NEF Teknisk Møte Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NEF Teknisk Møte 2014. Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS"

Transkript

1 Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag Er smarte energimålere (smart meters) bare energimålere med fjernavlesning eller er smarte målere veldig mye mer og kan gi norske nettselskap mye større nytte? Kan smarte målere gi full oversikt over avbrudd, fasebrudd, jordfeil, store spenningsavvik med mer og hvordan får "den fulle oversikten"? Kan utkobling av uprioritert last helt ned til husholdningskunder under last-toppene på kalde vinterdager være til hjelp enkelt? SPESNETT-prosjektet har arbeidet med disse problemstillingene og rapporten vil vise eksempler på hvordan få stor nytte av smarte energimålere. Nettselskapene i Norge står fram mot 2019 foran store investeringer gjennom AMS-utrullingen. Alle kunder skal ha energimålere med toveis kommunikasjon og mulighet for avlesing av energiforbruk med oppløsning på 1 time, samt 15 minutter. Det vil være betydelige investeringer forbundet med både kommunikasjon, målere, programvare, samt planlegging og utskifting av målere. Dersom de nye energimålerne ikke skal brukes til annet enn fortsatt bare å lese av energiforbruk (dog med høyere tidsoppløsning enn tidligere), kan man spørre om dette er verdt kostnadene og innsatsen med utrullingen. Smarte målere gir gode muligheter for oversikt og kontroll med situasjonen i lavspenningsnettet mht avbrudd, fasebrudd, brudd i nøytralleder, jordfeil i IT-nett, for høye/lave spenninger og ikke minst hvor store spenningsmarginer man har igjen i de ulike delene av nettet. Dette kan effektivisere både den daglige nettdrift og mer langsiktig nettplanlegging. Innenfor dette området har nettselskapene fram til i dag i praksis vært ganske blinde og hatt lite oversikt. I sentralnettet har man overvåkning av feilsituasjoner med bruk av blant annet feilskrivere og info fra effektbrytere. Lignende kontroll har i hovedsak vært fraværende i lavspenningsnettet. I lavspenningsnettet har nettselskapene vært avhengige av at kundene som opplever problemer, som eksempelvis fasebrudd og alt for lave spenninger, varsler nettselskapet. Men da kan kundene allerede ha erfart både havari på elektriske apparater og utstyr og i ytterste konsekvens brann eller branntilløp. 51

2 Som elektrisitetskunde tar man det gjerne som en selvfølge at man til enhver tid har tilgang på elektrisitet og med god kvalitet på elektrisiteten. Det er imidlertid stor variasjon på tilstanden i det norske lavspenningsnettet: Noen steder er nettet ganske sterkt, med få avbrudd og små til moderate spenningsvariasjoner, mens man andre steder i lavspenningsnettet opplever svært svake nett med både store spenningsvariasjoner og mye avbrudd i forsyningen. Energi Norge og flere norske nettselskap gjennomførte i 2011 en undersøkelse av kortslutningsytelsen (stivheten) til det norske lavspenningsnettet ved å gå gjennom nettdata til 6 norske nettselskap og foreta kortslutningsberegninger. Resultatene ble første gang presentert på Energi Norge sitt årlige brukermøte spenningskvalitet i Med et begrenset antall nettselskap i undersøkelsen er dette ikke helt sikre tall, men likevel en god indikasjon på tilstanden i det norske lavspenningsnettet. SINTEF Energi foretok senere en kontroll opp mot nettdataene til et 7. nettselskap og dette selskapets lavspenningsnett lå også innenfor variasjonsområdet til de 6 selskapene i den første undersøkelsen [1]. Undersøkelsen viser at det norske lavspenningsnettet er relativt svakt sammenlignet med den internasjonale referanseimpedansen [2]. Referanseimpedansen er en helt avgjørende parameter i arbeidet med emisjonstesting og emisjonskrav til alle elektriske apparater som skal godkjennes for vanlig salg og bruk. Som nettkunder kjøper vi elektriske apparater og plugger de inn i stikkontakten uten å ta særlige forholdsregler eller å varsle nettselskapet. I prinsippet kan dette innebære at vi som nettkunder forstyrrer våre andre elektriske apparater og/eller nabokunders elektriske apparater. EMC-standardiseringen søker å imøtekomme dette problemet med å standardisere emisjonsgrenser for elektrisk utstyr. Disse emisjonsgrensene er fastlagt slik at dersom utstyret er tilknyttet et standardnett, så skal emisjon av forstyrrelser tilsvarende emisjonsgrensen ikke gi uønskede forstyrrelser med tilhørende funksjonssvikt til elektrisk utstyr eller annet ubehag for nettkunder (for eksempel flimmer fra belysningsutstyr). Referanseimpedansen for elektriske apparater < 16A i det norske ITnettet tilsvarer en kortslutningsstrøm på: 52

3 Tabell 1 viser resultatene fra undersøkelsen til Energi Norge og antyder at bare mellom 50 og 60 % av de norske lavspenningskundene har en nettstyrke som tilsvarer referanseimpedansen eller sterkere nett, mens 40 til 50 % er forsynt fra svakere nett. Dette innebærer at spenningsforstyrrelsene fra godkjente elektriske apparater blir større enn det som er planlagt ut fra emisjonsgrensene. Kundene som har veldig svakt nett slik som under 350 A kortslutningsstrøm, kan eksempelvis få 4-dobbelt så store spenningsforstyrrelser pga elektriske apparater. At det norske lavspenningsnettet i dag er ganske svakt gjør det ekstra viktig å kunne følge med på (kontrollere) forholdene i nettet. Enkelte feil, avvik og forstyrrelser i nettet kan ikke bare medføre ulemper for kundene, men også medføre fare for brann/branntilløp og personskade. En enkel skisse i figur 1 viser hvordan man grafisk kan vise spenningstoleransene man har i de enkelte lavspenningskretsene. Under det forenklede enlinje-skjemaet vises tre ulike tilstander. I den øverste har man gode spenningsmarginer igjen i lavspenningskretsen, mens man i det midterste situasjonen har maksimalt utnyttet spen- 53

4 ningstoleransene. I den nederste situasjonen overskrides spenningsavvikene og lavspenningskretsen skulle vært forsterket. Den røde fargen angir kunden nærmest nettstasjonen (målepunkt 1) og de spenningene denne erfarer gjennom året. Spenningen er lavest i tung last om vinteren (til høyre i grafene) og høyest i lett last om sommeren (til venstre i grafene). Den blå fargen angir kunden ytterst på radialen ("kunden på tamp" i målepunkt 2) og spenningene denne erfarer gjennom året. Det har de siste få årene vært meget stor utvikling med hensyn til hva "smarte" energimålere kan måle utover energiforbruk og selv enkle og billige målere til bruk i husholdninger kan i ganske stor grad registrere forholdene i listen under: Brudd i nøytralleder til installasjoner med TN-Nett For høye spenninger (over 230 V + 10 %) Fasebrudd (brudd på en faseleder) til installasjoner med IT-Nett Jordfeil (eksempelvis kan sumstrømmålinger være til god hjelp for å finne hvor jordfeilen er) For lave spenninger (under 230 V - 10 %) Avbrudd Rekkefølgen i listen er for øvrig ikke tilfeldig, den er i stor grad rangert fra de mest alvorlige feilene øverst til de minst alvorlige nederst. Et unntak er jordfeil som avhengig av jordfeilens art (høy-ohmig, lavohmig, permanent, intermitterende, topolt med mer samt andre forhold i installasjon og nett) kan høre hjemme enda høyere oppe på listen. Brudd i nøytralleder i TN-Nett er en alvorlig feilsituasjon der man avhengig av størrelsen på usymmetrien i lasten kan få alt for høye spenninger. Brudd i nøytralleder er et godt eksempel på feilsituasjoner som burde medføre et varsel inn til nettselskapet. Dersom nettselskapet med nye smarte energimålere får varsel fra kundene med TN-Nett som er berørt av brudd i nøytralleder vil nettselskapet få hurtig og god oversikt over omfanget av feilsituasjonen. SINTEF Energi har vært innleid og/eller konsultert i flere saker med fasebrudd. I noen av disse sakene har fasebrudd medført branntilløp. 54

5 Videre har også en av forfatterne av dette dokumentet fått erfare fasebrudd i forsyningen til 2 egne installasjoner (hjem og fritidsbolig). Dette har skjedd 3 ganger på bare de 2 siste år. Det ble havari på elektrisk utstyr ved 2 av disse tre tilfelle og i et av dem smeltet huset på startreleet på et kjøleskap. Nettselskapene vet ofte ikke om slike fasebrudd før kunden(e) varsler om det. Siden fasebrudd ikke bare kan medføre utstyrshavari, men i verste fall også brann/branntilløp er det svært ønskelig at nettselskapene får beskjed om slike forhold raskere enn i dag gjennom henvendelser fra kundene. Dette er spesielt tilfelle om slike situasjoner oppstår om natten når de fleste ligger og sover. Ved fasebrudd kan det enkelte ganger oppstå en slags blinklyseffekt og dette bidrar gjerne til å øke risikoen for havari, varmgang og eventuelt også brann/branntilløp. Det som skjer da er at enkelte elektriske apparater (for eksempel med asynkronmotor) klarer å gjøre et startforsøk selv om spenningen er lav. Utstyret trekker da en stor strøm som endrer spenningsdelingen mellom de "ikke friske" linjespenningene. Dette medfører gjerne at apparatet/apparatene som forsøkte å starte/slå seg på deretter slår seg av igjen på grunn av at spenningen faller når de forsøker å slå seg på. Resultatet kan bli en spenningspendling mellom de to linjespenningene som involverer fasen med brudd. Slike pendlinger er observert med periodetider ("frekvenser") fra ca 0,4 sekunder opp til flere sekunder og kan medføre at en del elektriske apparater blir utsatt for tusenvis av startforsøk per time med fasebrudd. Om nettselskap med nye smarte energimålere får varsel fra kundene som er berørt av fasebrudd vil nettselskapet få god oversikt over omfanget av feilsituasjonen. Da kan man se om feilen bare rammer en kunde, flere kunder eller også flere nettstasjoner. Man kan altså få oversikt over om det eksempelvis er en høyspenningsfeil, en feil på avgangen fra en nettstasjon eller ute i en lavspenningskrets. Det vil nok enda gå mange år før alle eldre installasjoner har jordfeilbrytere. Det er imidlertid kommet pålegg om deteksjon av jordfeil i nettselskapenes lavspenningsnett. Når nettselskapene får varsel fra utstyr som detekterer jordfeil (typisk montert i nettstasjon) er det ikke alltid så enkelt å fastslå hvor jordfeilen er. Dette kan smarte energimålere hjelpe til med. Dersom man ved deteksjon av jordfeil eksempelvis kan lese av sumstrømmen ("jordfeilstrømmen") fra hver kunde på den aktuelle lavspenningskretsen kan dette ofte bidra til å avdekke hvilken kunde som har feilen eller om feilen er i nettselskapets nett. 55

6 Vanlige elektriske apparater for 230 V skal virke og ikke gå i stykker så lenge spenningens effektivverdi ikke går utenfor 230 V +/- 10 %. I Norge ser vi imidlertid både feilfunksjon og havarier forekommer og at spenningen enkelte steder kan være over 253 V i lett last og/eller under 207 V i tung last. Noen ganger er nettselskapene fullt klar over situasjonen i enkelte av deres svake nett, mens de andre ganger ikke vet at situasjonen er så dårlig som den er. Flere nettselskap har erfart at tradisjonelle lastprofiler med en time tidsoppløsning kombinert med nettdata fra NIS gir beregnede spenningsvariasjoner som er langt mindre enn de reelle spenningsvariasjonene som de konstaterer med målinger. Det kan være store lastvariasjoner innenfor en time slik at maks. og min. spenning kan være vesentlig større enn timesverdier tilsier. Merk at forskrift om leveringskvalitet (FoL) [3] setter grenseverdiene 230 V +/- 10 % til 1 minutt gjennomsnittsverdien av spenningen. Figur 2 viser eksempel på spenningsavvik hos henholdsvis kunden nærmest nettstasjonen (øverst) og kunden ytterst på radialen (nederst). Røde rette linjer angir øvre og nedre spenningsgrense. Dersom nettselskapet med nye smarte energimålere får varsel fra kundene når spenningen blir for høy eller for lav vil nettselskapene kunne utbedre forholdene før det blir så store avvik at kundene erfarer mange og alvorlige problemer, blir sinte på nettselskapet og nettselskapets omdømme får lide. Det har vært flere slike saker opp i media, både i aviser, på TV2 hjelper deg og på forbrukerinspektørene på NRK. 56

7 Avbrudd er noe av det enkleste å registrere for energimålere. Presisjonen av denne registreringen kan imidlertid variere litt avhengig av flere forhold slik som eksempelvis: Hvor lavt kan spenningen falle før måleren slår seg av. Store spenningsdipp kan i verste fall registreres som kortvarig avbrudd om ikke programvaren i måleren håndterer dette riktig. Hvor lang tid tar det fra spenningen er tilbake, til måleren klarer å sette klokkeslettet for når avbruddet er over. Hvis energimåleren forsynes med strøm fra bare en linjespenning kan fasebrudd eventuelt bli registrert som avbrudd. Dersom nettselskapet med nye smarte energimålere får varsel fra kundene når avbrudd inntreffer ("hjelp-jeg-dør-signal") og/eller signal fra målerne når de igjen er oppe med forsyningsspenning kan dette være til god hjelp under feilsøking/innkobling av nettet etter eksempelvis ekstremvær-hendelser som Dagmar. Det kan også være til hjelp i FA- SIT-registreringen. Målinger fra nye smarte energimålere kan benyttes både til den daglige nettdrift og til mer langsiktig planlegging av nettet. Varsel/alarmer ved betydelige hendelser som blant annet avbrudd, fasebrudd, for høye spenninger kan være til stor hjelp under eksempelvis ekstremværsituasjoner, ekstra kalde vinterdager, men også ved kundeklager. Måleverdier for spenning kan også benyttes i mer langsiktig planlegging av nettet. I motsetning til hendelsesbaserte, kan statistiske målinger foretas mens spenningen er normal og innenfor toleransegrensene. Slike statistiske målinger kan foretas på måter som medfører svært lite måledata utover energimålingene. Dersom energimålerne måler spenningens 1 minutt gjennomsnittsverdier iht den norske forskriften (FoL) vil det være mest fornuftig at alle disse verdiene normalt bare lagres i målerne. Med et relativt beskjedent minne i målerne kan man ta vare på disse verdiene i mange måneder før de eldste verdiene overskrives av nye (FIFO "First In First Out" memory). Dersom nettselskapene henter inn kun 2 av disse måleverdiene (den høyeste og den laveste) hver uke kan man likevel 57

8 fastslå om hver enkelt kunde har hatt en spenning (effektivverdi) som har tilfredsstilt FoL. Da øker man altså de 168 måleverdiene per uke for energi (timesverdier) opp til 170 måleverdier hver uke. Er man litt mer avansert kan man ta med gjennomsnittsverdien av spenningen for hele uken samt hva effekten var da laveste og høyeste spenning ble målt. Er man enda mer avansert henter man inn slike verdier med en viss tidsoppløsning med eksempelvis flere verdier hver dag, men da begynner datamengden å øke til dels betraktelig. Statistiske verdier kan også være nyttige ved kundeklager. Den viktigste informasjonen hos en kunde som klager på spenningen er om det er registret spenninger ut over 230 V +/- 10 %. Med de statistiske målingene kan man også dokumentere hvor store marginer som eventuelt er igjen til grenseverdiene i kundens inntak (se figur 1). Da bør man ha målinger fra minst en sommer og en vinter. Dette vil smarte energimålere være svært egnet til da de skal stå ute hos kundene hele tiden og fjern-avleses. I figur 3 er det vist en reell måleserie fra smarte energimålere som i motsetning til de mer "teoretiske" grafene i figur 1 viser hvordan spenningen kan variere ute hos kundene. Målingene er fra ca 7000 smarte målere under samme transformator stasjon (Smart Energi Hvaler) og grafen dekker derfor flere lavspenningskretser. Målingene i figur 3 viser at man denne august-dagen hadde spenninger helt opp til øvre grenseverdi på 253 V. I lett last om sommeren er nok dette vanligere i en del norske lavspenningsnett enn det mange faktisk tror. Det som er mer oppsiktsvekkende er at man samme dag også registrerer spenninger helt ned til 210 V. Dersom nettselskapene får god nok programvare til visning av måledata, kan man raskt få god 58

9 oversikt over spenningsmarginene man har igjen i nettet. Figur 3 viser spenningene hos kundene i hele nettet under en transformatorstasjon og man ser at i minst en lavspenningskrets er marginene små. Der kan toleransegrensene være overskredet gjennom året. Men man ser ikke direkte hvilke lavspenningskretser dette gjelder. Dette kan man se dersom måleverdiene presenteres med ulike farger for hver lavspenningskrets. Enda bedre oversikt kan man få dersom man i programvaren kan klikke og dra datamusen over måleverdiene i det høyeste og laveste spenningsområdene. De lavspenningskretsene som har måleverdier innenfor de områdene man velger i grafen kan så presenteres i nye figurer som kommer opp enten som enkle lister/tabeller (se tabell 2) eller også grafisk (se figur 4) på en lignende måte som i figur 3, men da gjerne med ulike farger på måleverdiene for de ulike lavspenningskretsene. Motstandslia Induktansdalen Strømmen Man kan få et inntrykk av at elektrisitetsforsyningen henger etter i den teknologiske utviklingen om man tar kontakt med nettselskap som er leverandører av både elektrisitet og av internett. Om man mener å ha 59

10 litt problemer med internettlinjen sin og ringer til selskapet kan som regel selskapet lese av internetthastigheten og dobbeltsjekke kvaliteten på "varen" kunden betaler for. De kan også koble om til lavere eller høyere hastighet uten å sende ut montører. Er det en dag det kanskje er veldig kaldt og synes lysene lyser svakere og effekten fra ovner, komfyr etc er dårlig, ser man kanskje at spenningen er helt nede i 203 til 209 V om man har et voltmeter. Ringer man da til det samme selskapet har de ingen mulighet til raskt å sjekke hvilken spenning du nå har og om dine målinger er riktige. En av forfatterne av dette dokumentet har opplevd å måle spenning fra bare 191 til 202 V (innenfor 20 minutter) i en stikkontakt ca 2 meter fra sikringsskapet på en ubelastet kurs. Ved kontakt med nettselskapet hadde de ingen formening om hvor lav spenningen kunne være og forventet at denne var "godt over 207 V" inntil de ble opplyst om de aktuelle måleverdiene. Med riktig smarte energimålere trenger ikke lenger norske nettselskap å være helt blinde slik som dette. Det er minst 2 fabrikanter av smarte energimålere som kan tilby norske nettselskap funksjonalitet for å måle langt mer enn bare energiforbruk i AMS-utrullingen. Dette kan man i ganske stor grad også få i de rimelige målerne beregnet for husholdninger. Det er viktig, ikke minst med tanke på fremtiden, at nettselskapene i sin AMS-utrulling ikke velger for enkle energimålere. Med tanke på at målerne med slik ekstra målefunksjon ikke koster vesentlig mer enn målere uten denne funksjonen og at selve måleren er en begrenset del av totalkostnadene med AMS-utrullingen kan det synes som et sjansespill å satse for mange år fremover på en veldig enkel løsning. I Sverige ser man at en ganske stor prosentandel av målerne i deres utrulling allerede etter relativt få år må skiftes da målerne ikke takler kommende svenske krav. [1] Seljeseth, H., Solvang, T. (2012) Håndtering av utfordrende elektriske apparater som tilknyttes elektrisitetsnettet. SINTEF TR A7203. [2] IEC TR 60725: Considerations on reference impedances and public supply network impedances for use in determining the disturbance characteristics of electrical equipment having a rated current < 75A per phase. [3] FOR Olje- og energidepartementet. Leveringskvalitetsforskriften (FoL) 60

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Spenningskvalitet scenario 2020

Spenningskvalitet scenario 2020 Spenningskvalitet scenario 2020 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 "Utfordringen" Norske lavspenningsnett er relativt svake Lavt

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 DET NORSKE LAVSPENNINGSNETTET 3

Detaljer

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene?

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene? Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene? Henrik Kirkeby Henrik.kirkeby@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no 207 Voltage [V] 252 247 242 237 232

Detaljer

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!

Detaljer

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde

Detaljer

Det norske distribusjonsnett "State of the art"?

Det norske distribusjonsnett State of the art? Det norske distribusjonsnett "State of the art"? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 DISTRIBUSJONSNETTET "RIKETS TILSTAND" 2013

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Case 1: DEAR

Detaljer

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet

Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Muligheter og begrensninger med AMS for registrering og rapportering av spenningskvalitet Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 SINTEF

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis

Håndtering av spenningsproblem i praksis Håndtering av spenningsproblem i praksis Problembeskrivelse Identifisering/årsak (inkl. måleopplegg, -resultat og teori) Løsning eller videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten

Detaljer

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 2016-11-23 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 Bruk av AMS i avbruddsregistrering AMS skal primært brukes til avregning

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-

Detaljer

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby

Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby Dårlig spenningskvalitet og brannfare Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Årsaker til elektriske branner Antall branner med elektrisk årsak øker (av de med kjent årsak) Serielysbue burde

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken Norges vassdrags- og energidirektorat VE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 PORSGRUNN 2 5 MA 21313 Vår dato: Vår ref.: NVE 201205754-8 etn/caa Arkiv: 642 Deres dato: Deres ref.: 12/00017-434 Saksbehandler:

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

FoL og KUNDENS opplevelse

FoL og KUNDENS opplevelse FoL og KUNDENS opplevelse Forventninger til og erfaringer fra forskrift om leveringskvalitet Er forventningene innfridd? Hva er behovet til industrikunder framover i tid? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet Aktuelle vedtak og praksis hos NVE Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012 Hege Sveaas Fadum senioringeniør NVE, Energiavdelingen,

Detaljer

Rapportering av spenningskvalitet til NVE?

Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Rapportering av spenningskvalitet til NVE? Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 MERK! NVE

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Tekniske krav - Plusskunde

Tekniske krav - Plusskunde 1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett

Feilanalyse. Forskriftskrav Retningslinjer kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Feilanalyse Forskriftskrav Retningslinjer 33-420 kv Retningslinjer 1-22 kv Eksempler fra distribusjonsnett Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 Januar 2016 Nytt fra Skagerak Nettleien endres Side 2 Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 AMS til høsten byttes de første målerne Side 5 Husk måleravlesning fra 25. til 1. hver måned!

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven

Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven Nettselskapenes håndtering av FOL og forbrukerkjøpsloven EBLs brukermøte om spenningskvalitet 23.09.2009 Ivar Elias Lingaas Eidsiva Nett AS Ivar.lingaas@eidsivaenergi.no Lov 2002-06-21 nr 334: Lov om forbrukerkjøp

Detaljer

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil

Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil TR A7440 - Åpen Sluttrapport: Undersøkelse av lastprofiler og spenningspåvirkning fra hurtigladestasjoner for elbil Anskaffelse av måleutstyr for måling på fire hurtigladestasjoner for elbil Infrastrukturstøtte

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014

STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014 STORSKALA SPENNINGSMÅLING MED AMS PUBLIKASJONSNR.: 375-2014 Energi Norge AS EnergiAkademiet Besøksadresse: Middelthuns gate 27 Postadresse: Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Telefon: 23 08 89 00 Telefaks:

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis?

Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Erfaringer fra spenningsmålinger i Skagerak hvordan virker FOL i praksis? Skagerak Nett AS side 1 Hvorfor holder jeg foredraget? Ønsker at flere blir tent på spenningskvalitet Enkle og forstårlige forskrifter

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger

Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Elektriske apparaters immunitet med hensyn til å tåle kortvarige overspenninger Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning AS www.energy.sintef.no

Detaljer

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast?

Tekna, Trondheim 5. januar 2010. Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Tekna, Trondheim 5. januar 2010 Hvordan løse myndighetskrav til ombygging av transformatorarrangement i mast? Birger Hestnes regionsjef Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forskriftskrav utskifting

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER!

NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! NÅ KOMMER VI OG BYTTER DIN EL-MÅLER! 1 HVORFOR BYTTES EL-MÅLEREN? Vi bytter el-måleren for å gjøre det enklere og bedre for våre kunder. Etter pålagte myndighetskrav vil alle landets strømkunder få installert

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Håndtering av svært langvarige avbrudd

Håndtering av svært langvarige avbrudd Håndtering av svært langvarige avbrudd Helge Seljeseth (Olve Mogstad) Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no Leveringskvalitet Spenningskvalitet FASIT www.energy.sintef.no SINTEF Energiforskning AS

Detaljer

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager

Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Fremgangsmåte og saksgang ved kundeklager Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 VÆR FORBEREDT Kompetanse Målesystemer Rutiner og system Om mulig, alltid skriftlige tilbakemeldinger

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav? Brukermøte spenningskvalitet 2009 23.-25. september KIEL-fergen Karstein Brekke senioringeniør,

Detaljer

SLIK FUNGERER DEN NYE AUTOMATISKE STRØMMÅLEREN:

SLIK FUNGERER DEN NYE AUTOMATISKE STRØMMÅLEREN: SLIK FUNGERER DEN NYE AUTOMATISKE STRØMMÅLEREN: SKJERMEN viser målerstand (kwh). HAN-UTTAK: for smarthjem-løsninger og eksterne skjermer. Vi ber deg ta kontakt med nettselskapet før du eventuelt anskaffer

Detaljer

Rapport. Utfordrende elektriske apparater. Eksempelsamling, definisjoner, minimum kortslutningsstrøm, forebygging og håndtering av UEA.

Rapport. Utfordrende elektriske apparater. Eksempelsamling, definisjoner, minimum kortslutningsstrøm, forebygging og håndtering av UEA. - Åpen Rapport Utfordrende elektriske apparater Eksempelsamling, definisjoner, minimum kortslutningsstrøm, forebygging og håndtering av UEA Forfatter(e) Henrik Kirkeby Helge Seljeseth SINTEF Energi AS

Detaljer

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet

Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Fra sammendraget NVE publ. 3 2004: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal bidra til

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning Installasjonsveiledning Del 1/2 GARO SR2 komfyrvakt v4.1.1 NOR SR2 Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Oppsett 4. Still inn alarmgrensen 5. Installering av vannlekkasjedetektoren (tilbehør) 6.

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

S artbygg/s arthus / AMS Måler Bortfall av S0 og bruk av HAN port, ver. 0.97

S artbygg/s arthus / AMS Måler Bortfall av S0 og bruk av HAN port, ver. 0.97 S artbygg/s arthus / AMS Måler Bortfall av S0 og bruk av HAN port, ver. 0.97 Bakgrunn for henvendelse: Hele e-verksbransjen og nettselskaper tilknyttet SORIA-alliansen starter nå utskifting av alle våre

Detaljer

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger Hva er leveringskvalitet? hvilke tekniske fenomen inngår Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Innhold Hva er leveringskvalitet?

Detaljer

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2. Plt 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 17:34:19 16:34:19 15:34:19 Nettkonferansen 2008: Delsesjon 2: Leveringskvalitet i kraftsystemet 2.desember 2008 Utfordrende juridisk problemstilling i Forskrift

Detaljer

Støy på nettet, årsaker og løsninger

Støy på nettet, årsaker og løsninger Støy på nettet, årsaker og løsninger Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Effektkrevende nye utfordrende apparater 2. Utfordrer spenningskvaliteten og kapasiteten i

Detaljer

Installasjonsveiledning

Installasjonsveiledning v4.2.1 NOR GARO SR2 PCU5.1-PP Installasjonsveiledning GARO SR2 komfyrvakt med strømstyringsenhet PCU5.1-PP Innehold 1. Forberedelser 2. Installasjon 3. Feilsøking 4. Installering av vannlekkasjedetektoren

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID Use case. Resultater og erfaringer fra use case som er testet i Demo Steinkjer og Smart Energi Hvaler Henning Taxt, Sintef Energi AS

Detaljer

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet

Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet 1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Bruk av ny teknologi for måling og avregning

Bruk av ny teknologi for måling og avregning Bruk av ny teknologi for måling og avregning Toveiskommunikasjon i Norge. Er ventetiden over? 12. juni 2007 Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Utviklingen

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Oversending av endelig revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Hafslund Nett AS leveringskvalitet og feilanalyse

Oversending av endelig revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Hafslund Nett AS leveringskvalitet og feilanalyse Hafslund Nett AS Postboks 990 Skøyen 0247 OSLO Vår dato: 08.11.2016 Vår ref.: 201603536-9 Arkiv: 647 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Astrid Ånestad Oversending av endelig revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert? Gunnar Martinsen www.thommessen.no Tema Rettslige utgangspunkter

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

Vedtak Klage på strømbrudd og spenningshendelser på Kapp i Eidsiva Nett AS forsyningsområde

Vedtak Klage på strømbrudd og spenningshendelser på Kapp i Eidsiva Nett AS forsyningsområde Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 08.12.2014 Vår ref.: 201405133-13 Arkiv: 642

Detaljer

Videreutvikling av KILE-ordningen

Videreutvikling av KILE-ordningen Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Er det behov for samordnet håndtering av. Forbrukerkjøpslov Forskrift om Leveringskvalitet EBLs Standard nettleieavtale

Er det behov for samordnet håndtering av. Forbrukerkjøpslov Forskrift om Leveringskvalitet EBLs Standard nettleieavtale Er det behov for samordnet håndtering av Forbrukerkjøpslov Forskrift om Leveringskvalitet EBLs Standard nettleieavtale Brukermøte Spenningskvalitet September 2009 Agenda Grunnlag Eksempler Problemstilling

Detaljer

Misnøye med distribusjonsnettet og saksbehandlingen fra Eidsiva Nett AS - NVEs vedtak i saken

Misnøye med distribusjonsnettet og saksbehandlingen fra Eidsiva Nett AS - NVEs vedtak i saken 8,Norges vassdrags- og - energidirektorat NVE «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» Vår dato: 2 a 02 2011 Vår ref.: NVE 201000883-5 en/hsf Arkiv: 642 Saksbehandler: Deres dato: Hege Sveaas Fadum

Detaljer

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT NEKs Elsikkerhetskonferanse 21.-22.november Bjørn Tore Hjartsjø Fagsjef Drift- og feilanalyse Skagerak Nett AS Innledning Kort om Skagerak Nett Hva finnes av

Detaljer