Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»"

Transkript

1 Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll

2 Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal Befolkningsvekst Endring i matvaner Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. - neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller mekanisme der ute i verden, (Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)

3 Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-,glidende gjennomsnitt, kilde: FAO

4 Norsk kornproduksjon areal. Utviklingstrekk Økende avvik mellom marked (befolkning) og tilgang på produksjonsressurser (areal) Kornareal, daa Befolkning i Norge? Vagstad

5 Noen betraktninger utviklingstrekk/epoker A) Økt produksjon fram til slutten av 80-tallet intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og dyrkingsteknikk, større areal B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for arealproduktivitet. Rask nedgang i areal. C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus C er ja takk til alt, mye mer krevende enn A og B!

6 Fra et helhetlig perspektiv er balansert hensyn til produksjon og miljø mest bærekraftig. Bærekraftig intensivering 1 Erkjenne: Økte kornavlinger kommer ikke av seg sjøl. 2 Identifisering: Hvor ligger begrensningene? 3 Handling: Ta grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer

7 Norsk kornproduksjon framover Prognoser for framtidig etterspørsel: Usikkerhet vil det alltid være Men: Uansett synes det særdeles fornuftig å ha på plass kompetanse om og gode strategier for hvordan produksjonen kan økes Om ønskelig med reduksjon: Enkle tiltak reduserer prod raskt og effektivt Om behov for økning: Langt større og mer tidkrevende utfordring!

8 Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at: - noen mener at økt kornproduksjon er viktig - noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger

9 Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK Finansiering: kr årlig, Samarbeid: NLR-enheter knyttet til gjennomføring av forsøk Prosjektmedarbeidere: Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen, Bernt Hoel (prosj. leder)

10 Oppdraget Hovedmål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer i norsk kornproduksjon (utredning) Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk) «en systematisk gjennomgang for å gi en samlet oversikt over faktorer som begrenser avlingene i norsk kornproduksjon og med dette som grunnlag konkretisere tiltak for å forbedre avlingsutviklingen»

11 Oppdraget Hovedmål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Presisering: «En massiv utfordring som ikke løses i løpet av et 3-årig prosjekt. Mange spørsmål mangler svar og en årsak til det er at: Kornforskningen i Norge de siste tiårene primært har fokusert på å redusere kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning av avlingsnivået har i liten grad vært tema» Prosjektet er en start som kan bidra til et tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning.

12 Utgangspunkt I underkant av 400 kg/daa, minus dekar årlig Kornproduksjon på < 1 % av landarealet, arealene nær yttergrensene for korn Likevel, mye av arealet har relativt gunstige vekstbetingelser eller potensial for det realistisk med betraktelig produktivitetsøkning

13 Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomiske rammebetingelser Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med alternative inntektskilder i kornområdene 3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene: Naturgitte forutsetninger Økonomi Dyrkingsteknikk mest stabilt helt sentralt stort potensial Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer. Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet

14 Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomiske rammebetingelser Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med alternative inntektskilder i kornområdene 3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene: Naturgitte forutsetninger Økonomi Dyrkingsteknikk mest stabilt helt sentralt stort potensial Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer. Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet

15 Rapport: Hvordan øke kornavlingene? Hovedkapitler 1 Bakgrunn Nøkkeltall, rammebetingelser, marked, utviklingstrekk 2 Plantene og vokseplassen 3 Begrensninger og tiltak Hovedtemaer: Økonomi, struktur, driftsledelse, kompetanse, jorda, plantene, dyrkingsteknikk 4 Oppsummering

16 Bakgrunn

17 Noen momenter - Bakgrunn Bytteforholdet, pris på korn mot ulike innsatsfaktorer kraftig forverret, særlig etter 1990 Siden 1990, kornareal ned ca dekar pr år Antall kornbruk redusert med 40 % siden 2000 Gjennomsnittsareal pr kornbruk økt fra 155 daa i 2000 til 230 dekar i 2011, stor andel leiejord Grøfting drastisk redusert etter bortfall av tilskudd på 80-tallet Korndyrkere mener økt kornpris og dreneringstilskudd er de mest effektive tiltak for økt produksjon Sentralt at produksjon i volum og kvalitet er tilpasset kundenes ønsker. Prosjektet har generell tilnærming til mulighet for å øke avlinger. Gir basiskunnskap ubundet av markedets varierende behov.

18 Plantene

19 Kornavling = Antall aks x korn/aks x kornvekt Når påvirkes avlingskomponentene? busking Utviklingstrinn (BBCH) strekning flaggblad aksskyt blomstring 87 gulmodn Antall aks Korn/aks Kornvekt Påvirkes til ulike stadier, gir buffer mot lave avlinger, sjelden uheldige forhold hele sesongen

20 Produksjonssyklus - korn Fase Når Hva skjer Stikkord Tiltak 1 Etablering Såing strekning Antall skudd «Riktig» tetthet Jordarbeing, såing, gjødsling, ugras 2 Konstruksjon Strekning -blomstr. Prod.apparatet dannes Røtter, strå, blader og aks Oppfølging etter behov (gjødsl., pl vern, vanning) 3 Avlingsdannelse Blomstr.- høsting Kornfylling Grønn varighet Oppfølging (pl vern, vanning), Høsting Sylvester-Bradley et al 2002

21 Foredling og sortsprøving Foredling og sortsprøving gir tilgang på egnet sortsmateriale for norske forhold Grunnleggende foredlingsmål i bunn: avlingsnivå, stråstyrke/-kvalitet, veksttid, resistens, kvalitet til ulike bruksområder, værresistens, overvintring (høstkorn) Jo flere mål, jo vanskeligere å samtidig opprettholde avlingsnivå Økt fokus på spesielle kvalitets-/resistensegenskaper har gjort det vanligere å godkjenne sorter som ikke er avlingsmessig framskritt Offisiell sortsprøving: Sorter som gjør det generelt godt (sted, år) godkjennes. Potensial mht sorter som gjør det bedre enn de godkjente i avgrensa geografiske områder eller ved spesielle vekstbetingelser. Potensial ved å utnytte sortsforsøk, verdiprøving mfl, til å styrke kunnskap omkring riktig art/sort på rett sted.

22 Fra engelsk utredning: The potential to increase productivity of wheat and oilseed rape in the UK (2009) Stort potensial for økning, men det vil kreve både foredlingsmessige og dyrkingstekniske løsninger som fremmer: Tidlig bestandslukning for å maksimere lysfanging i periode med max vekstrate Tidligere stengelstrekning for tidlig i sesongen å samle assimilater Utsatt modning, for å sikre lang kornfyllingsfase Forbedret næringsopptak og innlagring Økt lysutnytting for å øke tørrstoffproduksjonen per enhet fotosyntetisk aktivt lys Økt evne til stoffinnlagring i korn Bedre vannhusholdning for å motvirke tidlig modning Forsterket stressmotstand Konkluderes med at det meste av forskningsbehovet må dekkes gjennom forskning i UK, kort og godt fordi UK har særegne vekstvilkår i en global sammenheng!

23 Begrensninger og tiltak

24 Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak Momenter: Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende kunnskap Tiltak: Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten Merknad: Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle dyrkingstekniske tiltak

25 Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak Momenter: Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende kunnskap Tiltak: Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten Merknad: Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle dyrkingstekniske tiltak

26 Temaer Kompetanse, driftsledelse, struktur Jordpakking, grøfting Næringsforsyning, plantevern

27 Kompetanse «skills shortages in agriculture are now clearly evident» (fra lignende engelsk utredning) Korndyrkeren: Kompetansebehov innen jord- og plantefag, teknikk, økonomi og driftsledelse. Eldby & Nyhammer, 2010: Nye bønder er generelt godt utdannet, 4 av 10 på høyskole/universitet, men ikke nødvendigvis innen landbruk. Om lag 1/2 parten har landbruksutdanning disse tar oftere etterutdanning/kurs. 53 % benyttet seg av rådgivingstilbud Bugner, 2011: Nye kornbønder, Sør-Trøndelag: 82 % høyskole/universitet, 85 % uten landbruksutdanning. Mener, i større grad enn andre produsentgrupper, at de lærer det som trengs gjennom det praktiske arbeidet.

28 Kompetanse forts Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt, hvordan nå disse? Hoveddelen av kornarealet dyrkes av medlemmer i NLR, men betydelig areal også hos ikke-medlemmer Økt NLR-satsing innen teknikk, økonomi, miljøplaner osv godt utgangspunkt for helhetlig rådgivn som kan tiltrekke enda flere Andre infokanaler? etterutdanning/kurs, tidsskrift, temaark

29 Driftsledelse, bruksstørrelse, maskiner Utfordringer: Driftsledelse/logistikk/management - Å endre et lite kornbruk til et stort krever mer enn endring i areal. - Betydelig risiko for at en liten, effektiv enhet ekspanderer til en ineffektiv, stor enhet - Arrondering, eierstruktur, klima og vær i Norge gjør det krevende med effektive enheter Jordstruktur/grøfting/jordpakking - Effektivisering og tunge maskiner krevende å forene med god agronomisk behandling - sjelden begrensning i framkommelighet, sjåfør må gjøre laglighetsvurdering - konsekvenser kan være økt jordpakking, dårlig drenert jord, avlingsnedgang Rettidsfaktoren - dilemmaet laglighet vs logistikk - Jordarbeiding, såing laglig jord - gjødsling, plantevern effekt, respons - høsting - mengde og kvalitet

30 Eierstruktur leiestruktur - jordstruktur Mange enheter med stort kornareal Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner Store tunge maskiner økt marktrykk Behandling av jorda til rett tid Store avstander mellom skiftene, leiejord Høsting til rett tid Mindre kjennskap til jordegenskapene Kornareal, landet Antall enheter med korn Kornareal pr. enhet 155 daa 230 daa

31 Jordpakking, jordstruktur Vi dyrker et volum. Schjønning (2010): «I korndyrkinga tenker man på jord som et areal og ikke et volum. Naturlig fordi man forvalter et spesifikt areal til dyrking. En optimal agronomisk bruk bør imidlertid baseres på forståelsen av prosessene som finner sted fra overflata og ned til 1-2 meter. På grunn av rotdybden er hele dette volumet av betydning.»

32 Grøfting Kostnadskrevende, langsiktig, men nødvendig Eksempel (Strand m fl): 7 m avstand Rådahlshjul Skuffegraver Kostnad kr/daa 7000 kr/daa Avskriv 30 år, 3 % rente Årlig kostnad 169 kr/daa 338 kr/daa Kornpris 2 kr/kg, krever meravling på: 85 kg/daa 170 kg/daa Med estimert avlingsøkning 15 % (Hauge 2009), ulønnsomt Sier seg selv at leiejord ikke grøftes med slike betingelser Forsøk middel , Østfold (Hove 1986): Grøfteavstand Laglig dato vår Rel avling Avlingstap % pr dag 4 m 30. april m 7. mai 91 1,4 16 m 14. mai 80 1,8 32 m 21. mai 66 2,5

33 Næringsforsyning Kjernen i riktig næringsforsyning til beste for produksjon og miljø: Legge til rette for at planter med effektive rotsystem har tilgang til riktig mengde essensielle næringsstoff når de trengs Balanseprinsippet er en bærekraftig gjødslingspraksis Ambisjon om at dersom anbefalinger følges, skal ikke mengde gjødsel innebære noen avlingsbegrensning av betydning. Mer vanlig er begrensninger mht planteopptaket. Først og fremst knyttet til ugunstige forhold for røttene. Produksjon og miljø: Vinn-vinn- potensial i bedre differensiering etter behov både mellom og innen skifter.

34 Næringsforsyning Økonomisk optimal N-gjødsling ved ulike avlingsnivå, N-opptak i korn og N-overskudd (N-gjødsel minus N i korn), 193 felt vårkorn Avlingsnivå N-gjødsel N-opptak i korn N-overskudd (kg/daa) (kg N/daa) (kg N/daa) (kg N/daa) Lavt (250) 10,6 4,5 6,0 Middels (500) 13,6 8,8 4,9 Høyt (750) 16,7 13,8 3,0 «Å legge til rette for gode avlinger er til beste for både produksjon og miljø» (Riley, 2010) «Lite dokumentasjon for at høye avlinger medfører store kostnader, uheldige miljøeffekter eller dårlig produktkvalitet.» (Sylvester-Bradley et al, 2002)

35 Plantevern Begrensninger: Skadegjørere konkurrerer med kornet om lys og næring, og kan redusere både avling og kvalitet. Utfordring: Bruksstruktur med større enheter og mye leiekjøring, vanskeliggjør tilpasninger innen skifte, mellom skifter og gårder. Tiltak: Forebygging, inspeksjon, varsling og differensiering Planter som holder seg friske lenge, grønn varighet, stimulerer god kornfylling, som er avgjørende for avling og kvalitet.

36 Noen danske råd (Dansk Landbrugsrådgivning) Fokuser på de ting du kan gjøre noe med Velg de avgrøder som bedriften egner seg til Pass dem ordentlig: -og utnytt årets avlingspotensial -det er for dyrt å la være Invester i jordstrukturen (rotutvikling) Og husk: De dårligste arealer teller også med i gjennomsnittet

37 Foreløpig oppsummering Totalproduksjon av norsk korn viser en klart nedadgående trend, den snur ikke av seg selv Bare det å opprettholde produksjonen på dagens nivå er en stor utfordring som krever grep Men en betydelig økt produksjon er mulig, som resultat av økt areal og økt arealproduktivitet Varig, god lønnsomhet er et effektivt virkemiddel + Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving = Optimalisering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå.

38 Ingen ny bransje Korndyrkerens grunnlov, noen av paragrafene 1 Les omhyggelig og følg nøye alle forsøksberetninger som gjelder gjødsling, jordkultur og kornavl 2 Hold jorden godt avgrøftet, i god kultur og i god vekstkraft 3 Bruk de arter og sorter som ved forsøk og erfaring har vist seg å passe best i vedkommende distrikt Takk for oppmerksomheten! Statens kornforretning 1932

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon

Bioforsk Rapport. Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 14 2013 Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Hoel, B., Abrahamsen, U., Strand, E., Åssveen, M. & Stabbetorp, H. Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge Bernt Hoel, Bioforsk Øst Bioforsk Hovedområder: Landbruk og miljø Lokalisert over hele Norge Organisert i 7 sentra/13 lokaliteter Omlag 450 medarbeidere Omsetning

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen Gjødsling til korn Riktig bruk av de ulike næringsstoffene er viktig i all planteproduksjon, både for å sikre miljø, avling, kvalitet og økonomi. I dette hovedkapitlet presenteres forsøk med ulike næringsstoffer

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst Seksjon Korn, olje- og proteinvekster. Hvem? Navn Tittel Arb område

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe

Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak. Rapport fra ekspertgruppe Økt norsk kornproduksjon Utfordringer og tiltak Rapport fra ekspertgruppe 1 2 Forord Ett av de viktige målene i Regjeringens Velkommen til bords er å øke matproduksjonen innen basisproduksjoner i jord

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby Landbrukets Utredningskontor Korn og Klima Hanne Eldby RAPPORT 1 2012 Forord Prognoser for kornhøsten 2011 viser at årets høst er den dårligste siden 1994. Den viktigste enkeltårsaken var været. Sommeren

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre Medlemsmøte 2013 Program Effektiv og god dyrkingsplan Korntørking - økonomi og sortsvalg NM Havredyrking nyttige erfaringer Pause Grøfting - planlegging og tilskudd Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) Nyheter

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Sulten på kunnskap. Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø? Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har større og meir omfattende miljøkonsekvenser enn landbrukets matproduksjon

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Vedlegg. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 291 Vedlegg Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 292 Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk.

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk vannforening 8. april

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger Ny landbruksplitikk med fkus på økt arealavkastning g økte avlinger Hvrdan skal vi praktisk tilpasse ss fr å sikre ss økt arealavkastning g økte avlinger? Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning 1 Faktrer

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer