Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH.

Transkript

1 Innkalling til styremøte 21. september 2010 Vår ref.: 2010/1325 Til: Hanne M. Alvsing, Marianne Bjerke, Petter Dyndahl, Thomas Engen, Anne Kathrine Fossum, Eldar Kjendlie, Kari Kvigne, Sevat Lappegard, Mette Løhren, Torstein Storaas Kopi med vedlegg: 1. varamedlem, prorektor for utdanning, fagdirektører i høgskoleadministrasjonen, hovedtillitsvalgte, dekaner, StorHK, SiH. Kopi per e-brev uten vedlegg til: Varamedlemmene, Kunnskapsdepartementet, Studentsamskipnaden, sentralbordet i Høgskoleadministrasjonen, 25 høgskoler, Fylkesmannen, Hedmark Fylkeskommune, Hedmarkstudenten, Riksrevisjonen, regionmedia, prosjektdirektør PIU, høgskolens avdelinger. Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Avdeling for økonomi og ledelsesfag, Rena Tid: 21.september 2010 Styremøte Kl 9-16 Lunsj Kl Lise Iversen Kulbrandstad Høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs Høgskoledirektør

2 Saksliste: HS 2010/54 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2010/55 Godkjenning av protokoll fra møtet 16. juni 2010 HS 2010/56 Prosjektering av nybygg på campus Evenstad HS 2010/57 Halvårsrapportering 2010 for HHs mål- og resultatstyring HS 2010/58 Status studentopptak og arbeid med studieprogram HS 2010/59 Foreløpig regnskap 2. tertial 2010, med kommentarer og prognose 2010 HS 2010/60 Godkjenning av regnskap 2. tertial 2010 rektors fullmakt HS 2010/61 Oppnevning av medlem og varamedlem til styret for Studentsamskipnaden i Hedmark HS 2010/62 Det videre arbeidet med bioteknologi ved HH HS 2010/63 NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen HS 2010/64 Tilsetting som (og kompetanseopprykk til) professor i norsk språk med didaktisk innretning (u.off. jf off.l. 25) HS 2010/65 Status Prosjekt Innlandsuniversitetet (Muntilg orientering) HS 2010/66 Lokale lønnsforhandlinger, 2010 (u.off. jf off.l. 23) HS 2010/67 Styrets selvevaluering (lukket) HS 2010/68 Orienteringer, referater, drøftinger HS 2010/69 Eventuelt Side 2 av 2

3 HS 2010/54 Arkivsak: 2010/1325 Godkjenning av innkalling og saksliste Høgskoledirektørs forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes

4 HS 2010/55 Godkjenning av protokoll fra møtet 16. juni 2010 Arkivsak: 2010/1325 Høgskoledirektørs forslag til vedtak: Protokollen fra 16. juni 2010 godkjennes.

5 21. sept HS 2010/56 Prosjektering av nybygg på campus Evenstad ark. sak: 2010/1299 Saksfremlegg Vedlegg: 1. Rapport: Behov for infrastruktur, campus Evenstad, 14. mars, Utkast søknad til Kunnskapsdepartementet. Administrerende direktørs forslag til vedtak: Høgskolestyret ber administrasjonen om å sende søknad til Kunnskapsdepartementet om at Statsbygg igangsetter en prosjektering av et mulig nybygg til høgskoleaktivitet på campus Evenstad.

6 21.sept 2010 Saksfremlegg I forhold til tidligere infrastrukturutredninger på campus Evenstad, har utviklingen gått raskere enn forventet når det gjelder antall studenter, og avdelingen har allerede nådd det den har hatt som et langsiktig mål; 200 heltidsstudenter på campus. Avdelingen har også nådd målet for antall fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger. For å klare undervisningen, inkludert FoU-tid, mener avdelingen at fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger, som de har pr i dag, vil være robust og stabilt. Avdelingen har ikke planer om å utvide den faste faglige staben ytterliggere. Avdelingen er satt til å utvikle Mastergrad- og PhD innen rammen av et Innlandsuniversitet og får således satsingsmidler gjennom KUF-fondet. Imidlertid kan avdelingen ikke påregne og få utvidet basisfinansieringen gjennom økte måltall. Med dagens volum på studenter og faglige tilsatte, har avdelingen lagt en utviklingsbane som skal sette dem i stand til å oppnå en økonomi i balanse også etter at PIU-finansieringen tar slutt (forutsatt fra ca 2015/2016, worst case). Med dagens aktivitetsnivå på campus Evenstad er imidlertid kapasiteten på undervisningsrom, lesesaler, grupperom og kontorer sprengt. Det finnes ingen alternative bygninger som avdelingen kan ta i bruk. Administrerende direktør foreslår et nytt bygg som samler alle faglige ansatte og som gir økt kapasitet på undervisningslokaler og som samtidig frigjør rom for lesesalsplasser og grupperom. Bygget bør ha følgende kapasitet: 1 klasserom med 60 plasser 1 klasserom med 100 plasser o Disse bør kunne slås sammen til en stor aula med plass til minst 200 personer 20 enmannskontorer 8 firemannskontorer 1 møterom 2 fellesrom. Med et nybygg kan Låven og loftet i hovedbygningen frigjøres til lesesaler og grupperom. Dagens kontorer i hovedhuset kan på denne måten frigjøres til teknisk administrativt ansatte. Overordnet er det administrerende direktørs anbefaling at HH fremmer en søknad til Kunnskapsdepartementet der vi ber dem om å gi Statsbygg i oppdrag og prosjektere et nybygg til høgskoleformål på campus Evenstad innenfor en gitt økonomisk ramme. Behovet for et nybygg ligger på ca 800 kvm. Erfaringstall fra for eksempel Terningen Arena tilsier at et nybygg vil kunne koste HH kr pr kvm i husleie pr år (høyeste estimat), i alt kr 1,6 mill pr år. I tillegg kommer driftskostnader, oppvarming mv. Til sammen vil dette bety en årlig kostnad på ca kr 2 mill. Staten har særlige rutiner for igangsetting av byggeprosjekter der utbygger er Statsbygg, og leietaker dekker husleien innenfor gjeldende budsjettrammer. I slike kurantprosjekter kunne statlige virksomheter tidligere be Statsbygg direkte om å starte prosjektering, mens dette nå er endret i et rundskriv fra FAD av 17. november For prosjekter med en styringsramme under kr 50 mill er det kun det enkelte departement som nå kan gi et prosjekteringsoppdrag til Statsbygg. HH må derfor be Kunnskapsdepartementet om å gi et slikt oppdrag. Et utkast til en slik anmodning er vedlagt styresaksfremlegget. Etter en eventuell prosjektering må man så ta stilling til hvorvidt Statsbygg skal gis i oppdrag å bygge. Dette er en beslutning som ikke skal fattes nå, men som en kommer tilbake til etter at bygget er ferdigprosjektert og kostnadskalkylen foreligger. HH må uansett bære kostnaden ved prosjektering, men dersom byggeprosjektet igangsettes kan denne kostnaden legges inn i grunnlaget Side 2 av 4

7 21.sept 2010 for husleieberegning. Den økonomiske risiko man må ta stilling til i denne styresaken omhandler således kostnadene ved prosjekteringen. Om det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å inngå leieavtale for et nybygg, er det administrerende direktørs utgangspunkt at avdelingen selv må stille med egenfinansiering på kr 1 mill pr år, mens HH stiller med kr 1 mill fra felleskapittelet pr år. I dette ligger det at administrasjonen kommer til å fortsette arbeidet med å redusere eksisterende husleiekostnader i de tilfellene der høgskolen sitter med gamle og ufunksjonelle bygg og/eller der det avdekkes muligheter for en omlegging av dagens bruk. Det vil fremover bli frigjort felleskostnader ved at avdelingen overtar all boligformidling på Evenstad. Denne modellen er nylig igangsatt og representerer en styrking av avdelingens økonomi. Studentsamskipnaden har med dette ikke lenger studentboligutleie på Evenstad. Det vil videre bli arbeidet med å finne ekstern finansiering til et eventuelt nybygg på Evenstad. Dersom et nybygg blir realisert vil husleiekostnadene for dette slå inn tidligst i Begrunnelse for anbefaling Det er godt dokumentert at avdelingen på Evenstad opplever voksesmerter. Infrastrukturbehovet på campus Evenstad må sees i lys av at 250 mennesker daglig skal finne arbeidsplass, hvileplasser og spiseplasser på campus. Rundt 100 av disse skal også overnatte på campus. Den faktiske økningen i antallet studenter og ansatte siden 2004/2005, da den forrige infrastrukturplanen ble realisert, er helt reell og dokumenterbar. Ettersom avdelingen hele veien har hatt en tydelig profil på å satse på tilstredeværende heltidsstudenter på campus og tilsvarende for ansatte, blir spørsmålet om kapasiteten og funksjonaliteten på infrastrukturen et helt avgjørende strategisk spørsmål for avdelingen. HH har fra starten av PIU-prosjektet pekt på Evenstad-miljøet for å utvikle én av de to faglige spydspissene i HHs universitetssatsing. I dette har det ligget eksplisitt og implisitt at avdelingen har måttet foreta en faglig oppbygning for å kunne skape grunnlaget for en PhD-søknad og at det har vært viktig å bygge opp et robust underlag av BA-studenter som grunnlaget for opptak til Mastergrad(er) og senere PhD. Vedlagte rapport fra avdelingen og flere befaringer ved avdelingen, sannsynliggjør at det, med dagens student- og ansatte volum, er blitt en nødvendighet med stadige og midlertidige løsninger for å få virksomheten til å gå rundt. Dette i seg selv er kostnadsdrivende for avdelingen og bidrar ikke til nye varige og gode løsninger, da den samlede kapasiteten på campus er sprengt. Det er administrerende direktørs vurdering at dagens aktivitetsnivå og den tilhørende infrastruktur og dennes funksjonalitet ikke samsvarer. Det som fremstår som særlig tydelig er at studentene lider under manglende kapasitet og funksjonalitet på infrastrukturen. Antall lesesalsplasser (16) og antall grupperom (2) er ikke dimensjonert for et volum på 200 studenter. Slik rektor og administrerende direktør oppfatter avdelingens status, er man nå i mål hva angår en riktig dimensjonering av antall studenter og ansatte. Fremover skal avdelingen vektlegge den videre utviklingen av kvalitet. Videre utvidelser i volum (studenter og fast ansatte) skal ikke skje. Sett i et økonomisk perspektiv må en låse en økonomiplan som viser hvordan en med dagens aktivitetsnivå blir selvfinansiert etter at PiU-finansieringen tar slutt (ca år 2015/2016, worst case). De økonomiske kalkylene for avdelingen gir et bilde av at avdelingen, med dagens volum på studenter og faglig-vitenskapelige ansatte, skal kunne sikre inntekter på et nivå som gjør at avdelingen vil gå i balanse også etter at PiU-finansieringen tar slutt. Det økonomiske grunnlaget skal sikres gjennom økt Side 3 av 4

8 21.sept 2010 studiepoengproduksjon og økte oppdragsinntekter (BOA/Bidragsprosjekter og BOA/Oppdragsprosjekter) innenfor det volumet av studenter og ansatte som avdelingen nå har opparbeidet. Avslutningsvis gjøres det oppmerksom på at dagens finansieringsmodell ble evaluert i 2009 (jf vedlegg 4 til Prop. 1 S, ). En nasjonal arbeidsgruppe har våren 2010 arbeidet videre med noen av de utfordringene som evalueringen fra 2009 pekte på. Det spørsmålet som Kunnskapsdepartementet har satt særlig fokus på er dagens inndeling i 6 kategorier innenfor undervisningskomponenten (Universitets- og høyskolesektoren uttalte i forbindelse med evalueringen i 2009 at de ønsker en gjennomgang av kostnadskategoriene). Departementet er av den oppfatning at antallet kategorier bør reduseres og at dagens faginndeling endres. Dette vil i så tilfelle innebære at noen fagområder løftes opp ift dagens insentivsatser mens andre fagområder tas ned ift dagens insentivsatser. Det er ikke klarlagt hvorvidt det vil bli foretatt endringer i dagens modell eller hvor mange kostnadskategorier en vil benytte ved en eventuell reduksjon i antallet kategorier. Den nasjonale arbeidsgruppen har imidlertid utviklet ett forslag med 3 kategorier (hvilket er det antallet studiekategorier som benyttes i Danmark, med en forskyvning i favør av naturvitenskapelige og teknologiske fag) og ett forslag med 4 kategorier. I begge alternativene er landbruksfag (det fremkommer ikke hvorvidt dette også inkluderer skogbruksfag) plassert i nest høyeste kategori, med en sats på kr pr avlagte 60-studiepoengsekvivalent. I dag er landbruksfag plassert i kategori E, hvilket gir kr pr avlagte 60-studiepoengsekvivalent. Isolert sett vil denne økningen, over tid, forbedre økonomien i landbruksfagene betydelig (og eventuelt også skogfagene dersom disse inkluderes). Hvorvidt en endring blir innført vil bli offentliggjort i forbindelse med fremleggingen av Statsbudsjettet, 5. oktober Side 4 av 4

9 Behov for infrastruktur Campus Evenstad TIL: Fra: Høgskoledirektør Pål E. Dietrichs SUE ved dekan Harry P. Andreassen Dato: 14. mars

10 I dette dokumentet anbefaler vi at Høgskolen i Hedmark (HH) ber Statsbygg starte prosjektering av et nytt bygg til høgskoleaktivitet på Evenstad Argumenter: I forhold til tidligere infrastrukturutredninger på campus har utviklingen gått raskere enn forventet både når det gjelder antall studenter og økning i antall ansatte, og vi har allerede nådd det vi har hatt som langsiktige mål. Vi har nådd vårt mål om 200 studenter på campus, og kan nå lukke studier for å kontrollere opptaket. Vi har nådd målet med fast vitenskapelig ansatte. For å klare undervisningen, inkludert FoU-tid vil fast vitenskapelig ansatte som vi har i dag være robust og stabilt. Vi skal ikke utvide den faste faglige staben ytterliggere. Men vi må håpe at antall forskere og stipendiater vil øke etter hvert som vi får høyere kvalitet på forskningsproduksjonen og får større tilslag på forskningssøknader. Noen stipendiater og forskere (postdoktorer) vil forhåpentligvis etablere seg på forskningsprosjekter på campus. I tillegg får vi en stadig økende antall gjestestipendiater og gjesteforskere fra utlandet som må ha en kontorplass i noen uker, måneder eller år. Disse er viktige for å videreutvikle oss inn mot EU. Avdelingen er satt til å utvikle master- og PhD inn mot Innlandsuniversitetet. Vi får store satsingsmidler gjennom KUF-fondet, men får ikke utvidet vår basis gjennom økte måltall. Skal vi lykkes med egenfinansiering når midlene gjennom KUF-fondet avsluttes må vi akseptere denne utvidelsen av antall studenter og ansatte da det er vår eneste mulighet til å klare å overta finansieringen av KUF-midlene. Forslaget i korthet: Kapasiteten på undervisningsrom, lesesaler, grupperom og kontorer er sprengt på campus Evenstad. Det finnes ingen alternativ bygninger som vi kan ta i bruk. Vi foreslår et nytt bygg som samler alle faglige og gir gode undervisningslokaler, samt frigjør rom for leseplasser, grupperom og lignende. Bygget bør ha minst følgende kapasitet: 1 klasserom med 60 plasser 1 klasserom med 100 plasser o Disse bør kunne slås sammen til en stor aula med plass til minst 200 personer 20 enmannskontorer 8 firemannskontorer 1 møterom 2 fellesrom / myldrerom Låven og loftet i hovedbygningen frigjøres til lesesaler og grupperom. Fagkontorer i hovedhuset frigjøres til teknisk administrativt personal 2

11 1. Bakgrunn Campusprosjektet på Evenstad fra sannsynliggjorde et behov for infrastruktur på campus (ref. 2005/90). Etter den tid har infrastrukturen på campus vært i stadige utviklingsfaser: En egen utredning av behovet for infrastruktur på campus fra førte til vedtak om å rive den gamle låven og bygge en ny låve med funksjoner som et flerbrukshus Låven ble besluttet utvidet etter en rask vurdering av direktøren den Etter initiativ av prosjektleder i Statsbygg ble det samme våren besluttet en utvidelse av infrastruktur ved å etablere brakkerigger med hybelmuligheter I januar 2008 ble infrastrukturen i hovedhuset vedtatt endret ved å utvide kantine, flytte resepsjonen ned i første etasje og utvide biblioteket I vinter har avdelingen endret bruken av flere hus på campus til studenthybler og kontorer Vi har vokst i langt større grad enn forutsett i infrastrukturrapporten fra Siden 2004/05 med vedtak om å bygge låven har vi hatt følgende utvikling: En nesten 70% økning i studentmassen fra 116 registrerte heltidsstudenter høsten 2004 til 198 våren 2010 (Figur 1 og Tabell 1). I tillegg er 68 studenter allerede påmeldt til å ta enkeltemner på campus i 2010 Fra 5 til minst 50 internasjonale studenter i året (minimum 3 måneders opphold) Nylig hadde vi 70 nordiske og baltiske søkere til 20 studieplasser på et intensivkurs 65 egne og eksterne studenter på naturoppsyn Etablert master i anvendt økologi med 20 studenter Vi har 85 søkere til master i anvendt økologi for høsten Antall søkere på dette tidspunkt tidligere år har ligget i overkant av 20. I 2005 hadde vi ikke akkreditert master Etablert nye studieprogrammer: o Bachelor i natur- og økoturisme o Årsstudium i jakt, fiske og guiding o Årsstudium i bioenergi o Nordic forestry and wildlife management o Conservation and ecology o Practice in applied ecology o Master i anvendt økologi Fra 28 til 90 studenter som bor på campus Fra 29 til totalt 62 arbeidsplasser på campus, hvorav 59 personer (54,7 årsverk) er direkte knyttet til høgskoleaktiviteten (Tabell 2) Fra 18 (14,8 årsverk) til 46 (42, 45 årsverk) ansatte som jobber med faglig aktivitet. Andelen årsverk per ansatt har også økt og viser større andel heltidsansatte som forventer bedre og mer faste arbeidsplasser enn for eksempel II er stillinger og andre deltidsstillinger Fra 8 til 22 fast vitenskapelig ansatte (21,2 årsverk; alle med fast arbeidsplass på Evenstad) Fra 1 til 9 med professorkompetanse Fra 2 til 17 med førstekompetanse (professorer, dosenter, førsteamanuenser og førstelektorer) Fra 1 til 14 stipendiater Fra 10 (7,05 årsverk) til 17 (12,25 årsverk) teknisk/administrative medarbeidere (merk at alle ledere jobber både faglig og administrativt og går igjen i antall for faglige og administrative)) Fra 6 til 21 internasjonalt vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering i året Opprettholdt en høy formidlingsvirksomhet Studiestarten i august 2009 samlet over 130 studenter og ansatte mot vanligvis 60 Høsttakkefesten i fjor samlet 185 ansatte og studenter, mot vanligvis 110 Vi forventer nærmere 200 på de neste store arrangement slik som Evenstadball og avslutningsmiddagen i juni Ca 30 mill i omsetning i 2010 mot ca 15 mill i 2004; 3

12 Ombygginger og utvidelser har muliggjort denne utvikling på campus, men vi møter stadig nye behov. I rapporten om behov for infrastruktur på campus fra 2005 skrev vi at SUE i løpet av 2 år vil kunne få en stabil studentmasse på rundt 150 studenter. Med 200 studenter pluss doktorgradsstudenter har vi nådd en studentmasse vi har hatt som et langsiktig mål. Økningen i antall studenter og ansatte har derfor vært kraftigere enn vi forutså i campusprosjektet og under arbeidet med behovet for infrastruktur på campus. Økt antall internasjonalt anerkjente forskere på campus gjør at vi blir mer ettertraktet for internasjonalt samarbeid og vi får stadig flere gjesteforskere og andre som ønsker kortere eller lengre (mellom 1 uke og 3 år) opphold på campus. Strategiene på campusen er nå direkte relatert til å oppnå akkreditering av et PhD-program, noe som gjenspeiler seg i målsettingen med innsatsområdet anvendt økologi, hvor ett av delmålene er å utvikle infrastrukturen (boks 1). Den faglige, administrative og infrastrukturmessige utviklingen på campus baserer seg på et sterkt ønske om å bygge et komplett og kompakt campus som ikke setter begrensninger for faglig utvikling og trivsel. Dette må sees i sammenheng med Evenstads beliggenhet hvor studentenes faglige og sosiale liv er på campus og man må 25 km nord til Koppang for å finne alternative sosiale miljø. Studenter, ansatte og gjester som kommer til Evenstad må kunne forvente at det er et visst minimum av fasiliteter som dekker de fleste behov hele døgnet. Spesielt kan man se dette i lys av Evenstad sin internasjonale satsing og forskningsaktivitet. Studentene deltar i stor grad aktivt på forskning 1 prosjekter, og på grunn av beliggenheten tilbringer de mye av sin tid på campus. Vi ønsker å utvikle et robust og levedyktig universitetscampus på lang sikt. Til tross for kontinuerlig utvikling av campusen, med provisoriske løsninger for undervisningslokaler, kontorplasser og leseplasser i hus som ikke er bygd til dette formål, er det klart at selve infrastrukturen og tilgjengelig kapasitet legger en øvre grense for videre utvikling innen studier, forskning og utviklingsprosjekter. For en videre utvikling av Evenstad er vi helt avhengig av å kunne ha en større kapasitet som støtter opp om funksjonsbehovene. Det er særlig følgende faktorer som gjør seg gjeldende i dag og som gjør at vi har behov for ytterligere fasiliteter vi ikke forutså: - Antall studenter har økt voldsomt og vi har kun to grupperom for studenter og en veldig dårlig lesesal med 16 plasser på loftet i hovedhuset som aldri ble bygd til daglig bruk. Dette vanskeliggjør den store mengde gruppearbeid som vi har. - Antall studieprogram har økt fra 4 til 11, og på grunn av omlegging til blokkundervisning har det blitt mer undervisning og mer gruppearbeid. Det begynner å bli en logistisk utfordring å finne mange nok og store nok undervisningsrom. Denne store aktiviteten gjør det blant annet vanskelig å finne gode møterom på campus for tiden, og vi leter stadig etter nye løsninger. - Antall forskerstillinger på midlertidig basis slik som stipendiater, post doktorer, gjesteforskere og andre øker kontinuerlig på grunn av økt forskningsaktivitet og internasjonalisering. - Antall faste fagstillinger har økt og blir i dag fragmentert i 3 ulike hus. Stipendiater sitter langt unna sine veiledere og er ikke til stedet der den daglige diskusjonen foregår. Fagmiljøet burde vært samlet. - Antall store samlinger/konferanser/intensivkurs slik som Naturoppsyn kunne gått for 100 studenter. Kapasitet for å ha konferanser med deltakere er ønskelig. 1 Disse provisoriske løsningene er også kostnadsdrivende for avdelingen. I 2005 bygde vi om et klasserom til 3 kontorer for driftsenheten. Denne endringen frigjorde plass til biblioteket. Nå trenger vi klasserom og vi har måttet fjerne disse kontorene for å gjøre rommet om til klasserom igjen. Vi har heller bygd 4 kontorer i en moelvenbrakke som ble satt opp som klasserom etter brannen i Disse stadige endringen har avdelingen selv påkostet, men er selvsagt en dårlig løsning også rent økonomisk. 4

13 Vi har vurdert muligheten for flere ombygginger men konkluderer her å løse infrastrukturbehovet på campus med et nybygg til kontorer og undervisningslokaler. Vi ønsker å samle hele fagmiljøet i ett hus. I tillegg må vi ha 2 store klasserom som kan slås sammen slik at det blir plass til 250 mennesker. En del kontorer må planlegges fleksible i landskap eller slik at de kan gjøres om til 2, 3 eller 4-mannskontorer hvis det i framtiden skulle vise seg å være behov for dette. På denne måten vil vi få en fleksibilitet som kan møte fremtidens behov på campus hvis vi opplever en ytterligere vekst de neste år. Dette vil også gi grunnlag for å ivareta fleksible undervisningsformer med fjernundervisning, og frigjøre dagens møterom til bruk for møter og også videokonferansemuligheter. Hvis man går for denne løsningen vil det som i dag er kontorer på låven gjøres om til grupperom og lesesaler. Under går vi gjennom avdelingens faglige profil og infrastruktursituasjon for å sannsynliggjøre behovet for ytterligere bygging. Vi viser også at det ikke finnes alternativer til et nybygg hvis man vil opprettholde utviklingsmulighetene på campus. Figur 1. Endring i antall registrerte heltidsstudenter på campus Evenstad. Topp-punktet i 2001 er et vårsemester og det er uklart hvorfor dette er så høyt da det ikke var spesielle opptak på våren i

14 Tabell 1. Antall registrerte studenter på ulike studier. Med forbehold om endringer for våren 2010 da endelig registrering ennå ikke er utført. 6

15 Tabell 2. Personer knyttet til Campus Evenstad. Navn Stillingsandel Stilling Finansiering Administrasjon og drift Andreassen, Harry P. 0.5 Dekan Bev Gangås, Kristin E Nestleder Bev Grønvold, Stine 0.9 Stabsleder Bev Zimmermann, Barbara 0.5 Internasjonal koordinator Bev Sagen, Mona 1 Studie Bev Austeng-Jørgensen, Mari 1 Økonomi Bev, vikar Walmsnæss, Lucy 0.8 Økonomi Bev Hagen, Inger Karin 0.5 Førstesekretær Bev Bråten, Anders 0.2 IT Bev NN 0.6 Resepsjon/markedsføring/formidling Bev Loftheim, Sarah 0.5 Bibliotekar Bev Nyberg Wenche 1 Bibliotekar Bev Elgaaen, Solvår 0.7 Renholder Bev Jacobsen, Marianne 1 Renholder Bev Lundberg, Knut 0.8 Vaktmester Bev Ness, Jan 1 Statsbygg Ekstern - Statsbygg Granheim, Johnny 1 Kokk Ekstern - Johnny's kantine og catering Sum 17 personer årsverk Faglig Bakmann, Ole 1 Avdelingsingeniør BOA-O Berge, Olav 1 Avdelingsingeniør BOA-O Maartmann, Erling 1 Avdelingsingeniør BOA-B Næstad, Frode 1 Avdelingsingeniør BOA-O Sandklev, Kåre 1 Avdelingsingeniør BOA-O Solvang, Håkon 1 Avdelingsingeniør 50% BOA-B, 50% Bev Strømseth, Thomas 1 Avdelingsingeniør BOA-B/O Hesjadalen, Magnar 1 Høgskolelektor Bev Langdal, Kjell 1 Høgskolelektor Bev Øfstaas, Trond 0.5 Høgskolelektor Bev Grønvold, Stine 0.1 Høgskolelektor (stabsleder) Bev Fremming, Odd R 1 Amanuensis Bev Vaagan, Øystein 1 Amanuensis Bev Økseter, Petter 1 Førstelektor Bev Stener, Stig Ole 1 Førstelektor Bev Evans, Alina 1 Førsteamanuensis Ekstern - Fullbright stipend Fahlman, Åsa 1 Førsteamanuensis BOA-B Ferguson, Mike 1 Førsteamanuensis Bev Lundmark, Caroline 0.6 Førsteamanuensis Bev Milner, Jos 1 Førsteamanuensis Bev Odden, Morten 1 Førsteamanuensis NFR Wabakken, Petter 1 Førsteamanuensis 40% BOA-B, 60% Bev Willebrand, Maria 1 Førsteamanuensis 70% BOA-B, 30% Bev Storaas, Torstein 1 Dosent Bev Andreassen, Harry 0.5 Professor (dekan) Bev Arnemo, Jon Martin 1 Professor 90% BOA-O og 10% Bev Haugen, Thrond O 1 Professor Bev Hillring, Bengt G. 0.7 Professor Bev Kiffney, Peter 1 Professor Bev Pedersen, Hans Chr. 0.5 Professor BOA-B Skarpe, Christina 1 Professor Bev Willebrand, Tomas 1 Professor Bev Asmyhr, Lasse 1 Stipendiat Bev Bærum, Kim Magnus 1 Stipendiat Bev Beest, Floris van 1 Stipendiat Bev Gangås, Kristin E Stipendiat Bev Glorvigen, Petter 1 Stipendiat Bev Gorini, Lucrezia 1 Stipendiat Eksternt finansiert - Universitetet i Roma/NFR Kvassnes, Mikkel 1 Stipendiat Bev Lande, Unni Støbet 1 Stipendiat Bev Mathisen, Karen M 1 Stipendiat Bev Michalowska, Kataryna 1 Stipendiat Erasmus stipend - Universitetet i Polen Pedersen, Simen 1 Stipendiat Bev Remy, Alice 1 Stipendiat NFR Valente, Clara 1 Stipendiat Bev Zimmermann, Barbara 0.5 Stipendiat Bev Sum 46 personer årsverk Totalt høgskoleaktiviteten 59 personer 54,4 årsverk Ekstern faglig klynge Gangås, Lars Ekstern - Statens naturoppsyn Myrbakken, Severin Ekstern - Severin Myrbakken AS Sundli, John Olav Ekstern - Borregaard skoger AS Om avdelingsingeniører: 1) ansatte på fiskeanlegget, jobber med faglig aktivitet på FoU-prosjekter og undervisning på campus; 2) ansatte på forskningsprosjekter som forskningsteknikkere. 7

16 Boks 2: Mål for Innsatsområdet Anvendt økologi Hovedmål: Etablere PhD-studium i anvendt økologi Ti delmål på veien til hovedmålet: 1. Studieutvikling som sikrer rekrutteringen til grunnutdanningene og masterutdanninger knyttet opp til PhD i anvendt økologi a. Videreutvikle bachelor i utmarksturisme slik at programmet moderniseres mot økoturisme, gjøres mer anvendelig, og såpass forskningsbasert at det kan kvalifisere til masterstudiet i anvendt økologi. b. Videreutvikle skogbruksutdanningen slik at den rekrutterer godt, bl.a. gjennom å etablere ettårig bioenergistudium. c. Utvikle felles internasjonal mastergrad som kan utvide rekrutteringen til PhD-studiet. 2. Arrangere forskerkurs Gjennomføre 2 forskerkurs for internasjonale PhD-studenter som ledd i utviklingen av PhDprogrammet i anvendt økologi 3. Heve den formelle kompetansen på avdelingen Minimum to opprykk til førstelektor og 2 til professorkompetanse. 4. Økt forskningsproduksjon Øke vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering med rundt 50%. 5. Opprettholde høy forskningsformidlingsvirksomhet Tilsvarende et snitt for de siste 3 årene ( ). 6. Være aktive søkere av NFR-midler Delta aktivt som samarbeidspartner, eller søkerinstitusjon på minst 3 årlige NFR-søknader årlig. 7. Delta på, og selv ta initiativet til, forskningssøknader i EU Være delaktig i minst en EU-søknad, og utvikle minst en idé for EU-samarbeid i løpet av 4 års-perioden. 8. Utvidet internasjonalisering gjennom studentutveksling Stabilisere oss på minst 20 utvekslingsstudenter som gjester Evenstad årlig, og at minst en av våre studenter reiser ut årlig. 9. Utvikle flere utviklingsprosjekter med nærhet til næringslivet og med praksisplasser Etablere ett utviklingsprosjekt knyttet opp til turisme, rovviltskader, overvåking eller lignende. 10. Videreutvikle infrastrukturen på campus Bygge resepsjon, få en bedre bibliotekløsning, utvidet kantine og bedre utearealer. 2. Robust fagmiljø 2.1 Studieprofil Bærekraftig bruk av skog- og utmarksarealer Denne profilen skal ivareta våre tradisjonelle, praktisk rettet utdanninger som relaterer seg direkte til skog- og utmarksnæringer og forvaltning av disse arealer. Dette er utdanninger innen skogbruk, utmarksforvaltning og natur- og økoturisme. Med bærekraftig mener vi at bruken av skog og utmark skal være økonomisk lønnsom, samfunnsmessig akseptabel og med et langsiktig ressurs- og miljøperspektiv. Dette videreføres også i vår forskningsprofil (se 2.2). Hvorfor denne studieprofilen? Utmarka er områdene som ligger utenfor jordbruks- og bosettingsområder, hvorav en del er skogdekket. Hedmark består av 95 prosent skog- og utmarksarealer som har gitt grunnlag for ulike næringer gjennom 8

17 tidene. Skinnhandel og jernblestring er borte, mens skogbruket er velutviklet og modent, og legger grunnlag for en omfattende verdikjede. I dag har rekreasjonsbasert næring i skog og utmark (særlig hyttenæringen) vokst til samme størrelsesorden som produksjonen av salgbare produkter fra skogen. Naturopplevelsene og hyttebygging kan sees i sammenheng med jakt- og fiskemuligheter som i regionen tradisjonelt sett har vært brukt til matauk, og i liten grad er kommersialisert. Evenstad ligger i et område der bruk og utvikling av utmarka er en av grunnpilarene til framtidig næring og bosetning. Nærhet til lokale problemstillinger gjør forskning og undervisningsaktiviteter til mer enn intellektuelle øvelser, da de har direkte betydning for de tilsattes framtid og studentene møter raskt miljøet de utdanner seg for. Fagpersonell og studenter søker seg hit fra hele landet, fra Norden, og gjennom internasjonalisering også fra andre steder i verden fordi vi ligger nettopp der vi ligger og fordi vi har en særegen faglig ekspertise. 2.2 Forskningsprofil Anvendt økologi Vi skal anvende økologisk vitenskap og metode for å utvikle tiltak slik at vi kan bruke og forvalte naturressursene på en bærekraftig måte og overvåke miljøet for å bekrefte at bruken er bærekraftig. Mesteparten av vår forskning vil derfor fokusere på tiltak, bruk, forvaltning og overvåking. Med en slik profil skal vi dermed fokusere mer på løsningen til menneskelig påvirkning av miljøet enn selv å studere effektene av menneskelige inngrep på utbredelsen og forekomsten av organismer. Vi skal bygge vår forskning på økologiske prinsipper, men den skal være relevant for forvaltning og bruken av naturen. Vi må også huske på at vår forskning skal bygge på generelle problemstillinger som har en internasjonal betydning. Denne profilen representerer de nye fagområdene vi bygger opp knyttet til Universitetet i innlandet. Med en bachelorgrad, en mastergrad, og en doktorgrad innen anvendt økologi bygger vi opp en forskerskole i et nettverk med andre stipendiater og vitenskapelig ansatte fra andre institusjoner (boks 2). Vår forskning skal altså være anvendbar, vi skal samarbeide med næringslivet og privat- og offentlig forvaltning om forskningsoppgaver. Samtidig skal vi ha fokus på hvordan vi kan bruke økologisk teori til anvendbare forvaltningsspørsmål. Vi skal være stolte av å drive anvendbar forskning, men for å holde oss vitenskapelig oppdatert så skal vi støtte opp om de som vil drive grunnforskning på avdelingen for det hjelper oss å holde oss faglig oppdaterte. 2.3 Internasjonalisering Vi har tre engelskspråklige semesterstudier som ivaretar både studie- og forskningsprofilen for internasjonale studenter på bachelornivå: Vårsemesteret med Nordic Forestry and Wildlife Management er rettet mot studieprofilen bærekraftig bruk av skog- og utmarksarealer Høstsemesteret i Ecology and Conservation og semesteremnet i Practice in Applied Ecology er rettet mot forskningsprofilen anvendt økologi. I tillegg vil all vår høyere utdanning på master- og PhD-nivå være engelskspråklig. Økt forskningsaktivitet og internasjonalisering de siste årene har ført til at vi stadig får henvendelser fra gjesteforskere om opphold på campus. I 2009 var følgende på kortere eller lengre opphold: Anna Gudrun 7 netter Nettverksmøte Erasmus 17 personer i 4 netter 9

18 Stefan Rüge Erasmus Gregor Torkar Izabela Wierzbowska Slovenia Environmental College 5 netter 10 netter 4 måneder 2 personer i 2 netter I dag har vi 3 gjesteforskere på lange opphold på campus: Alisa Evans, post doc på Fullbright stipend fra USA minimum 6 måneder Lucrezia Gorini, stipendiat frå Universitetet i Roma minimum 3 år Kataryna Michalowska, stipendiat fra Polen minimum 6 måneder Vi har henvendelser fra 1 annen som ønsker å komme hit på forskeropphold i 2010: Daphna Gottlieb som søker om midler til et 10 måneders post doc opphold Boks 2: International Research School in Applied Ecology (IRSAE) Research profile: Apply ecological theory and methodology to develop measures to use and manage natural resources in a sustainable manner and to monitor the environment to warrant the use is sustainable. Hence, the bulk of our research is focused towards mitigation, use, management and monitoring (MUMM). Mission: To advance the quality of PhD education within Applied Ecology, thereby producing responsible future scientists & managers that can progress the present-day front in applied ecology further. Objectives: To establish an interactive network of contacts and collaboration among PhD students, researchers and managers; To feed PhD students with ecological theory and enable them to apply this theory to solve management problems; To exchange and facilitate information between parties involved regarding the availability of existing PhD courses, seminars, research funding, career opportunities etc, and to create new PhD courses, conferences, and PhD meetings; Organisation: Hedmark University College will manage and finance the startup of the school, headed by the dean Harry P. Andreassen and managed daily by PhD-student Floris M. van Beest. A steering board with selected representatives from partners, other supporters and external members will meet yearly. Progress: Since this is an emergent initiative we are currently formalizing partnership with various research institutions and private and public offices. Main partners and members of the steering board will meet first time during fall 2009 to agree on the strategy. The first conference, addressing the start up of the research school (kick off conference), is planed some time before July Partners: Aarhus universitet (Department of wildlife ecology and biodiversity), Sveriges Landbruksuniversitet (Grimsö wildlife resesearch station og School of forest engineers), Åbo akademi university and Nova university of applied science (Aronia centre for environmental research), Karlstad universitet (Biologisk fakultet) og Norsk institutt for naturforskning. Totalt rundt 70 PhD-studenter. 10

19 2.4 Studieportefølje Vår studie- og forskningsprofil presenteres i Figur 2. Våre tradisjonelle studier rettet mot skogbruks-, utmarks- og turistnæringen er det viktigste vi har for det er blant disse vi i dag rekrutterer den største mengde studenter, det er de som produserer det aller meste av vår finansiering, og det er blant disse vi skal rekruttere til master og PhD. Figur 2. Studieporteføljen på Evenstad slik den er planlagt innen I tillegg til studieprogrammer på 30 studiepoeng eller mer skissert i Figur 2 holder vi jevnlig kurs på 5 eller 10 studiepoeng med mange eksterne deltagere: Naturoppsyn (10 stp), med 70 deltagere i året. Består av to samlinger på 5 dager hver. Det er årlig eksterne deltagere og som ikke får plass da vi ikke har kapasitet til større klasser i vårt største auditorium. Vi bidrar med overnatting for eksterne. Registrering av kulturminner i utmark (10 stp). Består av to samlinger på 4 dager hver. Det er årlig ca 15 deltagere, hvorav 5 eksterne. Tropical wildlife (10 stp) med en ukes samling på Evenstad og en måneds studietur til Tanzania. Dette er nå et masterkurs med et begrenset opptak til 15 studenter, hvorav over halvparten som regel er eksterne. Forskerkurs (5 stp). De siste 3 årene har vi årlig arrangert 1-2 forskerkurs med våre masterstudenter, stipendiater og eksterne stipendiater. Deltagelsen kan variere fra deltagere. Holdes som en intensiv samling på en uke med på følgende selvstudium. 11

20 Internasjonalt intensivkurs Natural resource use in Norway conflicts and solutions. To ukers intensivkurs hvor vi blander våre masterstudenter med deltagere fra våre nordiske og baltiske partnere. I år var det 70 internasjonale søkere til 21 internasjonale studieplasser. Med mer ujevne mellomrom arrangerer vi også konferanser. Sist sommer hadde vi Per Wegge symposium med 60 deltagere. Erasmus nettverksmøte med 17 deltagere. Og i sommer skal vi arrangere oppstartskonferansen for forskerskolen IRSAE. Vi forventer deltagende stipendiater, samt deres veiledere. Foreløpig er vi usikre på om vi har kapasitet til plenumsforedragene på campus da vi ennå ikke har hatt registrering. 2.5 Innsatsområde Anvendt økologi Evenstad forvalter innsatsområdet anvendt økologi i perioden med målsetting om å etablere PhD i anvendt økologi (se boks 1). Til dette får vi noen midler fra høgskolens FoU-utvalg. Hele Evenstads virksomhet er del av innsatsområde. I siste års selvevaluering skriver vi: Styrker Vi har i stor grad nådd våre mål. Totalt sett de 3 årene som innsatsområdet har pågått ligger vi godt an og vi vil innfri de fleste mål innen utgangen av innsatsområdets periode. Hovedmålet om å få etablert en PhD i anvendt økologi vil kanskje ikke være på plass i løpet av året, men søknaden vil være sendt og under evaluering da vi har nådd de andre mål. Spesielt viktig for oss er forskningsvirksomhet som skal underbygge en PhD-søknad. Her har vi økt publikasjonsmengden betraktelig fra å ligge under 10 i starten av perioden til 21 i Også viktig for PhD-søknad er aktiviteten med forskerkurs hvor vi allerede har gjennomført 4, men bare hadde planlagt 2 totalt. Vår internasjonaliseringsvirksomhet preges av studenter inn på campus. Både på bachelornivå og på masternivå øker antall internasjonale studenter betraktelig. I 2010 vil det være minst 25 land representert på Evenstad og totalt nær 75 internasjonale studenter, hvorav rundt 50 på opphold i over 3 måneder. Vi har også lyktes med å sende våre studenter ut, noe som har vært svært vanskelig tidligere. I 2009 har vi 4 studenter i utenlandsopphold, og vi vil totalt sett få flere enn resultatmålet. Riktignok var målet totalt sett beskjedent med bare 4 da dette har vært noe vi har prøvd uten å lykkes tidligere. Vi har også greid å opprettholde formidlingsvirksomheten, men det er fortsatt en tendens til lavere interesse for dette da vi fokuserer mye på internasjonale forskningspublikasjoner for å få akkreditert en PhD. Vi har lykkes med å rekruttere gode medarbeidere som gjør at vi også vil styrke oss i Svakheter Til tross for at vi når våre mål om studenter som reiser ut er det fortsatt få studenter som realiserer et utenlandsopphold. Selv om vi har økt forskningsproduksjonen betraktelig, er det fortsatt lite forskningsproduksjon som er vårt eget med oss som førsteforfattere. Det meste er vi medforfattere på i publikasjoner som er initierte på andre institusjoner. Trenden med synkende formidlingsvirksomhet skyldes i all hovedsak manglende registrering og vi vil jobbe aktivt med dette i I forhold til delmål 1 og rekruttering så bruker vi fortsatt lite tidsressurser til markedsføring av studiene våre, og selv om vi har studier som rekrutterer dårlig er det flere studenter enn noen gang på campus med 184 registrerte studenter høsten

21 2.6 Studieportefølje med både praksis og teori Studie- og forskningsprofilen synliggjøres i Figur 2. Studieporteføljen viser klart at vår faglige framtid er en både og : Ja, vi skal opprettholde våre tradisjonelle fagfelt, og samtidig bygge opp en forskerskole med en litt mer akademisk vri. Men vi må passe på at også forskerskolen bevarer vår egenart med nærheten til naturen og den praktisk anvendbare profilen, i motsetning til de grunnleggende teoretiske tradisjonelle universitetene. Vi skal ikke være i fronten i den økologiske vitenskapen slik den er basert på grunnforskning. Vi skal bygge oss opp til å bli i fronten på bruken av denne vitenskapen. Vi ønsker å utvikle en mastergrad nummer 2 som er mer praktisk rettet inn i forvaltningen av skog- og utmarksarealer og som kanskje kan være med å binde sammen den praktiske profilen med den mer akademiske profilen. Vi diskuterer med våre nordiske partnere om å lage en erfaringsbasert master med foreløpig arbeidstittel Ecosystem restoration and conflict resolution. 2.7 Kurs og oppdrag Vi har et uttalt mål på Evenstad om å skape en levende campus. Det betyr at vi alltid prioriterer å holde den faglige aktiviteten på campus. Vi ønsker å utvikle og lykkes med den studieporteføljen vi har i dag på campus, og ikke bygge opp en administrasjon og en faglig stab som driver med betalingskurs eller desentral undervisning som skaper distanse mellom ansatte, mellom studenter og mellom studenter og ansatte. Vi lukker ikke denne døra helt for en gang kan dette være muligheten vi trenger for enkelte ansatte eller for avdelingen. Det kan også hende miljøet på Blæstad vil ha et annet fokus på sin studieutvikling. Inntil videre driver vi ikke med betalingskurs av noe slag, verken på eller utenfor campus, og heller ikke med fjernundervisning, men driver en kontinuerlig evaluering av om dette er nødvendig av økonomiske grunner. 2.8 Utviklingsprosjekter Evenstad drifter Evenstad settefiskanlegg som er et eksternt finansiert oppdrag for Glommen og Lågen Brukseierforening. Denne tilsetter 4 avdelingsingeniører som i tillegg til driften av anlegget også bidrar til undervisning på campus (20 studiepoeng) og utfører ulike utviklingsoppdrag for distriktet. Avdelingen er nå i samtaler med fylkeskommunen og er i ferd med å finansiere et annet prosjekt som har arbeidstittel Evenstad næringsutvikling som skal bidra til innovasjon i landbruket gjennom oppdrag som gis våre studenter. Prosjektet vil forhåpentligvis komme i gang i løpet av høsten. Prosjektets store utfordring i dag er å finne plass til kontorer og annen aktivitet prosjektet er avhengig av på campus. Vi jobber med å finnen ekstern finansiering for å isolere stabburet for prosjektet. 13

22 2.9 Konklusjon fagmiljø Campus Evenstad har utviklet en veldefinert fagprofil som nå styrkes ved sammenslåing med jordbruksfagene på Blæstad (Figur 3). Figur 3. Studieporteføljen på den sammenslåtte avdelingen Evenstad/Blæstad. Antall studenter er stadig økende og vi ser ingen spesielle nedganger i noen studier, men vi har selvsagt enkelte studier slik som skogbruk som rekrutterer dårlig. Totalt sett har vi imidlertid en stor nok studentmasse, og det er få emner som går med veldig få studenter (Tabell 3). Våren 2009 sviktet imidlertid studiepoengproduksjonen. Dette er nå i ferd med å rettes opp etter at vi startet blokkundervisning. Vi har også tatt tak og organiserer økt veiledning av bacheloroppgaver. Vi regner med at året 2010 igjen vil vise en økning i studiepoengproduksjonen som vil fortsette inn i For fagene på Evenstad sin del har vi styrket fagmiljøet og det er i dag 46 personer (42,95 årsverk) som jobber direkte med faglig aktivitet på campus. Av disse er 22 fast vitenskapelig ansatte med undervisning. Blant disse 22 finner vi 17 med førstekompetanse, hvorav 8 med professorkompetanse. I tillegg er det 14 stipendiater på campus som også delvis brukes i undervisningen. Fagmiljøet er robust nok til at vi aldri leier inn eksterne for å bidra til undervisning ved sykdom. Kun noen få fag er dårlig bemannet kompetansemessig og dette hovedsaklig knyttet til skogfagene (Tabell 4). 14

23 Vi oppfatter også fagmiljøet som robust i forhold til at det ikke lenger er avhengig av enkeltpersoner. Fagmiljøet burde være sterkt nok for å etablere en PhD i anvendt økologi. I forhold til innsatsområdet har vi lykkes bra med nesten alle våre delmål: 1) Selv om vi fortsatt rekrutterer dårlig på noen enkeltstudier så har vi en høy stabil studentmasse. Vi begynner å se resultater på rekruttering grunnet satsingen på master og internasjonalisering. 2) Vi arrangerer flere forskerkurs enn resultatmålet. 3) Vi har 2 som nærmer seg professorkompetanse, men ennå ikke nådd opp. 4) Vi har økt forskningsproduksjonen over resultatmålet (Figur 3) 5) Vi har opprettholdt høy formidlingsvirksomhet (Figur 4) 6) Vi har søkt aktivt på NFR-midler og lykkes rimelig godt 7) Vi har deltatt på noen EU-søknader, men ikke lyktes ennå 8) Vi har lykkes over all forventning på internasjonalisering og har over 30 internasjonale studenter både høst og vår. Flere av våre egne studenter har også begynt å reise ut 9) Vi er i ferd med å skape et utviklingsprosjekt med Fylkeskommunen og andre for å bruke våre studenter til å skape innovasjon i landbruket 10) Vi har utviklet infrastrukturen på campus. Likevel har det oppstått ytterligere behov som vi ikke så for 4 år siden Figur 3. Antall publikasjoner i internasjonalt vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Figur 4. Antall registreringer i ForskDoc av alt annet enn internasjonalt vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. 15

24 Tabell 3. Antall studenter på ulike emner høsten og våren 2009/10. I tillegg til disse kommer studier for internasjonale studenter. I enkelte klasser slår vi sammen norske og internasjonale studenter og kan få klasser på 80 studenter. Antall studenter BA skogbruk Emner 1. kl 2. kl 3. kl 1. kl 2. kl 3. kl 1. kl 2. kl 3. kl 6SU1021 Praktisk skogforvaltning SU105 Trebaserte produkter SU107 Logistikk SU111 Naturgrunnlaget I: Vegetasjon og klima SU112 Naturgrunnlaget II: Geologi og landformer SU116 Arter og mangfold I: Spor og mangfold SU120 Økologi SU150 Økonomi SU Innføring i naturguiding SU166 Innføring i økoturisme SU181 Kommunikasjon SU182 Rapportskriving SU205 Skoglig planlegging SU Driftsteknikk SU Skogskjøtsel SU225 Bioenergi I SU226 Bioenergi SU230 Fiskeriøkologi i ferskvann SU234 Settefiskoppdrett I SU235 Fiskeforvaltning SU238 Settefiskoppdrett II SU239 Settefiskoppdrett III SU240 Viltforvaltning SU245 Viltforvaltning SU246 Rovviltøkologi og forvaltning I SU248 Biomedisin for vilt SU249 Rovviltøkologi og forvaltning II SU255 Innføring i regnskap SU Næringsutvikling i utmark SU Bærekraftig turisme og naturverdier SU268 Utøvende jakt og jaktorganisering SU269 Jaktguiding SU Arealplanlegging SU GIS SU275 Naturoppsyn SU295 Statistikk SU296 Vitenskapelig metode BA utmark BA natur- og økoturisme År skogbruk År bioenergi År utmark År jakt, fiske og guiding 16

25 Tabell 4. Hvilken emner hver enkelt fagansatt har kompetanse til å undervise i. Den nest venstre kolonnen summerer antall medarbeidere som kan undervise i emnene til venstre. Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Stipendiat Professor Professor Professor Professor Professor Professor Professor Professor (dekan) Dosent Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førsteamanuensis Førstelektor Førstelektor Amanuensis Amanuensis Høgskolelektor (stabsleder) Høgskolelektor Høgskolelektor Høgskolelektor Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Avdelingsingeniør Antall kvalifiserte Zimmermann, Barbara Valente, Clara Remy, Alice Pedersen, Simen Michalowska, Kataryna Mathisen, Karen M Lande, Unni Støbet Kvassnes, Mikkel Gorini, Lucrezia Glorvigen, Petter Gangås, Kristin E. Beest, Floris van Bærum, Kim Magnus Asmyhr, Lasse Willebrand, Tomas Skarpe, Christina Pedersen, Hans Chr. Kiffney, Peter Hillring, Bengt G. Haugen, Thrond O Arnemo, Jon Martin Andreassen, Harry Storaas, Torstein Willebrand, Maria Wabakken, Petter Odden, Morten Milner, Jos Lundmark, Caroline Ferguson, Mike Fahlman, Åsa Evans, Alina Stener, Stig Ole Økseter, Petter Vaagan, Øystein Fremming, Odd R Grønvold, Stine Øfstaas, Trond Langdal, Kjell Hesjadalen, Magnar Strømseth, Thomas Solvang, Håkon Sandklev, Kåre Næstad, Frode Maartmann, Erling Berge, Olav Bakmann, Ole 6SU105 Trebaserte produkter 1 1 6SU107 Logistikk 1 1 6SU150 Økonomi 1 1 6SU202 Norwegian language 1 1 6SU Driftsteknikk 1 1 6SU255 Innføring i regnskap 1 1 6SU Næringsutvikling i utmark 1 1 6SU Arealplanlegging 1 1 6SU278 Registrering av kulturminner i utmark 1 1 6SU281 Tropical wildlife SU286 Naturturisme i arktiske strøk SU181 Kommunikasjon SU198 Bioenergy SU225 Bioenergi I SU226 Bioenergi SU250 Skogøkonomi SU266 Jakt og jaktguiding SU268 Utøvende jakt og jaktorganisering SU269 Jaktguiding SU275 Naturoppsyn SU285 Nordisk naturforvaltning SU321 Study design and statistical modelling SU323 Wildlife monitoring using radio tracking: Techniques and analysis SU324 Population monitoring using Capture Mark Recapture SU326 Habitat monitoring using multivariate analysis SU Innføring i naturguiding SU166 Innføring i økoturisme SU234 Settefiskoppdrett I SU238 Settefiskoppdrett II SU239 Settefiskoppdrett III SU248 Biomedisin for vilt SU Bærekraftig turisme og naturverdier SU267 Praktisk elgforvaltning SU GIS SU296 Vitenskapelig metode SU325 Population monitoring using Distance Sampling SU360 Human dimension in ecosystem management