Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET"

Transkript

1 Oslo kommune Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET TILTAK MOT BOSTEDSLØSHET/SAMARBEID MOT FÆRRE UTKASTELSER I BYDELENE GAMLE OSLO, GRÜNERLØKKA OG SAGENE Denne rapporten omhandler Prosjektet tiltak mot bostedsløshet / samarbeid mot færre utkastelser i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene i perioden Prosjektet har prøvd ut en arbeidsmodell med systematisk oppfølging og veiledning overfor vanskeligstilte på boligmarkedet i arbeidet med å redusere antall begjæringer og utkastelser i tråd med målsettingene i den nasjonale strategien På vei til egen bolig. Rapporten beskriver metodene, resultatene, erfaringene og utfordringene videre etter prosjektets avslutning.

2 Innhold 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn og formål med prosjektet Metode /arbeidsmodell Organisering av arbeidet Samarbeidspartnere / møtearenaer Resultater Utfordringer fremover.26 8 Avslutning..27 1

3 1 Innledning og sammendrag I den nasjonale strategien På vei til egen bolig ( ) var hovedmålet å motvirke bostedsløshet. Ett av resultatmålene var å redusere antall begjæringer med 50 % og utkastelser med 30 %. Prosjekt Tiltak mot bostedsløshet/samarbeid mot færre utkastelser har arbeidet i forhold til nevnte strategi og resultatmål i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene i perioden Prosjektets mål har vært å redusere omfanget av begjæringer om utkastelser gjennom systematisk oppfølging og veiledning overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Prosjektet har i hele prosjektperioden samarbeidet tett med Boligbygg Oslo KF og Namsfogden i Oslo (på grunn av navneskifte i løpet av prosjektperioden, fra Namsmannen i Oslo til Namsfogden i Oslo, blir begge termer brukt i rapporten). Målgruppen for prosjektet har vært beboere i kommunale boliger forvaltet av Boligbygg Oslo KF, og beboere i utvalgte adresser i eiendommer eid av Fredensborg Eiendom AS og Stiftelsen Kaare Berg. Prosjektet ble igangsatt som følge av resultatene av arbeidet i Samarbeidsprosjektet færre utkastelser (Finansiert av Sosial- og helsedirektoratet i perioden ). Samarbeidsprosjektet igangsatte arbeidet i forhold til å nå de nasjonale målsettingene. De kartla begjæringssakene, utviklet metoder og nært samarbeid mellom det ordinære tjenesteapparat i de 3 prosjektbydelene, slik at erfaring, kompetanse og samarbeidsstrukturer kunne videreføres etter prosjektet. De utviklet en arbeidsmodell som de ønsket skulle prøves ut i praksis i prosjektbydelene. Det ble derfor søkt prosjektmidler fra Husbanken for utprøving av arbeidsmodellen i de 3 Oslo-indre-øst-bydelene ( heretter kalt OIØ). I tillegg søkte Namsfogden i Oslo og Boligbygg Oslo KF midler til parallelle prosjekter (telefoni-prosjekter) for å delta i samarbeidet om å prøve ut arbeidsmodellen i praksis. Arbeidsmodellen har i korthet gått ut på at bydelene får informasjon om restanser på et tidlig tidspunkt for så å kontakte beboer og bistå med råd og veiledning. Aktiv samhandling mellom beboer, prosjektkonsulent, Boligbygg, bydelens sosialtjeneste og Namsfogden skal bidra til å løse sakene før det går til begjæring og utkastelse. Bydelene, Boligbygg og Namsfogden har etablert felles samarbeids- og møtearenaer som skal sikre samhandling og kommunikasjon mellom aktørene. Prosjektkonsulentene har vært plassert og organisert ulikt i bydelene. Det kan synes som dette ikke har hatt noen nevneverdig påvirkning på resultatene av arbeidet. Resultatene viser at arbeidsmodellen har ført til en reduksjon av begjæringer med 47% (totalt for OIØ-bydelene) i den kommunale boligmassen mot en reduksjon i samme periode i den totale boligmassen i de samme bydeler på 21%. Det samme gjelder for gjennomførte utkastelser, der reduksjonen er 73% i den kommunale boligmassen mot 30,5% i den totale boligmassen. Innsatsen rettet inn mot den kommunale boligmassen og samarbeidet med Boligbygg viser seg her å ha gitt store resultater, sammenlignet med måloppnåelsen for boligmassen generelt. 2

4 Utbetaling av sosialhjelp til dekning av husleierestanser har i samme periode samlet for prosjektbydelene gått ned. Ny borettslagslov trådte i kraft Den har innvirkning på saksgangen i begjæringssaker for husleierestanser i borettslagsleiligheter. I prosjektperioden har det kommet et nytt Felleskriv 8/2006 som omhandler rutiner for håndtering av meldinger om restanser, begjæring og tvangssalg. Det har også kommet en lovendring i Husleieloven ( 9-11 varsel om fravikelse) blant annet som følge av innspill fra Samarbeidsprosjektet-færre utkastelser. Utfordringene fremover blir å bruke de rutiner og det nettverket av samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer som er utviklet til å videreføre arbeidet med å redusere begjæringer og utkastelser. Det er knyttet store utfordringer til gruppen gjengangere som har store oppfølgingsbehov og som trenger differensierte boligtiltak med ulike grader av tjenester og oppfølging. Det er mange som har behov for ulike tjenester som forvaltning av trygd og økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. Det er også behov for tettere samarbeid med hjemmetjenestene i bydelene i saker der beboere er mottakere av hjemmetjenester, og i saker der beboere blir innlagt på sykehus i lengre perioder. Korttidsytelser fra NAV kan gi utfordringer idet uteblivelse av disse fort kan føre til manglende husleiebetaling og dermed husleierestanse. Det er store utfordringer knyttet til tallinnhenting og statistikkføring i forhold til måloppnåelse. Prosjektet har gjort mange nyttige erfaringer, og har oppnådd mange gode resultater både i forhold til måloppnåelse angående reduksjon av antall begjæringer og utkastelser, men også i forhold til implementering av interne rutiner i bydelene og etablering av samarbeidsrelasjoner til Boligbygg og Namsfogden. Det blir viktig å videreføre dette samarbeidet etter prosjektets slutt. 2 Bakgrunn og formål med prosjektet På nasjonalt og kommunalt nivå arbeides det målbevisst med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Den nasjonale strategien På vei til egen bolig ( ) har som hovedmål å motvirke bostedsløshet. Resultatmålet å redusere antall begjæringer med 50 % og utkastelser med 30 % innen utgangen av 2007 er en av i alt fem målsettinger i denne strategien. Bakgrunnen for denne målsettingen i strategien var blant annet det økende antall begjæringer og utkastelser over hele landet. I Oslo nådde dette en topp i 2004 med 6281 begjæringer og 1536 utkastelser. Av disse var mange i Boligbygg Oslo KFs boligmasse. De 3 prosjektbydelene i OIØ sto i 2003 alene for 24% av de totale begjæringene og utkastelsene. De samme bydelene har ca. halvparten av den kommunale boligmassen i Oslo. 3

5 I 2005 sank antallet, men Oslos andel av totalen var 40% av begjæringene og 42% av utkastelsene. Namsmannen i Oslo, Helge Bang, uttrykte stor bekymring for den økende tendensen, og ønsket at det ble igangsatt et arbeid for å redusere antallet. Oslo kommune søkte Sosial og helsedirektoratet om midler for å starte forsøksvirksomhet rettet mot det store antallet begjæringer hos Namsmannen i Oslo. De innvilget midler fra tiltaksplanen mot fattigdom til Samarbeidsprosjektet færre utkastelser for perioden Målsettingen var å rette innsatsen direkte mot de bydelene i Oslo som hadde flest begjæringer og utkastelser. Samarbeidsprosjektet hadde følgende målsetting: Gjennom etablering av en forsterket bolig- og sosialfaglig satsning, å redusere antall utkastelsesbegjæringer og antall utkastelser i Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Videre heter det at de skal søke å oppnå denne målsettingen gjennom realiseringen av følgende delmål: Å foreta en kartlegging av begjæringssakene for å få oversikt over hva som kjennetegner sakene og eventuelle bistandsbehov Å utvikle metoder på individ- og systemnivå for å motvirke begjæringer om utkastelser og for å bedre arbeidet med foreliggende begjæringer. Å utvikle et nært samarbeid med det ordinære tjenesteapparatet i de tre bydelene, slik at erfaring, kompetanse og samarbeidsstrukturer videreføres etter prosjektets avslutning. Prosjektet ble igangsatt med 5 ansatte hvorav 3 personer hadde ansvar for hver sin bydel, to var lokalisert hos Namsmannen. På bakgrunn av de funn kartleggingen viste i løpet av prosjektperioden, ble arbeidsmodellen utviklet. Det ble et behov for å prøve denne ut i bydelene. En fant det mest hensiktsmessig å skille dette ut som et eget prosjekt med egne prosjektkonsulenter i hver av bydelene. Det ble derfor søkt prosjektmidler fra Husbanken til dette. Søknaden ble innvilget, og det ble gitt kompetansetilskudd til prosjektet i de 3 OIØ-bydelene for å prøve ut arbeidsmodellen. Prosjektet ble en naturlig forlengelse av og en forutsetning for Samarbeidsprosjektets totale måloppnåelse. Samarbeidsprosjektets 3. delmål om at det skulle utvikles et nært samarbeid med det ordinære tjenesteapparatet slik at erfaring, kompetanse og samarbeidsstrukturer videreføres etter prosjektets avslutning var vanskelig å oppnå alene innenfor tidsramme og organisering. Samarbeidsprosjektet viste seg ikke å være i posisjon til å kunne oppnå en tilstrekkelig kunnskapsoverføring, utprøving og implementering av metodikken alene. Det måtte skje i nærmere samarbeid med bydelens ordinære tjenesteapparat enn de kunne komme. Derfor så en nødvendigheten av å starte opp et eget prosjekt til dette, i forlengelsen av Samarbeidsprosjektet. Samarbeidsprosjektets kunnskap, metodeutvikling og kontaktetablering mot samarbeidspartnere i oppstarten av prosjektet var likeledes en forutsetning for igangsettingen av dette nye prosjektet som på sett og vis overtok ansvaret for måloppnåelsen av delmål 3 fra Samarbeidsprosjektet. Fordi Boligbygg og Namsmannen var nære og viktige samarbeidspartnere og en forutsetning for å kunne prøve ut arbeidsmodellen, søkte Boligbygg og Namsmannen parallelt om tilskudd fra Husbanken for sine telefoni-prosjekter. 4

6 Prosjektets mål har vært å redusere omfanget av begjæringer om utkastelser gjennom systematisk oppfølging og veiledning overfor vanskeligstilte på boligmarkedet i de tre prosjektbydelene. Dette skulle gjøres ved å prøve ut arbeidsmodellen i samarbeid med Namsmannen, Boligbygg, og 2 private utleiere, Fredensborg Eiendom AS og Stiftelsen Kaare Berg. 3 Metode Arbeidsmodellen Nedenfor følger arbeidsmodellen utarbeidet av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser og utprøvd av prosjektet Tiltak mot bostedsløshet/færre utkastelser. Utleier Bydel Namsmann Tidslinje Første purring 4-18 varsel Begjæring kommer inn til namsmannen Utkastelse Beskrivelse av tiltak/aktivitet Ringe/oppsøke Lage konkrete avtaler Utleier sender lister til bydeler Noen ringer/oppsøker, har vedkommende behov for hjelp? Finne løsninger sammen med den enkelte Henvise Kontaktpersoner for utleiere/ Namsmannen, koordinere krisesaker Ringe/Oppsøke saksøkte, forklare hva som er i ferd med å skje, Samarbeide med teamene i bydelene Ad 4-18-varsel 1 Ad 4-18-lister 2 Ad begjæring 3 Den metodiske oppfølgingen består først og fremst i å oppnå dialog med beboer så tidlig som mulig etter at husleien har forfalt til betaling. Kontakt i form av telefonsamtaler, timeavtaler og/eller hjemmebesøk anses som mest virkningsfulle i disse sakene, da det ofte er sammensatte årsaker til at restanseproblematikken oppstår og vedvarer. I noen saker er beboer selv i stand til å finne egne løsninger uten bistand. I andre saker er det helt nødvendig med ulike grader av råd og veiledning, og kanskje praktisk bistand til å få betalt husleien. I andre tilfeller avdekkes 1 Dersom en husleierestanse ikke blir betalt, sendes en annengangspurring ut til beboer. Purringen viser til tvangsfullbyrdelsesloven 4-18-varsel. Leietaker blir da gjort oppmerksom på at betalingsmislighold vil kunne føre til begjæring om utkastelse. 2 Boligbygg utarbeider lister hver måned over de som får tilsendt 4-18-varsel.Disse 4-18-listene sendes til bydelene. 3 Begjæring: Uttrykker utleiers ønske om utkastelse av beboer. Sendes skriftlig fra utleier til Namsfogden som er den eneste som har myndighet til å foreta en lovlig utkastelse av bolig. 5

7 store hjelpebehov som sosialtjenesten ikke var kjent med. Det kan være funksjonsfall på grunn av sykdom eller lignende. Ved å komme tidlig inn i sakene, vil en bedre kunne finne løsninger. Et samarbeid mellom beboer, bydel, utleier og Namsfogden kan i mange tilfeller være effektivt. For gjengangerne, er det også mer læring i en prosess der beboer får råd og veiledning og bistand til selv å finne løsninger, i motsetning til kun å søke sosialhjelp til en restanse som allerede har blitt sendt til Namsfogden. Denne erfaringen og lærdommen kan beboer ta med seg og ha nytte av senere. I andre saker ser en behov for mer generell økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning og i noen tilfeller avdekkes behov for forvaltning av egen inntekt. 4 Organisering av arbeidet Bydelene er ulikt organisert. Dette gjorde at hver av prosjektbydelene selv måtte vurdere hvordan de ville organisere prosjektarbeidet og hvor prosjektkonsulentene skulle plasseres organisatorisk. Det ble ikke vurdert som problematisk for prosjektet at det ble valgt ulike løsninger i de tre bydelene. I stedet så man på dette som en ekstra dimensjon til evalueringen av resultatene i etterkant. Bydel Gamle Oslo I bydel Gamle Oslo ble det opprettet en prosjektstilling (Husbankstillingen) som er brukt til å styrke bydelens arbeid med å redusere begjæringer og utkastelser. Prosjektkonsulent i Husbankstillingen har vært organisatorisk plassert sammen med Booppfølgingsprosjektet i bydel Gamle Oslo. Leder for Booppfølgingsprosjektet ( f.o.m. jan.08 Booppfølgingstjenesten) er også leder for prosjektstillingen som er finansiert av Husbanken. I samarbeidsperioden ble arbeidsmodellen som ble utviklet av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser presentert for saksbehandlere og ledere ved de tre sosialtjenestene i bydelen. Et kartleggingsskjema til bruk i restansesaker har også blitt presentert i forbindelse med dette. Skjemaet fylles ut av saksbehandlere og leveres til prosjektkonsulenten innen en gitt tidsfrist. Prosjektkonsulenten har på bakgrunn av dette hatt ansvar for å lage detaljert statistikk over begjæringssaker og utfallet av disse. Bydel Gamle Oslo har bestemt at sosialtjenesten følger opp aktive og passive saker, mens prosjektkonsulenten følger opp de som ikke tidligere har vært i kontakt med sosialtjenesten, dvs. de ukjente. Bydelen har også innført samme arbeidsmodell når det gjelder oppfølging av husleierestanser i bydelens egne boliger. I disse sakene er det Boligkontoret som er utleier og arbeidet innebærer et tett samarbeid mellom Boligkontor, sosialtjenesten og prosjektkonsulenten. Prosjektkonsulenten har bistått saksbehandlere i sosialtjenesten ved å være med på hjemmebesøk og utkastelser for å oppnå kontakt med leietaker. Prosjektkonsulenten har også vært med kolleger i Booppfølgingstjenesten på hjemmebesøk hos beboere som et ledd i booppfølgingen. 6

8 Prosjektkonsulenten jobber også med opplæring og innarbeiding av rutiner blant nyansatte saksbehandlere i sosialtjenesten. Bydel Grünerløkka Bydel Grünerløkka har i mange år prioritert arbeidet med bostedsløse og bo-oppfølging. Det ble satset aktivt på bo-oppfølgingstiltak gjennom Handlingsprogrammet OIØ hvor bydelen lønnet flere medarbeidere som jobbet med individuell bo-oppfølging. I 2006 ble dette en fast tjeneste i bydelen. Det var da naturlig at en av bydelens 5 bo-oppfølgere tiltrådte i prosjektstillingen mens de andre hadde systematiserende oppgaver fordelt på avdeling. Bydelen hadde rutinemessig i flere år sendt ut brev til alle som mottok varsel om fravikelse av fast eiendom fra Namsfogden, men svært få tok kontakt med bydelens sosialtjeneste. Selv om 40% hadde en sak på sosialsenteret var det relativt få som mottok sosialhjelp. Samarbeidsprosjektet færre utkastelser hadde gjennom sin oppfølging kontakt med langt flere. Prosjektkonsulenten var ansatt i sosialtjenesten og satt fysisk på sosialsenteret. Målgruppen skulle være personer bosatt i bydel Grünerløkka som selv ikke klarte å overholde egne forpliktelser i et leieforhold. Prosjektkonsulenten hadde god kjennskap til bydelens organisering og de forskjellige instansene og skulle ha kontakt med barnevernet, bestiller- og utførerkontoret, de oppsøkende sosionomene på eldresenteret og boligkontoret samt private organisasjoner, utleiere og Namsfogden. I utgangspunktet prøvde prosjektkonsulenten å oppnå kontakt med leietakerne med husleierestanse som var passive (ikke kontakt med sosialtjenesten de siste tre månedene) eller helt ukjente i forhold til sosialtjenesten. Kontakten ble forsøkt oppnådd per telefon, brev og oppsøkende virksomhet. Ved noen tilfeller ble andre instanser i bydelen kontaktet for å videreformidle beskjeder eller oppnå kontakt. I samarbeid med Boligbygg, Stiftelsen Kaare Berg og Fredensborg Eiendom AS fikk prosjektkonsulenten oversikt over leietakere som skyldte husleie. Sakene ble fordelt til riktig oppfølgingsavdeling i forhold til tilhørighet og adresse og en bo-oppfølger fikk ansvaret for at rutinene ble fulgt i forhold til fellesskrivet. Prosjektkonsulenten hadde ansvaret for den oppsøkende virksomheten av de ukjente beboere eller beboere med passiv sak sammen med en mottakskonsulent fra Rådgivningssenter sosial samt den overordnede oversikten over 4-18 listene og varslene som kom fra utleierne. Kartleggingsskjemaer ble brukt for å kvalitetssikre at saker ble fulgt opp i følge rutinen. Informasjonsmøter ble holdt både for ledere ved de forskjellige tjenestene i bydelen samt på Grünerløkka sosialsenter og Rådgivningssenter sosial. Informasjon ble gitt på månedlige personalmøter og avdelingsmøter i sosialtjenesten og via felles . Fra mars 2006 begynte Grünerløkka sosialsenter og Rådgivningssenter sosial å ta kontakt med beboere som hadde mottatt varsel om fravikelse mer aktivt enn bare å sende brev, som var rutinen frem til fellesskriv 06/05. 7

9 Bydel Sagene Bydel Sagene var i oppstarten av prosjektet organisert med en delt sosialtjeneste med 2 sosialkontor i bydelen. Den ene enheten hadde mottaket og boligkontoret. Den andre var en oppfølgingsenhet. I 2006 ble enhetene slått sammen til en enhet, Sagene sosialtjeneste. Boligkontoret fikk da ansvaret for 3 booppfølgere som tidligere hadde vært ansatt i oppfølgingsenheten. Bydelen kom frem til at prosjektet skulle ha sin organisatoriske tilknytning til Mottak- og boligkontor, og at stillingen skulle være under leder av boligkontoret. Boligkontoret i bydelen var allerede involvert i arbeidet med begjæringer og utkastelser da leder satt i ressursgruppen til prosjektkonsulenten i Samarbeidsprosjektet og ellers var involvert i andre delmål i den nasjonale strategien. Prosjektarbeidet skulle ses i sammenheng med det resterende boligsosiale arbeidet på boligkontoret, men det var samtidig en viktig forutsetning at det var et tett samarbeid med de andre sosialseksjonene. En fant det også hensiktsmessig at prosjektkonsulenten ikke skulle ha tilknytning til en sosialseksjon, men heller en mer nøytral enhet som boligkontoret. Når beboere med restanser skulle kontaktes, ville ikke koblingen til sosialkontoret være like åpenbar. En hadde en antagelse om at det da ville være lettere å bistå beboeren med å finne andre løsninger enn økonomisk sosialhjelp når det ikke var sosialkontoret som tok kontakt. På bakgrunn av erfaringer gjort i Samarbeidsprosjektet, fant en det viktig at dette prosjektet hadde en solid forankring fra topp til bunn i organisasjonen. Prosjektkonsulenten måtte bli en integrert del av organisasjonen, slik at kunnskapsoverføring, utprøving av arbeidsmodell og implementering av metodikken kunne gjennomføres etter planen. Aksept av og legitimitet for prosjektet i alle ledd ble derfor viktig for resultatoppnåelse. I en tid med mange konkurrerende mål og oppgaver, viste det seg at dette ikke var en selvfølge. Dette ble avhjulpet da bydelsdirektøren var med i styringsgruppen for Samarbeidsprosjektet og selv hadde tatt beslutningen om at bydelen skulle søke prosjektmidler fra Husbanken. Det skulle bli en større utfordring å få samme aksept og velvillighet blant de ansatte i sosialtjenesten som ble pålagt flere oppgaver og tidsfrister i det ellers så tettpakkende daglige arbeidet. Bydelen valgte derfor bevisst å oppfordre interne søkere til å søke på den utlyste prosjektkonsulentenstillingen. Det var 3 interne søkere og 1 ekstern søker, hvorav den ene interne fikk stillingen. Den tilsatte var en meget erfaren sosionom som var godt kjent med hele sosialtjenesten og kontoret. Hun nøt også stor tillitt hvilket var nyttig i den videre interne prosessen på kontoret. Prosjektkonsulenten samarbeidet tett med prosjektmedarbeideren i Samarbeidsprosjektet i den perioden begge prosjektene var i gang. Arbeidet ble ellers fordelt slik at saksbehandlerne selv måtte jobbe etter arbeidsmodellen i sine aktive sosialsaker, mens prosjektkonsulenten tok arbeidet med de passive og ukjente sakene. På slutten av prosjektet ble ansvaret for de ukjente overlatt til booppfølgerne og mottaket fikk de passive sakene. I tillegg hadde prosjektkonsulenten arbeidet med å lære opp og følge opp den enkelte saksbehandler i det daglige, samarbeide med Namsfogden, Boligbygg og de andre prosjektbydelene, delta på samarbeidsmøter, og holde oversikt over tall, føre statistikk og skrive rapporter. 8

10 Prosjektkonsulentens oppgave var å utvikle gode interne rutiner og etablere et godt samarbeid både internt og eksternt for at bydelen skal kunne ha et godt utgangspunkt for videre systematisk oppfølging ovenfor beboere med restanseproblematikk. Sommeren 2007 sluttet prosjektkonsulenten i sin stilling. Det viste seg å være vanskelig å få rekruttert ny medarbeider til å avslutte prosjektet. Leder for Boligkontoret overtok derfor ansvaret for arbeidet med prosjektet i bydelen. I den forbindelse ble mer av arbeidet med oppfølging av de konkrete sakene overført til saksbehandlerne, blant annet ansvaret for oppfølging av de passive sakene. Ansvaret for oppfølging av de ukjente sakene ble overlatt til booppfølgerne. Dette førte til en raskere implementering av metodikken enn først planlagt. I ettertid har en sett at dette var positivt på den måten at saksbehandlerne og booppfølgerne ble mer involvert og ansvarliggjort i forhold til arbeidsoppgaven og interne rutiner. Pilotprosjektet Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene igangsatte sine prosjekter sommeren Samtidig søkte Boligbygg og Namsfogden i Oslo om prosjektmidler i Husbanken til sine telefoni-prosjekter. Meningen var at en skulle ha 3 parallelle prosjekter gående samtidig for å se om det forsterket effekten, og hvor det ga best effekt. Boligbygg skulle selv ringe opp sine beboere som ikke hadde betalt husleien ved forfall for på den måten å komme i kontakt med beboer om restansen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Meningen var å purre opp betalingen, men også å få informasjon om hvorfor de ikke hadde betalt, og eventuelt om og når de hadde tenkt å betale. Noen hadde da allerede betalt, eller skulle betale raskt. Dersom restansen ikke ble betalt, ble det sendt ut annengangspurring med betalingsoppfordring til leietaker ( 4-l8-lister). Boligbygg utarbeidet en oversikt over disse leietakerne som ble sendt til OIØ bydelene. Disse leietakerne skulle ringes opp/kontaktes av bydelen for å tilbys råd og veiledning og den bistanden som skulle til for å løse saken. Dersom en ikke oppnådde kontakt med vedkommende på telefon skulle de tilskrives og eventuelt tilbys en timeavtale. Dersom heller ikke dette lyktes, skulle de få et hjemmebesøk. Målet var at bydelen skulle komme i kontakt med alle med husleierestanse, og ha en samlet oversikt over hvem som betalte/ikke betalte og hvem som trengte bistand fra sosialtjenesten til eventuelt å få betalt husleierestansen sin. Dersom bydelen ikke klarte å komme kontakt med/eller klarte å løse saken til beboere, gikk saken til begjæring. Namsfogdens telefoni-prosjekt skulle fange opp disse ved å ringe alle det var innkommet begjæring på i enkelte utvalgte bydeler, blant annet Gamle Oslo og Sagene, for å forhindre utkastelse. Namsfogden drev også med oppsøkende virksomhet en periode, men sluttet med dette da det viste seg at treff prosenten var lav. Pilot-prosjektet ble gjennomført fra høsten 2005 til og med januar Boligbygg erfarte at de kom for tidlig inn i prosessen, og mente selv at resultatene ikke sto i forhold til innsatsen. Svært mange leietakere betaler husleien litt for sent hver måned og har dermed teknisk sett en restanse, men de fleste av disse ordner opp selv uten hjelp i løpet av kort tid. Dermed fant en det lite hensiktsmessig å ringe dem. Boligbygg opplevde at det var vanskelig å finne riktige telefonnummer til alle og brukte mye tid til oppsporing av dette. 9

11 Namsfogden hadde en annen erfaring. De opplevde det som nyttig og meningsfullt å ta direkte kontakt med beboerne som hadde fått begjæring. De hadde tro på dette og valgte å finansiere videre drift med egne midler da prosjektmidlene tok slutt. I en periode med omorganisering av virksomheten lå dette arbeidet nede, men er nå gjenopptatt. 5 Samarbeidspartnere og møtearenaer Samarbeid mellom bydelene Prosjektkonsulentene i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene har hatt møter ca. en gang i måneden i hele prosjektperioden. Den første tiden var det Samarbeidsprosjektet færre utkastelser som hadde ansvar for møtene og møteinnkalling. Formålet med møtene var å diskutere erfaringer, ta opp diverse problemstillinger og utfordringer, hente tips til framgangsmåter, arbeidsmetoder og systemer og samkjøre metode for rapportering. Det var utveksling av informasjon, påminning om frister og lister som skulle hentes og videresending av feilsendt informasjon innenfor bydelene. Det ble avholdt 14 møter i 2006 og 8 møter i Husbanken bevilget også penger til Bydel Østensjø slik at de kunne arbeide aktivt med å redusere antall begjæringer og utkastelser. Fra september 2006 har en representant fra Østensjø vært med på de månedlige møtene. Prosjektkonsulenten på Grünerløkka og Sagene har hatt et felles opplærings- og informasjonsmøte for studenter og nyansatte i de to bydelene. Sikring av opplæring av nyansatte i forhold til å jobbe forebyggende med restansesaker ble også drøftet. Prosjektkonsulenten i Gamle Oslo og Grünerløkka ga felles informasjon på et personalmøte på Grünerløkka sosialsenter. Bydel Gamle Oslo holdt et innlegg på et nettverksmøte arrangert av Husbanken i Det ble avholdt en felles erfaringskonferanse i februar 2008 for de tre indre øst bydelene. Hvor prosjektkonsulentene, Boligbygg og Namsfogden holdt innlegg for et utvalg av bydelenes ansatte og noen fra andre bydeler og kommuner. Prosjektkonsulentene har også holdt et innlegg på et Samarbeidsseminar arrangert av Boligbygg mars De tre prosjektkonsulentene var også tilstede på KBLs årlige boligseminar i Alta. Ledere og prosjektkonsulentene i de tre indre øst bydelene hadde 4 møter i 2006 og 6 møter i Formålet var å ha en felles arena hvor temaer ville være å opprettholde fokus på restanseproblematikken og hva bydelene kan gjøre forebyggende hver for seg, og hvordan det kan samarbeides for å oppnå noe felles. Det ble diskutert strategier for samarbeid med Boligbygg og andre private utleiere, husleierestanser, samarbeid med Rikstrygdeverket for å få direkte trekk av trygdeytelser til husleiebetaling, samarbeid mellom de forskjellige instansene internt i bydelene, enkelt saker, rapportering, overordnete planer og veien videre. Forankring på ledelsesnivå anses som svært viktig for å få best mulig effekt i forhold til målrettet arbeid. Samarbeid med utleiere Stiftelsen Kaare Berg, Fredensborg Eiendom AS og Boligbygg Oslo KF (BBY) deltok i pilotprosjektet til Samarbeidsprosjektet - færre utkastelser for å prøve ut metoder for å få ned antall begjæringer og utkastelser. Prosjektkonsulenten i Bydel Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene var kontaktpersoner og det ble gitt tilgang til informasjon om leietakere som ikke hadde 10

12 betalt husleie. Boligbygg meldte i fra om alle sine leietakere som hadde restanser, mens de private utleierne hadde noen utvalgte adresser i de respektive bydelene. Prosjektkonsulentene tok kontakt med leietakere og utleiere om dette. Boligbygg hadde et ringeprosjekt Telefoni-prosjektet i pilotprosjekttiden (høsten 2005) hvor leietakerne i noen utvalgte bydeler ble oppringt og påmint at de var skyldig husleie. Boligbygg ringte etter førstegangs purring. De opplevde at det var svært vanskelig å finne riktige telefonnumre til beboerne og at de tok kontakt med beboerne for tidlig i prosessen. Mange av de kontaktet hadde allerede ordnet opp eller stod i ferd med å gjøre det. Erfaringen var derfor at dette ikke var kostnadssvarende og førte til at dette arbeidet ikke fortsatte utover pilotprosjektet. Noe av hensikten med prosjektet har vært å knytte tettere bånd og samarbeid mellom sosialtjenesten og Boligbygg. I samarbeidet har bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene vært pådriver ovenfor Boligbygg ved å få avtalt konkrete møtetidspunkter og igangsatt et mer systematisk samarbeid for å få redusert antall begjæringer. Økt innsikt i hverandres rutiner og arbeidsfelt, har bidratt til økt forståelse og mer samarbeid. Prosjektkonsulentene har hatt tett samarbeid med saksbehandlerne på innkrevingsavdelingen hos Boligbygg og har videreformidlet informasjon derfra til sosialtjenesten. Det har vært avholdt flere møter mellom Boligbygg og prosjektbydelene hvor tema har vært hvordan bli enda bedre til å redusere begjæringer og utkastelser. Bydelene har hele tiden formidlet at det var ønskelig å motta lister med betalingsoppfordring for så å følge dette opp systematisk. I april 2006 sluttet Boligbygg å skrive ut 4-18-lister etter at Datatilsynet sa at leietakerne måtte få informasjon om at de har rett til å reservere seg mot å stå på en 4-18-lister som gis til bydelene. I påvente av at Boligbygg fikk organisert og gjennomført en slik informasjons- og reservasjonsrunde, stoppet utsending av listene. Bydelene fikk derfor ikke lenger tilgang på systematisk informasjon i forkant av begjæring, slik at det ble vanskeligere å arbeide forebyggende i sakene. Prosjektkonsulentene og andre representanter fra de tre indre øst bydelene hadde et møte med Boligbygg i august 2006 for å diskutere muligheter for utveksling av annen informasjon i påvente av nye listeutsendelser. Boligbygg hadde fått en reduksjon i antall ansatte, og ble stilt ovenfor muligheten for konkurranseutsetting av innkrevingsavdelingen. Dette førte til at utarbeidelse av betalingsoppfordring listene ble satt på vent og ikke prioritert fra Boligbyggs side. Brev med informasjon om reservasjonsretten ble likevel sendt ut til alle Boligbyggs leietakere. I påvente av at bydelene på nytt skulle få 4-18-lister mottok bydelene med unntak av de som hadde reservert seg, kopi av samtlige 2 gangs purringer (ca 400) som Boligbygg sender ut til sine leietakere som skylder husleie. Slik sett hadde bydelene mulighet til å komme inn i sakene på et like tidlig tidspunkt som ved listene. Denne løsningen skulle være en nødløsning i en kort overgangsperiode. Det var tidkrevende å gjennomgå listene og manuelt plukke ut purringer som tilhørte egen bydel. Varslene manglet personalia, dette medførte at man kunne være usikker på hvem purringen gjaldt. Det var ikke mulig å ha systematisk oversikt over hvem som fikk purringer, og ordningen var sårbar i forhold til at man ikke klarte å fange opp alle (vi tok utgangspunkt i leietakers adresse og ikke navn leietaker kan tilhøre et annet sosialsenter enn det adressen kunne tilsi). Prosjektkonsulentene hadde løpende telefonisk kontakt og samarbeidet tett med saksbehandlerne på Boligbyggs innkrevingsavdeling. Prosjektkonsulentene fikk informasjon fra innkrevingsavdelingen om hvilke saker som var 11

13 klargjort for oversending til Namsfogden. I mange saker ble det på denne måten avverget en begjæring. En konsekvens av arbeidet ble en gjensidig økt forståelse for hverandres arbeidsfelt, oppgaver og rutiner. Det ble lettere å ta kontakt med hverandre, og vi har fått en økt dialog om problematikken. Prosjektkonsulentene hadde et nytt møte med innkreverne i Boligbygg i november 2006 for å diskutere samarbeidet videre. Innkrevingsavdelingen var fortsatt underbemannet og 4-18-lister ville ikke bli sendt ut til bydelene før de hadde full bemanning av kapasitetshensyn. Første utsending av de nye 4-18-lister kom i september Ca. 300 beboere hadde benyttet seg av reservasjonsretten. Bydelene var uten 4-18-lister fra april 2006 til september Salg av boliger i Boligbygg har også hatt utslag på vår tilgang på informasjon om antall begjæringer. Boligbygg solgte 155 kommunale leiligheter i kvartalet Sannerterrassen høsten Fredensborg Eiendom AS har overtatt forvaltningen av disse boligene. Bydel Grünerløkka og Fredensborg Eiendom AS ble enige om fortsatt samarbeid for å forhindre begjæringer. Saksbehandlerne ved Innkrevingsseksjonen (nå husleieseksjonen) har vært med på fellesmøter med de tre bydelene og Namsfogden i Av ulike årsaker opphørte det formaliserte samarbeidet med både Fredensborg Eiendom AS og Stiftelsen Kaare Berg etter pilotprosjektet, men etter flere møter mellom utleierne og bydelene ble samarbeidet gjenopptatt. Kontaktpersonen hos Fredensborg Eiendom AS sluttet i sin stilling mai 2007 siden det har ikke betalingsoppfordringslister vært tilgjengelige, og dette er heller ikke et arbeid som vil prioriteres fra utleiers side. Fredensborg Eiendom AS har solgt de fleste eiendommene i bydelene Gamle Oslo og Sagene og samarbeidet omfattet i hovedsak bydel Grünerløkka. Kontakt med Fredenborg Eiendom AS blir nå først tatt når en begjæring har blitt registrert hos Namsfogden og sosialsenteret har fått melding om dette. Stiftelsen Kaare Berg sender fortsatt ut kopier av annengangs purringer til bydel Grünerløkka og bydel gamle Oslo, og samarbeidet består uten at det har vært nødvendig med flere møter siden Bydel Gamle Oslo har benyttet en samarbeidskontrakt i samarbeidet med Stiftelsen Kaare Berg. De har også solgt eiendommer, og har få eiendommer igjen bydelene Gamle Oslo og Sagene. Alf Hallèn, som har eid flere bygårder på Grünerløkka, inngikk et samarbeid om varsling av husleierestanser med bydel Grünerløkka. Han solgte imidlertid sine eiendommer i 2006, og samarbeidet ble ikke videreført av den nye eieren. Eiendommene har igjen blitt videresolgt og overføring av eiendommene skjedde 1. januar Det har ikke blitt etablert noe kontakt med den nye eieren. Det er for tiden vanskelig å få utleiere til å samarbeide med sosialtjenesten. Det er stor etterspørsel etter boliger og husleiene har holdt seg stabilt høye på utleiemarkedet. De har i motsetning til Boligbygg, et kontantdepositum eller en garanti for depositum på 3-6 måneders husleie fra sosialkontoret. Ofte mener utleiere at det ikke er hensiktsmessig å varsle sosialkontoret om restanser, så lenge de har kontantdepositum. Det fører til mye arbeid og liten eller ingen inntjening så lenge beløpet holder seg under garantibeløpet. Når de tar kontakt med sosialtjenesten opplever de taushetsplikten som en hindring. I følge teksten i garantien skal 12

14 utleier derimot kontakte sosialtjenesten der det er mislighold. Da får sosialtjenesten en mulighet til å arbeide med saken før begjæring blir sendt til Namsfogden. I henhold til den nye lovparagrafen i husleieloven 9-11 har nå alle utleiere rett til å kontakte sosialtjenesten der det foreligger mislighold uavhengig av om det er gitt depositumsgaranti eller ikke. Forsøk på å etablere en Boligbank I 2007 fikk prosjektkonsulenten i Bydel Gamle Oslo i oppgave å arbeide for å opprette en boligbank. Tanken var å få til et samarbeid med utleiere på det private boligmarkedet med henblikk på boligfremskaffelse for sosialklienter. Det ble opprettet en arbeidsgruppe hvor prosjektkonsulenten og en medarbeider til i Booppfølgingsprosjektet og en teamleder fra hver av de tre sosialtjenestene i bydelen ble med. Det ble forsøkt å avtale møter med aktuelle utleiere for å etablere et samarbeid, men dette viste seg vanskelig. I et leiemarked hvor etterspørselen er større enn tilbudet og ventekøen lang stiller dessverre sosialklienter bakerst i køen, og aller bakerst mer eller mindre stigmatiserte grupper av sosialklienter. Flere utleiere så ikke noen hensikt med møte, og opplyste at de ikke hadde noen problemer med å få leid ut sine leieobjekter, og at det derfor ikke var behov for formalisert samarbeid. Erfaringene arbeidsgruppa gjorde var at det var svært vanskelig å komme i posisjon overfor utleierne og få etablert et samarbeid. En valgte derfor å nedlegge gruppa da den ikke fikk gjennomslag for å opprette det samarbeidet med utleierne de var ute etter. Bydelen vil gjennom et prosjekt ansette 2 medarbeidere i 50 % stilling til boligfremskaffelse. Disse er plassert under Boligkontoret. Per i dag er en av stillingene besatt. Samarbeid med Namsfogden og Byfogden i Oslo Det var i sin tid Namsmannen i Oslo Helge Bang, som tok initiativ til igangsetting av prosjekter for å få redusert antall begjæringer og utkastelser. Bakgrunnen for dette var at antallet begjæringer og utkastelser økte fra år til år, samt at flere og flere hjelpetrengende fikk stengt boligene sine. Et av ønskene Namsfogden formidlet var en kontaktperson i hver bydel. Namsfogdens erfaring var at det var vanskelig å få kontakt med bydelene i vanskelige utkastelsessaker. De var usikre på hvorvidt sosialkontorene jobbet aktivt med å finne løsninger for de beboerne som sto i fare for å bli kastet ut. Samarbeidsprosjektet - færre utkastelser hadde i prosjektperioden nær tilknytning til Namsfogden, ved at prosjektleder hadde kontor der. En slik nærhet fremmer også et godt samarbeid. Bydelenes prosjektkonsulenter med nærmeste ledere fortsatte samarbeidet med Namsfogden med jevnlige møter etter at Samarbeidsprosjektet færre utkastelser ble avsluttet. Bydelene har hatt 4 møter med Namsfogden i En representant fra henholdsvis Østensjø og Stovner, samt saksbehandlere fra Boligbygg har også deltatt på disse møtene. Tema var blant annet hvordan en kan samarbeide på tvers av fagfelt om et felles mål. Møtene er et forum hvor en kan formidle informasjon om endringer i organisasjonsstrukturer, instrukser og arbeidsmåter slik alle holder seg oppdatert. 13

15 I prosjektperioden har prosjektmedarbeiderne fungert som kontaktpersoner i bydelene slik Namsfogden hadde ønske om, og behov for. Erfaringen viser at kunnskapen om hverandres arbeidsrutiner, det tette samarbeidet, samarbeidsmøtene og navngitte kontaktpersoner i bydelene og hos Namsfogden, har bedret informasjonsflyten og lettet samarbeidet. I enkelte saker ringer Namsfullmektiger like før, under eller etter gjennomførte utkastelser for å etterlyse eller formidle informasjon ved gjennomføring av en utkastelse. Varsel om fravikelse av fast eiendom med påført berammelsesdato er et viktig ledd i å kontrollere opplysninger og betalinger. Brevene har dessverre vært fraværende i perioden desember 2006 til våren 2008 grunnet tekniske problemer med Namsfogdens nye datasystem. Nå er navnet på utleieren oppført på varselsbrevet og dette bidrar til at sakene blir mer oversiktelig. Namsfogden har hatt mye vansker med det nye datasystemet, og gikk tilbake til det de brukte først for så å ta i bruk det nye i september Alt dette har ført til problemer med å få oppdatert statistikk på begjæringer og gjennomførte utkastelser på bydelsnivå i prosjektperioden. Det er bare Helge Bang som kan innhente disse opplysningene i datasystemet for prosjektbydelene. Bydelene har også erfart at Namsfogdens tall ikke stemmer med egne registreringer. Noen avvik vil det være på grunn av utflyttinger og overføring av saker internt i sosialtjenesten i Oslo kommune på grunn av adressetilhørighet. Andre saker blir feilsendt fra Namsfogden, enkelte har aktiv sak i en bydel, men adressetilhørighet i en annen. Varsel om fravikelse som blir sendt fra Namsfogden i slutten av desember kan bli registrert på sosialsenteret i begynnelsen av januar året etter. Namsfogden registrerer også saker fra det foregående året uti det nye året. (for eksempel: først februar 2008 kom det saker med saksnummer for 2008). Byfogden har oversikt over antall begjæringer om tvangssalg av borettslagsleiligheter og gjennomførte tvangssalg. Her har de også Oslo-tallene, men ikke fordelt på bydel. Den samme problematikken gjør seg gjeldende her som for tallene fra Namsfogden. Alle saker som løser seg den første måneden får bydelene ikke informasjon om, og det er vanskelig å holde oversikt da sakene ofte løser seg før de blir sendt til bydelene. Samarbeid med Leieboerforeningen Leieboerforeningen har flere ganger vært i kontakt med prosjektkonsulentene i de tre indre øst bydelene for å høre om erfaringene som har blitt gjort i forhold til arbeidet med å få redusert antall begjæringer og utkastelser. Leieboerforeningen har fått innvilget midler til å drive et eget prosjekt i forbindelse med lovendringen i Husleielovens De tre OIØ- bydelene har fortsatt flest begjæringer i Oslo og sentrale prosjekter vil nødvendigvis måtte inkludere disse bydelene for å kunne måle en effekt. Prosjektkonsulentene har sagt seg villig til å være kontaktpersoner i hver sin bydel. 14

16 6 Resultater Den nasjonale målsetningen om å redusere antall begjæringer om utkastelse med 50 % og gjennomførte utkastelser med 30 % er nedfelt i Stortingsmelding 23 Om boligpolitikken. Da målsetningen er tallfestet burde det i utgangspunktet ha vært utarbeidet klare landsomfattende felles tellekriterier. Hva skal med og hva skal ikke med? Underveis i prosjektperioden har vi erfart at forretningslokaler har kommet med i oversikter fra Namsfogden. Brev fra Namsfogden har blitt sendt feil bydel, og det har vært vanskelig å få statistikk fra Namsfogden som gjør det mulig å finne bydelstilhørighet, noe som igjen gjør det umulig å sjekke om sakene er blitt registrert i riktig bydel. Namsfogdens siste statistikk går frem til 2. kvartal 2007 når det gjelder begjæringer og 3. kvartal 2007 når det gjelder gjennomførte utkastelser. Tallene avviker noe fra tallene vi tidligere har fått fra Helge Bang hos Namsfogden. Vi velger her å bruke de tallene vi sist har mottatt. Det har vært vanskelig for Namsfogden å ta ut statistikk per bydel, og spesielt vanskelig har det blitt med deres nye datasystem. Vi mangler fortsatt statistikk for siste halvår av 2007 angående begjæringer og siste kvartal 2007 når det gjelder gjennomførte utkastelser. I oversikter vi har fått fra Boligbygg er det flere feil i forhold til bydelstilhørighet. Prosjektkonsulentene har gått gjennom listene for hele Oslo og rettet opp der det ikke har vært samsvar mellom gateadresse og bydelstilhørighet. Med dette som bakgrunn, følger tabeller som beskriver utviklingen i prosjektperioden. 15

17 Begjæring om utkastelser mot privatpersoner i Oslo Sum 2004 Sum kv kv kv kv 2006 SUM kv kv 2007 Bydel 1 Gamle Oslo Bydel 2 Grünerløkka Bydel 3 Sagene Bydel 4 St. Hanshaugen Bydel 5 Frogner Bydel 6 Ullern Bydel 7 Vestre Aker Bydel 8 Nordre Aker Bydel 9 Bjerke Bydel 10 Grorud Bydel 11 Stovner Bydel 12 Alna Bydel 13 Østensjø Bydel 14 Nordstrand Bydel 15 Søndre Nordstrand Sum kv kv kv kv 2006 SUM kv kv kv 2007 Bydel 1 Gamle Oslo Bydel 2 Grünerløkka Bydel 3 Sagene Bydel 4 St. Hanshaugen Bydel 5 Frogner Bydel 6 Ullern Bydel 7 Vestre Aker Bydel 8 Nordre Aker Bydel 9 Bjerke Bydel 10 Grorud Bydel 11 Stovner Bydel 12 Alna Bydel 13 Østensjø Bydel 14 Nordstrand Bydel 15 Søndre Nordstrand T Tabell 1 Gjennomførte utkastelser mot privatpersoner i Oslo 16

18 Begjæringer i Oslo per. bydel Tabell 2 Inkludert tvangssalg av borettslagsleiligheter.(f.o.m ) Nedgang Nedgang % Gamle Oslo Grünerløkka ,5 Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker ,5 Nordre Aker ,5 Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand ,5 Søndre ,5 Nordstrand Total ,6 Vi presiserer at totaltallene er en foreløpig beregning. Namsfogden har kun tall for første halvår ang. begjæringer 2007.(Se tab.1) Dette skyldes problemer med å ta ut statistikk per. bydel med Namsfogdens nye datasystem. Her er lagt til grunn at 2 halvår 2007 = første halvår 2007, og i tillegg kommer antall tvangssalg av borettslagsleiligheter. Tall fra 2005 og 2006 avviker noe fra tidligere oppgitte tall fra Namsfogden. De har revidert sine tall i 2007, og det er disse siste beregningene( tabell 1) som er lagt til grunn her. Tallene fra 2004 i tabell 1 er fra Helge Bang, Namsmannen i Oslo. Vi har ikke tall fordelt på bydelene i Oslo når det gjelder utkastelser i 2004 og kan derfor ikke presentere tilsvarende tabell angående disse. Vi ønsker ikke å gi oss ut på noen detaljert tolkning av tallene. Flere faktorer kan påvirke om tallene går opp eller ned, også forhold som ligger utenfor prosjektets rekkevidde. Endringer i boligmarkedet, husleieøkning, renteøkning og høy fellesgjeld når det gjelder borettslagsleiligheter vil ventelig påvirke dette. 17

19 Begjæringer om tvangssalg av borettslagsleiligheter, og gjennomførte tvangssalg i Oslo Tabell 3 Bydel: Antall begjæringer om tvangssalg 2006 : Gjennomførte tvangssalg 2006 Antall begjæringer om tvangssalg 2007 : 01 Bydel Gamle Oslo Grünerløkka 03 Sagene St. Hans haugen 05 Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker 09 Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Totalt: Gjennomførte tvangssalg 2007 Statistikken er utarbeidet av prosjektkonsulent på bakgrunn av materiale innhentet fra Oslo Byfogdembete. Den nye Borettslagsloven trådte i kraft Vi har ikke tall fra alle bydelene for For OIØ prosjektbydelene er tallene (Kilde: Samarbeidsprosjektet -Færre utkastelser) Antall begjæringer om tvangssalg 2005 : Bydel Gamle Oslo : 28 Grünerløkka : 25 Sagene : 23 Ingen gjennomførte tvangssalg i Oslo Indre Øst i Når det gjelder utarbeidelse av statistikk i forhold til den nasjonale satsningen angjeldende reduksjon i antall begjæringer og gjennomførte utkastelser omtalt i Stortingsmelding 23 : Om Boligpolitikken, må tallene ovenfor legges til Namsfogdens tall. Dette er gjort i tabell 2 Antall begjæringer og gjennomførte tvangssalg i 2006 og 2007 har holdt seg på omtrent samme nivå, men det er registrert en økning i første kvartal 2008 for hele Oslo på ca. 20 % Økningen er i de største byene, og ungdommer som har kjøpt seg inn i borettslag med lavt innskudd og høye felleskostnader sliter med renteoppgang og nedbetaling av fellesutgifter. 18

20 Tabell 4: Begjæringer : Nedg Gamle Oslo % Grünerløkka ,5% Sagene % Oslo indre øst totalt: % Utkastelser: Nedgang % Gamle Oslo ,5% Grünerløkka % Sagene % Oslo indre øst totalt: ,5 % Tabell 4 viser hvordan OIØ bydelene ligger an i forhold til den nasjonale satsingen på reduksjon av begjæringer med 50%, og gjennomførte utkastelser med 30 %. Når det gjelder 2007 er beregningen nevnt under tabell 2 lagt til grunn. Tallene innbefatter også begjæring om og gjennomførte tvangssalg av borettslagsleiligheter. Tallene blir ut fra foretatte estimat som vist i tabell 4 over. Alle bydelene er et stykke unna å oppnå den nasjonale målsetningen med 50% reduksjon av begjæringer, men det er mange saker (private utleiere) bydelene ikke får kjennskap til før på begjæringstidspunktet, og i disse sakene kan bydelene bare oppnå reduksjon i gjennomførte utkastelser. Når det gjelder utkastelser er tallene for OIØ samlet bedre enn den nasjonale målsettingen på 30 % reduksjon. Her har OIØ samlet nådd den nasjonale målsetningen, til tross for at det er en oppgang fra 2006 til Denne tendensen gjør seg gjeldende også når det gjelder begjæringer. Oversikt over antall begjæringer og utkastelser hos Boligbygg Oslo KF i Oslo Indre Øst Tabell 5 Begjæringer : Nedgang Gamle Oslo % Grünerløkka % Sagene % Oslo indre øst totalt: % Utkastelser : Gamle Oslo % Grünerløkka % Sagene % Oslo indre øst totalt: % Nedgang %

21 Kilde: : Samarbeidsprosjektet Færre utkastelser : Prosjektkompendium erfaringer fra prosjektets arbeid : Husleieseksjonen Boligbygg Oslo KF. (oversendte lister til bydelene er gjennomgått av prosjektkonsulentene og korrigert i forhold til riktig bydelstilhørighet. Når en ser på tallene for 2007 er det en klar nedgang både med hensyn til begjæringer og utkastelser i alle de tre bydelene. Totalt sett er nedgangen i antall begjæringer 47%, og nedgangen i gjennomførte utkastelser er på 73%. Den nasjonale målsetningen med 50% reduksjon av begjæringer er nesten nådd i kommunale boliger i Oslo Indre Øst, og når det gjelder den nasjonale målsetningen om reduksjon av gjennomførte utkastelser med 30 % er resultatet svært bra. Det etablerte samarbeidet mellom bydelene, Boligbygg og Namsfogden, og utsendelse av betalingsoppfordring lister hver måned, gjør at en kommer tidlig inn i sakene og kan finne bedre løsninger sammen med beboerne. Dette anses som svært viktig og nyttig i arbeidet med å redusere antall begjæringer og gjennomførte utkastelser. Bruk av økonomisk sosialhjelp til husleierestanser Bydel : Oppgang/nedgang Gamle Oslo , , ,- Grünerløkka , , ,- Sagene , , ,- Kommentar til tallene: Husleierestanser kan være vanskelige å kartlegge. Det er forskjellige kodeverk i det anvendte datasystemet, og også forskjellige oppfatninger av hva som er definert som husleierestanse. Skal for eksempel utestående husleie for inneværende måned betraktes som husleierestanse, eller er det først etter to måneder? Det viser seg at bydelene har ulike definisjoner av hva en husleierestanse er, og det er mye som tyder på at en har ulik praksis ved registrering av disse. Det gjør at tallene ikke er helt presise og kanskje heller ikke helt sammenlignbare bydelene imellom. Tallene kan likevel gi en indikasjon på økning/reduksjon over tid innenfor egen bydel der det er grunn til å tro at registreringen år for år er gjort på likt grunnlag. Bydel Gamle Oslo har 2 oppfølgingskontor; Grønland og Vålerenga. Her er det en nedgang fra Nedgangen var størst i starten. Ved mottakskontoret; Sosialtjenesten Fyrstikktorget er det en oppgang fra år til år, størst fra 2004 til 2005, minst fra 2005 til Bydel Grünerløkka har en oppgang fra 2004 til 2006, men en nedgang fra 2006 til Den er så stor at den gir en nedgang også i forhold til 2004 tallene. Bydel Sagene har en nedgang fra 2004 til 2006, oppgang fra 2006 til 2007 som er så høy at det gir en oppgang også i forhold til 2004 tallene. 20

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen

Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap. 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Utnytte inntektspotensiale og begrense inntektstap 5. februar 2013 Markedsdirektør John Ingar Danielsen Begrense leietap Hvordan sikre midler til FDV? Effektive arbeidsprosesser Inntektspotensiale gjengs

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Færre utkastelser - Oppfølging av namsmannsaker 01.09.2006 31.12.2008

Sluttrapport for prosjektet Færre utkastelser - Oppfølging av namsmannsaker 01.09.2006 31.12.2008 Oslo kommune Bydel Østensjø Sosialtjenesten Østensjø Sluttrapport for prosjektet Færre utkastelser - Oppfølging av namsmannsaker 01.09.2006 31.12.2008 Rapport ved prosjektleder Torill Lieng torill.lieng@bos.oslo.kommune.no

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Trondheim kommune Sluttrapport "Samhandling om færre i midlertidig bolig" Veien til egen bolig 1 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 3 2. Felles oppsummering... 3 3. Oppsummering fra de enkelte bydelsprosjektene...

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 4/09

Oslo kommune. Møteinnkalling 4/09 Oslo kommune Møteinnkalling 4/09 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Møterom Bogstad Møtetid: mandag 04. mai 2009 kl. 18.00 Sekretariat: 23 47 60 64 SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling

Detaljer

Innsats mot utkastelser fra lovende forsøk til effektiv rutine?

Innsats mot utkastelser fra lovende forsøk til effektiv rutine? Innsats mot utkastelser fra lovende forsøk til effektiv rutine? Sluttrapport fra evalueringen av «Samarbeidsprosjektet færre utkastelser» Axel West Pedersen & Morten Blekesaune notat nr 3/11 NOva Norsk

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen

Sluttrapport. Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Oslo kommune Bydel Ullern Sluttrapport Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere Kap. 521, post 62 del 3. Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen Kommune/ bydel: Bydel Ullern Navn

Detaljer

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester Boligsosiale prosjekter i Alta kommune Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester BYGGELØFTE - Hammarijordet et pilotprosjekt i Nord-Norge - ny opplæringsmodell Byggeløfte er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Rapport om bruk av innvilget kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt boligsosialt arbeid Grorud bydel, Oslo. Innvilget 20.12.2006.

Rapport om bruk av innvilget kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt boligsosialt arbeid Grorud bydel, Oslo. Innvilget 20.12.2006. 1 Rapport om bruk av innvilget kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt boligsosialt arbeid Grorud bydel, Oslo. Innvilget 20.12.2006. Bakgrunn: Bydel Grorud satte en ansatt til å kartlegge behov for booppfølging

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015

BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 OSLO KOMMUNE BYRÅDET Vedlegg 2 BYRÅDETS ÅRSBERETNING 2015 Bydelsstatistikk 2015 (omfatter obligatoriske måltall bydelene) Tabell 1-3 - B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig - hittil i år Nn Finansiering

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST

Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 Bydel Alna BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST Aktivitetsplan og halvårsrapportering for 2014 BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM HUSBANKEN REGION ØST AKTIITETSPLAN OG HALÅRSRAPPORTERING Formål med aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Muligheter og umuligheter med IPLOS

Muligheter og umuligheter med IPLOS Muligheter og umuligheter med IPLOS Erfaringer fra Oslo kommune v/irene Oksdøl og Eric Brugman IPLOS Temadag, 08.10.2014 i Oslo Innhold Hvilke begrensninger gir IPLOS oss i dag? Hva har IPLOS blitt brukt

Detaljer

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61)

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 01 / 2015 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61) Innhold

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

KF for klare ansvarsforhold,

KF for klare ansvarsforhold, 1: KF for klare ansvarsforhold, profesjonalitet og langsiktighet Jon Carlsen Adm. direktør Boligbygg Oslo KF : Eiendomsreformen i Oslo kommune Utgangspunkt i 1998: Bygningsmasse på 3,6 mill. m gulvareal

Detaljer

Siv Øverås, Anders Brede Fyhn og Hans Christian Sandlie. Trenger du hjelp? Oppstartevaluering av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser

Siv Øverås, Anders Brede Fyhn og Hans Christian Sandlie. Trenger du hjelp? Oppstartevaluering av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser Siv Øverås, Anders Brede Fyhn og Hans Christian Sandlie Trenger du hjelp? Oppstartevaluering av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser Siv Øverås, Anders Brede Fyhn og Hans Christian Sandlie Trenger du

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsveien 28 B, 3674 Notodden Tidsrom

Detaljer

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016

Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Erfaringer fra implementering av Housing First i Bergen 2014-1016 Elisabeth Franzen, Geiranger Housing First «Det handler om å snu det vi vanligvis gjør på hode» Marcus Knutagård Et sted å bo er en menneskerett

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Arbeid med unge i overganger

Arbeid med unge i overganger Oslo kommune Bydel Sagene NAV Sosialtjenesten Arbeid med unge i overganger Arbeidsrettet oppfølging av ungdom og samarbeid med barneverntjenesten Ingen nedre aldersgrense og høy grad av individuelt tilpassede

Detaljer

Stabile og gode boliger for barnefamilier

Stabile og gode boliger for barnefamilier NAV Kristiansund Sluttrapport Periode januar 2013 mars 2014 Prosjektgruppa ved Wenche Rolland, Anett Hauknes, Per Ola Harstad og Linda Rambjør Kristiansund 15.05.2014 Stabile og gode boliger for barnefamilier

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Fra kunnskapsoppbygging til mobilisering av ansvar

Fra kunnskapsoppbygging til mobilisering av ansvar Anders B. Fyhn Fra kunnskapsoppbygging til mobilisering av ansvar Underveisevaluering av Samarbeidsprosjektet færre utkastelser Anders B. Fyhn Fra kunnskapsoppbygging til mobilisering av ansvar Underveisevaluering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010

P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 P 1824 Et prosjektarbeid som ble gjennomført i perioden1.6 2008 31.12 2010 Målet var å redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år Tre strategier: 1. Å redusere rekrutteringen

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Dato: 31.01.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201100288 201100096-10 Else-Berit Momrak,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 846 post 61)

Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 846 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 01 / 2016 Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 846 post 61) Innhold Innledning... 3 Målgruppe...

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Klagebehandling Innhold

Klagebehandling Innhold Klagebehandling Innhold 1. Forebygging av klager...2 2. Klager eller tilbakemeldinger...2 3. Tilbakemeldinger eller klager fra medarbeider...2 3.1.Tilbakemeldinger...2 3.2. Klage...3 Hvem retter medarbeider

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash Sangtarash, Kaveh Ataei, Tirill Sjøvoll, Helga Forus (ref.

Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash Sangtarash, Kaveh Ataei, Tirill Sjøvoll, Helga Forus (ref. Protokoll Møte FS 7/2014 Tid: 15.05.14 kl. 17.30 Sted: Akersgata 35, Partikontoret Tilstede: Forfall: Gjest: Sak 61/14 Nora Fjelddalen, Liv Jorunn Eriksen, Benjamin Endré Larsen, Theo Koritzinsky, Siavash

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Bydelsadministrasjonen, Olaf Helsets v. 6, 5. etg Møtetid: Mandag 22. april 2013 kl. 14.00 Sekretariat:

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 13.09.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt.

Råd og veiledningsplikten innebærer at NAV kontoret må ha en telefontjeneste som er tilgjengelig for tjenestemottakere som trenger kontakt. NAV kontorene i Aust-Agder sin tilgjengelighet på telefon En undersøkelse av tilgjengelighet i praksis Sammendrag: Fylkesmannen i Aust-Agder får flere henvendelser fra brukere som opplyser at de ikke oppnår

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

RAPPORT FOR KOMPETANSEHEVENDE TILSKUDD

RAPPORT FOR KOMPETANSEHEVENDE TILSKUDD RAPPORT FOR KOMPETANSEHEVENDE TILSKUDD 1 Innledning Narvik kommune inngikk partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø i 2009. Med bakgrunn i denne fikk Narvik kommune tilsagn på kr. 150 000,- til kompetansehevende

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Hva må til for å få til en god evaluering?

Hva må til for å få til en god evaluering? 1/13 Hva må til for å få til en god evaluering? Lærdommer fra et evalueringsoppdrag om gratis kjernetid i barnehage Nina Drange Statistisk sentralbyrå June 2, 2015 2/13 Disposisjon Metodiske utfordringer

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer