KULTURMINNERAPPORT FOR GNR 166, BNR 707, 808 M. FL. BERGEN KOMMUNE. Brattlien

Transkript

1 KULTURMINNERAPPORT FOR GNR 166, BNR 707, 808 M. FL. BERGEN KOMMUNE Brattlien Bergen desember 2010

2 Kulturminnerapport Brattlien

3 1. Sammendrag Bakgrunn Mål, metoder Mål for dokumentasjonen Metoder benyttet under dokumentasjonen Definisjoner Planstatus Historikk Domkirken Konsekvenser for Kulturmiljø Forslag til reguleringsplan for Brattlien Kilder

4 1. Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for gnr 166 bnr 707, 808 mfl. Brattlien. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for en tomannsbolig i Brattlien, samt oppgradering av gangsti gjennom området. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i reguleringsplanen. Planområdet er lokalisert i Bergenshus, området er ubebygd, dette henger trolig sammen med områdets bratte topografi. Gangstien, også kalt Madsatrappen, har tradisjoner bakover i tid og er vist på kart tilbake til 1880 årene. Traseen er noe endret i dagens situasjon. Det er ikke påvist kulturminner i planområdet. Imidlertid grenser planområdet mot automatisk fredet bygrunn, og viktige kulturminner i Bergen sentrum, herunder Domkirken og tradisjonell trehusbebyggelse. Planområdet reguleres i hovedsak til grønnstruktur- naturområde. Den nordlige delen av planområdet, som i størst grad er knyttet til Domkirken, er vist med hensynssone- bevaring av kulturmiljø. I den sørlige delen av planområdet har en tilrettelagt for utbygging av en tomannsbolig. Boligen er svært godt terrengtilpasset med parkering på tak, og med tilkomst fra Brattlien. Prosjektet ligger sørøst for boligblokken i Cappesvei 12a, og vil ikke virke skjemmende på omkringliggende kulturminneinteresser. 3

5 2. Bakgrunn Kultuminnerapporten er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplan for gnr. 166, bnr. 707, 808 m fl, i Brattlien i Bergen. Planområdet er på ca 9 dekar, selve området for utbygging er imidlertid avgrenset og kan i hovedsak knyttes til den sørlige delen av planområdet. Den første kontakten med Bergen kommune vedrørende utbygging i området var i Det ble utarbeidet arkitektskisser, som fikk god mottakelse av planavdelingen og omtalte det som et meget interessant fortettingsprosjekt. Imidlertid ble man bedt om å avvente videre arbeid resultat fra grøntplan i forbindelse med kommunedelplan for fjellsiden sør, før en arbeider videre med planarbeidet. I forslag til kommunedelplanen ble tomten satt av til boligformål. Ved 2. gangs behandling av kommunedelplan for fjellsiden sør ble det vedtatt grøntområdet bak Domkirken skulle tas ut av ut av planen og reguleres særskilt. Den samme konklusjonen ble dratt da kommunedelplan for Sentrum ble vedtatt Med bakgrunn i innsigelser fra Riksantikvar og fylkesmann. Riksantikvaren med ønske om å bevare det grønne bakteppe bak Domkirken. Fylkesmannen med bakgrunn i beredskapsmessige og sikkerhetsmessige problemstillinger knyttet til fjellhall i Heggebakken. Størrelsen på planområdet er avklart med kommunen, og inkluderer foruten utbyggingstomten 166/808, også 707, 84, 85, 86, 87. jamfør varslingskart under. 4

6 Byantikvar og Hordaland fylkeskommune påpeker i sine merknader områdets nærhet til viktige kulturminner i Bergen sentrum, i hovedsak Domkirken i Bergen. Forslagstiller har vært i kontakt med fylkesantikvar i løpet av planprosessen. Fylkeskommunen peker på at de stiller seg positive til at planforslaget er betydelig moderert i forhold til tidligere planer i området. 3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Dokumentasjonen er utarbeidet for å beskrive eksisterende kulturminneinteresser i og rundt planområdet, samt vurdere sårbarheten og konsekvensene ved en nybygging av en tomannsbolig i Brattlien, særlig med hensyn til Domkirken. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Det har vært foretatt befaring i området. Videre bygger kulturminnedokumentasjonen på gjennomgang av eksisterende litteratur og kartmateriale. Det er blitt utarbeidet illustrasjoner som viser visuell påvirkning av nærområdene Definisjoner Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng 5

7 4. Planstatus Saken omfatter eiendommene gårdsnr. 166 bnr. 707, 808, 84, 85, 86, 87 m.fl. Som nevnt innledningsvis ligger planområdet som et uregulert område mellom kommunedelplan fjellsiden sør og kommunedelplan for sentrum. Planområdet grenser mot området som er definert som automatisk fredet bygrunn, samt trehusbebyggelse som i kommunedelplan for sentrum er vist som bebyggelse i verneverdig kulturmiljø. Videre ligger planområdet nær Domkirken som er et fredet anlegg. Planområdet Kdp sentrum ( ) byform bebyggelsen 6

8 4.0 Historikk Planområdet grenser mot en del av Bergen sentrum med lang historie. I nærområdet ligger både enkeltbygninger og bymiljø av høy antikvarisk verdi, dette fremkommer av illustrasjon fra kommunedelplan Sentrum. Videre grenser planområdet mot område som er definert som automatisk fredet bygrunn. Kjente historiske illustrasjoner fra Bergen viser tett sentrumsbebyggelse, omkranset av fjell. Foruten Bergenhusområdet, er det kirkebyggene som fremstår som monumentale. Bergen 1588 Scholeus stikket Fjellsiden var tidligere forbeholdt gårdsdrift. Fra gikk Bergen bys sørøstre grense langs nordenden av blåmannsvatnet og skomakerdiket, ned skaret ovenfor Nordre Starefoss og møtte Kalfarveien ca 260 meter ovenfor Stadsporten (Kulturminnegrunnlag fjellsiden Sør) To gårdsanlegg, Martensgården og Endregården lå innenfor denne bygrensen like overfor Bergen sentrum. Martensgården var den nordligste av gårdene og bruket lå i fjellskråningen mellom Fjellveien og Skansen. Illustrasjonen under av Bergen på 1800 tallet illustrerer dette. 7

9 Johan Ludvig Losting 1800 tallet Martensgården innbefattet deler av Cappesvei, Brattlien, Skivebakken og Fjellveien, hvor utskilling av tomteland skøt fart ved århundreskiftet. Mellom Cappesvei og Brattlien finnes fremdeles en gammel gjennomgang, Madsatrappen. Trappen førte opp til eiendommen Brattlien som senere ga veiløpet navn. Søre Skansemyrens grense mot sør var sammenfallende med deler av bygrensen fra Den gamle bygrensen er nedfelt som grense for grøntområde mellom Ole Irgensvei og Kalfarveien, inkludert Forskjønnelsen. Grensen danner den sørlige vertikale linje i et grønt kors som framstår som et vesentlig trekk i Fjellsidens bebyggelsesmønster. (Kulturminnegrunnlag fjellsiden Sør) 8

10 Bygrense Planområde Planområde Bygrense Inntil Midten av forrige århundre ble det drevet gårdsdrift på fjellsiden med husdyr på beite i det fremdeles åpne kulturlandskapet. Endregårdens tidligere grense mot sør og andre gårdsgrenser er også nedfelt i fjellsidens grønne kors. Med sine grunntrekk utformet som et 9

11 resultat av tidligere gårdsgrenser og den gamle bygrensen, har grøntdraget vesentlige kulturhistoriske verdier som bør bevares. Et annet grønt areal av kulturhistorisk verdi finner vi mellom Cappesvei og Brattlien. Det gamle kulturlandskapsområdet ble av topografiske årsaker grenselinje for vegetasjon og for middelalderbebyggelsen. Med sin kulturhistoriske begrunnelse inngår grøntarealet som en viktig del av Fjellsidens visuelle karakter. (Kulturminnegrunnlag fjellsiden Sør) Dagens bebyggelse i Fjellsiden ble som vist påbegynt på begynnelsen av 1900 tallet. I den sentrale delen av fjellsiden som planområdet inngår i er bebyggelsen i hovedsak preget av villa og småhusbebyggelse. Bebyggelsen er plassert på horisontale akser langs Fjellsiden. Foruten grøntdragene som er påpekt i kulturminnegrunnlaget for Fjellsiden Sør er også denne bebyggelsesstrukturen i Fjellsiden et viktig kulturhistorisk kjennetegn ved Bergen. Kartutsnittene under viser en gradvis fortetting av områdene rundt planområdet. Planområde 1880 bergenskart.no 10

12 1913 bergenskart.no 1957 bergenskart.no 11

13 Gangforbindelsen gjennom planområdet har tradisjoner bak i tid, selv om traseen er noe endret, se illustrasjon under. Gangsti, tidligere gårdvei veitrase ikke opprettholdt 12

14 5. Domkirken Området for utbygging ligger i overkant av 100 meter øst sørøst for Domkirken. Domkirken som en middelalderkirke er et automatisk fredet kulturminne, se vedlagte snitt. "Dagens domkirke er sammensatt av rester fra to tidligere kirker. Den eldste delen er murpartiet under vinduene i nordveggen. Det stammer fra den gamle sognekirken som omtales i kong Sverres saga og var viet til Hellig-Olav. Den første kirken må derfor være bygget omkring år Knapt 100 år senere ble den gamle Olavskirken overdratt til fransiskanermunker og tatt i bruk som klosterkirke. Kirken brant i 1248, men med økonomisk bistand fra kong Magnus Lagabøter kunne reisingen av et nytt og større gudshus raskt komme i gang. Først i 1301 sto den nye kirken helt ferdig. Store deler av dagens skip og kor skriver seg fra denne kirken. Flere branner har medført reparasjoner og forandringer. Tårnet med dets karakteristiske grønne hjelm og barokkspir skriver seg fra gjenreisningen etter brannen i (Kilde: Hordaland fylkeskommune.no) Illustrasjonen under viser Domkirken sett fra Kong Oscars gate. Området bak Domkirken er preget av Grønnstruktur ispedd boliger. Boligbebyggelsen er særlig tydelig vinterstid da det ikke er løv på trærne. Domkirken i Bergen sommer og vinter 13

15 6. Konsekvenser for Kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner i planområdet. Stien gjennom planområdet også kalt Madsatrappen kan imidlertid trekkes tilbake i tid og er vist på kart fra 1880, se over. Planområdet grenser imidlertid opp til en del av Bergen sentrum med lang historie. I nærområdet ligger både enkeltbygninger og bymiljø av høy antikvarisk verdi, med Domkirken som den mest fremtredende. Planområdet ligger i et sentrumsområde (tettbygd strøk) og er del av et moderne bysentrum, med historiske røtter. Denne lokalisering til tross, massiv og dominerende bebyggelse kan likevel virke skjemmende på eksisterende kulturminner og kulturmiljø. Denne problemstillingen har vært den mest sentrale i planarbeidet. Det har vært arbeidet med en rekke forslag for videreutvikling av planområdet i sør. Flere forslag er blitt forkastet i hovedsak på grunn av store terrenginngrep og dominerende fjernvirkning. Forslag til reguleringsplan for Brattlien I gjeldende planforslag er det foreslått et svært moderat prosjekt, en tomannsbolig i tre etasjer, samt kjeller plassert i den sørøstlige delen av utbyggingstomten, med parkeringsarealer på tak. Boligen er plassert i den sørøstlige delen av planområdet, en lokalisering som bidrar til å minimalisere konfliktpotensiale i forhold til Domkirken. Som illustrasjonene under vil det skisserte prosjektet bare være delvis synlig plassen foran Domkirken. Modell av Domkirken sett fra Domkirkeplass Det planlagte prosjektet er vist som brunt på illustrasjonen under. Det viste prosjektet er ikke vurdert til å ha skjemmende virkning i forhold til Domkirken eller sentrumsområdet for øvrig. 14

16 Det valgte prosjektet er svær moderat. Flere alternative løsninger av bebyggelse med varierende utnyttelse er forsøkt plassert i planområdet. Utbyggingstomten har en sterk helningsgrad, og tomtens beskaffenhet byr derfor på utfordringer med hensyn til adkomst og brukervennlighet. I det viste prosjektet har man valgt biloppstillingsplass på taket. Dette ansees som å være den mest arealeffektive og dermed også den mest skånsomme løsningen med tanke på terrenginngrep og visuell fjernvirkning. Nybygget bryter ikke med eksisterende boligstruktur. Prosjektet fremstår i stedet som gruppert sammen med eksisterende boliger i Brattlien, se illustrasjoner under. Eksisterende gangforbindelse vil opprustes og opprettholdes. Foruten utbyggingsområdet vil eksisterende grønnstruktur opprettholdes. Grøntdraget bak Domkirken, i Cappesvei 12a og nordover er vist som hensynnsone C, med tilhørende bestemmelse: Det tillates ikke virksomhet som kan virke skjemmende for Domkirken. Dagens situasjon 15

17 Fotomontasje skissert prosjekt 7. Kilder (Kilde: Bergen kulturguide - fra A til Å, O) Kulturminnegrunnlag fjellsiden Sør Bergenskart.no Kommunedelplan Sentrum Vedlegg 1) snitt 16

18 Parkering c etg, c+64,9 2. etg, c+61,8 1. etg, c+58,7 Uteareal c+55,6

19

20 17

21 BRATTLIEN Bergen kommune KULTURMINNERAPPORT for gnr 707, 808 m. fl. Oppdragsgiver: Jobygg AS Utarbeidet av: Strandgaten Bergen tlf: faks: Oppdragsansvarlig: Tore Jensen Medarbeidere: Kristel Bellerby Prosjektnummer: P09025 Omslagsillustrasjon: Desember 2010