Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett"

Transkript

1 Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energiforskning AS 1

2 Bakgrunn for målinger/undersøkelser Gjennom arbeid med kundeklager på spenningskvalitet herunder målinger av spenningsforholdene har man sett mange eksempel på høy impedans (svake nett) i det norske fordelingsnettet. Det har særlig vært eksempel på høy impedans i en del lavspenningsnett, men det har også vært en del tilfeller der spenningsvariasjonene har vært relativt store (godt over 5 % variasjon) også i 22 kv nettet. Med svake nett menes at nettet har høy impedans i forhold til utbredelsen/lengden av nettet og den last som er tilkoblet nettet. Årsaker til svake nett er for eksempel: nettstasjoner med lav ytelse i forhold til lasten i lavspenningskretsen små tverrsnitt på kabler/ledninger i forhold til nettets utbredelse/lengde og i forhold til den tilkoblede last SINTEF Energiforskning AS 2

3 Den første norske databasen på spenningskvalitet Den første spenningskvalitetsdatabasen ved SINTEF Energiforskning med måledata fra 1993 til 2006 inneholder flere hundre målepunkter i lavspenningsnettet. Disse målingene er imidlertid foretatt både i lavspenningsnettet og i høyspenningsnettet. Målingene er spredt over hele lavspenningsnettet i fra inne i selve nettstasjonen (transformatorkiosken der spenningen vil være på sitt høyeste) til inne i installasjonen til den kunden som ligger lengst unna transformatoren (der spenningen vil være på sitt laveste). En betydelig andel av målingene er foretatt en eller annen plass mellom disse ytterpunktene. Statistikk fra databasen antas å være ganske korrekt og beskrivende for spenningsforholdene hos kunder i det norske lavspenningsnettet. Det ble likevel stilt spørsmål ved om man godt nok hadde fanget opp og dokumentert de aller største spenningsvariasjonene i og mellom randsonene i de svakeste lavspenningsnettene da databasen frem til denne målekampanjen inneholder målepunkter relativt jevnt fordelt over hele nettet. (Randsonene: yttergrensene - kundene nærmest nettstasjon og kundene lengst unna nettstasjon) SINTEF Energiforskning AS 3

4 Måleinnsats svake lavspenningsnett Dette arbeidet ble gjennomført som en begrenset og frivillig måleinnsats fra norske nettselskap over et år. Prosjektet klarte å fremforhandle en meget god pris på Medcal H instrumentene for deltakere i disse dugnadsmålingene. Nettselskap som var villige til å bruke instrumenter i denne koordinerte måleinnsatsen fikk kjøpe instrumenter til denne gunstige innkjøpsprisen som premiering for sitt bidrag med målinger til prosjektet. Til sammen 9 nettselskap bidro med målinger med fra 2 til 6 samtidig målende instrument. Alle måledata er anonymisert slik at de vil fremstå fra en samlet gruppe nettselskap. Det trekkes ikke fram statistikk eller data fra et enkelt navngitt nettselskap. SINTEF Energiforskning AS 4

5 Målinger forts. Målingene foretatt primært i 2004 og delvis i 2005 og dermed i stor grad før den norske forskriften om leveringskvalitet trådte i kraft i De fleste målingene ble derfor foretatt med 10 minutt gjennomsnittsverdier i henhold til Europanormen EN50160, men noen målinger ble også foretatt med 1 minutt gjennomsnittsverdier for sammenligningens skyld. Instrumentene ble plassert parvis med to instrument i hvert lavspenningsnett som ble valgt ut for målinger. I noen få tilfeller ble tre instrumenter plassert i samme lavspenningskrets. De utvalgte nettene var lavspenningskretser som de deltakende nettselskap hadde en formening om var blant deres svakeste lavspenningsnett mht impedans og spenningsvariasjoner. Instrumentene ble plassert i stikkontakt så nær sikringsskapet som mulig hos de kundene som mht ledningslengde ligger hhv nærmest og lengst borte fra nettstasjonen. I enkelte tilfeller ble det ene instrumentet plassert i nettstasjonen istedenfor hos kunden nærmest nettstasjonen. SINTEF Energiforskning AS 5

6 Kravene til målingene fra nettselskapene var følgende 1. Målingene skulle foregå på lavspenningskretser der nettselskapet vet eller i alle fall tror de har store spenningsvariasjoner på grunn av relativt svake nett. 2. Det skulle gjøres målinger samtidig med minst 2 instrument i hver slik lavspenningskrets. 1. Et instrument skulle plasseres hos kunden på enden av linjen, lengst unna nettstasjonen. 2. Et instrument skulle plasseres hos kunden nærmest nettstasjonen, eventuelt i selve nettstasjonen. 3. Om interessant for nettselskapet kunne også ytterligere instrument plasseres mellom de nevnte ytterpunkter i a. og b. 3. Det skulle foretas målinger både i sommer- og i vinterhalvåret 4. Målingene skulle foregå i perioder på minst en uke, gjerne lengre. 5. Det ble også oppfordret å foreta ekstra målinger der en skulle bruke 1 minutt tidsintervall for målingene i stedet for 10 minutter. Disse målingene skulle helst foregå parallelt for best mulig sammenligningsgrunnlag. SINTEF Energiforskning AS 6

7 Normalisering av antall måledager Måleresultatene er normalisert mellom målepunktene slik at de er uavhengige av antall måledager ved hvert målepunkt. Ble det i et målepunkt målt i bare 2 uker ble disse 2016 måleverdiene multiplisert opp med 2 før verdiene ble lagt til måleverdiene i målepunkter der det var målt i 4 uker. Hvert målepunkt har dermed like stor innvirkning på resultatene SINTEF Energiforskning AS 7

8 22kV 0,23kV Resultater V Målepkt.1b V Målepkt.1a V Målepkt.2 Det var meget stor variasjon i spenningskvalitet mellom de ulike målepunktene. Enkelte av målepunktene hadde store variasjoner i spenningen med eksempelvis flere titalls volt mellom laveste og høyeste målte spenning ( langsomme rms variasjoner ). Andre målepunkter hadde vesentlig mindre variasjoner enn nettselskapet forventet. Videre hadde enkelte lavspenningskretser svært store spenningsforskjeller fra første kunde etter nettstasjonen (ev. inne i nettstasjonen) og ut til siste kunde på kretsen mens det på andre lavspenningskretser var overraskende små forskjeller. SINTEF Energiforskning AS 8

9 1 minutt kontra 10 minutter Figurene som viser spenningsfordelingen over alle målepunktene er fra målinger med 10 minutt gjennomsnittsverdier da vi har dette for alle målepunktene. På langt nær alle nettselskapene som deltok i målearbeidet foretok målinger med 1 minutt tidsintervall. Generelt konstaterte vi at 1 minutt måleintervall gir litt større spredning i måledataene i form av at ikke bare antallet måleverdier ble tidoblet, men at også høyeste måleverdi ble høyere, laveste måleverdi ble lavere og at spenningen totalt sett varierte enda litt mer. Denne økte spredningen er imidlertid beskjeden for de fleste av målepunktene og er kun stor i de få målepunktene med aller dårligst spenningskvalitet (størst spenningsvariasjoner). Det er jo imidlertid nettopp i de målepunktene med dårligst spenningsforhold det i praksis er viktigst å se hvor lav og høy spenningen blir uten at måleresultatene filtreres over så langt tidsrom som 10 minutter. SINTEF Energiforskning AS 9

10 Vintersesong Før målingene ble påbegynt forventet vi at spenningen nær nettstasjonen i slike svake nett periodevis ville være høyere enn grenseverdiene i EN50160 i sommerhalvåret (og forskrift om leveringskvalitet selv om denne ikke var trådet i kraft enda). Målingene avdekket imidlertid at spenningen flere steder var over + 10 % også i vinterhalvåret. Målingene avdekket som forventet store variasjoner i spenningsforholdene lengst ute på lavspenningskretsene. Enkelte av disse kundene erfarer både meget lave spenninger samt store variasjoner i spenningen fra de laveste verdiene til de høyeste verdiene i spenningen. SINTEF Energiforskning AS 10

11 Vintersesong, nær nettstasjon, minimumsverdier SINTEF Energiforskning AS 11

12 Vintersesong, nær nettstasjon, middelverdier SINTEF Energiforskning AS 12

13 Vintersesong, nær nettstasjon, maksimumverdier SINTEF Energiforskning AS 13

14 Vintersesong, kunde på tamp, minimumsverdier SINTEF Energiforskning AS 14

15 Vintersesong, kunde på tamp, middelverdier SINTEF Energiforskning AS 15

16 Vintersesong, kunde på tamp, maksimumverdier SINTEF Energiforskning AS 16

17 Sommersesong Forventningene til målingene i sommerhalvåret var at de målte spenningene skulle være høyere enn i vinterhalvåret. Spenningsforskjellene mellom sommer- og vintersesong varierte imidlertid ganske mye mellom de målte lavspenningskretsene. De maksimale spenningene i nettstasjonene og hos kundene nærmest nettstasjonene økte relativt beskjedent fra vintersesong til sommersesong. Dette skyldes nok at en stor del av spenningsfallet under tung last oppstår i lavspenningskretsen mellom nettstasjon og enden på linjen. Spenningsforholdene hos de fleste kundene lengst vekk fra nettstasjonene bedret seg litt under sommermålingene i forhold til vintermålingene da spenningen i gjennomsnitt økte litt og kom litt høyere opp mot nominell/ideell spenning på 230 V. SINTEF Energiforskning AS 17

18 Sommersesong, nær nettstasjon, minimumsverdier SINTEF Energiforskning AS 18

19 Sommersesong, nær nettstasjon, middelverdier SINTEF Energiforskning AS 19

20 Sommersesong, nær nettstasjon, maksimumverdier SINTEF Energiforskning AS 20

21 Sommersesong, kunde på tamp, minimumsverdier SINTEF Energiforskning AS 21

22 Sommersesong, kunde på tamp, middelverdier SINTEF Energiforskning AS 22

23 Sommersesong, kunde på tamp, maksimumverdier SINTEF Energiforskning AS 23

24 Tabell 1: Den laveste målte verdien, 5 % verdien, gjennomsnittsverdien, 95 % verdien og den høyeste målte verdien av alle de målte verdiene for hvert 10 minutt tidsintervall. minimum 5 % median 95 % maksimum Minimums-verdien for hvert 10 min. intervall Gjennomsnittsverdien for hvert 10 min. intervall Maksimums-verdien for hvert 10 min. intervall Sommer Vinter Sommer Vinter Sommer Vinter Nær trafo Linjeende Nær trafo Linjeende Nær trafo Linjeende Nær trafo Linjeende Nær trafo Linjeende Nær trafo Linjeende SINTEF Energiforskning AS 24

25 Et konkret eksempel SINTEF Energiforskning AS 25

26 SINTEF Energiforskning AS 26

27 Svake lavspenningsnett og klimatiltak Svake lavspenningsnett under et høyspennings fordelingsnett vanskeliggjør installasjon av distribuert produksjon i disse høyspennings fordelingsnettene selv om høyspenningsnettet isolert sett ikke er et svakt nett. Til dels betydelige nettforsterkninger kan da være nødvendig. Svake lavspenningsnett gjør det vanskelig å tilføre utstrakt bruk av elektriske biler. Disse vil selv med slow chargers (enfase 10/16 A) kunne medføre problematisk lastøkning i svake lavspenningsnett. SINTEF Energiforskning AS 27

28 0,23kV 22kV V Målepkt.1b 253 V V Målepkt.1a V Målepkt.2 DG mulig uten spesielle tiltak. Margin igjen i nettet. 230 V 207 V G DG ikke mulig uten spesielle tiltak. Nettet fullt utnyttet. 253 V 230 V 207 V 253 V Tiltak bør (uansett DG eller ikke) iverksettes i nettet. 230 V 207 V SINTEF Energiforskning AS 28

29 Når NETTENE blir lange og kulda setter inn SINTEF Energiforskning AS 29

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Case 1: DEAR

Detaljer

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 MERK! NVE

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten

Detaljer

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 DET NORSKE LAVSPENNINGSNETTET 3

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Problembeskrivelse Identifisering/årsak (inkl. måleopplegg, -resultat og teori) Løsning eller videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

NEF Teknisk Møte 2014. Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

NEF Teknisk Møte 2014. Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag Er smarte energimålere (smart meters) bare energimålere med fjernavlesning eller er smarte målere veldig mye mer og kan gi

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Feilanalyse Forskriftskrav Retningslinjer 33-420 kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

Spenningskvalitet scenario 2020

Spenningskvalitet scenario 2020 Spenningskvalitet scenario 2020 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 "Utfordringen" Norske lavspenningsnett er relativt svake Lavt

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet Aktuelle vedtak og praksis hos NVE Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012 Hege Sveaas Fadum senioringeniør NVE, Energiavdelingen,

Detaljer

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 VÆR FORBEREDT Kompetanse Målesystemer Rutiner og system Om mulig, alltid skriftlige tilbakemeldinger

Detaljer

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene?

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene? Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene? Henrik Kirkeby Henrik.kirkeby@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no 207 Voltage [V] 252 247 242 237 232

Detaljer

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 SINTEF

Detaljer

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Håndtering av svært langvarige avbrudd

Håndtering av svært langvarige avbrudd Håndtering av svært langvarige avbrudd Helge Seljeseth (Olve Mogstad) Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Det norske distribusjonsnett "State of the art"?

Det norske distribusjonsnett State of the art? Det norske distribusjonsnett "State of the art"? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 DISTRIBUSJONSNETTET "RIKETS TILSTAND" 2013

Detaljer

FoL og KUNDENS opplevelse

FoL og KUNDENS opplevelse FoL og KUNDENS opplevelse Forventninger til og erfaringer fra forskrift om leveringskvalitet Er forventningene innfridd? Hva er behovet til industrikunder framover i tid? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken Norges vassdrags- og energidirektorat VE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN 2 5 MA 21313 Vår dato: Vår ref.: NVE 201205754-8 etn/caa Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: 12/00017-434 Saksbehandler:

Detaljer

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

TR A6903 - Åpen. Rapport. Måling og rapportering av spenningskvalitet. Forfatter Helge Seljeseth. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2011-09-15

TR A6903 - Åpen. Rapport. Måling og rapportering av spenningskvalitet. Forfatter Helge Seljeseth. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2011-09-15 - Åpen Rapport Måling og rapportering av spenningskvalitet Forfatter Helge Seljeseth SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2011-09-15 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN FOR ARBEIDET - MÅLSETTING... 7

Detaljer

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg

Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Informasjon om krav til avstand i forbindelse med arbeid i nærheten av elektriske anlegg Arbeid nær ved elektriske anlegg innebærer risiko for liv, helse og materielle verdier. Det skal ved alt slikt arbeid

Detaljer

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:

Detaljer

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER Av: Trond Toftevaag, Atsede Endegnanew, NTNU, Helge Seljeseth, SINTEF Energi, Rune Paulsen,

Detaljer

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:

Detaljer

Støy på nettet, årsaker og løsninger

Støy på nettet, årsaker og løsninger Støy på nettet, årsaker og løsninger Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Effektkrevende nye utfordrende apparater 2. Utfordrer spenningskvaliteten og kapasiteten i

Detaljer

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Skagerak Nett AS side 1 Hvorfor holder jeg foredraget? Ønsker at flere blir tent på spenningskvalitet Enkle og forstårlige forskrifter

Detaljer

UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS

UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag og konklusjon: Det er en stadig økende interesse for utbygging

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:

Detaljer

Videreutvikling av KILE-ordningen

Videreutvikling av KILE-ordningen Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth /

FASIT dagene Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon Helge Seljeseth / FASIT dagene 2009 Nytt i FASIT kravspesifikasjon versjon 2009 Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Endringer

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett.

Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett. BACHELOROPPGAVE: Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett. TOSSEVIKELVA KRAFTVERK, NORSK GRØNN KRAFT [1] FORFATTER: ROGER W HANSEN (150102) Dato: 29.1.2016 1 Innhold Tilpassing av et

Detaljer

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008 FASIT dagene 2008 Gardermoen 5. og 6. februar Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Spenning [V] 250 200 150 100 50

Detaljer

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer v/hans Brandtun, REN Spenningsnivå 420kV 300kV 145kV De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) 24kV TN 400V 1995-2016 IT/TT 230 V Frem til 1996 2 LS

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Spenningskvalitet i smarte nett

Spenningskvalitet i smarte nett Spenningskvalitet i smarte nett Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 Hva er smarte nett og hva er "dumme" nett? Hva står på det

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Nettselskap og magnetfelt: Praktiske utfordringar i konkrete saker

Nettselskap og magnetfelt: Praktiske utfordringar i konkrete saker EBL Temadag 9. juni 2009: Elektriske og magnetiske felter (EMF) Nettselskap og magnetfelt: Praktiske utfordringar i konkrete saker av Nils Arild Ringheim, SINTEF Energiforsyning AS SINTEF Energy Research

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

EN HISTORIE OM TO KUNDER. Belønningen for å være serviceinnstilt.

EN HISTORIE OM TO KUNDER. Belønningen for å være serviceinnstilt. EN HISTORIE OM TO KUNDER Belønningen for å være serviceinnstilt. Først en liten oppdatering fra brukermøte 2011. Regresskrav fra et forsikringsselskap. Konsulent hadde konkludert med at vi var ansvarlig.

Detaljer

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Gunnar Martinsen www.thommessen.no Tema Rettslige utgangspunkter

Detaljer

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 [Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

P Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby

P Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby P Q A A S Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 K o r t o m P Q A Innhold Bakgrunn / kompetanse Henrik Kirkeby Hva kan PQA tilby? Hva ønsker dere eventuelt fra PQA?

Detaljer

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no/prosjekt/opal Arbeidsgruppe 1 under OPAL Olve Mogstad, SINTEF Energiforskning

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no

FASIT dagene 2008. Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no. www.energy.sintef.no FASIT dagene 2008 Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no 1 Ny beregningsmåte for KILE-kostnader

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Vedtak Klage på strømbrudd og spenningshendelser på Kapp i Eidsiva Nett AS forsyningsområde

Vedtak Klage på strømbrudd og spenningshendelser på Kapp i Eidsiva Nett AS forsyningsområde Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 08.12.2014 Vår ref.: 201405133-13 Arkiv: 642

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger?

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger? On-line PD måling INNHOLDSFORTEGNELSE Partielle utladninger Typer utladninger Årsaker til partielle utladninger Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger? On-line måling Hvorfor on-line PD måling:

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG

Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG Tilpasninger og særlige forhold til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 4 NAVN PÅ DG ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av:

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer