MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester

Transkript

1 MELDAL KOMMUNE Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester Møteinnkalling Møtested: Rådhuset møterom 1 Møtetid: kl. 09:00 Det vil bli en befaring til Storås barnehage kl.9.00, men oppmøte vil være på rådhuset. Sakliste Sak nr. Sakstittel Gradering 032/16 Søknad om fradeling samt rekvisisjon av oppmålingsforretning 033/16 Plan- og byggeutvalg for ombygging av Kløverløkken barnehage til boliger. 034/16 Delegerte saker Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Meldal, 4. mai 2016 Lars Kirkholt Leder Hovedutvalg for LT Siri Eithun Kommunalsjef LT Side 1 av 10

2 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Blokkum, Ragnhild Arkiv: GNBR - 139/003/00 Arkivsaknr: 16/567 Søknad om fradeling samt rekvisisjon av oppmålingsforretning Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av jordlovens 12, avslås søknad om tillatelse til fradeling av landbrukseiendommen «Ogjerdet» gnr. 139 bnr. 3 og «Resgjerdet» gnr. 82 bnr.7 fra øvrige utmarkseiendommer på samme driftsenhet (gnr. 122 bnr. 4 og 9 med tilhørende andeler i felleseier).

3 Vedlegg i saken: Søknad om fradeling samt rekvisisjon av oppmålingsforretning Kvittering for nabovarsel Vedlegg søknad fradeling samt rekvisisjon av oppmålingsforretning Oversiktskart Ogjerdet og Resgjerdet Oversiktskart utmark Vålåskaret Henvendelse fra: Ole Kristian Hilstad Saksopplysninger: Ole Kristian Hilstad eier landbrukseiendommen gnr. 139 bnr.3 som i følge gårdskart består av 404 daa. Eiendommens areal er fordelt på 4 parseller (139/3, 122/4, 122/9, 82/7). Ole Kristian Hilstad er også medeier (1/11) i Vålåskaret felleseie i Resdalen gnr. 121 bnr. 43. Denne eiendommen omfatter dekar på sørvest sida av Resfjellet, på begge sider av Resdalsveien. I tillegg er Hilstad registert som mulig eier av flere andre utmarkseiendommer med uavklarte eierforhold som det redegjøres for senere i saksframlegget Det søkes om fradeling av landbrukseiendommen Ogjerdet gnr. 139 bnr. 3 og Resgjerdet gnr. 82 bnr.7 som en samlet enhet. Slik det fremgår i søknaden er det kun disse to parsellene på henholdsvis 169,7 dekar og 31,7 dekar som ønskes fradelt fra øvrige eiendommer. Dette med formål å selge til noen som tilflytter eiendommen og ønsker å viderutvikle småbruket innenfor sitt interessefelt. Hilstad med familie er etablert i en annen kommune i Sør Trøndelag. Søker ønsker å holde tilbake utmarkseiendommene som ligger i Vålåskaret i Resdalen, og utvikle denne delen av eiendommen i egen regi. Saksbehandler legger til grunn at søknaden må forstås slik at alle øvrige eiedommer inkludert andeler i sameier skal beholdes av Hilstad. Landbrukseiendommen Ogjerdet/Resgjerdet ligger langs fylkesvei 700, ca. 4 km sør for Meldal sentrum. Totalt areal er på 40 daa fulldyrket, 2,7 daa innmarksbeite, 98 daa produktiv skog og 50 daa annet areal (se vedlegg 2, kart). Våningshuset har ikke vært benyttet som fast bopel siden tidlig på 90 tallet, men har i perioder blitt delvis utleid som pendlerbolig. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i et LNFR-område med forbud mot spredt boligbygging. Dyrket mark i Ogjerdet/Resgjerdet er i dag bortleid til gårdbruker Karl Ole Syrstadeng. Utmarkseiendommen gnr. 122 bnr. 4 og 9 i Vålåskaret ønsker Hilstad å beholde selv. Den består av følgende areal: 5 daa fulldyrket, 77 daa produktiv skog og 120 daa annet areal (se vedlegg 3.kart). På en av teigene ligger sætra som i kommuneplanen er omfattet av bevaringsområdet omkring setergrenda Vålåskaret. Selve sætra med et areal på ca 3 dekar har reguleringsformål «seterdrift», men blir i dag benyttet som fritidseiendom. Deler av eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i byggeområdet «Vålåskaret». Her var det når gjeldene kommuneplan ble vedtatt i 2011 på det tidspunkt 29 regulerte ledige tomter. Det ble satt krav om felles reguleringsplan for hele området, og da med mulighet til å regulere 10 nye tomter. Det har ikke blitt fremmet forslag til ny plan i gjeldene planperiode, og reguleringsplanen «Resdalen, delplan A1» vedtatt i 2006 er gjelden reguleringsplan for området. Reguleringsformålet er, med unntak av allerede fradelte tomter, jord- og skogbruk.

4 Som nevnt er Hilstad også registert som mulig eier av flere utmarkseiendommer. Det gjelder to parseller med «Uavklarte eierforhold» og tre parseller som i kartet ligger som «Uregistrert jordsameie». Den ene med uavklarte eierforhold er en teig på ca 80 daa som grenser mot 122/4 i Vålåskaret, hvor fradelingsforretninger på hyttetomter tyder på at riktig eier er Steinar Grimsmo. Den andre parsellen med uavklarte eierforhold ligger ved Ogjershøylu. Parsellen ved Ogjershøylu har samme gårds- og bruksnummer som Ogjerdet (139/3). Denne parsellen hører med Ogjerdet men eksakte grenser er ikke fastsatt. De tre parsellene med uregistrerte sameier er to mindre parseller mellom Resdalsveien og Resvatnet og et stort områder på nordsida av Resfjellet på ca dekar. Saksbehandlers vurdering: Søknaden må behandles som en ren delingssak etter jordlovens 12, hvor parseller med selvstendige gnr./bnr. ønskes skilt fra andre parseller som sammen har vært å anse som en samlet driftsenhet. Ettersom det ikke er snakk om å opprette nye grunneiendommer er det ikke aktuelt å komme inn på delingsbestemmelsene i plan og bygningsloven. Behandling som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel eller etter jordlovens 9-omdisponering er heller ikke nødvendig da formålet med fradelingen ikke vil endre arealets formål. Jordloven: Søknaden skal behandles etter jordlovens bestemmelser. Ved avgjørelse om tillatelse til om deling skal gis etter 12, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det skal bl.a legges vekt på vern av arealressursene, om en oppnår driftsmessige gode løsninger og om det kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Videre kan hensynet til bosettinga i området vektlegges. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidig eiere. Samtidig skal en hindre at det oppstår enheter som er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Jordloven viser til mål om å styrke driftsenhetene og ta vare på en eiendoms inntektspotensial. Det legges vekt på at hensynet til driftsenheten på lang sikt er viktigere enn nåværende eiers planer. Utmarkseiendommen i Vålåskaret har et areal på ca. 200 daa. Fradeling av utmarka som i dag er en del av en landbrukseiendom med boenhet, er med på å redusere verdien samt det totale ressursgrunnlaget av landbrukseiendommen gnr. 139/3 i sin helhet. Delingen vil også mest sannsynlig føre til en dårligere forvaltning av arealressursene sett ifra jordlovens perspektiv. Det er som nevnt innledningsvis muligheter for regulering og salg av noen nye hyttetomter i området Vålåskaret, men dette krever at det utarbeides en felles plan for hele området som omfatter mange eiendommer. I følge «gårdskart» er det allerede etablert 6 fritidsboliger på eiendommen gnr. 122/4. Hilstad har også ei sæter på denne parsellen bestående av tilsammen 3 byggenheter. I 2012 ble oppført et påbygg på sæterstua. En fradeling vil ikke nødvendigvis føre til en dårligere forvaltning av utmarksarealet i landbrukssammenheng, siden området i gjeldende reguleringsplan er satt av til jord- og skogbruksformål. Men i forhold til landbrukseiendommens muligheter til å opprettholde en rasjonal drift som en selvstendig enhet samt drive en aktiv forvaltning av ressursene, vil utmarksområdet i Vålåskaret ha en vesentlig betydning. Dette også ved et eventuelt salg. I jordlovens 12 tredje ledd annet punktum er vektlegging av hensynet til vern av arealressursene omtalt.

