Rapport om bruk av innvilget kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt boligsosialt arbeid Grorud bydel, Oslo. Innvilget

Transkript

1 1 Rapport om bruk av innvilget kompetansetilskudd til utviklingsprosjekt boligsosialt arbeid Grorud bydel, Oslo. Innvilget Bakgrunn: Bydel Grorud satte en ansatt til å kartlegge behov for booppfølging og boligfremsaffelse Sommeren Som et resultat av dette arbeidet ble deg fra årsskifte 2007 opprettet et tiltak men booppfølging og boligfremskaffelse som formål. Gruppen består nå av en leder, fire booppfølgere og en medarbeider som arbeider med fravikelsessaker og sikre boliger etter løslatelse fra fengsel. Lederen og to booppfølgere er finansiert gjennom bydelens budsjett. To booppfølgere er finansiert gjennom bidrag fra SHdir. En stilling gjennom kompetansetilskudd fra husbanken. Arbeidet utføres som en del av sosialkontor tjenesten. Lønnes, personal og instruksjonsmyndigheten ligger hos sosialsjefen. Det er forsøkt opprettet en styringsgruppe som foreløpig ikke har kommet i gang. Den består av: Avdelingssjef administrative støttefunksjoner, Stedfortreder for bydelsdirektør Anita I.B. Christiansen Avdelingssjef Bestilleravdelingen Jan Thorbjørnsen Sosialsjef Hanne M. Jacobsen Gruppeledere Lasse Bjølgerud. Vi tar sikte på at styringsgruppe skal starte sitt arbeid januar Kompetansetilskudd fra husbanken. Denne rapporten dreier seg om mottatt Kompetansetilskudd Bydel Grorud søkt høsten 2006 om kompetansetilskudd til tre prioriterte områder. 1. Boligsosial handlingsplan: Bydel Grorud består av tidligere bydel Romsås og Grorud. Etter bydelsreformen er det ikke blitt gjort noen kartlegging av den nye bydelens samlede boligressurser. Det er ønskelig for bydelen og få en oppdatert oversikt over disse. Vi mener at hjelpemidlet Bokart vil være ønskelig. Først og fremst for at det er et teknisk hjelpmiddel som kan gjøre registreringen lettere, men også for at vi skal kunne sammenligne oss med andre bydeler og kommuner.

2 2 Den kunnskapen vi på denne måte får, skal brukes til og oppdatere eventuelt lage en ny boligsosial handlingsplan for bydel Grorud. 2. Systematisk arbeid med å redusere antall begjæringer om utkastelse og gjennomførte utkastelser. Det samme gjelder tvangssalg etter den nye borettslagsloven. I Stortingsmelding nr 23 ( ) Om boligpolitikken er det formulert en nasjonal målsetting som sier at antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 % og antall gjennomførte utkastelser med 30 % innen Denne målsettingen er fulgt opp i den nasjonale strategien På vei til egen bolig. Oslo kommune har i flere år vært opptatt av å redusere utkastelser og Samarbeidsprosjektet færre utkastelser var det første tiltak man startet i Oslo med denne målsettingen. Bydel Grorud ønsker å bygge videre på den erfaringen fra dette prosjektet. Bydelen er interessert i at de nasjonale målene også blir oppnådd før bydel Grorud. For å få dette til ser vi at det vil kreve noen ressurser fra vår side. 3. Bedre rutiner i forbindelse for å sikre boliger etter løslatelse fra fengsel / institusjoner. Samt arbeide med generell boligfremskaffelse. Dette er en oppgave som vi trenger mer kartlegging for å kunne utarbeide realsistiske måltall. For inneværende år ser det ut til at vi ligger an til at ca 65% av alle som trenger bolig ved løslatelse får det. Bydel Grorud ønsker imidlertid at det nasjonale målsetting om At ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Blir oppnådd innen planperioden. For og kunne nå dette målet trenger vi nært samarbeid med fengslet for å forberede løslatelsen. Det er tvilsomt om vi greier og dekke behovet for boliger gjennom de kommunale leiligheten vi har til disposisjon. Vi trenger derfor en person som sammen med den innsatte kan gå visning av leiligheter. Være med på innkjøp av møbler og lignende. Utskrivning fra institusjoner er også et område som trenger nærmere kartlegging og forbeder rutiner. Bydel har med virkning fra 1.11 endret deler av sin lederstruktur. Bestillerenheten, sosialkontoret og barnevernet er samlet under en ledelse. Det er innført et ukentlig møte mellom boligformidler / bestiller. Dette for å kunne forberede utskrivelse fra institusjon på en god måte. Arbeide med mer generell boligfremskaffelse vil være et samarbeid med bydelens jobbsøker gruppe. Vi ser at jobbsøkingen blir underordnet boligproblemer. Mer Og mer at tiden brukerne er på jobbsøkeren går med til og lete etter bolig. Vi ser det som ønskelig at noen kunne he det som fast rutine og hjelpe til med boligsøking. Hovedaktivitet Hovedaktivitet for prosjektet var satt til perioden

3 3 Budsjett inkl finansieringsplan Hvorav egenfinansiering pr år Kontorlokaler: kr PC. kr Lønn prosjektleder kr Det ble samtidig søkt Sosial- og helsedirektoratet om midler tilsvarende lønnsmidler til to 100% stillinger som booppfølgere. Søknaden ble innvilget i brev av Vedtak Husbanken har med hjemmel i forskrift om kompetansetilskudd fra Den Norske Stats Husbank 1 samt utfyllende retningslinjer HB 8.B.11 2 gitt tilskudd på inntil kr fordelt på hhv kr til utarbeidelse av boligsosialt program og kr til bekjempelse av bostedsløshet. Tiltakets formål 1. Boligsosialt program 2. Bekjempe bostedsløshet med særlig vekt på å redusere antall utkastelser og bidra til bedre rutiner for bosetting fra hhv fengsel og institusjon til varig bolig. Status pr Status formål 1. Status: Boligsosial handlingsplan formål 1. I innvilgelsesbrevet fra Husbanken ble det satt som en forutsetning at bydelen brukte BoKart i kartlegging av boligbehov og boligressurser i bydelen. Det har vist seg at BoKart medfører en rekke tekniske problemer. Programmet er svært komplisert og få tatt i bruk. Bydelen hadde i utgangspunktet tenkt at all registrering skulle gjøres av en person. Programmet skulle derfor innstalleres på en bærbar PC. Bydelens IT avdeling var ikke i stand til å få dette til. Ved kontakt med Husbanken ble bydelen henvist til å sende PCen til Mo i Rana. I bydel Gamle Oslo, som bruker BoKart var det heller ingen som kunne hjelpe oss. Ved henvendelse til HEV og etter hvert UKE, har vi fått kontakt med en person som muligens kunne hjelpe oss, og som forsøker i disse dager. Vår tilbakemelding til Husbanken vedrørende BoKart er at programmet må gjøres mer tilgjengelig. Programmet bør være nedlastbart fra en vanlig CD til en ordinær PC. Vi har nå brukt over to mnd på dette og er fortsatt ikke i gang! Bydel Grorud har valgt å engasjere en medarbeider på timebasis til kartleggingsarbeidet knyttet til utarbeidelse av boligsosialt program. Det er opprettet en styringsgruppe for dette arbeidet med forankring i bydelens toppledelse.

4 4 Bydelen har funnet det praktisk og mest formålstjenlig og legge oppfølgingen av programarbeidet direkte under sosialsjefen, Hanne M. Jacobsen. Status: Formål 2. Rekruttering av medarbeider starte opp umiddelbart i januar Ny medarbeider tiltrådte stillingen 21. mars. Dette var en 100 % stilling som var øremerket punkt 2 i vedtaket. Bekjempe bostedsløshet med særlig vekt på å redusere antall utkastelser og bidra til bedre rutiner for bosetting fra hhv fengsel og institusjon til varig bolig. Status: Bekjempe bostedsløshet med særlig vekt på å redusere antall utkastelse. Bydel Grorud hadde høsten 2006 nært samarbeid med Samarbeidsprosjektet færre utkastelser sin erfarings overføring. Ved oppstart av samarbeidet fulgte vi rutinene i byrådets felleskriv. Ut over dette hadde vi liten kunnskap i fravikelsessaker. Spesielt manglet vi kunnskap om hva som skjedde med den enkelte. Ble beboeren kastet ut eller ikke? Det nasjonal målet er at antall begjæringer om utkastelser skal reduseres med 50 % og antall gjennomførte utkastelser med 30 % innen For å få til en reel måloppnåelse er det viktig og vite hva som er det reelle tallet på begjæringer og gjennomførte utkastelser. Endringer i borettslagsloven har gjort det litt vanskeligere og vurder måloppnåelsen. Tvangsalg har nå erstattet fravikelser i denne typen boliger. Dett føre til at den opprinnelige definisjoner av begjæringer om utkastelser og gjennomførte utkastelser må utvides. Etter vår oppfattning må begjæring og om tvangssalg og gjennomførte tvangssalg regnes inn for å få frem de reelle tallene. For å få vite det endelige resultatet må opplysninger nå innhentes både fra namsfogden (fravikelser) og domstolene (tvangssalg). For at vi skal kunne ha et troverdig grunnlag for vurdering av måloppnåelsen, har vi brukt mye tid på grundig kartlegging av de aktuelle sakene første tertial Kartleggingen er gjort på samme måte som Samarbeidsprosjektet færre utkastelser gjorde. I tilegg har vi hatt mange runder både med ansatte og namsfogden / tingsretten for å få mest mulige korrekte tall. Bydelen har valgt å bruke deler av kompetansetilskuddet til dette kartleggingsarbeidet. Ikke til å lønne en stilling som utfører arbeidet rent praktisk. Vi ser at den tette oppfølgingen som den enkelte saksbehandler får gjennom dette, gjør at det blir større fokus på saker som omhandler husleie og husleierestanser. Vi kommer til å utarbeide en rapport hvert tertial. Ved årsskifte vil vi også lage en årsoversikt. Første tertial 2007 vil vi bruke som utgangspunkt fot å bedømme måloppnåelse.

5 5 For første og andre tertial 2007 ser tallene ut som følger: Resultater fremstilt i tabeller Antall saker totalt for 1.tertial: 59 saker. For 2.tertial: 48 saker Alder 1.tertial 2.tertial 3.tertial 2007 Gjennomsnitt 41 39,5 Eldst Yngst Vet ikke 0 1 For 1.tertial: Hovedtyngden av saker ligger i alderskategorien mellom 30 og 50 år, på til sammen 39 saker. Fra 50 år og oppover er det til sammen 8 saker, og 30 år og nedover til sammen 12 saker. For 2.tertial: Hovedtyngden av saker ligger i alderskategorien mellom 20 og 50 år, på til sammen 36 saker, og hvor alderskategorien 40 til 50 år bærer 17 av sakene. Fra 50 år og oppover er det til sammen 9 saker, og 20 år og nedover til sammen 2 saker. Kjønn 1.tertial 2.tertial 3.tertial 2007 Antall menn Antall kvinner Vet ikke 0 0 Sivil status Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Enslige uten barn Enslige med barn 13 6 Par uten barn 5 4 Par med barn 10 7 Vet ikke 5 9 Spørsmålene som er stilt på kartleggingsskjemaet til saksbehandlerne om sivil status er formulert slik at det ber saksbehandleren å registrere om det bor flere voksne i husstanden. I de fleste saker vil flere voksne i husstanden indikere en partner, og i noen ytterst få saker vil det indikere hjemmeboende voksne barn. Hovedinntektskilde Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Sosialhjelp 10 5 Uføretrygd 5 4 Alderstrygd 1 1 Andre trygdeytelser 8 4 Arbeidsinntekt 12 6 Annet 3 2 Vet ikke 20 26

6 6 Utleier Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Boligbygg 13 6 Bydelens egne 1 0 innleide boliger Sinsen eiendom 9 2 OBOS 2 0 utleieboliger Andre private utleiere OBOS 8 14 tvangssalg Frittstående 0 2 borettslag Vet ikke Status sosialsak Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Aktiv Arkivert 5 11 Ikke sak Opprettet ny sak 1 2 Vet ikke 1 0 Hvordan forsøkt tatt kontakt med beboer? Antatt saker forsøkt 1.tertial Antall saker ikke forsøkt 1.tertial Antall saker forsøkt 2.tertial Telefon Sendt brev Oppsøkt leietakers adresse Antall saker ikke forsøkt 2.tertial Antall saker forsøkt 3.tertial Antall saker ikke forsøkt 3.tertial Antall saker forsøkt 2007 Antall saker ikke forsøkt 2007

7 7 For 1.tertial: I en sak vet ikke saksbehandler om brev er sendt. I en sak vet ikke saksbehandler om leietakers adresse er oppsøkt. For 2.tertial: I tre av sakene er det ukjent om det er blitt ringt til beboer. I tre av sakene er det ukjent om det er blitt sendt brev til beboer. Når det gjelder å oppsøke leietakers adresse, er det usikkert om dette er blitt gjort i tre saker. Oppnådd kontakt Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Ja Nei Hvis ja, hvordan Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertiel Antall 2007 ble kontakt oppnådd? Telefon Brev 3 1 Hjemmebesøk 0 0 Beboer tok selv kontakt Gjennom andre 0 2 tjenester Totalt antall Tiltak Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 Planlagt 3 2 flytting/beboer har flyttet Booppfølging 1 0 Autotrekk 1 1 Forvaltning 4 0 Økonomisk 4 2 rådgivning Oppfølging av 3 2 saksbehandler Bostøtte, startlån, 0 0 osv. Andre tiltak 2 2 Ikke satt i gang tiltak En kombinasjon av flere tiltak 9 6

8 8 Søkt sosialhjelp Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 til dekning av restansen Ja 20 7 Nei Hvis ja, resultat Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 av søknaden Innvilget som 14 3 bidrag Delvis innvilget 0 0 Innvilget som lån 4 2 Innvilget delvis 0 0 som lån og delvis som bidrag Avslag 2 2 Vet ikke 0 0 Utfall av Antall 1.tertial Antall 2.tertial Antall 3.tertial Antall 2007 begjæringssaken hos namsmannen/tingretten Utkastelse/tvangssalg 9 7 Gjeninnsatt 0 0 Innstilt Valgte selv å flytte 4 2 Vet ikke 8 9 Oppsummering av resultatene for 1.tertial Til sammen er 59 saker kartlagt. Gjennomsnittsalderen er 41 år. Begjæringene er likt fordelt mellom menn og kvinner. Videre er det flest enslige, til sammen 39 saker. Av disse er 22 menn og 17 kvinner. Parene utgjør 15 saker. Enslige uten barn utgjør 26 saker, mens enslige med barn utgjør 13 saker. Blant disse aleneforsørgerne er det en mann, resten er kvinner. 5 av sakene er par uten barn, og 10 av sakene er par med barn. Barnetallet Barneantallet varierer fra 1 til 4 barn. De to største barnefamiliene med 4 barn hver har to voksne i hver av husstandene. Fire husstander har 3 barn hver, av disse er en enslige og tre lever i par. Fem husstander har 2 barn hver, av disse husstandene er tre alene og to lever i par. De fleste husstandene med barn har 1 barn. Av disse er ni alene og 3 lever i par. Sosialhjelpsak De personene som har sosialhjelpsak hos sosialtjenesten er i klart flertall, de utgjør omlag 2/3 deler av alle registrerte begjæringer, det vil si 38 saker. 20 av personene som mottok begjæring om utkastelse 1.tertial hadde ikke sosialhjelpsak hos sosialtjenesten. Av de som har

9 sak; er 33 aktive hjelpemottakere, mens 5 saker er arkiverte. Tallmaterialet viser at det er 10 av disse 33 personene som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. 14 av de 33 personene har ulike trygdeytelser som hovedinntektskilde. 12 av de 59 personene som har mottatt begjæring om utkastelse fra Namsfogden har arbeidsinntekt som hovedinntektskilde. Av disse 12 med arbeidsinntekt mottar flertallet supplerende sosialhjelp. 20 personer har ukjent hovedinntektskilde, hvorav 16 ikke har registrert sosialhjelpsak. Utleier Boligbygg står for til sammen 13 begjæringer. Sinsen eiendom teller 9 begjæringer og Andre private utleiere teller 10 begjæringer. Andelen ukjent eie/leieforhold er på 16 begjæringer. OBOS tvangssalg teller 8 begjæringer. Bydelens egne innleide boliger utgjør 1 begjæring. OBOS utleieboliger utgjør 2 begjæringer. Hvordan forsøkt tatt kontakt med beboerne Brev Sosialtjenesten har sendt brev i 45 av sakene. I 13 saker er det ikke sendt ut brev. Telefon I 42 saker er det forsøkt å ta kontakt på telefon. I 17 saker ble det ikke forsøkt med telefon. Hjemmebesøk I et tilfelle har saksbehandler oppsøkt leietakers adresse. Saksbehandler oppnådde ikke kontakt. Sosialtjenesten oppnådde kontakt i 36 saker. Av disse sakene var telefon kontaktmiddelet i 22 saker og i 11 saker tok beboer selv kontakt. Telefon kommer derfor best ut. Dette viser at telefon er det mest effektive kontaktmiddelet. Ønsker sosialtjenesten og øke antall beboere en får kontakt med, viser denne kartleggingen at en bør ringe i alle saker. I til sammen 23 saker har ikke sosialtjenesten vært i kontakt med beboer. Av disse er det ikke sendt brev i 2 saker. Videre er det ikke forsøkt å ringe i 11 saker, og forsøkt ringt i 12 saker. Av disse 23 sakene er 8 kjente for sosialtjenesten, hvorav 3 er arkiverte.15 er ukjente. Av disse 23 sakene hvor sosialtjenesten ikke har oppnådd kontakt med beboerne bor 3 hos Boligbygg, 1 hos Sinsen eiendom, 2 hos Andre private utleiere, 3 hos OBOS tvangssalg og i godt over halvparten av sakene; 14 stykker vet ikke sosialtjenesten hvem beboeren bor/leier hos. Kjønnsfordelingen er forholdsvis lik for denne gruppen av beboere, med 12 kvinner og 11 menn. 14 bor alene, 5 er i par og 4 vet vi ikke noe om. I 7 av disse husstandene bor det barn, og av disse er 3 enslige foreldre, 3 er foreldrepar og 1 husstand med barn er ukjent. Søkt sosialhjelp Til sammen 20 klienter har søkt om sosialhjelp til dekning av restansen. 14 har fått innvilget som bidrag og 4 har fått innvilget som lån. Dette viser at de som søker, stort sett får dekket restansen sin; kun 2 fikk avslag. Utfall av begjæringssakene Vedrørende hvordan utfall begjæringssaken har fått, vet vi dette i 51 av sakene. Det vi vet er at 9 er kastet ut, av disse var 7 menn og 2 kvinner. 0 er gjeninnsatt og 38 er innstilt. I 4 av sakene valgte beboer selv å flytte. Av de 9 som ble kastet ut bodde 1 hos Boligbygg, 1 ble 9

10 kastet ut av Sinsen eiendom,2 av Andre private utleiere, 2 kastet ut av OBOS tvangssalg og for 3 beboere er boforholdet ukjent. Videre var 4 av sakene kjente for sosialtjenesten, hvorav 1 arkivert. 1 person fikk opprettet ny sak, de 4 resterende var ukjente for sosialtjenesten. I 4 av de 9 sakene har sosialtjenesten hatt kontakt med beboer; 2 av personene fikk sosialtjenesten kontakt med via telefon, 2 personer tok selv kontakt med sosialtjenesten. 2 av sakene var en planlagt flytting. I 1 av sakene ble det ikke satt i gang tiltak og i 1 sak ble det satt i gang en kombinasjon av flere tiltak. I 1 sak er det søkt om sosialhjelp til dekning av restansen og klienten har fått avslag. Oppsummering av resultatene for 2.tertial Til sammen er 48 saker kartlagt. Gjennomsnittsalderen er 39,5 år. Begjæringene er skjevt fordelt mellom menn og kvinner, mennene utgjør 53 % flere enn kvinnene. Videre er det flest enslige, på til sammen 29 saker. Av disse er 19 menn og 10 kvinner. Parene utgjør til sammen 11 saker. Enslige uten barn utgjør 22 saker, mens enslige med barn utgjør 6 saker. Aleneforsørgerne er alle kvinner. 4 av sakene er par uten barn, og 7 av sakene er par med barn. Barnetallet Barneantallet varierer fra 1 til 4 barn. Tre husstander har 4 barn og tretten husstander har 1 barn. De tre største barnefamiliene med 4 barn hver har to voksne i en av husstandene, og to av husstandene er aleneforsørgere. De resterende husstandene som har barn, har alle 1 barn. Av disse husstandene lever seks i par, fire er alene og i tre av husstandene er sivil status ukjent. Sosialhjelpsak De personene som har sosialhjelpsak hos sosialtjenesten er i flertall, de utgjør 29 saker, det vil si 60 % av alle begjæringene. 19 av personene, det vil si 40 %, som mottok begjæring om utkastelse 1.tertial hadde ikke sosialhjelpsak hos sosialtjenesten. Av de som har sak; er 16 aktive hjelpemottakere, mens 11 saker er arkiverte. Tallmaterialet viser at det er 5 av disse 18 personene som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. 9 av de 18 personene har ulike trygdeytelser som hovedinntektskilde. 6 av de 48 personene som har mottatt begjæring om utkastelse fra Namsfogden har arbeidsinntekt som hovedinntektskilde. Av disse 6 med arbeidsinntekt så er det flere av de som mottar supplerende sosialhjelp. 26 personer har ukjent hovedinntektskilde, hvorav 15 ikke har registrert sosialhjelpsak. Utleier Boligbygg står for til sammen 6 begjæringer. Sinsen eiendom teller 2 begjæringer og Andre private utleiere teller 12 begjæringer. Andelen ukjent eie/leieforhold er på 12 begjæringer. OBOS tvangssalg teller 14 begjæringer. Frittstående borettslag utgjør til sammen 2 begjæringer. 10 Hvordan forsøkt tatt kontakt med beboerne Brev Sosialtjenesten har sendt brev i 42 av sakene. I 3 saker er det ikke sendt ut brev. Telefon I 21 saker er det forsøkt å ta kontakt på telefon. I 24 saker ble det ikke forsøkt med telefon.

11 11 Hjemmebesøk I tre tilfeller har saksbehandler oppsøkt leietakers adresse. Saksbehandler oppnådde kontakt i alle sakene. Sosialtjenesten oppnådde kontakt i 27 saker. Av disse sakene var telefon kontaktmiddelet i 10 saker og i 14 saker tok beboer selv kontakt. I til sammen 21 saker har ikke sosialtjenesten vært i kontakt med beboer. Brev er sendt i alle sakene. Videre er det ikke forsøkt å ringe i 13 saker, og forsøkt ringt i 5 saker. Av disse 21 sakene er 9 kjente for sosialtjenesten, hvorav 6 er arkiverte. 12 er ukjente. Av disse 21 sakene hvor sosialtjenesten ikke har oppnådd kontakt med beboerne bor 2 hos Boligbygg, 1 hos Sinsen eiendom, 1 hos Andre private utleiere, 8 hos OBOS tvangssalg og i 9 av sakene vet ikke sosialtjenesten hvem beboeren bor/leier hos. Kjønnsfordelingen er noe ulik for denne gruppen av beboere, med 8 kvinner og 13 menn. 13 bor alene, 6 er i par og 2 vet vi ikke noe om. I 6 av disse husstandene bor det barn, og av disse er 2 enslige foreldre, 4 er foreldrepar. Søkt sosialhjelp Til sammen 7 klienter har søkt om sosialhjelp til dekning av restansen. 3 har fått innvilget som bidrag og 2 har fått innvilget som lån. Dette viser at de som søker, stort sett får dekket restansen sin. 2 fikk avslag. Utfall av begjæringssakene Vedrørende hvordan utfall begjæringssaken har fått, vet vi dette i 39 av sakene. Det vi vet er at 7 er kastet ut, av disse var 5 menn og 2 kvinner. 0 er gjeninnsatt og 30 er innstilt. I 2 av sakene valgte beboer selv å flytte. Av de 7 som ble kastet ut bodde 1 hos Boligbygg, 4 hos Andre private utleiere, 1 er kastet ut av OBOS tvangssalg og for 1 beboer er boforholdet ukjent. Videre var 6 av sakene kjente for sosialtjenesten, hvorav 1 arkivert. 1 sak var ukjent for sosialtjenesten. I 6 av de 7 sakene har sosialtjenesten hatt kontakt med beboer; 3 av personene fikk sosialtjenesten kontakt med via telefon, 3 personer tok selv kontakt med sosialtjenesten. 2 av sakene har fått oppfølging av saksbehandler. I 3 av sakene ble det ikke satt i gang tiltak og i 2 saker ble det satt i gang en kombinasjon av flere tiltak. I 1 sak er det søkt om sosialhjelp til dekning av restansen og klienten har fått avslag. Vegen videre: Bydelen er interessert i at de nasjonale målene også blir oppnådd for bydel Grorud Vi ønsker og fortsette det påbegynte arbeidet. Vi kom sent i gang men vi mener at nå har vi lagt et solid grunnlag for videre arbeid. Målsettingen er at arbeide med fravikelse skal gå inn som en naturlig dele av sosialkontordriften. Vi ser dokumentasjon av faktiske resultater som viktig for å få til en fagutvikling. Den foretatte kartleggingen vil danne grunnlaget for rutinegjennomgang av sosialtjenestens behandling av søknader om husleie, husleirestanser o.l. En fortsatt grundig registrering i 2008 vil vise om eventuelle rutineendringer fungere etter hensikten.

12 Status: bidra til bedre rutiner for bosetting fra hhv fengsel og institusjon til varig bolig. Bydel Grorud har valgt å starte dette arbeide med å bosette personer som har sonete ferdig dommer. Dette var naturlig for oss da vi i lengre tid har opplevd dette som en stor utfordring. Dette passet godt sammen med Helse og Velfreds etatens prosjekt Fra fengsel til egen bolig. Dette var et prosjekt som også var finansiert av Husbanken. Dette prosjektet hadde som mål: Utprøving av samarbeidsavtalen mellom Kriminalomsorgen Region øst og Oslo kommune. Innsatsen skulle være rettet mot bydelene i Groruddalen og bydel Gamle Oslo. For å sikre bredest mulig kompetanseoverføring påla Husbanken at prosjektet Fra fengsel til egen bolig skulle ha en rolle som bindeledd, koordinator og pådriver for Groruddal bydelene. Dette har for bydel Grorud fungert godt. Vår medarbeider har deltatt aktivt i dette samarbeidet. Vi har også her som ved Samarbeidsprosjektet færre utkastelser brukt en del tid på kartlegging. Kunnskap om den enkelte innsatte har nok saksbehandlerne hatt. Men kontoret som sådan har hatt liten felles kunnskap. 1. Bakgrunn og formål med prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var regjeringens strategi På vei til egen bolig, hvor et av resultatmålene er at ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Dette er det overordnete målet for prosjektarbeidet i bydel Grorud. Formålet har vært å øke det bolig og sosialfaglig fokuset på gruppen innsatte. Gjennom dette ønske bydel Grorud å redusere antall innsatte med Grorud tilhørighet som er uten bolig ved løslatelse fra fengsel Arbeidsprosessen For å nå det overordnete målet om at de som løslates fra fengsel skal bosettes i varig bolig, har vi på Grorud jobbet ut fra følgende fire hovedarbeidsoppgaver: Samarbeidet med prosjektet Fra fengsel til egen bolig Kartlegging av innsatte Implementering av samarbeidsavtalen Bosetting av innsatte 2.1 Samarbeid med prosjektet Fra fengsel til egen bolig Prosjektet Fra fengsel til egen bolig har hatt en pådrivende og koordinerende rolle i forhold til arbeidet med Samarbeidsavtalen. I forhold til samarbeid med de tre andre Groruddalsbydelene: Bydelene Bjerke, Stovner, Alna og Bydel Gamle Oslo, har prosjektet Fra fengsel til egen bolig hatt en rolle som bindeledd. Samarbeid med de andre Groruddalsbydelene og Gamle Oslo Gjennom regelmessige møter hos Helse- og velferdsetaten (HEV) har de fire Groruddalsbydelene og Bydel gamle Oslo kunnet utveksle tanker, ideer og erfaringer om boligfremskaffelse. Disse møtene har også strukturert en kontinuitet i forholdet til arbeidet med boligfremskaffelse. Dette samarbeidet har også vært et foret for lufting av ulike problemstillinger.

13 13 Implementering av samarbeidsavtalen På møtene hos HEV har vi utarbeidet spørsmål som skal være en del av innkomstsamtalen når innsatte skrives inn til soning. Disse spørsmålene dekker kartlegging av innsattes boligsituasjon under og etter soning. Denne informasjonen om boligsituasjonen som de ansatte i fengslene får under disse innkomstsamtalene skal formidles videre til sosialtjenesten så raskt som mulig. Besøk i fengsel Gjennom samarbeidet med prosjektet Fra fengsel til egen bolig har vi vært på besøk i alle de fire fengslene i Kriminalomsorgen region øst: Arupsgate overgangsbolig, Sandaker overgangsbolig, Bredtveit fengsel og Oslo fengsel. På besøket i Oslo fengsel var flere av saksbehandlerne fra sosialtjenesten på Grorud med. Disse besøkene har skapt kjennskap og forståelse for de ulike enhetenes arbeidssituasjon. I tillegg har fokus på samarbeidsavtalen vært tema. Fagdag med tema; boligfremskaffelse Her var representanter fra Kuben, Fribo, Bosatt, Way back og TOG tilstede. 2.2 Kartlegging av innsatte Det kartleggingsskjemaet vi på Grorud har brukt er blitt formidlet via prosjektet Fra fengsel til egen bolig. I utgangspunktet var det et skjema som var utarbeidet til registrering i forbindelse med institusjonsopphold. Vi utarbeidet dette på nytt i prosjektgruppen på HEV, slik at det ble tilpasset den infoen vi trenger i forhold til boligfremskaffelse etter soning. Bydel Grorud har også gjort noen egne justeringer på registreringsskjemaet, tilpasset vår bydel. Bydel Grorud har i dag 19 registrerte innsatte. 1 av disse er kvinne. De fleste soner i fengsel i Østlandsområdet. Denne registreringen gjør det mulig for bydelen å ha en oversikt og å kunne planlegge boligfremskaffelse. Boligfremskaffelse tar generelt lang tid, det er derfor viktig å ha rikelig med tid. I boligsosialt arbeid blir det ofte fremhevet at man skal tenke strategisk når man bosetter; man skal kartlegge og vurdere i hvilket boligområde og bomiljø man bosetter ulike mennesker. Dette kommer også frem i samtaler med ulike bruker, at de er spesielt opptatt av å ikke bli bosatt i gettoer. Kartlegging av innsattes boligbehov tidlig i soningen gjør det enklere å søke kommunal bolig. I tilegg til at det er lange ventelister på kommunale boliger, kreves at den innsatte skal ha boligadresse i kommunen de siste to år. 2.3 Bosetting av innsatte Siden mars 2007 har bydelen bosatt 1 i privat leid bolig, 1 på Skøyen hybelhus og 1 har fått tildelt kommunal bolig. For tiden arbeides det med boligfremskaffelse til to tidligere innsatte. Dette er en spesiell utfordring, fordi de plutselig dukket opp hos oss etter noen få uker med soning.

14 For tiden jobbes det med å kartlegge situasjonen for de som skal løslates i Her samarbeider vi med saksbehandlere på sosialkontoret for å finne best mulig boligløsninger. Det skal søkes om flere kommunale boliger. I forhold til løslatelsestidspunktet er dette ofte noe uklart, spesielt på kortere dommer. Vi har forstått at dette henger sammen med avviklingen av soningsskøer; hver fange får noe fratrekk i straffen. Problemet er at dette har fengslene (i hvertfall ikke de som vi på sosialtjenesten er i kontakt med) ikke helt oversikt over, slik at noen fanger slippes ut av fengslene lenge før vi på sosialtjenesten har fått dato på at de skal løslates. For å kunne ha et bredt fokus på boligfremskaffelse og legge til rette for at folk skal kunne beholde boligen sin, har vi innhentet kunnskap og informasjon om bruk av kommunale og statlige boligvirkemidler på HEV. For de som skal løslates i 2008 må den økonomiske situasjonen kartlegges for å finne ut av om noen av de kommunale og statlige boligvirkemidlene kan brukes. Den økonomiske situasjonen til de innsatte er en utfordring i forhold til bolig. Den tar tid å kartlegge eventuell offentlig gjeld, og i forhold til uoffisiell gjeld er situasjonen svært vanskelig. Sosialtjenesten kan tilby økonomisk rådgivning og kartlegging av gjeld, men ofte kommer de sent inn i prosessen slik at gjelden har økt kraftig gjennom soningen. Her ligger en utfordring og en oppfordring til fengselsvesenet om å gripe fatt i de innsattes gjeldssituasjon. Det gjelder å få en oversikt og eventuelt avtaler med kreditorene, slik at ikke gjelden og rentene vokser unødvendig. For eksempel er det viktig å melde fra til Lånekassen slik at den innsatte slipper renter. Konkrete utfordringer for bydelen Krav om bostedsadresse tilhørende kommunen de siste to år er et problem for innsatte i fengsel. Av ulike årsaker er det ofte de ikke har dette. Samtidig er de som kommer ut av fengsel en prioritert gruppe. Her er det to ulike regelverk som står mot hverandre og skaper praktiske problemer for søknad om kommunal bolig. Vi ønsker å få en tidsangivelse fra ledelsen i bydelen på hvor lang tid før den innsatte løslates kan boligen stå klar. For den innsatte og Kriminalomsorgen er det ønskelig at boligen står klar god tid før løslatelse, gjerne flere måneder. Dette skaper forutsigelse før løslatelse, i tillegg til at den innsatte kan ha boligen å tilbringe permisjonene sine i Veien fremover I sluttrapporten for 2006 fra prosjektet Fra fengsel til egen bolig står det: for å oppnå målene i den nasjonale strategien om at ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidig løsninger etter løslatelse fra fengsler er det viktig å våge å tenke langt fremover og å gå grundig til verks. Man skal ikke arbeide så lenge med boligfremskaffelse og mål om å beholde boligen før det blir innlysende og klart at bolig alene er ikke nok; bolig henger sammen med en hel hverdag og dens innhold. I denne situasjonen er det menings- og betydningsfullt å ha Regjerings strategi På vei til egen bolig som målsetting:

15 Det er ikke nok med å skaffe frem en bolig. For mange vil etablering i egen bolig kunne innebære et stort brudd i tilværelsen mellom institusjonsopphold, opphold i fengsel og kommunale hospitser. Vi må tilby oppfølging, dagaktiviteter og søke å forsterke sosiale nettverk. I våre samtaler med tidligere bostedsløse er det ensomheten ved tilværelsen som er det mest fremtredende. Dette må vi søke å gjøre noe med (Strategien På vei til egen bolig 2006). Dagaktiviteter Grorud bydel jobber aktivt med bolig som et flerfoldig problem. I tilfeller med unge innsatte som skal tilbake til en fungerende hverdag, er det muligheter for å koble inn sysselsettingskoordinator. Sysselsettingskoordinator gir informasjon og veiledning til ungdom som ikke søker, ikke begynner eller hopper av videregående skole. Vi vurderer det som en god arbeidsmetode å kunne presentere den innsatte for sysselsettingskoordinator i god tid før løslatelse, slik at den innsatte har noe kjent i bydelen å ta kontakt med når han/hun løslates. Det kan være enklere for en løslatt å møte til et avtalt tidspunkt hvis personen man skal møte er litt kjent; utseendet er kjent og man kan si heisan og takk for sist. Booppfølging Grorud har i dag et oppfølgingsteam på fire personer. Med bakgrunn av samtaler med innsatte som slipper ut av fengsel i løpet av 2008, vil booppfølgerne bli koblet til flere av disse løslatte. Ikke alle, men mange av de innsatte uttrykker positiv overraskelse når vi presenterer opplegget med booppfølgere. De er overrasket over at det finnes et slikt tilbud, i tillegg til at de er positive til å få en booppfølger på besøk, som kan slå av en prat og finne ut av hvordan livet i hverdagen går: Hva er utfordrende eller problematisk, hva går greit? I tillegg kan booppfølgerne hjelpe med enkle praktisk oppgaver. Også her vurderer vi det som en god arbeidsmetode å kunne presentere innsatt og booppfølger for hverandre i god tid før løslatelse, slik at den innsatte har noe kjent å forholde seg til etter løslatelse. En god erfaring så langt i prosjektet har vært at en booppfølger har vært med oss på besøk til den innsatte i fengselet, når boligsituasjonen skulle kartlegges. Tanken bak dette er å få noe kontinuitet i arbeidet og samarbeidet med den innsatte, slik at når bolig er fremskaffet og prosjektstilling etter hvert trekkes ut av samarbeidet er det en kjent booppfølger som fortsetter arbeidet og samarbeidet med den løslatte. For mange som har sonet en lang dom kan det være meget tøft å løslates til en hverdag hvor en skal greie seg selv. I fengselet har hverdagene vært styrt av rutiner, noe som kan oppleves som både trygt og forutsigbart. Flere av de innsatte som skal ut å bo i løpet av de nærmeste årene uttrykker 1 engstelse for livet etter soning. Den tøffe tiden etter soning kommer også frem når de ansatte i fengslene forteller om tiden etter de innsattes løslatelse. Frihetsfølelsen går for mange raskt over til en ensomhetsfølelse. Representanter fra WayBack har ved flere anledninger påpekt dette. Nettverksrådslagning Et par av oss i bydel Grorud har ønsker om å prøve ut en enkel og solid netteverksmetode i forhold til å forsterke det sosiale nettverket til innsatte. Selve metoden er grundig etablert i forbindelse med barnevernsarbeid her i Norge. For tiden foregår også prosjekter om nettverksrådslagning i både Bergen kommune og St. Hanshaugen bydel i Oslo. Disse prosjektene skal i samarbeid med Høyskolen i Oslo prøve nettverksrådslagning på klienter tilknyttet sosialtjenesten. I Danmark er den prøvd ut med hell på hjemløse. I korte trekk er 15 1 Dette er informasjon vi enten har direkte fra den innsatte eller fra saksbehandlerne på sosialtjenesten.

16 16 nettverksrådslagning et møte som handler om konkrete problemstillinger. Det kan for eksempel handle om å få kontakt med familien (igjen), om bolig, fritid og andre beskjeftigelser. Målet med nettverksrådslagning er å utarbeide en personlig plan for den innsatte. Denne planen lages ut fra noen spørsmål den innsatte selv formulerer og ønsker nettverkets hjelp til å ta stilling til. Prinsippene bak metoden bygger på brukermedvirkning, medbestemmelse, ansvarliggjørelse og mobilisering av den innsattes og nettverkets ressurser. En nettverksrådslagning handler om fremtiden, ikke fortiden. Alle som deltar i nettverksrådslagning har kjennskap til den innsatte. Metoden er en beslutningsmodell, og ikke en behandlingsmodell. Modellen organiseres ut fra et fast oppsett, og dette skal ikke fravikes. Prosessen i en nettverksrådslagning deles inn i tre faser: 1) Forberedelsesfasen, 2) Selve nettverksrådslagningen, som gjennomføres i tre trinn og 3) Iverksettelses- og oppfølgningsfasen. Vi tror dette er en metode som kan være et enkelt hjelpemiddel i forhold til å etablere, finne tilbake eller forsterke de sosiale relasjonene de innsatte har eller ønsker å ha utenfor murene. 4. Noen oppsummerende tanker Erfaringen så langt tilsier at vi må tenke langsiktig. Erfaringen tilsier også at vi fortsatt må jobbe på både individ- og systemnivå. I forhold til praktisk bosetting på individnivå må det jobbes godt på bydelsnivå i samarbeid med både fengslene og de innsatte. I forhold til en del utfordringer knyttet til bosetting av løslatte er det også nødvendig å jobbe på systemnivå. Dette gjelder spesielt i forhold til en fortsatt implementering og innarbeiding/forankring av samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen Et sentralt og grunnleggende verktøy vi har jobbet med i prosjektet Fra fengsel til egen bolig er Samarbeidsavtalen. I forhold til både sosialtjenesten og Kriminalomsorgen er det grunnleggende viktig å holde dette fokuset på samarbeidsavtalen ved like. Vår erfaring er at vi stadig møter ansatte fra begge etater som ikke har kjennskap til samarbeidsavtalen, alt for mange har faktisk aldri hørt om den. Samarbeidsavtalen er et enkelt verktøy som forplikter både Kommunen og Kriminalomsorgen i forhold til hverandre. Kriminalomsorgen er den som først skal ta henvendelsen til sosialtjenesten. Deretter er mye av ansvaret lagt på sosialtjenesten. Vi tror det er viktig og fortsatt å holde arbeidet med implementeringen av samarbeidsavtalen på et systemnivå. Med dette mener vi at velvilje, tilrettelegging og trykk på samarbeidsavtalen må komme fra ledernivå i fengslene. Det er mange ansatte i fengslene, også utenfor Kriminalomsorgen region øst, som trenger innføring om Samarbeidsavtalen. Vi tror Kriminalomsorgens utdanningssenter - KRUS er et grunnleggende og sentralt sted og spre kunnskap om samarbeidsavtalen og viktigheten av bolig. Vi vurderer dette som en effektiv og virksom måte å få innarbeidet Samarbeidsavtalen i Kriminalomsorgen på, og med dette fokus på bolig etter endt soning. Verdt å nevne i forhold til fremtidig arbeid med boligfremskaffelse til innsatte, er også IP individuell plan. I Samarbeidsavtalen står:

17 Dersom innsatte har en individuell plan, skal bosettingsarbeidet integreres i denne. Frem til løslatelsestidspunktet har enhetene i kriminalomsorgen ansvar for å tilrettelegge for arbeidet med individuell plan. Ved løslatelsestidspunktet overtar bydelene ansvaret, med mindre annet blir avtalt i møte mellom innsatt, enhetene i kriminalomsorgen og bydelene. Dette viser at samarbeidsavtalen også er et viktig verktøy i forhold til fokus på IP. To viktige verktøy for oss som skal drive boligsosialt arbeid er derfor både IP og Samarbeidsavtale; til den innsattes beste. Bydel Grorud skal vi ta en ny runde blant de ansatte for å gjennomgå og bevisstgjøring rundt samarbeidsavtalen. Dette vil også øke fokuset blant alle ansatte i bydelen på at de som kommer ut av fengsel er en prioritert gruppe i boligetablering. Kurs- og seminardeltakelse mars 2007-november 2007 Nettverksrådslagningskurs i Bergen Heldagsseminar om boligfremskaffelse i regi av prosjektet Fra fengsel til egen bolig KRUS: Fagsamling om kvinner i fengsel. Kvinner i utsatte posisjoner; Frihetsinnskrenkelse. KRUS: Kurs om samarbeid om individuell plan. KRUS: Seminar om åpne fengsler. SAFIR: Nettverksseminar. Internasjonal bostedskonferanse i regi av Husbanken: Cooperation &networking to address Homelessness. Nasjonal bostedkonferanse i regi av Husbanken: Hvordan hus bygger folk? Konferanse: Boligsosial forvaltning visjoner, utfordringer og gode løsninger. Nasjonal Konferanse. Konferanse: Fagsamling for Oslo ansatte. På vei til egen bolig Oppsummering av strategien Og veien videre. I regi av Fylkesmannen og Husbanken. Konferanse: Boligsosialt Brukerfokus Nettverksmøte: Om å redusere utkastelser. I regi av Husbanken. Deltatt på Husbankens frokostseminarer. 17 Vegen videre: Bydelen ser med bekymring på at det sentrale koordinerende organet knyttet til Helse og Velferdsetaten (HEV) blir avviklet. Etter vår oppfatning har prosjekt Fra fengsel til egen

18 bolig gjort et grundig arbeid, men det er langt frem til at samarbeidsavtalens intensjoner er gjennomført. Bydel ønsker gjennom sitt arbeidet å bidra til at samarbeidsavtalens intensjoner blir en del av bydelens ordinære saksbehandling. For å få dette til er det viktig at vi gis anledning til og fortsette det påbegynte arbeidet. Pilotprosjekt Nettverksrådslag: Et av prosjekt Fra fengsel til egen bolig formål var at Gjennom økt bolig og sosialfaglig satsing både inne i fengslene og i samarbeid med bydelene å redusere antall innsatte med Oslo tilhørighet som er uten bolig ved løslatelse. Vi har i dette arbeidet registret at innsatte ikke ønsker og flytt til familien eller venner. Noe vi støtter dem i. Vi har merket oss at flere bruker som begrunnelse at jeg har gjort familien så mye vont at jeg vil ikke belaste dem mer. Vi har også registret at flere hevder at det er vanskelig og flytte til hjemstedet da de skammer seg over hva de her gjort. I tråd meg denne erfaringen ønsker vi og utvide arbeidet med løslatte fanger. Slik vi tenker oss er nettverksrådslag et gunstig metode for å forsøke å reetablere kontakt med et positivt netteverk. I et pilotprosjekt vil vi forsøke og avholder nettverksrådslaget før den innsatte blir sluppet ut av fengslet eller senest umiddelbart etter at den innsatte har sluppet ut. Nettverksrådslag her blitt utprøvd i Danmark i perioden Det var beboere på rusinstitusjoner som fikk tilbud om nettverksrådslag. Erfaringen herifra viste at nettverksrådslag bidro til en positiv endring for deltakerne. En forutsetning for at dette skal bli et vellykket pilotprosjekt er et godt samarbeide med brukerorganisasjonen og fengslene. Er i kontakt med Wayback og Foreningen for Fangers pårørende FFP Nettverksrådslag er en videreutvikling av familieråd som har vært i bruk i Norge siden helse- og velferdsetaten har drevet en del opplæring og vi regner med at vi kan trekke på denne kompetansen. Det samme gjeller et prosjekt Bergen kommune og bydel St. Haugen driver. Kostnaden ved et slikt pilotprosjekt er litt uklare. Vi ser for oss at vi i 2008 skal gjennomføre 4-6 rådslag. Prisen på rådslag er litt usikker. Men det benyttes en ekstern koordinator ved hvert rådslag. Erfaringsmessig går det med 30 timer av kr 300 pr time. I tilegg kommer lokal leie. Eventuell matservering (rådslaget kan godt ta en hel dag). Vi trenger også en del opplæring av oss og av koordinatorer. Mulig heter for studiebesøk osv. Vi tillater oss derfor å søke om kr til dette pilotprosjektet. Søknad om penger til igangværende prosjekt og til pilotprosjekt Nettverksrådslag sendes separat via V.S.T Grorud nov. 07 Lasse Bjølgerud Lasse 18

19 19