Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL

Transkript

1 Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth 1

2 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten 2004 publiserte NVE høsten 2004 en forskrift om leveringskvalitet som ble gjeldene fra januar Denne forskriften stiller vesentlig mer detaljerte krav til kvaliteten på den elektrisiteten som leveres, enn de tidligere standardkontraktene (nettilknytning/nettleie) som mange nettselskap i Norge benyttet. Standardkontraktene stilte i mange år kun krav til spenningens effektivverdi (ikke kurveform) uten at det var klart definert hvordan denne spenningen skulle måles. Man opplevde at nettselskap og kunder eller deres konsulenter målte på forskjellige måter og fikk forskjellige måleresultater og svar. Noen målte kun tilfeldige øyeblikksverdier som stikkprøver, andre målte momentanverdien av spenningen og et hvert avvik i denne, mens andre igjen målte gjennomsnittsverdier. Selv ved gjennomsnittsmålinger er det mulig å få vidt forskjellige resultat avhengig av tidsintervallet for gjennomsnittsverdien (3 sekunder, 1 minutt, 10 minutt?). De siste få årene før forskriften ble publisert ble det tatt inn en henvisning i standardavtalene til CENELEC EN50160 som ofte omtales som Europanormen. Det var imidlertid ikke tatt inn noen forklaring på hvordan EN50160 skulle anvendes i standardavtalene og dette kunne oppfattes som et problem, ikke minst siden standardavtalene og EN5160 hadde avvikende/forskjellige krav med hensyn til grenseverdier for spenningsavvik. 2

3 Krav gjennom Forskrift om Leveringskvalitet (FoL) NVE valgte å lage en forskrift som er litt mer detaljert og litt strengere enn EN50160 på enkelte punkter. Kravene i den norske forskriften i form av tallverdier/grenseverdier ligner mye på det en finner i EN På enkelte punkter er forskriften, å regne som strengere enn EN Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det fremdeles er flere typer forstyrrelser i spenningen (spenningsparametere) som ikke er regulert i forskriften. De parametrene som hovedsakelig er regulert er de som i stor grad forårsakes av tilknyttede kunder og i mindre grad i nettselskapenes nett. De forstyrrelsene som i stor grad oppstår i nettselskapenes nett og som i mindre grad forårsakes av de tilknyttede kundene er foreløpig (2004 til 2006) i liten grad behandlet og regulert i forskriften. Forskriften har av ulike årsaker vært gjenstand for revisjon både i 2005 og 2006 og vil nok også tilpasses og utvikles videre. 3

4 Hva stiller FoL konkrete KRAV til mht avvik? 1. Spenningens frekvens (systemoperatør) 2. Spenningens effektivverdi 2.1. langsomme spenningsvariasjoner 2.2. hurtige spenningsvariasjoner kortvarige under- og overspenninger (dip/swell) spenningsfluktuasjoner (flimmer/flicker) spenningssprang 3. Spenningens kurveform 3.1. overharmoniske spenninger 3.2. interharmoniske spenninger 3.3. kortvarige forvrengninger/svingninger ved koblinger 3.4. transiente overspenninger 3.5. lav amplitude oscillasjoner 4. Kortvarige avbrudd 5. Langvarige avbrudd 4

5 FoLogansvar! Noe av det viktigste en må merke seg med Forskrift om Leveringskvalitet er at den ikke bare stiller krav til den enkelte leverandøren i form av nettselskapet, men til alle aktørene tilknyttet nettet. I motsetning til EN50160 som lenge er blitt oppfattet som krav til de Europeiske nettselskapene stiller den norske forskriften i tillegg krav til både kunder, kraftprodusenter og andre nettselskap som er knyttet sammen med det lokale nettselskapet. Et økonomisk ansvar for et problem med leveringskvaliteten herunder spenningskvaliteten kan altså bli lagt til både kunder, kraftprodusenter og andre enn det lokale nettselskapet. Det lokale nettselskap der man oppdager et slikt problem vil imidlertid måtte være politi i eget nett og finne årsaken til problemet med hensyn til hva og hvem som forårsaker dette. Dette vil i mange tilfeller måtte dokumenteres skikkelig (for eksempel med målinger) for å kunne plassere det økonomiske ansvaret. 5

6 Håndtering av utilstrekkelig kvalitet En del ganger vil nok de fleste nettselskap konstatere at selv om en kunde klager på spenningskvaliteten, så er spenningen å anses som akseptabel og innenfor den norske forskriften om leveringskvalitet. Dette bør da forklares til kunden på en fornuftig måte med blant annet henvisning til forskriften og med en enkel og lettfattelig rapportering fra målinger. Andre ganger vil man konstatere at spenningsforholdene dessverre er for dårlige. Dette kan også være tilfelle selv om man overholder FoL. Da må man finne kilden til problemet og hvem som er å anse som ansvarlig for spenningsavvikene. Dette kan eksempelvis være en kunde som har tatt i bruk nytt og kraftig utstyr som det lokale nettet ikke er dimensjonert for og uten å gi nettselskapet tilstrekkelig informasjon om dette på forhånd. I hvor stor grad nettselskapet velter det økonomiske ansvar fullt og helt over på kundene i slike og lignende tilfeller må delvis være opp til det enkelte nettselskap og hvor tydelige de enkelte sakene er mht ansvaret. I en del av problemsakene må man forvente at årsaken til problemet klart plasserer ansvaret hos nettselskapet. 6