Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Transkript

1 Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse skal imidlertid bare møte etter nærmere beskjed. Eventuelt forfall meldes til tlf SAKSLISTE SOK -10/11 SOK - ORIENTERINGSSAKER/ DRØFTINGER/ REF/ EVT SOK -11/11 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLE VESTBY KOMMUNE 2010 SOK -12/11 STRATEGIPLAN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I VESTBY KOMMUNE SOK -13/11 NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER SOK -14/11 SOLE SKOG FLERBRUKSHALL- SPONSING AV HALLNAVN SOK -15/11 SOONSSPILLET SØKNAD OM STØTTE Vestby, Anne Therese T. Lie /s/ Leder

2 Sak SOK -10/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -10/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 033// 11/134 Elin Tokerød * SOK -10/11 SOK - ORIENTERINGSSAKER/ DRØFTINGER/ REF/ EVT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG Orienteringssaker: Drøftinger: Ref.: Evt.: Side 2 av 20

3 Sak SOK -11/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -11/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang /A20/ 11/408 Sverre Korslund * SOK -11/11 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLE VESTBY KOMMUNE 2010 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLE VESTBY SOK, K KOMMUNE 2010 SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Tilstandsrapport for grunnskole er lovpålagt gjeldende fra og med 2009, og ble første gang lagt fram til politisk behandling i sak K-5/10 for Rapporten bygger på mal fra Utdanningsdirektoratet. Dette gjør det mulig å se utviklingen i egen kommune over flere år, samt å sammenlikne tilstanden i egen kommune med andre kommuner og nasjonalt nivå. 2. VURDERING Det vises til Tilstandsrapport for grunnskole Vestby kommune 2010, som følger som vedlegg til saken. Administrasjonens vurderinger er lagt inn i rapporten for hvert kapittel, og det vises til denne. Som en oppsummering ligger Vestby kommune på de fleste områder på nasjonalt nivå. Dette er i tråd med de ambisjoner som er fastlagt i Handlingsprogram for Følgende områder viser avvik, og kommenteres her: Lærertetthet: Diagrammet viser at Vestby kommune har større lærertetthet, dvs. mindre grupper per lærer enn andre. Dette viser lærertetthet inkludert spesialundervisning og opplæring av minoritetsspråklige elever. Ved å sammenlikne lærertetthet i ordinær opplæring, uten spesialundervisning og minoritetsspråklige elever, er Vestby kommune på linje med nasjonalt nivå: Nasjonalt: 1,85 elever per gruppe/klasse. Vestby: 1,77 eler per gruppe/klasse. Det vises til kap i Tilstandsrapporten. Lesing 5. trinn: Vestby har redusert andel elever på laveste mestringsnivå betydelig siste året, og vi ligger klart bedre an enn Kommunegruppe 07, Akershus og nasjonalt nivå. Vi har også høy andel på høyeste mestringsnivå, over Kommune 07 og Nasjonalt nivå, men under Akershus. Se kap Lesing 8. og 9. trinn: Samme utvikling med å heve elever fra laveste mestringsnivå ser vi her. Prøvene tas på høsten, og viser resultatet av barnetrinnets opplæring. Sammenlinnet med andre, har denne utviklingen ført til at vi har klart lavere andel på laveste mestringsnivå enn andre. Situasjonen er også god på de høyere mestringsnivåer. Side 3 av 20

4 Sak SOK -11/11 For første gang har vi nasjonale prøver på 9. trinn. Ungdomstrinnet viderefører tendensen fra barnetrinnet, og hever elevenes mestringsnivå klart. Se kap Regning 5. trinn: Det er tilnærmet samme utvikling som på lesing 5. trinn, se kap Regning 8. og 9. trinn: Mye av utviklingen er lik regning 5. trinn, men vi har en utfordring å heve andelen elever på høyere mestringsnivåer. Engelsk 5. trinn: Vestby har snudd utviklingen på laveste mestringsnivå, og har siste året klart lavere andel enn de to foregående år. Dessverre har det vært en reduksjon i andel elever på høyeste mestringsnivå, selv om vi ligger like under nasjonalt nivå. Engelsk 8. trinn: Også her har Vestby lav andel elever på laveste mestringsnivå, men det er positivt at vi har stor andel elever på høyeste mestringsnivå. Karakterer: Hovedutfordringen er som i 2009 stort avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, større enn kommunegruppe 07, Akershus og nasjonalt nivå. Dette er vi klar over, og det arbeides med å utvikle vurderingskompetansen på sluttvurdering på ungdomstrinnet. 3. ALTERNATIVER Ikke vurdert. 4. KONKLUSJON Vestby kommune har hatt en positiv utvikling de senere årene med hensyn til resultater målt med nasjonale prøver. Spesialundervisningens andel av totalt undervisningstimetall er gått ned, jfr. OU-prosjekt i regi av partssammensatt utvalg. RÅDMANNENS INNSTILLING Tilstandsrapport for grunnskole Vestby kommune 2010 tas til orientering. Side 4 av 20

5 Sak SOK -12/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -12/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 431// 11/409 Sverre Korslund * SOK -12/11 STRATEGIPLAN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til STRATEGIPLAN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN I VESTBY KOMMUNE SOK, K Kompetanseplan etterutdanning SOK, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Statlige styringsdokumenter: Opplæringslov, forskrift til opplæringslov og læreplanverket Kunnskapsløftet (K-0). Hovedmomenter i læreplanverket: Skolens formål er fastlagt i opplæringsloven og utdypet i generell del av læreplanverket, der skolens rolle som kunnskapsformidler av verdier, allmenndannelse og kultur framheves. I Kunnskapsløftet er opplæringens faglige mål konkretisert gjennom fagplanenenes kompetansemål på ulike årstrinn. Elevene skal settes i stand til å møte kunnkapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring ved et felles kunnkapsløft. Alle elever har rett til tilpasset og differensiert opplæring ut fra egne forutsetninger og behov. En skole for alle, basert på likeverd, forutsetter at alle elever får samme muligheter til å utvikle seg. Sentralt i styringsdokumentene står: Tilpasset, differensiert opplæring for den enkelte elev. Grunnleggende ferdigheter: Uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. Kompetansemål etter 2., og 10. trinn, som beskriver hva elevene skal kunne ved utgangen av det enkelte trinn. Individvurdering og vurdering for læring. Kompetanse for kvalitet: Strategi for videreutdanning av lærere: Dette er den nasjonalemsatsingen som omfatter videreutdanning, etterutdanning og skoleledelse. KS og kunnskapsministeren har kommet med en felles oppfordring til skoleeiere om å prioritere satsingen på videreutdanning, og statlige midler til kompetanseutvikling styres årlig mer og mer over fra etterutdanning til komeptansegivende videreutdanning. Vestby kommunes strategiplan for grunnopplæringen Den kommunale planen er et langsiktig dokument som er premissleverandør for kompetanseutvikling av skolesektoren i Vestby kommune. På bakgrunn av strategiplanen utarbeider skolesjefen tiltak innen hvert enkelt område. Disse er styrende for den enkelte skoles virksomhetsplaner for kommende skoleår. Videre er den kommunale planen dokumentasjon overfor fylkesmannen i Oslo og Akershus av den kommunale virksomheten på området Side 5 av 20

6 Sak SOK -12/11 kompetanseutvikling. Politisk godkjenning er en forutsetning for at kommunen får tildelt statlige midler til etter- og videreutdanning fra fylkesmannen. 2. VURDERING Lærernes kompetanse vurderes som den viktigste suksessfaktor for elevenes utvikling faglig og sosialt, og derfor prioriteres kompetanseutvikling høyt. En forutsetning for kvalitet i skolen er skoleledere som har evne til å initiere og elde felles utviklingsarbeid som leger grunnlaget for at lærernes ferdigheter og kompetanse tas i bruk, slik at målene i læreplanverket og kvaliteten i læringsarbeidet sikres. Den lokale forankringen skal styrkes, slik at kompetanseutviklingen tar utgangspunkt i behovene ved den enkelte skole og de tilsattes behov relatert til Kunnskapsløftet. Medvirkning blir ivaretatt gjennom diskusjon i rektorkollegiet. I tillegg er saken drøftet med hovedtillitsvalgt i utdanningsforbundet. Årets plan er en rullering av forrige plan, der kompetanseutvikling i fag, didaktisk kompetanse, vurdering for læring utvikling av læringsmiljø, elevmedvirkning og ledelse er sentrale momenter. RO skole er i gang med internasjonalt samarbeid gjennom Comenius, et EU-organ for internasjonalt samarbeid. Hovedfokus i samarbeidet med Mäntsälä kommune i Finsland er finsk læringsutbytte og norsk læringsmiljø. Tiltaket er fullfinansiert gjennom EU-midler, og avsluttes i løpet av Vestby skole og Risil ungdomsskole er tildelt til sammen kr over to år til prosjekt Bedre læringsmiljø, og videreføres i Grevligen skole og kultursenter har samarbeid med en skole i Tyskland, med vekt på kroppsøving og mat og helsefaget. Follokommunene har et konstruktivt samarbeid om sentrale fag og utviklingsområder. Som det framgår av strategiplanen, kan vi innen de midler vi har til rådighet, få til et omfattende kompetanseutviklingsprogram i form av etterutdanning. Hovedutfordringen er at den statlige satsingen er komeptansegivende videreutdanning av lærere. I dette programmet dekker staten 40 % av vikarutgiftene, og de dekker studieplassene. Det forutsettes at kommene dekker tilsvarende andel av vikarutgifter, og i tillegg dekker reise, opphold og lærebøker. Lærerne som deltar, får 100 % lønn ved 20 % arbeid, mens resten av arbeidstiden går til studier. En studieplass til 0 studiepoeng, heltidsstudium ett år, vil koste kommunen kr per år. Det er ikke lagt inn kommunale midler til videreutdanning, og Vestby kommune kan derfor ikke delta i dette. For 2011 stiller staten til disposisjon sju studieplasser for Vestby kommune. Andre kommuner vil få tilbud om bruk av disse. Det er klare signaler om at statlige midler i de kommende år blir mer og mer prioritert til videreutdanning, og etterutdanning blir etter hvert overlatt til kommunene. 3. ALTERNATIVER Alternativer er ikke vurdert. 4. KONKLUSJON Side av 20

7 Sak SOK -12/11 En skole som er kvalitetsbevisst og arbeider i tråd med statlige og kommunale styringssignaler, oppnår sine mål primært i møtet mellom mennesker. Mellommenneskelige relasjoner er viktig forutsetning for utvikling av et godt læringsmiljø, og godt læringsmiljø er en forutsetning for godt læringsutbytte. Dette er dokumentert gjennom forskning på læringsmiljø i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Kompetanse og bevissthet om egen rolleutøvelse er sentral for å gjøre møtet mellom mennesker best mulig. Målet for strategiplane er å videreutvikle skolenes praksis, for å sikre elevenes læringsutbytte faglig og utvikle dem som mennesker, jfr. Læreplanens generelle de. RÅDMANNENS INNSTILLING Strategiplan for grunnopplæringen i Vestby kommune godkjennes. Side 7 av 20

8 Sak SOK -13/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -13/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 14/A20/ 11/410 Sverre Korslund * SOK -13/11 NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER Dokumenter Dato Trykt vedlegg til NY UNGDOMSSKOLE VESTBY NORD OG SKOLEKAPASITET BJØRLIEN OG VESTBY SKOLER SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Rådmannen er bedt om å starte utredning av ungdomsskoleløsning i Vestby nord, basert på oppdaterte prognoser for Bakgrunnen er at Grevlingen ungdomsskole har begrenset kapasitet med plass til 12 klasser, fire på hvert trinn. I august 2013 får skolen ut fra prognoser 13 klasser og fra klasser. Det bør foreligge en løsning til skolestart august 2013 som avlaster Grevlingen ved å overføre Hølenelever til Vestby nord. 2. VURDERING Det er betydelige avvik mellom prognoser fra 2009 og 2010 for Vestby nord. Elevtall på Bjørlien er redusert i prognoser fra 2010, mens Vestby er økt. Prognosene har vært vurdert administrativt, og konklusjonen er at man bør legge de høyeste prognoser til grunn, dvs prognoser for Bjørlien og 2010-prognoser for Vestby. Vestby kommune har vært i kontakt med DnbNor som signaliserer at de ønsker utbygging snarest mulig på Pepperstad, i motsetning til det som ble lagt til grunn i utarbeidelse av prognoser for Handlingsprogram Videre har Vestby kommune en gunstig beliggenhet nær Oslo, vi har priser som er overkommelige, og i tillegg er det jevnt økende etablering av arbeidsplasser. Dette er faktorer som underbygger hverandre i retning av å planlegge ungdomsskole/skoletilbud i Vestby nord for å sikre kapasiteten på sikt. Nedenfor følger tabellarisk oversikt over utviklingen for Bjørlien og Vestby skoler: Kapasiteten på Bjørlien er 14 klasser, dvs. to paralleller på alle trinn, og oversikten nedenfor viser klassetallsutviklingen de nærmeste årene: Bjørlien Klasser Bjørlien vil øke med en klasse årlig fra 2011, fra 15 klasser, en over kapasiteten, til 18 klasser i Fra 2017 blir det stabilt 21 klasser, dvs. tre paralleller på alle trinn. Elevtall per trinn vil ligge Side 8 av 20

9 Sak SOK -13/11 mellom 0 og 70 elever i 2021, mens to paralleller gir plass til 5 elever per trinn. Overtallighet per trinn vil være 4 14 elever. Kapasiteten på Vestby skole er 21 klasser, dvs. tre paralleller på alle trinn, og oversikten nedenfor viser klassetallsutviklingen de nærmeste årene: Vestby Klasser Vestby skole vil øke til 22 klasser, en over kapasiteten i 2012, stigende til 28 klasser, fire paralleller på alle trinn i Elevtall per trinn vil i 2021 ligge mellom 95 og 100 elever, mens den er bygd for 84 elever per trinn. Overtallighet per trinn vil være 10 1 elever. Ungdomstrinn nord: Basert på prognoser som vurdert over, får Vestby nord inkludert Hølen denne elevtalls- og klassetallsutvikling: trinn 152/ 1/ 135/ 5 143/ 5 184/ 7 152/ 150/ 5 172/ 20/ 7 171/ 185/ 7 182/ 7 9. trinn 110/ 4 155/ 19/ 139/ 5 147/ 5 187/ 7 15/ 153/ 175/ 209/ 7 174/ 187/ trinn 113/ 4 109/ 4 153/ 18/ 140/ 5 14/ 5 184/ 7 155/ 152/ 173/ 20/ 7 174/ Sum 375/ / 1 457/ / 1 471/ / / / / / 19 55/ / 20 Fra 2024 blir det 7 paralleller på alle trinn. Prognosene viser at maksimalt elevtall for ett trinn blir 209 elever, mens sju paralleller gir plass til 210 elever. Alternative løsningsmuligheter kan være 1. Bygge ut Risil ungdomsskole til -seks paralleller for elever fra Bjørlien, Garder, Hølen og Vestby. 2. Beholde Risil som 4-fire paralleller for elever fra Bjørlien og Hølen, bygge ny ungdomsskole på Sole som 4-fire paralleller, for elever fra Garder og Vestby. 3. Ny ungdomsskole 7-sju paralleller på Sole. Risils lokaler disponeres av Bjørlien til en 3-tre parallellers barneskole. 4. Bjørlien og Risil slås sammen til tre parallellers 1-10 skole. Ny ungdomsskole for elever fra Garder, Hølen og Vestby. Nedenfor vurderes hvert enkelt alternativ: Alt.1: BYGGE UT RISIL UNGDOMSSKOLE TIL -PARALLELLER: Skolen vil ha tilstrekkelig kapasitet til og med skoleåret 2015/1, mens det fra høsten 201 blir 7 paralleller på 8. trinn. Selv om det er fem paralleller på 9. og 10. trinn, er det en ugunstig løsning med så stort elevtall på 8. trinn. Dersom man bygger nye klasserom noe større enn normtall, kan Side 9 av 20

10 Sak SOK -13/11 man ha noe mer enn 30 elever i klassen, med ekstra bemanning. Fra august 2020 går heller ikke denne løsningen. Dette alternativ vil kunne utsette bygging av ny ungdomsskole på Sole isolert sett for ungdomstrinnet til 2020, men utviklingen på Bjørlien bør tas med i vurderingen Ser man Risil og Bjørlien i sammenheng, vil utbygging av Risil ungdomsskole være en løsning for ungdomstrinnet, som er akseptabel for de nærmeste tre - fire årene, men man får som påpekt over, kapasitetsunderskudd på Bjørlien skole fra Dette alternativ gir ikke helhetsløsning for utfordringene i Vestby nord, inkludert ungdomstrinn for elever fra Hølen. Alternativ 2: UNGDOMSSKOLE PÅ SOLE MED 4 PARALLELLER. Denne løsning vil gi rom for Bjørlien og Hølen på Risil, men vil ikke løse Bjørliens kapasitetsproblem. Dette alternativ gir ikke helhetsløsning for utfordringene i Vestby nord, inkludert ungdomstrinn for elever fra Hølen. Alternativene 1 og 2 vurderes som ikke hensiktsmessige for å løse kapasitetsutfordringene i Vestby nord, og utredes ikke videre. Alternativ 3:UNGDOMSSKOLE PÅ SOLE MED 7 PARALLELLER. Risil sammenslås med Bjørlien som en tre parallellers barneskole. Ny ungdomsskole med sju paralleller bygges på Sole for Bjørlien, Garder, Hølen og Vestby skoler. Til sammen har Risil og Bjørlien 2 klasserom, 14 på Bjørlien og 12 på Risil. Når barnetrinnet er tre paralleller, vil det være behov for 21 klasserom. Ved en ombygging av noen klasserom til spesialrom; primært kunst & håndverk og musikk, vil det totale elevarealet være akseptabelt innen eksisterende bygg. Det vil være behov for utvidet personalavdeling når skolen blir organisert som en enhet for trinn. Ny ungdomsskole på Sole må være sju paralleller for å gi rom for elever fra Bjørlien, Garder, Hølen og Vestby på sikt. Det kan vurderes om den nye ungdomsskolen skal prosjekteres i to byggetrinn, første trinn som seks paralleller, med mulighet for å bygge på en ekstra parallell når det er behov for det. Ny idrettshall på Sole vil ha kapasitet til både Vestby skole og ny ungdomsskole. I tillegg til ny ungdomsskole må det utarbeides planer for utvidelse av Bjørlien skole. Vestby skole har behov for økt kapasitet til fire paralleller fra Prognosene viser manglende kapasitet fra 2013 med to klasser, så det bør vurderes etappevis utbygging. Et kostnadssparende alternativ er endring av inntaksområde, tidligere kalt kretsgrenser, mellom Bjørlien og Vestby skoler, da Bjørlien vil få god kapasitet dersom den overtar Risil ungdomsskoles lokaler. Tre paralleller vil gi plass til 84 elever per trinn, og vil gi reservekapasitet på elever, mens overtallighet på Vestby er 10 1 elever. Denne løsning vil kunne gi Vestby skole kapasitet i overskuelig framtid. Side 10 av 20

11 Sak SOK -13/11 Framdriftsplan alternativ 3: 1. Ny ungdomsskole på Sole, byggetrinn én med seks paralleller, bygges for elever fra Bjørlien, Garder, Hølen og Vestby barneskoler, ferdigstilt til skolestart august Når ungdomsskole på Sole er tatt i bruk, bygges Risil om til bruk for Bjørlien skole som tre parallellers barneskole med bruk av hele skoleanlegget på Pepperstad. 3. Opptaksområde for Bjørlien og Vestby skoler justeres for å utnytte kapasiteten så begge skoler blir tre paralleller. Dette iverksettes når arbeidet i pkt. 2 er sluttført. 4. Byggetrinn to, utvidelse av ny ungdomsskole på Sole for sju paralleller, bygges når behovet oppstår. Alternativ 4:UNGDOMSSKOLE PÅ SOLE MED FIRE PARALLELLER KOMBINERT MED 1 10 SKOLE PÅ PEPPERSTAD. Bjørlien og Risil slås sammen til tre parallellers 1-10 skole. Ny ungdomsskole på Sole for elever fra Garder, Hølen og Vestby. Dette forutsetter utbygging til 30 klasserom, mens skolene til sammen i dag har 2 klasserom. I tillegg vil det kreves økt kapasitet på spesialrom og personalavdeling. Dette alternativ løser kapasitetsutfordringene på Pepperstad, men vil ikke løse kapasitetsutfordringene på Vestby skole. Inntaksområdene mellom Bjørlien og Vestby skoler må justeres, slik at begge skolene blir på tre paralleller, se alternativ 3. Vestbyhallen gir i dag tilbud til ca. 00 elever. Dersom trinnene på en 1 10 skole blir på 70 elever, blir elevtallet 700, med 80 elever per trinn blir det 800 elever. Vestbyhallen vil ha manglende kapasitet til så mange elever. Ombygging/utvidelse av Risil må gjøres mens skole er i drift, noe som gir sikkerhetsutfordringe i byggeperioden. Dersom faktisk elevtallsutvikling blir lavere enn forventet ut fra prognoser, kan ny ungdomsskole på Sole være midlertidig løsning for Bjørlien, Garder, Hølen og Vestby i ombyggingsperioden. Framdriftsplan alternativ 4: 1. Ny ungdomsskole på Sole bygges med fire paralleller, for elever fra Garder, Hølen og Vestby, ferdigstilt til skolestart august Ombygging/utvidelse av Risil ungdomsskole til tre parallellers 1-10 skole fra august Enten mens skolen er i drift, eller med midlertidig lokalisering på ny ungdomsskole på Sole, under byggeperioden. Det forutsetter kapasitet på Sole. 3. Opptaksområde for Bjørlien og Vestby skole justeres for å utnytte kapasiteten så begge skoler blir tre paralleller. Dette iverksettes når pkt. 2 er sluttført. Økonomi: Investeringer: Erfaringstall fra bygging av Son og Vestby skoler var en kvadratpris på kr Sole 7 paralleller gir en byggekostnad på 18 millioner kr. Første byggetrinn paralleller gir byggeksotnad på 13 millioner kr. Delt løsning med Sole 4 paralleller og utbygging/ombygging til 3 paralleller 1-10 løsning på Pepperstad, gir byggekostnader på 125 millioner kr. Side 11 av 20

12 Sak SOK -13/11 Vestbyhallen gir ikke kapasitet til 3 paralleller 1-10 skole, og det bør derfor legges inn kroppsøvingsavdeling i forbindelse med utbygging av Risil. Det bør beregnes 300 kvm for en gymsal, til en kostnad på 7,8 millioner kr. Driftsutgifter: FDV: Alt. 3: Sole 7 paralleller: Alt. 4: Sole 4 paralleller og Bjørlien 3 paralleller 1-10: 2,5 milloner kr. per år 2 millioner kr. per år. Lønn: Klassetall Sole 7 paralleller: År Kl Klassetall Sole 4 paralleller År Kl Klassetall Pepperstad 1-10, ungdomstrinn År Kl Dersom man fordeler elevene på to ungdomsskoler, vil man automatisk få flere klasser, da delingstall for en klasse er 30 elever. Sum klasser ved Sole 4 paralleller + Pepperstad ungdomstrinn: År Kl Økningen framstilles tabellmessig nedenfor: År Økt Oversikten over viser at Sole som 4 paralleller får kapasitetsunderskudd ett skoleår fra august 2017 og permanent kapasitetsunderskudd fra august Dette kan motvirkes gjennom justering av inntaksområder mellom Bjørlien og Vestby, eventuelt ved å la elever fra Garder fortsatt få sitt ungdsomsskoletilbud på Pepperstad. Dette vil gjøre differansen i klassetall mindre i august 2017 og fra 2020, da Sole vil få 12 klasser. Likevel vil alternativ 4, Sole 4 paralleller + Pepperstad 1-10 tre paralleller bli dyrere lønnsmessig enn alternativ 3: Sole 7 paralleller. Videre viser elevtallsutviklingen at man greier seg med paralleller på Sole så langt prognosene går, til og med 2025, så skolen bør prosjekteres i to byggetrinn, først paralleller, med prosjektert byggetrinn 2 til 7 paralleller, når behovet er til stede. En klasse koster ca. 1,8 årsverk av ca kr kr, dvs. ca. 1 mill. ekstra kostnad per år. Dette betyr at alt. 3, vil bli en million billigere enn alt. 4. i skoleåret 2013/2014. Besparelsen vil variere, men vil stige opp til 4 millioner i skoleåret 201/ ALTERNATIVER Alternativene 1 og 2 anbefales ikke, da de ikke gir helhetlige løsninger på kapasitetsutfordringene på både barne- og ungdomstrinn. Side 12 av 20

13 Sak SOK -13/11 4. KONKLUSJON Alternativ 3 og 4 er begge mulige løsninger, men rådmannen vil for sin del konkludere med alt. 3. Økonomisk sett er dette alternativet gunstigst på sikt, grunnet innsparing i antall klasser. Alternativet gir også best fleksibilitet når det gjelder å utnytte barnetrinnskapasiteten i Vestby nord. Videre vil byggeperioden være uproblematisk i forhold til å bygge på Risil når skolen er i full drift. Tomtearealet på Bjørlien/Risil er begrenset i forhold til naturlig påbygging av Risil. RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Alternativ 3: Ungdomsskole på Sole med 7- sju paralleller prosjekteres ferdigstilt til august Risil ungdomsskole prosjekteres og bygges om til bruk for Bjørlien skole som 3- tre parallellers skole. Ombygging skjer etter at ungdomsskole på Sole er tatt i bruk. 3. Det oppnevnes byggekomité for begge prosjekter. 4. Inntaksområde mellom Bjørlien og Vestby skole justeres for å utnytte kapasiteten så begge skoler blir 3 tre parallellers skoler. Side 13 av 20

14 Sak SOK -14/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -14/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 14/D11/ 11/450 Inger Johanne Strand * SOK -14/11 SOLE SKOG FLERBRUKSHALL- SPONSING AV HALLNAVN Dokumenter Dato Trykt vedlegg til E-post korrespondanse med KD SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Flerbrukshallen som nå er under oppføring på Sole skog forventes ferdigstilt medio desember Fra politisk hold har det blitt signalisert et ønske om eventuelt å iverksette et arbeid med salg av hallnavn til privat eller kommersiell aktør, for på den måten å innhente eksterne midler som kan bidra til drift og fremtidig vedlikehold av flerbrukshallen. Administrasjonen har i den forbindelse undersøkt med Idrettsforbundet (NIF), Kulturdepartementet (KD), aktuelle kommuner og fylkeskommuner for å lage et grunnlag for eventuelt videre arbeid. 2. VURDERING Med utgangspunkt i idrettsanlegg knyttet til kommersielle aktører som Telenor (Telenor arena), Color Line (Color Line stadion) og Komplett.no (komplett.no Arena), må en forutsette at det kan være et mulig inntektspotensial på salg av hallnavn. Det økonomiske potensialet knyttet til saken er imidlertid vanskelig å anslå da tilsvarende prosjekter, ifølge KD og NIF, ikke finnes hva gjelder spillemiddelfinansierte flerbrukshaller i kommunal eie. Dersom arbeidet med salg av hallnavn iverksettes er det derfor å anta at dette er et "pionerarbeid" hva angår kommunalt eide flerbrukshaller. I og med at hallen er spillemiddelfinansiert har administrasjonen kontaktet KD for å høre om et eventuelt salg av hallnavn vil kunne komme i konflikt med de juridiske krav hva gjelder anlegg som mottar spillemidler. Svar fra KD datert lyder: Kulturdepartementet har vurdert spørsmålet om eier av spillemiddelfinansiert idrettsanlegg kan i samarbeid med bedrift gi anlegget navn som omfatter bedriftens, jfr. navnet Telenor-arena (som riktignok ikke er spillemiddelfinansiert). Vurderingen er gjort på grunnlag av departementets, gjeldende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2010, som regulerer spillemiddelordningen. På dette grunnlaget har ikke departementet innsigelser mot at det inngås avtale som beskrevet i din melding med bedrift om at kommunens nye hall får bedriftsnavn mot at bedriften betaler kommunen vederlag for dette. KD åpner således for at også flerbrukshaller som mottar spillemidler kan selge hallnavnet til kommersielle aktører så lenge avtalen ikke gir sponsor spesielle bruks- og leiefordeler knyttet til anlegget som del av avtalen. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2010", stiller også som krav at all fortjeneste knyttet til et spillemiddelfinansierte anlegg skal tilfalle Side 14 av 20

15 Sak SOK -14/11 det aktuelle anlegget, i dette tilfelle hallen. Det innebærer at eventuelle midler må forbeholdes drift og vedlikehold. Med grunnlag i at flerbrukshallen eies av kommunen vil det både ut fra et kost/nytte perspektiv og et verdimessig ståsted være viktig å vurdere signaleffekten et hallnavn har før en tar stilling til en eventuell sponsorkontrakt. En bør videre ha et bevisst forhold til om verdigrunnlaget til en potensiell sponsor er forenlig med hva Vestby kommune ønsker å stå for både ved signeringstidspunkt og i kontraktsperioden. Som eksempel er det nærliggende å trekke frem Adeccoligaen og Adeccosaken. Forhold knyttet til eventuelle mer eller mindre hyppige navnskifte på hallen er også et aspekt som må tas i betraktning. Før en eventuell kontraktsinngåelse må det også vurderes hvorvidt salg av hallnavn vil kunne ødelegge sponsormarkedet for frivillige lag og foreninger i kommunen. Dette ut fra at det potensielt kan være at kommunen, som relativt stor aktør, med dette bidrar til "å tømme" sponsormarkedet lokalt. Muligheten for å havne i en eventuell interessekonflikt knyttet til sponsor av hallnavn og sponsor av aktuelt idrettsarrangement må også vurderes. Om hallnavnet skal anses som et isolert sponsorobjekt eller om det vil være mer å hente ved å tilby dette som del av en større sponsormessig pakke for eksempel knyttet opp mot både hallnavn og øvrig innendørs reklameplassering må også drøftes. I denne forbindelse er det viktig å ha med seg at flerbrukshallen også skal brukes av Vestby skoles elever som derigjennom indirekte blir sponset. Det er derfor behov for å drøfte nøye hva Vestby kommune ønsker å gjøre i denne saken da den kan inneholde prinsipielle avgjørelser, både knyttet til det økonomiske perspektivet og om det foreligger sponsing av skoleelever. 3. ALTERNATIVER 1) Arbeid med salg av hallnavn iverksettes ikke. 2) Det iverksettes arbeid med å selge hallnavn til potensielle sponsorer. 4. KONKLUSJON Det er interessante perspektiver som trekkes frem i denne saken, da det kan virke som dette er "pionerarbeid" hva angår privat og kommersiell sponsing av kommunalt eide flerbrukshaller. Det må vurderes om salg av hallnavn kan knyttes til sponsing av skoleelever og derfor om denne saken må betraktes på prinsipielt grunnlag. Det er å anta at det finnes kommersielle og privat aktører som i løpet av en gitt periode vil kunne bidra både til drift og vedlikehold av flerbrukshallen. At hallen er spillemiddelfinansiert setter likevel en del sponsormessige begrensninger til markedet. Det må også understrekes at eksemplene som Telenor arena, Color line stadion, mv ikke er direkte sammenliknbare, da de for det første er knyttet direkte til idrettslagene (toppidretten) selv og ikke minst at sponsorenes eksponeringsflate er vesentlig større enn hva Sole skog flerbrukshall per i dag har. Det er også viktig å vite at eventuelle sponsormidler vil måtte brukes på drift og vedlikehold, jf KDs svar den Administrasjonen mener at det bør foretas en sondering i markedet knyttet til mulig "salg av hallnavn" før endelig avgjørelse tas i saken. En anser det også som hensiktsmessig at administrasjonen i dette arbeidet gis anledning til å se saken opp mot en total sponsorvurdering og mulig samarbeid med frivillige lag og foreninger om drift primært knyttet til kveld og helg. Det vil gi et bredere beslutningsgrunnlag i saken. RÅDMANNENS INNSTILLING Side 15 av 20

16 Sak SOK -14/11 Administrasjonen gis mandat til å undersøker mulig sponsorinteresse knyttet til aktuelt anlegg og valg av hallnavn på Sole Skog. Side 1 av 20

17 Sak SOK -15/11 Behandling Utvalgssaksnr Møtedato Skole-, oppvekst- og kulturutvalget SOK -15/ Kommunestyret K -/ Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang 223/C00/ 11/454 Ronny Fostervold Johansen * SOK -15/11 SOONSSPILLET SØKNAD OM STØTTE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SOONSSPILLET 2011 Søknad om støtte SOK, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Son Teaterselskap søker om sponsorstøtte til det lokalhistoriske spillet Soonsspillet Soonsspillet ble spilt i årene 1991 og Dette var en stor suksess og spillet fikk gode kritikker. Soonsspillet vil ha 20 års jubileum i Det er et mål for Son Teaterselskap at Soonsspillet blir et regelmessig kulturinnslag i Vestby kommune og det er skissert en gjennomføring hvert tredje år. Neste vil således være i Det er et svært omfattende prosjekt, med betydelige behov for fleksibilitet og støtte fra så vel Vestby kommune, andre offentlige instanser og private aktører. Mye av forutsetningene for ekstern støtte er at Vestby kommune stiller seg positive til prosjektet. Dette innebærer både hjelp til tilrettelegging og økonomisk bidrag. Det søkes om økonomisk støtte på ,- fra Vestby kommune. 2. VURDERING Administrasjonen viser til Søknad om kommunal støtte fra Son Teaterselskap (vedlagt) der det fremkommer spilleperiode, budsjett og ønskeliste over bidrag fra Vestby kommune. Ønskelisten er satt opp i 10 punkter, hvorav ønske 9 og 10 er identiske. Kulturtjenesten har, med bakgrunn i ønskelisten, sendt ut forespørsler til de øvrige kommunale instansene som blir involvert og bedt om tilbakemeldinger. Med tanke på tilrettelegging er bidragsyterne i kommunen følgende: Eiendom, Kommunalteknikk, Skole, Kultur, Havnekontor og Servicekontor. Det er gjennomgående positive tilbakemeldinger, men det er en utfordring i forbindelse med bryggen i Glenneparken, samt havneområdet utenfor. Bryggeanleggets tilstand er dårlig og det vil derfor fra havnekontorets side stilles krav om garanti for at bryggeanlegget forsikres mot skader og ødeleggelser og at arrangør forplikter seg til å betale for både skader som måtte oppstå og garantere for eventuelle tapte leieinntekter som følge av skadene. Det samme vil måtte gjelde for Glenneparken. Basert på tilbakemeldingene er det avholdt møte med arrangøren der de er blitt gjort oppmerksomme på utfordringer og muligheter, hva kommunen kan bidra med og hva som er andre aktørers ansvar. Arrangøren har vært svært fleksibel og løsningsorientert og arbeider i disse dager med å tilpasse arrangementet. Den endelige arrangementsplanen er derfor ikke ferdigstilt, men vedlagte plan gir allikevel grunnlag for vurdering. Son har forandret seg mye de siste 20 årene. Det er flere og større båter, flere båtplasser, og ikke minst økt turisme og derigjennom et betydelig antall flere mennesker i Son sommerstid. Side 17 av 20

18 Sak SOK -15/11 Det opprinnelige spillet hadde derfor betraktelig færre utfordringer knyttet til land- og sjøarealer, brygge, havn og antall gjester, enn i dag. Det har derfor vært nødvendig å signalisere at omfanget av areal, lekter og størrelse på båter som skal benyttes til fremvisning, må nedskaleres og tilpasses dagens forhold. Det er en pågående dialog mellom administrasjonen og Son Teaterselskap for å hjelpe til med koordinering og tilrettelegging av arrangementet. Økonomi: Budsjettet er omfattende, og vil forandres i tråd med endringene i arrangementsplanen. Som eksempel på justeringer som vil komme i den videre prosessen, vises det til at arrangør er innvilget ,- fra Spelfondet i stedet for ,-. Dette er meldt fra arrangør den 22. mars. RO- kultur vil gi en indirekte støtte ved å låne ut Grevlingen kultursal for øvingsperioden, samt dekke utgifter i forbindelse med renhold i etterkant. Dette bidraget er estimert til ca ,-. Leie av kultursalen er på 750,- x 23 dager ( ) = ,- og nedvask/ diverse estimeres til ca 2 750,-. I 2009 ble det etablert et strømskap på veggen til Birkelandsgården. Formålet med strømskapet er å kunne tilby festivalstrøm til arrangører i Son sentrum. Utgiften på forbuk av strøm fra dette skapet tilfaller Havnekontoret. Gjestebryggen utenfor Glenneparken vil være båndlagt i perioden Havnekontoret har estimert tapte inntekter på om lag ,- ved denne gjestebryggen. Disse midlene må dekkes inn. I tillegg vil det måtte foretas en avregning av forbrukt strøm som også må tas med i vurderingen. Det er positivt at det er estimert et bidrag på fra næringslivet utenom banknæringen. Dersom denne sponsorstøtten innfris signaliserer det at næringslivet ser betydningen av kultur og opplevelser som viktige faktorer i omsetningen. Program for Son sommersesongen 2011: Soonsspillet 2011 ønskes satt opp i Glenneparken i perioden 23. juli til 9. august. I tillegg er det laget et utkast til program for Son kystkultursenter for perioden 14. mai til og med 11. september. Det arbeides med et foredrag om LABO funnene 12. mai, dette vil vise videre til utstilling av gjenstander på Son kystkultursenter. Hollenderseilasen skal, så lang administrasjonen kjenner til arrangeres august, samt at deler av programmet for folkehelseuken skal foregå i Son fra siste helgen i august til og med første søndag i september. I tillegg planlegges det mulige arrangement i Son i forbindelse med kulturminnedagen den 11. september. Dette er hva administrasjonen så langt kjenner til er under planlegging i Son og i Sonsområdet. Det er i dette klare signaler på erkjennelsen av Sons betydning som kultur- og opplevelsesarena. Dette er igjen med på å understreke Sons betydning som turistmål i Vestby kommune. Det er liten tvil om at et høyt aktivitetsnivå vil bidra til økt markedsføring av kommunen. I tillegg vil det være positivt for de næringsdrivende i Sonsområdet, og dette er med på å understreke betydningen av kultur- og opplevelse som viktige instrumenter for næringslivet og deres omsetning. Markedsføring: Det er mange som husker Soonsspillet fra årene 1991 og 1992, og tilbakemeldingene på at Soonsspillet skal reetableres er gode. Oppmerksomheten arrangøren allerede har fått vil sørge for at publikum selv bidrar til markedsføringen av arrangementet. Det er derfor mulig å se for seg at det vil være mye positiv omtale i forkant av arrangementet, som igjen vil bidra til publikumsoppslutningen under arrangementsdagene. Et høyt aktivitetsnivå der publikum sitter igjen med positive opplevelser er i seg selv et viktig element i markedsføring og omdømmebygging av kommunen. Ved å tilrettelegge for aktiviteter, uavhengig av arrangør, vil mangfoldet i det som presenteres for publikum bidra til å synliggjøre Vestby som en attraktiv kommune, både for besøkende og fastboende. Som programmet viser er det for Sons vedkommende en sommersesong som er pakket med opplevelser, og administrasjonen mener at Sons fortrinn er et viktig element i markedsføring og omdømmebyggingen av kommunen. Side 18 av 20

19 Sak SOK -15/11 Det er allikevel viktig å ha med seg at dette er utendørsforestillinger, og utendørs arrangement i Norge på sommerstid er en økonomisk risikosport. Det er derfor ikke gitt at det vil bli en suksess, uansett hvor gode planene, markedsføringen og arrangementet er. Arrangør løper derfor en betydelig risiko ved å gjennomføre et så omfattende arrangement. 3. ALTERNATIVER Søknaden avslås, innvilges helt eller delvis, eller det gis underskuddsgaranti. 4. KONKLUSJON Det er betydelige praktiske utfordringer i forbindelse med dette arrangementet, men dialogen mellom administrasjon og arrangør er meget god. Arrangør utviser stor fleksibilitet og er meget løsningsorientert. Dette er viktige forutsetninger for at arrangementet skal være gjennomførbart. De rent praktiske utfordringene søker administrasjonen i samarbeid med arrangør å finne løsninger på. I forbindelse med bryggeanlegget og sjøarealet på utsiden vil det måtte finnes løsninger som ikke medfører begrensninger på normal drift av utleide båtplasser eller de resterende gjesteplassene. Arrangøren må være bevisst utfordringene knyttet til bruk av Glenneparken og bryggeanlegget, og før endelig avtale inngås må arrangør vise til at det er inngått avtale med forsikringsselskap. Det vil derfor stilles forutsetninger, og krav om garantier, knyttet til bruk av Glenneparken, gjestebryggen og sjøarealet utenfor Glenneparken. I og med arrangementets størrelse vil det også måtte stilles krav om ansvarsforsikring for publikum, arrangør, og medvirkende. Med tanke på lekter, og båtene som er skissert i planen arbeider arrangøren med å finne alternative løsninger. Son er et svært attraktivt sted som tiltrekker seg mange sommergjester, og administrasjonen mener at et mangfoldig kultur- og opplevelsesprogram bidrar til positiv oppmerksomhet om kommunen. Det er derfor ønskelig at Vestby kommune kan tilrettelegge for at Soonsspillet 2011 kan gjennomføres. Programmet og aktivitetsnivået for Son 2011 er spennende og det er svært sannsynlig at det vil bli tilsvarende aktivitetsnivå, eller høyere, i Son også de kommende årene. Dette i seg selv er en spennende utfordring, da ønsker og krav ikke alltid er forenlig med kommunens ressurser. Administrasjonen mener at Soonsspillet 2011 er et viktig bidrag til kultur- og opplevelsesnivået i Vestby kommune sommeren 2011, men i og med kommunens noe anstrengte økonomi bør det vurderes å gi tilsagn om underskuddsgaranti i stedet for direkte støtte. Hva angår utfordringene knyttet til båtplasser, øvingslokaler og strøm bør dette tas hensyn til slik at utgiftene til dette dekkes av Vestby kommune. En måte å gjøre dette på er at RO kultur dekker øvingslokaler og nedvask på om lag ,-, og at kommunestyret innvilger en overføring tilsvarende tapte inntekter på utleie av gjesteplasser, samt økte strømutgifter til Havnekontoret. Eksakt sum vil måtte etterregnes og overføres høsten Totalt vil det dreie seg om en indirekte støtte på et sted mellom ,- og 0 000,-. I forhold til det omsøkte beløpet på ,- mener administrasjonen at disse midlene må fristilles til arrangør og ikke låses i forhold til interne overføringer, men gis som et bidrag i form av direkte støtte eller som underskuddsgaranti. Forutsetningen er at det ved kontraktsinngåelser legges frem forsikringsbevis fra arrangør der skader på Glenneparken og bryggeanlegg, samt ansvarsforsikring for publikum, arrangør og medvirkende er dekket. RÅDMANNENS INNSTILLING Side 19 av 20

20 Sak SOK -15/11 1. Son Teaterselskap innvilges underskuddsgaranti på inntil Kr ,-. Dersom underskuddsgarantien utløses foreslås summen dekket ved å redusere kommunens reservepost tilsvarende. 2. Avregning av tapte inntekter/ økte inntekter ved havnekontoret gjøres i etterkant av arrangementene. Havnekontorets tapte inntekter/ økte utgifter dekkes ved å overføre midler fra kommunens reservepost. Side 20 av 20