Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon»

Transkript

1 Smakebiter fra «Økt norsk kornproduksjon» Ski, 7. mars 2012 Bernt Hoel og Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll

2 Økte kornavlinger på dagsorden hvorfor? Klimaendringer Energipriser Vannknapphet Jordbruksareal Befolkningsvekst Endring i matvaner Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. - neppe klokt å overlate den mest fundamentale av alle sikkerheter for folk og nasjon til en eller annen tilfeldig og ukjent aktør eller mekanisme der ute i verden, (Vagstad, forskningsdirektør, Bioforsk)

3 Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-,glidende gjennomsnitt, kilde: FAO

4 Norsk kornproduksjon areal. Utviklingstrekk Økende avvik mellom marked (befolkning) og tilgang på produksjonsressurser (areal) Kornareal, daa Befolkning i Norge? Vagstad

5 Noen betraktninger utviklingstrekk/epoker A) Økt produksjon fram til slutten av 80-tallet intensivering, utstyr/maskiner, bedre sorter og dyrkingsteknikk, større areal B) Deretter økende miljøfokus i kombinasjon med svekket lønnsomhet. Utviklingen i dyrkingsteknikk, positivt for miljø og effektivisering, i mindre grad positivt for arealproduktivitet. Rask nedgang i areal. C) Framover: Produksjonsøkning, kvalitets- og miljøfokus C er ja takk til alt, mye mer krevende enn A og B!

6 Fra et helhetlig perspektiv er balansert hensyn til produksjon og miljø mest bærekraftig. Bærekraftig intensivering 1 Erkjenne: Økte kornavlinger kommer ikke av seg sjøl. 2 Identifisering: Hvor ligger begrensningene? 3 Handling: Ta grep for å fjerne avlingsbegrensende faktorer

7 Norsk kornproduksjon framover Prognoser for framtidig etterspørsel: Usikkerhet vil det alltid være Men: Uansett synes det særdeles fornuftig å ha på plass kompetanse om og gode strategier for hvordan produksjonen kan økes Om ønskelig med reduksjon: Enkle tiltak reduserer prod raskt og effektivt Om behov for økning: Langt større og mer tidkrevende utfordring!

8 Forskning for bærekraftig intensivering Forskningstemaer styres av penger Forskning for økt kornproduksjon forutsetter at: - noen mener at økt kornproduksjon er viktig - noen av disse har penger og at de er villige til å bruke penger

9 Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere: Yara, Norgesfôr, Fiskå, FK Agri, Norske FK Finansiering: kr årlig, Samarbeid: NLR-enheter knyttet til gjennomføring av forsøk Prosjektmedarbeidere: Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen, Bernt Hoel (prosj. leder)

10 Oppdraget Hovedmål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Del 1: Tiltak mot avlingsbegrensende faktorer i norsk kornproduksjon (utredning) Del 2: Avlingspotensialet i norsk byggdyrking (forsøk) «en systematisk gjennomgang for å gi en samlet oversikt over faktorer som begrenser avlingene i norsk kornproduksjon og med dette som grunnlag konkretisere tiltak for å forbedre avlingsutviklingen»

11 Oppdraget Hovedmål Konkrete tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon Presisering: «En massiv utfordring som ikke løses i løpet av et 3-årig prosjekt. Mange spørsmål mangler svar og en årsak til det er at: Kornforskningen i Norge de siste tiårene primært har fokusert på å redusere kostnader, redusere utslipp til omgivelsene og å bidra til riktig kornkvalitet. Økning av avlingsnivået har i liten grad vært tema» Prosjektet er en start som kan bidra til et tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning.

12 Utgangspunkt I underkant av 400 kg/daa, minus dekar årlig Kornproduksjon på < 1 % av landarealet, arealene nær yttergrensene for korn Likevel, mye av arealet har relativt gunstige vekstbetingelser eller potensial for det realistisk med betraktelig produktivitetsøkning

13 Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomiske rammebetingelser Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med alternative inntektskilder i kornområdene 3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene: Naturgitte forutsetninger Økonomi Dyrkingsteknikk mest stabilt helt sentralt stort potensial Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer. Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet

14 Avlingsnivået i kornproduksjon resultat av: 1) Naturgitte forutsetninger Ikke verdens beste. 2) Økonomiske rammebetingelser Høy kornpris sml med andre, men også høye kostnader, og svak lønnsomhet sml med alternative inntektskilder i kornområdene 3) Langsiktig dyrkingsteknikk (jorda i hevd, f eks grøfting) Tru på framtida stimulerer, høy andel leiejord utfordring mht langsiktig investering 4) Dyrkingsteknikk den enkelte vekstsesong Rett tiltak, rett sted til rett tid - kompetanse, gevinstpotensial, prioritering, kapasitet avgjør Forbedringspotensialet varierer mellom hovedtemaene: Naturgitte forutsetninger Økonomi Dyrkingsteknikk mest stabilt helt sentralt stort potensial Forutsetter: Dyrkere som er motivert til å investere tid og kroner i justeringer. Hovedgrunnlag for motivasjon: Kompetanse og lønnsomhet

15 Rapport: Hvordan øke kornavlingene? Hovedkapitler 1 Bakgrunn Nøkkeltall, rammebetingelser, marked, utviklingstrekk 2 Plantene og vokseplassen 3 Begrensninger og tiltak Hovedtemaer: Økonomi, struktur, driftsledelse, kompetanse, jorda, plantene, dyrkingsteknikk 4 Oppsummering

16 Bakgrunn

17 Noen momenter - Bakgrunn Bytteforholdet, pris på korn mot ulike innsatsfaktorer kraftig forverret, særlig etter 1990 Siden 1990, kornareal ned ca dekar pr år Antall kornbruk redusert med 40 % siden 2000 Gjennomsnittsareal pr kornbruk økt fra 155 daa i 2000 til 230 dekar i 2011, stor andel leiejord Grøfting drastisk redusert etter bortfall av tilskudd på 80-tallet Korndyrkere mener økt kornpris og dreneringstilskudd er de mest effektive tiltak for økt produksjon Sentralt at produksjon i volum og kvalitet er tilpasset kundenes ønsker. Prosjektet har generell tilnærming til mulighet for å øke avlinger. Gir basiskunnskap ubundet av markedets varierende behov.

18 Plantene

19 Kornavling = Antall aks x korn/aks x kornvekt Når påvirkes avlingskomponentene? busking Utviklingstrinn (BBCH) strekning flaggblad aksskyt blomstring 87 gulmodn Antall aks Korn/aks Kornvekt Påvirkes til ulike stadier, gir buffer mot lave avlinger, sjelden uheldige forhold hele sesongen

20 Produksjonssyklus - korn Fase Når Hva skjer Stikkord Tiltak 1 Etablering Såing strekning Antall skudd «Riktig» tetthet Jordarbeing, såing, gjødsling, ugras 2 Konstruksjon Strekning -blomstr. Prod.apparatet dannes Røtter, strå, blader og aks Oppfølging etter behov (gjødsl., pl vern, vanning) 3 Avlingsdannelse Blomstr.- høsting Kornfylling Grønn varighet Oppfølging (pl vern, vanning), Høsting Sylvester-Bradley et al 2002

21 Foredling og sortsprøving Foredling og sortsprøving gir tilgang på egnet sortsmateriale for norske forhold Grunnleggende foredlingsmål i bunn: avlingsnivå, stråstyrke/-kvalitet, veksttid, resistens, kvalitet til ulike bruksområder, værresistens, overvintring (høstkorn) Jo flere mål, jo vanskeligere å samtidig opprettholde avlingsnivå Økt fokus på spesielle kvalitets-/resistensegenskaper har gjort det vanligere å godkjenne sorter som ikke er avlingsmessig framskritt Offisiell sortsprøving: Sorter som gjør det generelt godt (sted, år) godkjennes. Potensial mht sorter som gjør det bedre enn de godkjente i avgrensa geografiske områder eller ved spesielle vekstbetingelser. Potensial ved å utnytte sortsforsøk, verdiprøving mfl, til å styrke kunnskap omkring riktig art/sort på rett sted.

22 Fra engelsk utredning: The potential to increase productivity of wheat and oilseed rape in the UK (2009) Stort potensial for økning, men det vil kreve både foredlingsmessige og dyrkingstekniske løsninger som fremmer: Tidlig bestandslukning for å maksimere lysfanging i periode med max vekstrate Tidligere stengelstrekning for tidlig i sesongen å samle assimilater Utsatt modning, for å sikre lang kornfyllingsfase Forbedret næringsopptak og innlagring Økt lysutnytting for å øke tørrstoffproduksjonen per enhet fotosyntetisk aktivt lys Økt evne til stoffinnlagring i korn Bedre vannhusholdning for å motvirke tidlig modning Forsterket stressmotstand Konkluderes med at det meste av forskningsbehovet må dekkes gjennom forskning i UK, kort og godt fordi UK har særegne vekstvilkår i en global sammenheng!

23 Begrensninger og tiltak

24 Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak Momenter: Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende kunnskap Tiltak: Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten Merknad: Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle dyrkingstekniske tiltak

25 Optimalisering av dyrkingstekniske tiltak Momenter: Nødvendig at kunnskap finnes og er lett tilgjengelig Innen alle temaer kan det avdekkes forskningsbehov Samt stort forbedringspotensial knyttet til bedre utnytting av eksisterende kunnskap Tiltak: Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving Effektive strategier for å gi dyrkerene innsikt til å fatte beslutninger på egen hånd og/eller i samråd med rådgivingstjenesten Merknad: Om nødvendig kompetanse, er det likevel ikke sikkert at «riktige» tiltak blir utført, dette avhenger av hvordan korndyrkinga prioriteres i forhold til annet inntektsgivende arbeid og fritid. Dette handler både om tidsbruk og inntektspotensial som dyrkeren vurderer at ligger til det enkelte aktuelle dyrkingstekniske tiltak

26 Temaer Kompetanse, driftsledelse, struktur Jordpakking, grøfting Næringsforsyning, plantevern

27 Kompetanse «skills shortages in agriculture are now clearly evident» (fra lignende engelsk utredning) Korndyrkeren: Kompetansebehov innen jord- og plantefag, teknikk, økonomi og driftsledelse. Eldby & Nyhammer, 2010: Nye bønder er generelt godt utdannet, 4 av 10 på høyskole/universitet, men ikke nødvendigvis innen landbruk. Om lag 1/2 parten har landbruksutdanning disse tar oftere etterutdanning/kurs. 53 % benyttet seg av rådgivingstilbud Bugner, 2011: Nye kornbønder, Sør-Trøndelag: 82 % høyskole/universitet, 85 % uten landbruksutdanning. Mener, i større grad enn andre produsentgrupper, at de lærer det som trengs gjennom det praktiske arbeidet.

28 Kompetanse forts Potensialet for økning er størst hos de som driver minst optimalt, hvordan nå disse? Hoveddelen av kornarealet dyrkes av medlemmer i NLR, men betydelig areal også hos ikke-medlemmer Økt NLR-satsing innen teknikk, økonomi, miljøplaner osv godt utgangspunkt for helhetlig rådgivn som kan tiltrekke enda flere Andre infokanaler? etterutdanning/kurs, tidsskrift, temaark

29 Driftsledelse, bruksstørrelse, maskiner Utfordringer: Driftsledelse/logistikk/management - Å endre et lite kornbruk til et stort krever mer enn endring i areal. - Betydelig risiko for at en liten, effektiv enhet ekspanderer til en ineffektiv, stor enhet - Arrondering, eierstruktur, klima og vær i Norge gjør det krevende med effektive enheter Jordstruktur/grøfting/jordpakking - Effektivisering og tunge maskiner krevende å forene med god agronomisk behandling - sjelden begrensning i framkommelighet, sjåfør må gjøre laglighetsvurdering - konsekvenser kan være økt jordpakking, dårlig drenert jord, avlingsnedgang Rettidsfaktoren - dilemmaet laglighet vs logistikk - Jordarbeiding, såing laglig jord - gjødsling, plantevern effekt, respons - høsting - mengde og kvalitet

30 Eierstruktur leiestruktur - jordstruktur Mange enheter med stort kornareal Kapasitetsproblemer til tross for store maskiner Store tunge maskiner økt marktrykk Behandling av jorda til rett tid Store avstander mellom skiftene, leiejord Høsting til rett tid Mindre kjennskap til jordegenskapene Kornareal, landet Antall enheter med korn Kornareal pr. enhet 155 daa 230 daa

31 Jordpakking, jordstruktur Vi dyrker et volum. Schjønning (2010): «I korndyrkinga tenker man på jord som et areal og ikke et volum. Naturlig fordi man forvalter et spesifikt areal til dyrking. En optimal agronomisk bruk bør imidlertid baseres på forståelsen av prosessene som finner sted fra overflata og ned til 1-2 meter. På grunn av rotdybden er hele dette volumet av betydning.»

32 Grøfting Kostnadskrevende, langsiktig, men nødvendig Eksempel (Strand m fl): 7 m avstand Rådahlshjul Skuffegraver Kostnad kr/daa 7000 kr/daa Avskriv 30 år, 3 % rente Årlig kostnad 169 kr/daa 338 kr/daa Kornpris 2 kr/kg, krever meravling på: 85 kg/daa 170 kg/daa Med estimert avlingsøkning 15 % (Hauge 2009), ulønnsomt Sier seg selv at leiejord ikke grøftes med slike betingelser Forsøk middel , Østfold (Hove 1986): Grøfteavstand Laglig dato vår Rel avling Avlingstap % pr dag 4 m 30. april m 7. mai 91 1,4 16 m 14. mai 80 1,8 32 m 21. mai 66 2,5

33 Næringsforsyning Kjernen i riktig næringsforsyning til beste for produksjon og miljø: Legge til rette for at planter med effektive rotsystem har tilgang til riktig mengde essensielle næringsstoff når de trengs Balanseprinsippet er en bærekraftig gjødslingspraksis Ambisjon om at dersom anbefalinger følges, skal ikke mengde gjødsel innebære noen avlingsbegrensning av betydning. Mer vanlig er begrensninger mht planteopptaket. Først og fremst knyttet til ugunstige forhold for røttene. Produksjon og miljø: Vinn-vinn- potensial i bedre differensiering etter behov både mellom og innen skifter.

34 Næringsforsyning Økonomisk optimal N-gjødsling ved ulike avlingsnivå, N-opptak i korn og N-overskudd (N-gjødsel minus N i korn), 193 felt vårkorn Avlingsnivå N-gjødsel N-opptak i korn N-overskudd (kg/daa) (kg N/daa) (kg N/daa) (kg N/daa) Lavt (250) 10,6 4,5 6,0 Middels (500) 13,6 8,8 4,9 Høyt (750) 16,7 13,8 3,0 «Å legge til rette for gode avlinger er til beste for både produksjon og miljø» (Riley, 2010) «Lite dokumentasjon for at høye avlinger medfører store kostnader, uheldige miljøeffekter eller dårlig produktkvalitet.» (Sylvester-Bradley et al, 2002)

35 Plantevern Begrensninger: Skadegjørere konkurrerer med kornet om lys og næring, og kan redusere både avling og kvalitet. Utfordring: Bruksstruktur med større enheter og mye leiekjøring, vanskeliggjør tilpasninger innen skifte, mellom skifter og gårder. Tiltak: Forebygging, inspeksjon, varsling og differensiering Planter som holder seg friske lenge, grønn varighet, stimulerer god kornfylling, som er avgjørende for avling og kvalitet.

36 Noen danske råd (Dansk Landbrugsrådgivning) Fokuser på de ting du kan gjøre noe med Velg de avgrøder som bedriften egner seg til Pass dem ordentlig: -og utnytt årets avlingspotensial -det er for dyrt å la være Invester i jordstrukturen (rotutvikling) Og husk: De dårligste arealer teller også med i gjennomsnittet

37 Foreløpig oppsummering Totalproduksjon av norsk korn viser en klart nedadgående trend, den snur ikke av seg selv Bare det å opprettholde produksjonen på dagens nivå er en stor utfordring som krever grep Men en betydelig økt produksjon er mulig, som resultat av økt areal og økt arealproduktivitet Varig, god lønnsomhet er et effektivt virkemiddel + Tydeligere avlingsfokus i forskning/rådgiving = Optimalisering av dyrkingstiltak på gårds- og skiftenivå.

38 Ingen ny bransje Korndyrkerens grunnlov, noen av paragrafene 1 Les omhyggelig og følg nøye alle forsøksberetninger som gjelder gjødsling, jordkultur og kornavl 2 Hold jorden godt avgrøftet, i god kultur og i god vekstkraft 3 Bruk de arter og sorter som ved forsøk og erfaring har vist seg å passe best i vedkommende distrikt Takk for oppmerksomheten! Statens kornforretning 1932