FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU
|
|
- Sturla Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset, enten på mellomspennings- eller lavspenningsnivå. Denne artikkelen ser på hvilke konsekvenser på mellomspenningsnivå kan ha for linjevernet. Blinding av overstrømvernet i transformatorstasjonen er et mulig problem. enheten bidrar med en komponent av kortslutningsstrømmen som ikke måles i stasjonen. Dermed er det mulighet for at den målte strømmen ikke er stor nok til å løse ut vernet ved en kortslutning på linja. Utkobling ved på en naboavgang er et annet mulig problem. -enheten vil mate strøm til en, og det er mulighet for at vernet på avgangen med kobler ut dersom det ikke er retningsbestemt. INNLEDNING Driften av norske distribusjons er basert på radiell struktur, med effektflyt i en fast definert retning fra transformatorstasjonen til lastene. Som vern mot kortslutninger på mellomspenningsnivå benyttes vanligvis overstrømvern med konstant-tid karakteristikk, og uten retningsbestemmelse. Betegnelsen omfatter produksjon av elektrisitet fra mange ulike energikilder og med ulike teknologier. I Norge er det et stort potensial for småkraft, og mange er interessert i å bygge ut. Det er stor variasjon når det gjelder hva slags utstyr som installeres i disse kraftverkene. Synkrongeneratorer er vanlig, spesielt for de større enhetene. Denne generatortypen bidrar med mer kortslutningsstrøm enn asynkrongeneratorer og produksjon tilknyttet et via kraftelektronikk. Med i et vil ikke effektflyten ha en fast retning. En avgang i et distribusjons er modellert i det transiente simuleringsprogrammet PSCAD/EMTDC, se Figur. Nettet i modellen er et rent luft med driftsspenning 22 kv. -enheten er representert ved en synkrongenerator. Effektfaktoren til generatoren reguleres til å være lik.
2 Overliggende Nett S k =990 MVA 2 22/6.6 I -enhet cosφ= /22 25 MVA 70mm 2 50mm 2 50mm 2 25mm 2 25mm 2 6mm 2 I 70mm 2 Laster MVA cosφ=0,9 Figur : Simuleringsmodell av en avgang i et distribusjons 2 BLINDING AV OVERSTRØMVERN En analytisk betraktning om blinding av vernet i stasjonen kan foretas ut i fra ekvivalentskjema vist i Figur 2, hvor linja representeres med konsentrerte impedanser (Z linje og Z linje2 ). X er reaktans i overliggende og stasjonstransformator. X er transient reaktans for generator pluss transformatorreaktans. Overliggende U Z linje Z linje2 I I Figur 2: Forenklet representasjon av et for analytisk betraktning Feilstrømmen ved trefase kortslutning på enden av linja kan utrykkes ved hjelp av thevenin-impedansen (Z th ) sett fra stedet og spenningen på stedet før (U ).
3 I U = = U Z Z ( + ) th linje Zlinje Zlinje Ligning () sammen med spenningsdeling gir følgende uttrykk for den delen av strømmen som måles i stasjonen [Mäki, 2005]: Itrafostasjon = U (2) Zlinje2( + Zlinje ) + Zlinje + Zlinje2 + Den totale impedansen til linje pluss er konstant når en er på enden av linja, uavhengig av hvor generatoren er tilkoblet et. Uten måles hele strømmen i stasjonen. I trafostasjon, uten = = + Zlinje + Zlinje2 Ztot Likning (4) uttrykker hvor stor strøm som måles i stasjonen med i et i forhold tilfellet uten, for den samme en. Itrafostasjon Ztot = (4) Itrafostasjon, uten Ztot ( + Zlinje ) ( + Zlinje ) Ztot + Reaktansen X avtar med økende -ytelse. Transient reaktans varierer også for ulike generatorer med lik ytelse. Generatorer med samme ytelse kan dermed ha ulik kortslutningsytelse. Figur 3 viser strømmen i stasjonen som funksjon av tilkoblingssted for -enheten ved trefase kortslutning på enden av radialen..05 U U () (3), med / uten Med 3MW Med 8 MW Uten Avstand fra transformatorstasjon til -enhet [km] Figur 3: Reduksjon av strøm i stasjonen når tilkoblingssted for -enhet varieres. Plott av (4) som funksjon av Z linje.
4 Figuren indikerer at blindingen er sterkest når generatoren kobles til midt på radialen. Uten i et måles hele strømmen i trafostasjonen. Med 3 MW og 8 MW tilkoblet midt på radialen måles henholdsvis 89 % og 8 % av strømmen for samme. Sannsynligheten for at blinding skal oppstå øker med installert ytelse. Samtidig viser figuren at en generator som er tilkoblet i enden av radialen, ikke bidrar til blinding av vernet. Figur 4 viser at strømmen i stasjonen blir redusert når lengden på radialen øker. Sannsynligheten for blinding øker dermed med total linjelengde., med / uten LINJELENGDE 30KM LINJELENGDE 45KM UTEN Avstand fra trafostasjon til -enhet [km] Figur 4 Feilstrøm i stasjonen for 2 ulike linjelengder når -ytelse er 8 MW. Plott av (4) som funksjon av Z linje. Figur 5 viser strømmer i stasjonen ved tofase kortslutning på enden av radialen, og er funnet ved simulering. er tilkoblet midt på linja [pu] uten 0.5 3MW 8MW Tid [s] Figur 5: Kortslutningsstrøm målt i stasjonen ved tofase kortslutning i enden av radialen uten, og med tilkoblet midt på radialen.
5 Overstrømvernet må stilles inn slik at det starter for en strøm som er større enn maksimal laststrøm og mindre enn minste kortslutningsstrøm. Minste kortslutningsstrøm fås ved tofase kortslutning på enden av radialen. Med vanlige marginer for innstilling [Faanes, 2005] kan startstrømmen for releet bestemmes ved å lese av strømmene i Figur 5:,5 0,8 3, 7 3 I rele, start Dersom I rele,start er satt til for eksempel 2,3, vil ikke releet løse ut i tilfellet med 8 MW. Det er imidlertid mulig å justere ned startstrømmen slik at releet kan detektere en også i dette tilfellet. 3 KORTSLUTNING PÅ NABOAVGANG Figur 6 viser målt strøm på avgang med, ved trefase kortslutning på en naboavgang. -enheten er plassert nært stasjonen, etter linjeseksjon. på avgang uten [pu] UTEN 3MW 8MW Tid [s] Figur 6: Strøm målt i stasjonen på fri avgang ved trefase kortslutning på naboavgang. tilknyttet etter linjeseksjon på fri avgang. -enheten mater strøm til naboavgangen, og med -ytelse på 8 MW blir strømmen stor nok til å løse ut releet. Dette er ikke ønskelig, og kan forhindres ved å sette inn et retningsbestemt overstrømrele på avgang med. Dersom startstrøminnstillingen justeres ned for å forhindre blinding, øker samtidig sannsynligheten for uønsket utkobling ved kortslutning på naboavgang.
6 4 SPENNINGSSTIGNING PÅ GRUNN AV Forskriftene [OED, 2007] stiller krav om at stasjonær spenning i tilknytningspunktet til alle sluttbrukere skal være innenfor ± 0% av nominell spenning. Mange selskaper begrenser tillatt stasjonær spenningsvariasjon i tilknytningspunkt for, til for eksempel +8 / - 6,5 % [Petterteig et.al, 2006]. Dette legger en begrensning på hvor mye distribuert produksjon det kan være i et. Figur 7 viser spenningsprofilen langs linja uten, og med -enhet tilkoblet midt på radialen. Spenningene er funnet ved simulering. Uten synker spenningen jevnt utover linja. Med produksjon ute på radialen heves spenningen, noe som er positivt i en høylastsituasjon. Ved lavlast er spenningsfallet lite, og spenningen ute på radialen kan komme til å overstige tillatt maksimalverdi. Dette legger en begrensning på hvor mye som kan tillates å mates inn i et. Høylast - 6 MVA RMS Spenning [pu].05 8MW 3MW UTEN Lavlast -,5 MVA RMS Spenning [pu] Sted på radialen Figur 7: Spenningsprofil for radialen ved høylast (6 MVA) og lavlast (,5 MVA) Spenningen kan senkes ved trinnkobling på transformatoren, og dermed holdes nedenfor grensene. En forutsetning er da at andre avganger ikke får problemer med for lav spenning. Samtidig er det vanskelig å avgjøre om spenningsprofilen er synkende eller stigende utover radialen kun på basis av målinger lokalt i stasjonen. Regulering av spenningen i et blir dermed vanskeligere med distribuert produksjon.
7 5 KONKLUSJON Siden distribusjons har svært varierende utstrekning og utforming er det vanskelig å trekke generelle konklusjoner med hensyn på konsekvenser for linjevernet ved introduksjon av. Sannsynligheten for blinding av vernet er størst i hvor marginen mellom maksimal laststrøm og minimal kortslutningsstrøm er liten, også uten distribuert generering. Dette gjelder svake og med lang utstrekning. Generatorer som er tilkoblet midt på radialen bidrar mest til blinding. Uønsket utkobling på avgang med, ved på en naboavgang, kan forekomme hvis vernet ikke er retningsbestemt. Sannsynligheten for blinding av vern, og for uønsket utkobling ved på naboavgang, øker med installert -ytelse. Maksimum tillatt innmating fra i et vil bli gitt av blant annet den maksimale spenningen som oppstår i tilknytningspunktet i en lavlastsituasjon. Forfatteren er PhD-student i SINTEF-prosjektet Distribusjon Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, ABB, selskaper og annen industri. 6 REFERANSER Mäki K., Repo S., Järventausta P Protection Coordination to meet the Requirements of Blinding Problems caused by Distributed Generation. WSEAS Transactions on Circuits and Systems, 2005, vol.4, no.7, p Faanes, H., Olsen, K Kompendium i TET45 Elektriske kraftsystemer, Institutt for elkraftteknikk, NTNU, 2005 OED/NVE FOR nr 557: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Petterteig A., Mogstad O., Henriksen T., Håland Ø. (Agder Energi Nett AS), 2006, Tekniske retningslinjer for tilknytning av produksjonsenheter, med maksimum aktiv effektproduksjon mindre enn 0 MW, til distribusjonset, SINTEF Energiforskning, Teknisk rapport TR A6343.0, November 2006, 56 sider
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no
UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS
UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag og konklusjon: Det er en stadig økende interesse for utbygging
Småkraftverks evne til å takle nettfeil
NEF Teknisk møte Trondheim 24.-25. mars 2011 Småkraftverks evne til å takle nettfeil Av Astrid Petterteig, Trond Toftevaag og Jorun Marvik, SINTEF Energi AS Presentert av Astrid Petterteig Krav om at småkraftverk
Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Kartreferanse: N: 7680304.246 E: 646141.327 Besøksadresse:
Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:
Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:
Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar
Astrid Petterteig, Seniorforsker SINTEF Energiforskning AS
Viktigheten av retningslinjer for tilknytning av småkraftverk i distribusjonsnettet. Forskningsbehov og forskningsaktiviteter innenfor distribuert produksjon. Astrid Petterteig, Seniorforsker SINTEF Energiforskning
Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Besøksadresse: Evjenvn 34 Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse: NGO1948
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet
Tekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett
TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast
Definisjoner. Vedlegg 1
er Vedlegg 1 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 1 er Utført av: AI Godkjent
Definisjoner. Vedlegg 1
er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:
Eksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
Eksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi. ENE 201 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen Oppgave 1. a) T
ENE 01 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag eksamen 004 Oppgave 1 HØGKOLEN AGDER Fakultet for teknologi a) T b 1 10 10 [%] 100 % 48.9 % 6 8000 10 65 4 T b 1 10 10 [h] 6 8000 10 486 h ystemet må dimensjoneres
TESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER. Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS
TESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS Sammendrag I forskningsprosjektet DIP TEST har SINTEF Energi testet fault ride through
41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av PV-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av:
Saksbehandler/Adm. enhet: '... S!d.tr!>.. " ". Ansvarlig/Adm. enhet: Anne Sofie Ravndal Risnes /Systemfunksjonalitet. s 1gn. avvifa 9.
Statnett Notat Sak: Veileder til krav i FIKS om "Fault Ride-Through" egenskaper for produksjonsanlegg Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Stefan Ring/Systemfunksjonalitet '..... S!d.tr!>..
Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes
TET4115 ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMER EKSAMEN 15. DESEMBER LØSNINGSFORSLAG
TET435 Elektriske kraftsystemer. Løsningsforslag eks. des. 004. Side av sider NORGES TEKNISK NATRVITENSKAPELIGE NIVERSITET FAKLTET FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI, MATEMATIKK OG ELEKTROTEKNIKK INSTITTT FOR ELKRAFTTEKNIKK
Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)
1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder
Rapport. Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon. Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator.
- Åpen Rapport Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator Forfatter(e) Bendik Nybakk Torsæter Magne Lorentzen Kolstad
(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig
Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne
Prosjektnotat. Dagens praksis for planlegging og prosjektering av nett med DG. 1 av 31. Oppsummering av besøksrunde. SINTEF Energi AS Postadresse:
SINTEF Energi AS Postadresse: Sentralbord: 73597200 Telefaks: energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat Dagens praksis for planlegging og prosjektering
Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG
Tilpasninger og særlige forhold til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 4 NAVN PÅ DG ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av:
Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater
Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi LØSNINGSFORSLAG OPPG 1-6 KRAFTNETT LØSNINGSFORSLAG TELE3005-A 14H. Elektriske forsyningsanlegg
Kandidatnr: HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi OPPG 1-6 KRAFTNETT Eksamensdato: 16. desember 2014 Varighet/eksamenstid: 09.00-14.00 Emnekode: Emnenavn: Klasse: Studiepoeng: 10 TELE3005-A
[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4
[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
Hans Kristian Muggerud, Student ved NTNU - Energi og miljø.
DETEKTERING AV ØYDRIFT Forfatter: Hans Kristian Muggerud, Student ved NTNU - Energi og miljø. Sammendrag Utbyggingen av småkraft har ført til økende grad av distribuert produksjon. Dette skaper nye utfordringer,
Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet
REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet mellom Sunnfjord Energi AS (Nettselskapet) på den ene siden og [Fyll inn kundens navn] (Innmatingskunden)
NK 64. UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK
NK 64 UPS Vern og Selektivitet, FEBDOK UPS vs. NEK 400 UPS benyttes for å opprettholde strømforsyning ved feil oppstrøms UPS Bruk av UPS medfører IKKE at vern nedstrøms ikke skal tilfredsstille utkoblingskravene
Definisjoner. Vedlegg 1. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet
Definisjoner Vedlegg 1 Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i lavspenningsnettet Vedlegg1 - Definisjoner Utført
Definisjoner. Vedlegg 1 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder
er Vedlegg 1 til Tilknytnings- og nettleieavtale for lavspente PV-enheter. Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder ÅPENT Utført av: ROLJOS Godkjent av: BJATUF Gjelder fra: 2011-04-01 Dok.nr.:
ET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN
ET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN Utført 22.1.18 INNLEDNING Det er søkt konsesjoner for en rekke kraftverk i Namsskogan. I området rundt Brekkvasselv
Vestfold Trafo Energi AS. Lokal spolekompensering ute i nettet
1 Vestfold Trafo Energi AS Lokal spolekompensering ute i nettet 2 Lokal spolekompensering av jordfeilstrømmer Fasene går fra å være i symmetri med alle fasene til å bli usymmetriske. Jordfeil strømmen
Vern mot dårlig kvalitet
Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere
PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS
PLUSSKUNDEAVTALE mellom [Navn kunde] i Tilknytningspunkt [Måler ID] og Lyse Elnett AS ARKIVREFERANSE LYSE: [fylles inn] SAKSNUMMER: [fylles inn] DOKUMENTNUMMER: [fylles inn] Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN
NOTAT Rafossen Kraftverk
NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss
Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger
Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013
Historikk. 2 av 15. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Endelig versjon PROSJEKTNOTATNR AN VERSJON 1.0 PROSJEKTNR
Historikk DATO SBESKRIVELSE 2017-06-23 Endelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Innføring av RfG... 6 2.1 Hva er RfG?... 6 2.2 Innhold RfG... 6 2.3 Implementering av RfG i Norge...
KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.
KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009
Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite
Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av
Dimensjonering. Forskjellig regelverk like prinsipper. av elektriske kurser
Dimensjonering av elektriske kurser Utarbeidet av: Arne Gylseth 1 Forskjellig regelverk like prinsipper For bygningsinstallasjoner så gjelder NEK400:2014 som dimensjoneringsnorm. For elektriske installasjoner
Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?
Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Motstridende interesser mellom D-netteier og systemansvarlig? FASIT-dagene 2016, Gardermoen, 23-24 november Olve Mogstad Separatnett og produksjonsanlegg
Energiforsyning Side: 1 av 62
Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 13.4.3 Energiforsyning Side: 1 av 6 1 ARBEIDETS OMFANG...3 ENINJE SKJEMA...4 3 GENEREE KRITERIA FOR INNSTIING OG MARGINER...5 3.1 Innstilling av distansevern...5
Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.
3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT
Elektrisitetslære TELE002-3H HiST-FT-EDT Øving 4; løysing Oppgave R R 3 R 6 E R 2 R 5 E 2 R 4 Figuren over viser et likestrømsnettverk med ideelle spenningskilder og resistanser. Verdiene er: E = 40,0
REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Side 4 av 89
REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Side 4 av 89 1. Partene 2 2. Avtaledokumenter 2 3. Kort beskrivelse av avtaleforholdet 3 4. Identifikasjon, omfang og beskrivelse av installasjon 3 Vedlegg 1 - Definisjoner
Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS
Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:
Dårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby
Dårlig spenningskvalitet og brannfare Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Årsaker til elektriske branner Antall branner med elektrisk årsak øker (av de med kjent årsak) Serielysbue burde
Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen
i Klepp Energi Godkjent av: HÅ Rev. dato: 20.12.2016 Side 1 av 12 Innhold 1. PLUSSKUNDEORDNINGEN...3 1.1. Hvem kan bli plusskunde?...3 1.2. Hvordan bli plusskunde?...3 2. TILKNYTNINGSVILKÅR OG TEKNISKE
LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A FOR Mål : Bli kjent med hvordan overharmoniske strømmer kan påvirke kabeldimensjoneringen Bli
Rev.: 1 Energiforsyning Side: 1 av 6
Energiforsyning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV TIL ENERGIFORSYNINGEN... 3 2.1 Energiforsyningens kvalitet... 3 2.2 Kraftsystemets tilstand... 3 3 ENERGIMÅLING OG AVREGNING... 5 3.1 Energiavregning...
Ny kraft eksisterende nett. Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik
Ny kraft eksisterende nett Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik Disposisjon Stabilitet Nye fornybare energikilder Distribuert generering Stabilitet Vi skiller mellom tre ulike typer stabilitet:
PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. (Nettselskapet) Navn på plusskunden (Plusskunden) for målepunkt-id og anleggsadresse. (målepunkt-id) (anleggsadresse)
PLUSSKUNDEAVTALE mellom (Nettselskapet) og Navn på plusskunden (Plusskunden) for målepunkt-id og anleggsadresse (målepunkt-id) (anleggsadresse) 1 Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 2. ALMINNELIGE
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 19. desember 2017 14.12.2017 nr. 2029 Forskrift
Løsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer
Løsningsforslag øving 6 IE 020 Elektriske kraftsystemer OPPGAVE.. Pu beregninger. Lokal pu-referanse for transformator (ref. 2 kv): Z 2 2 tref = ---------- = 87.2 ohm 20 Global pu-referanse (ref. 2 kv):
Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk
Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
Historikk. 2 av Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg Første utgave, usignert
Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.9 205-05-3 Første utgave, usignert 207-04-28 Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg 2 av 48 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Mulige
RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER
RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER Av: Trond Toftevaag, Atsede Endegnanew, NTNU, Helge Seljeseth, SINTEF Energi, Rune Paulsen,
..og kraftelektronikk
Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk
Teknisk tilknytningsavtale
Gyldig fra: 23.08.2017 Vedlegg Utgave: 1.00 Dok. ansvarlig.: Hårstad, Olav Område: TrønderEnergi Nett AS Sidenr: 1 av 7 Teknisk tilknytningsavtale for innmating av effekt i lavspenningsnettet mellom TrønderEnergi
Nettanalyser for Hemne Kraftlag
Nettanalyser for Hemne Kraftlag Småkrafttilknytning under Hemne transformatorstasjon og ny linje til Kvernstad Kraft Kapasitet i nettet, forsterkningsløsninger og reguleringsområde for reaktiv produksjon.
Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?
FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!
ti!:::' Prosjektnotat Tilknytning av distribuert produksjon {(j)sintef ,.( SIGNATUR Rammevilkar og begrensninger for tilknytningskapasitet Internal
{(j)sintef SIITTEF Energi AS P.O. Bo 4761 Sluppen NO-7465 Trondheim sentralbord:+47 73 S9 72 00 Telefaks: +4 7 73 59 72 32 energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1
Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet
Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende
INNHOLDSFORTEGNELSE Side
3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...7 1.1 INNFØRING AV LOKAL PRODUKSJON MEDFØRER ENDRINGER I NETTET...7 1.2 RAPPORTENS INNHOLD...8 1.3 BAKGRUNN...8 1.4 ANSVARSFORHOLD...9 1.5 BEGRENSNINGER...9 1.6
Elektriske kurser. Dimensjonering
Elektriske kurser Dimensjonering 1 Dimensjonering Ved dimensjonering så tas utgangspunkt i kursens belastningsstrøm og man velger: 1. Riktig vern (Automatsikring) 2. Riktig kabeltype og kabeldiemensjon
1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet
Retningslinje 01-00-02 TILKNYTNING PÅ ULIKE NETTNIVÅ Gyldig fra: 2016-05-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 DEFINISJONER AV NETTNIVÅ I DISTRIBUSJONSNETTET...1 2 HØYSPENNINGSTILKNYTNING
Rev.: 2 Energiforsyning Side: 1 av 6
Energiforsyning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV TIL ENERGIFORSYNINGEN... 3 2.1 Energiforsyningens kvalitet... 3 2.2 Kraftsystemets tilstand... 3 3 ENERGIMÅLING OG AVREGNING... 5 3.1 Energiavregning...
SI Energi og Miljø
SI0 7005 Energi og Miljø Elektrisk energiteknikk Noen aktuelle utfordringer 5. Mars 2003 Arne Nysveen 1 Kraftsystem - tradisjonelt Generering Transmisjon (overføring) Distribusjon Forbruker Husholdning
Forskrift om leveringskvalitet
Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat
Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS
NETTPLANLEGGING MED NYE SPENNINGS- REGULERINGSTILTAK Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS Sammendrag Økt effektforbruk og innmating fra distribuert
DIP LAB: Sluttrapport
- Åpen DIP LAB: 212700 - Sluttrapport Anskaffelse av mobilt kortslutningslaboratorium Infrastrukturstøtte Forfatter(e) Helge Seljeseth SINTEF Energi AS Energisystemer 2014-10-21 Innholdsfortegnelse
INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign
INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer
41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6
Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 6 Site
41255 Elektroinstallasjoner
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner
Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett
Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Rakkestad Energi Utarbeidet av: Pål Eriksen Elektrikon AS for Rakkestad Energi AS Side 1 Bakgrunn NVEs Vedtak av 16. mars 2010 har gitt kunder i et distribusjonsnett
Rapport. Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett. Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon
- Åpen Rapport Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon Forfatter Magne Lorentzen Kolstad SINTEF Energi AS Energisystemer
OPTIMAL PRODUKSJON AV REAKTIV EFFEKT I REGIONALNETTET I TELEMARK & VESTFOLD
OPTIMAL PRODUKSJON AV REAKTIV EFFEKT I REGIONALNETTET I TELEMARK & VESTFOLD Martin Eldrup Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2009 Hovedveileder: Olav B Fosso, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige
Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett.
BACHELOROPPGAVE: Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett. TOSSEVIKELVA KRAFTVERK, NORSK GRØNN KRAFT [1] FORFATTER: ROGER W HANSEN (150102) Dato: 29.1.2016 1 Innhold Tilpassing av et
Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6
Site Acceptance Test (SAT) til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 6 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent
Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS
Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en
Releplanlegging på lange distribusjonsavganger
Releplanlegging på lange distribusjonsavganger Andreas Simonsen Master of Science in Electric Power Engineering Innlevert: juli 2015 Hovedveileder: Hans Kristian Høidalen, ELKRAFT Medveileder: Sidsel Trætteberg,
SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6
Gitt: 25.02.00 Leveres: 13.03.00 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer Øving 6 Formål: - Sette seg inn i feilanalyse ved hjelp av symmetriske komponenter. Beregningsmetodikk. - Forstå koblingen mellom +, -
ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.
NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger
Legend. Stardalen kraftverk. Grenser Jølster kommune. Stardalen kraftverk. Vedlegg 1. Geografisk plassering. Målestokk: Dato: Tegnet av: Tegningsnr.
Legend ) " Stardalen kraftverk Grenser Jølster kommune ) " Stardalen kraftverk Vedlegg 1. Geografisk plassering Målestokk: Dato: Tegnet av: Tegningsnr.: 1:150 000 14.03.19 NM 001 Vedlegg 3 Tinfos AS O
Brytning av små induktive strømmer
Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved