Statusrapport Selvhjelp Norge. perioden mai 2006 desember 2006

Transkript

1 Selvhjelp Norge Selvhjelp Norges arbeid med etablering og drift av prosjektet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, et tiltak i iverksetting av Nasjonal plan for selvhjelp. Statusrapport 2006 perioden mai 2006 desember 2006 En nasjonal satsing for å styrke selvhjelpsarbeidet Selvhjelp Norge har som oppgave å samle inn, systematisere og spre kunnskap om selvhjelp, og bidra til verktøy- og modellutvikling omkring selvhjelp og psykisk helse. Som koordinator og møteplass for nettverksarbeid skal Selvhjelp Norge stimulere til selvhjelpsarbeid på ulike arenaer. Selvhjelp Norge Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf: Faks: E-post: post@selvhjelp.no Internett: Organisasjonsnummer: (Norsk selvhjelpsforum) Selvhjelp Norge driftes av Norsk selvhjelpsforum, på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

2 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Bakgrunn for Nasjonal plan og knutepunktet Selvhjelp Norge... 4 Opprettelse av Selvhjelp Norge... 5 Kontrakt... 6 Nasjonal plan for selvhjelp Knutepunktets bidrag og oppgaver... 6 Etablering... 8 Tildelingsbrev Økonomi... 8 Selvhjelp Norges referansegruppe... 9 Samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet... 9 Drift Organisasjon Behov for, og etterspørsel etter, selvhjelpskunnskap Prosjektplan og delprosjekter Avsluttende refleksjoner Veien videre for Selvhjelp Norge i Selvhjelp Norge, statusrapport

3 Forord Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet) er beskrivelse av et utviklingsarbeid: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeid, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Det skal gjennom planen foregå et utviklingsarbeid mht. både innhold i selvhjelp og måter å organisere dette arbeidet på. Dette perspektivet er førende for arbeidet i knutepunktet Selvhjelp Norge. I praksis betyr dette at knutepunktet prioriterer oppgaver der det er synlig et potensial for ny læring og muligheter for oppsummering av erfaringer som vil være viktige i utviklingsarbeidet som gjøres. Utviklingsperspektivet skal følges gjennom hele prosjektperioden. En fyldig beskrivelse av læringen i arbeidet er det derfor litt tidlig å si noe om etter så kort tids arbeid, men betydningen av utviklingslæringen vil bli tydeligere etter hvert som arbeidet skrider frem. Refleksjoner som presenteres i denne statusrapporten vil derfor bære preg av å være foreløpige antydninger. Oslo, 5. mars 2007 Solbjørg Talseth Prosjektleder Selvhjelp Norge Torbjørn Alveng Hilde Nøkleberg Eli Vogt Godager rådgiver rådgiver rådgiver Selvhjelp Norge, statusrapport

4 Innledning Denne rapporten beskriver arbeid og prioriteringer gjort av Selvhjelp Norge i løpet av prosjektperiodens første 7 måneder, mai 2006 desember Selvhjelp Norge drives av Norsk Selvhjelpsforum (NSF), på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), og er finansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse. SHdir tildelte oppdraget til Norsk Selvhjelpsforum i desember 2005 på bakgrunn av offentlig utlysning i konkurranse med flere aktører. Bakgrunnen for tildeling av oppdraget til NSF er å finne blant annet i NSFs tidligere arbeid i selvhjelpsfeltet og at NSF stiller tidligere ervervet kunnskap og kompetanse til disposisjon for Knutepunktet. NSF har i praksis fungert som et nasjonalt knutepunkt siden opprettelsen i Utover dette var NSF før tildeling av knutepunktoppdraget ansvarlig for gjennomføring av to tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp: Nasjonal konferanse 2004, Norge satser på selvhjelp Internasjonal konferanse i 2005, European Expert Meeting for self help Rapporter fra disse konferansene er å finne på Selvhjelp Norge er opprettet som et av fem tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp. Knutepunktet skal bidra til å realisere målsettingene i Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212 fra SHdir), som ble lansert i Målsetting og tiltak i planen ble første gang presentert gjennom fremleggelse av St.meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. Bakgrunn for Nasjonal plan og knutepunktet Selvhjelp Norge De siste årene har det vokst frem en anerkjennelse av selvhjelp som perspektiv for forståelse av eget liv/livsproblem og verktøy for endring. Forståelsen og behov for å ta verktøyet i bruk har vokst fram både blant mennesker, i organisasjoner, helsevesen og politiske organer. Derfor har det gjennom hele 80- og 90-tallet blitt gitt statlig støtte til ulike selvhjelpsrelaterte prosjekter. Eksempler på dette er Studiesenteret for selvhjelp, Angstringen, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Sorg og omsorg med flere. Flere av disse prosjektene, og forskning på området, konkluderer med at en systematisk satsning og et nasjonalt knutepunkt er nødvendig for å videreutvikle selvhjelpsarbeidet og for at kunnskap og erfaringer skal kunne spres planmessig. Det er derfor en viktig målsetting i den nasjonale planen å hente fram og ta i bruk erfaringer fra tidligere prosjekter. Stortingsmelding 25 ( ), Åpenhet og helhet, Stortingsproposisjon nr. 63 ( ), Opptrappingsplanen for psykisk helse samt Stortingets behandling av disse setter fokus på mestring og brukermedvirkning. Ut fra de føringer som ble lagt i disse dokumentene så en også at det var nødvendig å iverksette en egen plan for selvhjelp, som et verktøy for økt mestring, egenkraftmobilisering og for bedre å kunne ta selvhjelp i bruk i arbeidet med brukermedvirkning. Forarbeidene til Nasjonal plan for selvhjelp startet opp i år Dette er et uttrykk for at planen er utviklet i et folkehelseperspektiv. Knutepunktet ser dette som en viktig føring for vårt arbeid. Selvhjelp Norge, statusrapport

5 Fra NOU1998:18 kap : Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Selvhjelp er ut fra denne forståelsen av folkehelse et viktig verktøy for økt mestring og deltakelse. Opprettelse av Selvhjelp Norge Knutepunktet er ett av fem tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp: Etablere et knutepunkt som kan drive utstrakt informasjons- og formidlingsarbeid, kunnskapsutvikling og være koordinator i et nettverk for selvhjelp. Styrke selvhjelpsarbeidet gjennom midler til forskning og kunnskapsutvikling. Etablere en tilskuddsordning for selvhjelp for å stimulere til økt selvhjelpsaktivitet i forhold til psykisk helse. Arrangere en nasjonal konferanse i 2003 (anmerkning: Konferansen holdes i 2004) som skal samle aktører på selvhjelpsfeltet og igangsette et selvhjelpsnettverk. Arrangere en internasjonal konferanse i 2005 med sikte på å utvide kunnskapen om selvhjelp. (side 14) Selvhjelp Norge har lagt opp sitt arbeid i tråd med de føringer som er gitt i Nasjonal plan og slik at knutepunktets arbeid er med på å virkeliggjøre hovedmålsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Grunnet forsinkelser forut for opprettelsen av Knutepunktet er prosjektperioden forkortet fra 4 til 2 år. Dette innebærer opplagte utfordringer i forhold til gjennomføring og prioriteringer. Med tanke på å vurdere hvor Selvhjelp Norge vil være i utviklingsarbeidet våren 2008, må dette tas i betraktning. Nasjonal plan sier videre: Den nasjonale satsningen på selvhjelp innen psykisk helse, er et utviklingsarbeide, hvis hensikt er å samle all erfaring og kunnskap som er blitt gjort i selvhjelpsarbeid og gjøre den tilgjengelig. Det skal gjennom planen foregå et utviklingsarbeid mht. både innhold i selvhjelp og måter å organisere dette arbeidet på. Selvhjelp Norge, statusrapport

6 Kontrakt Det er inngått en avtale mellom Sosial- og helsedirektoratet som oppdragsgiver og Norsk selvhjelpsforum som oppdragstaker om etablering og drift av knutepunktet Selvhjelp Norge. Kontrakten beskriver prosjektperiode, NSFs oppgaver og forpliktelser, SHdirs rolle som styringsgruppe, etablering av referansegruppe og samarbeidet mellom SHdir og NSF, samt de økonomiske rammene for Knutepunktet. Avtalen ble signert 11. september At de formelle delene av arbeidet tok tid, skapte også noe forsinkelse i selve prosjektarbeidet. Norsk selvhjelpsforum arbeider med oppdraget Selvhjelp Norge på bakgrunn av årlige tildelingsbrev, og rapporterer økonomisk i form av prosjektregnskap til SHdir. Den økonomiske rammen for 2006 var 4,6 millioner til lønn og drift. Nasjonal plan for selvhjelp Knutepunktets bidrag og oppgaver Planen definerer prosjektet som et utviklingsarbeid (jfr. statusrapportens forord) og skisserer bidrag fra og oppgaver i knutepunktet på denne måten: Knutepunktet skal bidra til: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Oppgavene i knutepunktet er beskrevet slik: 1. koordinator og møteplass for nettverksarbeid 2. informasjonsformidling hva er selvhjelp og hvordan kan det brukes? Dette skal gjøres ift.: - frivillige organisasjoner - helse- og sosialtjenesten, undervisningssektoren og andre offentlige etater - allmennheten 3. bidra til opplæring av igangsettere av selvhjelpsgrupper og etablering av nye grupper på ulike arenaer 4. bidra til oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet 5. innhenting, systematisering, utvikling og videreformidling av kunnskap både erfaringsbasert og forskning 6. stimulere til selvhjelpsvirksomhet ved hjelp av nettbaserte løsninger Selvhjelp Norge, statusrapport

7 Knutepunktets varighet I utgangspunktet skal dette være et tidsavgrenset prosjekt, men dersom evalueringen ved utgangen av 2007 tilsier det, skal det vurderes om knutepunktet bør etableres med en langsiktig tidshorisont. Både det utviklingsarbeidet som nå pågår, og erfaring fra tidligere prosjekter viser at etablering og forankring av selvhjelp på ulike arenaer er et tidkrevende arbeid og krever stabil oppfølging. Behovet for et knutepunkt bekreftes ikke bare av den etterspørsel etter kunnskap og kompetanse som nå er tilstede, men også av et annet fenomen; selvhjelp er et verktøy som kontinuerlig tas i bruk av nye mennesker på mange ulike arenaer. For at nye mennesker og miljøer skal kunne dra nytte av erfaringsbasert kunnskap, er det nødvendig at det finnes et knutepunkt for innsamling, utvikling og formidling av denne kunnskapen. Selvhjelp Norge, statusrapport

8 Etablering Etter at det var bekreftet fra SHdir at NSF fikk oppdraget med å etablere og drifte Knutepunktet, startet arbeidet med rekruttering av medarbeidere. I februar 2006 hadde ansatte og styret i NSF et arbeidsseminar der vi konkretiserte planene for Knutepunktet og hvilken kompetanse det var behov og ønske om å knytte til seg for å kunne utføre oppdraget fra SHdir på en god måte. NSF startet på nyåret 2006 arbeidet med å ansette medarbeidere til prosjektet. Stillingene ble utlyst i Aftenposten og på Internett, med søknadsfrist Det kom inn 180 søknader på de tre utlyste stillingene. Det ble gjort et grundig arbeid med valg av tilsatte. I tillegg stilte NSF med 2 årsverk fra medarbeidere som allerede var ansatt i NSF. Knutepunktet har pr følgende ansatte: Solbjørg Talseth (100 % stilling) prosjektleder Eli Vogt Godager, rådgiver (100 % stilling) Torbjørn Alveng, rådgiver (100 % stilling) Runi Børresen, rådgiver (100 % stilling) Hilde Nøkleberg, rådgiver (100 % stilling) Per august 2006 var Knutepunktet operativt med alle tilsatte. Vi har dessverre hatt en person i sykmelding mesteparten av prosjektet slik at våre effektive ressurser har vært redusert med ca 20 %. Dette har ført til at det har vært nødvendig å redusere aktiviteten i prosjektet i tillegg til det som allerede var påkrevd ut fra den reduserte prosjektperioden. Tildelingsbrev 2006 I tildelingsbrevet for 2006 får Knutepunktet en bevilgning på kr for Tildelingsbrevet legger følgende føringer for arbeidet i 2006: Etablering av nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling skal prioriteres. Oppfølging og veiledning av igangsatt virksomhet, gjennom oppfølging og samarbeid med prosjekter SHdir har bevilget prosjektmidler til i hht. tilskuddsordningen for selvhjelpsfeltet. Strategisk planlegging av informasjonsvirksomheten, noe som skal nedfelles i en tydelig informasjonsstrategi. Tildelingsbrevet spesifiserer at knutepunktet skal rapportere på status pr innen Økonomi Det vises generelt til regnskaper og revisjonsrapporter når det gjelder Selvhjelp Norges økonomi. Den vesentligste delen av bevilgede prosjektmidler er bundet opp i lønn og kostnader til administrasjon, kontorhold, husleie osv. Utover dette brukes midler til reisevirksomhet og gjennomføring av nettverksaktivitet, som for eksempel arbeidskonferanser. Ut fra den bevilgning som er stilt til disposisjon for Selvhjelp Norge, er det lite midler til informasjons- og markedsføringsarbeid. Det vil primo 2007 blir ferdigstilt en kommunikasjonsstrategi og en informasjonsplan, i denne vil kostnadene til informasjonsarbeidet budsjetteres. Selvhjelp Norge, statusrapport

9 Selvhjelp Norges referansegruppe Sosial- og helsedirektoratet har utnevnt en referansegruppe for Knutepunktet. Referansegruppen består av følgende representanter: Erling Jahn Landsleder Mental Helse Norge Odd Bjørn Ure Forskningsstiftelsen FAFO Svein Furnes Arbeidernes Edruskapsforbund Astrid Johansen Støttesenteret mot incest Oslo Sissel Lohne Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Frøydis Eidheim Norges Forskningsråd Jan Ole Bolsø Helse Midt Norge, KPI Sunniva Ørstavik Rådet for psykisk helse Sidsel Bjelland Tidemandsstuen frivillighetssentral (Oslo) Magne Berg Helse- og sosialombudet i Oslo Grethe Støa Birketvedt Adm. leder Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring Mandat for referansegruppen Sosial- og helsedirektoratet skriver i sitt oppnevningsbrev: Referansegruppen skal bistå knutepunktet med å videreutvikle og forankre selvhjelpsfeltet i Norge ved at deltakerne stiller sin kompetanse og kontaktflate på feltet til rådighet. Knutepunktet skal holde medlemmene løpende orientert om arbeidet. Referansegruppen skal ha et faglig informasjons- og rådgivningsansvar overfor knutepunktets oppdragsgiver og oppdragstaker, men ingen besluttende myndighet. Referansegruppen skal blant annen informere og gi råd om: Strategier og veivalg Overordnede planer og dokumenter Fremdrift og utvikling i knutepunktets arbeid Kunnskapsutvikling og forskning Møter i referansegruppen Det er i løpet av 2006 avholdt ett møte med referansegruppen, Agenda for møtet var foruten å bli kjent: mandat og arbeidsform, status for Knutepunktet og planer for Det har ogs vært viktig hvordan Knutepunktet kan bruke referansegruppas medlemmer mellom møtene; i konkrete saker og til spredning av selvhjelpskunnskap i sine nettverk. Neste møte i referansegruppa er 8. mars 2007 og det planlegges ytterligere 2 møter i prosjektperioden. Det finnes utfyllende møtereferat fra referansegruppa. Samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet Det var tett dialog med SHdir knyttet til inngåelse av avtale mellom SHdir og NSF om etablering og drift av Selvhjelp Norge. Knutepunktet har også hatt en god dialog med direktoratet knyttet til etablering og drift av tilskuddsordningen for selvhjelpsfeltet og etablering av referansegruppe for Knutepunktet. Personalsituasjonen i direktoratet, med utskiftninger av ansvarshavende personell har ført til at enkelte prosesser har tatt lengre tid enn forventet. Utskiftningene i direktoratet har også ført til, sett fra Knutepunktets side, at forankringen av Nasjonal plan internt i direktoratet vil ta lengre tid enn ønskelig. Selvhjelp Norge ønsker en tett faglig dialog med direktoratet, slik at Nasjonal plan for selvhjelp blir tatt i bruk som virkemiddel på flere av direktoratets arbeidsområder. Selvhjelp Norge, statusrapport

10 Første rapporteringsmøte mellom SHdir og Knutepunktet etter etablering ble avholdt På møtet ble det lagt frem informasjon om virksomheten, planer og tanker om prioriteringer. Tilstede på møtet var Anne Kathrine Hjertås og Øyvind Alseth, begge fra SHdir samt Eli Vogt Godager og Hilde Nøkleberg, begge fra Selvhjelp Norge. På møtet var det enighet om nødvendigheten av å prioritere realistisk ut fra tilgjengelige personalressurser og gjennomføringstid. Selvhjelp Norge, statusrapport

11 Drift Organisasjon Prosjektet nå hatt noen måneder til å få satt seg. Det betyr at vi har etablert interne rutiner som fungerer godt, og at det hele tiden er åpent for endringer og justeringer. Det er karakteristisk ved et utviklingsarbeid at veien blir til mens man går selv om det er lagt mange ressurser i planlegging og prioritering av aktiviteter innenfor målsettingen. Behov for, og etterspørsel etter, selvhjelpskunnskap Det er stor etterspørsel etter kunnskap og erfaringer. Knutepunktet mottar henvendelser fra: Enkeltpersoner Frivillige organisasjoner Offentlige etater inkl. helsevesen Lærings- og mestringssentre Spørsmålene dreier seg ofte om: Selvhjelpsgrupper inkl. behov for bistand til igangsetting av enkeltgrupper Igangsetterkurs Selvhjelpskunnskap/erfaringer Med den nasjonale planen for selvhjelp som utgangspunkt er det klart at Selvhjelp Norge ikke selv skal sette i gang grupper, men bistå med å kurse igangsettere. Knutepunktets innsats må rettes mot nasjonale strukturer, slik at kunnskapen når flest mulig, ut fra tilgjengelige ressurser. Et eksempel på dette er samarbeidet som er etablert med det nasjonale kompetansesenteret for læring og mestring ved Aker universitetssykehus. Vi samler innsatsen overfor den nasjonale enheten, i stedet for å gå direkte inn i de enkelte lokale sentrene der. Unntaket er to kurs som holdes på LMS-ene ved St. Olav og i Namsos våren Læring fra disse kursene vil sette oss bedre i stand til å lage kurs for alle LMS-ene. Selvhjelp Norge ser på bakgrunn av henvendelser og kontakt med feltet at det er et behov for selvhjelpsvirksomhet i alle deler av helseapparatet og i store deler av norsk frivillighet. Vi ønsker å belyse dette med følgende eksempler: Samarbeid med Helse Øst Aker sykehus om grupper for overvektige Norsk selvhjelpsforum har samarbeidet med Helse Øst om utvikling av selvhjelpsgrupper i prosjektet På vei mot likevekt. Selvhjelpsgrupper skal i denne sammenheng være et supplement og alternativ til annen aktivitet. En arena for bearbeiding av den psykiske helsedelen av det å ha et vektproblem. Erfaringene vi har fra igangsatte grupper for overvektige ved Aker er gode, og etterspørselen rundt om i landet etter det samme, er stor. Røykesluttgrupper for kvinner i samarbeid med Kreftforeningen. Norsk selvhjelpsforum har vært leverandør av kunnskap inn i et røykesluttprosjekt drevet av Kreftforeningen. Grupper er satt i gang med selvhjelp som grunnlag og premiss for driften. Gruppene er av Agderforsk evaluert som svært vellykkede. HivNorge samarbeid om utvikling av selvhjelpsvirksomhet HivNorge er en interesseorganisasjon for mennesker berørt av HIV. Både for de HIV-positive selv og for pårørende. Det er i 2006 gjennomført et mestringsseminar i samarbeid med HivNorge og arbeidet med etablering av selvhjelpsgrupper er godt i gang. Selvhjelp Norge, statusrapport

12 Felles for alle de aktiviteter som er gjennomført er at de alle synliggjør at det er sentralt å iverksette aktivitet og tiltak som bidrar til styrking av den enkelte i møtet med sitt eget problem og sitt behov. Dette gir store gevinster som økt livskvalitet, klarere behovsformidling til hjelpeapparatet og en samfunnsmessig økonomisk helsegevinst. Selvhjelpsverktøyet er lett tilgjengelig, grepene små og mulighetene store. Det ligger et stort, uutnyttet potensial i den enkelte og systemene og synergieffektene er mange. Det handler om helseforståelse og gjenerobring av den erfaringsbaserte kunnskapen i tilnærmingen til livsproblemer og livsutfordringer. Ut fra erfaringer i møtet med mange mennesker som er i en brukerrolle ser vi også at selvhjelp som plattform og verktøy i arbeidet med brukermedvirkning er en stor ressurs. Prosjektplan og delprosjekter Prosjektgruppen gjorde i juni 2006 en grundig gjennomgang av Nasjonal plan for selvhjelp med det mål å splitte oppgavene i delprosjekter som best mulig kan skaffe til veie og videreformidle den kunnskap og de erfaringer som er viktig for å utvikle selvhjelpsfeltet og spre informasjon om selvhjelp. Noen av prosjektene er små og konkrete, mens andre tar opp i seg arbeid av en mer langsiktig karakter. Prosjektplanen ble presentert for SHdir i møte Prosjektet Selvhjelp Norge er på rapporteringstidspunktet strukturert gjennom 23 delprosjekter som er beskrevet separat med målsettinger og tiltak. Knutepunktet legger vekt på at arbeidet og prosjektene skal dokumenteres på en slik måte at det er mulig å gå tilbake i de enkelte aktivitetene og hente erfaringer. På denne måten ønsker vi å ta med oss læring fra perioden med etablering av Knutepunktet som kan brukes ved en videreføring etter Delprosjektene er som følger: Prosjekt Delprosjekt nummer 1 Fagbibliotek avventes i påvente av avklaring av personalressurser 2 Knutepunktets særpreg 3 Rapportserie: planlegging av rammer og struktur/innhold 4 Nyhetsbrev teknisk 5 Nyhetsbrev struktur/innhold 6 Møre og Romsdal - pilotfylke 7 Selvhjelpsstudiet Høgskolen i Volde Selvhjelpsskolen 8 Modellbeskrivelse LINK lokal forankring gjennom sentre for selvhjelp og mestring 9 Igangsetting selvhjelpsvirksomhet 10 Koordinator og møteplass nettverksarbeid: Arbeidskonferanser 11 Nettbaserte løsninger (ut over drift av Knutepunktets nettsted) 12 utvikling og oppdatering 13 Kunnskapsstatus 14 Sammenhengen mellom likemannsarbeid, selvhjelp og brukermedvirkning 15 Kommunikasjonsstrategi (og informasjonsplan) 16 SHdir finansierte selvhjelpsprosjekter kartlegging og samarbeid 17 Videreutvikle metoder for erfaringsinnhenting 18 Selvhjelp for ungdom m/psykiske lidelser. 19 Arbeidskonferanser Selvhjelp Norge, statusrapport

13 Prosjekt Delprosjekt nummer 20 Revidering av Selvhjelpsboka, 21 Lærings- og mestringssentre (LMS) landsbasert plan for strukturert samarbeid og igangsettingsvirksomhet 22 Selvhjelps informasjonskonferanse 23 Igangsetterveileder For hvert av disse prosjektene er det utarbeidet skisser, som beskriver mål, tiltak/aktiviteter, samarbeidspartnere med mer. Et utvalg av prosjektene vil bli beskrevet mer inngående i teksten som følger. I overskriften er angitt hvilke oppgaver/mål det enkelte prosjekt er avledet fra med henvisningen: Nasjonal plan, nummer. De nummererte oppgavene/målene er gjengitt på side 6 tidligere i rapporten. Gjennom den informasjonsprofil som er laget, de interne rutiner som er bygget, og den arbeidsstrukturen Knutepunktet arbeider etter, er det lagt et godt grunnlag for varig drift. Hvilket også er målsettingen i Nasjonal plan for selvhjelp. Kommunikasjonsstrategi (Nasjonal plan, 2 + tildelingsbrev) En av føringene i tildelingsbrevet for 2006 var kravet om utarbeidelse av en kommunikasjonsstrategi. Knutepunktet arbeider med en overordnet kommunikasjonsstrategi som ivaretar de langsiktige målsettingene innenfor hovedområdene i Nasjonal plan og Knutepunktets oppgaver. Ut fra denne utarbeides det en informasjonsplan som tidsfester status og gjennomføring av de ulike oppgavene. Dette betyr at informasjonsplanen er gjenstand for kontinuerlig revisjon mens kommunikasjonsstrategien ligger som basis for alt kommunikativt arbeid knutepunktet gjør. Det er lagt inn som forutsetning i strategien at kommunikasjonsarbeidet som beskrives går flere veier: Innhenting av erfaringsbasert kunnskap Videreformidling av innhentet og erfart kunnskap Knutepunktets interne kommunikasjon Både kommunikasjonsstrategi og informasjonsplan er i ferd med ta form ved utgangen av rapportperioden. Informasjonsplan Informasjonsplanen er konkret og inneholder informasjonsaktivteter knyttet til de ulike delprosjektene i Knutepunktet og på tvers av disse. Dette for å utnytte mulig synergier gjennom et koordinert og systematisk informasjonsarbeid. Designprofil Siden august 2006 har Knutepunktet utviklet sin egen designprofil. Det er utarbeidet design for logo, plakater og grafiske elementer samt maler for nyhetsbrev, brevark, presentasjoner med mer. Dette gir oss en enklere arbeidshverdag, og gjenkjennelighet for Knutepunktet. Selvhjelp Norge, statusrapport

14 Informasjonsmateriell (Nasjonal plan, 2) Knutepunktet designer og produserer alt informasjonsmateriell selv. Det legges vekt på at materiell som trykkes skal ha en høy standard. Det skal være en stor grad av gjenkjennelighet i alt materiell i hht. Knutepunktets designprofil. Knutepunktet har i tillegg til nettstedet (se eget avsnitt), produsert følgende: Nyhetsbrev, første nummer ble distribuert rett over nyttår 2007 Generell brosjyre for virksomheten Igangsetterveileder Plakatserie med 6 plakater. Roll-up til bruk ved stands osv. Utover dette er Nasjonal plan distribuert bredt (se eget avsnitt), I tillegg til dette benytter knutepunktet faste maler for det administrative arbeidet, herunder lysbildeforedrag, brev, interne dokumenter m.v. Hefte om igangsetting av selvhjelpsgrupper (Nasjonal plan, 3) Knutepunktet har utviklet et nytt hefte om igangsetting av grupper. Dette ligger nedlastbart på Dette skal være et dynamisk dokument, slik at ny læring raskt kan integreres i nye versjoner. Heftet er informativt for de som ønsker å starte selvhjelpsgrupper. Heftet brukes også som støttemateriell ved gjennomføring av kurs. I arbeidet med utviklingen av heftet har Knutepunktet hentet kunnskap fra ulike selvhjelpsarenaer. Distribusjon av Nasjonal plan (Nasjonal plan, 2) I samarbeid med SHdir ble Nasjonal plan for selvhjelp i november 2006 distribuert til følgende instanser: - Alle landets kommuner - Bydelene i Oslo og Bergen kommune - Regionale helseforetak - Alle helseforetak - Fylkesmannens rådgivere for psykisk helse - Brukerorganisasjonene innen psykisk helse - Yrkesorganisasjonene Sammen med planen fulgte et brev med informasjon om etableringen og drift av Knutepunktet, og en oppfordring om å ta kontakt. Det er vanskelig å vurdere effekten av et slikt tiltak, særlig med tanke på om informasjonen har nådd riktig person. Det er allikevel et mål at de ulike aktørene skal møte på Selvhjelp Norge i forskjellige kanaler og på forskjellige måter og slik må den totale innsatsen av informasjonsaktivitetene ses i sammenheng. Selvhjelp Norge, statusrapport

15 Arbeidskonferanser (Nasjonal plan, 2+5) Selvhjelp Norge har arrangert to nasjonale arbeidskonferanser, den første 6. juni 2006 og den andre 16. januar 2007, begge er dagskonferanser. Sistnevnte faller utenfor rapporteringsperioden for denne rapporten, men det er allikevel et poeng å nevne konferansen, da den viser kontinuiteten i denne aktiviteten. Formålet med Arbeidskonferansene er: Nettverksbyggingen mellom aktører i selvhjelpsfeltet Å skape en gjensidig forpliktelse i de nettverk vi bygger. For at selvhjelpsfeltet skal kunne utvikle ser Knutepunktet det som sentralt at alle aktører byr på egen erfaring og kunnskap. Informasjonsaktivtet i forhold til Knutepunktets arbeid og virke. Å skape rom for innhenting og deling av kunnskap og erfaringer deltakerne sitter inne med. Inviterte på konferansene har vært eksisterende og aktuelle samarbeidspartnere, prosjekter som mottar selvhjelpsprosjektmidler, referansegruppens deltakere mm. Det er laget erfaringsnotater (rapporter) fra Arbeidskonferansene, disse er publisert på, (Nasjonal plan, 2+3+5) Selvhjelp Norge startet tidlig arbeidet med å utvikle et nettsted for virksomheten og et aktivt nettsted for kunnskapsformidling. Nettstedet ble lansert 15. januar Den tekniske løsningen er utviklet av ekstern leverandør (Idium) på bakgrunn av spesifikasjon fra Selvhjelp Norge. Alt arbeid med bygging av struktur og selve produksjonen av nettstedet er gjort av knutepunktets egne ansatte. Visjonen med nettstedet er, ved siden av den nødvendige synligheten på nettet, å presentere så mye som mulig av den kunnskapen vi og andre sitter med på selvhjelpsfeltet. Vi benytter nettstedet aktivt til å synliggjøre utbredelsen av selvhjelpsaktivitet landet rundt og allerede nå ser vi konturene av det arbeidet som gjøres på mange arenaer, Selvhjelp foregår i øyeblikket og i samhandling mellom mennesker. Skriftlig materiell (enten det er på nett eller i papirversjon) vil aldri kunne erstatte den kommunikasjon som foregår mellom mennesker. Selvhjelp i praksis handler om endringsprosesser som er vanskelig å virkeliggjøre på nettet. Derfor er nettsidene først og fremst en informasjonsportal for skriftlig, erfaringsbasert kunnskap om selvhjelp, samt en støtte i vårt utadrettede arbeid med formidling av erfaringsbasert kunnskap i form av artikler, notater, rapporter osv. I tillegg er nettstedet viktig for å nå ut med materiell som er viktig ved igangsetting av selvhjelpsgrupper. Vår langsiktige ambisjon er å gjøre nettstedet mer interaktivt. Etter hvert som Knutepunktet og selvhjelpsfeltet får erfaring vil Knutepunktet arbeide for å inkludere løsninger for selvhjelpsgrupper på nett via Selvhjelp Norge, statusrapport

16 Selvhjelpsgrupper på nett (Nasjonal plan 6) Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK/LMS) har fått tildelt prosjektmidler fra SHdir til gjennomføring av prosjektet Selvhjelp ved hjelp av video/telefonkonferanser på IP. Prosjektet skal utforske bruk av video/telefonkonferanser i gjennomføringen av selvhjelpsgrupper. Prosjektet driftes av Helse Midt- Norge, Kompetansesenteret for pasientopplæring og pasientinformasjon (KPI). Knutepunktet er leverandør av erfaringsbasert kunnskap om etablering og drift av selvhjelpsgrupper og skal også være igangsetter av de første gruppene som startes i mars Knutepunktet er også deltaker i prosjektgruppen, som innebærer jevnlig kontakt med prosjektleder og andre deltakere i gruppa. Læringen fra prosjektet vil være viktig i utvikling av Knutepunktets kunnskap om nettbasert selvhjelp. Andre samarbeidsaktører i dette er Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Nasjonalt senter for telemedisin (Universitetet i Tromsø) og Høgskolen i Volda. Igangsetting (Nasjonal plan, 3) En av Knutepunktets hovedoppgaver er å bidra til selvhjelpsvirksomhet, og en av de vesentligste aktivitetene i så måte er selvhjelpsgrupper. Vårt fokus på dette området i 2006 har vært å bidra til å lære opp igangsettere. Knutepunktet baserer dette arbeidet på samarbeid med nasjonale aktører, hvor vi kan bidra med opplæring innenfor nasjonale nettverk, for eksempel organisasjoner som Mental Helse eller NK/LMS. Slik sikrer vi at kunnskapen om etablering av selvhjelpsaktivitet blir videreført med organisasjonens/- nettverkets egne ressurser. For å få dette til er det nødvendig at selvhjelpsarbeidet har forankring i ledelsen i de ulike virksomhetene. Bare på den måten kan det bli avsatt nødvendige ressurser. Et eksempel arbeid med å skape en nasjonal organisering av igangsettingsvirksomhet er dette: I etterkant av møtet med Mental Helses sekretariat (Skien, oktober 2006) leverte vi et forslag til videre samarbeid som foreløpig ikke er iverksatt: Selvhjelpsopplæring av ansatte på Hjelpetelefonen og Arbeidslivstelefonen. Disse to enhetene er viktige da de har en nasjonal funksjon. Selvhjelpsopplæring av regionsekretærer og tillitsvalgte i regionene. Dette for å skape bedre grobunn for lokal selvhjelpsaktivitet. Denne planen ble presentert for Mental Helses regionsekretærer 29. november Opplæring av igangsettere inngår som selvstendige aktiviteter eller som del av samarbeidet med aktørene. Se også beskrivelsen av pilotfylket Møre og Romsdal. Knutepunktet har på nettsidene et eget menypunkt for igangsetting der vi gjør tilgjengelig informasjon og verktøy for igangsetting og igangsettere. Selvhjelp for ungdom (Nasjonal plan, 3+4) Nasjonal plan for selvhjelp synliggjør barn og unge som en av målgruppene det skal settes fokus på: I tilknytning til Opptrappingsplanen for psykisk helse ser vi det som spesielt viktig å sette fokus på: tilpasset selvhjelpsvirksomhet for barn og unge selvhjelpsvirksomhet for pårørende til psykisk syke Knutepunktet har valgt å bidra til måloppnåelse på dette området gjennom samarbeid med ulike prosjekter og organisasjoner, ikke gjennom å initiere egen virksomhet på området. Knutepunktet vil være en leverandør av erfaringsbasert kunnskap inn i ulike prosjekter. Selvhjelp Norge, statusrapport

17 Knutepunktet prioriterer samarbeid med tiltak/organisasjoner som mottar prosjektstøtte fra SHdir: 1. Voksne for barn 2. ADHD-foreningen 3. Lærings- og mestringssenteret for barn, Ullevål sykehus 4. Mental Helses ungdom, Møre og Romsdal 5. Modum kommune, Skolehelsetjenesten, KID-kurs (kurs i mestring av depresjon) Ved utgangen av 2006 hadde vi etablert samarbeid med 3 av prosjektene (1, 3 og 4). Det vil også være relevant å trekke inn Nasjonalt kompetansesenter for Læring og mestring/helse Midt-Norge, KPI sitt prosjekt om selvhjelpsgrupper over videokonferanse. Da selvhjelpsgrupper over nett tenkes å være en mulighet som appellerer til ungdom, er erfaringene fra dette prosjektet viktige i selvhjelpsplanens satsning på ungdom. Pilotfylke Møre og Romsdal (Nasjonal plan, ) Knutepunktet har valgt Møre og Romsdal som pilotfylke. Det betyr at vi her prøver ut hvordan nasjonal plan kan forankres i et norsk fylke og hvordan en fylkessatsning kan bidra til å få i gang selvhjelpsvirksomhet lokalt. På denne måten vil vi ha et begrenset område for iverksetting av selvhjelpsvirksomhet, og derigjennom bedre mulighet til evaluering av effekter. Knutepunktet har flere delprosjekter lokalisert i Møre og Romsdal. Dette fylket er valgt av flere årsaker: Møre og Romsdal er et prøvefylke mht organisering. Det er et einskapsfylke, dvs. at fylkeskommunen og fylkesmannsembetet er slått sammen. Dette bedrer mulighetene for å prøve ut nye nettverks- og kommunikasjonslinjer. Det var allerede før opprettelsen av Knutepunktet etablert samarbeid mellom NSF og Høgskolen i Volda om utvikling av et selvhjelpsstudium. Flere av SHdirs selvhjelpsprosjekter er lokalisert i dette fylket: - Mental Helse Ungdom selvhjelpsgrupper for ungdom med psykiske lidelser og selvhjelpsgrupper for pårørende til ungdom. - Lærings- og mestringssenteret, Nordmøre og Romsdal, Igangsetting av selvhjelpsgrupper for personer med overvekt. - Høgskolen i Volda, Utvikling av selvhjelpsstudiet. - Helse Midt-Norge, KPI, Selvhjelpsgrupper over videokonferanser over Internett. I tillegg til tett samarbeid med prosjektene i fylket initierer og driver Knutepunktet mye aktivitet i fylket: Selvhjelpsnettverket Møre og Romsdal Dette nettverket består pt. av følgende; Folkehelsekoordinator i fylket, Høgskolen i Volda, KPI, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LMS Kristiansund, Kommunenes Sentralforbund i fylket, en representant for frivillighetssentralene. Nettverket er under stadig utvidelse, planlagt utvidelse pt er representanter fra psykologforeningen i fylket, rusforetaket, NAV, kirken og kommunerådgiver for psykisk helse i fylkesadministrasjonen. Målsettingen med nettverket er både å spre kunnskap og samle erfaringer, og ikke minst igangsette lokal virksomhet. Utvidet satsning på opplæring av igangsettere på ulike arenaer, for eksempel gjennom samarbeid med Lærings- og mestringssentrene. Det er allerede avholdt igangsetterkurs for LMS sammen med deltakere fra Molde sjukehus avd. Hjelset (psykiatr. inst.). Selvhjelpsgrupper for overvektige er satt i gang. Det satses videre på igangsetteropplæring med deltakere fra flere grupper og organisasjoner. Arbeidet tar form som et arbeid på tvers av sektorer. Vi ser allerede nå konturene av at Selvhjelp Norge, statusrapport

18 eksisterende nettverk bruker hverandre på en ny og bredere måte. Av foreløpige resultater i pilotfylket ønsker vi å trekke fram: Tre nystartede selvhjelpsgrupper ved LMS Kristiansund. Tre avholdte informasjonssamlinger for henholdsvis folkehelsekoordinatorene og frivillighetssentralene og strategisamtaler med ansatte i helseforetaket som er i startfasen med et brukerkompetansesenter for pasienter ved Molde sjukehus, psykiatrisk avd. I Kristiansund ser vi at nye nettverk knyttes uavhengig av profesjon, og vi ser konturene av et nettverk hvor mange deler av befolkningen i kommunene kan nås. LMS/Kristiansund evaluerer sitt prosjekt omkring selvhjelpsgrupper for mennesker med overvekt. Lærings- og mestringssentrene i helseforetakene (Nasjonal plan ) Målsettingen med dette delprosjektet er at de ansatte i LMS-ene skal kunne ta i bruk selvhjelpsperspektiv i sitt daglige virke og bidra til igangsetting av selvhjelpsgrupper lokalt. Knutepunktet arbeider gjennom nasjonale strukturer, dette for å spre kompetanse på en slik måte at vi kostnadseffektivt når flest mulig. I føringene for arbeidet ligger det også at man skal benytte seg av allerede eksisterende nettverk og strukturer. Det nasjonale kompetansesenteret for læring og mestring, NK/LMS er et eksempel på en slik nasjonal struktur. Lærings- og mestringssentre finnes nå ved ca. 40 sykehus. Det er derfor viktig å utvikle samarbeidsformer med Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved Aker sykehus (NK-LMS), for gjennom det å komme i inngripen med alle landets lokale lærings- og mestringssentre (LMS). Slik kan selvhjelp som tenkemåte og verktøy forankres i LMS-ene og disse kan være aktører i den lokale etableringen av selvhjelpsgrupper der det er naturlig. LMS-ene kan være viktige samarbeidspartnere for å skape stabile arenaer for selvhjelpsgrupper lokalt. Det er etablert et godt samarbeid med NK/LMS, men pga. nytilsettinger og reetableringer der, har konkretiseringen av arbeidet tatt lengre tid enn antatt. Arbeidet er nå i rute. Aktivitetene i samarbeidet med LMS-ene er tredelt: Forankring i NK-LMS og etablering av et forpliktende samarbeid mellom NK-LMS og Selvhjelp Norge. Det har vært avklarende møter mellom Selvhjelp Norge og NK/LMS, slik at samarbeidet nasjonalt er i gang. I tillegg er Knutepunktet presentert på en nasjonal samling av ledere ved alle LMS-ene. Forankring av selvhjelp som arbeidsverktøy i de lokale LMS-ene. Dette vil skje gjennom samlinger organisert fra NK/LMS, med knutepunktet som kunnskapsleverandør. Som et resultat av dette vil vi også bidra til at de ansatte ved LMS-ene kan videreføre kunnskap til nøkkelpersoner i helseforetaket. Koordinering av virksomheten i NK-LMS og de lokale LMS-ene omkring selvhjelpsarbeid. Det må også arbeides med at de lokale LMS-ene får i stand strukturer for samarbeid med bruker- og pasientorganisasjoner lokalt. Selvhjelp Norge, statusrapport

19 Link Oslo en arena for selvhjelpspraksis (Nasjonal plan 1+2+3) Norsk selvhjelpsforum driver Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo med frivillighetsmidler fra Oslo kommune. Senteret åpnet høsten Åpningen av senteret er oppnåelse av et av delmålene i prosjektet Fra passiv mottaker til aktiv deltaker som NSF har drevet siden Senteret er en byomfattende arena for selvhjelpsarbeid, et sted for informasjons- og kunnskapsformidling. Målgruppen er Oslo befolkning generelt, samt ansatte i offentlig sektor. Selvhjelp Norge er et kompetansesenter, Link Oslo er en praksisarena. For Selvhjelp Norge er tilgang på et prosjekt som dette er særlig viktig, da det her foregår en lang rekke aktiviteter der det gjøres erfaringer og kunnskap som kan benyttes av Knutepunktet. Senteret gir oss anledning til å prøve ut og lære og det skaper muligheter for lokal utprøving av nasjonale aktiviteter. Det er et uttalt mål at flest mulig mennesker i Oslo skal kunne ta i bruk selvhjelp som verktøy for endring i eget liv. Kunnskapsformidlingen til for eksempel ansatte i Oslo kommune har som målsetting å bidra til økt bruk av selvhjelp som verktøy, både for hjelper og bruker, og implementering av selvhjelp som verktøy i arbeidet med brukermedvirkning. Et nettverk av om lag 20 selvhjelpsorganisasjoner i Oslo er en viktig del av senterets arbeid. Disse organisasjonene samarbeider om synliggjøring av erfaringsbasert kunnskap fra selvhjelpsfeltet og formidling av denne. Pt er disse organisasjonene med i nettverket: ADHD-foreningen Al Anon VBA Angstringen Anonyme Alkoholikere (AA) Arbeidernes edruskapsforbund Batteriet, servicekontor for selvhjelp (Kirkens Bymisjon) Foreningen 2 foreldre (F2F) Fontenehuset HivNorge Incestsenteret for menn Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Mental Helse Anonyme narkomane (NA) Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund Overeaters Anonymus (OA) Ryggforeningen Støttesenteret mot incest for kvinner Vi som har et barn for lite Retretten Kunnskapen som genereres gjennom dette nettverket bidrar sterkt i måloppnåelse også av knutepunktets målsettinger om nettverksarbeid og erfaringsinnsamling i selvhjelpsfeltet. I senteret igangsettes selvhjelpsgrupper på tvers av problem, såkalte frie grupper. I tillegg foregår opplæring av igangsettere i ulike frivillige organisasjoner i helse- og sosialsektoren som har selvhjelp som en av sine arbeidsmåter. Link Oslo arrangerer også kurs for igangsettere av selvhjelpsgrupper, både i frivillige organisasjoner i helse- og sosialsektoren og for deltakere fra frie grupper. Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo, er leverandør av kunnskap til ulike instanser i Selvhjelp Norge, statusrapport

20 Oslo kommune, og driver også et nettverk for ansatte ved bydelenes aktivitetshus. Målsettingen for dette nettverket er hjelperstyrking og styrking av arbeidet med brukermedvirkning. I løpet av 2006 er det utviklet tettere samarbeidsrelasjoner med Helse- og velferdsetaten i kommunen, med tanke på kompetansehevende tiltak, omkring temaene selvhjelp og brukermedvirkning. Erfaring fra deltakelse i utvikling og gjennomføring av kompetansehevende tiltak for ansatte er erfaring som gjennom Link tilføres Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge benytter altså Link Oslo som en utprøvingsarena. Gjennom det tette samarbeidet med senteret hentes det ut verdifull kunnskap om blant annet: o Igangsetting og drift av grupper på tvers av diagnose/problem. o Nettverk for selvhjelpsorganisasjoner o Hjelperstyrking o Kompetansehevende tiltak for ansatte i offentlig sektor o Igangsetteropplæring og forankring av selvhjelp i frivillige organisasjoner i helseog sosialsektoren Link Lyngen et prosjekt drevet av Angstringen Norge Angstringen Norge har selvhjelpsmidler fra SHdir til etablering og drift av Link Lyngen. Etter modell fra Link Oslo, utvikles et senter for selvhjelp og mestring i en liten norsk kommune. Link Lyngen skal være en nøytral arena for spredning av kunnskap om selvhjelp som forståelse og verktøy og en arena for igangsetting av grupper. Senter for selvhjelp og mestring - Link Lyngen er et møtested for mennesker som ønsker informasjon og kunnskap om selvhjelp, og / eller har behov for å delta i selvhjelpsgruppe. Se for en presentasjon av senteret. Lønnskostnader i prosjektet kommer fra SHdir, men Lyngen kommune bidrar med lokaler. Selvhjelp Norge veileder dette prosjektet og er en tett samarbeidspartner for dette utviklingsprosjektet, gjennom følgende aktivitet: o Samtaler med prosjektleder om ulike problemstillinger (minimum ukentlig). o Rådgivning i forbindelse med utarbeidelse av skriftlig materiell. o Deltakelse i informasjonsmøter og seminarer for Link Lyngen og lokale aktører. o Informasjonsformidling til politisk ledelse i kommunen. Bakgrunnen for at Selvhjelp Norge legger ned så mye ressurser i dette prosjektet er muligheten for å generere læring til selvhjelpsfeltet: o Hva skal til for å etablere et lokalt senter for selvhjelp og mestring? o Hvilke nettverk må etableres og drives? o Hvilke effekter er det mulig å se i en liten kommune vs en stor kommune? o Hva skiller en stor kommune og en liten kommune mht. deltakelse i selvhjelpsgrupper. Selvhjelp Norge, statusrapport

21 Modellutvikling LINK (Nasjonal plan, 2+3+5) Selvhjelp Norge har tett samarbeid med to lokale sentra for selvhjelp og mestring: o Link Lyngen et prosjekt drevet av Angstringen Norge (midler fra SHdir). o Link Oslo et prosjekt drevet av Norsk selvhjelpsforum (kommunale midler). To sentre, en liten utkantkommune og landets hovedstad gir oss to innfallsporter til samme arkivitet. Sentrene drives ut fra samme konsept og læringspotensialet er derfor stort. Knutepunktet henter nå ut erfaringer gjort ved Link Oslo og Link Lyngen for å øke kunnskap med bruk av nøytrale, lokale møteplasser for selvhjelp og mestring. Link Oslos ansatte deltar på knutepunktets møter og vi henter på den måten ut kontinuerlig erfaring fra selvhjelpsarbeidet, både i form av erfaringer fra gruppevirksomhet og gjennom arbeid med brukermedvirkning. LINK Lyngen gir knutepunktet verdifull informasjon ut fra organisering av en slik møteplass i en liten kommune. De senere gruppene som er startet opp ved Link Oslo er sammensatt av deltakere med ulik problemstilling. Dette gir ny kunnskap om hvordan selvhjelpsgrupper kan i gangsettes på tvers av diagnose og problemområde. Denne kunnskapen er verdifull, og fullt ut overførbar til annen selvhjelpsvirksomhet. Link Lyngen har utfordringer som mindre kommuner typisk møter, f.eks. at alle kjenner alle og at ivaretakelse av nøytraliteten er utfordrende å få til. Samtidig leter vi etter de mulighetene som ligger i de samme problemene. Ved å følge disse prosjektene så tett vil Knutepunktet over tid kunne beskrive en modell for etablering av lokale sentra for selvhjelp og mestring. Deltakelse på konferanser (Nasjonal plan 1) Og bedre skal det bli (SHdir) høsten Dette var en stor konferanse, med deltakere. Vi benyttet konferansen til å lytte og knytte kontakter med ulike aktører. SKUR-konferansen 24. og 25. oktober ble det avholdt avslutningskonferanse for SKUR. Her var et stort antall deltakere fra de ulike brukerorganisasjonene til stede. Selvhjelp Norge deltok med stand og informasjon om knutepunktet. Møteplassen En Frivillighetskonferanse arrangert av Kirke- og kulturdepartementet - november 2006 På denne konferansen ble KKDs arbeid med en ny frivillighetsmelding presentert. Statsråd Trond Giske oppfordret til å komme med innspill til denne meldingen. Selvhjelp Norge sendte primo januar 2007 et brev til KKD der vi beskriver behovet for at selvhjelpsfeltet blir omtalt i denne meldingen. Slik kan selvhjelpsfeltet forankres på flere områder enn i dag. På vei mot Likevekt høsten 2006 En konferanse arrangert i samarbeid med Helse Øst og Aker Universitetssykehus i regi av NK-LMS. Knutepunktet bidro med konferanseleder samt to foredrag på konferansen. Selvhjelp Norge, statusrapport

22 Selvhjelpsskolen Selvhjelpsstudiet (Nasjonal plan 2+5) utvikling av varige strukturer for kunnskapsformidling Studiet er en viktig milepæl i Nasjonal Plan for selvhjelp: Det skal etableres organiserte strukturer for kunnskapstilførsel og kompetanseutvikling om selvhjelp som ideologi og redskap i frivillig sektor, offentlig tjenesteapparat, profesjoner og utdanninger. Høgskolen i Volda, Kontoret for etter og videreutdanning (HiVolda/KEV) har prosjektmidler fra SHdir til utvikling av studiet Selvhjelp for yrkeshjelpere (arbeidstittel). NSF er ansvarlig for levering av nødvendig selvhjelpsfaglig kunnskap og kompetanse, både i planlegging og gjennomføring. Målsettingen var at studieplaner og emneplaner, samt innholdet i studiet skulle vært ferdigstilt til studieoppstart januar Pga. ulike interne forhold på HiVolda er dette blitt noe forsinket. Studie- og emneplaner er godkjent, og deler av innholdet er utviklet. Studiestart er nå berammet til høstsemesteret Målgruppen for piloten er yrkeshjelpere. Gjennom pilotprosjektet skal det vinnes erfaring med innhold, organisering og gjennomføring av studiet med tanke på å utvide målgruppen og tilpasse studiet best mulig de samfunnsmessige behov. Mål med utdanningen: Selvhjelp er et verktøy for å realisere brukermedvirkning, som er en del av den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring, jfr...og bedre skal det bli! IS Målet er å gi studentene kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evne til kritisk refleksjon når det gjelder selvhjelp som forståelse og verktøy - og å skape vekst og utviklingsmiljø for selvhjelpsarbeid i egen organisasjon. Etter endt utdanning skal studentene ha forståelse for betydningen av selvhjelp i et folkehelseperspektiv. Studentene skal være i stand til å arbeide med selvhjelp på ulike arenaer på individ og gruppenivå. Studentene skal aktivt bruke selvhjelp som verktøy i studieprosessene. SHdir-prosjekter (Nasjonal plan 1+2+5) SHdir har tildelt prosjektmidler til følgende aktører i 2006: o ADHD-foreningen o FMSO Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep o HivNorge o Mental Helse Møre og Romsdal o Modum kommune o Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, Aker Prosjektet er satt ut til Helse Midt Norge, KPI o LMS Barn Ullevål sykehus o Voksne for barn o LMS- Helse Nord Møre og Romsdal (overvekt) o Mental Helse Buskerud o Stiftelsen Angstringen Norge (Link Lyngen) o Høgskolen i Volda (Selvhjelpsstudiet) Knutepunktet har en viktig oppgave i å følge opp disse prosjektene, både ved å stille til disposisjon erfaringsbasert kunnskap og ved å samle inn erfaringer prosjektene gjør. Gjennom dialog med de ulike aktørene vil ny kunnskap kunne utvikles. Det vil være en oppgave for Knutepunktet å gjøre erfaringer fra prosjektene tilgjengelig for selvhjelpsfeltet som sådan. Kunnskapen og læringen fra prosjektene skal gis en slik form at den er mulig å benytte i et bredt perspektiv. Ved årsskiftet har Knutepunktet etablert tett kontakt med 8 av 12 prosjekter. Dette er Selvhjelp Norge, statusrapport