INNHOLD. 1.1 Konferanseprogram...3

Transkript

1 1

2 INNHOLD 1.1 Konferanseprogram OPPSUMMERING FRA PROGRAMPOSTER OG GRUPPEARBEIDER Velkommen Presentasjon av deltakerne Nasjonal plan for selvhjelp Status i knutepunktets arbeid Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Gruppearbeid med presentasjon og diskusjon i plenum Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Avslutning: Solbjørg Talseth VEDLEGG Oppsummering av gruppearbeidene Deltakerliste Tillegg til notatet Nasjonal plan for selvhjelp: utdelt på forhånd, også tilgjengelig på

3 Innledning bakgrunn for konferansen Den 8. juni 2006 ble den første nasjonale arbeidskonferansen knyttet til Nasjonal plan for selvhjelp arrangert. Arbeidskonferansen markerte oppstarten av det nettverksarbeidet det nasjonale knutetpunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge, skal bygge og være en motor i. Norsk selvhjelpsforum har fått i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) å etablere knutepunkt for selvhjelp som er beskrevet i Nasjonal Plan for selvhjelp. Se hele dokumentet på Målsetting med konferansen var å etablere et nettverk av kontaktpersoner som representerer organisasjoner, fagmiljøer og offentlige institusjoner med mer for å forankre Selvhjelp Norge i ulike miljø. Selvhjelp Norge skal bidra til å samle, systematisere og spre erfaringer fra selvhjelpsfeltet. Nettverk og samarbeid er derfor sentralt for at Selvhjelp Norge kan være en ressurs i folkehelsearbeidet og opptrappingsplanen for psykisk helse. Kort om organisering av prosjektet: Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Prosjektets navn: Styringsgruppe: Referansegruppe: Sosial- og helsedirektoratet Norsk selvhjelpsforum (NSF) Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, kalt Selvhjelp Norge. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar styringsgruppefunksjonen i kraft av å være prosjekteiere. Sosial- og helsedirektoratet nedsetter en bredt sammensatt Referansegruppe for prosjektet. Norsk Selvhjelpsforum driver også andre prosjekter, for eksempel Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo (finansiert av Oslo kommune). Et prosjekt under Opptrappingsplanen for psykisk helse Oppdragsgiver: Sosial- og helsedirektoratet Prosjektleder: Norsk selvhjelpsforum Et mulighet for innbyggere i Oslo kommune, finansiert av Oslo Kommune, drevet av Norsk selvhjelpsforum 2

4 1.1 Konferanseprogram Velkommen til arbeidskonferanse Solbjørg Talseth Daglig leder Norsk selvhjelpsforum Presentasjon av deltakerne Nasjonal plan for selvhjelp Eli Vogt Godager Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Status i Knutepunktets arbeid Solbjørg Talseth Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Stein Bruland Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Gruppearbeid Presentasjon og diskusjon i plenum Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Avslutning Solbjørg Talseth 3

5 2 Oppsummering fra programposter og gruppearbeider 2.1 Velkommen Solbjørg Talseth, daglig leder Norsk selvhjelpsforum ønsket velkommen til en ARBEIDSDAG. Selvhjelp Norge ønsker gjennom konferansen å skape et aktivt nettverksarbeid knyttet til utvikling og drift av det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge. Det er viktig å understreke at arbeidet er forankret ikke bare i Opptrappingsplanen for psykisk helse, men også i Stortingsmelding 16, ; Resept for et sunnere Norge: Folkehelsemeldingen. Denne forankringen sier noe om perspektiv og innretning på det arbeidet som skal gjøre i Selvhjelp Norge. Selvhjelp handler om psykisk helse, det handler om mestring og gjenerobring av egne krefter, egenkraftmobilisering. Psykisk helse sett i et folkehelseperspektiv: Folkehelse Psykiatri Psykisk helse Fysisk helse Etter en kort innledning med vekt på perspektiv ble ordet gitt til dagens regisør/møteleder Tellef Raustøl. 2.2 Presentasjon av deltakerne Det var omkring 30 deltakere på konferansen. For fullstendig deltakerliste, se vedlegg 3.2. Konferansen samlet deltakere fra mange ulike miljø og med ulike ståsted. En kort kartlegging av deltakernes forventninger til dagen var derfor av stor viktighet. Her er en kort oppsummering av forventningene: samle argumenter for selvhjelp til bruk inn i studie for psykisk helse lære om selvhjelp interessert i selvhjelpsarbeid blant pårørende få kunnskap for å kunne sette i gang grupper hvordan kan selvhjelp forstås/brukes innenfor rammen av spesialisthelsetjenesten nettverksbygging bidra til å utvikle selvhjelpsfeltet informasjon, hva skjer? forståelse for hvilken vei selvhjelpsfeltet skal gå hvordan bidra til å produsere kunnskap samarbeid hvordan kan knutepunktet være drahjelp for ulike aktører? Forventningene til dagen var svært ulike og representerer slik vi ser det den hverdagen de ulike aktørene står i. Knutepunktet Selvhjelp Norge vil i utviklingen og driften av arbeidet ta opp i seg de ulike aktørenes behov og også ansvarliggjøre de ulike i forhold til å fore Selvhjelp Norge med erfaringer og kunnskap. 4

6 2.3 Nasjonal plan for selvhjelp v/eli Vogt Godager, Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Historikk Plandokumentet er resultatet av lange prosesser, der flere ulike selvhjelpsprosjekter (finansiert med statlige midler) på 80- og 90-tallet konkluderte med det samme: det er behov for et nasjonalt knutepunkt for å utvikle og spre selvhjelpsarbeidet. Vi skal ikke dvele ved historien, men vite at den er der og at en av knutepunktets oppgaver er å revitalisere erfaringer og kunnskap inn i den tiden og de nettverkene vi nå lever i. Målsetting for Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Knutepunktet skal arbeide for å bidra til at det overordnede målet med den nasjonale planen nås. Knutepunktet må sees på som et virkemiddel i den nasjonale planen for selvhjelp. Hva skal knutepunktet bidra til? at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Oppgaver i Knutepunktet koordinator og møteplass for nettverksarbeid informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: - frivillige organisasjoner - helse- og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater - allmennheten bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger Viktig grunnlagsdokumenter er: - Opptrappingsplanen for psykisk helse (St prp nr ) - Resept for et sunnere Norge: Folkehelsemeldinga (St meld nr ) - Veileder for psykisk helsearbeid i kommunene (Shdir) - Plan for brukermedvirkning (Shdir) 5

7 Under spørsmålsrunden etter innlegget kom det frem enkelte sentrale spørsmålsstillinger: Kunnskapsstatus Hva finnes av kompetanse nå? Bør kartlegges. Hvordan gjøre kompetansen på området tilgjengelig og anvendbar? Det er en sentral oppgave for Selvhjelp Norge høsten 2005 å kartlegge kompetansen i dag. Få den frem i lyset og gjøre den tilgjengelig, for eksempel via Internett. Hva er egentlig et knutepunkt? Knutepunktsbegrepet er valgt fordi det symboliserer at noe bindes sammen, at det er bevegelse alle veier. Et knutepunkt skal være et nav, en motor, og sørge for sirkulasjon av kunnskap. Innsamling av erfaringsbasert kunnskap. Spørsmål: kan man gjøre dette forutsetningsløst. Hvilke verdier og grunntanker ligger i bunnen for dette og hvordan bruker vi de tankene videre? Erfaringsbasert og teoribasert kunnskap er ikke motsetninger, men noe som fyller hverandre ut... Andre spørsmål var av mer praktisk art, for eksempel: Hvordan finne egnede møtepunkter/lokaler for igangsetting av selvhjelpsgrupper lokalt. Selvhjelp Norge vil samle erfaringer knyttet til slike praktiske spørsmål, og også formidle disse. Erfaring viser at små, praktiske ting kan gjøre utviklingen i et lokalmiljø vanskelig. 2.4 Status i knutepunktets arbeid Solbjørg Talseth, daglig leder NSF Hvor er vi i dag? Norsk selvhjelpsforum fikk høsten 2005 i oppdrag (etter offentlig utlysning) av SHdir å etablere et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp. Oppstart ble satt til Siden tildelingen av oppdraget har NSF fysisk etablert knutepunktet, fått infrastruktur på plass og ikke minst ansatt nye medarbeidere til Selvhjelp Norge. NSF mottok 185 søknader på de utlyste stillingene, kanskje er dette i seg selv et tegn på interessen for feltet. Den nasjonale Planen var opprinnelig på 4 år, men pga. forsinkelser står det nå bare 2 år igjen. Selvhjelp Norge vil derfor prioritere ut fra tidsaspektet og selvfølgelig de økonomiske rammene. Det er viktig at Selvhjelp Norge prioriterer riktig, slik at man lykkes med de satsningene som gjøres. Hvilke oppgaver er gjort så langt? Internasjonal konferanse, arrangert oktober Se rapport European Expert Meeting for Self Help: Ideology and Future Perspectives Gjennom et samarbeid med Høgskolen I Volda er det utarbeidet et plattformsdokument for et selvhjelpsbasert stadium med oppstart på høyskolen i Volda Møre og Romsdal er valgt som et pilotfylke. Dette betyr en gjennomgående satsning både via kommunale og fylkesmessige strukturer, gjennom samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (inkludert Lærings- og mestringssentrene) og frivillige organisasjoner, som Mental Helse, frivillighetssentraler og ikke minst folkehelsekoordinatorene. Start september 2006 Det er etablert kontakt med Telemedisin ved Universitetet i Tromsø i forbindelse med utvikling og testing av nettbaserte grupper. Utover de tiltak og aktiviteter Selvhjelp Norge har gjennomført og satt i gang, har Sosial og helsedirektoratet senhøsten 2005 tildelt prosjektmidler til ulike satsninger i selvhjelpsfeltet. Denne prosjektstøtteordningen videreføres i 2006 og Samarbeid med og erfaringer og læring fra disse prosjektene er av uvurderlig betydning for arbeidet i knutepunktet. Sosial- og helsedirektoratets utnevnelse av en bredt sammensatt referansegruppe for Selvhjelp Norge vil også være et viktig bidrag i det utviklingsarbeid knutepunktet er. Selvhjelp handler om å tillegge det man har med seg og bærer i seg en verdi. Det handler om å anerkjenne et problem som en kunnskapskilde, og ikke alene være avhengig av tilførsel av kunnskap utenfra for å skape endring. Et spørsmål som er sentralt for Selvhjelp Norge er: Hvilke ord skal vi bruke for å kommunisere selvhjelp? Selvhjelp Norge har en visjon: Vi skal kommunisere selvhjelp så godt at det er noe folk snakker om i

8 Ut fra Solbjørg Talseths innledning kom det innspill fra deltakerne: - Det er viktig å ha fokus på kontakt med kommunene, og stortingsrepresentanter og ikke minst regjeringen og helseministeren. - Deltakerne mener det ikke minst er viktig å få ulike departement i dialog med hverandre. Her snakkes det om Kultur- og kirkedepartementet, KKD (frivilligheten), Barne- og familiedepartementet, BFD (alt som har med barn og familie å gjøre) og Helse- og omsorgsdepartementet, HOD og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AID. 2.5 Hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Innlegg v/stein Bruland, Rådgiver, Norsk Selvhjelpsforum Målsettingen for nasjonal plan for selvhjelp er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Visjonen for Selvhjelp Norge er å sette selvhjelp på kartet på en slik måte at selvhjelp blir et bidrag til vår helseforståelse. En helseforståelse med fokus på den enkeltes ressurser og aktivering av egne krefter gjennom selvhjelpsarbeidet. Dette betyr at informasjon og kunnskap skal spres til mange ulike målgrupper. Sentralt blir det derfor å styrke, utvide og utvikle nettverksarbeidet innen selvhjelpsfeltet. Det er også en målsetting i den nasjonale planen at selvhjelp skal tas i bruk på nye områder. Selvhjelp Norge skal være knutepunkt i et utviklingsarbeid. Norsk selvhjelpsforum har en bank av erfaringsbasert kunnskap samlet gjennom for eksempel: Etablering og drift av Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo med et stort antall samarbeidspartnere både i offentlig og frivillig sektor. Samarbeid med ulike frivillige organisasjoner i helse- og sosialsektoren. (Angstringen Norge, Landsforeningen for trafikkskadde med mer.) Kreftforeningen (Røykesluttgrupper for kvinner basert på selvhjelp) Samarbeid med Helse Øst På vei mot likevekt, selvhjelp som en del av opplegg knyttet til medisinsk behandling av overvekt. Erfaringsbasert kunnskap gjort i mange flere miljø og på mange flere arenaer skal nå være med å styrke selvhjelpsarbeidets posisjon i samfunnet. Virkemidlene for knutepunktet vil være: Nettverksarbeid og samarbeid. Kunnskapsinnhenting, systematisering og formidling. Kompetanseutvikling gjennom nettverksarbeid. Implementering av selvhjelp som verktøy for realisering av intensjoner og oppgaver, for eksempel i kommunenes arbeid med folkehelse inkl. psykisk helse. Svar på innledningsspørsmålet hva kan Selvhjelp Norge bidra med? Dele kunnskap. Opplæring av igangsettere. Kurs Delta inn i for eksempel referanse- eller arneidsgrupper Materiell Veiledning, rådgiving, høyttenkning, diskusjon 7

9 2.6 Gruppearbeid med presentasjon og diskusjon i plenum Konferansen var lagt opp som en arbeidskonferanse og det betyr at det ble valgt en form som gjorde deltakerne aktive i diskusjoner og gruppearbeid med formål å bidra inn i utviklingsarbeidet til Selvhjelp Norge og arbeidet med realisering av Nasjonal plan for selvhjelp. Følgende utfordringer ble gitt til gruppene: Hva mener dere er de viktigste medkrefter og motkrefter som Selvhjelp Norge bør ta hensyn til i det videre arbeidet? Hvilke ytterligere miljøer/nøkkelpersoner bør Selvhjelp Norge etablere kontakt med. Angi mulige begrunnelser for deres forslag. Hva bør det i særlig grad legges vekt på i arbeidet med å utvikle og innarbeide selvhjelp i praksis? Hvilke strategiske grep bør Selvhjelp Norge ta for å nå målene? Ønsker din virksomhet å bidra videre i arbeidet med å realisere Selvhjelp Norge? Hvis ja, på hvilken måte? Gruppearbeidene i sin helhet er gjengitt i kap Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste punktene og innspill som ble gitt i plenum. Gruppene var bedt om å melde tilbake det viktigste området å ha fokus på videre. klargjøre innholdet i begrepet selvhjelp utfordre selvhjelpsdefinisjonen slik at den levende definisjonen av selvhjelp tydeliggjør forholdet mellom brukermedvirkning og selvhjelp sammenlikne, for å videreutvikle, selvhjelpsarbeidet med likemannsarbeidet oversikt over selvhjelpsarbeid og eventuelle avgrensninger av Knutepunktets oppgaver og rekkevidde, jfr. at midlene kommer fra Opptrappingsplanen for psykisk helse informasjons og nettverksarbeid, nettsider, kontakter og media, informasjon å komme ut med kunnskap til alle typer målgruppe sosial epidemi styrke nettverkene. Det kan hende det er nødvendig å foreta strategiske valg mht. informasjonsarbeidet. produksjon av støttemateriell for ulike behov de gode historiene begrunnelse for selvhjelpsarbeidet i et samfunnsøkonomisk i vidt perspektiv - ved for eksempel å arrangere et seminar der perspektivene kommer på bordet engasjere fandens advokat hva med profesjonalisering utfordringen å beholde det genuine 8

10 2.7 Veien videre behov, etterspørsel og muligheter Knutepunktet Selvhjelp Norge vil i det operative arbeidet fremover bruke innspillene og de kontaktene som ble etablert gjennom arbeidskonferansen. I tillegg vil også andre aktører og andre nettverk være fremtidige samarbeidspartnere i tiden som kommer. Følgende står helt sentralt etter konferansen: Systematisk nettverksarbeid for å innhente kunnskap. Kunnskap som skal tas i bruk i informasjons- og opplæringsmateriell. Utvikling av materiell for opplæring og kunnskapsformidling. Gjennomføring av igangsetterkurs/seminarer i regi av Knutepunktet selvhjelp Norge. Begrepsavklaring og tydeliggjøring av begrepet Samarbeid med de prosjekter som mottar selvhjelpsmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. For å bidra til at de erfaringene som gjøres i disse, blir benyttet i en større sammenheng. Strategisk informasjon Konfrontasjon dvs. tydeliggjøring av selvhjelpsarbeidets samfunnmessige plass og betydning, argumentasjon og plassering. 2.8 Avslutning: Solbjørg Talseth Informasjons- og kunnskapsformidling om selvhjelp må gjøres på mange ulike måter. Mange kanaler og metoder må benyttes. Skriftlig materiale er selvsagt viktig, men kanskje er det ingenting som er sterkere enn muntlig formidlingen fra menneske til menneske. Vi i Selvhjelp Norge gir dere derfor en utfordring: Snakk med 20 mennesker om selvhjelp! Knutepunktet starter det operative og utadrettede arbeidet omkring : Informasjonsarbeid vil bli prioritert: o Nyhetsbrev å holde folk oppdatert o Nettsider o Artikler Behov meldes til Knutepunktet, tiltak og samarbeid vil bli utviklet i tråd med de ressurser som er til disposisjon. Men det er viktig at etterspørselen tydeliggjøres. Knutepunktet ønsker samarbeid med lokale tiltak. 9

11 3 Vedlegg 3.1 Oppsummering av gruppearbeidene Hva mener dere er de viktigste medkrefter og motkrefter som Selvhjelp Norge bør ta hensyn til i det videre arbeidet? Motkrefter Manglende forståelse av hva selvhjelp er i offentlig sektor. Uklar definering av begreper (psykisk/psykiatri) og dermed vanskelig å sette selvhjelpsarbeidet inn i et riktig perspektiv. Økonomi, lite ressurser Begrepet selvhjelp er uklart, kan hende er det med motkraft at mange har en negativ oppfattelse av begrepet? Mange kan tenke at innholdet i selvhjelp ikke relevant, dette er ikke noe for oss. Dette er før man får informasjon. Kan selvhjelp oppleves som skambelagt? Kunnskapsløshet og usikkerhet omkring innhold og arbeidsmåter. Pga manglende kunnskap kan det hende at mange har begrensende oppfattelser av hvem selvhjelp passer for. Møter selvhjelp som metode motstand hva skjer når de ikke har en profesjonell ledelse? I kommunene: Opptrappingsplanen for psykisk helse har i mange kommuner blitt til psykiatriplanen, dvs. at for eksempel forebyggende arbeid rettet mot almennheten ikke er med i planene. Penger går til psykiatriprosjekter, flere deltakere på konferansen mener at departementet må jobbe mer med disse føringene helsefremmende og forebyggende fremfor reparerende. Det er ikke først og fremst motvilje i motkreftene, men manglende kunnskap om verktøy hva, hvordan motkreftene er potensielle medkrefter! Medkrefter Større aksept for selvhjelp som arbeidsmåte nå, enn for få år siden. Få frem gode historier, disse kan være med å belyse hvordan selvhjelp virker og tydeliggjøre hvordan verktøyet kan brukes av alle. Behov stort. Det er viktig å belegge at selvhjelp lønner seg samfunnsøkonomisk. Dokumentasjon vil være med på å skape ytterligere legitimitet. Aktører i departement, fylker, regionale helseforetak, og kommuner med de riktige forkunnskapene vil kunne være viktige alliansepartnere og medspillere i videre arbeid. NAV, Ny arbeids- og velferdsforvaltning er en etat som starter opp sitt arbeid basert på helhetstenkning, mestring og tverrfaglig samarbeid. Å bidra til å fremme forskning på feltet vil være med på å skape medkrefter. Engasjerte enkeltpersoner, nøkkelpersoner og fagmiljøer De fleste offentlige helsedokumenter er gode intensjoner og viktige politiske føringer og er dermed medkrefter, men dilemmaet kan være at i spenningsfeltet mellom disse medkreftene og i utøvelse og profesjon kan det ligge motkrefter. Begrepsavklaringer - ulike begrepsapparat, selvhjelp og selvhjelpsarbeid vil kunne benyttes forskjellig og ikke alltid med en levende og dynamisk hensikt. Er dette en motkraft, eller ikke? Selvhjelp er et radikalt begrep, og krever en vid forståelse. Fare for ideologisk konflikt i forhold til selvhjelp som metode. Ulik forståelse av selvhjelp knyttet opp til de som utøver dette. En medkraft er at det må ligge en ydmykhet i bunnen for arbeid, og å sikre involvering. En motkraft er at det finnes ømme tær i organisasjonene. Skolering av mennesker innenfor organisasjonene som gjør disse skolerte som medkrefter. Doble linker : organisasjonene og menneskene i organisasjonene. Kan også sees i sammenheng med brukermedvirkning. Profesjonene kan medvirke på samme måte som offentlige helse-norge og organisasjonene. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Tydeliggjøre selvhjelp inn i dette. 10

12 Hvilke ytterligere miljøer/nøkkelpersoner bør Selvhjelp Norge etablere kontakt med. Angi mulige begrunnelser for deres forslag. De som legger føringer i Helseforetakene. Departementene (flere) og deres ulike planer mot kommunene (nasjonale føringer) Kommunenes Sentralforbund. Undervisningssteder Fagforeninger og profesjonsorganisasjoner. Fastlegene Frivillighetssentraler (KKD) Media Minoritetsorganisasjonene Helsesøstre (barn & unge) ADHD foreningen som en av organisasjonene innen psykisk helse Landsforbundet mot stoffmisbruk - har egne selvhjelpslederkurs. Har utviklet eget materiell. Knutepunktet må tørre å ta opp i seg annen metodikk, enn det som er utviklet/samlet i NSF. Ydmykhet er viktig. Informasjonskanaler: Hjelpe- og krisetelefonene. Har store databaser - også om hva som finnes av tiltak nasjonalt. MORILD - nettsted for ungdom. Lukka selvhjelpsgruppe. Mental Helse Kompetanse (Frognersenteret) Prosjekt - bruker/pårørende erfaringer. 3-årig, startes nå. Større bedrifter som del i AKAN/sykefravær Enkeltpersoner: - Ullrich Kratzhaug - Stortingsrepresentant Ballo - Trondheim: Aril Espenes forskning/ntnu Viktige momenter i utviklingsarbeidet fremover: Viktig med ledelsesforankring OG engasjerte folk. Det må etableres kontakt og allianser med miljøer med makt til å sette området på dagsorden! Sørge for at grasrot-forankringen i selvhjelpsarbeidet beholdes, videreutvikles. Avhengigheten av ildsjeler tilknytning til ildsjeler kanskje et suksesskriterium? Selvhjelp Norge bør derfor ha fokus på dette. Utviklingsarbeidet videre er avhengig av allianse- og nettverksbygging. Hvor er det etablerte nettverk som fungerer og hvordan kan knutepunktet benytte disse? Det kan være et viktig strategisk grep å videreutvikle der det allerede er aktivitet og virksomhet i gang. Dette kan være med på å synliggjøre. Dette vil også være rasjonelt mht til disponibel tid. Forsere hindringer ved å synliggjøre eksempler. Selvhjelpsfeltet og selvhjelpsarbeidet kan styrkes av kontakt med forskningsmiljøer som driver forskning innenfor områder relatert til selvhjelpsarbeidet. Selvhjelp koster ikke noe!!! Etablering av selvhjelpsgrupper handler om å legge til rette for at folk kan få truffet hverandre. Nettverket i frivillighetssentraler og frivillige organisasjoner kan derfor være svært viktig. Selvhjelpsplanen og Selvhjelp Norge har målgrupper på forskjellig plan, og dette må det tas hensyn til i det arbeidet som skal gjøres, Knutepunktet vil måtte arbeide på mange plan samtidig. Knutepunktet vil av kapasitetshensyn ikke kunne favne alle. Fra starten. Det er derfor viktig å få oversikt over hvilke organisasjoner bør være med nå, og hvilke organisasjoner kan vente? 11

13 Hva bør det i særlig grad legges vekt på i arbeidet med å utvikle og innarbeide selvhjelp i praksis? Realistiske forventninger til selvhjelpsarbeidet. Å skape kontaktpunkter som kan støtte opp under lokale initiativ. Opprettelse av igangsettere/veiledernettverk Informasjon og synliggjøring, bla ved bruk av Internett. Vektlegge samarbeid/nettverk Synliggjøre forholdet mellom informasjon og kunnskapsformidling og profesjonalisering. Utfordre ideologien gjennom diskusjoner. For eksempel: Fagperson eller ikke i oppstart av selvhjelpsgrupper? Møtet mellom menneskene er viktig. Selvhjelp og likemannsarbeid - arena for kontinuerlig å utfordre seg selv og sitt materiale. Selvkorrigering - oppdatering - som tankemåte i arbeidet. Det er viktig at Selvhjelp Norge er handlingsorientert og kommer raskt i gang med de ulike praktiske tiltakene. Ut i organisasjonene - tidsskriftene. Det er en viktig strategi at det er kort tid fra forslag til tiltaksgjennomføring. Det oppleves som viktig at Selvhjelp Norge skal være på tilbudssiden i forhold til de frivillige organisasjonene som fra før har knappe ressurser. Bruke de etablerte organisasjonene som har gode nettverk. F.eks. lærings- og mestringssentrene. Bruke eksisterende kompetanse. Selvhjelpsgrupper er av mange akseptert som en god ting, men det er mye usikkerhet på hvordan gjør vi det. Det er derfor viktig å ikke bare ha skriftlig materiale, men også muntlig la mennesker som selv har erfaring arbeide med formidling av denne. Mange føler seg alene når de skal dra i gang et selvhjelpsarbeid og ønsker alliansepartnere for å utvikle det sammen med andre grupper, eks. lokale foreninger av nasjonale organisasjoner. Selvhjelp Norge bør ha muligheter til å være DRAHJELP for lokale initiativ. Og være et sted etablerte grupper kan ta kontakt for å tenke høyt sammen med noen. Hvordan beholde grasrotinitiativet og stille spørsmålet hvem er det som skal drive selvhjelpsgrupper i fremtiden? Om det er det offentlige som skal gjøre det har vi ødelagt grunnlaget! Selvhjelp skal ikke profesjonaliseres, men bekjentgjøres i de miljøer som møter personer som har behov. Det er derfor viktig å arbeide mye med igangsetterfunksjon. Men det er også viktig å spre informasjon utenfor det helse- og sosialvesenet, slik at man også treffer de menneskene som kunne ha behov og nytte av selvhjelp, men som ikke er i kontakt med vesenet. Det handler forankre en holdning om at folk kan gjøre en endring i sitt eget liv!!! 12

14 Hvilke strategiske grep bør Selvhjelp Norge ta for å nå målene? Gjøre selvhjelp til en sosial epidemi. Utvikle nettsiden Kurs/seminarer Møte beslutningstakere i helseforetakene, kommunene og andre sentrale funksjoner, som for eksempel Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Formidling av forskningsfunn, på en tydelig og god måte. Er det på sette begreper under debatt også en måte å drive informasjon på. Styrke dokumentasjon av arbeidet. System/struktur for dette. Gyldiggjøring og forskningsbasert dokumentasjon. Tematisering av eksisterende kunnskap hos NSF for å få verktøy til å dokumentere erfaring og kompetanse. Kunnskap, erfaringer og kompetanse skal også hentes inn fra andre aktører for å gjøres tilgjengelig for nye aktører. Tydeliggjøring av erfaringsbasert kunnskap som selvstendig dokumentasjon innenfor selvhjelpsfeltet. Samtidig med å benytte den anerkjente dokumentasjon som allerede er akseptert i dag. Hva skal prioriteres? Justere målsettingen til hvor stor del av befolkningen som skal kunne ha et forhold til begrepet selvhjelp? Rette arbeidet mot boostere som hjelper på farten med å nå ut med budskapet. Media, tidsskrift, etablerte ordninger mm. Det er viktig å definere og kommunisere klare og avgrensede mål (mht til tid og ressurser) og gjøre noen ting helt heller enn mange ting delt, dvs. få, og klare prioriteringer Ønsker din virksomhet å bidra videre i arbeidet med å realisere Selvhjelp Norge? Hvis ja, på hvilken måte? Følgende deltakere var tydelige ved avslutning av konferansen: HIV: - rapport, sette i gang grupper, være med i nettverk Angstringen: informere om knutepunkter, spre informasjon Høgskolen i Volda - lage utdanning (30 stp) LMS (Møre og Romsdal) samarbeid. FAFO ønsker fortsatt samarbeid. Også flere av de tilstedeværende aktørene ønsker å delta i det videre utviklingsarbeidet. Det er også klart at Knutepunktet skal samarbeide med flere ulike aktører enn de som var tilstede på denne første arbeidskonferansen. Knutepunktet må spre informasjon om hva, hvordan, i forhold til andre/annet, hvordan komme i gang med samarbeid og hvordan komme i gang med virksomhet lokalt. 13

15 3.2 Deltakerliste Organisasjon/Etat/Annet Angstringen Norge FAFO Frivillighetssentralen i Fredrikstad HiO Hiv Norge Høgskolen i Bergen Hørselshemmedes Landsforbund Høyskolen i Volda IKS Norge Kompetansesenter for Læring og mestring KPI LMS Volda LPP Norge Mental Helse Norge Norges Idrettshøyskole Oslo kommune, Helse og velferdsetaten Røde Kors Nettverksarbeid Rådet for psykisk helse ShDir Sykehuset Buskerud HF Universitetssykehuset Nord-Norge Voksne for barn NSF NSF NSF NSF NSF NSF Regisør/møteleder Navn Gunn Anita Vang Odd Bjørn Ure Kate Hoel Siri Blesvik Raymond Johnsen Astrid Merete Borge Bjørnar Dagstad Gro Brandal Sissel Lohne Elisabeth Gjerm Haugen Jan Ole Bolsø Torill Skrede Heltne Bente Hasle Mette Kvammen Jorun Sundgot Borgen Merethe Solberg Anne Merete Jensen Marianne Bruusgaard Øyvind Alseth Kurt Kleppe Josefsen Gunn Pettersen Randi Talseth Runi Børresen Eli Vogt Godager Hilde Nøkleberg Torbjørn Alveng Solbjørg Talseth Hanne Nordahl Tellef Raustøl Sentrale aktører som meldte avbud samme dag: Kompetansesenter LMS Legeforeningen Norges Handicapforbund Psykologforeningen Grethe Bircketvedt Støa Åse Brinchmann Hansen Ellen Trondsen Torleiv Odland Alle har uttrykt ønske om å delta i det videre nettverksarbeidet. 14