RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER"

Transkript

1 RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER Av: Trond Toftevaag, Atsede Endegnanew, NTNU, Helge Seljeseth, SINTEF Energi, Rune Paulsen, NTE Sammendrag Klager på elkvaliteten fra sluttbrukere i et lavspennings fordelingsnett ga opptakten til en større undersøkelse i det aktuelle forsyningsområdet, der det i første omgang ble foretatt målinger i utvalgte punkter i det aktuelle nettet, både på lavspennings- og høyspenningsnivå. Klagene var relatert til lavfrekvent, godt synlig flimmer i belysningsutstyr med elektroniske dimmere. Frekvensen for flimmeret var på ca. 2 Hz. Målingene avslørte at den synlige 2 Hz flimmerkomponenten skyldtes fluktuasjoner i spenningen der spesielt den 7.harmoniske komponenten varierte ganske kraftig i amplitude. Amplitudevariasjonen foregikk med en frekvens nær 2 Hz. Det viste seg etter hvert at de rapporterte elkvalitetsproblemene kunne knyttes til resonans mellom en nettrelatert harmonisk kilde og kondensatorer for fasekompensering av større, høyspennings asynkronmaskiner installert i en pumpestasjon (som mates via 22 kv) i det aktuelle forsyningsområdet. Rapporten gir en beskrivelse av det aktuelle resonansproblemet, med hovedvekt på de viktigste måle- og analyseresultatene. Målinger i pumpestasjonen uten kondensatorbatterier innkoplet viser at nivået for den 7. harmoniske komponenten er redusert med ca. en faktor 8 sammenlignet med driftssituasjon hvor batteriene var innkoplet. Analyser av resonans gjennomført både via forenklete beregninger og datamaskinbasert modellering/simulering viser at forenklet metode gir resultater i god overensstemmelse med de mer detaljerte beregningene i dette tilfellet. Verdiene for resonansfrekvensen for de ulike analysetilfellene viser imidlertid et avvik i forhold til måleresultatene. Dette vil bli fulgt opp i et videre arbeid. Innledende studier indikerer at den problematiske 2-Hz komponenten i (momentanverdien for) spenningen i det aktuelle nettet skyldes en «interaksjon» mellom stator- og rotorsiden i asynkronmotorene i pumpestasjonen. Dette vil bli fulgt opp i et videre arbeid. Identifisering av den "nett-relaterte" harmoniske kilden er (så langt) ikke foretatt. Dette vil også bli fulgt opp i et videre arbeid. 413

2 1. INNLEDNING Spenningskvalitetsproblemet presentert i denne rapporten førte til kundeklager til et norsk nettselskap selv om flimmernivå var lavt i henhold til internasjonale standarder. Kundene klagde på veldig synlige lysforstyrrelser i belysningsutstyr bak elektroniske dimmere ved enkelte tidspunkt på døgnet. Nettselskapet i området gjennomførte målinger for å vurdere situasjonen. Målingene ble gjennomført med instrumenter som måler i henhold til den norske «Forskrift om Leveringskvalitet i kraftsystemet» [1] (oppfyller også EN50160 [2]). Målingene som ble gjennomført ved bruk av MedCal instrumenter viste ingen høye flimmernivå eller hurtige spenningsendringer, men kundene hadde klart å filme og bevise det synlige flimmeret i måleperioden. Problemet vedvarte med ujevne mellomrom og SINTEF Energi ble involvert i saken. Nye målinger ble gjennomført hos en av kundene i området med beskjed om at kunden samtidig måtte notere ned tidspunkt når flimmeret oppstod. De nye målingene ble gjennomført ved hjelp av mer avanserte Elspec-instrumenter [5]. Disse målingene ble foretatt i flere uker fra ca. medio oktober Målingene foregikk samtidig både hos sluttbruker og i det overliggende høyspennings fordelingsnettet. Disse målingene avslørte at den synlige 2 Hz flimmerkomponenten skyldtes fluktuasjoner i spenningen der spesielt den 7.harmoniske komponenten (men også til en viss grad den 5.harmoniske komponenten) varierte ganske kraftig i amplitude. Denne amplitudevariasjonen foregikk med en frekvens nær 2 Hz. Flere målinger ble gjort andre steder i nettet og den samme 7. harmoniske komponenten viste seg ved ulike tidspunkt. Etter hvert oppdaget nettselskapet at tilstedeværelsen av den 7. harmoniske komponenten var 100 % sammenfallende med kjøring av en pumpestasjon i samme nettområde. Når pumpestasjonen var i drift var lysflimmeret synlig og når pumpestasjonen stoppet forsvant lysflimmeret. Det ble gjennomført flere målinger i selve pumpestasjonen, og mistanken ble etter hvert rettet mot motorene i pumpestasjonen. Mye litteratur er studert og flere teorier lansert, men problemet var å bevise hvor den forstyrrende 2 Hz komponenten i spenningen kom fra. (Det var denne 2 Hz komponenten som var synlig i belysningsutstyret hos kundene). Det har ikke vært mulig å finne beskrivelser og/eller teoretisk baserte forklaringer fra undersøkelsene som forklarer at motorene skal kunne generere en (ca.) 2 Hz forstyrrelse i spenning og/eller 414

3 strøm. (Det har heller ikke vært mulig å få fremskaffet informasjon om design av stator- og rotorviklingene ifra motorfabrikanten). Det ble dernest fremmet en ide om at 2-Hz problemet kunne ha sammenheng med en resonans relatert til en (antatt) harmonisk kilde i det overliggende nettet, nettets impedanser og kondensatorbatteriene for fasekompensering av asynkronmotorene i pumpestasjonen. Dette forhold er blitt undersøkt via følgende innfallsvinkel: forenklet beregning modellering/simuleringer målinger Resultater fra disse analysene og målingene representerer hovedbidraget i nærværende artikkel, og presenteres i egne kapitler nedenfor. Hypotese om primær årsak til 2-Hz problemet er beskrevet (stikkordsmessig) under «Konklusjon». 2. MÅLINGER GJENNOMFØRT I PUMPESTASJONEN I 2012 I samarbeid med netteier gjennomførte SINTEF Energi målinger i pumpestasjonen i 2012 med det mål å samle mer informasjon om de elektriske forholdene for de aktuelle asynkronmotorene under ulike driftsforhold enn det man hadde oppnådd via de tidligere målingene. Målingene ble foretatt med instrumenter av fabrikat Elspec på både 22 kv siden og 6,6 kv siden av transformatoren i pumpestasjonen. Se Figur 1 for nærmere detaljer. Data for asynkronmotorene: Merkespenning: 6.6 kv Merkefrekvens: 50 Hz Merkeeffekt: 1.75 MW Merke rotasjonshastighet: 742 rpm Rotor: viklet rotor og sleperinger Kondensatorer for reaktiv kompensering: 600 kvar (per motor) Startmetode for motorene: motstander (eksterne) i rotorkretsen (motor-kontrollert børsteløfter og 7 trinns startmotstander). Pumpesettene er for øvrig utstyrt med horisontal, tørrmontert, dobbelrotor pumpe. 415

4 22 kv 6.6 kv IM 1 IM 2 IM 3 PUMP 1 PUMP 2 PUMP 3 = Voltage and current measurement = Current meas. (Sept. 2013) Figur 1. Enlinjeskjema for pumpestasjonen. Målepunktene er angitt i figuren. Målinger utført vha. Elspec G4430 (22 kv) og G4500 (6,6 kv). Hovedobservasjoner fra disse målingene i pumpestasjonen er som følger: Det er en markant 7. harmonisk komponent i både spenning og strøm, både på 6,6 kv nivå og på 22 kv nivå. Figur 2 viser dette mer detaljert referert 6,6 kv. Nivået for den 7. harmoniske komponenten (i både spenning og strøm) øker med antall motorer som er i drift. Se Figur 5 for detaljer (fra september 2013). Dette gjelder også for den 7. harmoniske komponenten i strømmen for motor nr. 1. Det observeres en markant (ca.) 2 Hz variasjon i den 7. harmoniske komponenten. Denne 2 Hz variasjonen er også observerbar i momentanverdien for den grunnharmoniske spenningen; se Figur 2. Frekvensen for 2 Hz variasjonen er ikke konstant over måleperiodens varighet (det ble målt ca. 4 timer i oktober 2012): frekvensen øker fra ca. 1,9 Hz til ca. 2,1 Hz i løpet av måleperioden. Amplituden for denne 2 Hz komponenten, referert den 7. harmoniske komponenten i spenningen på 6,6 kv nivå øker med antall motorer som er i drift, fra ca. 1 % for én motor via ca. 3 % for to motorer til ca. 7 % for tre motorer i drift. Se Figur 5 for detaljer (fra sept. 2013). (For hver motor som settes i drift innkoples også tilhørende kondensatorbatteri). 416

5 Den 7. harmoniske komponenten (spenning og strøm) viser et markant lavfrekvent «bølgemønster» når hhv. 2 og 3 motorer er i drift. Frekvensen for dette «bølge-fenomenet» er høyere når 3 motorer er i drift enn når to motorer er i drift. Se Figur 3 for detaljer. Et eksempel på tidsplott fra målingene foretatt i oktober 2012 er vist i Figur 2. Analyseresultatene (tidsplottene) er generert via Elspec's egen software. Figur 2. Utsnitt av målinger i pumpestasjonen tirsdag 23. oktober Fra øverst til nederst: 7. harmonisk komponent i fasespenningen L1 (i %) på 6,6 kv nivå, 7. harmonisk komponent i linjespenningen L12 (i %) på 6.6 kv nivå, momentanverdien av fasespenningen L1 (utsnitt) på 6.6 kv nivå, momentanverdien av fasestrømmen L1 (utsnitt) til én motor (6,6 kv nivå). Figuren viser et utsnitt (med varighet 10 s) av målingene foretatt 23. oktober 2012 på 6,6 kv samleskinne i pumpestasjonen. Strømmålingen omfatter strøm til én av de tre motorene. Alle tre motorene er i drift under denne målingen. Belastningen for motorene tilsvarer ca. merkelast. Det bemerkes at måleresultatene for 7. harmonisk komponent i spenningen ikke representerer høyeste verdi fra disse målingene. Det observeres her et markant "beat"-mønster i momentanverdien for både spenning og strøm. "Beat"-frekvensen er på ca. 2 Hz. I tillegg observeres en tilsvarende "beat" i den 7. harmoniske komponenten av spenningen. 417

6 Figur 3 nedenfor viser det ovennevnte «bølge-mønsteret» i den 7. harmoniske komponenten i hhv. strøm og spenning på 6,6 kv nivå i pumpestasjonen. Den nevnte 2-Hz variasjonen i signalene er også tydelig. Figur 3. Den 7. harmoniske komponenten i hhv. spenning og strøm målt på 6,6 kv nivå i pumpestasjonen. 2-Hz komponenten er tydelig i dette tidsplottet. Alle tre motorene i drift ved ca. nominell effekt. Måleresultatene viser altså at spenningen på motorklemmene inneholder en markant 7. harmonisk komponent der amplituden kortvarig går opp mot 8 % når alle tre motorene er i drift. Kravene til overharmoniske i FoL og EN50160 baserer seg på 10 minutts gjennomsnittsverdier. Så selv om amplitudeverdien på den 7.harmoniske var opp mot 8 % er 10 minutts gjennomsnittsverdien av den 7.harmoniske under kravet som er 5 %. Utfordringen for belysningsutstyret var altså den betydelige variasjonen med ca. 2 Hz i spesielt den 7.harmoniske komponenten. Strømmen til motorene inneholder en 7. harmonisk komponent som fluktuerer helt fra 0,1 % til 13,4 % av strømmens grunnharmoniske komponent (50 Hz) ved samme driftssituasjon. I tillegg inneholder strøm og spenning en noe lavere 2 Hz variasjon for 5. harmonisk komponent. 3. HARMONISK ANALYSE Resonansfrekvensen for parallell-resonans (strøm-resonans) kan overslagsmessig beregnes via følgende formler [3]: fr = n f (1) 1 418

7 hvor f = resonansfrekvensen [ Hz] r f1 = grunnharmonisk frekvens [ Hz] n = ordenstallet Ordenstallet kan bestemmes via følgende ligning: n X X = C = k (2) L S Q C hvor X C = reaktansen for kapasitanser i linjer og (f.eks.) utstyr for fasekompensering [Ω] X L = reaktansen for serieimpedansen i (bla.) linjer og transformatorer [Ω] S k = kortslutningsytelsen for det punkt i nettet der fasekompenseringen er installert [VA] Q C = ytelsen for kapasitansene (kondensatorbatteriene) [var] Kortslutningsytelsen S k for det aktuelle tilknytningspunktet for de tre asynkronmotorene og kondensatorbatteriene (6,6 kv samleskinne i pumpestasjonen) er beregnet til 55 MVA, basert bl.a. på informasjon fra nettselskapet angående kortslutningsytelsen på 22 kv nivå i pumpestasjonen. Ytelsen for hvert av kondensatorbatteriene er oppgitt til 0,6 MVAr. Dette gir følgende resultater for resonansfrekvensen i nettet, basert på lign. (1): Tabell 1. Resonansfrekvens for nettet, basert på lign. (1) Antall kondensator- Batterier Resonansfrekvens [Hz] Disse overslagsberegningene indikerer at det med tre pumper/kondensatorbatterier innkoplet kan forventes resonans «i området» ca harmoniske ( Hz). Det er også etablert en simuleringsmodell for det aktuelle nettet med det formål å foreta en mer detaljert kartlegging av frekvensresponsen for nettet. Modellen omfatter en større andel av linjer og kabler i det overliggende nettet foran pumpestasjonen (opp til 132 kv nivå). 419

8 Asynkronmotorene er modellert som passive belastninger (R og X) i dette tilfellet. Modellering/simuleringer er foretatt i SIMPOW [3]. Resultatene fra frekvensanalysen viser at det er god overensstemmelse mellom overslagsberegningene og (de antatt mer nøyaktige) simuleringsresultatene mht. verdien for selve resonansfrekvensen One motor Two motors Three motors 250 Voltage[kV] Frequency[Hz] Figur 4. Resultater fra frekvensresponsanalyse for aktuelt nett (SIMPOWsimulering). Injeksjon av 1 pu strøm på 6,6 kv node i pumpestasjon (i simuleringsmodell). Disse resultatene indikerer at det kan forventes høyest verdi for den 7. harmoniske komponenten (350 Hz) for driftstilfellet med to motorer (og to kondensatorbatterier). Målingene viser at den høyeste verdien for den 7. harmoniske komponenten oppstår når tre motorer (med kondensatorbatterier) er i drift. Den 7. harmoniske komponenten er også den desidert mest markante av de overharmoniske komponentene for dette driftstilfellet. Årsaken til denne forskjellen vil bli undersøkt i et oppfølgingsprosjekt. Kurvene viser uansett at det kan forventes en betydelig forsterkning i 7. harmoniske i spenningen ved pumpestasjonen av signalet fra en ytre kilde ved 350 Hz (ca. 10 ganger når 3 motorer er i drift). 4. MÅLINGER I PUMPESTASJONEN I 2013 Det ble foretatt nye målinger i pumpestasjonen i september Formålet var å klarlegge hvorvidt 2-Hz problemet kunne ha sammenheng med en resonans relatert til en (antatt) harmonisk kilde i det overliggende nettet eller ikke. 420

9 Noen utvalgte resultater fra disse målingene og målingene gjennomført i oktober 2012 er gjengitt i det følgende. Figur 5. Den 7. harmoniske komponenten i linjespenningen (%) på 6,6 kv i pumpestasjonen. Målinger foretatt i oktober Kurveformen for strømmen i kondensatorbatteriet for motor M1, for ca. én periode (50 Hz) er vist i Figur 6. Den kraftig deformerte kurveformen forteller tydelig at det her er snakk om et resonansfenomen. (Det er (så langt) ikke foretatt ytterligere analyser av dette signalet). Figur 6. Kurveformen for strømmen til kondensatorbatteri for motor M1 i pumpestasjonen. Måling er foretatt i september Tidsaksen: ca. 25 ms. 421

10 Figur 7 viser utviklingen for den 7. harmoniske komponenten i spenningen i relasjon til antall motorer og kondensatorbatterier som er innkoplet i anlegget. Den siste delen av kurven (til høyre) viser at den 7. harmoniske komponenten i spenningen er redusert til ca. 0,7 % når 2 motorer og ingen kondensatorbatterier er innkoplet. Figur 7. Den 7. harmoniske komponenten i linjespenningen (%) på 6,6 kv nivå i pumpestasjonen. Målinger foretatt i september Figur 8 viser den 7. harmoniske komponenten i spenningen når 3 motorer og ingen kondensatorbatterier er innkoplet. Nivået er redusert til under 1 %, altså med en faktor på ca. 8 i forhold til driftssituasjonen der alle kondensatorbatteriene (og motorene var innkoplet). 422

11 Figur 8. Den 7. harmoniske komponenten i linjespenningen (%) på 6,6 kv nivå. Alle 3 motorer i drift uten kondensatorbatteriene. September Observasjoner hos sluttbruker etter at kondensatorbatteriene i pumpestasjonen er tatt ut av drift, viser at den problematiske 2 Hz komponenten fortsatt ikke er borte, men nå med lavere intensitet. Forholdene har altså blitt betydelig bedre, men fremdeles kan det observeres godt synlige lysvariasjoner hos sluttbruker når pumpene er i drift, spesielt når dimmer er innstilt lavt og det er ellers er mørkt i rommet. Dette vil bli fulgt opp i et videre arbeid. 5. KONKLUSJON Den målte 7. harmoniske komponenten i klemmespenningen for asynkronmotorene i pumpestasjonen skyldes resonans mellom overliggende nett og kondensatorbatteriene for fasekompensering av motorene. Målingene i anlegget uten kondensatorbatterier innkoplet viser at nivået for den 7. harmoniske komponenten er redusert med ca. en faktor 8. Det observeres imidlertid fortsatt godt synlige lysvariasjoner med frekvens ca. 2 Hz hos sluttbruker når pumpene er i drift (uten kondensatorbatterier). Den harmoniske analysen indikerer at overslagsberegninger kan gi en god pekepinn på forventet verdi for resonansfrekvensen i et gitt nett der det anvendes kondensatorer for fasekompensering. Et faktisk resonansproblem vil først oppstå når det eksiterer en harmonisk kilde i det aktuelle nettet med «riktig» frekvens. Denne kilden er ikke identifisert i den aktuelle saken. Innledende studier og analyser indikerer at den problematiske 2-Hz komponenten i (momentanverdien for) spenningen i det aktuelle nettet 423

12 (og hos den aktuelle sluttbrukeren) skyldes en «interaksjon» mellom stator- og rotor siden i asynkronmotorene i pumpestasjonen, ved at (særlig) den 7. harmoniske komponenten i spenningen gir opphav til rotor-genererte overharmoniske komponenter i klemmespenningen med en frekvens som er «i nærheten» av frekvensen for den 7. harmoniske, og at disse komponentene interfererer på en slik måte at det oppstår en lavfrekvent forstyrrelse i nettspenningen. Denne antakelsen vil bli fulgt opp i et videre arbeid. Resultatene planlegges publisert. 6. REFERANSER [1] «Forskrift om Leveringskvalitet i kraftsystemet», FoL. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. [2] EN50160 Voltage characteristics of electricity supplied by public distribution networks CENELEC [3] Kjell Sand: Overharmoniske i kraftnett. Notat datert SINTEF Energiforskning AS. Trondheim. [4] SIMPOW [5] Elspec instrumenter: 424

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

FoL og KUNDENS opplevelse

FoL og KUNDENS opplevelse FoL og KUNDENS opplevelse Forventninger til og erfaringer fra forskrift om leveringskvalitet Er forventningene innfridd? Hva er behovet til industrikunder framover i tid? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no

Detaljer

En del utregninger/betraktninger fra lab 8:

En del utregninger/betraktninger fra lab 8: En del utregninger/betraktninger fra lab 8: Fra deloppgave med ukjent kondensator: Figur 1: Krets med ukjent kondensator og R=2,2 kω a) Skal vise at når man stiller vinkelfrekvensen ω på spenningskilden

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Case 1: DEAR

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Problembeskrivelse Identifisering/årsak (inkl. måleopplegg, -resultat og teori) Løsning eller videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger Hva er leveringskvalitet? hvilke tekniske fenomen inngår Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Innhold Hva er leveringskvalitet?

Detaljer

01-00-04 TILKNYTNING OG LEVERINGSKVALITET

01-00-04 TILKNYTNING OG LEVERINGSKVALITET Retningslinje 01-00-04 TILKNYTNING OG LEVERINGSKVALITET Utarbeidet av: Revisjon: Godkjent av: Organisasjon: Distribusjon: Jan C. Andreassen v1 Jan C. Andreassen Nettutvikling Åpen 2004-12-20 2005-01-01

Detaljer

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Skagerak Nett AS side 1 Hvorfor holder jeg foredraget? Ønsker at flere blir tent på spenningskvalitet Enkle og forstårlige forskrifter

Detaljer

Lavfrekvente elkvalitetssproblemer i fordelingsnett forårsaket av høyspennings asynkronmaskiner i pumpestasjon

Lavfrekvente elkvalitetssproblemer i fordelingsnett forårsaket av høyspennings asynkronmaskiner i pumpestasjon Lavfrekvente elkvalitetssproblemer i fordelingsnett forårsaket av høyspennings asynkronmaskiner i pumpestasjon Jens Sørmeland Master i energibruk og energiplanlegging Innlevert: mai 2016 Hovedveileder:

Detaljer

E K S A M E N S O P P G A V E

E K S A M E N S O P P G A V E HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 11.03.2005 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,

Detaljer

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Fra sammendraget NVE publ. 3 2004: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal bidra til

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 VÆR FORBEREDT Kompetanse Målesystemer Rutiner og system Om mulig, alltid skriftlige tilbakemeldinger

Detaljer

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!

Detaljer

Spenningskvalitet scenario 2020

Spenningskvalitet scenario 2020 Spenningskvalitet scenario 2020 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 "Utfordringen" Norske lavspenningsnett er relativt svake Lavt

Detaljer

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2. Plt 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 17:34:19 16:34:19 15:34:19 Nettkonferansen 2008: Delsesjon 2: Leveringskvalitet i kraftsystemet 2.desember 2008 Utfordrende juridisk problemstilling i Forskrift

Detaljer

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 12; løysing Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av svaralternativa er

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor

Asynkronmotoren. Arne Gylseth. Stator med roterende. Statorvikling N3. Kortsluttet rotor Asynkronmotoren Stator med roterende magnetfelt N1 N3 Statorvikling N3 Kortsluttet rotor N2 N2 N3 N1 Asynkronmotoren eller kortslutningsmotoren som den også kalles består kun av to deler. Det er en stillestående

Detaljer

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 MERK! NVE

Detaljer

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Gunnar Martinsen www.thommessen.no Tema Rettslige utgangspunkter

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6

SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6 Gitt: 25.02.00 Leveres: 13.03.00 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer Øving 6 Formål: - Sette seg inn i feilanalyse ved hjelp av symmetriske komponenter. Beregningsmetodikk. - Forstå koblingen mellom +, -

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken Norges vassdrags- og energidirektorat VE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN 2 5 MA 21313 Vår dato: Vår ref.: NVE 201205754-8 etn/caa Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: 12/00017-434 Saksbehandler:

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol

Detaljer

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 6 Site

Detaljer

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:

Detaljer

Velkommen til Installatørmøte 2013

Velkommen til Installatørmøte 2013 Velkommen til Installatørmøte 2013 Agenda Presentasjon av nye Teknisk kundemottak Meldingssystemet Elsmart Jordfeil Spenningskvalitet Regler for framføring av strøm til bygg med et målepunkt og bygg med

Detaljer

Spenningskvalitet - fenomen for fenomen. Definisjoner-årsaker- ulemper-tiltak

Spenningskvalitet - fenomen for fenomen. Definisjoner-årsaker- ulemper-tiltak Spenningskvalitet - fenomen for fenomen Definisjoner-årsaker- ulemper-tiltak Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Innhold Frekvens Langsomme rms-variasjoner Hurtige rms-variasjoner - flimmer Spenningsdip

Detaljer

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014 Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE Innsamling av data for årene 2010-2014 Seksjon for økonomisk regulering Norges- vassdrag og energidirektorat 1. Informasjon om rapportering

Detaljer

Endringer i forskriftene om leveringskvalitet og systemansvaret i kraftsystemet

Endringer i forskriftene om leveringskvalitet og systemansvaret i kraftsystemet Endringer i forskriftene om leveringskvalitet og systemansvaret i kraftsystemet Forskriftstekst og merknader til innkomne høringskommentarer Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 1 Dokument nr 13

Detaljer

Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby

Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby Dårlig spenningskvalitet og brannfare Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Årsaker til elektriske branner Antall branner med elektrisk årsak øker (av de med kjent årsak) Serielysbue burde

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:

Detaljer

Rev.: 2 Energiforsyning Side: 1 av 6

Rev.: 2 Energiforsyning Side: 1 av 6 Energiforsyning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV TIL ENERGIFORSYNINGEN... 3 2.1 Energiforsyningens kvalitet... 3 2.2 Kraftsystemets tilstand... 3 3 ENERGIMÅLING OG AVREGNING... 5 3.1 Energiavregning...

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?

Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Motstridende interesser mellom D-netteier og systemansvarlig? FASIT-dagene 2016, Gardermoen, 23-24 november Olve Mogstad Separatnett og produksjonsanlegg

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet Aktuelle vedtak og praksis hos NVE Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012 Hege Sveaas Fadum senioringeniør NVE, Energiavdelingen,

Detaljer

TILKNYTNING AV PRODUKSJONSANLEGG V

TILKNYTNING AV PRODUKSJONSANLEGG V Retningslinje 01-06-01 TILKNYTNING AV PRODUKSJONSANLEGG 230-400 V Dok. ansvarlig: Hugo Thøgersen Dok. godkjenner: Per Edvard Lund Gyldig fra: 2013-09-05 Distribusjon: Åpen Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6

Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 Site Acceptance Test (SAT) til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 6 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk

NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk EKSAMEN TT3010 14. desember 2011 1 NTNU Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Akustikk Faglig kontakt under eksamen: Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Gløshaugen Peter Svensson,

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Feilanalyse Forskriftskrav Retningslinjer 33-420 kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no

Detaljer

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Småkraftverks evne til å takle nettfeil

Småkraftverks evne til å takle nettfeil NEF Teknisk møte Trondheim 24.-25. mars 2011 Småkraftverks evne til å takle nettfeil Av Astrid Petterteig, Trond Toftevaag og Jorun Marvik, SINTEF Energi AS Presentert av Astrid Petterteig Krav om at småkraftverk

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» Norges vassdrags- og energidirektorat NVE «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» 0 7. 03. 2011 Vår dato: Vår ref.: NVE 201003812-10 en/hsf Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Hege Sveaas

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK NEMO 96HD (+)

BRUKERHÅNDBOK NEMO 96HD (+) BRUKERHÅNDBOK NEMO 96HD (+) U RS485 kommunikasjon Spenninger I RS232 kommunikasjon Strømmer PROFIBUS kommunikasjon PQS effekt ET LONWORKS kommunikasjon Pulsutganger Activ, reactiv energ Analogutganger

Detaljer

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no

Detaljer

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi KILE Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning gerd.kjolle@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 KILE-presentasjon Hvorfor KILE? Totale kostnader (KILE

Detaljer

..og kraftelektronikk

..og kraftelektronikk Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk

Detaljer

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4

[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 [Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.

Detaljer

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato :

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Norges vassdrags- og energidirektorat INNHERRED SAMKOMMUNE 0 6 MAI 2009 NTE Energi AS 7736 STEINKJER Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Grete

Detaljer

Forelesning nr.14 INF 1410

Forelesning nr.14 INF 1410 Forelesning nr.14 INF 1410 Frekvensrespons 1 Oversikt dagens temaer Generell frekvensrespons Resonans Kvalitetsfaktor Dempning Frekvensrespons Oppførselen For I Like til elektriske kretser i frekvensdomenet

Detaljer

Utfordringer ved småkraft

Utfordringer ved småkraft Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,

Detaljer