2.GANGSBEHANDLING AV OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM

Transkript

1 Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Marit Celine Askbo Saksgang Møtedato Miljø- og utviklingsutvalget Kommunestyret GANGSBEHANDLING AV OMRÅDEPLAN FOR SØRUMSAND SENTRUM Rådmannens innstilling: Områdereguleringsplan for Sørumsand med bestemmelser datert , sist revidert vedtas iht. pbl Planer som oppheves i sin helhet: Plan 11, Sørumsand bygningsområde ( ), 18E Fortau langs Skrivervegen og Vestbyvegen ( ), 53 Del av eiendommen gnr. 45 bnr. 1, eiend. gnr. 46 bnr. 147 og 184 samt Rebakkens avslutning ( ), 53D Rebakken endring ( ), 75 Noractorområdet ( ), 90D Havneområde i Rebakksvika (bebyggelsesplan som endring av reg.plan 90) ( ), 116D Endre reguleringsplan for Kværner Energy ( ), 118 Toppen ( ), 133 Bebyggelsesplan for Fokus ( ), 1 37 Flerbrukshall ved Bingsfoss ungdomsskole og boliger langs Bekkefaret (del av gnr. 46, bnr. 3) ( ), 142 Sørumsand renseanlegg og parkering for Sørumsand vgs. ( ), 156 Sørumsand videregående skole ( ), 210 Gatebruksplan Sørumsand sentrum endring ( ), 235 Del av reguleringsplan for Sørumsand sentrum. Mindre endring ved rådhuset. Planer som oppheves for den delen som inngår i områdeplanen: 17 Damhus og Solstad, gnr.46 bnr.82 og 116 ( ), 18 Sørumsand bygningsområde ( ), 48 Områdene langs rv. 172 fra Tårnvegen til Ing. Bøhnsv. ( / , Sist revidert: ), 50 Områdene langs rv. 171 og 172 fra Festiviteten til Bingsfoss bru ( ), 52 Sennarud (Industrivegen) ( ), 1

2 2 90 Strandområdene langs Glomma ( ), 116 Sørumsand verksted ( ), 125 Sørumsand sentrum ( ), 143 Gatebruksplan, Sørumsand sentrum ( ), 144 Vestbyvegen ( ), 154 Vestby Nord ( ), 169 Barnehage ved Idrettsparken ( ) m fortau langs Skolevegen på Sørumsand ( ), 186 Gang-/sykkelveg Sørumsand - Monsrudvegen Del av gjeldende planer som overlappes av planforslaget oppheves med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): 1. Planbeskrivelse , rev Plankart , rev Bestemmelser , rev Illustrasjonsplan 5. Volumstudie 6. Konsekvensutredning med ROS-analyse , rev Oppsummeringsnotat for medvirkning, 8. Mulighetsstudie 9. DIVE-analyse 10. Oppsummering av uttalelser Saksfremlegg for 1.gangsbehandling

3 3 Oppsummering: Rådmannen legger nå frem revidert forslag til områdeplan for Sørumsand til 2.gangs behandling. Planen har vært på høring og påfølgende endringer og justeringer er innarbeidet i planforslaget. Disse innebærer reduksjon av byggehøyder i flere boligområder, bortfall av særskilte bevaringsbestemmelser for tre boliger innenfor hensynssone bevaring, reduksjon av parkeringsnorm for plasskrevende varehandel og spesifisering av krav til tiltak for overvanns- og flomhåndtering. Planforslaget er i tråd med nylig vedtatt kommuneplan sier at det skal tilrettelegges for vekst i Sørumsand. Planen er i tråd med regional plan for areal og transport i tillegg til statlige føringer om fortetting i sentrumsområder. Det har i høringen kommet motstridende uttalelser og innspill. Offentlige høringsinstanser er i stor grad støttende til planforslaget mens mange private interessenter ikke ønsker regulering av egen eiendom. Statlige og regional plan og føringer Kommuneplan Områdeplan Detaljregulering av enkeltprosjekt Planforslaget innebærer å åpne for fortetting og transformasjon av allerede bebygde områder. Planforslaget tilrettelegger for vesentlig fortetting på store deler av arealene i og rundt, sentrumskjernen med bebyggelse i 3-6 etasjer. I sentrumskjernen legges det til rette for utbygging på dagens flateparkering med publikumsrettet virksomhet i 1. etg og mulighet for boliger i øvrige etasjer. For at Sørum skal kunne møte fremtidens utforinger som befolkningsvekst og Figur 1 Forholdet mellom planer på ulike nivå klimaendringer, kan det ikke planlegges i gamle mønstre. Endring i sentrumsnær bebyggelsesstruktur og tetthet er nødvendig for at flest mulig kan benytte offentlig transport, sykkel og gange til sine daglige gjøremål. Disse endringene tar lang tid og det er derfor viktig at det tilrettelegges for dette nå. Forslaget til områdeplan åpner for mange utviklingsmuligheter innenfor planavgrensningen og er et styringsvekstøy for vekst i fht. kvalitetskrav, byggehøyder, uteområder og opparbeidelse av fellesarealer. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Bakgrunnsdokumenter som utredninger og analyser ligger på kommunens hjemmeside under fanen «om oss», så videre under «planer og strategier» så «Sørumsand sentrum».

4 4 Bakgrunn for saken: Hensikten med områdeplanen er å gi robuste rammer og føringer for videre langsiktig planlegging, utvikling og utbygging av kommunesenteret. Planforslaget tilrettelegger for utvikling og fortetting av dagens sentrum med offentlige rom, gater og møteplasser. Sentrum skal opparbeides med høy kvalitet, og fokus på trivsel, miljø og møteplasser. Planen skal bidra til å ivareta Sørumsands historie ved bevisst kulturminnevern. En ny gågate er sentral i planen og etableringen av denne vil muliggjøre spennende byrom med høy kvalitet. Planforslaget tilrettelegger for etablering av gode bindeledd mellom boligområdene og eksisterende grøntområder. Tilrettelegging med universell utforming skal prioriteres. Atkomstmulighetene ned til Glomma fra sentrum skal tydeliggjøres og utbedres. Saksgang områdeplan Sørumsand Planprogram ble fastsatt i kommunestyret , sak 81/ gangs behandling i Miljø og utviklingsutvalget , utsatt til hvor krav om tilleggsutredning ble vedtatt. Ny 1. gangs behandling med tilleggsutredning fremmet hvor planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn fra til Utsatt høringsfrist ble gitt på forespørsel. Overordnede krav og føringer Områdeplanen sees i sammenheng med både statlige og regionale planer og føringer i tillegg til kommuneplanen for Sørum. Disse dokumentene legger grunnlaget for utviklingen som Sørum kommune legger opp til. Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging sier at kommunene skal sikre høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus utarbeidet av Plansamarbeidet har vært på høring i kommunene, og Sørum kommune i samarbeid med øvrige SNR-kommuner støtter i stor grad oppunder planforslaget. Planforslaget peker på Sørumsand som prioritert lokalt tettsted. I tillegg er Osloregionens areal- og transportstrategi på høring (frist ). Strategidokumentet har utgangspunkt i en flerkjernet utviklingsstrategi som skal samordne areal- og transportpolitikken på et fylkesovergripende nivå. Målene er å tilrettelegge for bærekraftig, kompakt utvikling med langs skinnegående kollektivakser, noe som er i tråd med områdeplanforslaget for Sørumsand sentrum. Den nylig vedtatte kommuneplanen for Sørum har utvikling av Sørumsand som et av tre hovedsatsingsområder for planperioden. «Kommunens mål er at Sørumsand er et attraktivt og levende kommunesenter med mennesket i sentrum. Kommunesenteret skal verdsettes og brukes av alle, med variert næringsliv, godt kollektivtilbud, tilgjengelige møte- og oppholdsplasser og gode rekreasjonsmuligheter. Et sterkt kommunesenter er en styrke for hele kommunen. Det å styrke Sørumsand som kommunesenter, bidrar til å skape en naturlig møteplass for hele kommunens befolkning.» Vedtatt arealstrategi i kommuneplan for Sørum : «Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr. 1 for tettstedsutvikling. Minst 80 prosent av befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner».

5 5 For at vektfordelingen vedtatt i kommuneplanen skal opprettholdes må det i plansammenheng tilrettelegges for økt tjeneste-/servicetilbud og et stort antall nye boliger på Sørumsand. Beregnet boligpotensial for områdeplanen er 1100 enheter som også er lagt til grunn for arealdisponering og planvedtak kommuneplan. Fra kommuneplanens beskrivelse av arealdelen: Satsning på kommunesenteret: «Kommuneplanen legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand som kommunesenter. Det er lagt til rette for boliger med høy tetthet på Orderudjordet og kommunens verkstedstomt i Industrivegen. Forslag til områdeplan for Sørumsand legger til rette for befolkningsvekst, handel, service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens byggesone. Kommuneplanen vil være førende for områdeplanen og den fremtidige utviklingen på Sørumsand». Offentlig ettersyn Miljø- og utviklingsutvalget vedtok , sak 7/15 å legge planforslag for områderegulering av Sørumsand ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen var satt til , men ble senere forlenget til Det er kommet totalt 60 høringsbrev til planen fra offentlige høringsinstanser og private interessenter. Mange høringsbrev har flere enn en signatur, og to uttalelser er fellesbrev fra større grupper. Dette betyr at antall høringsuttalelser er høyere enn antall høringsbrev. Generelt er det motstrid mellom uttalelser fra offentlige høringsinstanser som er positive og innbyggere som har store motforestillinger mot planforslaget. Overordnede myndigheter ønsker høyere grad av utnytting og innbyggere/beboere vil i hovedsak beholde småhuskarakter og eksisterende villabebyggelse. Svært mange av høringsuttalelsene fra berørte parter og beboere i sentrum er kritiske både til planforslagets grad av utnytting og kommunens planprosess. Vedlagt (vedlegg nr. 10) følger en oppsummering av innkomne høringsuttalelser med rådmannens vurdering. Innspillene i sin helhet ligger på kommunens hjemmesider ( Innkomne høringsuttalelser fordeler seg i hovedsak på følgende tema: Gjennomført planprosess (informasjon og medvirkning) og utredningsgrunnlag Grad av utnytting, fortetting og byggehøyder Handelsstruktur og utvikling av sentrumskjernen (BS-felt) Parkering (innspill om for høy og for lav dekning) Kulturminner/-miljø, bevaring og vern Hensynet til jernbanen Trafikk og transport Brann/redning beredskap Overvann flomveier Endring, presisering og korrektur etter offentlig ettersyn Planforslaget er revidert på bakgrunn av høringsinnspill og informasjon ved offentlig ettersyn. Korrektur og presisering endrer ikke planens opprinnelige innhold, men bidrar til mer

6 6 entydighet i planen og derved mer forutsigbar regulerings- og byggesaksbehandling for senere utviklingsprosjekter. Plankart og bestemmelser er korrigert og fremmes med følgende endringer: - Endring som grunnlag for frafallelse av varslet innsigelse (nr. 1 4) - Div. korrektur og presisering (nr. 5 14) - Byggehøyder hjemlet til maks kotehøyde for BS1-8 og BBB2-5 (nr. 9) - Skjerpet krav til maks parkering for plasskrevende varehandel (nr. 15) - Redusert antall bygninger regulert til bevaring i BFS10/ Fagerlivegen (nr. 16) - Eksisterende uthus kan flyttes internt på felt BFL1/ Festiviteten (nr. 17) - Økt tillatt byggehøyde fra 6 til 8 etasjer BKB1-2/ Noractor Ny bebyggelsen skal trappes ned til maks 6 etasjer mot BS6 (nr. 18) - Krav til redusert byggehøyde/nedtrapping mot Kuskerudvegen (nr. 19) - Redusert avgrensning og redusert byggehøyde fra 6 til 4 etasjer BKB6 (nr. 20) Redusert tillatt byggehøyde fra 4 til 3 etasjer BBB1/Ringvegen, BBB6/Idrettsvegen og BBB7/Industrivegen (nr. 21) - Krav til overvann/flomveier og snølagring (nr. 22) (Nummer i parentes henviser til nummererte endringer i tabelloversikt neste side) Korrektur og endringer som listet opp over og i tabelloversikt neste side er innarbeidet i planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart, og gitt revisjonsdato Innsigelse fra Jernbaneverket Jernbaneverket har fremmet innsigelse til at innfartsparkering SPP2, SPP3 og SPH1 i høringsutkastet var regulert til offentlig parkering og ikke som innfartsparkering for reisende med tog. Det ble også fremmet innsigelse til BKB2 og SSP1 dersom ikke det ikke hjemles rettighet for jernbaneverkets adkomst og tilgang for drift av Kongsvingerbanen og Tertitten. Jernbaneverket forutsetter også at jernbaneloven 10 med krav til 30 m byggegrense fra spormidt innarbeides i planbestemmelsene. Planmaterialet er revidert i samsvar med jernbaneverkets føringer og det forutsettes at varslet innsigelse derved kan frafalles. På parkeringsområdene SPH1-2 kan det tillates etablert parkeringshus ( 4.5) under forutsetning av at detaljregulering for anlegget kan godkjennes. Områdene ligger innenfor 30 meter byggegrense mot jernbanen, eventuelle parkeringshus forutsetter derfor ytterligere avklaring og samarbeid med Jernbaneverket i framtidige reguleringsprosesser for konkrete byggeprosjekt. Endring og justering Kotehøyder Endelig byggehøyde skal fastsettes til kotehøyde i senere detaljregulering. Byggehøyder er i planforslag for områdeplanen hjemlet til koter der dette er mulig. Noen felt innenfor planområdet har stor variasjon i topografi som gjør kotehøyde vanskelig å sette uten å ha kjennskap til enkeltprosjekter. I de tilfeller er byggehøyde hjemlet til meter over planert terreng og må fastsettes i detaljregulering. I tillegg er byggehøyder angitt til maks. og minimum antall etasjer à 3 m.

7 7 Oversikt over presisering og korrektur er vist som nr. 1 til nr. 14 i tabelloversikt neste side. Parkeringsnorm Etter innspill fra flere høringsinstanser er parkeringsnormen redusert til 1,5 p-plass per 100 m 2 for plasskrevende varehandel. I tillegg er bestemmelsen som omhandler ferdigstillelse av p-plasser for elbil endret slik at antallet p-plasser for elbil skal fastsettes i detaljregulering. Alle p-plasser i p-kjellere eller p-hus skal tilrettelegges med kabelbro eller trekkrør slik at hver p-plass skal kunne forsynes med et ladepunkt ved behov. Bevaring Bevaringsbestemmelser knyttet til tre boliger innenfor hensynssonen for bevaring i Fagerlivegen er fjernet etter innspill fra grunneiere mv, og ny vurdering fra kommunens kulturavdeling i høringsperioden som tilsier at disse bygningene har begrenset bevaringsverdi som følge av ombygging/endring. Boligeiendommene ligger fortsatt innenfor hensynssone bevaring hvor områdekarakter og kulturmiljø skal ivaretas, men de aktuelle bygningene er ikke lenger underlagt bevaringsbestemmelsene i Uthuset på Festiviteten opprettholdes som bevaringsobjekt, men tillates nå flyttet internt på tomten. Byggehøyder og bokvalitet Som følge av store motforestillinger uttrykt ved offentlig ettersyn, er tillatte byggehøyder redusert i eksisterende boligområder fra inntrukket fjerde etasje til maks. tre etasjer i BBB1, 6 og 7. Byggehøyder for BKB6 er tilsvarende redusert fra seks etasjer til maks. fire etasjer, og feltet reduseres med to eiendommer som innlemmes i BBB6. I tillegg er det stilt krav til at nybygg i sentrum (BS-felt) skal trappes ned mot Kuskerudvegen av hensyn til eksisterende eneboligbebyggelse på Kommunesletta. Tillatt grad av utnytting (%BYA), krav til uteoppholdsareal (MUA) og øvrige hjemlede funksjons- og kvalitetskrav videreføres, og er vurdert å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre god bokvalitet i framtidige detaljreguleringer for nye byggeprosjekt innenfor planområdet. For å opprettholde boligpotensialet på ca nye enheter innenfor planområdet, er det vurdert at økte byggehøyder fra seks til åtte etasjer kan tillates på BKB1-2/ Noractorområdet såfremt bebyggelsen trappes ned til seks etasjer mot eksisterende bebyggelse i BS6/ Sørumsand park og Urskog-Hølandsbanen. Overvann, flom og snølagring Innarbeidet krav og føringer i planbestemmelsene for å bidra til bedre styring i konkrete utbyggingsprosjekt.

8 8 Tabelloversikt endring På grunnlag av høringsinnspillene er følgende endringer innarbeidet i planforslaget. Tabellen som følger viser kartreferanser og refererer til planbestemmelsene. Tabell 1 Endringer og justeringer med kartreferanser og planbestemmelser Nr. Kartref./tema Ref. planbest. Forslag til endring/korrektur Endring som grunnlag for frafallelse av innsigelse 1 SPP2, SPP3 SPH BKB Byggegrense jernbane Ny best BKB Endres til pendler-/innfartsparkering SOSI / er regulert innfartsparkering og forbeholdt pendlere som reiser med kollektiv transport. Suppleres med:./.. planarbeid skal skje i dialog med Jernbaneverket for å sikre jernbanens behov for tilgang og sikkerhet. Ny planbestemmelse som presiserer 30 m byggegrense mot jernbanen (STJ1 og STJ2) i samsvar med jernbaneloven 10 Gangveg langs Tertitten i BKB1 opprettholdes i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Korrektur og presisering i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn Begrunnelse henvisning til innspill Innspill nr. 5 - innsigelse fra JBV Krav om regulering som innfartsparkering Innspill nr. 5 - innsigelse fra JBV Krav til sikret adkomst til jernbanen Innspill nr. 5 - innsigelse fra JBV Krav til at jernbaneloven 10 innarbeides. Innspill nr. 5 Jernbaneverket Stiller spørsmål ved gangvegtraseen 5 BS Flytte avkjørsel Feil i kartet 6 BFS8 og GF4 Ny best Geoteknisk BKB2/BS Presisering byggehøyder Brann og redning og ny Endres til hensynssone d (H-730): Automatisk fredet kulturminne gravhaug. Revidert planbestemmelse og innarbeidet ny i samsvar med krav fra fylkeskommunen Suppleres med: / og byggesaksbehandling / Suppleres med: Hensynet til varelevering for felt BS6 skal ivaretas ved detaljregulering av felt BKB2. Byggehøyder presiseres til min og maks. Suppleres med fastsatt beregningsgrunnlag for byggehøyde = maks 3 m pr etasje. Fastsatt byggehøyde til maks kotehøyde for felt BBB2-5 og for felt BS1-8. Ny bestemmelse 2.12: Byggehøyde for ny bebyggelse skal styres ved krav til antall etasjer à 3 meter gitt i bestemmelsene 3, og ved krav til hjemlede kotehøyder for ny bebyggelse i detaljregulering, jfr og Det er i tillegg angitt maks kotehøyde for ny bebyggelse i felt i plankartet. Kotehøyden er å forstå som en absolutt makshøyde innenfor tillatt antall etasjer. Terrengtilpasning og overgangssoner til eks. terreng skal dokumenteres, jfr Supplering krav til utomhusplan: Tilgjengelighet og framkommelighet for Innspill nr. 1 Akershus fylkeskommune Korrektur - presisering Innspill nr. 4 NVE. Krav til dokumentert stabilitet for enkelttiltak Innspill nr. 11 Sørumsand Industribygg AS Presisering for mer entydig og forutsigbar regulerings- og byggesaksbehandling Innspill nr. 8 NRBR

9 9 8.1 brannvesen, inkl. tilgang på brannvann. 2.5 Supplering av krav til skilt og reklame: Markiser, skilt og andre innretninger som rager ut over fortau og annen offentlig grunn skal plasseres slik at de ikke reduserer eller hindrer tilgjengelighet og effektiv innsats for brannvesenet 8.1 Supplering rekkefølgekrav teknisk infrastruktur: inkl adkomst og vannforsyning for brannvesenet, 11 El-forsyning Presisert med:./ el-forsyning /.. Innspill nr. 9 Hafslund nett 12 BS/gågate BU Planbest. bevaring Suppleres med: Gangsonens kryssing av Villavegen skal utformes og opparbeides på myke trafikanters premisser. Suppleres med: / gjennomgående offentlig gangforbindelse langs Skoleallèen fra Sørumsandvegen til (GF3) skal sikres. Suppleres med: For bygninger som ikke er avmerket med verneverdi gjelder generelt krav om at hensynet til områdekarakter og kulturmiljø skal ivaretas mht volumoppbygging, takform og materialbruk ved nybygg/ombygging. Rådmannens forslag til endring og justering etter offentlig ettersyn Parkeringsnorm 15 P-norm Endring bygninger regulert til bevaring 16 BFS10 17 BFL Tillatt parkering reduseres til 1,5 p-plass pr 100 m 2 BRA plasskrevende varehandel endres til: Krav til antall parkeringsplasser som skal være ferdig opparbeidet med ladepunkt/ladestasjon før det kan gis brukstillatelse for de bygg og formål som utløser parkeringskravet, skal fastsettes i detaljregulering. Fjerne svart strek/bygningsbevaring på utvalgte bygninger (gnr. /bnr. 41/54, 41/108 og 41/76) som ikke har særskilt bevaringsverdi pga. ombygging. Svart strek for bevaring av uthuset ved Festiviteten (BFL1) opprettholdes, men det gis mulighet for å flytte uthuset ved følgende supplering i planbestemmelsene: «Det bevaringsverdige uthuset kan flyttes internt i BFL1. Sørumsandsteinen som taktekking på Innspill 3. Statens vegvesen Innspill 53. Sissel Svendsen Presiserer planens intensjon. Presisering for bedre forutsigbarhet i regulerings- og byggesaksbehandling Innspill nr. 1. Fylkesmannen Innspill nr. 2. Fylkeskommunen Innspill nr. 3. Statens vegvesen Innspill nr. 12. Sørum næringsforum Innspill nr. 13. Sørum handels og næringsforening Flere innspill fra innbyggere og beboere omhandler også parkeringssituasjonen. Innspill 10. Sørum Krf Innspill 12. Sørum Næringsforum Innspill 26. Grunneier Fagerlivegen 33 Bebyggelsen er ombygd/endret og ikke vurdert til å ha så stor kulturminneverdi at bevaringsbestemmelsene i kommer til anvendelse inngår fortsatt i hensynssone for bevaring for å sikre områdekarakter. Innspill nr. 17 Festiviteten Rådmannen vurderer uthuset bevaringsverdig, men som følge av at det er flyttet flere ganger tidligere, er plassering på tomta ikke viktig for bevaringsverdien.

10 10 uthuset skal bevares» Økte byggehøyder BKB2 /Noractor 18 BKB Reduserte byggehøyder BS og BKB6 19 BS BKB Reduserte byggehøyder BBB1, BBB6 og BBB7 21 BBB1 BBB6 BBB7 Overvann, flom og snølagring Byggehøyde økes fra 6 til 8 etg. Krav til maks 6 etasjer opprettholdes mot BS6. Innarbeide krav i planbestemmelsene for BS2-4: Bebyggelsen skal trappes ned til inntrukket fjerde etg. mot Kuskerudvegen Felt BKB6 reduseres ved at to eiendommer (gnr 46 bnr 190 og gnr 46 bnr 78) utgår fra dette feltet og legges til BBB6. Tillatt byggehøyde reduseres fra maks 6 til maks 4 etasjer Redusert byggehøyde fra 4 til 3 etasjer Mange høringsuttalelser ønsker høyere utnytting av Noractorområdet for å dempe presset på eksisterende bomiljø og fordi konsekvenser for omgivelsene og småhus-særpreg er mindre i dette området. Krav til maks 6 etg mot BS6 opprettholdes av hensyn til eksisterende boliger. Mange høringsuttalelser argumenterer mot byggehøyder og blokker/leilighetsbygg som tillatt boligtype. Krav til nedtrapping av ny bebyggelse langs Kuskerudvegen gir tilsiktet variasjon og ivaretar eksisterende bebyggelse på Sletta på en tilfredsstillende måte. Mange høringsuttalelser, bl.a. fra direkte berørte parter argumenterer mot byggehøyder og avgrensning av BKB6. Redusert avgrensning av BKB6 og redusert byggehøyde til maks 4 etasjer er vurdert å bedre ivareta boligområdet i BBB6. Mange høringsuttalelser, bl.a. fra direkte berørte parter/grunneiere argumenterer mot byggehøyder i høringsutkast. Redusert byggehøyde til maks 3 etasjer er tilsvarende tillatte byggehøyde for småhusbebyggelse og derved vurdert å imøtekomme protester i høring samtidig som det tilrettelegges for høyere grad av utnytting/fortetting. 22 Overvann suppleres med: Gjenåpning av bekken som ligger i rør nord-sør skal tilstrebes ved utvikling av feltet (BBB4) suppleres med: Det må avsettes areal egnet til snølagring innenfor BS suppleres med: Gangforbindelsene må tilrettelegges som kontrollerte flomveier ved store nedbørsmengder. 4.5 suppleres med: Innspill nr. 32. SKT KF

11 11 Det må tilrettelegges for åpen overvannsløsning/ bekk langs nordsiden av parkeringshus i SPH suppleres med: Det tillates etablert anlegg for rensing og fordrøyning av overvann innenfor GF-felt. Midlertidig snølagring tillates innenfor felt GF1. Omfang av endring og behov for nytt offentlig ettersyn Endringer og justeringer etter høringsperioden endrer ikke planens intensjon eller boligpotensial. Endringene er av liten karakter og vurderes som små i forhold til helheten i planen. Endringene har ikke særskilt negativ betydning for berørte parter eller interesser og potensialet for grunneiere er forholdsvis uendret. Det vurderes derfor at endringene ikke utløser krav om nytt offentlig ettersyn. Konsekvenser: Eksisterende planer: Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealstrategi. Områdeplanen foreslår å erstatte eksisterende reguleringsplaner innenfor planavgrensningen. Planer som oppheves i sin helhet: Plan 11, Sørumsand bygningsområde ( ), 18E Fortau langs Skrivervegen og Vestbyvegen ( ), 53 Del av eiendommen gnr. 45 bnr. 1, eiend. gnr. 46 bnr. 147 og 184 samt Rebakkens avslutning ( ), 53D Rebakken endring ( ), 75 Noractorområdet ( ), 90D Havneområde i Rebakksvika (bebyggelsesplan som endring av reg.plan 90) ( ), 116D Endre reguleringsplan for Kværner Energy ( ), 118 Toppen ( ), 133 Bebyggelsesplan for Fokus ( ), 1 37 Flerbrukshall ved Bingsfoss ungdomsskole og boliger langs Bekkefaret (del av gnr. 46, bnr. 3) ( ), 142 Sørumsand renseanlegg og parkering for Sørumsand vgs. ( ), 156 Sørumsand videregående skole ( ), 210 Gatebruksplan Sørumsand sentrum endring ( ), 235 Del av reguleringsplan for Sørumsand sentrum. Mindre endring ved rådhuset. Planer som oppheves for den delen som inngår i områdeplanen: 17 Damhus og Solstad, gnr.46 bnr.82 og 116 ( ), 18 Sørumsand bygningsområde ( ), 48 Områdene langs rv. 172 fra Tårnvegen til Ing. Bøhnsv. ( / , Sist revidert: ), 50 Områdene langs rv. 171 og 172 fra Festiviteten til Bingsfoss bru ( ), 52 Sennarud (Industrivegen) ( ), 90 Strandområdene langs Glomma ( ), 116 Sørumsand verksted ( ), 125 Sørumsand sentrum ( ),

12 Gatebruksplan, Sørumsand sentrum ( ), 144 Vestbyvegen ( ), 154 Vestby Nord ( ), 169 Barnehage ved Idrettsparken ( ) m fortau langs Skolevegen på Sørumsand ( ), 186 Gang-/sykkelveg Sørumsand - Monsrudvegen Det er igangsatt planarbeid for: Linjekvartalet fremmes til 2.gangs behandling Gjeldende vedtak: Kommunestyret vedtok planprogram for områdeplan Sørumsand i sak 81/12. Planforslaget ble fremmet til 1.gangs behandling i Miljø- og utviklingsutvalget, M/U, den sak 52/14 hvor planen enstemmig ble vedtatt utsatt til neste møte «slik at utvalget får tatt en grundig gjennomgang av planen som skal ut på høring». Planforslaget ble fremmet til utsatt 1.gangs behandling i M/U den sak 64/14 hvor følgende enstemmige vedtak ble fattet: «Saken sendes tilbake til administrasjonen og legges frem for politisk behandling i M/U for at de siste innspillene vurderes fra næringslivet, handelsstanden snarest mulig». Planforslaget ble fremmet til utsatt 1. gangs behandling i M/U med supplerende utredning den sak 7/15 hvor følgende vedtak ble fattet: Forslag til områdeplan for Sørumsand, datert , revidert med konsekvensutredning godkjennes utlagt til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-10, 4-2, og forskrift om konsekvensutredninger 10. Kommunesletta BYA på 25 % opprettholdes. Det vil ikke være anledning for deling av tomter, unntatt BSF3 og BSF5. Området fra Bingsfoss ungdomsskole og mot Glomma må avsettes for offentlig formål, for utvidelse av skolen. Tomtedeling tillates, men det tillates ikke å slå sammen tomter. (Det anbefales å se til Småhusplanen utarbeidet for Oslo Kommune og retningslinjene som er lagt for fortetting). Det er satt BYA 16 %, dette må økes vurderes økt til et sted mellom %. Rådhustomta må reguleres med høy utnyttelse. Rådmannen har lagt en begrensning på 6 etasjer, dette bør vurderes. Høyeste blokka i Kuskerud Park er på 8 etasjer, og selv om det vakte oppsikt før bygging er det ingen som ser på den som for «høy» i dag. Antall etasjer på bygg må ses i sammenheng med tomtas utforming, således bør man vurdere kotehøyder som begrensning i stedet for etasjer. For deler av Rådhustomta bør det kunne bygges relativt høyt. For Sørumsand er mangel på p-plasser en gjentagende utfordring. Ved utvikling av Rådhustomta bør det derfor settes krav om, i det minste en kanskje to etasjer, med p-anlegg under bakken. Det er også viktig å se utviklingen av Sørumsand videregående i sammenheng med utvikling av Rådhus-tomta, for eksempel ved flytting av biblioteket tilbake til sentrum.

13 13 Økonomi: Planforslaget legger til rette for oppgradering av fellesområder. Det vil komme en egen sak vedrørende kostnader og kostnadsfordeling. Bemanning: Planforslaget legger til rette for sentrumsutvikling og befolkningsvekst på Sørumsand. Dette vil medføre økt etterspørsel av kommunens tjenester og kan få betydning for bemanningssituasjonen. Bærekraftig utvikling: Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei. Eldrerådet: Har hatt saken på høring. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Har hatt saken på høring. Barns og unges kommunestyre: Nei. Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke:

14 14 Alternativer: Alternativer for videre planbehandling: 1. Områdereguleringsplan for Sørumsand med bestemmelser datert , sist revidert vedtas iht pbl med følgende endringer: Byggeområdene B BB1, BBB5-8, BKS1-4, BKB4-6, BFL2, BN1, SPH2-4, VFS2 og GF5 tas ut av planen og planområdet reduseres tilsvarende. Dersom det senere fremmes detaljreguleringsforslag innenfor disse områdene, vil det kreve ny overordnet plan slik at helhetsutviklingen for Sørumsand ivaretas. 2. Planforslaget sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere bearbeiding og endring. Følgende endringer innarbeides i planmaterialet før planforslaget fremmes til ny 1. gangs behandling: Redusert planområde (1) Mange høringsuttalelser fra innbyggere og boligeiere på Sørumsand inneholder protest mot fortetting og tillatelse til andre boligtyper enn småhusbebyggelse, og ønsker derfor byggeområder for fortetting ut av områdeplanen med den begrunnelse at dagens situasjon og villabebyggelse ønskes opprettholdt. Alternativt til vedtak punkt 1 gir redusert planområde ved at følgende eksisterende områder tas ut av områdeplanen: - BBB1, BBB5-8, BKS1-4, BKB4-6, BFL2, BN1, SPH2-4, VFS2 og GF5 Figur 2 Alternativ planavgrensning

15 15 Vurdering av alternativer Rådmannen anbefaler primært ikke redusert planområde av hensyn til forventet befolkningsvekst, regionale føringer og kommuneplanens forutsetning om 80 % av boligtilveksten til Sørumsand og Frogner, samt at det er viktig å få på plass et helhetlig plangrep for kommunesenteret. Dette vil ikke være mulig uten at det tilrettelegges for ca nye boliger innenfor sentrumsnære områder på Sørumsand. Planlagt utvikling som Fossumjordet og Orderudjordet kan ikke regnes med i de 1100 nye boenhetene. Rådmannen ser ikke at å ta områder ut av planen vil resultere i mindre utbyggingspress i kommunen. Sørum vil fremdeles være i vekst og det vil være mangel på boliger i store deler av Oslo-Akershus. Utbyggere vil kunne kjøpe opp eiendommer og har en lovfestet rett til å fremme et planforslag for transformasjons- eller fortetting til politisk behandling. Ved å ta fortettingsområder/ byggeområder ut av områdeplanen, vil kommunen mangle et oppdatert styringsverktøy for utnytting av de sentrumsnære områdene til boligutvikling i samsvar med kommunens behov, vedtatt kommuneplan og gjeldende regionale/ nasjonale krav og føringer. Eksisterende eldre reguleringsplaner og kommuneplanen vil da være styrende for utvikling/ utbygging i disse områdene inntil ny kommunal eller privat reguleringsplan er vedtatt. Statlige og regionale myndigheter forventer fortetting, transformasjon og høy grad av utnytting ved kollektivknutepunkt. For lav utnytting kan gi grunnlag for innsigelse jfr. Statens vegvesens uttalelse der det skrives at Statens vegvesen ikke fremmer innsigelse til den lave utnyttingen av Kommunesletta fordi boligveksten kan møtes ved høyere utnyttelse i andre deler av planområdet. En konsekvens av å ta ut feltene til øst og vest for sentrum kan derfor være krav til høyere utnytting av områdene innenfor redusert planområde, som vil si transformasjon av Kommunesletta. Ved vurdering av å ta felter ut av planforslaget anbefaler ikke rådmannen at Kommunesletta (felt BFS1-BFS7) tas ut av planområdet i tillegg til feltene øst og vest for sentrum. Det vil resultere i en plan uten vesentlig vekstpotensial. Det er videre rådmannens vurdering at utvikling av friområdene langs og tilgjengeligheten ned til Glomma er et sentralt grep i planen og dette vil ikke være mulig hvis Kommunesletta tas ut av planavgrensningen. Det vil være vanskeligere å gjennomføre en helhetlig oppgradering av gangveger og friområder uten en gjennomføringsmodell for bruk av utbyggerbidrag. Hvis arealer tas ut av planen vil utbygging utenfor planavgrensningen ikke nødvendigvis bidra til oppgradering av fellesarealene fordi tiltak kan være forholdsmessig vanskelig å binde til enkeltprosjekter. Redusert planområde betyr derfor ikke at utbygging og fortetting i disse områdene ikke vil eller kan skje, men uten en helhetlig plan vil det gi manglende forutsigbarhet mht. byggehøyder, kvalitetskrav og utforming av nye byggeprosjekt for dagens innbyggere, politikere og utbyggere. Tabellen på s. 16 viser boligpotensialet i redusert plan. Dersom kommunestyret skulle velge dette alternativet som sitt vedtak, anbefaler rådmannen at det legges inn krav om ny helhetlig plan.

16 16 Vurdering: Gjennomført planprosess (informasjon og medvirkning) og utredningsgrunnlag Gjennomført planprosess: Planprosessen som har inkludert planarbeid, analyser og medvirkningsopplegg er gjennomført i samsvar med plan- og bygningslovens krav med tilhørende veiledningsdokumenter fra departementet. Planprogrammet (sak 81/12) fastsatte at medvirkning skulle særskilt vektlegges i planprosess som er gjennomført med innspillsrunder, møter, direkte dialog og oppslag på kommunens hjemmeside, facebookside og i lokale aviser. Kommunen har fått kritikk i høringsperioden for at det har vært for lite bredde i medvirkningsprosessen. Det er særlig innbyggere som bor utenfor handelssentrum og ikke på Kommunesletta som opplever dette. En andel av innbyggere opplever at de ikke har fått med seg at planarbeidet har foregått. Det oppleves at fokuset etter parallelloppdragene var kun på handelssentrum og Kommunesletta. Dette har medført at mange ikke opplevde at de var berørt. Flere som har skrevet høringsuttalelse opplever at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon på et tidlig tidspunkt i prosessen slik at de kunne ha større påvirkningskraft på planforslaget. Det er en kjent utfordring i medvirkningstiltak at jo tidligere det er i prosessen og jo større og mer langsiktige planene er, jo mindre oppmøte til åpne møter eller interesse blir det. Mange kommuner bruker derfor mulighetsstudier eller parallelloppdrag til å skape engasjement og blest for kommunedelplaner eller områdeplaner på samme måte som Sørum kommune valgte i Allikevel er det vanligvis først når et konkret planforslag kommer til offentlig ettersyn at innbyggere engasjerer seg på tema som berører dem. Dette er også erfaringen rådmannen har hatt. Kravene til medvirkning i plan- og bygningsloven (kapittel 5 og under den spesifikke plantype), sier at kommunen har et ansvar for å legge til rette for medvirkning. Berørte parter skal som et minimum få en skriftlig notifikasjon om planer på høring med en fastsatt frist for uttalelse. Ved større planer skal det også utarbeides et planprogram som også skal på høring. Sørum kommune har tilrettelagt og invitert til bred medvirkning fra oppstart av planarbeidet. Planarbeidet ble varslet ved uadressert brev sendt med post i 2012 og invitasjon til åpne møter i forbindelse med parallelloppdraget ble levert ut i alle postkasser innenfor planområdet. I tillegg har det vært diverse avisoppslag, utstilling på togstasjonen, dialog på epost eller per telefon og åpne møter. Da planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i mars ble alle innbyggere som ble berørt av planen tilskrevet med adressert post. I medvirkningsnotatet (vedlegg nr. 7) er medvirkningstiltakene som kommunen har arrangert før planen ble lagt ut til offentlig ettersyn oppsummert. I fht. planprosess hentydes det at siden det ikke skal legges til rette for utvikling på Kommunesletta måtte kommunen bruke andre arealer innenfor planavgrensningen. Dette medfører ikke riktighet. Antallet boliger som planforslaget tilrettelegger for innenfor avgrensningen, er nedjustert fra mellom 1700 og 2500 fra oppdragsbeskrivelsen i parallelloppdraget til 1100 i planforslaget som har vært på høring. Tallet ble nedjustert både fordi det tilrettelegges for lavere utvikling i form av byggehøyder og fordi Kommunesletta ikke åpnes for videre utvikling.

17 17 Utredningsgrunnlag: Det har i høringen kommet kritikk av kommunens beslutningsgrunnlag og konsekvensanalyse (vedlegg 6). Det menes at denne er subjektiv og unyansert, og bør gjøres på nytt. Konsekvensutredning er gjennomført i samsvar med forskrift for konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Noe av kritikken har sentrert rundt at konsekvensutredningen ikke vurderer i større grad hvordan innbyggernes psykiske helse blir berørt av foreslåtte endringer. Tradisjonelt fokuserer en konsekvensutredning på konsekvensene av fysiske tiltak som er positive eller negative for befolkningens helse. Dette kan eksempelvis være tilrettelegging for fysisk aktivitet, universell utforming og arenaer for frivillighet/ møteplasser og kulturtilbud. Det er ikke vanlig at en konsekvensutredning vurderer følger utbygging kan ha for berørte naboers opplevelse av psykisk helse. Selv om konsekvensutredningen har en tradisjonell vinkling på folkehelse betyr ikke det at kommunen ikke er opptatt av at flere innbyggere skriver at de opplever utrygghet som et resultat av pågående planarbeid. Sørumsand ligger i en region som gjennomgår stor endring ved å møte nye og forsterkede behov grunnet stor befolkningsvekst. Det er lokalpolitikerne og kommunens administrasjons rolle å avveie ulike hensyn og det er lokalpolitikernes jobb å fatte beslutninger som er gode på lang sikt. Men gode eller nødvendige beslutninger på lang sikt kan være i konflikt med ønsker eller behov hos dagens innbyggere. I konsekvensutredningen er det vurdert at nedbygging av grøntområder innenfor planområdet vil ha en positiv konsekvens for andre grøntområder og landbruksjord ellers i kommunen. Hensikten med planlegging på statlig, regional, og kommunalt nivå er å se konsekvenser av utvikling i et større perspektiv. Gjennom helhetlig planlegging som følger av kommuneplanen, kan utvikling i Sørum skje i presspunkter, mens areal avsatt til landbruk, natur og fritid kan beskyttes i større grad. Boligpotensialet Rådmannens innstilling medfører redusert byggehøyde for enkelte felt fra planforslaget som ble lagt til offentlig ettersyn, samtidig som det åpnes for økt byggehøyde på andre felt. Den økte byggehøyden gjør at det reviderte planforslaget er vurdert å opprettholde estimert boligpotensiale på ca nye boliger innenfor planområdet. Dette er et tall beheftet med stor usikkerhet, da antall boliger må vurderes for hvert prosjekt i detaljregulering. Planen tilrettelegger for variasjon i boligstørrelser så forventede antall personer per boenhet vil variere fra mindre leiligheter der man kan forvente 1 2 personer til større boliger der det kan bo familier. Tabellen under viser en teoretisk beregning av boligpotensialet i planen. Beregningene er gjort ved å beregne antall boenheter per dekar etter utnyttelsesgrad og boligtype. Variasjonen er fra eplehagefortetting på ca. 2 ½ boenheter per dekar til byvilla/ townhouse i tre etasjer på ca. 7 boenheter per dekar og sentrumsbebyggelse på opp til 14 boenheter per dekar. BBB3 er under regulering som Linjekvartalet der det planlegges ca.80 boenheter. Der blir boenheter per dekar høyt, og dette poengterer at tallene er teoretiske og beheftet med usikkerhet når det ikke foreligger enkelt prosjekter.

18 18 Tabell 2 Teoretisk utregning av boligpotensiale i planen Tabell 1 Viser endringer og justeringer med kartreferanser og planbestemmelser... Tabell 2 Teoretisk utregning av boligpotensiale i planen... Felt i daa % BYA= i plan Mulig bebyggbart areal på felt (i daa) (felt i daa / %BYA = mulig bebyggbart areal) Estimert antall boenheter p daa Antall boenheter per daa * BYA per daa Ved alt. 1 (redusert planområdet) BBB1 30, BBB2 6,9 50 3, BBB3 4,3 50 2, BBB4 8,7 50 4,3 8 35,5 35,5 BBB5 3, BBB6 28, ,5 7 94,5 BBB7 12,5 45 5, BBB8 2,5 45 1, Delsum 98, ,5 BKB1 6,5 60 3,9 8 31,7 31,7 BKB2 16, BKB3 2,5 60 1, BKB4 5,4 45 2, BKB5 2,5 45 1, BKB6 6,8 60 4,1 4 16,5 Delsum 33, BKS1 15,9 40 6,36 2 ½ 116 BKS2 23,2 40 9,28 2 ½ 23 BKS3 11,3 40 4,5 2 ½ 17 BKS ,2 2 ½ 18 Delsum 68,4 174 BS1 3,7 80 2, ,5 35,5 BS2 4,3 80 3, BS3 7,6 80 6, BS4 9,7 80 7, BS8 8,4 80 6, ,5 80,5 Delsum 33, Sum boligpotensiale (sum av alle felter) Utnyttelse og verdi I høringsperioden har flere uttrykket bekymring over hvorvidt en områdereguleringsplan vil påvirke verdien negativt på deres eiendom. Reguleringsstatus betyr svært mye for eiendommens verdi. Beliggenhet, utforming og reguleringsstatus regnes å være de viktigste faktorene i fht. eiendommens attraktivitet og utbyggingspotensiale. Høyere utnyttelse betyr større avkastningsmulighet knyttet til eiendommen såfremt investeringen ved kjøp og utvikling ikke er for stor. Etterspørselen etter tomter for fortetting eller transformasjon styres av etterspørselen etter boliger. Som del av en region i vekst, er etterspørselen etter boliger på Sørumsand stor. Etterspørselen etter varierte boligtyper i nærhet til jernbanestasjonen er forventet å øke i

19 19 fremtiden. Utfordringen er å tilrettelegge for boliger for familier. Områdene som i planen er avsatt til transformasjon har en begrensning på tre etasjer som kan bety rekkehus, townhouses eller lavblokk. Det er mange eksempler på at disse boligtypene er attraktive for familier (se figurer under). Figur 3 Refstadhagen, Aker Figur 4 Røa Have boliger Byggehøyde og boligtype Flere høringsuttalelser fra innbyggere og boligeiere på Sørumsand inneholder argumentert protest mot tilrettelegging for bygging i høyder i eksisterende boligområder. Det skrives i flere høringsinnspill at det er ønskelig at det skal være mulig med tomtedeling og noe fortetting i feltene. Flere foreslår derfor at BBB-feltene endres til BKS eller BFS-felt hvor kun småhusbebyggelse tillates. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen da dette vil bety redusert boligpotensiale som ikke tar høyde for forventet befolkningsvekst, regionale føringer og kommuneplanens forutsetning om 80 % av boligtilveksten til Sørumsand og Frogner. Utvikling av sentrumskjernen (BS-felt) Handel/service og tjenesteyting Planforslaget tilrettelegger for videre utvikling av sentrumskjernen jfr. notat til 1. gangs behandling og planbeskrivelse. Det er et stort utviklingspotensiale på arealet som i dag er benyttet til parkering. Ved å legge parkering under bakken eller å bygge p-hus kan ca m 2 grunnflate åpnes for høyere utnytting. Når området er klart for denne transformasjonen vil

20 20 være et økonomisk spørsmål om når parkering under bakken er regningssvarende. Sentrumsformålet gir stor fleksibilitet og tilrettelegger for vekst og utvikling av sentrumskjernene hvor handel og sentrumsfunksjoner er prioritert. Noen av høringsinnspillene etterlyser en tiltaksplan for videre utvikling av Sørumsand og kommunens rolle i dette. Rådmannen presiserer at områdeplanen er en plan som fastsetter arealbruk og ikke hvordan eller med hvilke midler utfordringer i sentrum skal løses. Fleksibiliteten som ligger i sentrumsformålet og utvidelsen av bebyggbart areal vurderes til å være et godt grunnlag for videre diskusjoner om eventuelt kommunalt/ privat samarbeid. Områdeplanen er et kommunalt virkemiddel for å styrke Sørumsand som sted ved å tilrettelegge for økt befolkningsvekst. Ved å tilrettelegge for befolkningsvekst øker også handelsgrunnlaget som forklart i areal- og transportplan for Oslo og Akershus s.14: Et handels- og tjenestetilbud som er godt nok til å dekke daglige behov, krever i følge utredning et befolkningsunderlag på innbyggere («kritisk masse»)8. Vekst i områder med små tettsteder er et begrenset gode som bør konsentreres til ett eller få steder og ikke spres på mange. Å prioritere utvikling av noen steder gir høyere vekst på disse stedene, som legger grunnlag for bedre lokale tilbud av handel, tjenester, kultur- og fritidstilbud, som igjen gir flere lokale arbeidsplasser. Flere kan gå og sykle til daglige gjøremål, som igjen gir en enklere hverdag og bedre folkehelse. Parkering Det er motstridende meninger om parkeringsbehov- og dekning. Høringsuttalelsene fra private og næringsforeningen beskriver at parkeringssituasjonen er prekær og at dekningen er for lav. Offentlige høringsinstanser mener at strengere regulering av parkeringsplasser og mindre tilgang er effektive virkemidler for å få besøkende og ansatte i sentrum til å reise kollektivt, gå eller sykle. Rådmannen ser at behovet for p-plasser er en tosidig sak i Sørumsand. For de som bor i områder uten tilfredsstillende kollektivdekning er bilen ofte eneste alternativ for daglige gjøremål eller til og fra arbeid. For denne gruppen vil det fremdeles være nødvendig å ha parkering tilgjengelig i sentrum. Men for de som bor i Sørumsand eller langs en kollektivakse vil endring i reisevaner være nødvendig. Endring i reisevaner vil ikke komme så lenge det er forholdsvis enkelt å finne parkering i sentrum. Det anbefales derfor at næringsdrivende ikke tillater sine ansatte å parkere på flaten langs Sørumsandvegen, men heller oppfordrer ansatte til å parkere ved renseanlegget eller langs Parkvegen. Det er svært få steder i sentrale områder at man kan forvente at parkering for ansatte vil være tilgjengelig rett i nærheten av arbeidsplassen eller i det hele tatt. Sentrale p- plasser bør være forbeholdt besøkende til sentrum. Statlige og regionale føringer legger opp til at det ikke skal tilrettelegges for økt bilbruk og at parkeringsrestriksjoner sammen med tett boligstruktur er viktige virkemidler for dette. I sin høringsuttalelse skriver Statens vegvesen at på dette grunnlaget kan det ikke påregnes en omkjøringsveg rundt Sørumsand, men at fremtidig trafikkvekst skal tilrettelegges for med utvidet kollektivt-, sykkel- og gangnettverk. Planen legger derfor ikke til rette for mer overflateparkering utover parkering for pendlere på sydsiden av jernbanen.

21 21 Kulturminner/-miljø, bevaring og vern På bakgrunn av høringsinnspill og rådmannens faglige vurdering, er antallet boliger og uthus som planen regulerer til bevaring redusert med tre i Fagerlivegen. Akershus fylkeskommune ønsker ytterligere verdivurdering av områder og enkeltobjekter i sentrum og særlig Kommunesletta. Rådmannen mener at Kommuneslettas verdi som kulturmiljø er ivaretatt i planen ved at utnyttelsesgraden settes lavt. Det finnes bolighus fra hvert tiår siden begynnelsen av 1900-tallet på Kommunesletta, som betyr at områdekarakteren inkluderer mange forskjellige stilarter. Rådmannen vurderer på grunnlag av dette og med DIVEanalysen som ble gjort, at området som helhet ikke har en verneverdi. Kommunedelplanen for kulturminner rulleres nå og rådmannen mener at vurderinger i fht. vern som gjøres av enkeltobjekter og dets verdi, hører hjemme i kommunedelplanen for kulturminnevern. Kommunedelplanen for kulturminnevern vil da legges til grunn for senere plan- og byggesaker. Rådmannens konklusjon Målrettet kommunal arealplanlegging er svært viktig fordi beslutningene som tas påvirker hvordan vi bor og våre reisevaner i fremtiden. Samordning av areal- og transport betyr mye for klima, helse og miljø i form av mindre energibruk, bedring av luftkvalitet og sikring av matjord for fremtiden. Kommunene forpliktes gjennom statlige og regionale forventninger, føringer og planer til å tilrettelegge for morgendagens samfunn. For at Sørum skal kunne møte fremtidens behov som følge av klimaendringer og befolkningsvekst til regionen er endringer i bebyggelsesstruktur og tetthet i sentrumsnære områder nødvendig. Det er ikke tilstrekkelig å planlegge i gamle mønstre. Ved å fokusere veksten innenfor gang- og sykkelavstand til stasjonen er det sannsynlig at store deler av Sørumsand som ligger utenfor planavgrensningen, vil få små endringer og tettheten av eneboliger i det større området vil fremdeles være stor. Dette betyr at Sørumsand vil kunne få stor variasjon i boligtyper for forskjellige livsfaser og behov. Rådmannen viser til at styring av vekst til og satsing på kommunesenteret Sørumsand er i tråd med kommuneplanen. Innspill til regional areal- og transportplan sender også et sterkt signal til overordnede myndigheter om at oppgradering av kollektivnettverk er nødvendig. Gjennom plansamarbeidet forplikter fylkeskommunen og vegvesen seg til å prioritere utbygging som er i tråd med regional plan. Områdeplanen er et styringsverktøy for å møte veksten og tilrettelegger for at både dagens og fremtidens innbyggere skal ha større grad av forutsigbarhet i stedets utviklingsretning og avgrensning og rådmannen anbefaler at planen vedtas. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Vedtaket publiseres på kommunens hjemmesider og i lokale aviser. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland