Fordeling av stipendiatstillinger ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet for 2015

Transkript

1 Tromsø Museum - Universitetsmuseet Arkivref: 2013/5156 IBA004 Dato: Sak M 22/14 SAK M 22/14 Til: Museumsstyret Møtedato: 28. mai 2014 Fordeling av stipendiatstillinger ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet for 2015 Bakgrunn Universitetsstyret fordeler/refordeler hver vår utdanningsstillingene ved UiT Norges arktiske universitet mellom fakulteter og enheter. Universitetsstyret ber derfor Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) om liste opp stipendiatstillinger ved seksjonene i prioritert rekkefølge, slik at museet kan få en stipendiatstilling gjennom nøkkelfordeling. Saken har vært diskutert i ledergruppa ved TMU, og følgende søknader for stipendiatstillinger fra seksjonene har kommet. Søknadene Det kom inn to søknader fra hver av seksjonene. Alle er innenfor TMUs satsingsområder både innen arkeologi og biosystematikk. 1. Stipendiatstilling i steinalderarkeologi Poinerbostening Søker: professor/seksjonsleder Inger Storli I Stortingsmelding nr. 15 ( ) Tingenes Tale Universitetsmuseene, som ble lagt fram i mars 2008, ber Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd om å utarbeide en nasjonal FoUsatsning rettet mot universitetsmuseene. Denne satsningen skal ha fokus på rekruttering. Stortingsmeldingen løfter fram eksempler på og betydningen av en institusjonsforankret kunnskapspolitikk der det er sammenheng mellom strategisk valgte forskningsområder, samfunnsoppgaver og rekruttering. For arkeologiens del ble det særlig lagt vekt på betydningen av å styrke forskning på arkeologisk materiale generert gjennom kulturminneforvaltningen de siste år, noe som ved flere anledninger også er trukket fram av Universitet- og høyskolerådets museumsutvalg (UHRM). De fem universitetsmuseene med ansvar for kulturminneforvaltningen har fulgt opp satsningen med det nasjonale forskernettverket Forskning i fellesskap som omfatter tre delnettverk sentrert rundt temaene etablering og utvikling av jordbrukssamfunn, utnytting av utmarksressurser og pionerbosetning. Disse temaene er også definert som satsingsområder i TMUs egen plan for arkeologisk forskning. Tromsø Museum Universitetsmuseet har de siste 20 år gjennomført meget omfattende Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 utgravningsprosjekter både i Vest-Finnmark og i Tromsø-regionen som har generert store mengder arkeologisk materiale fra de tidligste periodene av steinalderen. Blant de største prosjektene finner vi undersøkelsene knyttet til fastlandsforbindelsen til Magerøya; undersøkelsene i Hammerfest-regionen knyttet til Statoils aktiviteter i området; samt undersøkelser knyttet til etablering av ny havn og nytt industriområde ved Tønsnes i Tromsø. Dette materialet er lite utnyttet i forskningssammenheng. I tillegg kommer materialet som er innsamlet gjennom Tromsø Museum - Universitetsmuseets 140 års lange virke. Forskning på disse samlingene vil uten tvil bring ny kunnskap om den tidligste bosetningen i nordområdene både i et regionalt og et fennoskandisk perspektiv. Kunnskapsdepartementet har for perioden bevilget i overkant av kr. 10 mill. til drift og videreutvikling av nettverkene, men departementet forutsetter at universitetene selv oppretter stipendiat- og postdoktor stillinger knyttet til satsingen. TMU ble i 2009 og 2011 tildelt stipendiatstillinger knyttet til henholdsvis agrarnettverket og utmarksnettverket. Med en stilling knyttet til pionernettverket, vil TMU ha sipendiatert knyttet til samtlige tre delnettverk. Det nasjonale forskernettverket knyttet til pionerbosetningen skal fungere som plattform for økt forskning på den tidligste bosetningen i Nord-Europa, med vekt på Norge og Skandinavia. Nettverket vil knytte forskningsmiljøer sammen og sikre infrastruktur for forskningsinnsats som finansieres på annet grunnlag. Nettverket fokuserer særskilt på tre problemområder: Humanøkologi og ervervsstrategier. Kommunikasjon og teknologi. Sosial organisasjon og materiell kultur. Det søkes om en stilling som skal knyttes til delnettverket pionerbosetning. Søkere til stipendet skal formulere problemstillinger relatert til ett av disse forskningsfeltene og være forankret i arkeologisk materiale fra Nord-Norge. 2. Stipendiatstilling knyttet til studier omkring Skjoldehamndrakten Søkere: Førsteamanuensis Roger Jørgensen og amanuensis Dikka Storm På gården Skjoldehamn, sør på Andøya, ble det i 1936 funnet et lik i forbindelse med skjæring av brenntorv. Kroppen som var påkledd, lå på et lag bjørkepinner og et reinskinn og var inntullet i et ullteppe. Dette var helt klart levningene etter en gravlagt person. Gutorm Gjessing som samme år var tilsett som konservator i arkeologi ved Tromsø Museum, fikk funnet transportert til Tromsø og foretok en etterundersøkelse på funnstedet. Funnet var velbevart, svært omfattende og bestod bl.a. av et stort teppe, hette, jakke, bukse, strømper, ulike bånd, kniv og deler av skjelettet. I utgangspunktet trodde man at det dreide seg om en grav fra tallet, men undersøkelser av tekstilene viste raskt at funnet måtte være adskillig eldre. Da Guttorm Gjessing og hans kone Gjertrud, publiserte funnet i 1938 mente de at trekk ved drakten gjorde at den burde dateres til 1400-tallet. Siden er drakt og skjelett 14C-datert og resultatene tyder på at den hører heime i vikingtid/tidlig middelalder. Drakten har pga. sin høge alder vakt stor interesse fra forskerhold i inn- og utland og har således inngått i en rekke studier, men en helhetlig studie som også omfatter kontekst og komparative draktstudier mangler. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Tidligere studier Foruten Gjessings publikasjon fra 1938 har drakten og skjelett blitt brukt i flere studier. E. Schjølberg og A. Bergli ved Bergen Museum har foretatt tekstilanalyser, P. Holck ved Anatomisk Institutt, UiO og B. Sellevoll, NIKU, har foretatt skjelettanalyser, V. Hügel (2005) studert hetten og D. H. Løvlid (2009) har studert tekstilene og sammensetningen av drakten. De to siste er masteroppgaver fra Tromsø og Bergen. I tillegg har M. Nockert i sin studie av draktmaterialet til den svenske Bockstenmannen foretatt sammenlikninger med Skjoldehamndrakten. D. Storm (1993) har plassert funnet i en bosetningshistorisk sammenheng med fokus på samisk tilstedeværelse i Vesterålen. Den første publisering av drakten er 75 år gammel (Gjessings 1938) og det er selvsagt at nye studier har og vil kunne bringe inn perspektiver og resultater fra senere tids forskning som ikke var mulig i Det gjelder både kunnskap om den historiske kontekst funnet inngikk i samt tekstil- og draktanalyser basert på andre europeiske funn. Drakten fra Skjoldehamn er trukket inn i flere andre tekstil- og drakt-studier hvor den dels er hovedfokus for studien og dels bare brukes komparativt. I en ny og samlet studie vil det være viktig at drakten plasseres inn i et nord-europeisk, drakthistorisk perspektiv som inkluderer historiske studier av nordnorsk og samisk drakttradisjon. Foruten drakthistoriske studier, analyser av materialer (skinnsko, ull, reinhår, vedheng av sølv), vevtekniske forhold, spinneteknikker og tekstil- og fargeanalyser så vil en slik studie også fokusere på forhold knyttet til gravskikk, kjønn, etnisitet, funnets alder og en mulig revurdering av tidligere rekonstruksjon av drakten. Dette er forhold som dels har vært berørt i tidligere studier, men som er uavklart. Det er foretatt en humanosteologisk analyse av de bevarte skjelettdelene uten at det på basis av disse har vært mulig å kjønnsbestemme den gravlagte. Det er også gjennomført DNA analyser av skjelettet bl.a. med tanke på etnisk tilhørighet. Sammenhengen mellom genetikk og etnisitet er svært problematisk og foreløpig er den etniske tilhørighet helt uviss. Forskjellige etniske grupper har ulik gravskikk og det er mulig at en analyse av forhold knyttet til gravleggingen vil kunne bidra til en avklaring av den gravlagtes etniske tilhørighet. Komparative drakt- og tekstilstudier vil stå sentralt i prosjektet. Både i Skandinavia og på kontinentet er funnet drakter og tepper fra jernalderen og en sammenlikning med disse samt middelalderdrakter fra Nord-Europa vil være viktig. Bocksten-mannen med Sveriges eldste drakt, ble funnet i en myr i Halland, helt sør i Sverige, samme år som Skjoldehamndrakten ble funnet. Dette funnet er datert til perioden e. Kr. I flere år ble det gjort utgravninger på den norrøne kirkegården på Herjolfsnes, sørvest på Grønland. Kirkegården går tilbake til 900-tallet, men de fleste tekstilfunn er fra 1400-tallet. Komparative studier av tekstiler fra andre deler av det nordatlantiske området vil være viktig for forståelse av drakten, dens opphav og kontekst. Den tilsatte forskeren må derfor påregne å tilbringe noe tid ved relevante, utenlandske forskningsinstitusjoner. Skjoldehamndrakten er pga. sin høge alder unik og det er i Fennoskandia ikke gjort noe tilsvarende funn fra vikingtid/tidlig middelalder. Det er gjort en rekke funn av draktdeler og hele drakter fra middelalderen, men ingen som kan sammenliknes med Skjoldehamndrakten. Den er derfor en unik kilde til kunnskap om klestradisjoner og drakthistorie fra en periode hvorfra vi nesten helt mangler kilder. TMU har som eier av drakten et nasjonalt ansvar for å igangsette et forskningsprosjekt med drakten i sentrum. Drakten ble midlertidig overført til Bergen Museum på 1980-tallet for nærmere studier og det har siden 1990 uten hell vært arbeidet med å etablere et NFR-finansiert forskningsprosjekt. Etter et opphold på nærmere 30 år i Bergen ble drakten hentet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 tilbake til Tromsø Museum og tiden er nå inne til at det etableres et helhetlig forskningsprosjekt hvor det ikke bare fokuseres på selve drakten, men også på den etniske og historiske sammenheng den inngikk i. Forskning på samiske samfunnsforhold og historie har i en årrekke vært et prioritert satsingsområde både nasjonalt og ved UiT og søknaden er forankret i universitetets planverk. I Strategidokument for Universitetet i Tromsø understrekes universitetets nordområdeprofil og det vises spesielt til en satsing på kulturforskning og urfolksproblematikk. Prosjektet faller inn under TMUs særlige ansvarsfelt som bl.a. er forskning på nordnorsk forhistorie og på samiske forhold. 3. Stipendiatstilling i anvendt DNA barcoding Søker: Professor Inger Greve Alsos Tromsø Museum Universitetsmuseet har gjennom prosjektet After Ice DNA metabarcoding opparbeidet kompetanse og etablert laboratorium fasiliteter for metabarcoding. I tillegg har vi innsamlet prøver fra flere kremlokaliteter som Andøya, Skardtjørna på Svalbard, og opp til år gamle prøver fra Soki i Finland. Gjennom NFR prosjektet NorBol vil vi nå være helt i verdensfronten på barcoding ettersom vi følger en nyutviklet metode for å sekvensere full kloroplast og ribosomal DNA i stedet for kun standard barcoder. Per i dag er denne typen data kun tilgjengelig for 260 arter globalt sett. Gjennom NorBol og samarbeidende prosjekt PhyloAlp vil vi lage en database som dekker floraen i Skandinavia, Arktisk, og Alpene. Det gir oss mulighet til å identifisere miljøprøver (innsjøsedimenter, permafrostprøver, diettprøver) til artsnivå, noe som bare er mulig for en tredjedel av artene med dagens metode. Stipendiaten vil være blant de aller første som kan nyttiggjøre seg dette nye verktøyet. Ved å ansette en stipendiat på dette nå sikrer vi at vedkommende både er i forskningsfronten på fagfeltet og har finansiering gjennom pågående prosjekter (det siste har vist seg å være en utfordring for våre internt finansierte stipendiater). 4. Stipendiatstilling innen zoologi; Gnoriste as pollinators in the subarctic taiga Biology and adaptation in an parallel evolutionary framework Søker: Førsteamanuensis Jostein Kjærandsen Soppmygg er antakelig viktigere pollinatorer for planter med små uanselige blomster enn tidligere antatt. I Europa finns 4 (kanskje 5 avhengig av en artsavgrensning) arter av soppmyggslekten Gnoriste (se bilde under, 3 av de finnes i Nordområdene, en av de er tilsynelatende vanlig i indre Troms, en er funnet på Varangerhalvøyen, og en i Altaområdet + på Grønland). De er alle ganske store arter (ca 1 cm) som har lang sugesnabel (proboscis) av varierende lengde, spesifikt for hver art. De er utvilsomt spesialiserte pollinatorer på hver sine planter, men ingenting er pr. i dag kjent om deres biologi. I Japan og Nordamerika er det gjort interessante studier på andre arter i slekten Gnoriste, og en har funnet tett assosiasjon mellom soppmyggene og vertsplantene de pollinere, som bl.a. utsondrer kjemiske signaler for å attrahere myggene. Disse myggene legger egg og larvene utvikles i levende moser, og har tilsynelatende forlatt den avhengigheten av å leve av soppmycel som de fleste andre soppmygg har. Her finns muligheter for et spennende doktorgradsprogram som kan være litt interdisiplinært mellom enhetene for zoologi (insekter) og botanikk (både karplanter og moser). Tema som vil bli forsket på inkluderer: 1) Utrede disse soppmyggenes biologi, hva larvene lever av, hvilke planter de UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 pollinerer etc. 2) Utrede slekten Gnoristes molekylærfylogeni og plassering i forhold til den artsrike slekten Boletina (som også trolig er pollinatorer). 3) Studere parallell evolusjon mellom myggene, vertsmosene og de blomstene de pollinerer. 4) Forsøke å utrede om plantene også her tiltrekker seg soppmyggene ved hjelp av kjemiske signalering. Oppsummering Tromsø Museum - Universitetsmuseet har forventninger om å få tildelt gjennom nøkkelfordeling en stipendiatstilling årlig. Per 21. mai 2014 har Seksjon for kulturvitenskap tre stipendiater i arbeid, og to under utlysninger. Disse fordeler seg på to innen arkeologi, to innenfor polare temaer og en i museologi. Den ene polarstipendiaten er under avslutning. Innenfor Seksjon for naturvitenskap er det to stipendiater i arbeid, en under tilsetting og en i utlysningsfase. Disse er innen feltene botanikk og paleontologi. Den ene botanikerstillingen er i avsluttende fase. Alle fire søkte stipendiatstillinger er innenfor TMUs satsingsområder; biosystematikk, arkeologi og urfolk. Alle er sterkt ønsket og vil kunne inngå i fagmiljøer med dyktige veiledere og robuste nasjonale miljøer. Museumsdirektøren, i samråd med seksjonslederne, innstiller stipendiatstillingene i følgende rekkefølge: 1. Stipendiatstilling i anvendt DNA barcoding, v/ Inger Greve Alsos 2. Stipendiatstilling innen zoologi; Gnoriste as pollinators in the subarctic taiga Biology and adaptation in an parallel evolutionary framework, v/ Jostein Kjærandsen 3. Stipendiatstilling i steinalderarkeologi Poinerbostening, v/ Inger Storli Da TMU årlig vil få tildelt en stipendiatstilling fra Universitetsstyret, ønsker museumsdirektøren, i samråd med seksjonslederne, at seksjonene annen hvert år får tildelt en stipendiatstilling. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Forslag til vedtak: 1) Museumsstyret innstiller stipendiatstillingene i følgende rekkefølge: 1. Stipendiatstilling i anvendt DNA barcoding, v/ Inger Greve Alsos 2. Stipendiatstilling innen zoologi; Gnoriste as pollinators in the subarctic taiga Biology and adaptation in an parallel evolutionary framework, v/ Jostein Kjærandsen 3. Stipendiatstilling i steinalderarkeologi Poinerbosetning, v/ Inger Storli 2) Museumsstyret vedtar at Seksjon for kulturvitenskap og Seksjon for naturvitenskap får tildelt annethvert år en stipendiatstilling gjennom nøkkelfordeling fra universitetsstyret. Marit Anne Hauan museumsdirektør Elisabet Aase konstituert kontorsjef Saksbehandler: førstekonsulent Inger Kaisa Bækø UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6