Eiendomsforvaltning og vedlikehold i Rindal kommune Forvaltningsrevisjonsrapport November 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eiendomsforvaltning og vedlikehold i Rindal kommune Forvaltningsrevisjonsrapport November 2007"

Transkript

1 Eiendomsforvaltning og vedlikehold i Rindal kommune Forvaltningsrevisjonsrapport November 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: Telefax: Org.nr.: mva E-post: Medlem av Norges Kommunerevisorforbund

2 SAMMENDRAG Innledning Metode Datainnsamling og datagrunnlag Pålitelighet og gyldighet Troverdighet/ reliabilitet Bekreftbarhet/ validitet Organisering av eiendomsforvaltningen Revisjonskriterier Eier, forvalter og bruker Organisasjonsmodell for eiendomsforvaltningen Sentralisert modell Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen Fakta Organiseringen av eiendomsforvaltningen og FDV i Rindal Nær tilknytning mellom FDV-bygg og FDV-anlegg Slå sammen FDV-bygg og FDV-anlegg? En steg mellom avdelingsingeniør og rådmann Sentralisert organisering Atskilt eier, forvalter og bruker Organisasjonsform og interkommunalt samarbeid Revisjonens vurdering Eier, forvalter og bruker Organisasjonsform Sentralisert eiendomsforvaltning Slå sammen FDV-bygg og FDV-anlegg? Er eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte? Økonomi Revisjonskriterier Skille mellom drift- og investeringsvirksomhet Avskrivninger i kommuneregnskapet Formuesbevaringsprinsippet Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Eiendom er formue Utleie Fakta Budsjett, regnskap og økonomiforvaltning Tekst/år Skille mellom drift- og investeringsvirksomhet Avskrivning Formuesbevaring og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Hvordan ivaretas boligutleie? Hvordan ivaretas forsikringene? Innkjøpsavtalen Revisjonens vurdering

3 4.3.1 Budsjett, regnskap og avvik Skille mellom drift- og investeringsvirksomhet Avskrivning Formuesbevaringsprinsippet og kostnadseffektiv Hvordan ivaretas leietakerområdet? Hvordan ivaretas forsikringene og hvordan er dekningsområdet? Innkjøpssamarbeidet i Orkidé Vedlikehold Revisjonskriterier Lover og forskrifter Tilstandsrapport og vedlikeholdsplan God, verdibevarende og planmessig vedlikehold Riktige økonomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter Mål på tilstrekkelig vedlikeholdsbruk Indre vedlikehold Serviceoppgaver og grenseoppgang Andre forvaltningsrevisjonsrapporter Fakta Vedlikehold og tilstand Forebyggende, planlagt vedlikehold er best Rutiner for vedlikehold Tilstandskartlegging/ befaringsrunde Vedlikeholdsplan og oppfølging Indre vedlikehold og grenseoppgang Hvordan fungerer vaktmestertjenesten? Hvordan fungerer renholdstjenesten? Vurderinger Vedlikehold i henhold til teori Vedlikehold i henhold til lovkrav Rutiner for vedlikehold Tilstandsrapport og vedlikeholdsplan Indre vedlikehold og grenseoppgang Hvordan fungerer vaktmestertjenesten? Hvordan fungerer renholdstjenesten? FDV og eiendomsforvaltningen for øvrig Revisjonskriterier Definisjon av god eiendomsforvaltning Strategi, målsetning og styringsinstrumenter Effektiv arealutnyttelse Manglende bevissthet om betydningen av god eiendomsforvaltningen Drift av tekniske anlegg Brannberedskap og branntilsyn Fakta ENØK og strømsparing Moderne styringsanlegg for vann, varme og ventilasjon Data og IT-ferdigheter Kunnskap og kontakt til den politiske ledelsen

4 6.2.5 Effektiv arealutnyttelse og ledige bygg Strategi og målsetning Gammel bilpark Hvordan sikrer kommunen sine bygninger og verdier? Bemanningssituasjon og arbeidsmengde Vurderinger Strategi og målsetning Manglende bevissthet om betydningen av god eiendomsforvaltningen Effektiv arealutnyttelse og ledige bygg ENØK og moderne styringsanlegg Data og IT-ferdigheter Gammel bilpark Hvordan sikrer kommunen sine bygninger og verdier? Bemanningssituasjon og arbeidsmengde Konklusjon og anbefalinger Liste over anbefalinger Kapittel 4 Økonomi Kapittel 5 Vedlikehold Kapittel 6 FDV og eiendomsforvaltningen for øvrig Litteraturliste APPENDIKS TABELLER Tabell 1 Budsjett og regnskap for hele FDV-bygg i Rindal Tabell 2 Vedlikeholdsmidler siden Tekst/år Tabell 3 Eiendomsforvaltning og vedlikehold for Tabell 4 Eiendomsforvaltning og vedlikehold i Rindal Tabell 5 Eiendomsforvaltning i Rindal Tabell 6 Brann- og ulykkesvern i Rindal Tabell 7 Brann- og ulykkesvern for Tabell 8 Totale FDV-utgifter for FDV-bygg Tabell 9 Fornyelse av bilparken INTERVJUGUIDER Intervjuguide for avdelingsingeniør på FDV-bygg Intervjuguide for avdelingsingeniør for FDV-anlegg Intervjuguide for økonomisjef Intervjuguide for vaktmestere Intervjuguide for brukerne Intervjuguide for reinholdere

5 SAMMENDRAG Bakgrunn, problemstillinger og oppbygging Etter forslag fra kontrollutvalget og vedtak i kommunestyret ble det besluttet å iverksette et forvaltningsrevisjonsprosjekt innen eiendomsforvaltning 1. Prosjektet skal kartlegge eventuelle mangler innen kommunens eiendomsforvaltning og i samråd med de berørte aktører finne realiserbare måter å lukke eventuelle avvik på. Følgende problemstillinger er valgt for prosjektet: Hovedproblemstilling: Hvordan sikrer og ivaretar kommunen sine realverdier? Delproblemstillingene: Kapittel 3: Organisering Er eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte? Kapittel 4: Økonomi Hvordan ivaretas økonomien, og hvordan er ressursbruken, regnskap og budsjett? Hvordan ivaretas leietakerområdet? Hvordan ivaretas forsikringene? Kapittel 5: Vedlikehold Hvordan ivaretar kommunen sine bygninger og eiendommer og hvordan er vedlikeholdet? Har tilstandsrapport og vedlikeholdsplan blitt utarbeidet? Hvordan fungerer vaktmestertjenesten og renholdstjenesten? Kapittel 6: FDV 2 og eiendomsforvaltningen for øvrig Hvordan sikrer kommunen sine bygninger og verdier? Hvordan fungerer eiendomsforvaltningen for øvrig? Slik oversikten over viser er rapporten inndelt i tre temaområder og kapitler: organisering, vedlikehold og økonomi. Hovedproblemstillingen besvares først gjennom delproblemstillingene i de ulike kapitlene før den besvares helhetlig i konklusjonen. Vi mener hovedproblemstillingen er dekt opp av delproblemstillingene. Hvordan eventuelle avvik kan rettes opp på en hensiktsmessig tatt inn i de ulike delproblemstillingene. Med realverdier kan forstås tomter, eiendommer, bygninger, kjøretøyer og anleggsmidler. I denne rapporten avgrenser vi realverdier til først og fremst å gjelde bygninger. 1 Eiendomsforvaltning er et overordnet begrep for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (fvdu) av bygninger og utendørsanlegg. Med utvikling menes aktiviteter som medfører endring av funksjoner (utbedring, ombygging og tilbygging). Eiendomsforvaltning omfatter alle faser i livssyklusen til en bygning fra planlegging, anskaffelse og forvaltning til avvikling (Riksrevisjonen 2005:26). 2 FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold. 5

6 Kapittel 3 Organisering av eiendomsforvaltningen Er eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte? Eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet i Rindal er organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte. Slik NOU 2004:22:29ff anbefaler er rollene som eier, forvalter og bruker skilt i fra hverandre. Kommunestyret i Rindal er eier av bygningene, de enkelte fagetatene som skole og sykehjem bruker bygningene og FDV-bygg forvalter byggene på vegne av kommunen. Videre er eiendomsforvaltningen samlet under en felles enhet i tråd med anbefalingene fra NOU 2004:22 og ECON og Multiconsult (2002:1, 3). FDV-bygg vil kunne gi eiendomsforvaltningen et helhetlig, samlet og langsiktig perspektiv og føre til en bedre ressursutnyttelse og profesjonalisering av eiendomsforvaltningen. Kapittel 4 Økonomi Budsjett, regnskap og avvik Tabell 1 viser at budsjett til FDV-bygg økte fra kroner i 2006 til kroner i 2007, det vil si en økning på kroner. Imidlertid gikk budsjettet for 2007 ned igjen til kroner som betyr at budsjettet sank med kroner i forhold til fjoråret. Det har sammenheng med at vedlikeholdsbudsjettet også gikk ned tilsvarende. Budsjettet økte i 2005 til kroner og til kroner i I 2007 derimot sank budsjettet til kroner. I følge avdelingsingeniør 1 synes man aldri at man har nok penger, men for 2007 har man likevel hatt en del ressurser til både drift og vedlikehold. Budsjett og regnskap bør være stort nok til at FDV-bygg kan ha et vedlikehold som er forebyggende og preventivt. Avskrivning Opplysninger fra regnskapsrevisjonen og økonomisjef tyder på Rindal kommune har en avskriving i henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning og avskriver driftsmidler (bygninger og anlegg) med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Imidlertid gir forskriften 8 åpning for at det er mulig å ha en kortere avskrivingstid for det enkelte anleggsmiddel hvis det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Dette kan Rindal kommune være bevisst på. Kommunen kan vurdere kortere avskrivningstid hvis det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmiddelet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Formuesbevaringsprinsippet og kostnadseffektiv En god eiendomsforvaltning følger formuesbevaringsprinsippet og er kostnadseffektiv. Med kostnadseffektiv eiendomsforvaltning menes at kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling optimaliseres i et livsløpsperspektiv slik at de fastsatte målene for eiendomsforvaltningen nås med lavest mulig samlet årskostnad (NOU 2004:22:13ff). Formuesbevaringsprinsipp tilsier at man i de årlige budsjetter og regnskaper skal sørge for minst å opprettholde formuesverdien (egenkapitalen) i forhold til forrige balansedag. Som vi viser i kapittelet om vedlikehold har Rindal kommune hatt et vedlikeholdsetterslep, spesielt på beising/ maling. Slik sett bevares ikke formuen, men mister verdi. Dermed blir ikke eiendomsforvaltningen kostnadseffektiv heller, men dette har bedret seg i 2006 og særlig i 6

7 2007. Likevel har kommunen fortsatt noe å ta igjen på vedlikehold. Kommunen og FDV er avhengig av at ressursene til vedlikehold holder seg på et tilstrekkelig høyt nivå i årene fremover. NOU 2004:22:66 sier imidlertid at det ligger elementer av formuesbevaringsprinsipp i kommuneloven, men at det blir opp til hvert enkelt kommunestyre å gjennomføre prinsippet i de årlige budsjettbehandlingene. Lovgivningen stiller ikke krav om planmessig årlig vedlikehold og heller ikke krav om inndekking av kapitalslit. Kommunen bør likevel etterstrebe å følge formuesbevaringsprinsippet og ha en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Det vil kommunen på sikt tjene på. Innkjøpssamarbeidet i Orkidé Rindal kommune har gjennom innkjøpssamarbeidet innenfor Orkidé oppnådd flere innkjøpsavtaler: forbruksartikler ved Maske, rør og rørdeler ved Brødrene Dahl og asfalteringsarbeider gjennom Kolo Veidekke. Å vurdere innkjøpssamarbeidet og innkjøpsavtalen i Orkidé synes vi er utfordrende. På den ene siden mener avdelingsingeniør 1, vaktmester 2 eller vaktmester 3 at de klarer å skaffe bedre eller like gode rabatter utenfor avtalen hvis de hadde fått lov til å jobbe litt fritt. Når vaktmestrene selv må følge med og sjekke prisen på de ulike produktene, er et av poengene med en slik innkjøpsavtale borte. I følge vaktmester 2 og vaktmester 3 er noe av utfordringen at de som forhandler frem avtalen, ikke vet tilstrekkelig hva vaktmestrene og brukerne av produktene har behov for. Derfor mener de at brukerne burde ha vært trukket mer inn i forhandlingene. I tillegg mener avdelingsingeniør 1 at Rindal bør kunne bruke de tjenestene de er mest fornøyde med. Hvis man ikke er fornøyd med leverandøren, kan man ikke skifte til et annet firma fordi man er bundet av innkjøpsavtalen. Slik det er nå blir kontakten med vedkommende på Maske som skal ha fagkompetanse innenfor området, liten. På den andre siden sier økonomisjefen at avtalen er gunstig og gjør at man får flere rabatter enn utenfor en slik avtale. Vaktmester 1 har samme oppfatning. Økonomisjefen presiserer at man må se på helheten og ikke enkeltprodukter fordi man på avtaletidspunktet får totalt sett billigere produkter. Dessuten er en del av dynamikken i en slik avtale at en del produkter kan fås billigere på slutten av den toårige perioden. Man må derfor følge opp avtalene, noe som vaktmestrene og brukerne har vært dyktige til. Her har Kristiansund med innkjøpskonsulentene der et særskilt ansvar for å følge opp avtalen. Det kan også slå andre veien at prisene stiger, og da er det greit å ha en fast avtale. Videre poengterer økonomisjefen at avtalen frigjør kommunene som slipper å gjøre jobben selv enkeltvis, og det blir enklere for leverandøren å forholde seg til en gruppe kommuner i stedet for en og en. Imidlertid har vi vist at vaktmestrene likevel stadig må sjekke prisene og reforhandle avtalene like mye som utenfor Orkidé. Avdelingsingeniør 2 ser også stor verdi i de inngåtte avtalene og har erfart at det innenfor rør og rørdeler kan være opp imot en tredjedel av ordinær utsalgspris. I tillegg til at ulike oppfatninger fra respondentene gjør det utfordrende å vurdere innkjøpsavtalen, har vi heller ingen revisjonskriterier å støtte oss til. Det kan tenkes at innkjøpsavtaler passer bedre på noen områder enn på andre, men vi vil ikke komme med noen klare anbefalinger om innkjøpsavtalen bør fortsette for FDV-bygg. Kommunen kan vurdere å trekke vaktmestrene og andre brukere inn i hovedforhandlingene. 7

8 Kapittel 5 Vedlikehold Vedlikehold i henhold til teori Hva som er tilstrekkelig vedlikeholdsbruk kan måles på ulike måter. En måte er å sammenligne hvor mange kroner som er brukt per kvadratmeter med normtall for hva som bør brukes. Flere ulike fagmiljø mener det årlig bør brukes 100 kroner per kvadratmeter for et tilstrekkelig vedlikehold (NOU 2004:22:136 og Riksrevisjonen 2005:2, 16, 23). Kommunene selv mener nivået bør ligge på 78 kroner per kvadratmeter. Nøkkeltall for Halsa i 2006 viser at vedlikeholdet per kvadratmeter er på 70 kroner, noe som er en økning i forhold til 2004 og 2005 hvor vedlikeholdsutgifter ligger på 55 kroner kvadratmeteren. Ut i fra normtall er vedlikeholdet likevel fortsatt ikke tilstrekkelig selv om det har blitt bedre. En annen metode for å vurdere vedlikeholdet er å ta en faglig vurdering av bygningene. I følge respondentene har bygningene de siste årene inntil i år vært preget av vedlikeholdsetterslep og dårlig forfatning. Midlene til å drive et forebyggende vedlikehold tok slutt. Fordi FDV ikke hadde midler til utvendig beising, begynte enkelte steder å få råteskader. Ulike feil, skader og slitasjer har blitt påpekt flere år på rad under de årlige befaringsrundene uten å bli gjort noe med. Respondentene ønsker seg en bedre standard på noen bygg 3. FDV-bygg er heller ikke ferdig med å beise/male alle byggene 4. Nå mener imidlertid avdelingsingeniør 1 at de årlige midlene til vedlikehold har blitt tilstrekkelig og beskriver tilstanden og vedlikeholdet på bygningene som god. I tillegg har Rindal kommune en del forholdsvis nye bygninger og nyrenoveringer. Mer midler har i 2006 og 2007 blitt bevilget enn tidligere og kroner per kvadratmeter på vedlikehold har økt. Likevel gjenstår noe og situasjonen er ennå ikke hundre prosent tilfredsstillende. Rindal kommune bør tilstrebe å ha et jevnt og godt vedlikehold fordi fagfolk, teori, utredninger og rapporter er veldig klar på hvordan vedlikeholdet bør være. Dårlig vedlikehold av eiendommen er dårlig totaløkonomi (NOU 2004:22:13ff). Det beste for Rindal kommune er å ha velholdte bygninger gjennom planmessig vedlikehold på et faglig riktig nivå. Å utsette vedlikehold for å spare penger er altså kortsiktig og fører til økte kostnader i det lange løp (NOU 2004:22:12). Hvis Rindal ikke har et preventivt, forebyggende vedlikehold, får bygningene i kommunen kortere levetid og driftsutgiftene og behovet for omfattende rehabiliteringer øker (Econ og Multiconsult 2002:2). Kommunen bør prioritere bygningsmassen og ha et vedlikehold som er verdibevarende, planlagt og forebyggende. Tilstandsrapport og vedlikeholdsplan En sentral rutine for vedlikeholdet er den årlige tilstandskartleggingen eller befaringsrunden som FDV-bygg kjører på alle de kommunale bygningene. Når alle bygningene er tatt, blir et referat laget for hvert bygg, og disse referatene blir samlet til en felles tilstandsrapport. Dette er dermed i samsvar med NOU 2004:22 og Riksrevisjonen (2005:27) som sier at kommunene bør ha et system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. En årlig systematisk kartlegging av tilstanden til bygningene skal danne basis for økonomiske beregninger eller 3 Kommunehus 2 har for eksempel råteskader på vindusfasade. Der har det gått så langt at FDV er nødt til å skifte ut hele vindusdelen. Kommunehus 1 trenger også utbedringer. Videre bærer det gamle Mørelinjebygget preg av lite vedlikehold, og administrasjonsfløyen på Rindal skole som langt fra har den samme standarden som resten av skolen, trenger ettersyn innvendig. Helsetunet begynner også tross alt å bli noen år. Utearealet rundt Rindal helsetun er et annet område som har blitt skyvet fremfor seg. 4 I følge avdelingsingeniør brukte man i overkant av kroner på beising i 2007, og man bør bruke like mye i

9 arbeider. Hensikten med en tilstandsanalyse er å korrigere vedlikeholdsplanen og tidlig fange opp skader som må utbedres (Riksrevisjonen 2005:27). FDV-bygg mangler derimot egne vedlikeholdsplaner. Periodiske vedlikeholdsplaner bør inngå som en del av planleggingen for å utnytte ressursene best mulig. Hvis kommunene har et system for planmessig vedlikehold, vil vedlikeholdet bli bedre (NOU 2004:22:90ff). Vedlikeholdsplaner er et viktig verktøy for å vri vedlikeholdet fra brannslukking og skippertak til planlagt, forebyggende vedlikehold. Vaktmester 1 kan kun til dels se behovet for egne vedlikeholdsplaner. De manglene og avvikene som fremkommer fra befaringen, blir fulgt opp i etterkant av FDV-bygg. Ting som vaktmesteren på det respektive bygg kan utføre alene, følger han opp, mens ting som krever større investeringer og koordinasjon tar avdelingsingeniør og avdelingsleder seg av. I følge vaktmester 1 er tilstandsrapporten et viktig dokument for å følge opp manglene og kan således fungere som en slags vedlikeholdsplan. Vaktmestrene får også tilstandsrapporten. Ved en eventuell vedlikeholdsplan forutsetter i så fall vaktmester 1 at FDV-bygg blir tilført drifts- og vedlikeholdsmidler slik at de kan ta vare på bygningsmassen: Hvis en vedlikeholdsplan i tillegg til vår vedlikeholdsrapport er med på å synliggjøre våre behov for vedlikeholdsmidler, så er det vel anvendte penger å skrive denne planen. Slik vi vurderer er det viktigste at de avvikene og manglene som befaringsrunden og tilstandsrapporten avdekker, blir fulgt opp i etterkant, og det synes å være tilfelle. Likevel kan det tenkes at FDV-bygg ville ha tjent på å ha årlige vedlikeholdsplaner og eventuelt periodiske vedlikeholdsplaner. På den andre siden er Rindal en forholdsvis liten kommune med relativt få bygg. Vaktmestrene og FDV-bygg har forholdsvis god kontroll på byggmassen. FDV-bygg bør vurdere om vedlikeholdsplaner og periodiske vedlikeholdsplaner kan være nyttig. Indre vedlikehold og grenseoppgang Econ og Multiconsult (2002:5) mener brukerne av bygningene bør stimuleres til skånsom bruk av bygget og hindre hærverk. De bør dessuten selv påkoste estetiske endringer som ikke er begrunnet i normal slitasje på bygget. Dette taler for at brukerne må ta ansvaret for mesteparten av det indre vedlikeholdet. En samlet vurdering av responstid, kompetanse med mer kan likevel gjøre at grensen mellom brukers og eiendomsforvalters ansvar settes noe annerledes enn det som er vanlig i leiekontrakter i privat sektor hvor utleier normalt har ansvaret for ytre vedlikehold, mens leietaker sørger for det indre vedlikeholdet. På Rindal er dette løst ved at FDV-bygg betaler for fast inventar, mens brukerne er ansvarlige for alt løst inventar og utstyr slik som møbler og vaskemaskiner. Hvis vaktmestrene er i stand til å reparere utstyr gjør de det, men direkte utgifter går på budsjettet til brukeren. Driftspersonalet i en sentralisert organisering slik som FDV-bygg, er ikke ansatt ved den enkelte institusjon, men ved den sentrale driftsavdelingen/ eiendomsenheten som styrer tidsbruken (Econ og Multiconsult 2002:49-50). Man må dermed finne ut hvordan man skal løse behovet for brukertjenester 5. Rindal har ordnet dette ved at kommunen har fastsatt at de ansatte i driftsenheten skal bruke en viss andel av sin tid til å yte brukertjenester. I følge avdelingsingeniør 1 må man akseptere at en del av vaktmestertjenestene er vedlikehold, 5 I undersøkelsen til Econ og Multiconsult (2002:49) anslo kommunene at vaktmesterne brukte fra 20 til 50 prosent av arbeidstida til brukertjenester. Kommunene har løst behovet for brukertjenester på flere måter: 1) Kommunen kan fastsette at de ansatte i driftsenheten skal bruke en viss andel av sin tid til å yte brukertjenester. 2) Institusjonene kan leie inn driftspersonalet. 3) Institusjonene kan leie eksterne på timebasis. 4) Andre ansatte kan yte brukertjenester på timelønnsbasis. 5) Institusjonene kan skaffe en sivilarbeiderstilling. 6) Skoler kan betale elevene for å utføre brukertjenester, eventuelt organisert gjennom elevbedrifter. 9