5 Vernet gjelder de ressursene som tilhører landbrukseiendommen, både innmark og utmarksareal. Den langsiktige virkninga for landbrukseiendommen og inntekten fra den ved å dele fra utmarksarealet vil utvilsomt ikke være i samsvar med jordlovens bestemmelser. Dersom en skal åpne for at slike utmarksparseller fradeles landbrukseiendommene, vil en på sikt kunne få en utjenlig bruks- og eiendomsstruktur. En fradeling vil således komme i strid med hensynet til vern av arealressursene. I forhold til fradeling og salg av «Ogjerdet» og «Resgjerdet» som en samlet enhet, er dette positivt med det formål at Hilstad ønsker at noen tilflytter eiendommen for å drive småbruket. Ved vurdering om delinga vil føre til en driftsmessig god løsning, skal det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til en kostnadseffektiv drift. Både våningshus og driftsbygning har ikke vært i bruk på flere år og per i dag er jorda bortleid. Men muligheter og potensiale for selvstendig drift er det, når både bygningsmasse og arealressurser er komplett, og utgjør til sammen en landbrukseiendom. I tilknytning til dette vil også utmarksarealet i Vålåskaret utgjøre en vesentlig del av eiendommens evne til verdiskapning og utvikling på lang sikt. Etter en konkret vurdering kan ikke saksbehandler se at selve delingen i seg selv kan føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Da med tanke på konflikter med andre interesser. Meldal er som kjent en landbrukskommune. Men delingen av landbrukseiendommen vil derimot resultere i en utmarksteig som ikke lenger vil ha noe forbindelse med et gårdsbruk. Når det gjelder hensynet til bosetting i området hvor delingen gjør seg gjeldende skal dette også vurderes. Det er positivt at formålet med delingen er salg og ønske om at noen tilflytter «Ogjerdet» og tar i bruk våningshuset som sin faste bopel. Den mest gunstige løsningen hadde vært å selge landbrukseiendommen som den er i dag, uten å dele ifra utmarksteigen i Vålåskaret. Dette ville gitt eventuelle kjøpere en bedre forutsetning for utviklingen av bruket basert på det totale ressursgrunnlaget. Den beste ressursforvaltningen vil en få om slike utmarksarealer blir liggende til det gårdsbruket de tilhører. På denne måten sikrer man at eieren og forvalteren har lokal tilknytning, og kan utnytte ressursene sammen med det øvrige ressursgrunnlaget på bruket. Utfallet av tilrådd avslag på søknad om deling kan bli at dagens eier fortsatt blir sittende med landbrukseiendommen slik den er i dag. Det vil si at muligheten for at våningshuset på «Ogjerdet» fortsatt blir ubebodd er stor. En slik løsning ville ikke stimulere til bosetting, ei heller optimal forvaltning av landbrukseiendommen i sin helhet. Jordbruksarealet vil trolig fortsatt bli bortleid, noe som generelt er ei mindre god løsning enn at den som driver jorda også eier den. Ved framtidig generasjonsskifte og erverv av landbrukseiendommen blir det boplikt på den. Dette følger av at eiendommen er bebygd og omfatter minst 25 daa fulldyrket/overflatedyrka jord eller 500 daa produktiv skog. I tillegg hviler det konsesjonsplikt på eiendommen. Hvis utmarksparsellen med seterhus deles i fra landbrukseiendommen, vil det bli konsesjon på denne også, men ikke boplikt. En slik løsning vil kunne resultere i at arvingene som antakelig ikke er bosatt i og har videre tilknytning til kommunen, kan bli sittende med utmarkseiendommen i mange generasjoner. Forvaltning av eiendommens arealressurser inkludert andeler i sameier vil i et slikt perspektiv bli usikkert og uforutsigbart på lang sikt. Naturmangfold: Videre skal søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens I forhold til 8, kunnskapsgrunnlaget er det innhentet registreringer om sårbare arter, viltopplysninger,

6 naturvernområder og registreringer fra Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert spesielle naturverdier på eller i umiddelbar nærhet av aktuell eiendom. Kunnskapsgrunnlaget synes å være godt i forhold til sakens karakter slik at kommunen kan komme fram til et vedtak, uten at en har behov for å kreve innhenting av mer naturfaglig kunnskap, eller at lovens 9, føre-var prinsippet kommer til anvendelse. I forhold til 10 skal en vurdere samlet belastning på området/økosystemet. Belastningen på området endres ikke om arealet blir fradelt. 11 og 12 er lite relevante i denne saken. Konklusjon: En samlet vurdering av saken konkluderer med at det er uheldig at utmarksarealet i Resdalen skilles fra gårdsbruket. Selv om en slik deling kan ha fordeler med tanke på salg og bosetting, vil det etter en slik vurdering ikke være tungtveiende nok. Forvaltningspraksis etter 12 i jordloven viser i tilsvarende saker at slik deling ikke blir tillatt. Ved å vektlegge vurderingen om vern av arealressursene, vil utmarksarealet bli best forvaltet og ivaretatt dersom det tilhører en landbrukseiendom som er i drift. Dette fremfor å bli liggende til en fritidseiendom med en eier som etter hvert kanskje har mindre tilknytning til kommunen. I tillegg vil en fradeling som omsøkt føre til at en vesentlig del av landbrukseiendommens verdi reduseres, samt at det vil påvirke evnen til verdiskapning og utvikling av eiendommens inntektsmuligheter på lang sikt. Søknad om fradeling tilrådes derfor avslått. Økonomi: Fradeling har ingen vesentlige konsekvenser for kommunal økonomi. Konsekvenser for Klima og Energi: Fradeling har ingen vesentlige konsekvenser for klima og energispørsmål.

7 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Wold, Ola Arkiv: FE - 614, FA - A10, TI - &47, GnBr - 028/107/00 Arkivsaknr: 16/138 Plan- og byggeutvalg for ombygging av Kløverløkken barnehage til boliger. Rådmannens forslag til vedtak: I plan- og byggeutvalg for ombygging av Kløverløkken barnehage oppnevnes: Tre politisk valgte representanter Tre representanter oppnevnt av rådmann Hovedverneombud Representant fra boligkontoret Plan- og byggeutvalget konstituerer seg selv i første møte.

8 Henvendelse fra: Saksopplysninger: KS- 023/16 Vedtak: Meldal kommune vedtar å bygge om tidligere Vesletun ved Kløverløkken til boliger med 3 leiligheter innenfor en ramme på kr Investeringen finansieres med tilskudd fra Husbanken, kr ,- og bruk av lån. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak. I henhold til vedtak fremmes forslag til Plan- og byggeutvalg Saksbehandlers vurdering: Den faste Plan- og byggeutvalget (PBU) ble nedlagt iht sak KS- 49/07, og skal erstattes med et nytt Plan- og byggeutvalg for det enkelte prosjekt. Denne saken utgjør ett selvstendige prosjekter, og bør ledes av et Plan- og byggeutvalg. I tråd med tidligere praksis anbefaler saksbehandler tre sentrale politikere, der utvalg selv velger sine representanter. Rådmannen velger tre representanter fra administrasjon. I tillegg deltar hovedverneombud og representant fra boligkontoret. Brukersektoren må i tillegg oppnevne brukerutvalg for begge prosjekter. Brukerutvalget må ha med representant fra Funksjons hemmedes råd. Sekretariat for byggeprosjektet er tillaggt sektor LT ved seksjon Drift. Økonomi: Inngår i budsjett for prosjektet. Konsekvenser for folkehelse og miljø: Ingen

9 MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for Landbruk og tekniske tjenester /16 Saksbehandler: Pedersen, Lena Sommervold Arkiv: FE Arkivsaknr: 16/799 Delegerte saker Delegerte saker tas til orientering Underliggende saker: Saksnummer Tittel 038/16 Ett-trinns byggesaksbehandling - søknad om tillatelse til tiltak gnr.142 bnr.7-oppføring av anneks 044/16 Ferdigattest gnr.108 bnr.67-anneks 043/16 Svar på søknad om Anneks på gnr.108 bnr.67 -ettrinns søknadsbehandling 048/16 Svar på søknad om godkjenning av plan for nydyrking gnr. 97 bnr. 1 i Meldal 037/16 Svar på søknad om godkjenning av plan for nydyrking i Meldal kommune 047/16 Svar på søknad om motorferdsel i utmark i Meldal kommune ( ) Gudmund Engen 033/16 Svar på søknad om oppføring av anneks som selvbygger på gnr.127 bnr.18 (Ett-trinns søknadsbehandling) 045/16 Svar på søknad om spredning av kompostert slam gnr. 249/1 049/16 Svar på søknad om tillatelse til 1 skutertur etter 30.april - Bjarne Lund 029/16 Svar på søknad om tillatelse til tiltak gnr.33 bnr.2- Vedlager og garasje 027/16 Søknad om deling av eiendom 041/16 Søknad om deling av tomt 025/16 Søknad om tillatelse til tiltak gnr.141 bnr.38-oppføring av anneks 028/16 Søknad om tillatelse til tiltak gnr.33 bnr.2- Vedlager og garasje 035/16 Tillatelse til spredning av kompostert slam

10