NOTAT VEDR. KONSEKVENSUTREDNING FOR FV17 STORVIKA - REPPEN

Transkript

1 NOTAT VEDR. KONSEKVENSUTREDNING FOR FV17 STORVIKA - REPPEN 1 INNLEDNING Det vises til felles formannskapsmøte mellom Rødøy og Meløy kommuner, samt referat fra samme møte datert Møtets foranledning var felles formannskapsmøte , hvor det av saksprotokoll av bes om at Asplan Viak kontaktes for å avholde et møte: Tema for møtet vil være gjennomgang av de negative konsekvensene som det er redegjort for i konsekvensutredningen, FV 17, Storvika Reppen, som spørsmål om natur og miljø, kultur, landbruk og samiske kulturminner. Som en oppfølging av protokoll av foreslo Asplan Viak et faglig opplegg og gjennomgang, med fokus på å redegjøre for de etterspurte fagtema i konsekvensutredningen. 2 FELLESMØTE MED PLANUTVALGET FOR RØDØY OG MELØY KOMMUNE Innledningsvis i møtet 14.april ble det fra formannskapene ytret ønske om å snu om på møteformen, ved at politikerne selv tok ansvar for møteledelsen. Møtets dagsorden ble dermed at politikerne la fram et sakskart for gjennomgang og drøfting: Møtets agenda: 1. En reise i området. 2. Uberørt område. 3. Reindrift, samisk kultur. 4. Manglende positive elementer. 5. Naturressurser. 6. Geografiske feil. 7. ROS-analyse. 8. Biologiske kartlegginger. I forbindelse med gjennomgangen av de enkelte tema, ga representanter fra Asplan Viak foreløpige svar når møteledelsen tillot dette. Avslutningsvis i møtet ble det avtalt at Asplan Viak skulle svare opp faglige spørsmål fra møtet. Notat 10.juni asplanviak.no

2 3 UTDYPENDE KOMMENTAR FRA ASPLAN VIAK Med utgangspunkt i mottatt møtereferat datert ønsker Asplan Viak å knytte følgende kommentarer. 3.1 Uberørt område Det ble i felles formannskapsmøte kommentert at konsekvensutredningen flere steder har brukt begrepet uberørt. I møtet ble det fra politisk hold understreket at området ikke på noen måte er uberørt, men har vært benyttet av mennesker i flere generasjoner. Når det gjelder Asplan Viak sin anvendelse av ordet uberørt i KU-rapporten er det på et generelt nivå, viktig å påpeke enkeltord ikke bør løsrives fra ordets språklige kontekst. I verste fall vil det medføre at den faglige oppbygning og sammenheng ikke kommer fram. For øvrig er det grunn til å bemerke at det er uheldig å tilnærme seg rapporten sitt faglige innhold, gjennom kvantifisering av enkeltord. Når det derimot er satt et fokus på anvendelse av ordet uberørt, er det naturlig å avklare hva vi legger i begrepet i landskap- og kulturminnesammenheng Landskapsmessig uberørt Begrepet uberørt er benyttet flere steder i KU-rapporten, og i forbindelse med ulike fagtema. I forbindelse med konsekvenser for landskapsbildet er begrepet uberørt benyttet som under: Til tross for noen inngrep i landskapet, blant annet masseuttaket i Fonndalen, fremstår breen som et uberørt naturelement. Med en veitrasé på sørsiden av Holandsfjorden vil mye av det uberørte inntrykket denne siden av fjorden har i dag, forsvinne. I anleggsperioden bør eksisterende vegetasjon som forutsettes stå uberørt nær anleggsområdet, markeres/sikres. Begrepet er både i dette deltemaet og de øvrige brukt i en sammenheng som også redegjør for menneskeskapte inngrep i området. For deltema landskapsbilde vil lange strekninger med bratte, veiløse fjellsider oppleves som landskapsmessig inntakt, eller uberørt, selv om det er (spor av) menneskelig aktivitet i og ved områdene. På den annen side vil nye veilenker, som gir store skjæringer og fyllinger, virke forstyrrende på landskapsbildet. Med landskapsbildet menes de visuelle og estetiske opplevelsesverdiene i landskapet, hvor både naturgrunnlaget, arealbruken, historiske og kulturelle innhold, romlige og andre sansbare forhold Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 2

3 inngår. Denne måten å vurdere et landskap på følger også av nasjonale mål og retningslinjer. I denne forbindelse vises det til: - Den europeiske landskapskonvensjonen legger bl.a. til grunn en helhetlig tilnærming til landskap, der det naturgeografiske og kulturhistoriske vektlegges i tillegg til det romligvisuelle. - NOU 2004: 28 lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. - Plan og bygningslovens formålsparagraf med veileder. - Stortingsmeldinger, Regional planlegging og arealpolitikk, Nasjonal transportplan: Bl.a. skal et fokus være å søke å samle naturinngrepene mest mulig. For foreliggende alternativ for veiføring på strekningen Storvika - Reppen ligger eksempelvis alternativ 2 i hovedsak i allerede etablerte veitraséer. Alternativ 1 går delvis i områder som oppleves som landskapsmessig inntakt eller uberørt, jfr omtale over. Omfang og konsekvens framgår for øvrig av rapporten Uberørt i for bindelse med kulturminner: Området har til nå vært underlagt en langsom utvikling over lang tid. De endringer som er gjort har stort sett vært avgrenset i areal og har hatt en forholdsvis liten skala, slik at konsekvensene av utvikling framstår som mindre i landskapet. Forholdet mellom kulturminner og landskap er slik at kulturminnene framstår som små og underordner seg det store landskapsrommet. Området har vært og er fortsatt uten vegforbindelse med øvrig stamvegnett, noe som viser den opprinnelige historiske tilknytningen til fjorden som viktigste ferdselsveg. Opplevelse og forståelse av kulturminnene, deres historiske sammenheng og bruk av området rundt er intakt, og området framstår slik sett som uberørt. Helt bokstavelig uberørt er det jo ikke, for eksempel nede ved sjøen der de fleste tiltak i nyere tid er blitt lagt, men det overordnede inntrykket er at helheten i kulturlandskapet er lite påvirket av moderne tiltak. Sammenhengen mellom fjord og fjell er ivaretatt. En ny moderne veg vil være et stort tiltak med en annen skala som krever landskapstilpasninger dersom den skal kunne ivareta vegnormalen. Uavhengig av hvordan landskapstilpasning gjøres, så vil en veg gjennom området gi en barriere-effekt. En ny veg vil derfor påvirke både landskapet vegen ligger i, og det omkringliggende kulturlandskapet (visuelt) i svært stort omfang. Når det gjelder området ved Fonndal (Oterneset- Rendalsvik), er det et område med stor tidsdybde og stor verdi mht. kulturminner og kulturmiljø. Det finnes både automatisk freda og vedtaksfreda kulturminner i området, samt samiske kulturminner. Det at det er registrert forekomster av kulturminner fra forskjellige tidsperioder, ulik kulturbakgrunn og ulik funksjon gjør området særlig interessant i kulturminnesammenheng. Utviklingen i området har vært langsom, og området er fortsatt uten vegforbindelse med øvrig stamvegnett. Ut fra dette er kontakten med fjorden og sammenhengen mellom kulturminner og lesbarheten i forhold til tidligere tiders bruk av området, og opplevelsen av kulturminnene i landskapet, godt bevart. Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 3

4 3.2 Reindrift, samisk kultur Reindrift Vurderinger av reindrift baserer seg i stor grad på Reindriftsforvaltningens kartportal, og de registreringer som gjengis i kartportalen. Vi er kjent med at disse registreringene er noe gamle, og at disse i dag er under revisjon. Dette kan medføre at vår opprinnelige verdivurdering av områdene sin betydning for reindrifta er noe høy, men er altså basert på foreliggende offisiell informasjon da rapporten ble skrevet. Imidlertid ble det fra formannskapene opplyst at disse områdene ikke bør anses som reinbeiteområde og at en i dette området ikke har sett rein på 200 år. Vi har derfor tatt kontakt med en representant for reindriftsnæringa i området, og det ble framhevet at områdene har en viss betydning for næringa. Riktignok er beitene i området av en slik karakter at områdene blir beitet intensivt i en periode, for så å være ubenyttet i lange perioder. Reindriftsnæringa praktiserer altså en bruksrotasjon, som gjør at områdene blir liggende ubrukt i lange perioder for så å bli beitet intensivt en kortere periode. Denne beiterotasjonen gjør at det lokalt kan oppleves som at områdene ikke er i bruk. Det ble også opplyst at det i tidligere tider var andre driftsformer, med mindre reinflokker enn det man har i dag. Mindre flokker vil ikke bli oppfattet på samme måte som dagens større bestander. I forhold til verdivurdering og mulige konsekvenser for reindriftsnæringa, er det vanskelig å være kategorisk da konsekvenser vil variere fra driver til driver. Imidlertid ble det fra informanten uttrykt en antagelse om at det ved en eksisterende veg er skaden allerede skjedd. Derfor vil en ny veg i et område, som ikke har veg i dag, gi nye negative konsekvenser. Selv om vår informant innen reindriftsnæringa uttrykte stor forsiktighet i forhold til klare vurderinger, synes grunnholdningen å støtte opp under våre vurderinger i KU-rapporten om at nye inngrep vil gi større negative konsekvenser enn en veg i eksisterende trasé. Samisk kultur Sametinget har vært tilbakeholdne med å offentliggjøre mye informasjon om samiske kulturminner. Det har med deres tro/overtro å gjøre, og sårbarheten av kulturminnene. Derfor ligger få samiske kulturminner ute i offentlige registre. Rapporten sametinget skrev i 1994 må man derfor antas å stemme med Sametingets egne registre fra den gang. Konsekvensutredningen bygger på kontakt med Sametinget, som er kulturminnemyndighet hva gjelder samiske kulturminner. I forbindelse med utredningsarbeidet fikk vi oversendt rapporten Samiske kulturminner og kulturmiljø i Rødøy og Meløy kommune Utbedring av RV17 Storvika Reppen fra Sametinget. Informasjon om samiske kulturminner og samisk virksomhet i planområdet er hentet fra denne rapporten, med støtte gjennom kontakt med sametinget per november Kartgrunnlaget i rapporten fra Sametinget er usikker, og som vår konsekvensutredning påpeker, vil Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 4

5 det være nødvendig med ytterligere undersøkelser av området dersom det er aktuelt med tiltak iht. vegalternativ 1. Dette er også skrevet med støtte i rapporten mottatt fra Sametinget. Som forberedelse til møte med Meløy kommune våren 2011 hadde Asplan Viak igjen kontakt med Sametinget. Sametinget viste til rapporten som er benyttet som kildegrunnlag for vår konsekvensutredning. Usikkerhet i kartfestingen ble igjen nevnt, og behovet for supplerende undersøkelser i området. Det ble også nevnt at man erfaringsmessig gjør flere funn ved nyregistrering av områder, enn registreringer gjort for noen år siden. Uansett om kulturminnene i dette området tilhører samisk kultur, er det registrert kulturminner i området, og det er forventet å finne flere. Typen kulturminner som er registrert kan være eldre enn 1537 og med det automatisk fredet etter kulturminneloven. Kulturminnene i dette området antas derfor å ha stor verdi, uavhengig av om det er av samiske type. 3.3 Manglende positive elementer/naturressurser Når det gjelder manglende positive elementer i forhold til naturressurser, er det generelt i konsekvensutredningens samfunnsrelaterte tema gitt en positiv vurdering av alternativ 1. De konsekvenser som er beskrevet for næringsliv generelt og lokalt næringsutvikling spesielt, må derimot ikke oppfattes som entydig positivt, da vekst og utvikling i forhold til alternativ 1 vil risikere å gå på bekostning av lokal næringsutvikling andre steder. Når det gjelder positive elementer i tilknytning til naturressurser, eksempelvis industri, skogdrift, landbruk, mineralutvinning, grusuttak, turisme, friluftsliv, tilgjengelighet for alle mm., er det riktig at en vegutløsning vil bidra til en potensiell vekst og utvikling innenfor disse næringsretningene. En vegutløsning vil også gi et endret stamvegnett, som igjen kan gi adkomst til områder som ikke oppleves som spesielt tilgjengelige i dag. Samtidig som naturressurser kan utnyttes, må det samtidig være et bevisst fokus på at en næringsutvikling samtidig vil gå bekostning av eksisterende naturmiljø og øvrige kvaliteter i området. Samtidig er det viktig at en utredning om naturressurser også må fokusere på det faktiske arealbeslaget av jord og skogressurser som de ulike vegalternativene gir. Det er da lagt til grunn at en helt ny vegtrasé, som for alternativ 1 og deler av alternativ 2.2, vil medføre større negative konsekvenser enn vegalternativ 2.1 som allerede eksisterer. I forhold til positive konsekvenser for næringa, er dette beskrevet ytterligere under tema samfunn i rapporten, slik at disse to temaene er ment å utfylle hverandre. I denne forbindelse er det for øvrig naturlig å minne om at det for alternativ 1 allerede foreligger en innsigelse fra Fylkesmannen av hensyn til naturverdier i området, fra sist gang det ble utført en konsekvensutredning for ny Fv 17 mellom Storvika-Reppen. Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 5

6 Når de beslutningsrelevante fagtema vurderes opp i mot hverandre, er hensynet til miljø og enkelte naturresurser vektet som viktigere enn de samfunnsmessige gevinstene som beskrives i alternativ 1. Det er enkelt å forstå at det samfunnsmessig for mange vil være viktig med en vegutløsning, men i denne sammenheng må det også tillegges vekt at Fv17 har en relativt lav ÅDT (200 i 2009). I tillegg er det jo slik at også vegalternativ 2.1 og 2.2 vil erstatte dagens ferge, som av mange oppleves som det viktigste gevinsten med en vegutbygging. 3.4 Geografiske feil Når det gjelder stedsnavn og geografiske feil, har Asplan Viak i hovedsak benyttet turkart for Meløy kommune (utgitt 2008). I tillegg har enkelte deltema benyttet stedsnavn fra mer fagspesifikke kilde. I denne sammenheng vises det til kap.15 i konsekvensutredningen, som gir en beskrivelse av hvilke kilder som er benyttet. For øvrig kan det nevnes at rapporten har hatt en dialog med administrasjonen i Meløy kommune i oversendelsesfasen, hvor mange stedsbenevnelser allerede har blitt rettet opp. 3.5 ROS-analyse Det ble i møtet understreket at det kan være en fordel at hovedveg legges utenom tettbebygde strøk, og at dette er positivt i forbindelse med risiko- og sårbarhet. I ROS-analysen er dette redegjort for, og alternativ 1 vurderes som det tryggeste alternativet når det gjelder trafikkulykker, da vegen i dette alternativet i stor grad legges utenom eksisterende bebyggelse. Når det gjelder trafikksikkerhet i tunnel vurderes ulykkesrisiko i både undersjøisk tunnel og tunnel på land som svært liten. Statistisk vil likevel en undersjøisk tunnel ha noen flere ulykker, enn en tunnel på land. Dette skyldes antagelig at undersjøiske tunneler har brattere stigningsforhold enn tunneler på land. Når det gjelder ubehag ved kjøring i de forskjellige tunneler er ikke dette tillagt vekt i rapporten. Rapporten konkluderer for øvrig med små forskjeller mellom alternativene, samtidig som samtlige alternativ krever avbøtende tiltak for å inneha tilfredsstillende grad av trafikksikkerhet. 3.6 Biografiske kartlegginger Det antas at det i referatet menes biologiske kartlegginger, da det påpekes at det finnes færre rødlistearter for vegalternativ 1 enn for de andre alternativene. Hvorvidt dette vil være tilfelle også etter at veganleggene er ferdigstilte er vanskelig å vurdere, men det synes som en tydelig fordel for biologisk mangfold at en ny veg nyter godt av en allerede eksisterende vegtrasé. Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 6

7 For øvrig vises det til Ecofact rapport 40, hvor vegalterntiv 1 gis stor negativ konsekvens på grunn av konflikt med viktige naturtypelokaliteter. 4 KONKLUSJON Asplan Viak forsøker i dette notatet å forklare hva som ligger til grunn for de vurderinger som er utført i den aktuelle KU-rapporten. Samtidig er de fagtema som framgår av det mottatte referatet fra møte 14.april, kommentert og nyansert for anvendelse i den videre prosessen med Fv 17 på strekningen Storvika - Reppen. Selv om notatet i noe grad nyanserer og utdyper forhold innenfor fagtemaene reindrift og naturressurser, er ikke dette av avgjørende betydning for å gi konsekvensutredningen noen annen faglig tilråding. Med bakgrunn i de ulike vegalternativ sine virkninger for miljø og samfunn, opprettholdes vår anbefaling om å igangsette kommunedelplanarbeid for vegalternativ 2.1 Notat vedr. konsekvensutredning for Fv17 Storvika - Reppen 7