring for flertallet av skolene. Anbefalinger For videre satsning: 1. Viktig å videreføre det helhetsperspektiv som PILOT representerer. Skolene er på vei, men ikke i mål! 2. Men videre satsning må også dreie seg om overgang fra elever og læreres holdninger til faktisk pedagogisk bruk. 3. Finne gode modeller for erfaringsspredning og oppskalering. i. Nettverk er viktig for videreføring, men må ha en konkret funksjon! ii. Systematisk refleksjonsarbeid om utøvelse av læreryrket 4. Satsning på digital kompetanse i. Lærernes evne til å integrere IKT faglig og pedagogisk ii. Evalueringssystemet er noe man må ta bedre tak i og se i sammenheng med digital kompetanse 5. Videreutvikling av forskerkompetansen på feltet. På skolenivå: 1. Skoler må ivareta helhetsperspektivet i forhold til skoleutvikling. 2. Lærende nettverk mellom skoleledere. 3. Ta pedagogiske splittelser i lærerkollegier på alvor. 4. Behov for ytterligere fokus på elevmedvirkning. 5. Det bør lages individuelle kompetanseplaner for lærerne og elevene. 6. Styrke sammenhengen mellom skolenivåene. 7