10 reparasjon og installasjon av inventar og utstyr. Samtidig må man dempe forventningene om at vaktmestrene kan brukes til alle funksjoner. For eksempel bør lærerne selv låse byggene etter seg og ikke at vaktmesteren må gjøre det (avdelingsingeniør 1). Grenseoppgangen mellom hva som går på FDV-bygg og hva som er brukernes ansvar, synes å være relativt klar. Det kan være hensiktsmessig å dempe forventningene om at vaktmestrene kan brukes til alle funksjoner. Hvordan fungerer vaktmestertjenesten? Vaktmestertjenesten synes å fungere generelt bra. Avdelingsleder beskriver vaktmestrene som meget oppegående og motiverte. Brukerne er tilfredse med vaktmestrene, og bruker 2 mener vaktmesteren på bygget er tilgjengelig, effektiv og holder et høyt servicenivå. Videre er kommunikasjonen mellom ledelsen i FDV-bygg og vaktmestrene bra. Mye er videredelegert nedover i systemet, og vaktmestrene har stor grad av frihet. Hvordan fungerer renholdstjenesten? Renholdstjenesten fungerer greit nok, men har samtidig noen utfordringer også. Blant annet har det vært vanskelig å få tak i vikarer. Bruker 2 opplyser at spesielt i helger, ferier og høytider kan det være for få renholdere på jobb og problematisk å få tak i folk. Derfor kunne renholdsleder tenkt seg en fast ansatt vikar som kan steppe inn ved behov. Imidlertid presiserer avdelingsingeniør 1 at faste vikarer er urealistisk i en såpass liten kommune. Han vet også at større kommuner som Sunndal har såpass stor stab at renholderne takler sykefravær uten innleid vikar. En annen utfordring går på tilstrekkelig fagbrev og opplæring blant renholderne. FDVbygg har derfor satt i gang en kampanje og tilbud om fagbrev som synes å falle i god jord hos de yngre. Med fagbrev vil man kunne få opp statusen på yrket og kvalitetssikre renholdet. FDV-bygg bør fortsette med opplæring og tilbud om fagbrev til renholderne. Kapittel 6 FDV og eiendomsforvaltningen for øvrig Strategi og målsetninger Kommunen bør fastsatte overordnede politisk bestemte mål, prioriteringer, strategier og rammer som eiendomsforvaltningen skal styres etter (NOU 2004:22:13ff). Econ og Multiconsult (2002:30) finner at det er vanlig at ansvar ikke er presisert i skriftlig form. Ofte settes ikke klare mål eller strategier for eiendomsforvaltningen, og hvis det settes mål, er det ofte ingen oppfølging av måloppnåelse eller incitamenter til at målene skal nås. Rindal kommune har heller ikke utformet noen overordnede politisk bestemte mål, prioriteringer og rammer som FDV-bygg skal styres etter. Derimot har FDV-bygg utarbeidet en handlingsplan/ handlingsprogram med konkrete målsetninger. Oppfølgingen av planene og målsetningene skjer gjennom halvårmeldingen og årsmeldingen hvor man svarer om man har oppfylt målene. Hvis man ikke har det, må man forklare hvorfor. Selv om kommunen ikke har overordnede politisk bestemte strategier og mål, virker handlingsplanen som et godt verktøy. Dessuten godkjennes planen av kommunestyret. Kommunen bør likevel vurdere å fastsette overordnede politisk bestemte mål, strategi, prioriteringer og rammer som FDV-bygg og eiendomsforvaltningen skal styres etter. 10

11 Manglende bevissthet om betydningen av god eiendomsforvaltningen I følge Econ og Multiconsult (2002:2-3) er de aller fleste kommunene lite bevisste om betydningen av god eiendomsforvaltningen, noe som resulterer i at det blant avsettes for lite ressurser til preventivt vedlikehold. Fordi de viktigste beslutningene omkring eiendomsforvaltningen tas på politisk nivå, er det viktig med bevisstgjøring blant politikerne. FDV-bygg og administrasjonen i Rindal kan således bidra til å styrke bevisstheten ved å synliggjøre eiendom som formue og illustrere konsekvenser av mangelfullt vedlikehold i form av høyere levetidskostnader for byggene og dårligere fungerende bygg. Resultater av eventuelle positive tiltak bør FDV-bygg dokumentere. I hvor stor grad den politiske ledelsen i Rindal har kunnskap om eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet er vanskelig å få innblikk uten å snakke med politikerne selv, men i henhold til avdelingsingeniør er kommunikasjonen mellom FDV-bygg og politikerne god. Spesielt etter at FDV-bygg tok med seg formannskapet på befaring rundt om på de kommunale bygningene vet politikerne hvordan tilstanden og vedlikeholdet er. Det er dessuten politikerne som har bevilget penger til renoveringen av Rindal helsetun og nybyggingen på Rindal skole. I tillegg kan forhåpentligvis denne rapporten være med på å styrke bevisstheten rundt å ha en god eiendomsforvaltningen og et planlagt vedlikehold. Administrasjonen og FDV-bygg bør fortsette å jobbe med å bevisstgjøre viktigheten av en god eiendomsforvaltning. ENØK og moderne styringsanlegg FDV-bygg og vaktmestrene er gode, opptatte og oppdaterte på ENØK og strømsparing. Hvert år har de klart å presse ned strømforbruket gjennom ulike ENØK-tiltak. Et viktig tiltak her er en oversikt de kjører over energiforbruket og utetemperaturen på alle bygningene. Når strømforbruket har økt, mens utetemperaturen har gått opp, vet vaktmestrene at det er en feil/ avvik en plass, og de kan rette opp feilen umiddelbart. Imidlertid ønsker vaktmester 2 og vaktmester 3 at de pengene som de har spart på ENØK-tiltak og lavere strømforbruk, skulle ha gått til nye ENØK-tiltak. I stedet føler vaktmestrene at pengene forsvinner ut i det store sluket, noe som er litt demotiverende fordi de ikke får igjen for arbeidet de gjør. Vaktmestrene kunne heller tenkt seg å investere i nye anlegg for varme og ventilasjon. Hvis man vil hente ut mer gevinster gjennom ENØK, kreves nemlig større investeringer. Mye av styringsanleggene for vann, varme og ventilasjon er i likhet med selve bygningsmassen relativ ny, og FDV-bygg og kommunen investerer nå i moderne styringsanlegg på Rindal skole og kommunehuset og flere vil nok komme. Likevel er det i følge vaktmestrene og avdelingsingeniør fortsatt penger å spare ved å investere i nye, moderne anlegg i enkelte bygg 6. Dette viser også undersøkelsene til Econ og Multiconsult (2002:4, 46). Kommuner som har investert i moderne styringsanlegg for vann, varme og ventilasjon, gjerne knyttet til en driftssentral for hvert enkelt bygg eller én sentral for alle bygg, har hatt betydelige innsparinger på driftsbudsjettet i form av lavere arbeidskraft og energi samtidig som inneklimaet har blitt bedre. Kommunen bør fortsette å investere i ENØKtiltak og moderne styringsanlegg for vann, varme og ventilasjon. Data og IT-ferdigheter Avdelingsingeniør 1 ønsker seg flere PC-er ute på bygningene og bedre IT-ferdigheter og mer kunnskap om driftsstyring. Både på vaktmestersida og renholdssida har man havnet litt bakpå 6 På Bolme barnehage blant annet ville en investering på rundt kroner være inntjent på cirka tre år i følge vaktmester 3. Kommunen kunne også på sikt ha tjent på å få temperaturovervåkning på en del rom og bygg. Brukerne er stort sett fornøyde med styringsanleggene og ventilasjonen. Unntaket er administrasjonsfløya på Rindal skole hvor lufta er dårlig. Se mer i faktadelen i kapittel

12 med databruk. Derfor kommer FDV-bygg til å fortsette å kjøre en prosess på dette. Vaktmestrene trenger data til driftsstyring, innkjøp, holde seg faglig orientert og for kommunikasjon gjennom e-post. Spesielt med tanke på fremtidig sentral driftsovervåking er behovet for data stort. Samtidig har vaktmestrene noen PC-er som de bruker aktivt, men potensialet for bedre utnytting av data er ennå til stede. FDV-bygg bør fortsette å styrke ITferdigheter og tilgjengeligheten på PC-er. Gammel bilpark Vaktmester 3 drar frem at bilparken begynner å bli gammel og dårlig. Fortsatt går bilene, men det er mye trøbbel med dem. Blant annet har de en godt benyttet lastebil som vaktmestrene beskriver som knapt lovlig. I tillegg savner de en firehjulstrekker slik at de ikke kjører seg så mye fast som de gjør. I forhold til tidligere drar de mye mer ut, spesielt anlegg som er på mange kontroller. Tabell 9 viser hvilke biler kommunen har, tilstanden og pris på nye biler. Et alternativ som fremkommer av tabellen, er leasing av biler. Kommunen bør vurdere å fornye bilparken. Hvordan sikrer kommunen sine bygninger og verdier? Kommunens bygninger og verdier er sikret på ulike måter. For det første er bygningsmassen forsikret gjennom KLP. Dette behandler vi nærmere i økonomikapittelet. Det andre hovedpunktet går på brannsikkerhet og brannberedskap som av avdelingsingeniør 1 beskrives som meget godt 7. KOSTRA-tall viser at det var null boligbranner per tusende innbyggere i Gjennomsnittet for kommunegruppe 2 er derimot 1. Imidlertid er landsgjennomsnittet null. Avdelingsingeniør forteller at det er i snitt en brann hvert fjerde år, noe som er lavt. Kommunen har en branntilsynsrapport i året der brannsjefen, sjefen og vaktmestrene for det enkelte bygget og en brannmester for Rindal, Surnadal og Halsa går igjennom det som går på sikkerhet. KOSTRA viser at alle 100 prosent av alle A-objekter 8 har fått tilsyn fra og med 2003 til og med 2006 (tabell 6). Dette er klart høyere enn sammenligningskommunene. I 2006 er gjennomsnittet for kommunegruppe 2 81,7 prosent og for landsgjennomsnittet 85,4 prosent (tabell 7). Rindal følger dermed Brann- og eksplosjonsvernloven (bevl) 11 og 13 som sier at brannvernet skal gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Det er også i samsvar med Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 6-3 som oppgir at kommunen skal sørge for at tilsyn gjennomføres minst én gang hvert år for objekter av type a. Vaktmestrene foretar i henhold til 2-4 i forskriften jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner med mer for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. De sjekker alle branndører, rømningsveier, pulverapparat, brannvarslingsanlegg og alle tekniske ting og skriver ned eventuelle avvik. Dessuten er vaktmestrene brannvernledere på byggene som er i overensstemmelse med forskrift 3-2. Også andel piper som er feiet i 2006, ligger over sammenligningskommunene. Mens andel piper som er feiet i Rindal, ligger på 74,7 prosent, er tilsvarende tall for kommunegruppe 2 58,8 prosent og for landsgjennomsnittet 49,7 prosent (tabell 7). Forskriften 7-3 som tilsier feiing minst én gang hvert fjerde år, ser ut til å bli fulgt. Et dillemma som vi var inne på i kapittel 3, er at avdelingsingeniør for FDV-bygg både er brannsjef og ansvarlig for bygningsmassen. Under et besøk tidligere i år påpekte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at dette er uheldig. Det blir to hatter på 7 Dette utdypes mer i faktadelen i kapittel Det er bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. 12

13 samme mann fordi brannsjefen skal gi pålegg til bygningssjef som må utføre og betale. Risikoen er at man lettere kan se gjennom fingrene på en del ting. Kommunen bør vurdere om det er hensiktsmessig at samme person både er brannsjef og ansvarlig for bygningsmassen. Konklusjon Eiendomsforvaltningen synes å være organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte. Økonomien og forvaltningen av økonomien ser ut å være godt ivaretatt, men kommunen kan kanskje vurdere om innkjøpssamarbeidet er lønnsomt, nyttig og hensiktsmessig for FDV-bygg. Eventuelt om innspill fra fagpersoner kan være med på å gjøre innkjøpssamarbeidet bedre. Vedlikehold har til en viss grad vært preget av etterslep og skippertak, men det har bedret seg de to siste årene. Kommunen bør prioritere bygningsmassen og ha et vedlikehold som er verdibevarende, planlagt og forebyggende fordi det lønner seg i det lange løp. Rutinene for vedlikehold synes likevel å fungere bra. En sentral rutine er den årlige tilstandskartleggingen eller befaringsrunden som FDV-bygg kjører på alle de kommunale bygningene, men FDV-bygg kan vurdere om vedlikeholdsplaner kan være nyttig. Videre er FDV-bygg og vaktmestrene opptatte og oppdaterte på ENØK og strømsparing, og kommunen bør fortsette å investere i ENØK-tiltak og moderne styringsanlegg for vann, varme og ventilasjon. Vaktmestertjenesten fungerer også bra, mens renholdstjenesten har noen utfordringer. FDV-bygg har en handlingsplan/ program som virker å være et godt verktøy, men kommunen bør likevel vurdere å fastsette overordnede politisk bestemte mål, strategi, prioriteringer og rammer som FDV-bygg og eiendomsforvaltningen skal styres etter. Kristiansund, 15. november 2007 Distriktsrevisjon Nordmøre IKS Bjarne A. Dyrnes Distriktsrevisor - statsautorisert revisor Marianne Hopmark Hovedrevisor forvaltningsrevisjon Roald Elvegård Forvaltningsrevisor 13

14 1.0 Innledning Etter forslag fra kontrollutvalget og vedtak i kommunestyret ble det besluttet å iverksette et forvaltningsrevisjonsprosjekt innen eiendomsforvaltning 9. Prosjektet skal kartlegge eventuelle mangler innen kommunens eiendomsforvaltning og i samråd med de berørte aktører finne realiserbare måter å lukke eventuelle avvik på. Prosjektet gjennomføres i henhold til prinsippene nedfelt i kommunens plan for forvaltningsrevisjon og innenfor standarden for forvaltningsrevisjon 10. Følgende problemstillinger er valgt for prosjektet: Hovedproblemstilling: Hvordan sikrer og ivaretar kommunen sine realverdier? Delproblemstillingene: Kapittel 3: Organisering 1) Er eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte? Kapittel 4: Økonomi 2) Hvordan ivaretas økonomien, og hvordan er ressursbruken, regnskap og budsjett? 3) Hvordan ivaretas leietakerområdet? 4) Hvordan ivaretas forsikringene? Kapittel 5: Vedlikehold 5) Hvordan ivaretar kommunen sine bygninger og eiendommer og hvordan er vedlikeholdet? 6) Har tilstandsrapport og vedlikeholdsplan blitt utarbeidet? 7) Hvordan fungerer vaktmestertjenesten og renholdstjenesten? Kapittel 6: FDV og eiendomsforvaltningen for øvrig 8) Hvordan sikrer kommunen sine bygninger og verdier? 9) Hvordan fungerer eiendomsforvaltningen for øvrig? Slik oversikten over viser er rapporten inndelt i tre temaområder og kapitler: organisering, vedlikehold og økonomi. Hovedproblemstillingen besvares først gjennom delproblemstillingene i de ulike kapitlene før den besvares helhetlig i konklusjonen. Vi mener hovedproblemstillingen er dekt opp av delproblemstillingene. Hvordan eventuelle avvik kan rettes opp på en hensiktsmessig tatt inn i de ulike delproblemstillingene. Med realverdier kan forstås tomter, eiendommer, bygninger, kjøretøyer og anleggsmidler. I denne rapporten avgrenser vi realverdier til først og fremst å gjelde bygninger. 9 Eiendomsforvaltning er et overordnet begrep for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (fvdu) av bygninger og utendørsanlegg. Med utvikling menes aktiviteter som medfører endring av funksjoner (utbedring, ombygging og tilbygging). Eiendomsforvaltning omfatter alle faser i livssyklusen til en bygning fra planlegging, anskaffelse og forvaltning til avvikling (Riksrevisjonen 2005:26). 10 Standarden som heter RSK 001, er fastsatt av styret i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). For mer informasjon se 14

15 2.0 Metode 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag Revisjonen har blitt gjennomført på bakgrunn av dokumentanalyse, regnskap/ budsjett og intervjuer/ samtaler. Den 2. august 2007 ble et oppstartmøte med Rindal kommune holdt der vi gjennomgikk hvordan vi har tenkt å gjennomføre prosjektet. Etter oppstartsmøtet startet vi umiddelbart med intervjuene. Vi har intervjuet to brukere, tre vaktmestere, renholdsleder, avdelingsingeniør for FDV-bygg, avdelingsingeniør for FDV-anlegg og økonomisjef. De fleste intervjuene har blitt tatt opp og nedskrevet i etterkant. Alle sitater og innspill fra respondentene har blitt godkjent og verifisert av respondentene. Dokumentanalyse innebærer rapport og utredninger på eiendomsforvaltning og vedlikehold. Sentralt her har NOU 2004:22 og en undersøkelse fra Econ og Multiconsult (2002) vært. For andre revisjonskriterier viser vi til litteraturliste og revisjonskriteriene i de tre analysekapitlene. Selv om lover og regler har vært mindre sentralt her har de aktuelle lovene blitt gjennomgått. I tillegg har vi fått interne dokumenter fra kommunen og FDV-bygg slik som for eksempel tilstandsrapporter. Andre data vi har benyttet oss av er KOSTRA og regnskap og budsjett. 2.2 Pålitelighet og gyldighet I følge Jacobsen (2005:213) må også kvalitativ metode settes under et kritisk blikk angående validitet, reliabilitet og generaliserbarhet 11. Thagaard (1998:20) bruker begrepene bekreftbarhet i stedet for validitet, troverdighet i stedet for reliabilitet og overførbarhet i stedet for generaliserbarhet. Dette betyr ikke at vi plasserer de innsamlede dataene under en kvantitativ logikk, men at vi forholder oss kritisk til kvaliteten på dataene. Som forvaltningsrevisorer forholder vi oss først og fremst til bekreftbarhet og troverdighet og i mindre grad til generalisering Troverdighet/ reliabilitet Utvelgelsen av respondenter vil kunne si noe om troverdigheten. Utvelgelsen av informanter har ikke vært skjev, men gjort på selvstendig grunnlag uten føringer fra andre. Vi har hatt mulighet til å prate med de vi vil prate med. Avdelingsingeniørene og økonomisjef ble utvalgt på bakgrunn av deres sentrale posisjoner. Brukerne, vaktmesterne og renholder ble plukket ut i fra kriteriene: ansiennitet, ulike type ansvarssted (både skole og sykehjem for eksempel) og stilling. Troverdighet dreier seg også om hvordan intervjuene ble gjennomført. Intervjuerens fysiske nærhet kan føre til at respondenten ikke oppfører seg slik han vanligvis gjør (Jacobsen 2005:143, 226). Intervjuene ble utført på hjemmebanen, nemlig på arbeidsplassen til den 11 Jacobsen (2005:213ff) opererer med intern gyldighet, pålitelighet og overførbarhet eller ekstern gyldighet. Mohr (1995:56) kaller generaliserbarhet for ekstern validitet. Validitet dreier seg om vi har fått tak i det vi ønsker å få tak i og om resultatene oppfattes som riktige og kan bekreftes 11. Reliabilitet handler om resultatene er pålitelige. Vi spør hvordan måleinstrumentene er sammensatt og om det kan være trekk ved selve undersøkelsen som har gitt de resultatene våre. Samtidig som forskeren kan påvirke respondentene, blir også forskeren influert av forholdet til respondentene. Generalisering går på om resultatene er overførbare. 15

16 enkelte respondent. Dette vil kunne gjøre respondentene mer trygge, og intervjuene gikk også greit og avslappet Bekreftbarhet/ validitet Vurdering av bekreftbarhet innebærer blant å vurdere metodologien bak studien (Mason 2002). For å kunne forsvare validiteten må datakildene og analyseformene passe oppgavens problemstillinger. I kapittel 3 om organisering og kapittel 5 om vedlikehold har først og fremst intervjuene vært vesentlige. Vi mener datamaterialet har vært tilstrekkelig til å svare på problemstillingene. For å vurdere økonomiforvaltningen i kapittel 4 har vi benyttet regnskap og budsjett og intervjuer med avdelingsingeniør og økonomisjef. Dette har gitt et godt samlet bilde av økonomiforvaltningen. En måte å styrke validiteten er å sende oppgaven til respondentene slik at de kan komme med kommentarer før den går i trykken (Jacobsen 2005). Respondentene har fått mulighet til å se og rette sine uttalelser og meninger. FDV-bygg og rådmannen har i tillegg fått mulighet til å lese og kommentere et utkast til hele rapporten før den ble trykt. Rådmannen har ikke noen ytterligere kommentarer i henhold til telefonsamtale av Han viste til at respondentenes og FDV-bygg har kommet med sine kommentarer. 16

17 3.0 Organisering av eiendomsforvaltningen Dette kapittelet tar for seg følgende problemstilling: Er eiendomsforvaltningen og vedlikeholdet organisert slik at bygningene blir ivaretatt på en best mulig måte? 3.1 Revisjonskriterier Eier, forvalter og bruker NOU 2004:22:29ff anbefaler en organisering av eiendomsforvaltningen hvor rollene som eier, forvalter og bruker er skilt i fra hverandre. For kommunale bygninger er det mest vanlige at kommunestyret ivaretar eierrollen, et bygge- og eiendomskontor ivaretar forvalterrollen som blant annet innebærer løpende drift og vedlikehold av bygninger, mens de enkelte fagetatene som for eksempel skole, helse og omsorg står for brukerrollen for sine respektive bygninger. Figur 1 Rollene som eier, forvalter og bruker Organisasjonsmodell for eiendomsforvaltningen I følge NOU 2004:22:115ff bør eiendomsforvaltningen være samlet under samme enhet og ha en viss selvstendighet fra den øvrige kommunale forvaltningen for å gi vedlikeholdet og de øvrige sider ved eiendomsforvaltningen et helhetlig, samlet og langsiktig perspektiv. Som et minimum bør eiendomsforvaltningen bli ivaretatt gjennom egne organisatoriske enheter. Kommunens eiendomsfaglige kompetanse bør være samlet på et sted. Eiendomsforvaltningsutvalget (NOU 2004:22:115ff) har videre vurdert hvilken organisasjonsmodell eiendomsforvaltningen bør ha. Fire modeller har blitt vurdert. Den første modellen er kommunal etat som er den mest vanlige modellen blant kommunene i dag. Ulempen her er at lederen for eiendomsetaten i kommunen ikke vil få sin myndighet direkte fra kommunestyret. De tilhørende tjenestene innenfor eiendomsforvaltningen vil kunne være fordelt på ulike enheter i kommunen, og ansvaret for eiendomsforvaltningen er i så fall fordelt mellom ulike ledere. Rådmannen vil ha et overordnet ansvar for de mål og økonomiske rammer som kommunestyret har satt, noe som krever en avveining mellom de ulike 12 Figuren er hentet fra NOU 2004:22:30. 17

18 virksomheters behov. Å prioritere kortsiktig og akutte behov i form av brukerrettede tjenester fremfor mer langsiktig og lengre vedlikeholdsplaner er en fare i denne avveiningen. Et minimum er derfor at eiendomsforvaltningen samles under en eiendomsetat eller en felles virksomhet som gis et helhetlig ansvar for den operative og taktiske forvaltningen. Den andre modellen er kommunalt foretak, og formålet er å skille ut de enhetene i kommunen som bør oppfattes som mer selvstendige. Det tredje alternativet er interkommunalt selskap som særlig de små kommunene bør vurdere. Fordelen er økt kostnadseffektivitet og kompetanse gjennom et større, mer solid fagmiljø. Det fjerde og siste alternativet er kommunalt aksjeselskap. I tillegg lanserer utvalget en ny organisasjonsmodell, et kommunalt eiendomsselskap med fullt økonomisk ansvar for selskapets eier (kommunen) Sentralisert modell ECON og Multiconsult (2002) opererer med to modeller for eiendomsforvaltningen, desentralisert modell og sentralisert modell. Med desentralisert modell menes at ansvaret for forvaltningen av byggene er spredt på mange enheter. Den enkelte skole for eksempel har selv ansvaret for drift og vedlikehold av eget bygg. I den sentraliserte modellen er en egen eiendomsenhet opprettet som har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunens bygg. Eiendomsenheten kan være organisert som en etat, en avdeling eller som et kommunalt foretak. Enkelte eiendomsenheter har også delt ansvaret mellom en eiendomsenhet og de enkelte institusjonene/ etatene. Dette kalles en delvis sentralisert modell. ECON og Multiconsult (2002: 1, 3) anbefaler at kommunene sentraliserer ansvaret for eiendomsforvaltningen enten til en eiendomsavdeling eller til et kommunalt foretak. Dette gir bedre ressursutnyttelse og en profesjonalisering av eiendomsforvaltningen. Videre blir det lettere å fordele arbeidsbelastningen mellom de driftsansatte. De ansattes spesialkompetanse blir bedre utnyttet, og bedre vilkår for kompetanseoppbygging skapes. Trolig vil man vri ressursbruken over mot verdibevarende vedlikehold ved en profesjonalisering av ansvaret for eiendomsforvaltningen. Motstanden mot å sentralisere ansvaret har vært sterk i kommunene med desentralisert eiendomsforvaltning. Noe av årsaken ligger i at institusjonene mister vaktmesteren som gratisressurs til blant annet å utføre brukertjenester (være altmuligmann) (Econ og Myulticonsult 2002:5). I kommunene med en sentralisert modell har de gitt en eller noen få ansatte i eiendomsenhten hovedansvaret for å betjene ett eller et begrenset antall bygg. Dette kan ses på som en videreføring av det beste i den desentraliserte modellen, nemlig at de driftsansatte har sine egne bygg og en god dialog med institusjonslederne Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen har lagt til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker (NOU 2004:22:13ff). Erfaringer viser at uklare forhold vedrørende forvaltnings- og vedlikeholdsoppgaver i mange tilfeller fører til at oppgaver ikke blir gjort og til konflikter om hvem som har er ansvarlig og hvem som skal ta kostnadene. 18

19 3.2 Fakta Organiseringen av eiendomsforvaltningen og FDV i Rindal Eiendomsforvaltningen i Rindal er organisert under FDV-bygg. Ledelsen og administrasjonen består av en enhetsleder eller avdelingsingeniør som vedkommende kalles. Under han er avdelingslederen som er formann for vaktmestrene og jobber i utgangspunktet 50 prosent i administrasjon og 50 prosent som vaktmester. Videre har FDV tre rene vaktmestere og en person i halv stilling som feier og en halv stilling på vedlikehold generelt/ free lance. Totalt er det dermed fire årsverk som vaktmestere. Renholdstjenesten har elleve ansatte fordelt på syv årsverk. Renholdere og ledes av en renholdsleder/ avdelingsleder i 30 prosent administrasjon og 10 prosent renhold. Tilgrensede enheter er FDV-anlegg som i hovedsak driver med drift og vedlikehold av vann, avløp og vei. Denne enheten består også av en avdelingsingeniør (enhetsleder) og en avdelingsleder, samt en uteavdeling. FDV-bygg og FDV-anlegg er samlokalisert på kommunehuset og utgjør sammen med plan, miljø og landbruk det som kommunen kaller ressursområdet (teknisk). Kommunen har en flat struktur og avdelingsingeniørene rapporterer direkte til rådmannen Nær tilknytning mellom FDV-bygg og FDV-anlegg Slik som det til dels fremkommer i avsnittet over er FDV-bygg og FDV-anlegg nært tilknyttet. De ligger begge under ressursområdet og er samlokalisert. Når den ene avdelingsingeniøren har ferie, styrer den andre begge enhetene. I tillegg har uteseksjonene i de to avdelingene et felles lager og bygg, dog blir det brukt mest av FDV-anlegg. Videre er feieren i 50 prosent feiing og 50 prosent i Byggavdeling. Han kan derimot brukes der behovet er størst i de to avdelingene. Ved behov kan også arbeiderne ute hjelpe til hverandre selv om dette ofte ikke er mulig. For eksempel ved en vannlekkasje kan vaktmestrene eller feier steppe inn hvis det er lite folk på FDV-anlegg. Samtidig påpeker vaktmester 2 og vaktmester 3 at samarbeidet mellom avdelingene fortsatt kan videreutvikles Slå sammen FDV-bygg og FDV-anlegg? Ja til å slå sammen I følge avdelingsingeniør 1 blir avdelingene for atskilt selv om de allerede samarbeider: Vi er en liten organisasjon som nå også arbeider tett, men spørsmålet er om arbeider tett nok. Han ser for seg en modell hvor man atskiller forvaltning og drift. Her ville de to FDV-avdelingene inngå i en felles driftsavdeling og en felles forvaltningsavdeling/ utviklingsavdeling 13. Med en slik ordning hadde man i følge avdelingsingeniør 1 fått mer sambruk av personer og ressurser. Fordi samme person får ansvaret for budsjettet, slipper man kampen mellom bygg og anlegg om hvem som skal ha midlene i budsjettarbeidet. Man vil se mer helheten i det. 13 På utviklingsavdelingen ville en ingeniør være, og på driftsavdelingen ville en ingeniør og en arbeidsleder være. Driftsavdelingen går på den daglige driften med drift og vedlikehold av bygg og anlegg, mens utviklingsavdelingen går mer på planleggingen av det. Eksempelvis vil planleggingen av et nytt ventilasjonsanlegget foreligge utviklingsavdelingen, mens selve utførelsen vil bli foretatt av driftsavdelingen. 19

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

Målsetting med undersøkelsen

Målsetting med undersøkelsen Norsk kommunalteknisk forening (NKF) Forum for offentlige bygg og Eiendommer (FOBE) På vegne av Statens bygningstekniske etat (KoBE) Rapport: HUSLEIEORDNINGER. 1 Målsetting med undersøkelsen Kartlegge

Detaljer

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ

FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FM-FUNKSJONENFUNKSJONEN HVORDAN SIKRE TILSTREKKELIG KOMPETANSE I SMÅ FORVALTNINGSMILJØ PRODUKT/TJENESTER HVA GJØR DERE? Arbeids ledelse Arbeids prosesser Innkjøp FM ansvarlig Produkt/Tjenester VIKTIG Å

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS.

Saksutredning Konklusjon: Det må iverksettes tiltak for å sikre at kommunen overholder lov- og forskriftskravene til HMS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: 614 F03 Arkivsaksnr.: 11/602 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG Rådmannens forslag til vedtak: Målsetning: Sigdal kommunes bygningsmasse

Detaljer

www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2012 Eiendomsforvaltning og bygningsvedlikehold MÅSØY KOMMUNE FORORD Bakgrunnen for denne rapporten er Plan for forvaltningsrevisjon 2010 2012, vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Forvaltning av kommunens bygg

Forvaltning av kommunens bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Forvaltning av kommunens bygg Ås kommune Desember 2013 Rapport 11/13 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ÅS KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN

ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN ROLLER OG ANSVAR I EIENDOMSFORVALTNINGEN Eiendomssjef Nils Kr Nordlien Kursdagene NTNU 3-4-jan 07 Eiendom www.lillehammer.kommune.no EIENDOMSMASSEN 168000 M2 Eies av LK, LKE AS og LKB Eiendomssjef daglig

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Meråker kommune

Vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Meråker kommune Vedlikehold av kommunal bygningsmasse Meråker kommune Forvaltningsrevisjon nr 1711-1/2010 Forord KomRev Trøndelag IKS har i perioden november 2009 til januar 2010 gjennomført en forvaltningsrevisjon av

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene

1 November 2011. Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1. 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Systematisk sikkerhetsforvaltning Repetisjon av tidligere samlinger Samling1 1 November 2011 5 skoler ble invitert med på de 2 første samlingene Fylkeskommunal eiendomsforvaltning - Roller, ansvar, myndighet

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Saksfremlegg Saksnr.: 09/4565-1 Arkiv: 614 &46 Sakbeh.: John A. Suhr Sakstittel: EVALUERING AV KOMMUNENS VEDLIKEHOLDSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing

Detaljer

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011

Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Eiendomsforvaltning Skaun Kommune Januar 2011 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Skaun kommunes kontrollutvalg i perioden september 2010 til og med januar 2011. Undersøkelsen

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune

Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg kommune Innføring av IK-Bygg Erfaringer fra Flesberg Dagens tema: Situasjon før innføring av IK-Bygg Forankring av pilotprosjekt 2012 «systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Arbeidstilsynet på besøk

Detaljer

Tilstandsrapportering

Tilstandsrapportering Runar Berget 2013 100990 1.1 2 Eier og drifter ca 180 skoler med ca. 790 skolebygg i Oslo Ca. 1,5 millioner kvadratmeter, ca 93.000 elever og ansatte Bokført verdi - ca. 18 milliarder kroner Investeringer

Detaljer

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12

Vestfold kommunerevisjon 2005 Side 1 av 12 0. SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 2 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 1.2 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET.... 2 1.3 METODE... 2 1.4 AVGRENSING AV PROSJEKTET... 3 1.5 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy

FOBE IK bygg rapporteringsverktøy FOBE IK bygg rapporteringsverktøy Harald Andersen Avd leder Re kommune Deltaker i KOBE prosjektet systematisk sikkerhetsforvaltning i kommunale bygg Innhold Avklare ansvarsforhold Kartlegging av tilstandenpå

Detaljer

TFK Eiendom evaluering av virksomheten

TFK Eiendom evaluering av virksomheten TFK Eiendom evaluering av virksomheten - Telemark fylkeskommune - Statusrapport nr: 700021 2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...1 2 Innledning...2 2.1 Praktisk gjennomføring...2 2.2 Avgrensning...3

Detaljer

Eierskap for bedre vedlikehold

Eierskap for bedre vedlikehold FOBE Eierskap for bedre vedlikehold Arnold Askeland Styreleder FOBE Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Eiendomssjef i Molde kommune Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Ett av fem faglige fora

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep

Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep Kommunale bygg og vedlikeholdsetterslep - Bygningsvedlikehold i kommunesektoren status, årsaker og mulige løsninger Svein Hagen (SST), Faggruppen for eiendom, bygg og anlegg. Etterslep hva mener vi med

Detaljer

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg

Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning i kommunale bygg Overordnet rutine for systematisk HMS forvaltning Kapnr.01 Formål Sikre at alle kommunale bygg (forvaltet av Etat for eiendom) er bygget, utstyrt, driftet og vedlikeholdt i tråd med gjeldende lover og

Detaljer

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE

KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE KOMMUNALE BYGG- INTERNHUSLEIE Arkivsaksnr.: 13/4171 Arkiv: 614 &52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 02.12.2013 169/13 Formannskapet 03.12.2013 142/13 Kommunestyret

Detaljer

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep

Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunal eiendomsmasse: Store investeringer og mindre vedlikeholdsetterslep Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 KOMMUNESEKTORNES ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional

Detaljer

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune Arkivsak 201001165-4 Arkivnr. E: 610 Saksbehandler Helen Rany Olsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 10.03.2011 06/11 Fylkestinget 15.03.2011 12/11 Eiendomsforvaltning i Vestfold fylkeskommune

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - OVERHALLA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Vedlikehold av kommunale bygg

Vedlikehold av kommunale bygg Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Vedlikehold av kommunale bygg Enebakk kommune 21. AUGUST 2007 RAPPORT 9/2007 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 ENEBAKK KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning

Kap 10 - Eiendoms - forvaltning Kap 10 - Eiendoms - forvaltning ID ØK.F.4.2.10 Versjon 0.01 Gyldig fra 20.12.2012 Forfatter Magnar Steffensen Verifisert [] Godkjent Side 1 av5 Formål Omfang Ansvar Handling Gi god økonomistyring

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Møteprotokoll fra Notodden kommune - kontrollutvalget. Møtedato: 25.04.2012. Til stede: Bjarne Bakken

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Møteprotokoll fra Notodden kommune - kontrollutvalget. Møtedato: 25.04.2012. Til stede: Bjarne Bakken Notodden kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Notodden kommune - kontrollutvalget Møtedato: 25.04.2012 Møtested: Møteleder: 4 etg. Kommunehuset Bjarne Bakken Til stede: Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Kontrollutvalget i Unjárgga gielda/nesseby kommune

Kontrollutvalget i Unjárgga gielda/nesseby kommune Kontrollutvalget i Unjárgga gielda/nesseby kommune Kontrollutvalgan IS Kontrollutvalgets faste medlemmer Kopi: Kontrollutvalgets varamedlemmer Ordfører Rådmann Finnmark kommunerevisjon IKS MØTEINNKALLING

Detaljer

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE

INNFØRING AV INTERNHUSLEIE Arkivsak-dok. Sak 47-14 Saksbehandler: Saksbehandler: Gunnar Sinnes Bengt Eriksen, Deloitte Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

Presentasjon av formålsbygg

Presentasjon av formålsbygg Presentasjon av formålsbygg Knut Olav Thorset 06.03.2012 1 Hvem er Knut Olav? Bodd i Vikersund siden våren 1990. Kommer opprinnelig fra Øvre Eiker. Kjøpt hus i Østhellinga 1995. Har de siste 25 år hatt

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF OG TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN Tana kommune eier gnr. 13 bnr. 306 og Finnmarkssykehuset

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013.

SAKSFREMLEGG. Kommunestyret oppløser Nordlysbadet Alta KF gjeldende fra 31.12.2013. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/4110-1 Arkiv: 033 &20 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ORGANISERING NORDLYSBADET ALTA KF Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport ENØK. Mars 2008 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport ENØK Mars 2008 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Innledning... 3 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon... 3 2.2 Bakgrunn, formål

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale bygg 2010 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/325-1 Saksbehandler: Ole Margido Ødegård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Etat Teknisk drift, enhet eiendom - vedlikeholdsplan kommunale

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Øvre Eiker Kommune, Rådmannen Stasjonsgata 24 3300 Hokksund

Øvre Eiker Kommune, Rådmannen Stasjonsgata 24 3300 Hokksund VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 18.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Kjell Arne Johansen tlf 913 25 694 Øvre Eiker Kommune, Rådmannen Stasjonsgata 24 3300 Hokksund VEDTAK OM PÅLEGG SKOLEPROSJEKTET

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 09.05.2007 Tidspunkt: 17.00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012 Forvaltningsrevisjon performance auditing value for money audit Trondheim 7. juni 2012 formål Deltakerne skal få kjennskap til: forvaltningsrevisjonsprosessen bl.a. bestilling, planlegging og gjennomføring,

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Vedlikehold av bygninger i Vestby kommune

Forvaltningsrevisjon Vedlikehold av bygninger i Vestby kommune Rapport Forvaltningsrevisjon i Vestby kommune Oslo, 1. november 2013 Foto: BDO AS Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon

Detaljer

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!)

LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) LCC for dummies? (rive vs rehabilitering hjelp!) av Ellen Bodsberg 1 Organisering BFEE = Byrådsavdeling for Finans, eiendom og Eierskap = Etat for bygg og eiendom EBE EFU = Etat for Utbygging Direktør

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/1562-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Eiendomsforvaltningen. i Nøtterøy kommune Rapport

Eiendomsforvaltningen. i Nøtterøy kommune Rapport Eiendomsforvaltningen i Nøtterøy kommune Rapport Forvaltningsrevisjon 2010 Forord Kontrollutvalget i Nøtterøy kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon rettet mot organiseringen av eiendomsforvaltningen

Detaljer

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon Egil Johansen, Rådmann i Porsgrunn kommune Kirsti Torbjørnson, Fagansvarlig forvaltningsrevisor i Telemark kommunerevisjon IKS Nøkkeltall: 34 379 innbyggere Positiv

Detaljer

IK-bygg. Inneklimafagdag, NAAF. !l formålsbygg og boliger. Stavanger, tirsdag 25. november 2014

IK-bygg. Inneklimafagdag, NAAF. !l formålsbygg og boliger. Stavanger, tirsdag 25. november 2014 IK-bygg!l formålsbygg og boliger Inneklimafagdag, NAAF Stavanger, tirsdag 25. november 2014 Hva er IK- bygg? IK- bygg er et internkontrollsystem (ikke FDV- system) som synliggjør byggets =lstand og skaderisiko

Detaljer

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF

PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF PRESENTASJON AV BFK EIENDOM FKF POLITIKERDAGENE 3. OG 4 NOVEMBER 2015 29.10.2015 Gjermund Riise Brekke Agenda 1. Kort hvem er BFK Eiendom. 2. Hovedoppgavene til BFK Eiendom 3. Hva ligger i foretaksmodell

Detaljer

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020

Eiendomsforvaltning. Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Eiendomsforvaltning Forvaltningsrevisjon - Notodden kommune 2016 :: 707 020 Forord (TKR) er et av landets største interkommunale revisjonsselskaper. Alle de 18 kommunene i Telemark, kommunene Larvik og

Detaljer

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk.

Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Saksframlegg Arkivnr. 151 Saksnr. 2013/153-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Stein Roar Strand Ny behandling. Årsbudsjett R7 2013. Eiendom og kommunalteknikk. Dokumenter i saken:

Detaljer

Særutskrift 25.3.15 4/15 Samordning av statlig og kommunalt Kontrollutvalget slutter seg til det som er sagt i vedtakene til

Særutskrift 25.3.15 4/15 Samordning av statlig og kommunalt Kontrollutvalget slutter seg til det som er sagt i vedtakene til 28.1.15 1/15 Referater, orienteringer og diskusjoner. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringene til etterretning. 2/15 Samtale med ordføreren. Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren til 3/15

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG FORMÅLSBYGG OG UTLEIEBOLIGER ULLENSAKER KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG FORMÅLSBYGG OG UTLEIEBOLIGER ULLENSAKER KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG FORMÅLSBYGG OG UTLEIEBOLIGER ULLENSAKER KOMMUNE JANUAR 2016 INNHOLD SAMMENDRAG IV Formål og problemstillinger iv Vedlikehold av bygg et område

Detaljer

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014

IK-bygg. !l formålsbygg og boliger. Universell Utforming, KS Agenda. Oslo, onsdag 4. november 2014 IK-bygg!l formålsbygg og boliger Universell Utforming, KS Agenda Oslo, onsdag 4. november 2014 Hva er IK- bygg? IK- bygg er et internkontrollsystem (ikke FDV- system) som synliggjør byggets =lstand og

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE

OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE OVERORDNET DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSTRATEGI KOMMUNALE BYGG BØMLO KOMMUNE 1.Innledning Bømlo kommunens bygningsmasse utgjør store verdier, og kommunen er gjennom kommuneloven pålagt å utnytte disse verdiene

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom

Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom Sør-Trøndelag fylkeskommune Januar 2010 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 10. november 2009 Tid: Kl 09:00 Sted: Verdal rådhus kommunestyresalen MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer