Fråsegn til forslag til reguleringsplan for Bybanen sentrum til Fyllingsdalen - delstrekning 1 - Bergen kommune

Transkript

1 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Sigrid Næsheim Bjercke, Erlend Iversen, Ole Vegard Skauge, Øystein Skår Saksgang Saksframlegg Utval Saknr. Møtedato Utval for miljø og samferdsel Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalet Fråsegn til forslag til reguleringsplan for Bybanen sentrum til Fyllingsdalen - delstrekning 1 - Bergen kommune Samandrag Bergen kommune har sendt forslag til reguleringsplanar for Bybanen byggetrinn 4 på høyring. Hordaland fylkeskommune skal bygge og drifte Bybanen. Bergen kommune legg til rette for dette gjennom vedtak av reguleringsplanar etter høyringa. Hordaland fylkeskommune har gitt innspel til planprogrammet gjennom vedtak i fylkesutvalet Innspela er i stor grad fylgt opp. Bergen kommune har klart å halda god framdrift i arbeidet og levert eit godt plangrunnlag. Det har vore omfattande dialog med fylkeskommunen og Statens vegvesen undervegs i arbeidet. Bybanestrekninga er regulert gjennom fire delreguleringsplanar: Ein mindre plan for endestoppet i sentrum, ein plan for strekninga Nonneseter (Bystasjonen) - Kronstad, ein plan for delar av Mindemyren der det er trong for omregulering i forhold til tidlegare vedtatt plan, og ein plan for Mindemyren - Fyllingsdalen. Bybanen som konsept er basert på mest mogleg trase i dagen og lett tilgjengelege haldeplassar. På grunn av topografien langs strekninga vert det noko meir tunnel enn på byggetrinn 1 til 3, inkludert ein underjordisk haldeplass, likevel vil Bybanen til Fyllingsdalen i stor grad kunne bida til byutvikling i viktige område som Møllendal, Mindemyren, Oasen og Spelhaugen. Den nye traseen tilbyr ei rekke nye bytepunkt i kollektivnettet, og det vil vere mogeleg å legge til rette for kompakte og oversiktlege byter mellom transportmidlane. Fylkesrådmannen meiner det generelt må leggjast vekt på å halda kostnadane nede og foreslår derfor å tilrå mindre kostnadskrevjande løysingar i delar av planforslaget. Nokre alternativ for sykkel føreset til dømes statleg finansiering over nasjonal Transportplan. Fylkesrådmannen har konkrete merknader til delstrekningar og punkt som går fram av saka og forslag til vedtak og vil framheva desse som spesielt viktige: Bybanestoppet ved Fløen - Store Lungegårdsvann vil verke unødig dominerande og krevjande med høge murar og store inngrep i eit sårbart område. For å redusere kostnad og inngrep vil fylkesrådmannen at det vert arbeidd vidare med forenkling av konstruksjonane med tanke på sykkelrampe frå øvre til nedre nivå. Når det gjeld tunellinnslag for Bybanen vidare til Haukeland, prioriterer fylkesrådmannen sør-alternativet. I dette alternativet vil haldeplass få best tilknyting til Møllendal-sentrum, få ei betre linjeføring, vere meir robust med tanke på flom og er vurdert til å vere meir skånsamt for kulturmiljø og kulturlandskap enn nord-alternativet. For bybanestopp ved Haukeland vil fylkesrådmannen tilrå ei kompakt løysing nær Haukeland sjukehus. Haldeplassen vil kunne utviklas til ein attraktiv innfallsport og funksjonelt kollektivknutepunkt for helseklynga på Årstad. For sykkeltunnell til Fyllingsdalen bør det gjennomførast ein nytte-kostnadsanalyse før ein tek stilling til alternativet.

2 I Fyllingsdalen er det er viktig at terminal og bybanehaldeplass opplevast som eit samla kollektivknutepunkt, og at det vert ein integret del av senterområdet som er under planlegging. Framkome for buss til og frå terminalen må gis prioritet. Fylkesrådmannen meiner planforslaget med nokre justeringar kan nyttast som vidare grunnlag for utbygging av Bybane til Fyllingsdalen. Fylkesrådmannen føreset vidare god dialog og samarbeid for å finna fram til funksjonelle og gode løysingar. Fylkesrådmannen visar til saksutgreiinga og forslag om endringar. Forslag til innstilling 1. Forslag til reguleringsplan for Bybane sentrum Fyllingsdalen oppfyller i hovudsak fylkeskommunen sine innspel til planprogrammet. Dialogen mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune i planprosessen har vore omfattande og konstruktiv. 2. Generelle merknader Kostnader Sjølv om Bybane til Fyllingsdalen er ei prioritert oppgåve vil fylkeskommunen leggja vesentleg vekt på kostnadssida både ved utbygging og drift ved val mellom ulike alternativ. Nokre kostnadskrevjande alternativ vil måtta krevje større grad av medfinansiering som enno ikkje er avklart. Byutvikling Banen vil i stor grad kunne bidra til positiv byutvikling i viktige senterområde og transformasjonsområder som Møllendal, Mindemyren, Fyllingsdalen og Spelhaugen. Byggetrinn 4 for Bybanen legg også til rette for å skape kompakte og oversiktlege byter mellom transportmidlane. Kulturminne Omsyn og prosess knytt til kulturminne har verknad for val av løysingar, og på område der det er konflikt vil formelle krav til prosess kunne ha konsekvensar for framdrift. Fylkesutvalet ber om at Bergen kommune gir prioritet for naudsynt dokumentasjon og samhandling med Fylkeskonservatoren. Sykkel Det er viktig å få opp andelen reiser med sykkel i Bergen og planen legg i stor grad til rette for sykling. Fylkesutvalet ber om at sykkeltraseen vert nærare vurdert i forhold til trafikktryggleik, kostnader og behov og bruk. Kollektivtransportnettet Sjølv med satsinga på bybane vil kollektivreiser med buss ha stort omfang og supplera bybanen. Det er knytt usikkerheit til verknaden av ulike tiltak for framkome med buss. Det bør opnast for forløpande vurdering av nye tiltak for å styrke busstransporten. I særleg grad gjeld dette tverrgåande linjer gjennom Bergensdalen og ved terminalen i Fyllingsdalen. Kommunedelplan for kollektivtransportsystem mot vest må prioriterast. 3. Merknader til delstrekningar Delstrekning 1 Nonnesenter Kronstad Framkomst for buss rundt Bystasjonen må konkretiserast og beskrivast betre saman med at tryggleik for gåande- og syklande sikrast. Banen må sikrast føresetnader for 70 km/t hastigheit langs Store Lungegårdsvann. Fylkesutvalet ser med uro på summen av dei store inngrepa der det historiske vegfaret Årstadgeilen opnar seg mot det som tidligare var hamneområdet til kongsgarden. Slik alternativ 2 ligg føre no, kan det ikkje tilrådast. For ikkje å svekke leselegheita til Bergen si forhistorie bør sumverknaden av samferdslekonstruksjonane reduserast. For tunnellinnslag for Bybanen anbefaler Fylkesutvalet alternativ 1, som vil ligge nærast Møllendal sentrum, som vert vurdert til å vere meir skånsamt for kulturmiljø og kulturlandskap, ha ei betre linjeføring og vil vere betre med tanke på flom enn nord-alternativet.

3 Sykkelløysing med flytting av uttrekksspor for jernbanen er berre aktuell dersom full statleg finansiering. Fylkesutvalet tilrår at det berre blir lagt til rette for ein kompakt løysing ved Haukeland sjukehus. Delstrekning 2 Mindemyren Det er positivt at omsyn til syklande er godt ivaretatt. Reguleringa må også sikre rom for tverrgåande buss-samband. Planforslaget legg til rette for at Bybanen skal byggast med fullt tverrsnitt i Kanalveien. Fylkesutvalet kan ikkje akseptere mellombels løysingar som gir dårlegare linjeføring for Bybanen og auka kostnadar. Delstrekning 3 Mindemyren - Fyllingsdalen I Fyllingsdalen er det er viktig at terminal og bybanehaldeplass opplevast som eit samla kollektivknutepunkt, og vert ein integret del av senterområdet som er under planlegging. Framkome for buss til og frå terminalen må gis prioritet. Av omsyn til tryggleik må likerettarar for straumforsyning plasserast utanfor tunell, med mogeleg tilkomst for bil. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: lenke til Bergensprogrammet Bergensprogrammet.no Vedlegg: Samordna fråsegn fylkeskonservator

4 Fylkesrådmannen, Bakgrunn og prosess Bergen kommune har sendt forslag til reguleringsplan for Bybanen byggetrinn 4, strekninga Bergen sentrum Fyllingsdalen, via Haukeland sjukehus og Mindemyren på høyring. Høyringsfristen er Hordaland fylkeskommune vil vera utbyggjar og driftar av Bybanen. Planarbeidet er delt i fire strekninger, i fire reguleringsplanar: Midlertidig endeholdeplass i Kaigaten. PlanID , detaljreguleringsplan. Delstrekning 1, Nonneseter Kronstad. PlanID , områdereguleringsplan. Delstrekning 2, Mindemyren. PlanID , detaljreguleringsplan. Delstrekning 3, Mindemyren Fyllingsdalen. PlanID , områdereguleringsplan. Delstrekning 1 og 3 er planforslag for framføring av byggetrinn 4. Planforslaga for Mindemyren (2) er ei endring av vedteken områdereguleringsplan for dette transformasjonsområdet. I tillegg er det eigen reguleringsplan for midlertidig haldeplass i Kaigaten i sentrum. Hordaland fylkeskommune gav fråsegn til varsel om oppstart for planprogram og reguleringsplanane som ligg til grunn for fråsegn til høyringa av dei fire planane som no er på høyring. Planprogrammet for Kommunedelplan for kollektivsystem mot vest, blei handsama parallelt med oppstart av Bybanen byggetrinn 4. Planen vil vere eit viktig plattform for planlegging av det heilheitlege kollektivnettet som bybanen er ein del av. Forslag til reguleringsplan for midlertidig haldeplass i Kaigaten bygger på pågåande arbeid med kommunedelplan for kollektivsystem. Forslag til kommunedelplan er enno ikkje lagt fram. Planforslaga for Bybanen er utarbeidd i tett samarbeid mellom Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. I følgje delegasjonsreglementet er fråsegn til forslag til reguleringsplan delegert til fylkesrådmannen. Den som har fått delegert mynde kan i særlege høve la overordna organ ta avgjerd i ei konkret sak. På grunn av fylkeskommunen sine sterke interesser i Bybanen som tiltakshavar legg fylkesrådmannen denne saka fram for politisk handsaming i utval for kultur, idrett og regional utvikling, utval for miljø og samferdsel og fylkesutvalet. Fylkesutvalet vil få saka til handsaming 22.februar, men Bergen kommune vil få innstillinga oversendt når den er offentleg. Fylkeskommunen skal i si fråsegn vurdere om planforslaga er tilfredsstillande for dei regionale og nasjonale interessene som fylkeskommunen skal ivareta. Økonomiske konsekvensar kan vektleggjast. Fylkeskommunen skal også varsla om planen kan komme i konflikt med desse interessene og om det kan verte aktuelt å fremje motsegn til bestemte løysingar eller til delar av planen. Bergen kommune er ansvarlig planmyndigheit og vedtar reguleringsplanane etter høyringa. Hordaland fylkeskommune handsama planprogram for kommunedelplan kollektivsystem i vest og tre delstrekningar i møte

5 Fylkesutvalet fatta slikt vedtak: 1. Hordaland fylkeskommune er positiv til at arbeidet med ein kommunedelplan for kollektivsystem mellom Bergen sentrum og Bergen vest startar opp. Fylkeskommunen tilrår planprogrammet. Fylkeskommunen ber om at nabokommunane i vest også blir trekt inn i analysar og planarbeidet. Kommunedelplanarbeidet må i tidleg fase leggje vekt på å avklare behov for areal i sentrum til Bybanen, strekning Sentrum til Fyllingsdalen via Mindemyren. Det må leggast vekt på potensiale for byutvikling i tilknyting til dei ulike korridorar. Utgreiinga bør vurdere korleis landskap og kulturminne vert påverka, og i særleg grad gjeld dette Bergen sentrum. 2. Hordaland fylkeskommune legger vekt på kontinuerlig utbygging og støttar oppstart av reguleringsplan for Bybanen til Fyllingsdalen. Hordaland fylkeskommune vil understreke viktigheten av at vidare framdrift og arbeid med bybane nordover ikkje skal stoggast eller hindrast. 3. Planprogrammet gir eit godt grunnlag for vidare utbygging av Bybanen til Fyllingsdalen. Hordaland fylkeskommune støtter val av trase til Fyllingsdalen via Haukeland og Mindemyren, og er samd i silinga som er vist i planprogrammet. Bybanen skal knyte Bergen saman og vere ein byutviklar, ikkje berre frakte menneske inn og ut av bykjernen. Den verkeleg store oppgåva som Bybanen må løysa, er korleis vi skal få dei som i framtida kjem til å jobba på Mindemyren, på Haukeland eller i Fana/Ytrebygda til å setje frå seg bilen og bruke kollektivtilbodet til jobb. 4. For delstrekning Nonneseter Mindemyren ber vi om at følgjande vert vektlagt: Funksjonen til Bergen busstasjon som nasjonalt knutepunkt. Haukeland universitetssjukehus som målpunkt og bytepunkt Jernbanen sitt areal langs delstrekninga Senterutvikling. Traséalternativa kan kome i konflikt med viktige regionale og nasjonale kulturminneinteresser på delstrekninga frå Fløen til Haukeland og planarbeidet må legge særleg vekt på utforminga av traséen. 5. For delstrekning Mindemyren Fyllingsdalen ber vi om at følgjande vert vektlagt: Kollektivterminal ved bydelssenteret må sikrast som kompakt bytepunkt mellom ulike transportmiddel. Planarbeidet må bygge opp under god senterutvikling og samkøyrast med pågande planarbeid for sentrale deler i Fyllingsdalen. Det er viktig at det gode busstilbodet mellom sentrum og Fyllingsdalen blir oppretthalde når vi får bybane til Fyllingsdalen. Bybanen vil ikkje ta raskaste veg mellom sentrum og Oasen, men derimot knyte Bergen betre saman. 6. Det skal leggjast til rette for gode sykkeltraseer inn mot sentrum frå alle bydelar, gjerne langs framtidige bybanetrasear der dette er hensiktsmessig.

6 Figur 1 Oversiktskart over hele bybanetraseen med de to alternativene i Møllendal. planprogrammets varianter for Haukeland i grønt

7 Medverknad Bergen kommune har sett ned ei prosjektgruppe for planarbeidet med representantar frå Statens vegvesen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Prosjektgruppa har drøfta planarbeidet under vegs. Bergen kommune er formell forslagsstiller og har formelt ansvar for tilrådingane. Styringsgruppa i Bergensprogrammet har vore orientert undervegs i planprosessen. Kort om innhald i forslaget Ved oppstart av planarbeidet låg det føre fleire alternative løysingar som nå er silt bort. Det er lagt fram eit` forslag for hovudtraseen, bortsett frå ved Møllendal der det føreligg to alternative løysingar til tunnellpåhogg for bybane vidare til Haukeland. På Haukeland er det sendt to alternative løysingar for underjordisk haldeplass. Den anbefalte traseen er 10 km lang, og har 8 haldeplassar.kostnader er berekna til 6,2 milliardar kroner. På strekninga Kronstad Nonneseter skal det også planleggast ei løysing for sykkel. Det er lagt opp til fylling i Store Lungegårdsvann for å skaffe areal til bybane og sykkel, det vert her vist til eigen reguleringsplan for Store Lungegårdsvann. Sentrale problemstillingar i planarbeidet er: - Bybanen sitt arealbehov med tanke på godsterminal og jernbanetrase på strekninga Nygårdstangen Mindemyren. - Best mogeleg løysing av haldeplassar i forhold til dagens og framtidig behov, med spesielt fokus på betening av Haukeland universitetssjukehus og mogelege løysinger ved Møllendal senterområde. - Driftsløysingar og arealbehov for Bybanen sitt knutepunkt på Kronstad - Kollektivterminal ved Oasen, overgang buss bane, og tilhøve til vidare senterutvikling - Vending og oppstillingsplass ved Spelhaugen - Driftsopplegg og eventuell vending i sentrum. Tilhøve til pågåande arbeid med kommunedelplanarbeidet for kollektivtrafikken mellom Bergen sentrum og Bergen vest. - Sykkeltrase langs banen, standard og tilpassinger. Dokument i saka Høyringsdokumenta omhandlar planskildring og forslag til reguleringsplaner for bybane mellom sentrum og Fyllingsdalen, via Haukeland sjukehus. I dette avsnittet blir det berre gjort eit kort utval av sentrale element. Alle dokumenta kan lesast i sin heilskap i lenke til denne saka Bergensprogrammet.no Relevante vedtak og rapporter Fylkestinget fatta 9. juni 2010 følgjande vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn at utgreiinga om bybanenett inngår som ein sentral del av det pågåande arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for Regionpakke Bergen. 2. Fylkestinget prioriterer følgjande korridorar for å halde fram med kontinuerleg utbygging av bybana: Rådal Bergen lufthamn Flesland Bergen sentrum Åsane Bergen sentrum Haukeland sjukehus Mindemyren Fyllingsdalen Bergen-Loddefjord-Straume 3. Fylkestinget gir sin tilslutning til at det vert starta opp arbeid med å sikre framkomsten for bussen til og frå Bergen vest. 4. Fylkestinget tilrår at det vert starta opp planarbeid etter plan- og bygningslova for dei prioriterte korridorane. Bergen byråd behandla sak om Bybanen frå sentrum til Åsane i møtet og fatta vedtak om at reguleringsarbeid for bybane på strekninga Sentrum Åsane vert stansa inntil vidare. Oppstart av reguleringsplanarbeidet avvik med dette frå oppsett rekkjefølgje på bybaneutbygginga, men er i tråd med ynskje om halde fram med kontinuerleg utbygging av bybanenettet.

8 Mål for Bybanen Bybanen skal: - Bygge opp under mål for byutvikling - Vere synleg, identitetsskapande og integrert i bymiljøet med god tilgjenge til haldeplassane - Vere trafikksikker, ha høg regularitet, framføringshastighet, frekvens og framkomst - Ha kort reisetid - Gi gode overgangsmoglegheiter til buss, sykkel, gange og biltrafikk Bybanen skal i all hovudsak ha eigen trase, men det kan opnast opp for blanda trafikk i gatar med avgrensa trafikk. Det skal vidare vurderast vendespor undervegs i traseen der det kan vere aktuelt å vende bybanelinjer, for å sikre eit mest mogleg fleksibelt banesystem. Rapporten Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest (Cowi: 2013) Rapporten viser til at dei to trafikale hovudkorridorane, Rv 555 mot Storavatnet og Fv 540 mot Fyllingsdalen, er prega av kø i rush og eit høgt tal bussar. Nøkkelen til vekst i kollektivtrafikken vert dermed å styrke tilbodet gjennom auka regularitet og senka køyretid. Det er vurdert 3 ulike hovudkonsept/ korridorar for bybane, med tilhøyrande undervariantar: Konsept 1: Sentrum Haukeland Mindemyren Fyllingsdalen Konsept 2: Sentrum Puddefjordsbroen Lyngbø Loddefjord/ Storavatnet Konsept 3: Sentrum Puddefjordsbroen Fyllingsdalen Rapporten vurderer Konsept 1 til å gi dei klart største beteningsmessige fordelane. Konseptet løyser dagens kapasitetsproblem på strekninga sentrum Kronstad, samstundes som Haukeland Universitetssjukehus og byutviklingsområdet på Mindemyren får god betening. Løysinga vil skape ein sterk, ny korridor mellom Bergensdalen og Fyllingsdalen, redusere reisetida markant mellom desse to byutviklingsområda, i tillegg til å styrke kollektivtrafikken sin konkurranseposisjon i eit område som også omfattar høgskulen på Kronstad og Haukeland. Bybanen vil her gi eit nytt tilbod som kan styrke kollektivtrafikken i desse områda. Bybanen vil i dette konseptet ikkje erstatte flest av dagens busslinjer, men vert i større grad vurdert til å erstatte busslinjer i framtida, samstundes som dette konseptet vert vurdert til å ha størst potensial for å rekruttere nye reisande. Arealplanar som er relevante for for Bybanen vil vi særleg trekke frem : KDP Bybane Bergen sentrum Rådal Flesland (2000) KDP for Store Lungegårdsvann (2007) Reguleringsplan for Mindemyren. Ut over dette viser vil til planskildringane i saka, for fullstendig oversikt over grunnlagsmateriale og vedtak. 2 Vurdering av planarbeidet Generelt om planarbeidet Plangrunnlag Plangrunnlaget er i hovudsak tilfredstillande. Reguleringsplan bør i nokre tilfelle justerast slik at det gir tilstrekkelig handlingsrom ved gjennomføring. Til dømes er planforslaget presisert med krav til kotehøgder i plankart for Haukeland. Reguleringsføresegnene seier i at Illustrasjonsplanen er rettningsgivende for disponering av planområdet, men bindende for dekke på banetrase. Dette er ikkje hensiktsmessig til dømes når det gjeld krav om grasdekke på bru og i tunellmunning. Føresegna knytt til illustrasjonsplan må endrast på dette punktet. Kulturminne - Generelt er planmaterialet av god kvalitet, men konsekvensutgreiinga for kulturminne på strekninga Møllendal - Haukeland har stor uvisse. Vi ber om atterhald dersom det er naudsynt med justeringar av banetraséen på denne delstrekninga. Generelt er det vårt syn at arbeidet med Bybanetraséen så langt er betre tilpassa nasjonale og regionale kulturminneverdiar enn kva gang- og sykkelvegplanlegginga er.

9 Tilhøve til anna planarbeid Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest har utgreidd løysinga med mellombels haldeplass for Bybanen i sentrum. Vidare skal kommunedelplanen vise løysingar for den samla kollektivtrafikken i sentrum (buss og bane), samt foreslå kollektivtrasear mot vest (Loddefjord/ Storavatnet). Sentrumsstoppet for Bybanen er ei mellombels løysing fram til bane til Åsane vert etablert, og legg klare avgrensingar med tanke på kapasitet og framtidig frekvens for Bybanen. Vidare vert det vurdert som viktig at arbeidet med KDP for kollektivsystemet mot vest også presenterer vurderingar av korleis busstrafikken i sentrum skal fungere etter at Bybanen er vidareført mot Åsane. Bybanekonseptet Bybanekonseptet er basert på ein synleg trase med lett tilgjengelege haldeplassar. Bybanen skal kombinere byutvikling med å tilby effektive reiser for passasjerane. Med tanke på å vere synleg og tilgjengeleg kan det peikast på at traseen til Fyllingsdalen av naturlege grunnar vil ha mykje tunnel (ca. 5 av totalt 10 km) og eit underjordisk stopp. Traseløysing ved Oasen bør også trekkast fram, der bana vert løfta opp på ein viadukt, i staden for å gå i eksisterande gateløp. Viadukt gir ein meir kostbar løysing og mindre konfliktar mellom bane og andre transportmiddel, men er vanskelegare å integrere som ein del av byrommet. Bybanen skal legge til rette for transformasjon og byutvikling, og særleg Mindemyren, Oasen og Spelhaugen kan trekkast fram her. Bybanen skal vere ryggraden i kollektivsystemet og dermed også tilby omstiging til andre transportmiddel. Ved å vere tverrgåande i forhold til hovudlinjene for resten av kollektivtrafikken vil derfor 7 av 10 haldeplassar tilby byte til annan kollektivtrafikk. Omfanget av kva som skal byggast som ein del av Bybanen er ei endring frå tidlegare byggetrinn, og vil verke inn på kostnadsbilete og planomfang. Døme på dette kan vere at Bybanen skal ta heilskapleg ansvar for sykkeltrase langs heile linja og at større konstruksjonar vert knytt til utbygging av Bybanen, til dømes kanal gjennom Mindemyren. Kollektivtransportnettet Bygging av bybane til Fyllingsdalen før Åsane tilbyr ein heilt ny trase for kollektivtrafikken og nye bytepunkt, samstundes som det gir nye moment knytt til det heilskaplege kollektivnettet. Det er særleg fire forhold som kan trekkast fram: Bybanen til Fyllingsdalen tilbyr ei rekke nye bytepunkt i kollektivnettet, der 7 av 10 haldeplassar for Bybane vil tilby byte mellom buss og bane. Det har derfor stått sentralt for fylkeskommunen at det vert lagt til rette for kompakte og oversiktlege byter mellom transportmidlane. Bybane frå sør (Flesland) og sør-vest (Fyllingsdalen) endar i sentrum. Dette fører til at ein får to ulike system (buss og bane) som begge endar i sentrum buss frå nord og bane frå sør. To ulike system vil gjere betydinga av Byparken som bytepunkt for kollektivtrafikken enda viktigare, med dei konsekvensar det vil ha for arealbruken og talet på bussar. Bybanen til Fyllingsdalen gir ein ny, tverrgåande korridor for kollektivtrafikken, og har derfor avgrensa effekt på dagens busslinjer. Bybanen BT4 vil dekke det sentrale Fyllingsdalen, men undervegstrafikken som vert dekka av dagens tunge busslinjer i Fyllingsdalen må framleis betenast, det same gjeld dei målpunkt som dagens busstrafikk, men ikkje den nye bana, vil dekke. Planbeskrivinga gir følgjande beskriving av bussystemet i og kring Kanalveien: «Det legges til rette for lokalbusstrafikk i Kanalveien med vekt på lokal betjening. All øvrig busstrafikk skal gå i Fjøsangerveien». Her bør det presiserast at ruteplanlegging ikkje kan knytast til reguleringsplan. Sykkel Ein sykkelekspressveg er i Sykkelhåndboka (Statens vegvesen 2014b) definert slik: En sykkelekspressveg er en høystandard og sammenhengende sykkelveg som er forbeholdt syklister og tilrettelagt for rask (opptil 40 km/t) og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km) mellom relevante mål (boligområder, konsentrasjoner av arbeidsplasser og videregående skoler samt kollektivtrafikknutepunkter).

10 Ei slik sykkelløysing bør ha mest mogleg rett kurvatur og utan særleg stigning. Traseen bør ikkje ha hindringar som reduserer framkomsten, og kryssløysingar må vere redusert til eit minimum, eller vere utforma slik at trafikken får vikeplikt for syklisten. Sykkelekspessvegen er forbehaldt syklistar og ligg vanlegvis i eigen separat trase. Bredda skal vere minimum 4 meter, og vere tilrettelagt for sykling i begge retningar. Føremålet med ein sykkelekspressveg er i første rekke å dekke behovet til den såkalte transportsyklisten og slik være eit alternativ til å bruke bilen til jobb og ulike gjøremål. For å nå målet om auka sykkelandel er det viktig at alle typar syklistar skal føle seg trygge, både «kvardagssyklisten» og dei som ønsker å sykle raskt. Utfordringa med å legge til rette for «ekspress-sykling», er at løysinga kan verte dominert av treningssyklister framfor transportsyklister. I samband med etablering av gode sykkelløysingar langs Bybanetraseen mot Fyllingsdalen må det utgreiast nærare om tilrettelegging av ekspressykkelveg lar seg gjennomføre langs heile strekninga. Det kan vere utfordringar knytt til å la syklistane ha forkjørsrett nokon stader, til dømes ved terminalar større kryss. For at eit sykkeltilbod skal vere attraktivt er det viktig å ha eit samanhengande tilbod, der syklistane er adskilt frå andre trafikantgrupper. På smale strekningar der det mange folk på knapt areal kan dette vere utfordrande å få til. Under slike tilhøve kan det oppstå konflikt mellom dei ulike trafikantgruppene, og i slike tilfelle må løysingane tilpassast alle. Dette kan gjere det utfordrande å etablere ein sykkelekspressveg med den vegbredda og farten ein slik løysing legg opp til. Forholda kring tilgjengeleg areal og moglegheita til å etablere sykkelekspressveg langs heile strekninga er viktig å utgreie nærare før sykkelløysinga langs heile traseen vert bestemt. I det vidare vert dei enkelte delstrekningane vurdert. Fylkesrådmannen kommenterer i hovudsak dei tema som vi vurderer har særskilt interesse for fylkeskommunen og der vi har merknader til planforslaget. Der vi ikkje har kommentarar vil det seie det same som at vi vurderer planforslaga er i samsvar med våre interesser. 3 Midlertidig endehaldeplass i Kaigaten Detaljreguleringsplan Midlertidig endehaldeplass i Kaigaten - Plan ID Figur 2 utsnitt av illustrasjonsplan av haldeplass i Kaigaten Beskrivelse av planforslag Planområdet for Midlertidig endehaldeplass for Bybanen ligg i eit urbant og historisk sentrumsområde i Bergen mellom Byparken, Festplassen Smålungeren (Lille Lungegårdsvann), Rådhuskvartalet og Telegrafbygningen, og omfattar i hovudsak Kaigaten og krysset Kaigaten/Christiesgate. Dagens haldeplass i Byparken vert oppretthaldt og skal brukas som endehaldeplass for linje til Flesland, som i dag. Haldeplassen i Starvhusgaten er regulert og ikkje tatt med i denne detaljreguleringsplanen.

11 Det er høy konsentrasjon av arbeidsplasser og tett med viktige målpunkt innan blant anna service og handel i nærleiken. Området er prega av å være eit av byens travlaste kollektivknutepunkt, med endehaldeplass for dagens bybanelinja i Starvhusgaten og mange haldeplassar for buss i Olav Kyrres gate og Christies gate. Reguleringsplanforslaget bygger på anbefalingar frå arbeidet med kommunedelplan for kollektivsystemet i Bergen vest (planid ). Her er det blitt greid ut for samankopling av stamlinjer i Bergen sentrum, delt inn i følgende faser: Fase 1: Midlertidig situasjon når Bybanen sentrum-flesland og sentrum-fyllingsdalen er i drift, der begge linjer må ha endehaldeplass og moglegheit for vending av vogner i sentrum Fase 2: Når Bybanen sentrum-åsane er etablert Fase 3: Når ny kollektivløysing sentrum-bergen vest er etablert For fase 1 er det utarbeidet fleire rapporter som tar for seg sentrale problemstillingar og gjer greie for mogelege løysningar, oppsummert i rapporten "Driftsopplegg for bane og buss i sentrumsfase 1", datert januar Anbefalinga er en haldeplass i Kaigaten. Planforslaget regulerer ein endehaldeplassløysing i Kaigaten for fase 1, med utgangspunkt i de løysningsforslag som kjem fram i den nemnte rapporten. Løysninga må være driftssikker og robust, og kapasiteten må stå i forhold til de forventa passasjertall. Samtidig må det leggast til rette for framkome for buss og myke trafikanter i den midlertidige situasjonen. Det vil difor vere viktig å sjå på trafikkavviklinga og utforminga av krysset Kaigaten/ Christies gate, og vurdere om det trengs ytterlegare areal for ein optimalisert løysning av krysset. Planforslaget skal også regulere dei midlertidige rigg- og anleggsområda som er naudsynt for å etablere haldeplassen. Vurdering av planforslaget Planforslaget etablerer ny, mellombels haldeplass for Bybanen i Kaigaten ved Gulating, og er utarbeidd som ein del av arbeidet med Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Fylkesrådmannen viser til at hovudutfordringa har vore å prioritere mellom arealmessige inngrep i Gulatingsplassen/ Byparken og tilrettelegging for ein bybanehaldeplass med tilstrekkeleg kapasitet. I tillegg kjem behov for at busstrafikken kan nytte Kaigaten som i dag. Ut frå berekning av passasjergrunnlag er det vurdert som tilstrekkeleg å trafikkere bybanelinja med 8 10 min frekvens, men plangrunnlaget legg opp til at frekvensen skal kunne aukast til 6 min ved behov. Det bør her peikast på at eit driftsopplegg med 6 min frekvens på Bybanen til Fyllingsdalen vil vere særs utsett for forseinkingar, då det vert mindre enn eitt minutt mellom vognene. Såleis legg prioritering av minst mogleg arealinngrep utanfor Gulating klare avgrensingar på moglegheit til å styrke kapasiteten dersom det skulle bli behov for det. Ein frekvens på 8 10 minutt vert derfor vurdert som mest aktuelt. Når det gjeld buss som tar høgresving frå Christies gate inn i Kaigaten mot Bergen busstasjon, så er det to forhold som særleg kan trekkast fram: - Framkomst (for buss) - Tilkomst Bergen busstasjon Modellkøyring av Kaigaten med bane til Fyllingsdalen og viser at framkomsten for buss ikkje vert endra vesentleg. Det bør likevel nemnast at busstrafikken i dag har grønt lys samstundes med fotgjengarar som kryssar Kaigaten på sørsida av Christies gate. Vesentleg auka fotgjengartrafikk mot det nye busstoppet vil verke inn på bussane sin framkomst. I tillegg vil busstrafikken også måtte vente når bybanevogner skal køyre ut frå ny haldeplass ved Gulating. Dette kan gi lengre kø i Christies gate. Bergen busstasjon er med sine interne køyrevegar og tilkomstar bygd opp rundt at busstrafikken kjem fram til terminalen via Kaigaten og Nonneseter. Det bør derfor peikast på at det vil ha betydelege konsekvensar for funksjonaliteten til busstasjonen dersom busstrafikken må reduserast betydeleg i Kaigaten og flyttast til andre tilkomstar. Det er heller ikkje vist andre tilkomstar som kan gi busstrafikken ein effektiv forbindelse mot busstasjonen. Det er Kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest som skal avklare løysingar for den samla kollektivtrafikken i Bergen sentrum (og vest). Arbeidet er ikkje avslutta, men har vist at

12 det er utfordrande å finne alternativ trase til Kaigaten for busstrafikk som skal vidare frå Sydnestunnelen til busstasjonen (ca. 60 bussar i makstimen). Det vert også arbeidd med å etablere sykkelveg gjennom sentrum. Forslaga som har vore presentert til no er ikkje ein del av plan for Bybanen, men i og med at sykkelvegen ender like aust for planområdet (mot Gamle Bergen brannstasjon) og ny haldeplass ved Gulating kan dette gi utfordringar. Dette gjeld særleg konfliktar mellom gåande og syklande, eventuelt syklande som vert pressa ut i vegen mot køyreretninga i Christies gate og syklistar som skal krysse haldeplassarealet ved Gulating. Det vert vurdert som positivt at det vert arbeidd med sykkeltrase gjennom sentrum, men ei løysing som legg opp til at alle dei miljøvenlege transportformane skal møtast på same areal vil kunne bli vanskelig til å få fungere i praksis. Kulturminne Planområdet ligg innafor automatisk freda mellomalderbygrunn i Bergen, Askeladden ID 89049, og må merkast i plankartet som omsynssone H_730 automatisk freda kulturminne: mellomalderbyen Bergen, jf. pbl jf Plankart som er lagt ut til offentleg ettersyn har ikkje tatt dette til etterretning og må rettast. Hordaland fylkeskommune skal samordne fråsegna i forvaltningstilfelle der Riksantikvaren har ansvar som fagmynde. Riksantikvaren har fått planen sendt over for fråsegn og vurdering av dispensasjon for løyve til inngrep jf. kulturminnelova 8.4, då dei er rette mynde i samband med automatisk freda bygrunn. Det er ikkje klart korleis sykkeltraséen, som følgjer Bybanesporet frå Fløen i den parallelle reguleringsplanen med Plan ID , skal regulerast vidare mot sentrum. I det tronge tverrsnittet mellom freda kulturminne ved Nonneseter, og i Byparken, ser vi potensiale for konflikt med nasjonale kulturminneinteresser. Vi er elles nøgd med korleis kulturminne er ivareteke i detaljreguleringsplanen. Fylkesrådmannen sin samla vurdering av Midlertidig haldeplass i Kaigaten Detaljreguleringsplan - Plan ID Berekning av passasjergrunnlag viser at 8 10 min frekvens vil vere tilstrekkeleg å trafikkere bybanelinja. Hyppigare frekvens vil vere særs utsett for forseinkingar og gi eit sårbart driftssystem. Det er planar for å etablere sykkelveg gjennom sentrum med forslag om at sykkeltraseen ender ved Gulating. Kombinasjon av hovudsykkeltrase og store fotgjengarstraumer til og frå Bybanen er utfordrande. Dei to planarbeida må sjåast i samanheng for å sikre minst mogeleg konflikt mellom sykkel, fotgjengarar, buss og bane. Bergen busstasjon med sine interne køyrevegar er bygd opp rundt at Kaigaten framleis kan fungere som busstrase. Kulturminne Plankart og føresegner må rettast for den automatisk freda mellomalderbygrunnen, Askeladden ID Riksantikvaren har som rette mynde fått planen sendt over for fråsegn og vurdering av dispensasjon for løyve til inngrep jf. kulturminnelova 8.4. Fylkeskonservatoren vil ettersende fråsegn frå Riksantikvaren i løpet av høyringsperioden når det ligg føre. 4 Delstrekning 1 Nonneseter - Kronstad Områdereguleringsplan Bybanen til Fyllingsdalen - delstrekning 1 Plan ID Beskrivelse av planforslaget delstrekning 1 Delstrekning 1 omfattar traséen frå Nonneseter til Kronstad. Strekningen er omlag 2,2 km, omlag 1,4 km er i tunnel. Traséen har første haldeplass ved Bystasjonen, i Lungegårdskaien, og går sørover

13 langs austsida av Store Lungegårdsvann til haldeplass i Møllendal. Derfrå går banen i tunnel til ein underjordisk haldeplass ved Haukeland sjukehus og vidare i tunnel fram til Kronstad. På Kronstad er eksisterande og ny trasé kopla saman, der blir det overgang mellom dei to linjene. Det vert regulert gang- og sykkelveg frå Nonneseter til Kronstad. Dagens jernbanetunnel gjennom Kronstad foreslått regulert til gang- og sykkeltunnel. Jernbaneverket, Hordaland fylkeskommune (Skyss) og Statens vegvesen har arbeida saman med Bergen kommune for å finne løysningar for traséen frå Nygårdstangen til Møllendal. Her er fleire samansette og kompliserte problemstillingar på eit avgrensa areal. Mellom anna har planforslaget verknad for drift av kollektivterminalen og godsterminal, etablering av sykkeltrase og attraktive løysingar for passasjerar og gåande som ferdast gjennom området. I reguleringsplanen for godsterminalen utvides godsterminalen med nye hensettingsspor ut i eksisterande park langs Store Lungegårdsvann. Bybanetraséen er lagt i parken, mens sykkelveg med fortau og reetablering av park og strandpromenade er planlagt på ny fylling. Det er starta opp eit arbeid for Skulpturløype langs sjølinja ved Store Lungegårdsvann i regi av Bergen kommune. I Møllendal ligg føre to alternative tunnelinnslag i for Bybanen mot Haukeland. Alternativ 1 er å føretrekke fordi haldeplassen vil ligge nærast Møllendal sentrum, men her er det påvist problematiske grunntilhøve. Alternativ 2, kan vise seg å ha føremon ved at det her kan vere mogeleg å gå rett i fjell, men her kan nærføring/ konflikt med tilkomsttunnel for ny Ulrikstunnel for jernbana syne seg å vere eit større problem. Tekniske undersøkingar pågår parallelt med planarbeidet av omsyn til framdrift. Planforslaget foreslår å regulere to ulike sykkelløysingar i gjennom Møllendal og fram til Kronstadtunnelen. Alternativ 1, krev omlegging av jernbana sitt uttrekksspor for etablering av gjennomgåande ekspressykkelveg langs dagens Kronstadspor. Dette alternativet er kostbart og er avhengig av statleg finansiering. Alternativ 2 viser sykkelvegen gjennom Møllendal og gir ei rimelegare løysing, men som ikkje tilfredsstiller krav til hovudsykkelrute. Mellom Møllendal og Kronstad går Bybanen i tunnel. På grunn av grunnforhold og stor høgdeskilnad mellom Haukeland sjukehus og Møllendal/Kronstad, ligg haldeplassen ved Haukeland sjukehus på kote 16, ca. 30 meter under bakken. Ved lokalisering av haldeplassen er det lagt særlig vekt på å betene Haukeland sjukehus og framtidig helseklynge på Årstadvollen. Planforslaget regulerer areal som gir rom for to løysningar. Den eine er ei kompakt løysing med 2 nedgangar rett til perrong nord for sentralblokken sør ved Haukelandsbakken. Andre alternativ baserer seg på på lengre underjordiske gangar til og frå haldeplassen. Etter skissefasen vart løysninga der eksisterande og ny bybanetrase kryssar i to plan anbefalt vidareført. Det vert lagt til rette for kopling mellom ny og eksisterande banetrasé med ei sløyfe mellom byggeområda på Statsbygg sin eigedom, like nord for høgskulen og vendespor parallelt med eksisterande verksted/kontor på Kronstad. Vedlikehaldsbasen vert flytt til Kokstad. Vurdering av planforslag for haldeplass i Lungegårdskaien ved Bystasjonen Figur 3 Haldeplas ved Bystasjonen i Lungegårdskaien

14 Regional Haldeplass ved Bystasjonen i Lungegårdskaien vert eit sentralt bytepunkt buss bane i tillegg til å vere eit sentralt målpunkt i seg sjølv. Haldeplassen bør knytast til resten av kollektivterminalen så langt som rå. Det må takast høgde for store fotgjengarstraumar og leggje vekt på å skape eit terminalområde som er lett å orientere seg på. I tillegg til Bybanen vert det lagt opp til etablering av ny hovudsykkelrute langs traseen. I planforslaget er haldeplassen for Bybanen lagt langs med godsterminalen og fortau og sykkelveg er lagt inn mot vegbanen mot bystasjonen. Dette gir smale areal for fotgjengarar med behov for gjerde mot perrong. og risiko for konflikt mellom dei ulike traffikantgruppane. Passasjerar som skal byte mellom buss og bane må krysse både bilveg og sykkelbane. Sykkeltrase bør leggast mellom godsterminal og haldeplassen. Dette vil gi ei tryggare og meir oversikteleg situasjon for deg reisande og gåande, og sikre framkomst for syklistane. Illustrasjonsplanen og plankart viser ikkje overkøyringsspor (vendemoglegheit), men det er lagt til grunn i planbeskrivinga at dette skal etablerast. Det vil og vere naudsynt med overkøyringsspor etter at dei to linjene er ført saman til ein ved Statens hus på Nonneseter. For buss er det viktig at kapasiteten i krysset Lungegårdskaien Østre Strømkaien Bergen busstasjon ikkje vert redusert gjennom etablering av mellom anna nye fotgjengarkryssingar. Vurdering av planforslaget langs store Lungegårdsvann Vidare forbi Amalie Skram VGS og langs Store Lungegårdsvann står det sentralt for Bybanen at det vert sett av tilstrekkeleg areal til å oppnå god linjeføring og 70 km/t hastigheit for Bybanen langs vatnet. Dette er ein pågåande prosess med Bergen kommune, men vert ikkje vurdert som løyst i arbeidet som er lagt fram til no. Det kan derfor bli naudsynt å justere formålsgrense for å sikre linjerføringa til bana. Kulturminne Bergens Sjøfartsmuseum gjev fråsegn i høve marine kulturminne. I tillegg til kjende funn i Store Lungegårdsvannet har dei undersøkt delar av sjøbotn ved Møllendal. Kjende automatisk freda kulturminne i sjø er sikra i plan med omsynssone H_730. Dei gav følgjande fråsegn: «Bergens Sjøfartsmuseum gjennomførte dei marinarkeologiske undersøkingane i reguleringsområde for planlagd utfylling ved Draugen båtforening. Konklusjonen frå undersøkingane er at det ikkje vart gjort funn som omfattast av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 14 (skipsfunn eldre enn 100 år) som vil ha innverknad på reguleringa. Det vart gjennomført 3 prøvestikk i området utan funn. Det kan verke som sedimenta er utvaska elvemasse av mineralsand og nedbrote organisk materiale. Vi har elles ingen andre merknader til reguleringa. Det er mogleg at det kan ligge kulturminne i det aktuelle området. Vi gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne.» Saka vart i samband med offentleg høyring på ny oversendt Bergen Sjøfartsmuseum, som gav ny fråsegn dagsett : «Det er gjennomført marinarkeologiske registreringer i området. Kulturminnet som er kjend («Lok9») er innarbeida i planarbeidet som «Båndlegging etter lov om kulturminner» og er såleis hensynstatt i planarbeidet. Det var ikkje funne marinarkeologiske kulturminne elles i planområdet. Museet har derfor ingen merknader til reguleringa. Det er likevel mogleg at det ligg kulturminne i det aktuelle området. Me gjer derfor merksam på at tiltakshavaren pliktar å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk

15 eller andre marine kulturminne. Dersom kulturminne på sjøbotnen kan bli råka av tiltaket, må arbeidet under vatn straks stoppast. Verksemda må i så fall ikkje takast opp att før museet har undersøkt og eventuelt frigjeve området. Eventuelle brot på desse vilkåra vil være i strid med føresegnene i Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne.» Vi ber om at merknadene frå Bergen Sjøfartsmuseum vert teke omsyn til. Vurdering av planforslaget for strekninga Møllendal Kronstad Figur 4 Trasealternativ C frå planprogrammet er vidareført i reguleringsplan, men med to alternative innslag til tunnell i Mølendal Bybanehaldeplassen i Fløen legg saman med sykkelløysingane opp til omfattande og kostbare konstruksjonar, der sykkelveg og rampe frå øvre Fløen til nedre Fløen/ bybanesporet står sentralt. For å redusere kostnad og inngrep vil derfor fylkesrådmannen at det vert arbeidd vidare med forenkling av systemet med tanke på sykkelrampe frå øvre til nedre nivå. Dette kan inkludere ei redusert løysing som gir trappeforbindelse mellom øvre Fløen og nedre, men der sykkel vert leda vidare ned Fløenbakken i staden for ein ny rampe. Det ligg føre to alternative tunnelinnslag i Møllendal for Bybanen mot Haukeland. Skilnaden med tanke på haldeplass er at haldeplassen ligg noko lenger nord i alternativ 2. Fylkesrådmannen vil anbefale alternativ 1, i tråd med Bergen kommune si anbefaling. Alternativ 2 kan likevel bli aktuelt dersom vidare grunnundersøkingar viser at det er mogleg å gå rett i fjell, og dermed redusere inngrepet i bustader i Fløen/ Møllendal, men dette må avklarast i den vidare prosessen. Utfordringa er at alternativ 2 flyttar bybanehaldeplassen enda lengre vekk frå Møllendal sentrum, og nærføring/ konflikt med tilkomsttunnel for ny Ulrikstunnel for jernbana. Avslutningsvis bør det og nemnast at på grunn av at bybanesporet må krysse under uttrekkssporet for jernbana vil tunnellinnslaget ligge under flomgrensa, men at alternativ 1 ligg betre plassert med tanke på flom enn alternativ 2. Planforslaget føreslår å regulere to ulike sykkelløysingar i Møllendal og fram til Kronstadtunnelen: 1. Sykkelalternativ 1: Krev omlegging av jernbana sitt uttrekksspor de siste 150 m fram mot Kronstadtunnelen for etablering av gjennomgåande ekspressykkelveg langs dagens Kronstadspor 2. Sykkelalternativ 2: Legg sykkelvegen gjennom Møllendal og gir ei rimelegare løysing som ikkje tilfredsstiller krav til hovudsykkelrute.

16 Statens vegvesen Region vest har lagt til grunn at det vil vere mogleg å få statlege midlar øyremerka til ekspressykkelveg over Nasjonal Transportplan, og har vist til at desse er aktuelle å nytte i Møllendal. Bergen kommune legg til grunn at sykkelalternativ 2 er aktuelt dersom Statens vegvesen ikkje får midlar til å etablere alternativ 1. Fylkesrådmannen legg dermed til grunn at sykkelalternativ 1 berre er aktuelt dersom vegvesenet får full finansiering til dette. Det vert her streka under at alternativ 1 berre vil ha mellombels effekt, då Kronstadsporet uansett kan frigjevast til sykkel når jernbana flytter godsverksemda ut av Bergen sentrum. Når det gjeld å nytte Kronstadtunnelen til sykkel vert det og føreslått to ulike løysingar for sjølve tunnelportalen på Møllendalssida. For å sikre full breidde til sykkel og gange må den gamle jernbanetunnelen utvidast. Dette kan gjerast for heile tunnelen minus den 40 meter lange portalen på Møllendalssida av Kronstadtunnelen. Portalen er ikkje anbefalt å utvide på grunn av lausmassar med freda graver på toppen. Det vert derfor regulert to ulike løysingar: Alternativ for Kronstadtunnelen, løysing av portal. Alternativ 1: Ikkje utvide den 40 meter lange portalen. Dette gir følgande forhold for gange/ sykkel: Tverrsnitt sykkel tovegstrafikk: 2 m Tverrsnitt gange: 1,5 2 m Alternativ 2: Etablere gangtunnel i lausmassar frå Møllendal kapell til fast fjell og påkobling Kronstadtunnelen, slik at heile tverrsnittet i portalen til Kronstadtunnelen kan reserverast til sykkel. Tunnelen vidare mot Kronstad vert strossa ut til full breidde for gange og sykkel. Fylkesrådmannen finn det positivt at begge sykkelløysingar for sjølve Kronstadtunnelen (portalen) vert regulert, men vil peike på at alternativ 2 med eigen gangtunnel føreset statleg finansiering. Dersom det ikkje ligg føre Figur 5 kart over alternative sykkeltrasear i Møllendal statleg finansiering bør ein i første omgang basere seg på alternativ 2 for sjølve portalen. Regional Planforslaget legg opp til større rampe og trappekonstruksjonar for gjere koplinga mellom Fløen og haldeplassen mest mogeleg tilgjengeleg. Anlegget vil bli vegg i eit nytt byrom som vert etablert ved haldeplassen og konstruksjonane vil vere svært dominerande. Nivåskilnaden er krevjande å løyse arkitektonisk, men ved å skilje mellom gange og sykkel vil dimensjonane bli redusert og tilpassing til omgjevnadene enklare å løyse på ein estetisk måte. Samla vil areal som er sett av til rigg og ubebygd areal kring haldeplassen ha eit potensiale til mogeleg bygg, park, allmenning. Planforslaget legg til rette for to ulike løysingar for sykkel gjennom Fløen/ Møllendal (jf. kapittelet Sykkelløysing i Møllendal og uttrekksspor). Det går ikkje fram av planarbeidet korleis arealet skal utnyttast dersom det ikkje vert etablert 4 meter breitt sykkelveg aust for bybanehaldeplassen, og i kva slags grad dette kan bidra til forenkling av gang- og sykkelsystemet. Det er viktig at arealet kring haldeplassen vert utforma i størst mogeleg grad ut i frå ein heilskapeleg plan og koplar seg på ein god måte til byutviklingsområdet i Møllendal, samstundes som det vert ein innfallsport til parken langs Store Lungegårdsvann. Sykkeltrase gjennom Møllendal krev særskilt tilpassing til sentrumsområdet og samferdsel mellom gåande og syklistar. Sykkeltunnell, Alternativ 2.Vi stiller spørsmål til behov for ein gangtunnell frå Møllendal kapell til Kronstad. Eit ikkje usannsynleg scenario er at dei gåande vel sykkeltraseen rakt fram til kunsthøgskulen og meir sentrale delar av senteret. Løysingar bør vere enkle å orientere seg i og vi rår i frå at ein ikkje splitter dei to trafikantgruppane, men legg til rette for samferdsel med innsnevring og tiltak for fartsreduksjon, sikt m.m. Sosial kontroll og tryggleik bør vere eit tema knytt til val av løysing

17 Figur 6 Modell som visar haldeplassen i alternativ 1 i Møllendal, ny gangveg, rampe og trappar opp til Fløenbakken. Gangog sykkelveg frå Store Lungegårdsvannet kommer opp frå venstre i bilete. Kulturminne I samband med reguleringsplanprosessen vart det kravd ei arkeologisk registrering innafor delstrekning 1 då området ved Møllendal og Fløen hadde høgt potensial for funn av ukjende automatisk freda kulturminne. Resultatet frå utgravinga i parsellhagen viser kontinuitet i busetnad i området; det vart påvist eit nytt automatisk freda kulturminne, Askeladden ID , med datering frå yngre steinalder til jernalder. Reguleringsplanen (plankart Møllendal alternativ 1) er i direkte konflikt med det automatisk freda kulturminnet Askeladden ID For at reguleringsplanen skal kunne eigengodkjennast må det søkast om løyve til inngrep i det automatisk freda kulturminnet. Riksantikvaren er rette mynde til å fatte slike vedtak. Fylkeskonservatoren vil rå til at Riksantikvaren gjev løyve til inngrep i det automatisk freda kulturminnet jf. kulturminnelova 8 fjerde ledd, med vilkår om ei arkeologisk utgraving i regi av Universitetsmuseet i Bergen. Vi vil sende over til Riksantikvaren oppdaterte reguleringsplankart og føresegner. Vi ber difor om oppdaterte kart og føresegner med kulturminne Askeladden ID , som bestemmelsesområde. For at Riksantikvar og Universitetsmuseet i Bergen skal få tilstrekkeleg tid til handsaming av saka gjer vi merksam på at kulturminneforvaltninga i slike tilfelle har ei lovfesta tidsfrist for fråsegn på tre pluss ein månad frå saka er lagt ut til offentleg ettersyn jf. kulturminnelova 9. Saka vert sendt over til Riksantikvaren når plankart og føresegner er oppdatert. Vanleg sakshandsamingstid hos Riksantikvaren er seks til åtte veker. Riksantikvaren sitt vedtak må innarbeidast i reguleringsføresegna før planen kan eigengodkjennast av kommunen. Gravhaugen i Fløenbakken 41, Askeladden ID , er eit automatisk freda kulturminne som ligg i nærleiken til uttrekkspor o_stj2. Gravhaugen er foreslått regulert med arealføremål vern av kulturmiljø eller kulturminne, med ei omsynssone H_730 og er bandlagt etter lov om kulturminner. Under «Rekkefølgebestemmelser i føresegna 4.1» står det: «Arbeid som berører gravhaugen i Møllendal (Askeladden ID ), eller i nærområdet til denne kan ikke settes i gang før tilfredsstillende sikringstiltak er etablert i samråd med kulturminnemyndighetene». Det må vidare takast med i føresegna at det ikkje kan setjast i gang tiltak som kan skade, øydeleggje, forandre, skjule, tildekke eller på annen måte utilbørleg skjemme det automatisk freda kulturminnet, eller framkome fare for at dette kan skje. På Årstadvollen har ein spor etter busetnad frå 2260 f.kr. og framover. Før Olav Kyrre grunnla Bergen var dette eit maktsentrum som var kjent på kontinentet alt på 300-talet e.kr. Føresetnaden for hovdingsetet her var dei gode hamneforholda i Store Lungegårdsvann. Forbindelsen mellom sjøen og kongsgarden var det som i dag er Årstadgeilen. Alt dette er framleis leseleg i landskapet, mykje grunna frittliggjande småskala bygningar og lommer av attverande terreng i brattlendet ned mot sjøen. Fylkeskonservatoren legg i denne saka mest vekt på å bevare dette heilskaplege systemet leseleg.

18 Strandsona i heile Store Lungegårdsvann er sidan endra ved utfylling, men nærast den opphavelige strandlinja er ein ved Draugen Båtforening. Tunellopninga i alternativ 2 vil slik det ser ut verte eksponert framom Årstadgeilen. Vi rår i frå alternativ 2. Alternativ 1 har mindre negativ konsekvens på landskapet knytt til kongsgarden Alrekstad. Vi tilrår alternativ 1, og Fylkeskonservatoren vil tilrå Riksantikvaren å gje løyve til inngrep i det automatisk freda kulturminnet ID , med vilkår om ei arkeologisk utgraving. Det er også tiltenkt store ramper og skjeringar i det historiske landskapet for å lage ekspress-sykkelveg, fotgjengar-ramper og eit nytt uttrekkspor for jernbanen. Samla sett vil tiltaka gje store negative konsekvensar for kulturmiljøet i Møllendal og Fløen. Kulturminnemyndet ser med uro på uvissa knytt til dei store inngrepa der det historiske vegfaret Årstadgeilen opnar seg mot det som tidligare var hamneområdet til kongsgarden. Vi rår til at ein ser på flytting av desse store konstruksjonane til gang- og sykkelløysingar mot sør, slik at dei kan kome bak forventa framtidig bygningsmasse. Det bør vidare gjerast avbøtande tiltak for å dempe inntrykket av store installasjonar og terrassar framom vegfaret Årstadgeilen. Ein kan arbeide med å gjere dei store landskapsinngrepa og konstruksjonane grøne, og det bør ikkje gjevast løyve til store bygningar mot sjøen framom stasjonsområdet. Vi rår til at arealet som er foreslått regulert til BS3 får endra føremål, ved at parkdraget som skal etablerast langs Store Lungegårdsvann strekkjer seg til grensa mot gnr.163 bnr. 21. Føremål kan være park (GP) eller som ved oppstart torg (ST). Dette kan gjere det mogeleg å få til god formidling av ein fase av historia til Bergen som ikkje kan erfarast på andre måtar eller stader. Det er naturleg å tenkje seg at Bybanen sitt kunstprogram vert kopla inn. I kombinasjon med arealføresegner som opnar for aktivitet og rekreasjon, vil dette være god tilpassing til nasjonale kulturminneverdiar. Vurdering av planforslaget for haldeplass på Årstad ved Haukeland sjukehus Regional Planforslaget regulerer areal som gir rom for fleire løysingar for haldeplass på Årstad: Ein med to separate publikumsoppgangar: Ein oppgang mellom Haukelandsbakken og busstoppet i Haukelandsveien, like nord for Haukeland sykehus (område S1). Og ein oppgang ved Årstadveien, på eksisterande parkeringsplass nord for Ulriksdal helsehus (område N3). Det er også mogeleg å ha ein konsentrert løysing der to oppgangar lagt i det nye knutepunktet ved S1 ved noe omarbeiding av planforslaget. Hordaland fylkeskommune vil rå til at den kompakte løysinga vert vidareført i planarbeidet, då vi vurderer løysinga vil verte eit ein nytt samlande knutepunkt for Årstadområdet. Haldeplassen på Haukeland er første og einaste haldeplassen som ligg under jorda så langt i Bybanenettet. Mål for Bybanen seier mellom anna at banene skal vere synleg, identitetsskapande og integrert i bymiljøet med god tilgjenge til haldeplassane. Vi legg difor vekt på at om ein ikkje kan oppleve Bybanen på Haukeland visuelt, er det viktig at haldeplassen oppå bakken opplevast lett tilgjengeleg, inviterande, og trygg. Forslag i illustrasjonsplanen viser arealet forma med trapper og ramper. Vi vurderer dette er lite hensiktsmessig for funksjonen haldeplassen skal ha. Ein bør utnytte høgdeskilnaden i planområdet på S1 til å etablere større samla flater i to eller tre nivå. Utvikling med vekt på eit meir inkluderande samfunn, er mellom anna mål i Regional plan for folkehelse. Med etablering av Bybanen vil langt fleire nytte kollektivtransport til Årstad, og haldeplassen vil vere ein viktig innfallssport til både Haukeland, Haraldsplass og universitetet sine institusjonar i Årstadveien. Med dette følgjer behov for god informasjon for dei reisande slik at dei finn enklast mogeleg fram dit dei skal. Vi ber om at Bergen kommune går i dialog med Helse Bergen og Haraldsplass for eit mogeleg samarbeid om form og innhald for best mogeleg informasjonsteneste og betening av dei reisande. I ein slik prosess bør det også drøftast behov for shuttelbuss el.l. som tilbod for å nå ulike mål i helseklynga som ligg i avstand frå haldeplassen. Tiltaket vil redusere trong for drosje og privatbil, og redusere vegtrafikk og miljøbelastningane dette skapar. Hordaland fylkeskommune vil stetta eit slik initiativ og bidrar gjerne i prosessen.

19 Figur 7 illustrasjonsplanen viser dei to nedgangane på S1 og N3 til underjordisk haldeplass på Haukeland Figur 8 plankart Haukeland haldeplass Bergen kommune anbefaler ei løysing med 2 oppgangar frå underjordisk haldeplass nord for sentral-blokken, med oppgang S1 i sør ved Haukelandsbakken og N3 i nord ved p-plass framfor Haraldsplass Diakonale Sykehus. Fokus for fylkeskommunen i arbeidet har vore å etablere ein mest mogleg kompakt haldeplass med korte gangsamband under bakken og direkte forbindelse mot overflata. Oppgang N3 ved p-plass utanfor Haraldsplass gir lang gangtunnel under bakken utan sikt mellom nedgang og perrong. I tillegg til å vere ei kostbar løysing med anleggstekniske utfordringar er det uvisst korleis tryggleiksfølelsen vil bli oppfatta av dei reisande i lågtrafikkperiodar Om dei anleggstekniske utfordringane bør det nemnast at N3 skal utgreiast nærmare. Dette gjeld mellom anna etablering av byggegrop, nærføring til Møllendalselva og underjordiske p-anlegg for Haraldsplass, samt nærføring til bygga i Ulriksdal 1 og 2. Det vert her presisert at N3 i byggeperioden ser ut til å bryte tilkomst til Haraldsplass ved Ulriksdal 2, slik at det vil vere behov for å regulere ny, mellombels tilkomst til Haraldsplass frå Årstadveien. Figur 9 Snitt av haldeplass Haukeland med oppgang S1 og N3

20 Oppgang S1 i sin noverande form gir heller ikkje direkte forbindelse frå overflata til haldeplassen, men er likevel meir oversiktleg og kompakt enn N3. S1 vert hovudtilkomsten til haldeplassen, det er derfor viktig å sikre tilstrekkeleg areal på overflata til at haldeplassen kan fungere godt gjennom å vere synleg og godt integrert i bybiletet. Det vert vurdert slik at S1 er blitt dårlegare ved at perrongen vert flytta mot nord for å henge sama med N3, slik at heller ikkje S1 får tilgang direkte til perrong. Figur 10 Skisse av kompakt løysing Haukeland Fylkesrådmannen legg til grunn ei anbefaling av ei kompakt løysing for haldeplass, og at det kan sikrast reguleringsmessig moglegheit til denne. I dette ligg å tilpasse den kompakte løysinga innanfor det oppmeldte areal. Den kompakte løysinga legg opp til to fullverdige nedgangar direkte til perrong (rulletrapp berre på S1), utan lange, underjordiske gangforbindelsar. Det vert presisert at for å sikre den kompakte løysinga med tilkomst direkte til perrong frå inngang S1 er det naudsynt å flytte perrongen sør-vestover. Når det gjeld forholdet mellom oppgang S1, sykkelveg på austsida av vegen, busshaldeplass og venteareal for buss på haldeplass Haukeland nord retning sentrum, så går det ikkje fram av plankart og illustrasjonsplan at det er tilstrekkeleg areal tilgjengeleg til dette. Det må arbeidast vidare med plassering av sykkelvegen og høgdeskilnadene i terrenget. Parallelt med planlegging av bybane til Haukeland har det gjennom Bergensprogrammet vore arbeidd med å forlenge dagens kollektivfelt i Årstadveien (retning sør) fram til haldeplass Haukeland nord (før tunnel under Haukeland). Prosjektet er sett på vent i for koordinering med Bybanen, men er ikkje ein del av prosjektet. Tverrsnittet for planlagd kollektivfelt er knapt, og det er derfor sentralt at bybaneprosjektet kan sikre tilstrekkeleg areal til at Fv 585 Haukelandsvegen kan flyttast tilstrekkeleg mot aust til at kollektivfeltet kan etablerast. Figur 11 Modell av forslag til Haldeplassen på S1 ved Haukeland

21 Kulturminne Ved stasjonen på Haukeland, like aust for reguleringsplangrensa for N3 - oppgang i nord ved Haraldsplass sjukehus - ligg det eit kjend automatisk freda kulturminne med Askeladden ID I føresegna under 2.12 «Krav i anleggsperioden» må det takast med eit eige punkt for å ivareta vernet til dette kulturminnet i anleggsfasen: «I samband med anleggsarbeid i N3 må det settast opp anleggsgjerde mellom det automatisk freda kulturminnet og bestemmelsesområde #91 (anlegg og riggområde).» Vi er nøgde med at det er sett av plass til flytting av «Det Hvite Hus». Vi ser at dei bygningane som er freda etter 22a, og har Askeladden ID og 2, ikkje vert påverka av planarbeidet, og vi konstaterer at dei er teke ut av planområdet som skal regulerast. Det same gjeld Haukelandsbakken 2 og dei andre eigedomane som er statleg listeførte med Askeladden ID , Møllendal kirkegård, Årstad kirke og Årstad telefonsentral. Dersom dei skal takast med i planområdet i framtida må vår merknad til oppstart leggjast til grunn. Vurdering av planforslaget for Kronstad Det vert etablert eit dobbelt avviksspor som bind saman bybanelinjene til Flesland og Spelhaugen. Det går ikkje fram av illustrasjonsplanen korleis nytt bygg inneklemt mellom bybanespora skal ha tilkomst for til dømes varelevering. Dersom tilkomst skal løysast via avvikssporet, så må det presiserast at det er behov for å sikre Bybanen tilgang til avvikssporet heile tida, til dømes på grunn av eventuell posisjonskøyring frå Kokstad, driftskøyretøy for Bybanen og situasjonar med stengd bane over Danmarks plass. I samband med utbygginga av Høgskule i Bergen vert dagens snu- og haldeplass for buss fjerna. Det er derfor behov for å etablere nye haldeplassar for buss i området, spesielt med tanke på buss for bane (driftsstans Bybanen). Dei to haldeplassane (mot Danmarks plass og Haukeland) kan etablerast som kantstopp, men i og med at det må påreknast større opphaldstid i forbindelse med buss for bane vert det anbefalt at desse utformast som busslommer. Dette vert grunngjeve med at Fabrikkgaten og Bjørnsons gate er viktige utrykkingsveger for sjukehusa. Det er berre to av dei tre forslaga i planbeskrivinga som kan unngå kantstopp. Dette gjeld forslaget om at bussane svingar inn i bybanetraseen på Kronstad, og forslaget om at reguleringsplan for Andreas Olsenkvartalet på Kronstad regulerer inn busslomme i Bjørnsons gate retning Haukeland. Det er uavklart om løysinga med å svinge inn i bybanetraseen kan gjennomførast, derfor bør det arbeidast vidare med alle 3 alternativa, slik at ein sikrar høve til å køyre buss for bane i knutepunktet på Kronstad. Sentrale tema i fylkesrådmannen si vurdering av delstrekning 1. Nonneseter Kronstad Områdereguleringsplan Bybanen til Fyllingsdalen - delstrekning 1 Plan ID Nonneseter Bystasjonen Regional Plassering av haldeplass tett ved bystasjonen, bør knyttast tydeleg til resten av kollektivterminalen. Planforslaget må legge til rette for trygge og oversiktlege løysingar for passasjerane. Det må visast overkøyrings-/ vendespor for Bybanen i Lungegårdskaien. Det må også leggast til rette for vending etter at dei to linjene er ført saman ved Nonneseter. Sykkeltraseen er trekt heilt inn til Statens hus på Nonneseter, og vert avslutta parallelt med Bybanen sin haldeplass. Sykkeltrase bør leggast mellom godsterminal og haldeplassen. Dette vil samla fotgjengarareal og separere gåande, og sykkel, noko som vil gi betre framkome for begge gruppar. For buss er det viktig at kapasiteten i krysset Lungegårdskaien Østre Strømkaien Bergen busstasjon ikkje vert redusert gjennom etablering av mellom anna nye fotgjengarkryssingar.

22 Langs Store Lungegårdsvann Reguleringsplanen bør sikre tilstrekkeleg areal for linjeføring som gir moglegheit for å halde 70 km/t for Bybanen på dette strekket. Møllendal Det er behov for å vurdere ei forenkla løysing for gang og sykkel ved haldeplassen i Fløen. Viktig at dette inkluderer utnytting av areal til sykkelveg dersom denne vert lagt gjennom Møllendal i staden. Anbefaling av det sørlege alternativet for tunnelinnslag og haldeplassplassering, alternativ 1 Sykkelløysing med flytting av uttrekksspor (Alt. 1) berre aktuell dersom full statleg finansiering Ny gangtunnel inn til Kronstadtunnelen (reservere portal til sykkel) berre aktuell dersom statleg finansiering. Oppsummert må det ikkje stillast rekkefølgjekrav til gjennomføring av sykkelløysingane, då desse er avhengig av statleg fiansiering Regional Haldeplassen på Møllendal vil ligge mellom parkområde, Fløen og Møllendal senter som er under utvikling, og må utformast på beste måte for å bidra til gode samankoplingar. Sykkeltrase gjennom Møllendal krev særskilt tilpassing til sentrumsområdet Kulturminne Konsekvensutgreiinga for kulturminne på strekninga Møllendal - Haukeland har stor uvisse. Vi ber om atterhald dersom det er naudsynt med justeringar av banetraséen. Vi ber om at føresegner knytt til regulering av gravhaugen i Fløenbakken 41, Askeladden ID , og det automatisk freda kulturminnet ved Haraldsplass sjukehus med Askeladden ID , vert retta opp. Vi ber også om at merknadene til Bergen Sjøfartsmuseum vert teke omsyn til. Kulturminnemyndet ser med uro på summen av dei store inngrepa der det historiske vegfaret Årstadgeilen opnar seg mot det som tidligare var hamneområdet til kongsgarden. Slik alternativ 2 ligg føre no, kan Fylkeskonservatoren ikkje tilrå det. For ikkje å svekke leselegheita til Bergen si forhistorie bør sumverknaden av samferdslekonstruksjonane reduserast. Reguleringsplanen (plankart Møllendal alternativ 1) er i direkte konflikt med det automatisk freda kulturminnet Askeladden ID For at planen skal kunne eigengodkjennast må endeleg fråsegn i frå Riksantikvaren ligge føre og deira vilkår takast inn i endeleg planforslag. Fylkeskonservatoren vil ettersende fråsegn frå Riksantikvaren innan lovheimla frist for kulturminnevernet. Det bør gjerast avbøtande tiltak for å dempe inntrykket av dei store installasjonane framom vegfaret Årstadgeilen. Reguleringsføremålet i detaljregulering av BS3 bør endrast til eit føremål som ikkje opnar for store bygningar på staden, og ein bør her arbeide med formidling av dei store kulturminneverdiane i området. Haukeland Regional Kollektivknutepunktet på Årstad vil vere ein viktig innfallssport til både Haukeland, Haraldsplass og universitetet sine institusjonar i Årstadveien. Ved utvikling av haldeplass for Bybanen bør det etablerast eit samarbeid med helseinstitusjonane for å skape ei god informasjonsteneste og legge til rette for transporttilbod og gode gangsamband inn i sjukehusområda. Kompakt løysing for haldeplass på Haukeland vert anbefalt. Det må sikrast reguleringsmessig moglegheit for den kompakte løysinga. Det er behov for klargjering knytt til anleggsgjennomføring og kostnadsrekning Haldeplass for buss Haukeland nord, retning sentrum. Venteareal for busspassasjerar og lehus går ikkje fram av illustrasjonsplan Det vidare planarbeidet på Haukeland må søke å ta omsyn til planane for å forlenge kollektivfelt frå Årstatdveien til (buss)haldeplass Haukeland nord.

23 Kronstad - Det er viktig for kollektivsystemet at det vert planlagd buss for bane-haldeplassar Kronstad retning sentrum og Haukeland. - Sikre at avvikssporet er tilgjengeleg for drift til ein kvar tid 5 Delstrekning 2 Mindemyren Detaljreguleringsplan for Bybanen til Fyllingsdalen delstrekning 2 Plan ID Beskrivelse av planforslaget delstrekning 2 Delstrekning 2, ligg innafor områdereguleringsplan for Mindemyren som blei vedtatt i Bystyret april Traséen går frå Kronstad på eksisterande jernbanespor til Mindemyren og ligg midtstilt i Kanalveien med ein haldeplass like sør for postterminalen. Det er venta at Bybanen vert ein ein vesentleg katalysator for den planlagde transformasjonen på Mindemyren med høy utnytting, arealintensive arbeidsplassar basert på kollektiv transport og gode offentlige rom. Med Bybanen vert planane for oppgradering av Kanalvegen også realisert med ny kjøreveg, gangveg, sykkelveg og grøntbelte med kanal. Strekninga vart ikkje del av planprogrammet, sidan den allereie var regulert. Under arbeidet med det tekniske forprosjektet for byggetrinn 4, vart det avdekka behov for å endre områdereguleringsplanen på nokre punkt. Dette har blitt gjort i detaljreguleringsplan. Detaljreguleringsplanen har naturleg tatt utgangspunkt i føringar gitt i områdereguleringsplanen for Mindemyren og sikrar ein samanhengande og akseptabel banegeometri og tilpassing til omgjevnadene, tilgrensande eigedommar og areal for rigg- og anleggsområde for Bybanen. Planarbeidet legg også til rette for planlagt hovudrute for sykkel frå Minde Allé og sør til tunnelpåhogget for Bybanen som har lege som eit krav i resultat av meklingsmøte for Mindemyrenplanen i Gjennomføring av reguleringsplan for Bybanen over Mindemyren, er avhengig av at Jernbaneverket sitt areal innanfor planområdet vert frigitt. Dette vil skje når reguleringsplan for effektivisering av godsterminalen på Nygårdstangen vert ferdigstilt. Dei to planarbeida går parallelt, og det har vore tett samhandling mellom Bergen kommunen og jernbaneverket. Hordaland fylkeskommune har i løpet av planprosessen meldt inn behov om eit kollektivfelt i Minde allé. I planforslaget er det konkludert med at dette må løysast i eit separat planarbeid. Vurdering av planforslaget i Kanalveien Bergen kommune føreslår å bygge mellombels redusert profil for Bybanen mellom Kanalveien 51 (Movinckelbygget, Bertel O Steen og BaRe) og Kanalveien 52 (Posten). Dette for å unngå å rive bygg langs traseen. Drift i Kanalveien 51 føreset at det er mogleg å bruke dagens Fv 254 Kanalveien til manøvreringsareal for lastebilar. Dette vil ikkje vere mogleg sjølv med redusert profil. Bergen kommune vil derfor vurdere å flytte banetraseen vidare mot aust, med den konsekvens at deler av Posten sitt bygg må rivast, for å sikre vidare drift i Kanalveien 51. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det vil vere uheldig å flytte Bybanen mot aust dersom det gir bana dårlegare linjeføring og eventuelt auka kostnader (riving av deler av Posten). Hovudalternativet bør derfor vere å etablere fullt profil mellom Kanalveien 51 og 52, slik at ein unngår å skulle gjere større endringar i etterkant, sidan redusert profil likevel ikkje kan bidra til å oppretthalde drifta i Kanalveien 51. Planbeskrivelsen føreset at tverrsnittet i Kanalveien vert gjennomført som vist i områdereguleringsplan for Mindemyren. Dette inkluderar også teknisk kulvert. Tiltaket betingar eit spleiselag mellom dei ulike berørte etatane. Ei slik avtale har ikkje på plass, og fylkesrådmannen vil derfor tilrå at den tekniske kulverten ikkje vert bygt som ein del av Bybaneprosjektet.

24 Vurdering av planforslaget Kryss Minde alle x Kanalveien Figur 12 utsnitt av plankartet, krysset Minde alle x Kanalvegen Minde allé har ein sentral funksjon som tverrgåande akse for kollektivtrafikken i Bergensdalen. Det er i dag store framkomstproblem for busstrafikken i området, og framkomsten vert ikkje forventa styrka av at Bybanen skal krysse Minde allé. Fylkeskommunen har i fråsegn til planprogrammet og i prosjektarbeidet spelt inn at det er behov for å betre framkomsten for buss i denne viktige tverrforbindelsen, og at framkomsten i Kanalveien kan nedprioriterast for å sikre bussane framkomst i dei tverrgåande aksane. Resultatet er likevel at det vert føreslått å prioritere sykkelveg i Minde allé, med det resultat at det ikkje er mogleg å finne plass til kollektivfelt. Det er heller ikkje mogleg å finne alternativ trase til kollektivtrafikken. Sykkelveg kan enklare innpassast på areal skilt frå vegtrase enn utvida vegareal for buss. I det vidare planarbeidet bør det vurderast alternativ trase for sykkel kan løysast på sideareal. Kulturminne Til Detaljreguleringsplan Bybanen til Fyllingsdalen delstrekning 2 Mindemyren Plan ID vil vi peike på tidligare apotekbygning ved Minde stasjon. Bygningen er i områdeplan Mindemyren, Plan ID teke i føresegna 2.5 Kulturminner. Vi ber om at det vert utarbeida dokumentasjonsgrunnlag og gjort vurdering av regulering til bevaring. Slik bygningen ligg er den ein sjeldan identitetsmarkør i området, og kan brukast som ein kvalitet og ressurs i det vidare planarbeidet. Sentrale tema i fylkesrådmannen si vurdering av delstrekning 2 Mindemyren Detaljreguleringsplan Bybanen til Fyllingsdalen delstrekning 2 Plan ID Bybanen må byggast ut med fullt tverrsnitt i Kanalveien. Det vert ikkje anbefalt løysingar som kan gi dårlegare linjeføring for Bybanen og auka kostnadar. Minde allé er ein sentral tverrgåande trase for busstrafikken. Planforslaget si prioritering av sykkel framfor kollektivfelt vil redusere framkomsten for busstrafikken ytterlegare. Kultur Apotekbygningen har ved ein særeigne utforming og framskotne plassering eit potensial for identitetskaping som kan vurderast i det vidare planarbeidet. Slik kan ein avbøte eventuelle negative konsekvensar av tiltaka i området.

25 6 Delstrekning 3 Mindemyren Fyllingsdalen Beskrivelse av planforslaget delstrekning 3 Delstrekning 3 omfattar strekninga frå Mindemyren sør til Spelhaugen. Strekninga har 3 haldeplassar - Kristianborg, Fyllingsdalen terminal og Spelhaugen. Det vert lagt til rette for eit depot ved endestoppet i Spelhaugen. Bybanen følger hovudsakleg traséen i Kanalveien som er regulert i områdereguleringsplan Mindemyren, fram til tunnel under Fjøsangerveien. Haldeplassen blir liggande parallelt med planlagt allmenning med rampe, trapp og heis mellom bybanehaldeplassen og busshaldeplassane på begge sider av Fjøsangerveien. Rømnings- og sykkeltunnel har inngang like sør for tunnelpåhogget for Bybanen, på nivå med allmenning og haldeplass. Bybanetunnelen gjennom Løvstakken vert 2,9 kilometer lang. Tunneler med slik lengde har krav om tiltak for ventilering, brannsikring, rømming, signalering og kommunikasjon. Eit alternativ i planforslaget viser rømmingstunnel som også tener som sykkeltunell. Banen kommer lavt ut under Dag Hammarskjölds vei frå tunnel gjennom Løvstakken, med rømningstunnel og mulig sykkelløysing lagt sør for bybanetunnelen. Banen ramper seg opp mot eksisterande plass på sørsida av Oasen, og haldeplass for banen leggas rett sør for dagens inngang til Oasen. Bussterminalen ligg ut mot Folke Bernadottes vei, med tilsvarande utforming som terminal ved Lagunen.Varemottak og parkeringsanlegg flyttas frå det sentrale byrommet ved Oasen til Hjalmar Brantings vei. Innkøyringa vil ligger under bybanetraséen. Mellom Oasen og Spelhaugen går Bybanen på bru over Folke Bernadottesvei og vidare i tunnel gjennom Ørnahaugen. Planforslaget viser ei gangbru langs banebrua som knyter Ørnahaugen til Oasen. Reguleringsplanen legger også til rette for vidare bygging av en separat avgreining av gang- og sykkelfelt frå midt på denne brua I Fyllingsdalen er det vist til at intensjon bak val av plangrep og val av trase er å bygge opp om vidare fortetting og byutvikling i størst mogeleg grad, og at bruløysing vil gi raskare køyretid, meir tryggleik for mjuke trafikantar, og betre trafikkavvikling for buss og bil gjennom sentrumsområdet. Tunnelen frå Oasen kommer ut under dagens hovudveg i Spelhaugen og førar Bybanen ut på terrengnivå og diagonalt tvers over midten av dalen. Haldeplass blir liggande sentralt i området. Depotet etablerast sørvest på Spelhaugen ved eksisterande fjellskjæring. Det vert regulert eit større areal til vending i fjell. Depot i Spelhaugen skal ha kapasitet for oppstilling av 14 vogner, eventuell vaskehall og fasilitetar til sjåførar. Planforslaget opnar for at det kan byggas eit bygg over depotet. I reguleringen gis det plass til å kunne etablere påhogg og servicetunnel parallelt med sporet, for å gjere det mogeleg å vidareføre Bybanen til Loddefjord parallelt med drift av byggetrinn 4. Vurdering av planforslaget - Kristianborg haldeplass : Fylkesrådmannen finn det særs positivt at det har vore eit sterkt fokus på etablere eit kompakt bytepunkt mellom buss i Fjøsangerveien og Bybanen til Spelhaugen. Av konkrete merknader til Kristianborg bør det nemnast at forslag om likerettarplassering (straumforsyning Bybanen) inne i regulert gang- og sykkeltunnel gjennom Løvstakken er problematisk av to grunnar: - Det er behov for tilkomst med kranbil til likerettaren - Likerettar inne i tunnel aukar samla brannlast på tunnelen, som allereie er utfordrande med tanke lengde og manglande samanlikningsgrunnlag. Likerettaren bør derfor plasserast i dagen med enkel tilkomst til utsyr som er i dagleg bruk. I tillegg til dette er det behov for teknisk rom i tilknyting til tunnelene.

26 Vurdering av planforslaget - Løvstakken : Det skal byggast ein 3 km lang bybanetunnel gjennom Løvstakken. Eit av hovudspørsmåla har vore knytt til branntryggleik og rømming av ein bybanetunnel på 3 km lengde. Reguleringsplanforslaget legg opp til to forskjellige løysingar, der Bybanen har tovegstrafikk i eitt løp: - Parallell rømmingstunnel tilrettelagt for sykkel og gange Parallell rømmingstunnel som ikkje er gjennomgåande (rømmingstunnel ca. 1 km inn frå kvar side og redusert tverrsnitt på tunnelen sidan den ikkje skal handtere sykkel og gange) Det er knytt uvisse til kor mange som vil velje å bruke ein parallell gang- og sykkeltunnel, og planforslaget må derfor ikkje legge opp via planføresegn eller rekkefølgjekrav til at sykkeltunnel må byggast. Fylkesrådmannen finn behov for at det vert gjennomført ein nytte-kostnadsanalyse før utbyggingsvedtak, der det både vert arbeidd vidare med kostnadsskilnadane for rømming med og utan gjennomgåande sykkeltunnel og at det vert sannsynleggjort at mange vil bruke dette tilbodet. Det er også naudsynt at det vert avklart kven som eventuelt skal ha ansvar for drift av ein gjennomgåande gang- og sykkeltunnel inkludert overvaking. Vurdering av planforslaget - Fyllingsdalen senter Regional Haldeplassen ved Oasen senter vil bli del av eit nytt og utvida kollektivknutepunkt som vil utgjere ein vesentleg del av aktiviteten i bydelsenteret. Terminalområdet vil vere viktig tilkomstsone for kollektivreisande inn til bydelsenteret, og det vil ha ein viktig funksjon som bytepunkt mellom buss og bane. Terminalen vil også vere eit viktig målpunkt i seg sjølv for dei som kommer gåande og syklande for å reise vidare med buss eller bane. Det er difor viktig at terminalen vert ein integret del av byromma i det «nye» senterområdet som er under planlegging. Og at det vert attraktive gang og sykkel samband mellom bustadområda fram til knutepunktet. Oasen senter ligg på eit høgere nivå enn omgjevnadene, og det er gjennom planprosessen konkludert med å vidareføre løysing der Bybanen vert løfta opp til platået der hovudinngangen til Oasen senter er i dag og vidare i bru over Folke Bernadottes vei. Dette medfører at terminalen vil ligge lågare enn haldeplassen for Bybanen. Figur 13 Anbefalt variant 1D med bybanen på nivå langs Oasen. Ny tilkomst til parkering under Oasen fra Hjalmar Brantings vei vist i midten av bildet. Viktige problemstillingar vil difor vere å sikra godt samband med desse delane av kollektivknutepunktet for å gjere det mest mogeleg attraktivt for dei reisande, og dei som ferdast i sentrumsområde. Utfordringar vil vere å

27 skape gode lokalklimatiske løysinger, etablering av byrom som inviterer til opphald og opplevast trygge, og at høgdeforskjellane vert løyst på ein måte som opplevast likeverdig og inkluderande for alle gruppar. I hovudsak er det ønskeleg at ferdsel for gåande og sykkel skjer på bakkeplan. Dette gir størst fleksibilitet og enklare å orientere seg. Det vil vere ein utfordring å løyse dette samstundes som det er behov for ikkje å hindre framkome for buss til og frå terminalen. Dette krev vidare bearbeiding og drøfting. Hovudmål bør vere led trafikken gjennom sentrumsområdet i gate med låg fart og prioritet for mjuke traffikantar. I forarbeidet til områderguleringsplan for Fyllingsdalen sentrum har vi mottatt innspel om eventuell overbygging av terminalen, og mogeleg bygg på, og inntil terminalområdet. Samspel med senterområde og etablering av gode byrom i tilknyting til bussterminalen er ynskeleg. Dette vil vere ein vidare drøfting i samband med planarbeidet for senterområdet. : Banetraseen vert plassert på bru over Folke Bernadottes vei. Dette vil gi ein føreseieleg framkomst for Bybanen utan innverknad på vegtrafikken. Brua etablerer også gang- og sykkeltrase. Det bør likevel peikast på at det i det vidare arbeid må fokuserast på optimalisering av linjeføringa for Bybanen, slik at ein kan nyttiggjøre store inngrep som bru gjennom bydelssenteret i form av høgare køyrehastigheit. I tillegg bør det peikast på at forslag om gras på bybanebrua vil gi ei meir kostbar løysing, og samstundes auke konstruksjonstjukkleiken. Det bør derfor arbeidast med eit anna dekke enn gras i bybanetraseen over brua. I arbeidet med ny bybanehaldeplass og bussterminal ved Oasen kjøpesenter har det frå fylkeskommunen si side vore fokusert på tett integrasjon mellom buss og bane for å gi oversiktlege og effektive byteforhold mellom dei miljøvenlege transportformane. Samstundes har det vore arbeidd med å sikre tilstrekkeleg kapasitet og eit effektiv køyremønster for busstrafikken inn og ut av terminalen. Figur 14 utsnitt av illustrasjonsplan for Fyllingsdalen terminal Planforslaget er eit kompromiss der avstanden mellom bybanehaldeplass og bussterminal er auka for å sikre meir areal til utbygging. Fylkesrådmannen vil her peike på at det er viktig å sikre god og oversiktleg forbindelse mellom buss og bane utan for store høgdeskilnader mellom dei ulike nivåa, og at det ikkje vert vurdert som aktuelt å overbygge heile terminalen. Ei utfordring i samband med spørsmålet om delvis overbygging er at fundamenteringsarbeidet må gjerast samstundes med terminalutbygginga, då det ikkje er mogleg å ta dette i ettertid. Dette gjeld også utbygging av eventuelle areal som ligg over ein terminal med trafikk på. Eit slikt arbeid