INNHOLD. 1.1 Konferanseprogram...3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. 1.1 Konferanseprogram...3"

Transkript

1 1

2 INNHOLD 1.1 Konferanseprogram OPPSUMMERING FRA PROGRAMPOSTER OG GRUPPEARBEIDER Velkommen Presentasjon av deltakerne Nasjonal plan for selvhjelp Status i knutepunktets arbeid Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Gruppearbeid med presentasjon og diskusjon i plenum Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Avslutning: Solbjørg Talseth VEDLEGG Oppsummering av gruppearbeidene Deltakerliste Tillegg til notatet Nasjonal plan for selvhjelp: utdelt på forhånd, også tilgjengelig på

3 Innledning bakgrunn for konferansen Den 8. juni 2006 ble den første nasjonale arbeidskonferansen knyttet til Nasjonal plan for selvhjelp arrangert. Arbeidskonferansen markerte oppstarten av det nettverksarbeidet det nasjonale knutetpunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge, skal bygge og være en motor i. Norsk selvhjelpsforum har fått i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) å etablere knutepunkt for selvhjelp som er beskrevet i Nasjonal Plan for selvhjelp. Se hele dokumentet på Målsetting med konferansen var å etablere et nettverk av kontaktpersoner som representerer organisasjoner, fagmiljøer og offentlige institusjoner med mer for å forankre Selvhjelp Norge i ulike miljø. Selvhjelp Norge skal bidra til å samle, systematisere og spre erfaringer fra selvhjelpsfeltet. Nettverk og samarbeid er derfor sentralt for at Selvhjelp Norge kan være en ressurs i folkehelsearbeidet og opptrappingsplanen for psykisk helse. Kort om organisering av prosjektet: Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Prosjektets navn: Styringsgruppe: Referansegruppe: Sosial- og helsedirektoratet Norsk selvhjelpsforum (NSF) Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, kalt Selvhjelp Norge. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar styringsgruppefunksjonen i kraft av å være prosjekteiere. Sosial- og helsedirektoratet nedsetter en bredt sammensatt Referansegruppe for prosjektet. Norsk Selvhjelpsforum driver også andre prosjekter, for eksempel Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo (finansiert av Oslo kommune). Et prosjekt under Opptrappingsplanen for psykisk helse Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet Prosjektleder: Norsk selvhjelpsforum Et mulighet for innbyggere i Oslo kommune, finansiert av Oslo Kommune, drevet av Norsk selvhjelpsforum 2

4 1.1 Konferanseprogram Velkommen til arbeidskonferanse Solbjørg Talseth Daglig leder Norsk selvhjelpsforum Presentasjon av deltakerne Nasjonal plan for selvhjelp Eli Vogt Godager Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Status i Knutepunktets arbeid Solbjørg Talseth Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Stein Bruland Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Gruppearbeid Presentasjon og diskusjon i plenum Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Avslutning Solbjørg Talseth 3

5 2 Oppsummering fra programposter og gruppearbeider 2.1 Velkommen Solbjørg Talseth, daglig leder Norsk selvhjelpsforum ønsket velkommen til en ARBEIDSDAG. Selvhjelp Norge ønsker gjennom konferansen å skape et aktivt nettverksarbeid knyttet til utvikling og drift av det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge. Det er viktig å understreke at arbeidet er forankret ikke bare i Opptrappingsplanen for psykisk helse, men også i Stortingsmelding 16, ; Resept for et sunnere Norge: Folkehelsemeldingen. Denne forankringen sier noe om perspektiv og innretning på det arbeidet som skal gjøre i Selvhjelp Norge. Selvhjelp handler om psykisk helse, det handler om mestring og gjenerobring av egne krefter, egenkraftmobilisering. Psykisk helse sett i et folkehelseperspektiv: Folkehelse Psykiatri Psykisk helse Fysisk helse Etter en kort innledning med vekt på perspektiv ble ordet gitt til dagens regisør/møteleder Tellef Raustøl. 2.2 Presentasjon av deltakerne Det var omkring 30 deltakere på konferansen. For fullstendig deltakerliste, se vedlegg 3.2. Konferansen samlet deltakere fra mange ulike miljø og med ulike ståsted. En kort kartlegging av deltakernes forventninger til dagen var derfor av stor viktighet. Her er en kort oppsummering av forventningene: samle argumenter for selvhjelp til bruk inn i studie for psykisk helse lære om selvhjelp interessert i selvhjelpsarbeid blant pårørende få kunnskap for å kunne sette i gang grupper hvordan kan selvhjelp forstås/brukes innenfor rammen av spesialisthelsetjenesten nettverksbygging bidra til å utvikle selvhjelpsfeltet informasjon, hva skjer? forståelse for hvilken vei selvhjelpsfeltet skal gå hvordan bidra til å produsere kunnskap samarbeid hvordan kan knutepunktet være drahjelp for ulike aktører? Forventningene til dagen var svært ulike og representerer slik vi ser det den hverdagen de ulike aktørene står i. Knutepunktet Selvhjelp Norge vil i utviklingen og driften av arbeidet ta opp i seg de ulike aktørenes behov og også ansvarliggjøre de ulike i forhold til å fore Selvhjelp Norge med erfaringer og kunnskap. 4

6 2.3 Nasjonal plan for selvhjelp v/eli Vogt Godager, Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Historikk Plandokumentet er resultatet av lange prosesser, der flere ulike selvhjelpsprosjekter (finansiert med statlige midler) på 80- og 90-tallet konkluderte med det samme: det er behov for et nasjonalt knutepunkt for å utvikle og spre selvhjelpsarbeidet. Vi skal ikke dvele ved historien, men vite at den er der og at en av knutepunktets oppgaver er å revitalisere erfaringer og kunnskap inn i den tiden og de nettverkene vi nå lever i. Målsetting for Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Knutepunktet skal arbeide for å bidra til at det overordnede målet med den nasjonale planen nås. Knutepunktet må sees på som et virkemiddel i den nasjonale planen for selvhjelp. Hva skal knutepunktet bidra til? at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Oppgaver i Knutepunktet koordinator og møteplass for nettverksarbeid informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: - frivillige organisasjoner - helse- og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater - allmennheten bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger Viktig grunnlagsdokumenter er: - Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr ) - Resept for et sunnere Norge: Folkehelsemeldinga (St meld nr ) - Veileder for psykisk helsearbeid i kommunene (Shdir) - Plan for brukermedvirkning (Shdir) 5

7 Under spørsmålsrunden etter innlegget kom det frem enkelte sentrale spørsmålsstillinger: Kunnskapsstatus Hva finnes av kompetanse nå? Bør kartlegges. Hvordan gjøre kompetansen på området tilgjengelig og anvendbar? Det er en sentral oppgave for Selvhjelp Norge høsten 2005 å kartlegge kompetansen i dag. Få den frem i lyset og gjøre den tilgjengelig, for eksempel via Internett. Hva er egentlig et knutepunkt? Knutepunktsbegrepet er valgt fordi det symboliserer at noe bindes sammen, at det er bevegelse alle veier. Et knutepunkt skal være et nav, en motor, og sørge for sirkulasjon av kunnskap. Innsamling av erfaringsbasert kunnskap. Spørsmål: kan man gjøre dette forutsetningsløst. Hvilke verdier og grunntanker ligger i bunnen for dette og hvordan bruker vi de tankene videre? Erfaringsbasert og teoribasert kunnskap er ikke motsetninger, men noe som fyller hverandre ut... Andre spørsmål var av mer praktisk art, for eksempel: Hvordan finne egnede møtepunkter/lokaler for igangsetting av selvhjelpsgrupper lokalt. Selvhjelp Norge vil samle erfaringer knyttet til slike praktiske spørsmål, og også formidle disse. Erfaring viser at små, praktiske ting kan gjøre utviklingen i et lokalmiljø vanskelig. 2.4 Status i knutepunktets arbeid Solbjørg Talseth, daglig leder NSF Hvor er vi i dag? Norsk selvhjelpsforum fikk høsten 2005 i oppdrag (etter offentlig utlysning) av SHdir å etablere et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp. Oppstart ble satt til Siden tildelingen av oppdraget har NSF fysisk etablert knutepunktet, fått infrastruktur på plass og ikke minst ansatt nye medarbeidere til Selvhjelp Norge. NSF mottok 185 søknader på de utlyste stillingene, kanskje er dette i seg selv et tegn på interessen for feltet. Den nasjonale Planen var opprinnelig på 4 år, men pga. forsinkelser står det nå bare 2 år igjen. Selvhjelp Norge vil derfor prioritere ut fra tidsaspektet og selvfølgelig de økonomiske rammene. Det er viktig at Selvhjelp Norge prioriterer riktig, slik at man lykkes med de satsningene som gjøres. Hvilke oppgaver er gjort så langt? Internasjonal konferanse, arrangert oktober Se rapport European Expert Meeting for Self Help: Ideology and Future Perspectives Gjennom et samarbeid med Høgskolen I Volda er det utarbeidet et plattformsdokument for et selvhjelpsbasert stadium med oppstart på høyskolen i Volda Møre og Romsdal er valgt som et pilotfylke. Dette betyr en gjennomgående satsning både via kommunale og fylkesmessige strukturer, gjennom samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (inkludert Lærings- og mestringssentrene) og frivillige organisasjoner, som Mental Helse, frivillighetssentraler og ikke minst folkehelsekoordinatorene. Start september 2006 Det er etablert kontakt med Telemedisin ved Universitetet i Tromsø i forbindelse med utvikling og testing av nettbaserte grupper. Utover de tiltak og aktiviteter Selvhjelp Norge har gjennomført og satt i gang, har Sosial og helsedirektoratet senhøsten 2005 tildelt prosjektmidler til ulike satsninger i selvhjelpsfeltet. Denne prosjektstøtteordningen videreføres i 2006 og Samarbeid med og erfaringer og læring fra disse prosjektene er av uvurderlig betydning for arbeidet i knutepunktet. Sosial- og helsedirektoratets utnevnelse av en bredt sammensatt referansegruppe for Selvhjelp Norge vil også være et viktig bidrag i det utviklingsarbeid knutepunktet er. Selvhjelp handler om å tillegge det man har med seg og bærer i seg en verdi. Det handler om å anerkjenne et problem som en kunnskapskilde, og ikke alene være avhengig av tilførsel av kunnskap utenfra for å skape endring. Et spørsmål som er sentralt for Selvhjelp Norge er: Hvilke ord skal vi bruke for å kommunisere selvhjelp? Selvhjelp Norge har en visjon: Vi skal kommunisere selvhjelp så godt at det er noe folk snakker om i

8 Ut fra Solbjørg Talseths innledning kom det innspill fra deltakerne: - Det er viktig å ha fokus på kontakt med kommunene, og stortingsrepresentanter og ikke minst regjeringen og helseministeren. - Deltakerne mener det ikke minst er viktig å få ulike departement i dialog med hverandre. Her snakkes det om Kultur- og kirkedepartementet, KKD (frivilligheten), Barne- og familiedepartementet, BFD (alt som har med barn og familie å gjøre) og Helse- og omsorgsdepartementet, HOD og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AID. 2.5 Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Innlegg v/stein Bruland, Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Målsettingen for nasjonal plan for selvhjelp er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Visjonen for Selvhjelp Norge er å sette selvhjelp på kartet på en slik måte at selvhjelp blir et bidrag til vår helseforståelse. En helseforståelse med fokus på den enkeltes ressurser og aktivering av egne krefter gjennom selvhjelpsarbeidet. Dette betyr at informasjon og kunnskap skal spres til mange ulike målgrupper. Sentralt blir det derfor å styrke, utvide og utvikle nettverksarbeidet innen selvhjelpsfeltet. Det er også en målsetting i den nasjonale planen at selvhjelp skal tas i bruk på nye områder. Selvhjelp Norge skal være knutepunkt i et utviklingsarbeid. Norsk selvhjelpsforum har en bank av erfaringsbasert kunnskap samlet gjennom for eksempel: Etablering og drift av Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo med et stort antall samarbeidspartnere både i offentlig og frivillig sektor. Samarbeid med ulike frivillige organisasjoner i helse- og sosialsektoren. (Angstringen Norge, Landsforeningen for trafikkskadde med mer.) Kreftforeningen (Røykesluttgrupper for kvinner basert på selvhjelp) Samarbeid med Helse Øst På vei mot likevekt, selvhjelp som en del av opplegg knyttet til medisinsk behandling av overvekt. Erfaringsbasert kunnskap gjort i mange flere miljø og på mange flere arenaer skal nå være med å styrke selvhjelpsarbeidets posisjon i samfunnet. Virkemidlene for knutepunktet vil være: Nettverksarbeid og samarbeid. Kunnskapsinnhenting, systematisering og formidling. Kompetanseutvikling gjennom nettverksarbeid. Implementering av selvhjelp som verktøy for realisering av intensjoner og oppgaver, for eksempel i kommunenes arbeid med folkehelse inkl. psykisk helse. Svar på innledningsspørsmålet hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Dele kunnskap. Opplæring av igangsettere. Kurs Delta inn i for eksempel referanse- eller arneidsgrupper Materiell Veiledning, rådgiving, høyttenkning, diskusjon 7

9 2.6 Gruppearbeid med presentasjon og diskusjon i plenum Konferansen var lagt opp som en arbeidskonferanse og det betyr at det ble valgt en form som gjorde deltakerne aktive i diskusjoner og gruppearbeid med formål å bidra inn i utviklingsarbeidet til Selvhjelp Norge og arbeidet med realisering av Nasjonal plan for selvhjelp. Følgende utfordringer ble gitt til gruppene: Hva mener dere er de viktigste medkrefter og motkrefter som Selvhjelp Norge bør ta hensyn til i det videre arbeidet? Hvilke ytterligere miljøer/nøkkelpersoner bør Selvhjelp Norge etablere kontakt med. Angi mulige begrunnelser for deres forslag. Hva bør det i særlig grad legges vekt på i arbeidet med å utvikle og innarbeide selvhjelp i praksis? Hvilke strategiske grep bør Selvhjelp Norge ta for å nå målene? Ønsker din virksomhet å bidra videre i arbeidet med å realisere Selvhjelp Norge? Hvis ja, på hvilken måte? Gruppearbeidene i sin helhet er gjengitt i kap Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste punktene og innspill som ble gitt i plenum. Gruppene var bedt om å melde tilbake det viktigste området å ha fokus på videre. klargjøre innholdet i begrepet selvhjelp utfordre selvhjelpsdefinisjonen slik at den levende definisjonen av selvhjelp tydeliggjør forholdet mellom brukermedvirkning og selvhjelp sammenlikne, for å videreutvikle, selvhjelpsarbeidet med likemannsarbeidet oversikt over selvhjelpsarbeid og eventuelle avgrensninger av Knutepunktets oppgaver og rekkevidde, jfr. at midlene kommer fra Opptrappingsplanen for psykisk helse informasjons og nettverksarbeid, nettsider, kontakter og media, informasjon å komme ut med kunnskap til alle typer målgruppe sosial epidemi styrke nettverkene. Det kan hende det er nødvendig å foreta strategiske valg mht. informasjonsarbeidet. produksjon av støttemateriell for ulike behov de gode historiene begrunnelse for selvhjelpsarbeidet i et samfunnsøkonomisk i vidt perspektiv - ved for eksempel å arrangere et seminar der perspektivene kommer på bordet engasjere fandens advokat hva med profesjonalisering utfordringen å beholde det genuine 8

10 2.7 Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Knutepunktet Selvhjelp Norge vil i det operative arbeidet fremover bruke innspillene og de kontaktene som ble etablert gjennom arbeidskonferansen. I tillegg vil også andre aktører og andre nettverk være fremtidige samarbeidspartnere i tiden som kommer. Følgende står helt sentralt etter konferansen: Systematisk nettverksarbeid for å innhente kunnskap. Kunnskap som skal tas i bruk i informasjons- og opplæringsmateriell. Utvikling av materiell for opplæring og kunnskapsformidling. Gjennomføring av igangsetterkurs/seminarer i regi av Knutepunktet selvhjelp Norge. Begrepsavklaring og tydeliggjøring av begrepet Samarbeid med de prosjekter som mottar selvhjelpsmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. For å bidra til at de erfaringene som gjøres i disse, blir benyttet i en større sammenheng. Strategisk informasjon Konfrontasjon dvs. tydeliggjøring av selvhjelpsarbeidets samfunnmessige plass og betydning, argumentasjon og plassering. 2.8 Avslutning: Solbjørg Talseth Informasjons- og kunnskapsformidling om selvhjelp må gjøres på mange ulike måter. Mange kanaler og metoder må benyttes. Skriftlig materiale er selvsagt viktig, men kanskje er det ingenting som er sterkere enn muntlig formidlingen fra menneske til menneske. Vi i Selvhjelp Norge gir dere derfor en utfordring: Snakk med 20 mennesker om selvhjelp! Knutepunktet starter det operative og utadrettede arbeidet omkring : Informasjonsarbeid vil bli prioritert: o Nyhetsbrev å holde folk oppdatert o Nettsider o Artikler Behov meldes til Knutepunktet, tiltak og samarbeid vil bli utviklet i tråd med de ressurser som er til disposisjon. Men det er viktig at etterspørselen tydeliggjøres. Knutepunktet ønsker samarbeid med lokale tiltak. 9

11 3 Vedlegg 3.1 Oppsummering av gruppearbeidene Hva mener dere er de viktigste medkrefter og motkrefter som Selvhjelp Norge bør ta hensyn til i det videre arbeidet? Motkrefter Manglende forståelse av hva selvhjelp er i offentlig sektor. Uklar definering av begreper (psykisk/psykiatri) og dermed vanskelig å sette selvhjelpsarbeidet inn i et riktig perspektiv. Økonomi, lite ressurser Begrepet selvhjelp er uklart, kan hende er det med motkraft at mange har en negativ oppfattelse av begrepet? Mange kan tenke at innholdet i selvhjelp ikke relevant, dette er ikke noe for oss. Dette er før man får informasjon. Kan selvhjelp oppleves som skambelagt? Kunnskapsløshet og usikkerhet omkring innhold og arbeidsmåter. Pga manglende kunnskap kan det hende at mange har begrensende oppfattelser av hvem selvhjelp passer for. Møter selvhjelp som metode motstand hva skjer når de ikke har en profesjonell ledelse? I kommunene: Opptrappingsplanen for psykisk helse har i mange kommuner blitt til psykiatriplanen, dvs. at for eksempel forebyggende arbeid rettet mot almennheten ikke er med i planene. Penger går til psykiatriprosjekter, flere deltakere på konferansen mener at departementet må jobbe mer med disse føringene helsefremmende og forebyggende fremfor reparerende. Det er ikke først og fremst motvilje i motkreftene, men manglende kunnskap om verktøy hva, hvordan motkreftene er potensielle medkrefter! Medkrefter Større aksept for selvhjelp som arbeidsmåte nå, enn for få år siden. Få frem gode historier, disse kan være med å belyse hvordan selvhjelp virker og tydeliggjøre hvordan verktøyet kan brukes av alle. Behov stort. Det er viktig å belegge at selvhjelp lønner seg samfunnsøkonomisk. Dokumentasjon vil være med på å skape ytterligere legitimitet. Aktører i departement, fylker, regionale helseforetak, og kommuner med de riktige forkunnskapene vil kunne være viktige alliansepartnere og medspillere i videre arbeid. NAV, Ny arbeids- og velferdsforvaltning er en etat som starter opp sitt arbeid basert på helhetstenkning, mestring og tverrfaglig samarbeid. Å bidra til å fremme forskning på feltet vil være med på å skape medkrefter. Engasjerte enkeltpersoner, nøkkelpersoner og fagmiljøer De fleste offentlige helsedokumenter er gode intensjoner og viktige politiske føringer og er dermed medkrefter, men dilemmaet kan være at i spenningsfeltet mellom disse medkreftene og i utøvelse og profesjon kan det ligge motkrefter. Begrepsavklaringer - ulike begrepsapparat, selvhjelp og selvhjelpsarbeid vil kunne benyttes forskjellig og ikke alltid med en levende og dynamisk hensikt. Er dette en motkraft, eller ikke? Selvhjelp er et radikalt begrep, og krever en vid forståelse. Fare for ideologisk konflikt i forhold til selvhjelp som metode. Ulik forståelse av selvhjelp knyttet opp til de som utøver dette. En medkraft er at det må ligge en ydmykhet i bunnen for arbeid, og å sikre involvering. En motkraft er at det finnes ømme tær i organisasjonene. Skolering av mennesker innenfor organisasjonene som gjør disse skolerte som medkrefter. Doble linker : organisasjonene og menneskene i organisasjonene. Kan også sees i sammenheng med brukermedvirkning. Profesjonene kan medvirke på samme måte som offentlige helse-norge og organisasjonene. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Tydeliggjøre selvhjelp inn i dette. 10

12 Hvilke ytterligere miljøer/nøkkelpersoner bør Selvhjelp Norge etablere kontakt med. Angi mulige begrunnelser for deres forslag. De som legger føringer i Helseforetakene. Departementene (flere) og deres ulike planer mot kommunene (nasjonale føringer) Kommunenes Sentralforbund. Undervisningssteder Fagforeninger og profesjonsorganisasjoner. Fastlegene Frivillighetssentraler (KKD) Media Minoritetsorganisasjonene Helsesøstre (barn & unge) ADHD foreningen som en av organisasjonene innen psykisk helse Landsforbundet mot stoffmisbruk - har egne selvhjelpslederkurs. Har utviklet eget materiell. Knutepunktet må tørre å ta opp i seg annen metodikk, enn det som er utviklet/samlet i NSF. Ydmykhet er viktig. Informasjonskanaler: Hjelpe- og krisetelefonene. Har store databaser - også om hva som finnes av tiltak nasjonalt. MORILD - nettsted for ungdom. Lukka selvhjelpsgruppe. Mental Helse Kompetanse (Frognersenteret) Prosjekt - bruker/pårørende erfaringer. 3-årig, startes nå. Større bedrifter som del i AKAN/sykefravær Enkeltpersoner: - Ullrich Kratzhaug - Stortingsrepresentant Ballo - Trondheim: Aril Espenes forskning/ntnu Viktige momenter i utviklingsarbeidet fremover: Viktig med ledelsesforankring OG engasjerte folk. Det må etableres kontakt og allianser med miljøer med makt til å sette området på dagsorden! Sørge for at grasrot-forankringen i selvhjelpsarbeidet beholdes, videreutvikles. Avhengigheten av ildsjeler tilknytning til ildsjeler kanskje et suksesskriterium? Selvhjelp Norge bør derfor ha fokus på dette. Utviklingsarbeidet videre er avhengig av allianse- og nettverksbygging. Hvor er det etablerte nettverk som fungerer og hvordan kan knutepunktet benytte disse? Det kan være et viktig strategisk grep å videreutvikle der det allerede er aktivitet og virksomhet i gang. Dette kan være med på å synliggjøre. Dette vil også være rasjonelt mht til disponibel tid. Forsere hindringer ved å synliggjøre eksempler. Selvhjelpsfeltet og selvhjelpsarbeidet kan styrkes av kontakt med forskningsmiljøer som driver forskning innenfor områder relatert til selvhjelpsarbeidet. Selvhjelp koster ikke noe!!! Etablering av selvhjelpsgrupper handler om å legge til rette for at folk kan få truffet hverandre. Nettverket i frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner kan derfor være svært viktig. Selvhjelpsplanen og Selvhjelp Norge har målgrupper på forskjellig plan, og dette må det tas hensyn til i det arbeidet som skal gjøres, Knutepunktet vil måtte arbeide på mange plan samtidig. Knutepunktet vil av kapasitetshensyn ikke kunne favne alle. Fra starten. Det er derfor viktig å få oversikt over hvilke organisasjoner bør være med nå, og hvilke organisasjoner kan vente? 11

13 Hva bør det i særlig grad legges vekt på i arbeidet med å utvikle og innarbeide selvhjelp i praksis? Realistiske forventninger til selvhjelpsarbeidet. Å skape kontaktpunkter som kan støtte opp under lokale initiativ. Opprettelse av igangsettere/veiledernettverk Informasjon og synliggjøring, bla ved bruk av Internett. Vektlegge samarbeid/nettverk Synliggjøre forholdet mellom informasjon og kunnskapsformidling og profesjonalisering. Utfordre ideologien gjennom diskusjoner. For eksempel: Fagperson eller ikke i oppstart av selvhjelpsgrupper? Møtet mellom menneskene er viktig. Selvhjelp og likemannsarbeid - arena for kontinuerlig å utfordre seg selv og sitt materiale. Selvkorrigering - oppdatering - som tankemåte i arbeidet. Det er viktig at Selvhjelp Norge er handlingsorientert og kommer raskt i gang med de ulike praktiske tiltakene. Ut i organisasjonene - tidsskriftene. Det er en viktig strategi at det er kort tid fra forslag til tiltaksgjennomføring. Det oppleves som viktig at Selvhjelp Norge skal være på tilbudssiden i forhold til de frivillige organisasjonene som fra før har knappe ressurser. Bruke de etablerte organisasjonene som har gode nettverk. F.eks. lærings- og mestringssentrene. Bruke eksisterende kompetanse. Selvhjelpsgrupper er av mange akseptert som en god ting, men det er mye usikkerhet på hvordan gjør vi det. Det er derfor viktig å ikke bare ha skriftlig materiale, men også muntlig la mennesker som selv har erfaring arbeide med formidling av denne. Mange føler seg alene når de skal dra i gang et selvhjelpsarbeid og ønsker alliansepartnere for å utvikle det sammen med andre grupper, eks. lokale foreninger av nasjonale organisasjoner. Selvhjelp Norge bør ha muligheter til å være DRAHJELP for lokale initiativ. Og være et sted etablerte grupper kan ta kontakt for å tenke høyt sammen med noen. Hvordan beholde grasrotinitiativet og stille spørsmålet hvem er det som skal drive selvhjelpsgrupper i fremtiden? Om det er det offentlige som skal gjøre det har vi ødelagt grunnlaget! Selvhjelp skal ikke profesjonaliseres, men bekjentgjøres i de miljøer som møter personer som har behov. Det er derfor viktig å arbeide mye med igangsetterfunksjon. Men det er også viktig å spre informasjon utenfor det helse- og sosialvesenet, slik at man også treffer de menneskene som kunne ha behov og nytte av selvhjelp, men som ikke er i kontakt med vesenet. Det handler forankre en holdning om at folk kan gjøre en endring i sitt eget liv!!! 12

14 Hvilke strategiske grep bør Selvhjelp Norge ta for å nå målene? Gjøre selvhjelp til en sosial epidemi. Utvikle nettsiden Kurs/seminarer Møte beslutningstakere i helseforetakene, kommunene og andre sentrale funksjoner, som for eksempel Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Formidling av forskningsfunn, på en tydelig og god måte. Er det på sette begreper under debatt også en måte å drive informasjon på. Styrke dokumentasjon av arbeidet. System/struktur for dette. Gyldiggjøring og forskningsbasert dokumentasjon. Tematisering av eksisterende kunnskap hos NSF for å få verktøy til å dokumentere erfaring og kompetanse. Kunnskap, erfaringer og kompetanse skal også hentes inn fra andre aktører for å gjøres tilgjengelig for nye aktører. Tydeliggjøring av erfaringsbasert kunnskap som selvstendig dokumentasjon innenfor selvhjelpsfeltet. Samtidig med å benytte den anerkjente dokumentasjon som allerede er akseptert i dag. Hva skal prioriteres? Justere målsettingen til hvor stor del av befolkningen som skal kunne ha et forhold til begrepet selvhjelp? Rette arbeidet mot boostere som hjelper på farten med å nå ut med budskapet. Media, tidsskrift, etablerte ordninger mm. Det er viktig å definere og kommunisere klare og avgrensede mål (mht til tid og ressurser) og gjøre noen ting helt heller enn mange ting delt, dvs. få, og klare prioriteringer Ønsker din virksomhet å bidra videre i arbeidet med å realisere Selvhjelp Norge? Hvis ja, på hvilken måte? Følgende deltakere var tydelige ved avslutning av konferansen: HIV: - rapport, sette i gang grupper, være med i nettverk Angstringen: informere om knutepunkter, spre informasjon Høgskolen i Volda - lage utdanning (30 stp) LMS (Møre og Romsdal) samarbeid. FAFO ønsker fortsatt samarbeid. Også flere av de tilstedeværende aktørene ønsker å delta i det videre utviklingsarbeidet. Det er også klart at Knutepunktet skal samarbeide med flere ulike aktører enn de som var tilstede på denne første arbeidskonferansen. Knutepunktet må spre informasjon om hva, hvordan, i forhold til andre/annet, hvordan komme i gang med samarbeid og hvordan komme i gang med virksomhet lokalt. 13

15 3.2 Deltakerliste Organisasjon/Etat/Annet Angstringen Norge FAFO Frivillighetssentralen i Fredrikstad HiO Hiv Norge Høgskolen i Bergen Hørselshemmedes Landsforbund Høyskolen i Volda IKS Norge Kompetansesenter for Læring og mestring KPI LMS Volda LPP Norge Mental Helse Norge Norges Idrettshøyskole Oslo kommune, Helse og velferdsetaten Røde Kors Nettverksarbeid Rådet for psykisk helse ShDir Sykehuset Buskerud HF Universitetssykehuset Nord-Norge Voksne for barn NSF NSF NSF NSF NSF NSF Regisør/møteleder Navn Gunn Anita Vang Odd Bjørn Ure Kate Hoel Siri Blesvik Raymond Johnsen Astrid Merete Borge Bjørnar Dagstad Gro Brandal Sissel Lohne Elisabeth Gjerm Haugen Jan Ole Bolsø Torill Skrede Heltne Bente Hasle Mette Kvammen Jorun Sundgot Borgen Merethe Solberg Anne Merete Jensen Marianne Bruusgaard Øyvind Alseth Kurt Kleppe Josefsen Gunn Pettersen Randi Talseth Runi Børresen Eli Vogt Godager Hilde Nøkleberg Torbjørn Alveng Solbjørg Talseth Hanne Nordahl Tellef Raustøl Sentrale aktører som meldte avbud samme dag: Kompetansesenter LMS Legeforeningen Norges Handicapforbund Psykologforeningen Grethe Bircketvedt Støa Åse Brinchmann Hansen Ellen Trondsen Torleiv Odland Alle har uttrykt ønske om å delta i det videre nettverksarbeidet. 14

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO, Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no,

Detaljer

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Fra Prosjektrapporten omhandler Norsk selvhjelpsforums gjennomføring av prosjektet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge Prosjektperiode:

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR KONFERANSEN 2 1.1 Konferanseprogram 3

1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR KONFERANSEN 2 1.1 Konferanseprogram 3 INNHOLD 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR KONFERANSEN 2 1.1 Konferanseprogram 3 2 ÅPNING AV KONFERANSEN 4 2.1 Knutepunktet Selvhjelp Norge 4 2.2 Selvhjelp forståelse og særpreg 4 3 INNLEDNINGER MED SPØRSMÅL OG

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Tilstede: Kari Kastmann (Selvhjelp Norge), Rachel Caroline Papa (daglig leder Søgne Frivilligsentral), Gerd Lie (Enhetsleder Kvalifisering),

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010 2011 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2010 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet Selvhjelp Norge 1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Nasjonal plan for selvhjelp 2014 2018 Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Publikasjonens tittel: Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp Utgitt: Februar 2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009

Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009 2010 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009 Det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge 26.03.2010

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2006 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi leder, cand. san. Gro Beate Samdal Forsknings- og utviklingsavdelingen Presentasjonen tar opp Prosjektets brukermedvirkning og

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

IS-1212. Nasjonal plan for selvhjelp

IS-1212. Nasjonal plan for selvhjelp IS-1212 Nasjonal plan for selvhjelp Heftets tittel: Nasjonal plan for selvhjelp Utgitt: 10/2004 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1212 Sosial- og helsedirektoratet Avdeling

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER Innledning N.K.S. Kløverinstitusjoner ønsker å stimulere til å øke oppmerksomheten rundt forskning, utvikling og dokumentasjon. Vitenskapelig

Detaljer

Lyngseidet 15.mai 2009 Sted / dato Gunn Anita Vang daglig leder Ansvarlig

Lyngseidet 15.mai 2009 Sted / dato Gunn Anita Vang daglig leder Ansvarlig SØKNADSFRIST: 15.05.09 AVDELING FOR PSYKISK HELSE SØKNAD: Tilskudd til prosjekter innenfor selvhjelp 2009 DEL 1 SAMLESKJEMA Søknaden sendes til: Helsedirektoratet Avdeling psykisk helse Postboks 7000 St.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Etablering av kommunenettverk 29. januar 2008

Etablering av kommunenettverk 29. januar 2008 Etablering av kommunenettverk 29. januar 2008 Hensikten med å danne et kommunenettverk Presentasjon av de ulike deltakerne og det psykiske helsearbeidet i kommunen. Hvordan skal nettverket fungere og hvordan

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Handlingsprogram 2012-2015

Handlingsprogram 2012-2015 Handlingsprogram 2012-2015 KUNNSKAP, FELLESSKAP, GLEDE Vår visjon Et menneskeverdig liv for alle Formål Pådriver i den velferds-, helse- og omsorgspolitiske utvikling. Nettverk for lagets medlemmer. Mål

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsrapport 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp 0 Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger med dette fram sin årsrapport for 2012.

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» 1 Nytt prosjekt Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år» Forprosjektgruppe; Aremark, Halden, Hvaler, Rakkestad, Rygge, Sarpsborg «Sjumilssteget» Helsefremmende

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi 2013-2016. Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH) Strategi 2013-2016 Bakgrunn og formål for nettverket: er et nasjonalt nettverk under det internasjonale Health Promoting Hospitals and Health Services (HPH) nettverket. HPH ble initiert av WHO for å operasjonalisere

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 1999 Norsk selvhjelpsforum formål Norsk selvhjelpsforums formål er å være et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for bruk av selvhjelp. Stiftelsen skal i hovedsak:

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift

Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Læring og mestring i Tromsø kommune; fra Prosjekt til Drift Prosjektleder og koordinator: Cathrine Kristoffersen, Rehabiliteringstjenesten Bergen, april 2015 BAKGRUNN To- årig prosjekt; oppstart 1 mars-11

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Årsrapport indviduell plan 2008

Årsrapport indviduell plan 2008 Vedtak / saksbehandling i 2008 Det ble i løpet av 2008 fattet ca 55 nye vedtak på individuell plan Totalt antall individuelle planer aktive: 200 Sakene koordineres av ca 70 koordinatorer Fordeling av vedtak

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Kommunikasjonsplan for 2008

Kommunikasjonsplan for 2008 Rusbehandling Midt-Norge HF: Kommunikasjonsplan for 2008 Bakgrunn Denne kommunikasjonsplanen er en operasjonalisering av foretakets kommunikasjonsstrategi Mål Visjonen til Rusbehandling Midt-Norge (heretter

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne 1. 2014 Arbeidsutvalget for barn/unge og voksne vil ønske alle en riktig god påske

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer