MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester Møteinnkalling Møtested: Møterom 1 Møtetid: , Kl. 09:00 Sakliste Saksnr. Saktittel 011/16 16/56 Komite for gruveforurensningssaker valg av medlemmer 012/16 15/1212 Klage på politisk vedtak (UD 083/15) Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 013/16 15/1502 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun 014/16 16/126 Søknad om dispensasjon fra motorferdselforbudet i utmark 015/16 16/50 Søknad om dispensasjonfra reguleringsplan for deling av eiendom 016/16 16/172 Oppstart av reguleringsarbeid for Løkken Sentrum 017/16 16/168 Branntilsyn - 13 bygg, revisjon av liste - Delegerte saker Orienteringssaker - Brøyting roder og ny anbudsperiode - Drift av bassenget Drøftingssaker - Slamtømming organisering av tjenesten - Priser på eldre boligtomter Opplæring - Motorferdsellov

2 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, Lars Kirkholt Leder Hovedutvalg for LT Siri Eithun Kommunalsjef LT

3 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: FE-033, FA-K23 Arkivsaknr: 16/56 Komite for gruveforurensningssaker valg av medlemmer Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag til vedtak.

4 Henvendelse fra: Kommunestyret Vedlegg: 1. Saksframlegg KS-003/16 2. Vedlegg til KS-003/-16 Notat: Politisk organisering av arbeidet med gruveforurensningssaker 3. Rundskriv H-12/15 s. 1-4, Kommuneloven 14 nr. 2, 36 38a og 29 nr. 3 siste ledd. Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak Ks-003/16 følgende vedtak: 1. Gruveforurensingsutvalget legges ned. I stedet opprettes komite for gruveforurensingssaker. 2. Komite for gruveforurensingssaker skal bestå av 7 medlemmer og 3 varamedlemmer. Ordfører og hovedutvalgsleder Landbruk og tekniske tjenester skal være blant komiteens faste medlemmer. 3. Komite for gruveforurensingssaker plasseres innunder Hovedutvalg Landbruk og tekniske tjenester sitt ansvarsområde, og hovedutvalget utnevner komiteens medlemmer og varamedlemmer. Komiteen konstituerer seg selv. Kommunestyret forutsetter at delegeringsreglementet tilpasses disse endringene. Kommunestyret ber om at hovedutvalg Landbruk og tekniske tjenester foretar oppnevning av komiteens medlemmer for perioden i førstkommende møte. Dagens gruveforurensingsutvalg videreføres inntil komiteen for gruveforurensingssaker formelt er oppnevnt av hovedutvalget. Hovedutvalg Landbruk og tjenester har fått i oppdrag å utnevne medlemmer til komiteen. Opplysninger om sammensetning m.v. framgår av kommunestyrets vedtak. Det vises til rundskriv H-12/15 s. 32 og kommunelovens 14 nr. 2, 36 38a og 29 nr. 3 siste ledd.

5 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Ragnhild Blokkum Arkiv: gnbr-202/007/00 Arkivsaknr: 15/1212 Klage på politisk vedtak (UD 083/15) Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune opprettholder følgende punkter i vedtak sak UD-083/15: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra gnr. 202 bnr I medhold av jordlovens 12 tillatelse til fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra gnr. 202 bnr I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 jfr tillatelse til fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra eiendommen gnr. 202 bnr.7. Klage på vedtakets andre avsnitt tas til følge, og Meldal kommune innvilger: A. I medhold av plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omdisponering av den ene parsellen på gnr.202 bnr.7 fra landbruk til fritidsformål. Det er et vilkår at ny fritidsbebyggelse plasseres minimum 50 meter fra Ringavatnet. B. I medhold av jordlovens 9 omdisponering av én parsell på 3-4 daa dyrkbar mark.

6 Henvendelse fra: Jorunn Viumdal Vedlegg: - Klage på vedtak UD 083/15 - Kart Gnr. 202/7 Saksopplysninger: Jorunn Viumdal mfl. fikk melding om politisk vedtak datert Omsøkt fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra eiendommen gnr. 202 bnr.7, ble vurdert som akseptabelt og de foreslåtte grensene som hensiktsmessige. Formålet med å opprette tre separate grunneiendommer er å bygge ny hytte ved Ringavatnet i Meldal kommune. Det ble presisert at vedtaket (UD 083/15) ikke endrer arealets formål slik at det fortsatt vil ha status som LNFR område. En eventuell oppføring av ny fritidsbolig vil være i strid med formålet og krever egen dispensasjon. I etterkant av utsendte sakspapirer med melding om vedtak har det kommet inn klage på politisk vedtak i brev datert Jorunn Viumdal kommer med følgende bemerkninger: - Ovennevnte område egner seg ikke til jordbruksformål, men derimot til en hyttetomt. - Det er kjent at det i de siste årene er blitt bygget to nye hytter ved Ringavatnet, nærmere bestemt Sandvika. - Kjøper av hyttetomt, Elisabeth Storø har tilknytning til Laksøybygda, da hennes mor er oppvokst på Blakstadsiden ved Ringavatnet, og det vil bety mye for henne å få bygge på denne tomten. - Vi mener det er viktig å få en hytte i nærområdet, for trivsel og hygge og for skatteinntekter til kommunen. - Hytta vil bli oppført etter gjeldende bestemmelser. - Vi mener og ønsker at Plan og bygningsetaten besiktiger området. Nye saksopplysninger før behandling den : Saken er en klage på vedtak UD- 083/15: Meldal kommune innvilger: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra gnr. 202 bnr I medhold av jordlovens 12 tillatelse til fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra gnr. 202 bnr I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 jfr tillatelse til fradeling av to parseller på ca. 3-4 daa fra eiendommen gnr. 202 bnr.7 Det presiseres at vedtaket ikke endrer arealets formål slik at det fortsatt har status som LNFR-område. En eventuell oppføring av fritidsbolig vil være i strid med formålet og krever egen dispensasjon. Klagen omfatter vedtakets del to som omhandler dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring av fritidsbolig på den ene parsellen.

7 Saksbehandlerens vurdering: Klage på vedtak (UD 083/15) behandles som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Videre skal det behandles etter plan- og bygningsloven, jordloven og naturmangfoldloven. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel: Plan og bygningslovens 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonen gjelder et LNFR område som ligger i sone 1 hvor det ikke er tillatt med ny bebyggelse. I gjeldende kommuneplan vedtatt i 2011 ble det avsatt et område ved «Stranda» øst for Ringavatnet (ca. 400 meter unna) for framtidig fritidsbebyggelse. Her kan det gis tillatelse til inntil 8 tomter, men det er så langt ikke blitt utarbeidet reguleringsplan for området. Det foreligger med andre ord ikke kjøpeklare hyttetomter på østsida av Ringavatnet. Mangelen på tomter kan tale for å gi dispensasjon i dette tilfellet dersom en helhetlig vurdering tilsier at omdisponering av omsøkt areal ikke medfører ulemper av betydning for landbruksinteresser, naturmangfold eller allmennhetens tilgang til strandsonen. Jordloven: Søknaden må behandles etter jordlovens 9 omdisponering. Ved avgjørelse etter jordlovens 9 skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Eiendommen gnr. 202/7 består hovedsakelig av produktiv skog med middels bonitet og har et totalareal på 13 daa. Området ligger innklemt mellom Ringaveien og Ringavatnet. I følge gårdskart er arealet dyrkbart, men med tanke på avstand fra Ringavatnet og generell beliggenhet i kombinasjon med arealets størrelse, vurderer saksbehandler at omdisponeringen ikke vil medføre vesentlige ulemper for landbruket/skogbruket i området. Saksbehandler har vurdert muligheten for eventuelt å selge deler av parsellen til tilgrensende skogeier. Men kom frem til at det ikke vil være hensiktsmessig med tanke på størrelsen på restarealene når hyttetomta er ferdig oppmålt. Naturmangfoldloven: Videre skal søknaden behandles etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernområder og registreringer fra artsdatabankens artskart. Det er registrert trua arter i Ringavatnet bl.a. vipe, stjertand og storlom. Dette er arter som har leveområde rundt Ringavatnet. Saksbehandler mener at oppføring av ny hytte med minimumsavstand 50 meter fra vannet, ikke vil ha direkte negativ påvirkning på registrerte arter.

8 Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at det er behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at 9, føre-var prinsippet kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Det omsøkte tiltaket er en enkeltstående dispensasjon. Saken er begrunnet med spesielle forhold, og vil dermed ikke danne presedens for lignende saker i fremtiden. Tiltaket vil kunne føre til noe økt bruk av området, men dette anses ikke å ha vesentlig negativ innvirkning på naturmangfoldet. En eventuell ny hytte vil bli liggende få meter fra eksisterende hytter og i tilknytning til vei. Det er med andre ord ikke noe uberørt natur som vil bli berørt, og plasseringen vurderes som en av de mest gunstige på østsiden av Ringavatnet. Saksbehandler kan ikke se at naturverdiene i området vil bli vesentlig negativt påvirket, under forutsetning om at bebyggelse plasseres minst 50 meter fra vannkanten. Naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes som lite relevante i denne saken. Omdisponeringen som omsøkt vil gi en stor hyttetomt på 3-4 daa. Men på grunn av formen på tomta, vil det begrense seg hvor oppføringen kan finne sted med vilkår om minimumsavstand på 50 meter fra Ringavatnet. Saksbehandler vurderer den omsøkte dispensasjonen som akseptabel og går inn for å gi tillatelse til omdisponering. Økonomi: Ingen betydning for kommunal økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Ikke relevant.

9 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Ragnhild Blokkum Arkiv: GNBR- 094/002/00 Arkivsaknr: 15/1502 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune innvilger: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra plankrav i kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun på ca m 2 fra eiendommen gnr. 94 bnr I medhold av jordlovens 12 fradeling av gårdstun på ca m 2 fra eiendommen gnr.94 bnr I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, fradeling av gårdstunet «Stokkrønningen» på ca m 2 fra eiendommen gnr. 94 bnr. 2.

10 Henvendelse fra: Ann Synnøve og Geir Solstad Vedlegg: - Søknad - Kart over gårdstun - Vedtak UD-052/15 - Konsesjon på Stokkrønningen - Kjøpekontrakt Saksopplysninger: Ann Synnøve og Geir Solstad søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun på landbrukseiendommen gnr.94 bnr.2 i Meldal kommune. Eiendommen «Stokkrønningen» gnr. 94/2 ble kjøpt av Ann Synnøve og Geir Solstad høsten Videre søkte de konsesjon som ble innvilget med vilkår om at bygningene blir tatt i bruk som reell bolig innen ett år og at den deretter bebos i minst 5 år sammenhengende (Vedtak UD- 052/15). Formålet med fradelingen er å opprette gårdstunet som en ny separat grunneiendom, som skal selges til nærmeste familie. Det er skrevet kjøpekontrakt som ligger vedlagt søknaden. Geir Solstad driver med melkeproduksjon på hjemgården gnr. 96/1, som ligger ca. 1 km unna eiendommen «Stokkrønningen». Driftsbygningen på gnr. 94/2 har ikke vært i bruk på flere år og Solstad planlegger å drifte tilhørende landbruksareal sammen med sin melkeproduksjon på hjemgården gnr. 96/1. Eiendommen gnr.94 bnr.2 består av 1276 daa totalt. Av dette er 59 daa fulldyrka jord, 6,2 daa overflatedyrket, 8,7 daa innmarksbeite, 486 daa produktiv skog, 206 daa uproduktiv skog og 26 daa er klassifisert som område «bebygd» i følge gårdskart. Resterende areal definert som myr, jorddekt fastmark og skrinn fastmark er på 485 daa. Omsøkt areal som ønskes fradelt ligger i følge kommuneplanens arealdel i et LNFR område med forbud mot spredt bygging. Søknaden har vært sendt til Fylkesmannen i Sør Trøndelag for uttalelse. Fylkesmannen har ingen merknader. Saksbehandlers vurdering: Søknaden behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Videre skal saken behandles etter jordloven og naturmangfoldlovens 8-12, samt vurderes etter delingsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel: Plan- og bygningslovens 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Saksbehandler har ingen merknader til dispensasjonen fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende gårdstun på «Stokkrønningen», når det ikke lenger er bruk for bygningene i tilknytning til driftingen av landbruksarealet på gnr. 94/2. For øvrig vises det til

11 vurderingene etter jordloven. Saksbehandler konkluderer med at dispensasjon er forenlig med bestemmelsene i 19. Jordloven: Søknaden skal videre behandles etter jordlovens bestemmelser. Ved avgjørelse etter jordlovens 9 skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Ved avgjørelse om tillatelse til om deling skal gis etter jordlovens 12, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal bl.a. legges vekt på vern av arealressursene, om en oppnår driftsmessige god løsninger og om det kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre skal hensynet til bosettinga i området vektlegges. Arealet er klassifisert som bebygd, å omfattes derfor ikke av omdisponeringsforbudet etter jordlovens 9. Fradeling av gårdstun på ca. 2,5 daa vurderes til å være forsvarlig etter jordlovens 12. Fradelingen vil stimulere til bosetting på gårdstunet, samt at den vil føre til en driftsmessig god løsning i form av at jordbruksarealet tilfaller nærliggende landbrukseiendom gnr. 96/1. Naturmangfoldloven: Videre skal søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger, naturvernområder og registreringer fra Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert spesielle naturverdier på eller i umiddelbar nærhet av omsøkt artskart. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at det er behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9, føre-var prinsippet kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal man vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Belastningen på området endres ikke om arealet blir fradelt. 11 og 12 er lite relevante i denne saken. Plan- og bygningsloven 20-1: Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse p.g.a. sin størrelse, form eller plassering. Saksbehandler mener at fradeling som omsøkt er det beste alternativet. Fradelingen vil gi en rasjonaliseringsgevinst i form av bosetting på gårdstunet og at jorda tilfaller Geir Solstad sin nærliggende landbrukseiendom. Økonomi: Fradeling har ingen konsekvenser for kommunens økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Fradeling har ingen vesentlig konsekvenser for klima-og energispørsmål.

12 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Ragnhild Blokkum Arkiv: FA-K01 Arkivsaknr: 16/126 Søknad om dispensasjon fra motorferdselforbudet i utmark Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, gis Bjørn Lian tillatelse til å bruke snøskuter til å frakte materialer fra p-plass ved Bastiansætra og til eiendommen Gnr. 49 Bnr 1. Fnr. 2 ved Slåvatnet på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder for året 2016, og er begrenset til inntil 15 turer t/r etter den trasè som er beskrevet i søknaden. - Kjøring skal skje innenfor kjøretidsbestemmelser fastsatt i vedlagte «Retningslinjer for forvaltning av regelverket etter lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag i Meldal kommune, gjeldende til ». - Tillatelsen forutsetter at nødvendige grunneiertillatelser er innhentet jfr. motorferdselloven Tillatelsen kan trekkes tilbake ved kjøring utover det som tillates ved lov, forskriftsverk og dispensasjon. Dette dispensasjonsbrevet skal medbringes under kjøring.

13 Henvendelse fra: Bjørn Lian Vedlegg: - Søknad datert Kart med inntegnet kjøretrasè. Saksopplysninger: Bjørn Lian søker om tillatelse til frakting av materialer til sin hytte ved Slåvatnet (gnr. 49, bnr. 1 Fnr. 2). Transporten vil skje fra parkeringsplass ved Bastiansætra og ca. 1 km opp til hytta. Det skal bygges platting, gapahuk og en bod når våren kommer, og det er derfor nødvendig å få transportert materialer dit. Etter bekreftelse fra byggesaksbehandler er tiltaket ikke søknadspliktig og ligger i kommuneplanens arealdel i område satt av til fritidsbebyggelse ved Slåvatnet. Saksbehandlerens vurdering: Søknaden skal behandles etter 6 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Her kan det gis tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til å nå et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Saken må vurderes etter Naturmangfoldlovens Det er innhentet opplysninger om sårbare arter, naturvernområder og viltområder fra naturbase, artsdatabankens artskart og rådmannens viltkart. Det er registrert flere arter ved «Sølbergslettet» ca. 50 m nord for hytteeiendommen. Disse artene er for det meste karplanter som er definert som «arter av særlig stor forvaltningsinteresse», mens det er observert en nær trua art, «nebbstarr». Disse artene ligger ikke i umiddelbar nærhet til planlagt kjøretrasè. Det er i imidlertid registrert to karplanter «blålyng og fjelløyentrøst» rett ved planlagt kjøretrasè. Saksbehandler vurderer at overnevnte arter mest sannsynlig ikke vil bli negativt berørt av omsøkt tiltak og kjøring med snøskuter, da kjøringen vil foregå på snødekt mark i begrenset omfang. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt nok i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at man har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9 «Føre var prinsipp» kommer til anvendelse. I og med at det ikke kan påvises effekter av kjøretillatelse på truet, nær truet eller verdifull natur, legger saksbehandler til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldlovens Samlet vurdering av saken er at søker Bjørn Lian har et reelt behov for transport. Saksbehandler mener snøskuter med slede er egnet for å frakte material og utstyr i forbindelse med byggeprosjekt på hytte med gnr. 49 bnr. 1 Fnr. 2. ved Slåvatnet i Meldal kommune. Dette er en enkeltstående dispensasjon og saksbehandler ser på det som en stor fordel at frakt

14 av material m. m vil foregå vinters tid på snødekt mark. Søkers behov veid opp mot mulige skader og ulemper tilsier at det bør åpnes for omsøkt tiltak. Økonomi: Ingen betydning for kommunal økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen konsekvenser.

15 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Siri Eithun Arkiv: GNBR-116/006/00 Arkivsaknr: 16/50 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for deling av eiendom Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune innvilger: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra reguleringsplanen for Å sentrum for fradeling av ca m2 fra eiendommen gnr. 116 bnr. 6 for bortfeste til i.l. Nor. 2. I medhold av jordlovens 12 fradeling av ca m2 fra eiendommen gnr. 116 bnr. 6 for salg til Jan Olav Ree. 3. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, jfr. 26-1, fradeling av ca m2 fra eiendommen gnr. 116 bnr. 6 for bortfeste til i.l. Nor, og m2 for salg til Jan Olav Ree.

16 Henvendelse fra: Meldal kommune Vedlegg: 1. Søknad 2. Kart M=1: Reguleringsplan Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av følgende parseller fra eiendommen gnr. 116 bnr. 6: - Ca m2 for bortfeste til i.l. Nor. Av dette er ca. 500 m2 regulert til forretning/kontor. Det øvrige er regulert til offentlig undervisning. Formålet med fradelingen er tomt til den delen av tidligere Å skole idrettslaget har kjøpt (gymsalen med tilliggende rom) samt areal til en liten fotballbane (idretts-/nærmiljøanlegg). - Ca m2 for salg til Jan Olav Ree. Dette arealet er regulert til jordbruk/skogbruk. Arealet er bebygd med gartneri og består for øvrig av fulldyrka jord. Den øvrige delen av gnr. 116 bnr. 6 består av følgende arealer: - Ca. 3,5 daa barnehageareal - Ca. 1,9 daa fulldyrka jord regulert til forretning som kommunen har tilbudt Jan Olav Ree å leie for 10 år. - Ca. 30 daa utmark hvorav ca. 28 daa er produktiv skog og ca. 2 daa er jorddekt fastmark. Parsellen ligger ca. 2,5 km sørvest for Å sentrum ved Resdalsveien sør. Detter er LNFR-areal på kommuneplanens arealdel. Statens vegvesen har gitt tillatelse til endret bruk av avkjørsel fra Fv 500 (brev dat ). Det er ikke mottatt merknader fra naboer. Kommunestyret vedtok i sak 071/14 å selge gymsalen med tilliggende rom og feste bort tomt for gymsal samt areal for idrettsanlegg til i.l. Nor. Rådmannen har lagt fram sak til behandling vedr. salg og bortleie av arealer til Jan Olav Ree. Formannskapet behandlet saken (FS-003/16). Saken sluttbehandles i kommunestyret Saksbehandlers vurdering: Søknaden krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Videre skal saken behandles etter jordloven og delingsbestemmelsen i plan- og bygningsloven, samt vurderes etter naturmangfoldlovens Dispensasjon: Plan- og bygningslovens kap. 19 omhandler dispensasjon. I medhold av 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er ikke snakk om å ta i bruk landbruksarealer til andre formål enn landbruk. Det er kun arealer som er regulert til bygge- og anleggsområder, dvs. offentlig undervisning og

17 forretning/kontor, som det er søkt dispensasjon for å bruke til annet underformål, dvs. idrettsanlegg. Saksbehandler vurderer endra bruk av arealer så liten at den ikke berører sektormyndighetenes ansvarsområder. Saken er derfor ikke sendt på høring. Jordloven: Ved avgjørelse om tillatelse til om deling skal gis etter jordlovens 12, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal bl.a. legges vekt på vern av arealressursene, om en oppnår driftsmessige god løsninger og om det kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre skal hensynet til bosettinga i området vektlegges. Jordloven gjelder kun for areal regulert til jordbruk/skogbruk og for areal avsatt til LNFRformål i kommuneplanens arealdel. Saksbehandler kan ikke se at fradelingen kommer i konflikt med jordlovens bestemmelser. Naturmangfoldloven: Utsjekk av kommunens viltkart, naturbase og artsdatabankens artskart viser ingen registreringer av sårbar natur. Området har blitt vurdert i forbindelse med naturkartlegging i kommunen. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i naturmangfoldlovens 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres, og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på trua, nær trua eller verdifull natur, legger saksbehandler til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter naturmangfoldlovens Plan- og bygningsloven 20-1: Kommunen kan i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m opprette ny grunneiendom. I samme lov 26-1 står det blant annet at opprettelse av ny grunneiendom, opprettelse av ny festegrunn eller endring av eksisterende eiendomsgrenser ikke må gjøres slik at det strider mot loven, forskrift eller plan. Heller ikke må eiendom deles eller enhet bortfestes slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse p.g.a. sin størrelse, form eller plassering. Saksbehandler har ingen merknader til søknaden. Økonomi: Delingssaken har ingen direkte konsekvenser for kommuneøkonomien. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen.

18 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 16/172 Oppstart av reguleringsarbeid for Løkken Sentrum Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-2, vedtar meldal kommune oppstart av reguleringsarbeid for den delen av Løkken sentrum som er vist på vedlagte kart. Rådmannen gis myndighet til å justere planavgrensningen dersom det skulle bli nødvendig.

19 Henvendelse fra: Plan og byggesak Vedlegg: Kart med foreslått avgrensning av planområdet Saksopplysninger: På Løkken er det flere prosjekt som sannsynligvis vil resultere i behov for reguleringsendring: Kommunen har vedtatt oppstart av et sentrumsutviklingsprosjekt for deler av Løkken med fokus på området rundt Løkken Verk Montessoriskole. Prosjektet skal blant annet se på skolens fremtidige arealbehov og vurdere muligheter for sentrumsnære boligtomter. Tidligere Kløverløkken barnehage skal tilrettelegges for ny bruk. Orkla Industrimuseum planlegger utvidelse av sin bebyggelse. Frivillige organisasjoner ønsker å se på mulighetene for plassering av ulike aktivitetsanlegg som f.eks. en skatepark Saksbehandlerens vurdering: Saksbehandler mener det er fornuftig at de ulike endingene vurderes i en felles områdereguleringsplan. Ved å varsle oppstart tidlig kan vi også fange opp andre ønsker og problemstillinger. I tillegg til de nevnte prosjektene foreslår saksbehandler at planområdet også omfatter følgende: Den gamle tennisbanen ved slamdammen. Denne kan vurderes for annet formål. Nærliggende områder der det er ønskelig å justere plansituasjonen i tråd med reelle eiendomsforhold og nåværende arealbruk Vurdere plansituasjonen i forhold til trafikksikkerhet, parkeringsbehov, kollektivtrafikk m.m. i området mellom Bergmannskroa og Intersport Kommunedelplan for Løkken krever at det ved bygging på fyllinger skal dokumenteres at grunnen ikke er forurenset. Det vil være fornuftig å gjennomføre en felles grunnundersøkelse av aktuelle byggeområder som en del av dette reguleringsarbeidet. Det kan bli behov for noe justering av planområdet før det varsles oppstart av reguleringsarbeidet. Saksbehandler foreslår at Hovedutvalget gir rådmannen myndighet til å foreta nødvendige justeringer uten nytt oppstartsvedtak. Økonomi: Det kan bli behov for miljøtekniske grunnundersøkelser. Kostnader er vanskelig å anslå på dette stadiet. Konsekvenser for Klima og Energi: Ingen.

20 Saksframlegg M E L D A L K O M M U N E Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Ove Smedplass Arkiv: FA-M00 Arkivsaknr: 16/168 Branntilsyn - 13 bygg, revisjon av liste Rådmannens forslag til vedtak: Meldal kommune vedtar at det skal utføres særskilt branntilsyn etter følgende liste: Ant. Objekt Klassifisering Ny Utgår Not. 1 Meldal Helsetun, Solhagen, Heimtun A Tilsyn hvert år. Defineres som tre objekter 2 Meldal Kirke A Tilsyn hvert år 3 Meldal Samfunnshus A Tilsyn hvert år 4 Storås Samfunnshus A Tilsyn hvert år 5 Å Samfunnshus A Tilsyn hvert år 6 Løkken Kirke B Tilsyn utføres minst èn gang hvert andre år 7 MuLb-bygget Løkken Verk Montessoriskole A Tilsyn hvert år 8 Å barnehage A Tilsyn hvert år 9 Storås barnehage A Tilsyn hvert år 10 Meldal Videregående skole A Tilsyn hvert år (inkl. idr. hall.) 11 Løkken barnehage A Tilsyn hvert år 12 Grefstad barnehage A Tilsyn hvert år 13 Coop Meldal B Tilsyn hvert år

21 14 Coop Å B Tilsyn hvert år 15 Storås Sentrumsbygg B Tilsyn hvert år 16 Orkla pensjonat, Bjørnli A Tilsyn hvert år 17 Idrettsbygget Løkken A Tilsyn hvert år 18 Sentrumsbygget Meldal B Tilsyn hvert år 19 Bilservice Løkken B Tilsyn hvert år 20 O.M. Grefstad A.S. B Tilsyn hvert år 21 John Svinsås Auto A.S. B Tilsyn hvert år 22 Syrstadeng Bil A.S. B Tilsyn hvert år 23 Storås Trevare A/S B Tilsyn hvert år 24 Ole N. Negård B Tilsyn hvert år 25 Ole Lium Møbelverksted B Tilsyn hvert år 26 Foss Snekkeri B Tilsyn hvert år 27 Foss plater Amundmoen B Tilsyn hvert år 28 Skjerva Mølle B Tilsyn hvert år 29 Meldal Treprodukter B Tilsyn hvert år 30 AGTre produksjonslokaler B Tilsyn hvert år 31 Bygger n B Tilsyn hvert år 32 Bergverksmuseet Løkken B Tilsyn hvert år 33 Orkla gjestebolig A Tilsyn hvert år 34 Meldal Bygdemuseum C Tilsyn hvert år 35 Bergmannskroa A Tilsyn hvert år 36 Intersportbygget B Tilsyn hvert år 37 Coop Prix Løkken B Tilsyn hvert år 38 Torvet, Bjørnli C X Tilsyn hvert fjerde år 39 Meldal næringssenter. Rupro, B Tilsyn hvert år (I henhold til ny reguleringsplan definert som vernet bebyggelse)

22 Simpro, Rosenvik 40 Orkla River Lodge, Bjørkås/Storås A X Tilsyn hvert år 41 Smith Elementfabrikk B X Tilsyn hvert år 42 Orkla Laft B X Tilsyn hvert år 43 Elshaugbygget B X Tilsyn hvert år 44 Ansverbygget A X Tilsyn hvert år Henvendelse fra: Brannsjefen Saksopplysninger: Brannvesenet skal sørge for at det blir gått tilsyn i byggverk og områder hvor en brann kan medføre store tap av liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Disse byggverkene og områdene blir kalt særskilte brannobjekter. Brannvesenet skal føre tilsyn med disse. Brannvesenet har også muligheter til å gå tilsyn i andre byggverk der risikoen skulle tilsi det. Særskilte brannobjekter: Et særskilt brannobjekt er normalt et byggverk m.m. som lokal brannmyndighet har vedtatt har stor risiko. Dette er bygninger som omfattes av brannvernlovens 13. Slike bygninger deles inn i tre grupper: A-objekter: Byggverk eller områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. Tilsyn/brannsyn skal utføres minst èn gang hvert år. Eksempler på A-objekter: - Institusjoner med minst 10 sengeplasser i samme byggverk eller brannseksjon. - Sykehus, pleieinstitusjoner, arrester, psykiatrisk institusjon. - Overnattingssted med minst 20 sengeplasser i samme byggverk eller brannseksjon for eksempel hotell, pensjonater, leirskole, skole som brukes til overnatting, fengsel - Barnehage, SFO og undervisningslokale for minst 20 personer, skole med mer enn en etasje - Forsamlingssted beregnet for minst 150 personer: kino, teater, bedehus/kirke, danselokale og serveringssted, idrettsanlegg, messehall, salgslokale, trafikkterminaler. - Underjordiske anlegg der minst 150 personer kan oppholde seg: veitunneler, jernbane og T-banetunneler, underjordiske garasjeanlegg B-objekter: Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. Tilsyn/brannsyn skal utføres minst èn gang hvert år. Eksempler på B-objekter: - Store arbeidsplasser eller verdier bygg større enn 1800 m2, store husdyrrom. - Større samfunnsviktige knutepunkter: Kraftstasjoner, vannverk, telesentraler,

23 datasentraler, lokaler som er viktig for beredskap, pumpestasjoner og rørledninger. - Objekter som omfattes av tillatelse etter DSB lovverk. Objekter med tillatelse for eksplosive varer, brannfarlige varer samt væsker og gass under trykk. - Situasjon hvor en brann kan utløse alvorlig trussel mot miljø. Lager for giftige stoffer, landbrukskjemikalier, medisiner, radioaktive stoffer, store søppelfyllinger. C-objekter: Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg, slik som museer og samlinger, fredet bebyggelse, vernet bebyggelse, objekter med stor symbolverdi og kunstnerisk verdi. Tilsyn/brannsyn skal utføres minst èn gang hvert fjerde år. Hva er et tilsyn? Tilsynet skal påse at disse byggverkene eller områdene er tilstrekkelig sikret mot brann. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten blir sjekket, som for eksempel bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og hvordan objektet vil håndtere en brann. For eieren av bygget, vil et tilsyn innebære følgende: Tilsynet blir normalt varslet, slik at eier kan tilpasse sin tid for tilsynet - i særskilte brannobjekt skal ansvarlig brannvernleder alltid være med på tilsynet. Hele byggverket m.m. blir gjennomgått og vurdert - tilsynet baserer seg likevel på gjennomgang av dokumentasjon og stikkprøver. Informasjon om hvordan eier skal vedlikeholde og drifte byggverket med tanke på brannsikkerhet. Sammendrag av hvilke eventuelle avvik og anmerkninger som ble avdekket. En tilsynsrapport som sendes eier og der alle eventuelle avvik er oppført med hjemmel i lov eller forskrift. Inneholder tilsynsrapporten avvik, må eier eller representant for eier, gi tilbakemelding til tilsynsmyndigheten om hvordan og når eventuelle avvik vil bli rettet. Dersom tilbakemelding ikke aksepteres av tilsynsmyndigheten eller ikke finner sted, kan tilsynsmyndigheten bruke sine sanksjonsmuligheter som for eksempel pålegg. Som det fremgår av lovgivningen skal ethvert 13-bygg ha definert en ansvarlig brannvernleder og det skal være definert en eier eller hvem/hvilken funksjon som er definert som eier og ansvarlig for den daglige driften av bygget og brannsikkerheten. For kommunale bygg forutsettes at byggeieransvaret er delegert fra kommunestyret via rådmannen til seksjonsleder eller enhetsleder (rektor, styrer etc.). For at brannvernmyndigheten skal kunne utføre og følge opp et brannsyn, må disse to faktorene være på plass. Alle brannsyn starter med en gjennomgang av det organisatoriske, der spørsmål om ansvarlig brannvernleder og ansvarlig eier/driver av bygget er essensielt. Forskrift med veileder til Brann- og eksplosjonsvernloven sier i 6-3 (hyppighet) at det i A-objekt der det er dokumentert tilfredsstillende brannsikkerhet og der det ikke har skjedd vesentlige endringer i organisering eller bygningsmessig kan vurderes tilsyn hvert annet år, og tilsvarende hvert fjerde år for B-objekt. Tilsyn med egenmelding kan også i visse tilfeller benyttes. Fra 1. januar 2016 gjelder ny brannforskrift. Fra neste år vil derfor liste over særskilte brannobjekter revideres med basis i en ROS-analyse i tråd med den nye forskriften.

24 Saksbehandlerens vurdering: Revidert liste over særskilte brannobjekter inneholder 6 nye objekter. Totalt har vi bygg. Ny forskrift om brannforebyggende tiltak, gjeldende fra 1/1-16, legger opp til en mer fleksibel utvelgelse/definisjon av særskilte brannobjekter. Bl.a. skal det utføres ROS-analyser som grunnlag for å definere et objekt som et 13 bygg. Inneværende år vil det bli utarbeidet tilfredsstillende risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for neste års revisjon av listen.

25 Side 1 av25