Innsatsstyrt finansiering 2011

Transkript

1 IS-1869 Regelverk Innsatsstyrt finansiering 2011

2 Heftets tittel: Innsatsstyrt finansiering 2011 Utgitt: Desember 2010 Bestillingsnummer: IS-1869 ISBN-nummer ISBN Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:, divisjon helseøkonomi og finansiering Avdeling finansiering og DRG, pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgate 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forsidefoto: Grafisk design: Trykk: v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS-1869 Scandinavian StockPhoto Aase Bie 07 gruppen

3 Dette dokumentet omhandler regelverket for finansieringsordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) for ISF vil sammen med basistilskuddet utgjøre grunnlaget for finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste. Regelverket bygger på de prinsipper som er vedtatt av Stortinget og nedfelt i de årlige stortingsproposisjoner og oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Regelverket beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. De regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomhetene som utfører helsetjenester på vegne av dem. Forord Innledningsvis i kapittel 1 beskrives formålet og omfanget av ISF-ordningen og hvordan ordningen i hovedsak fungerer. I kapittel 2 beskrives de endringer i ordningen som gjennomføres fra Kapittel 3 viser hvilke kodeverk, koderegler og rapporteringsregler som gjelder, samt innrapporteringsfrister. Kapittel 4 beskriver hvordan refusjonen beregnes. I vedlegg A gis en samlet oversikt over de DRG-er som gjelder for 2011 med tilhørende vekter. Vedlegg B inneholder en oversikt over virksomheter og aktiviteter som er med i ISF-ordningen. Vedlegg C gir en kortfattet beskrivelse av DRG-systemet og metode for beregning av kostnadsvekter. Vedlegg D gir en oversikt over aktuelle og tilknyttede referanser. Desember 2010

4 1. Om innsatsstyrt finansiering...8 Innhold 1.1. Formål med ordningen Omfang Kort om ordningen og dens virkemåte Kort om forhold til poliklinikkforskriften og øvrige finansieringsordninger Nytt i Enhetsrefusjon og refusjonssats Hovedtrekk i 2011-løsningen Viktigste endringer i DRG-systemet Stråleterapi Andre endringer Endring i systemet for finansiering av pasientadministrert legemiddelterapi Nye kostnadsvekter for ISF Endring i refusjonsreglene Endring i registreringskrav...16 Regelverk

5 INNHOLD 3. Koding, registrering og rapportering Gjeldende kodeverk Nasjonal kodeveiledning Retningslinjer for valg av hovedtilstand og andre tilstander Tolkning av definisjonene Dokumentasjonskrav knyttet til koding Norske koderegler vs. regler i andre land Retningslinjer for koding i utvalgte områder Ikke-kirurgisk kreftbehandling Poliklinisk strålebehandling Dialyse...21 Hjemmebasert peritonealdialyse Fødsler og nyfødte...22 Nyfødte...22 Svangerskap, fødsel og barsel Assistert befruktning Medikamentell abort Legemiddelbehandling Utvalgte polikliniske behandlinger Selvadministrert behandling med særskilte legemidler Tverrfaglig utredning Rehabilitering Poliklinisk rehabilitering Rehabilitering som innlagt Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Andre retningslinjer for registrering av aktivitet Dagbehandling eller poliklinikk? Ambulant behandling Telemedisinske kontakter Annet Helsehjelp som håndteres spesielt i isf-ordningen Organdonasjon Palliativ behandling Sterilisering...34

6 Registrering av aktivitet med sikte på fremtidig utvikling av ISF-ordningen Rapportering til NPR Rapporteringsformat Krav til rapportering Kvalitetskontroll Rapporteringsfrister Angivelse av kommunenummer Fristbruddpasienter i ISF Pasienter behandlet i utlandet etter direkte henvisning fra de regionale helseforetak Lukking av tertialer Analyser for ISF-oppgjør Om ISF-ordningen og beregning av refusjon DRG-gruppering Ordinær beregning av ISF-refusjonen Særskilte refusjonsregler Kompensasjon for særdeles lang liggetid Rehabilitering Beregning av DRG-vekt for primær rehabilitering Beregning av DRG-vekt for sekundær rehabilitering Tilleggsrefusjon for organdonasjon Tilleggsrefusjon for palliativ behandling Hjemmebasert peritonealdialyse Sterilisering Pasientadministrert behandling med særskilte legemidler Om utførende helsepersonell som vilkår for inkludering av polikliniske kontakter i beregningsgrunnlaget Assistert befruktning Pasienthotell, sykehotell m.m...49 Regelverk

7 5. Vedlegg...51 A. Vektsett...51 B. Aktivitet og virksomheter som er med i ISF-ordningen...74 C. Nærmere om DRG-systemet og kostnadsvekter C.1. DRG-systemet C.2. Logikk i drg-klassifiseringen C.2.1. DRG-gruppering av avdelingsopphold C.2.2. Aggregering fra avdelingsopphold til sykehusopphold og ny DRG-gruppering hovedprinsipper C.2.3. Aggregering av polikliniske kontakter C.3. Kostnadsvekter C.3.1. Hva er kostnadsvekter? C.3.2. Endring i vekter fra 2010 til D. Referanser og henvisninger D.1. Lover og forskrifter D.2. Andre referanser...80

8 Kapittel 1 Om innsatsstyrt finansiering Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført for somatisk spesialisthelsetjeneste 1. juli ISF er et aktivitetsbasert tilskudd som bevilges over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene (RHF) hvert år. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av en basisbevilgning og en aktivitetsbasert bevilgning. I 2011 er basisbevilgningen 60 prosent og den aktivitetsbaserte bevilgningen 40 prosent. Størrelsen på basisbevilgningen bestemmes bl.a. av antall innbyggere i en region og dens aldersammensetning, og er uavhengig av produksjon av helsetjenester. ISF er derimot avhengig av hvor mange som får behandling og hvilke type pasienter/behandlinger. Til grunn for beregningen av ISF-refusjonen ligger DRG-systemet (DRG står for DiagnoseRelaterteGrupper). Dette systemet er nærmere omtalt i vedlegg C. ISF-refusjonene er ment å dekke om lag 40 prosent av gjennomsnittlig ressursbruk knyttet til behandlingsaktiviteten. Kostnadsnivået kan imidlertid variere betydelig mellom ulike virksomheter som skal finansieres. ISF-refusjonen tar ikke høyde for lokale variasjoner i kostnadene, men de regionale helseforetak kan tilpasse finansieringen av helseforetak og private institusjoner til virksomhetenes faktiske kostnadsnivå og i tråd med ønskede prioriteringer i regionen Formål med ordningen ISF skal sammen med øvrige finansieringsordninger understøtte de regionale helseforetakenes «sørge-for»-ansvar og bidra til at aktivitetsmål fastsatt i oppdragsdokumenter fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetak nås på en mest mulig effektiv måte. Regelverket skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp og hvilken type helsehjelp som velges. Regelverket er ikke bestemmende for hvordan regionale helseforetak finansierer virksomheter, offentlige eller private, for å realisere sitt «sørge for»-ansvar. De faktiske utbetalingene gjennom ISF-systemet skal baseres på reell aktivitet rapportert til Norsk pasientregister (NPR), og fastsettes i tråd med dette i forbindelse med endelig avregning for Regelverk

9 1.2. Omfang ISF omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste. Poliklinisk laboratorie- og røntgenvirksomhet finansieres gjennom egne refusjonstakster og inngår ikke i ordningen. All pasientbehandling som skal gi grunnlag for ISF-refusjon må skje på oppdrag fra et regionalt helseforetak. Regionale helseforetak bestiller i hovedsak behandling hos offentlig godkjente sykehus, men tjenester utføres i tillegg av private på avtalebasis. Det er alltid regionale helseforetak som mottar ISF-refusjoner, uansett hvor selve behandlingen foregår. Ved behandling i utlandet, mottar det regionale helseforetak ISF-refusjon for behandlingen, og betaler kostnaden med behandlingen. Utenlandske pasienter som ikke er bosatt i Norge finansieres ikke gjennom ISF. Det samme gjelder privatbetalende pasienter, pasienter som omfattes av spesielle ordninger som «raskere tilbake» og aktivitet finansiert av prosjektog forskningsmidler. All pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten rapporteres til NPR, uavhengig av om oppholdet er finansiert gjennom ISF-ordningnen eller ikke Kort om ordningen og dens virkemåte ISF er lagt opp slik at ISF-refusjonen avhenger av hvor mange og hva slags pasienter som behandles og hvilken type behandling som er utført. Både pasientens tilstand og hvordan den er behandlet, påvirker refusjonen. Gjennom ISF vil mer ressurskrevende behandling gi høyere refusjon enn mindre ressurskrevende behandling. Kategoriseringen gjøres gjennom et DRGsystem basert på medisinsk og administrativ informasjon som sykehusene rutinemessig registrerer. Kostnadsinformasjon innhentes årlig fra sykehus i Norge. Sammen med rapporterte aktivitetsdata benyttes denne for å fastsette refusjonen knyttet til de ulike DRG-ene. Kostnadsvektene som fremkommer gjennom beregningene er basert på gjennomsnittskostnader. Litt forenklet kan en si at en kostnadsvekt er en relativ størrelse som uttrykker hva alle opphold innen en DRG (diagnosegruppe) i gjennomsnitt koster. Kostnadsvektene brukes til å beregne DRG-poeng som gir grunnlag for ISF-refusjonen Selv om DRG-poengene beregnes på et detaljert materiale, er ikke beregningene robuste nok til å bli videreført til den enkelte pasient eller den enkelte avdeling på behandlingsenhetene. Tildels er kostnadsvektene utarbeidet

10 basert på informasjon fra mange sykehus med ulik pasientsammensetning og ulikt kostnadsnivå. Tildels omfatter en kostnadsvekt for en DRG ikke bare kostnader fra behandlende avdeling, men også kostnader som relateres til støtteavdelinger (f.eks laboratorium- og røntgenkostnader) og felleskostnader (administrasjon m.m). ISF-ordningen er et finansieringssystem rettet mot de regionale helseforetakene og er best egnet til å brukes på et helseforetaksnivå. Jo lengre ned i virksomhetene en bruker systemet, jo mindre treffsikkert blir systemet. Dette kan både skyldes forskjeller i kostnadsnivå (mellom institusjoner) og ulikheter i pasientsammensetning (f.eks som følge av funksjonsfordeling mellom sykehus). Det vises til de neste kapitlene i dette dokumentet for mer utfyllende informasjon om DRG-systemet og regelverket for ISF-ordningen Kort om forhold til poliklinikkforskriften og øvrige finansieringsordninger Innsatsstyrt finansiering er en av flere finansieringsordninger knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det presiseres at det ikke kan kreves refusjon gjennom ulike finansieringsordninger for samme opphold. Et opphold (en behandlingsepisode) kan heller ikke splittes opp i flere opphold, med den hensikt å øke refusjonsgrunnlaget. Poliklinikkforskriften inneholder bestemmelser om egenandeler og pasientbetaling, samt visse andre plikter eller rettigheter knyttet til de aktivitetsformer som er omhandlet i dette regelverket. Regelverket for ISF-ordningen inneholder ikke bestemmelser som kan benyttes til å avgjøre hvorvidt plikt til egenbetaling foreligger eller ikke, ei heller til avgjørelse av pasienters øvrige rettigheter eller plikter. 10 Regelverk

11 2. NYTT I 2011 NYTT I Enhetsrefusjon og refusjonssats Enhetsrefusjon er av regjeringen foreslått til kroner og refusjonssatsen er satt til 40 prosent av full enhetsrefusjon. Dette gir en ISF-refusjon på kroner per DRG-poeng Hovedtrekk i 2011-løsningen I 2011 opprettholdes i grove trekk den ISF-ordningen for aktivitetsbasert finansiering av somatisk spesialisthelsetjeneste som vi har hatt i Med unntak av en ny DRG-løsning for stråleterapi og en justering av ordningen for pasientadministrerte legemidler, vil det for 2011 kun være foretatt mindre justeringer av DRG-systemet. Det er utviklet en ny DRG løsning for stråleterapi. Denne baserer seg på indikasjon for behandling angitt ved diagnosekode samt type strålebehandling som er angitt ved prosedyrekoder. Løsningen er nærmere beskrevet i kap Det meste av aktiviteten i ISF i 2011 er kostnadsberegnet. For stråleterapi er imidlertid vektene basert på registrerte takster i mangel av kostnadsinformasjon. Informasjon om antall felt er brukt som indikator for relativ ressursbruk innenfor de aktuelle DRG-ene. Det er startet et arbeid med å samle inn faktisk kostnadsinformasjon også fra stråleterapien med sikte på å få kostnadsbaserte vekter i I 2011 gjøres en endring i ordningen for pasientadministrert legemiddelterapi. Kostnadsvektene beregnes etter indikasjon (sykdom) og ikke etter legemiddel som i 2010 (nærmere om disse gruppene i kapittel ). Reglene for utførende helsepersonell er justert noe. Det innebærer at flere polikliniske DRG-er inngår i beregningsgrunnlaget dersom utførende helsepersonell er sykepleier, jordmor eller psykolog, jf kapittel Viktigste endringer i DRG-systemet Det vil kun være mindre endringer i DRG systemet for 2011 med unntak av utviklingen av et sett med DRG-er for stråleterapi. Kapittel 2

12 Stråleterapi Tidligere var all stråleterapi samlet i DRG 409O, og finansieringen var basert på registrerte takster for antall bestrålte felt. Den nye løsningen for 2011 baserer seg på registrert informasjon om indikasjonen for behandlingen samt prosedyrekoder. Det vil for 2011 være kreftdiagnosen, og ikke fremmøte til strålebehandling, som skal registreres som hovedtilstand. Følgende DRG-er implementeres i 2011: DRG-kode HDG DRG navn 409A 01 Strålebehandling ved svulst i sentralnervesystemet (CNS) 409B 02 Strålebehandling ved svulst i øre, nese, hals, øye og ansikt 409C 04 Strålebehandling ved svulst i lunge og mediastinum 409E 06 Strålebehandling ved svulst i fordøyelsesorganer 409G 08 Strålebehandling ved svulst i muskel-skjelettsystemet og bindevev 409F 09 Strålebehandling ved svulst i hud 409D 10 Strålebehandling ved svulst i endokrine kjertler 409H 11 Strålebehandling ved urologiske tilstander 409I 12 Strålebehandling ved svulst i mannlige kjønnsorganer 409J 13 Strålebehandling ved svulst i kvinnelige kjønnsorganer 409M 16 Strålebehandling ved hematologisk kreft 409L 16 Strålebehandling ved uspesifiserte maligniteter 409K 17 Brakyterapi ved svulst 409N 30 Strålebehandling ved svulst i bryst (mamma) Andre endringer Dagopphold der det er implantert pacemaker eller cardioverter-defibrillator vil gruppere til henholdsvis DRG 115B Implantasjon eller bytte av pacemaker eller DRG 115C Innsetting eller bytte av defibrillator framfor DRG 115O Implantasjon, revisjon eller fjerning av permanent pacemaker ved AMI, hjertesvikt eller sjokk,. Prosedyrekoden CJB10 laserdiscisjon av sekundær katarakt håndteres på linje med annen laserbehandling på øye og grupperes ikke lenger til kirurgisk DRG. DRG 481 erstattes av tre DRG-er der allogene stamcelletransplantasjonen finnes i DRG 481B og DRG 481C fordelt på alder, mens andre stamcelletransplantasjoner grupperes til DRG 481A. Her inngår også HMAS-behandling. DRG 914P vil fra 2011 inneholde kun rutinemessig screening av gravide. Konsultasjoner som skyldes fosterdiagnostikk grupperes til ny DRG 914Q Poliklinisk fosterdiagnostisk undersøkelse. DRG 462C Annen rehabilitering skal ikke innholde dagopphold. Dette ble manuelt korrigert i 2010 og er nå hensyntatt i DRG-logikken. DRG 61 Innleggelse av ventilasjonsrør i mellomøret > 17 år og DRG 62 innleggelse av ventilasjonsrør i mellomøret 0 17 år utgår. Oppholdene vil fra 2011 gruppere til DRG 55. Regelverk

13 NYTT I 2011 Prosedyrer for hørselsforbedrende tiltak, DXGT05 kontroll av høreapparat og DBGX20 avstøping av øregang, inngår i DRG 803U slik som manuelt korrigert for i DRG 39P bilaterale operasjoner på linsen, utgår. Oppholdene grupperes til DRG 39 Operasjoner på linsen. Infusjon av RoActemra som brukes ved behandling av reumatoid artritt (RA) inkluderes i DRG 808H. Dette inngikk også i 2010, men ble manuelt håndtert. Det er gjort en opprydding i forhold til Z-koder der en mengde spesifikke koder er flyttet til DRG-er i respektive HDGer. Behandling med Bevacizumab (særkode 1XC07) grupperer ikke lenger til DRG 802U, men til DRG 802P. Det opprettes ny DRG 997O for tverrfaglig utredning. Det er opprettet en ny DRG 570 for innsetting eller bytte av nevrologisk stimuleringsutstyr (se også tabell 1). Tilsvarende vil dagopphold grupperes til DRG 570O. Det er i tillegg utført noen enkle feilrettinger. For beskrivelser av disse vises til Endring i systemet for finansiering av pasientadministrert legemiddelterapi I 2009 ble det innført ny løsning for pasientadministrert terapi med særskilte legemidler. Kostnadsvektene har hittil vært legemiddelspesifikke, men differensieres nå etter sykdomsgruppe. Det er etablert et system med fire sykdomsgrupper som aktiviteten kan bli gruppert inn i. Gruppene tilsvarer DRG-er for kostbar poliklinisk legemiddelterapi med terapeutisk sammenlignbare legemidler innført i Følgende fire grupper er etablert: A. Pasientadministrert behandling av revmatologiske lidelser med særskilte legemidler B. Pasientadministrert behandling av mage-/tarmlidelser med særskilte legemidler C. Pasientadministrert behandling av hudlidelser med særskilte legemidler D. Pasientadministrert behandling av nevrologiske lidelser med særskilte legemidler Nye kostnadsvekter for ISF-2011 Det er beregnet nye kostnadsvekter for ISF-2011 basert på kostnads- og aktivitetsdata fra 2009 fra et utvalg sykehus. Vektene er beregnet ved hjelp av to ulike modeller som fordeler sykehusets kostnader ned til det enkelte pasientopphold per DRG. Kostnadsvektsmodellen for dag- og døgnaktiviteten er med mindre justeringer benyttet i flere år, mens modellen for fordeling av 13

14 kostnader til polikliniske konsultasjoner ble tatt i bruk for første gang i Se nærmere beskrivelse i vedlegg C. Siden siste kostnadsvektsberegning har det blitt gjort revisjon av beregningsmodellen. Det er tatt i bruk ny fordelingsnøkkel for operasjonskostnadene i dag/døgn modellen og i poliklinikkmodellen er det tatt i bruk ny fordelingsnøkkel for tidsbruk for polikliniske konsultasjoner. Se nærmere informasjon om beregningsmodellen på våre nettsider. Ved utarbeidelse av vektene tas det hensyn til at pasientene betaler egenandel ved polikliniske besøk. Dette er gjort ved å trekke ut et egenandelsbeløp fra kostnaden per poliklinisk konsultasjon. Isolert sett medfører dette at vektene for polikliniske DRG-er blir lavere i forhold til vektene for dag- og døgn DRG-er enn hvis kostnader for egenandeler var med. Hele vektsettet for 2011 er kalibrert slik at det samlet sett gir like mange DRG-poeng for samme aktivitet, som gjeldende 2010-vekter. De nye vektene presenteres i vedlegg A. Oversikten viser DRG-er etter hoveddiagnosegruppe, hvor både DRG-er for polikliniske konsultasjoner, dagkirurgiske opphold og døgnopphold inngår Endring i refusjonsreglene Overgang til NPR-melding, endringer i DRG-logikken og ny fordelingsnøkkel for operasjonskostnader, sammen med et ønske om å forenkle ISF-ordningen, har gjort behovet for tilleggsrefusjoner mindre. Ordningen med tilleggsrefusjoner, dvs. tilfeller hvor refusjonsgrunnlaget avviker fra DRG-ens tilhørende kostnadsvekt, er derfor betydelig redusert. Ny fordelingsnøkkel og endringer i DRG-logikken medfører at kostnader ved implantater tas høyde for i kostnadsvektberegningen. Ordningen med tilleggsrefusjon for implantater er derfor fjernet. Dette gjelder også for cochleaimplantat der det tidligere har vært gitt tilleggsrefusjon dersom man legger inn to slike implantat. Nedenfor angis de tilleggsrefusjoner som er implementert i DRG-logikken: Tabell 1: Implantatbehandling som implementeres i DRG-logikken: Prosedyre/behandling Aktuelle prosedyrekoder Aktuelle DRG-er Parkinson-stimulator i hjernen AAW01, AEA00 570, 570O Emboliseringsutstyr/coil i hjernen AAL00, AAL20 AAL30, AAL40 1B, 1C Vagusstimulator ADB00 570, 570O Implantat i barnehjerte Intraspinal pumpe/ ryggmargstimulator FDF05, FDJ42, FFC22 FFC32, FDE32, FHB42 ABD30, ABD40 AEA30 Cochleaimplantat DFE00 49B 112A, 112O eller DRG-er i HDG 15 nyfødte 570, 570O (ABD40 DRG 4, 4O) Regelverk

15 NYTT I 2011 Særskilte behandlinger, eks. HMAS-behandling, har tidligere vært håndtert gjennom siderapportering og utløst tilleggsrefusjon i tillegg til ordinær ISFrefusjon. Gjennom nytt rapporteringsformat og endringer i DRG-logikken kan denne type behandling nå i stor grad identifiseres gjennom den ordinære rapporteringen. HMAS-behandling, Isolert ekstremitetsperfusjon, Hyperterm intraperionental kjemoterapibehandling og MARS-behandling inngår nå i beregningsgrunnlaget for ISF på lik linje med annen aktivitet. Tabell 2: Spesielle behandlinger som implementeres i DRG-logikken: Type behandling Aktuelle prosedyrekoder Aktuelle DRG-er HMAS-behandling RAGG25, RAGG30 481A Hyperterm intraperitoneal kjemoterapibehandling (HIIC) JAQ10 170,171,201 MARS-behandling (leverdialyse) JJGD00 191B, 192, Isolert ekstremitetsperfusjon (ILP) har ingen særregel i ISF i Dette skyldes at denne prosedyren kun er brukt på 3 pasienter i Reglene knyttet til poliklinisk rehabilitering (DRG 462 O) er endret ved at alle opphold i rehabiliteringsprogram gir grunnlag for ISF-refusjon. Utvalget av DRG-er som er omfattet av sekundær rehabilitering er utvidet med følgende DRG-er: DRG 1A Intrakraniell operasjon for svulst i sentralnervesystemet DRG 1B Annen intrakraniell vaskulær operasjon DRG 1C Operasjon for intrakraniell aneurisme, vaskulær anomali eller hemangiom DRG 1D Intrakraniell cerebrospinal fluid shuntoperasjon DRG 1E Annen kraniotomi unntatt ved traume DRG 2A Annen kraniotomi ved traume DRG 2B Operasjon for kronisk subduralt hematom DRG 214A Kombinert fremre/ bakre spondylodese DRG 214B Fremre eller bakre spondylodese m/bk DRG 442 Operasjoner etter skade ITAD m/bk H03d er en takstkode som er særdeles lite brukt og rapportering av denne aktiviteten utgår i Det vises for øvrig til omtale av registrering og rapportering av palliativ behandling der også ambulant virksomhet inngår, se kapittel og 4.3.4, og som i noen grad vil dekke opp for denne endringen.

16 Endring i registreringskrav Krav om registrering av takstkodene som hadde betydning for beregningen av ISF-refusjonen bortfaller og erstattes av regler i DRG-logikken. Det gjelder takstkodene A93 (posedialyse), A99 (grupperettet pasientopplæring), H05c (ekstern strålebehandling), H06a (interstitiell strålebehandling) og H03d (instruksjon av lege utenfor sykehus innenfor onkologisk behandling). Det vises til kapittel 3 for nærmere omtale av disse. I påvente av full innføring av rapportering på NPR melding har vi hatt nasjonale særkoder for å ivareta beskrivelse av enkelte medisinske prosedyrekoder. Fra og med 2011 vil disse særkodene bortfalle og det skal i stedet rapporteres ordinære NCMP koder. Det vil imidlertid fortsatt eksistere enkelte særkoder, eksempelvis knyttet til beskrivelse av nærmere angitte legemidler. Regelverk

17 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3. Koding, registrering og rapportering Når ISF-refusjonene beregnes, brukes aktivitetsdata i Norsk pasientregister (NPR) som grunnlag. De samme data brukes til flere formål, herunder statistikk, styring eller kvalitetsmåling. Aktiviteten registreres blant annet ved å bruke koder i ulike medisinske og administrative kodeverk. Ved hjelp av disse kodene formidles informasjon om pasientbehandlingen videre til sentrale registre. Dette kapittel redegjør for hvilke krav som gjelder for medisinsk koding, aktivitetsregistrering for øvrig og rapportering til NPR. I mars 2010 utga og Kompetansesenter for IT i helseog sosialsektoren (KITH) Nasjonal kodeveiledning som gir retningslinjer for medisinsk koding i forbindelse med sentral aktivitetsrapportering til NPR. Kodeveiledningen er normgivende for medisinsk koding og legges til grunn ved koderevisjoner, se mer informasjon på KITH.no. Noen av retningslinjene som er spesielt viktige for kodekvalitet er omtalt nedenfor. Dette gjelder særlig valg av hovedtilstand og andre tilstander. Det forutsettes at kodeverkene brukes korrekt og at retningslinjene følges. Kapittel Gjeldende kodeverk Følgende kodeverk skal brukes i registreringen av pasientbehandlingen og ved nasjonal rapportering av aktivitet til NPR: ICD-10 for koding av tilstander/diagnoser Klinisk prosedyrekodeverk (NCSP + NCMP) for koding av medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep Nasjonale særkoder for koding av utvalgte prosedyrer/behandlinger ATC-koder for koding av legemidler Ulike kodeverk for administrative opplysninger, jfr. NPR-melding ICD-10, klinisk prosedyrekodeverk og nasjonale særkoder utgis hvert år og det må sørges for at oppdaterte versjoner av disse brukes i registreringen. Kodeverkene kan lastes ned fra Kodeverk for administrative opplysninger oppdateres i tråd med NPR-meldingen. ATC-registeret blir fortløpende oppdatert med nye koder når nye preparater tas i bruk.

18 3.2. Nasjonal kodeveiledning Veiledningen omfatter normgivende retningslinjer for medisinsk koding i forbindelse med aktivitetsrapportering til NPR og legges til grunn ved koderevisjoner. Veiledningen oppdateres årlig og er tilgjengelig på nett. Veilederen inneholder retningslinjer for Valg av hovedtilstand og registrering av andre tilstander Bruk av ICD-10 i koding av tilstander, herunder nasjonale regler som gjelder for følgende områder: - ondartede svulster - diabetes mellitus - PCI-behandling - søvnapne - KOLS - SIRS og sepsis - Medikamentell svangerskapsavbrudd - svangerskap, fødsel, keisersnitt og barseltid - nyfødte - kjønnslemlestelse av kvinner - cytostatikabehandling - strålebehandling - dialysebehandling - rehabilitering - legemiddelbehandling Bruk av NCMP, NCSP og nasjonale særkoder i koding av prosedyrer Spørsmål vedrørende bruk av helsefaglige kodeverk i spesialisthelsetjenesten kan rettes til nasjonal brukerstøtte hos KITH: [email protected] Spørsmål vedrørende bruk av administrative kodeverk eller annen rapportering til NPR kan rettes til : [email protected] For å finne koder i ICD-10 eller klinisk prosedyrekodeverk (NCSP/NCMP) anbefales bruk av hvor kodene alltid er oppdatert Retningslinjer for valg av hovedtilstand og andre tilstander Samme retningslinjer som er publisert i kodeveiledningen gjentas her noe forkortet. Regelverk

19 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING Før man begynner å kode, skal det både bestemmes hvilke tilstander som er relevante for oppholdet og hvilken av disse som er hovedtilstand. Kun én tilstand kan velges som hovedtilstand, etter retningslinjene som er beskrevet nedenfor. Hovedtilstanden er den viktigste opplysningen om pasienten fra et opphold. At den velges riktig er avgjørende for kvaliteten av sentrale helseregistre. Hovedtilstanden er den tilstanden som helsehjelpen hovedsakelig er gitt for under oppholdet eller konsultasjonen. Hvis mer enn én tilstand kan være aktuell, velges den som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Når hovedtilstand er valgt, skal resten av relevante tilstander kodes som andre tilstander. Andre tilstander er tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. Det generelle prinsippet i ICD-10 er at kodingen skal gi så presis informasjon som mulig, og så mye informasjon som nødvendig for formålet, men ikke mer. I tillegg legger forskriften for Norsk pasientregister føringer for hva som kan rapporteres inn. Definisjonen for valg av andre tilstander (bidiagnoser) er en konsekvens av disse forholdene Tolkning av definisjonene Som oftest vil det ikke være tvil om hvilken tilstand man skal velge som hovedtilstand. Kort sagt er det den tilstanden man har arbeidet mest med under oppholdet. Hvis man er i tvil, vurderer man hvilken tilstand som har krevd mest behandlingsressurser medisinsk sett. Med ressurser i denne sammenheng menes både tid, menneskelige og materielle ressurser. Ressursbetraktninger skal imidlertid IKKE overstyre den medisinske vurderingen av hva helsehjelpen hovedsakelig er gitt for. Det understrekes spesielt at hovedtilstand ikke skal velges ut fra hva som gir høyest antall DRG-poeng. Endring av rekkefølgen av koder for hovedtilstand og koder for andre tilstander med sikte på maksimering av DRG-poeng er ikke tillatt. Slik manipulering ødelegger kvaliteten i nasjonale aktivitetsdata. Korrekt valg av hovedtilstand er avgjørende for kvaliteten av dataene som brukes i statistikk, styringsdata, forskning, DRG-gruppering og ISF-ordningen. Generell kodingsregel i ICD-10 er at symptomer som er forventede følger av en annen tilstand som regel ikke skal tas med som andre tilstander. Kjente tilstander skal ikke heller automatisk tas med. For at en tilstand skal tas med i rapporteringen skal denne være behandlet, undersøkt, vurdert eller hatt betydning for den øvrige behandling.

20 Dokumentasjonskrav knyttet til koding Det skal fremgå av den skriftlige journaldokumentasjonen at alle tilstander som er tatt med har hatt en reell betydning under oppholdet. Kravet om god dokumentasjon i journal er også hjemlet i Helsepersonellovens 40, som bl.a. sier at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, og at den skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Journalforskriftens 8 med kommentarer beskriver dette nærmere, og understreker journalens juridiske betydning, bl.a. ved spørsmål om feilbehandling. Den naturlige følgen av dette er at man må dokumentere godt både hva som gjøres under et opphold, og bakgrunnen for det Norske koderegler vs. regler i andre land Definisjonen av hovedtilstand avviker noe i ordlyd fra den direkte oversettelsen av WHOs definisjoner i originalutgaven av ICD-10. Dette er gjort med hensikt, for å redusere faren for misforståelser. I den originale definisjonen av hovedtilstand brukes bl.a. ordet årsak, og dette kan feilaktig tolkes dit hen at bare innleggelsesårsaken kan være hovedtilstand. Reglene for valg av hovedtilstand og andre tilstander varierer noe mellom ulike land, delvis fordi man tolker definisjonene noe forskjellig, delvis fordi man har ulik hensikt med koding og rapportering. I Norge skal kun det som er relevant for den aktuelle helsehjelpsepisoden kodes ved rapporteringen til NPR. Vi har også egen praksis for valg av hovedtilstand og andre tilstander i enkelte områder, se kap Retningslinjer for koding i utvalgte områder Spesielle retningslinjer gjelder for koding av tilstander i noen områder i forbindelse med rapportering til NPR. Disse reglene inngår i nasjonal kodeveiledning, men er i tillegg beskrevet nedenfor Ikke-kirurgisk kreftbehandling Helsehjelp som i hovedsak gjelder cytostatikabehandling poliklinisk eller med kortvarig innleggelse (0 2 liggedager): Cytostatikabehandling skal kodes som hovedtilstand ved å bruke Z51.10, Z51.11, Z51.12 eller Z Hver av de fire Z-kodene er knyttet til definert cytostatikakur i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling Cytostatikakurer som ikke finnes i listene skal kodes med Z51.10 Den underliggende cancerdiagnosen skal kodes som annen tilstand Selve kuren kodes som Kur-ID 20 Regelverk

21 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING Hvordan Z-kodene er knyttet til ulike cytostatikakurer fremgår av oversikten i Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling ( Det foretas en oppdatering av aktuelle kurer ved årets begynnelse (per ) og eventuelle endringer tas inn hvert tertial. Dersom det er behov for å definere nye kurer, bes disse meldt inn til registeret ( Hvert fremmøte til kjemoterapi skal registreres med komplette data og rapporteres. I tilfeller der en kur gis over 2 påfølgende dager skal dag 1 registreres som angitt over (med Z-kode). Dag 2 skal registreres med kreftdiagnosen som hovedtilstand uten Z-kode Poliklinisk strålebehandling Det er innført endrede krav for registrering og rapportering av stråleterapi fra Helsehjelp som gjelder poliklinisk strålebehandling skal heretter rapporteres som følger: ICD-10-kode for aktuell sykdom (indikasjon) angis som hovedtilstand, og ikke som annen tilstand som i 2010 ICD-10-kode Z51.0 «Strålebehandling» skal ikke lenger brukes, fordi stråleterapi angis ved å bruke prosedyrekoder Andre tilstander kan rapporteres etter generelle regler (jfr. kodeveiledningen) Type stråleterapi angis ved aktuelle prosedyrekoder i NCMP: - WEOA00-15 for ekstern stråleterapi - WEOB00-20 for brakyterapi Antall felt rapporteres ikke lenger; takstkodene H05c og H06a utgår Dialyse Dialyse i sykehuset skal kodes med Z49.1 (ekstrakorporal dialyse) eller Z49.2 (annen dialyse) som hovedtilstand. Hemodialyse utenfor sykehuset rapporteres som poliklinisk kontakt og kodes med Z49.1 som hovedtilstand. I tillegg angis sykehjem og lignende ved å gi riktig «Sted for aktivitet» i NPR-meldingselementet «Kontakt»: Aktivitet som utføres i pasientens hjem, herunder i sykehjem eller annen institusjon hvis pasienten er bosatt der, rapporteres med kodeverdi 4 «Hjemme hos pasienten» Hver behandling skal registreres og rapporteres. 21

22 Hjemmebasert peritonealdialyse Aktiviteten forutsettes registrert og rapportert som særskilte kontakter, uavhengig av de polikliniske kontaktene som ellers rapporteres for direkte eller indirekte helsehjelp overfor den samme pasienten. «Kontakttype» i NPR-meldingselementet «Kontakt» angis med kodeverdi 12 «Pasientadministrert behandling» Hovedtilstand og eventuelt andre tilstander rapporteres hver gang slik at det gis et tilstrekkelig bilde av medisinske årsaker til at hjemmebasert posedialyse gjennomføres NCMP-koden JAGD30 Kronisk peritonealdialyse rapporteres for hver kontakt Særkoden A0093 rapporteres en gang per kontakt Det gjøres unntak for enkelte informasjonskrav. Utførende helsepersonell; inntilstand og uttilstand; kontaktens sluttidspunkt; fra sted og til sted forutsettes ikke rapportert for særskilte kontakter som gjelder hjemmebasert peritonealdialyse Fødsler og nyfødte Nyfødte Nyfødte skal kodes som planlagt opphold (Innmåte hastegrad = 4). For registrering av den nyfødte i forbindelse med barselomsorg der fødsel har skjedd på annet sykehus benyttes følgende koder: Fra sted = 3 (annen institusjon) Institusjonsnummeret til det sykehuset barnet kom fra Mor kodes med Z39.x «Pleie og kontroll av mor etter fødsel» Som hovedtilstand kodes Z38.0 Z38.8. Lav fødselsvekt (< 2500 gram) kodes som annen tilstand/bidiagnose ved å bruke aktuelle 5-tegnskoder i ICD-10: P for nyfødte under 1000 g P for nyfødte mellom 1000 og 2499 gram Utført intensivbehandling av nyfødte kodes ved å angi aktuelle prosedyrekoder. Svangerskap, fødsel og barsel Egne retningslinjer gjelder for koding ved fødsel og kompliserende tilstander ved svangerskap, fødsel og barsel, se Nasjonal kodeveiledning I tillegg gjelder følgende retningslinjer for koding av blødning eller anemi som annen tilstand for keisersnitt: Regelverk

23 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING I forbindelse med keisersnitt kan ICD-10-kodene O67.8 «Annen spesifisert blødning under fødsel», O67.9 «Uspesifisert blødning under fødsel» eller O99.0 «Anemi som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid» kun rapporteres som annen tilstand (bidiagnose), dersom blødningen er målt til mer enn 1000 ml eller dersom den fødende er behandlet med transfusjon. Grensen på blødningens omfang er revidert i forhold til 2010-utgaven etter dialog med Norsk gynekologisk forening. Kodeveiledning vedrørende fosterdiagnostikk finnes i Kodeveiledning Assistert befruktning Poliklinisk helsehjelp med assistert befruktning som hovedformål skal rapporteres som følgende: Utført assistert inseminasjon kodes med NCMP-koden LCGX20 «Intrauterin inseminasjon» og rapporteres hver gang behandlingen skjer. Takstkode B50 AIH/AID skal rapporteres når det avkreves pasientbetaling for denne helsehjelpen Utført overføring av egg eller embryo kodes med NCSP-koden LCA30 «Overføring av egg eller embryo til uterus ved assistert befruktning» og rapporteres hver gang behandlingen skjer. Takstkodene B51 «IVF» og B52 «IVF med ESET og nedfrysning av embryo» rapporteres når det avkreves pasientbetaling for denne helsehjelpen Takstkoder vedrørende pasienters betaling for poliklinisk behandling er definert i poliklinikkforskriften, og de primære reglene for registrering av disse takstkodene følger av denne Medikamentell abort Medikamentell svangerskapsavbrudd består av minst to fremmøter som krever separat koding. Det skilles mellom fremmøte til veiledning og beslutningstaking, fremmøte knyttet til selve abort, og eventuell etterkontroll. Fremmøte med administrasjon av peroral abortmiddel kodes med: Z64.0 Problemer i forbindelse med uønsket svangerskap som hovedtilstand Eventuelle NCMP-koder for utført ultralydundersøkelse WBGM15 Peroral administrasjon av legemiddel G03XB01 Mifepriston Fremmøte til svangerskapsavbrudd kodes med: O04.9 Legal abort, komplett eller uspesifisert, uten komplikasjoner som hovedtilstand 23

24 MAGM00 Medikamentell svangerskapsavbrytelse WBGM55 Intravaginal administrasjon av legemiddel A02BB01 Misoprostol Kontroll etter medikamentelt abort kodes med: Z09.8 Etterundersøkelse etter annen spesifisert behandling for andre tilstander som hovedtilstand Se også mer detaljert beskrivelse av retningslinjer i Kodeveiledning Legemiddelbehandling Legemiddelbehandling skal registreres og rapporteres til NPR dersom det dreier seg om polikliniske eller pasientadministrerte behandlinger med visse kostbare legemidler (se tabell 4). Reglene er nærmere beskrevet under. Det stilles ikke krav til generell registrering av all legemiddelbehandling. Dersom en velger å rapportere poliklinisk legemiddelbehandling utover ovennevnte krav, gjelder følgende: Pasientens sykdom (indikasjon) kodes som hovedtilstand Aktuell NCMP-kode som angir administrasjonsmåte (injeksjon, infusjon, mm.) ATC-kode som identifiserer aktuelt legemiddel Utvalgte polikliniske behandlinger Poliklinisk behandling med særskilte legemidler skal kodes etter nedenstående retningslinjer i 2011 og rapporteres til NPR. Poliklinisk behandling av MS, inflammatoriske ledd- og tarmsykdommer og alvorlig psoriasis med infusjon av særskilte legemidler skal kodes med: Pasientens sykdom (indikasjon) som hovedtilstand NCMP-kode WBGM00 for å angi infusjon Særkode som identifiserer aktuelt legemiddel (se tabell 4) eller tilsvarende ATC-kode Poliklinisk behandling av dystoni og spastisitet med lokal injeksjon av botulinumtoksin skal kodes med: Pasientens sykdom (indikasjon) som hovedtilstand NCMP-kode ACGX90 Særkode som identifiserer aktuelt legemiddel (3AX01) eller tilsvarende ATC-kode 24 Påfyll av baklofen ved ITB-behandling av dystoni og spastisitet skal kodes med: Indikasjon som hovedtilstand Regelverk

25 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING NCMP kode WBGC11 Påfylling av implantert legemiddelpumpe og/eller WBGC12 Dosejustering av implantert legemiddelpumpe Kode som identifiserer aktuelt legemiddel (3BX01) eller tilsvarende ATC-kode Poliklinisk behandling av maculadegenerasjon med lokal medikamentinjeksjon eller med fotodynamisk metode skal kodes med: Indikasjon som hovedtilstand Aktuell NCSP-kode ved medikamentinjeksjon ZXC15 når fotodynamisk metode er benyttet Kode som identifiserer aktuelt legemiddel (se tabell 4) eller tilsvarende ATC-kode Selvadministrert behandling med særskilte legemidler Bruk av visse selvadministrerte legemidler mot inflammatoriske leddog tarmsykdommer og alvorlig psoriasis skal rapporteres til NPR. Rapporteringen skal gjøres gjennom NPR-meldingen, men kan gjøre unntak for rapporteringsformatet, når særlige grunner taler for det. Rapporteringssystemet for 2011 er tilpasset slik at ønsket informasjon kan rapporteres uten vesentlig endring av underliggende programvare for rapporterende enheter. Nasjonale særkoder brukes fortsatt i 2011 til dette formål. Følgende rapporteringskrav gjelder ved utstedelse av H-resept for særskilt legemiddel som ledd i en helsehjelpsepisode, eller ved indirekte kontakter: Tilstander (ICD-10-koder) og prosedyrekoder (NCSP og NCMP) som gjelder aktuell helsehjelpsepisode registreres og rapporteres etter vanlige retningslinjer (aktuelle tilstandskoder i tabell 3) Utstedelse av H-resept på legemiddel registreres og rapporteres ved nasjonal særkode WL000 For spesifisering av hvilket legemiddel H-resepten gjelder angis nasjonal særkode (se tabell 4) eller tilsvarende ATC-kode Dersom samme særskilte legemidler brukes i løpet av poliklinisk opphold eller innleggelse, gjelder følgende rapporteringskrav: Tilstander (ICD-10-koder) og prosedyrekoder (NCSP og NCMP) som gjelder aktuell helsehjelpsepisode registreres og rapporteres etter vanlige retningslinjer Nasjonal særkode eller tilsvarende ATC-kode for legemiddel angis (se tabell 2) H-resepten kan også utstedes i forbindelse med en helsehjelpsepisode hvor hovedtilstand ikke samsvarer med indikasjonen H-resepten utstedes for. I disse tilfeller skal indikasjonen som er årsak til utstedelse av H-resepten kodes som annen tilstand. 25

26 De nasjonale særkodene for legemiddelbehandling bærer samme informasjon som korresponderende ATC-koder. Følgende særkoder gjelder for rapportering av aktuelle legemidler i og utenfor sykehus: Tabell 3: Koder for registrering av hovedtilstand eller annen tilstand ved utstedelse av H-resept Indikasjon Tilstandskode MS G35*/G36*/G37* Inflammatoriske tarmlidelser K50*/K51*/K52* Inflammatoriske leddlidelser M*/L40.5 Alvorlig psoriasis L40* (ekskl. L40.5) / L41* Tabell 4: Koder for registrering av særskilte legemidler som gis poliklinisk eller er pasientadministrert Kode Forklaring 1LA01 Behandling med legemiddel S01LA01 (Verteportin) X 1LA04 Behandling med legemiddel S01LA04 (Ranibizumab) X 1XC02 Behandling med legemiddel L01XC02 (Rituximab) X 1XC07 Behandling med legemiddel L01XC07 (Bevacizumab) X 3AB07 Behandling med legemiddel L03AB07 (Interferon beta-1a) X 3AB08 Behandling med legemiddel L03AB08 (Interferon beta-1b) X 3AX13 Behandling med legemiddel L03AX13 (Glatirameracetat) X 4AC05 Behandling med legemiddel L04AC05 (Ustekinumab) X 4AA23 Behandling med legemiddel L04AA23 (Natalizumab) X 4AA24 Behandling med legemiddel L04AA24 (Abatacept) X 4AB01 Behandling med legemiddel L04AB01 (Etanercept) X 4AB02 Behandling med legemiddel L04AB02 (Infliximab) X 4AB04 Behandling med legemiddel L04AB04 (Adalimumab) X 4AB05 Behandling med legemiddel L04AB05 (Certolizumab pegol) X 4AB06 Behandling med legemiddel L04AB06 Golimumab X 4AC03 Behandling med legemiddel L04AC03 (Anakinra) X 4AC07 Behandling med legemiddel L04AC07 (Tocilizumab) X 3AX01 Behandling med legemiddel M03AX01 (Botulinumtoxin) X 3BX01 Behandling med legemiddel M03BX01 (Baclofen) X I sykehu s Selv administrer t Ordningen kan bli utvidet med flere medikamenter i løpet av året. Dette kunngjøres i tilfelle på Tverrfaglig utredning Tverrfaglig utredning forekommer blant annet ved poliklinikker for fysikalsk medisin eller smertepoliklinikker. Slik utredning skal kodes som følger: Regelverk

27 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING Pasientens sykdom/symptom kodes som hovedtilstand Aktuelle NCMP-koder for tverrfaglig utredning - WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning Samtidig undersøkelse av representanter for minimum tre faggrupper hvorav en lege eller psykolog med relevant klinisk spesialistkompetanse, for eksempel ved multihandicap - WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning Sekvensiell, koordinerte undersøkelser av ett team med representanter for minimum tre faggrupper hvorav en lege eller psykolog med relevant klinisk spesialistkompetanse, for eksempel ved multihandicap. Hver faggruppe dokumenterer sine funn. Det forutsettes at den tverrfaglige utredningen går over en tre dager. Samtidig tverrfaglig utredning kodes en gang og det skal angis hvilke personellgrupper som har vært involvert i konsultasjonen. Ved sekvensiell tverrfaglig utredning gir kun det første oppholdet refusjon i DRG 997O. Øvrige opphold skal rapporteres med debitorkode=99 «annet» Rehabilitering Det skilles mellom regler som gjelder polikliniske rehabiliteringsprogram og regler som gjelder individuell spesialisert rehabilitering. Det sistnevnte er i hovedsak døgnbasert rehabilitering, og er knyttet til behandling av akutt sykdom Poliklinisk rehabilitering Med poliklinisk rehabilitering menes elektive rehabiliteringsprogram i spesialisthelsetjenesten bestående av serier av polikliniske opphold. Poliklinisk rehabilitering karakteriseres av sammensatte tilbud som gis i løpet av samme dag. Eksempler på disse er kombinasjoner av organisert gruppeundervisning (pasientopplæring e.l.), fysioterapi, andre rehabiliterende tiltak, diettveiledning med mer. Tilbud som registreres som poliklinisk rehabilitering skal oppfylle følgende vilkår og være dokumentert i journalen: Pasienten skal være henvist til rehabiliteringsprogrammet av lege Rehabiliteringsprogrammet skal være individuelt tilpasset den enkelte pasient, og tilrettelagt plan skal være utarbeidet for den enkelte pasient før oppstart av rehabiliteringsprogrammet. Hovedinnholdet i programmet skal være individrettet, men deler av tjenesteinnholdet kan gjennomføres gruppebasert Programmet skal inneholde minst en individuell kontakt med lege for samtale og/eller behandling Minst tre ulike typer helsepersonell skal være involvert i programmet og

28 det skal fremstå som tverrfaglig Lege skal være ansvarlig for innhold og gjennomføring Helsehjelpen skal i hovedsak bestå av tverrfaglige rehabiliteringstiltak som kan bidra til å bedre pasientens funksjonsevne. I tillegg kan programmet inneholde tiltak som innebærer lærings- og mestringsaktiviteter Hvert opphold i poliklinisk rehabiliteringsprogram skal registreres for følger: Hovedtilstand skal angis med ICD-10-koden Z50.9 «Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak» Gjennom rapportering av andre tilstander skal det angis sykdommer eller øvrige helseproblemer som ligger til grunn for rehabiliteringsbehovet Det kan kun kreves én egenandel pr rehabiliteringsprogram. Det tverrfaglige programmet er definert som en helsehjelpsepisode. I tillegg kan det tas egenandel for individuelle legekonsultasjoner før rehabiliteringsprogrammet, for eksempel en utredning av pasienten der rehabiliteringsbehovet kartlegges og programmet utformes Rehabilitering som innlagt Her menes tverrfaglig, individuell rehabilitering som i hovedsak er døgnbehandling, men kan i avslutningsfase også være dagbehandling. Vanligvis gjelder dette rehabilitering etter akuttopphold i sykehus. Aktuelle pasientgrupper er slagpasienter, pasienter med bindevevssykdommer (som leddgikt), amputasjonspasienter, pasienter som har hatt operasjoner på større ledd (hofte, lår, bekken), pasienter med brudd på lårhals, bekken eller hofte og multitraumepasienter. Andre typer pasienter som rehabiliteres uten innleggelse hører vanligvis hjemme under poliklinisk rehabilitering. I rapporteringen brukes to ICD-10-koder som skal skille mellom kompleks og vanlig rehabilitering. Kriterier for hvilken av kodene som skal brukes er beskrevet i tabellen under: Tabell 5: Kriterier for hvilke koder som skal benyttes ved koding av rehabilitering * For eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, spesialpedagog, sykepleier. Krav i henhold til rehabilitering Z50.89 Vanlig Z50.80 Kompleks Min. antall spesialiserte helsefaggrupper* i tverrfaglige team Målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan Samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen 4 6 Ja Ja Ja Ja Regelverk

29 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING For at koden for kompleks rehabilitering (Z50.80) kan brukes, gjelder følgende krav i tillegg: Arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager Pasienten har minimum en overnatting Pasienten har i tillegg funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpassing av hjelpemidler/miljø Det foretas en vurdering av tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid og fritid Arbeidet ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene reumatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan habilitering/ rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder Fordi rehabilitering kan organiseres ulikt skilles det mellom primær og sekundær rehabilitering. Med primær rehabilitering menes opphold i avdelinger eller institusjoner hvor hensikten med oppholdet hovedsakelig er selve rehabiliteringen. I disse tilfeller skal enten Z50.80 eller Z80.89 kodes som hovedtilstand og sykdomsdiagnose (indikasjon for rehabilitering) som annen tilstand. Sekundær rehabilitering karakteriseres ved at samme opphold omfatter både akuttbehandling og rehabilitering. Den akutte sykdommen skal i disse tilfellene kodes som hovedtilstand, mens rehabilitering (Z50.80 eller Z50.89) skal kodes som annen tilstand Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Gruppebaserte opplæringsprogrammer for pasienter og pårørende kan inngå i beregningsgrunnlaget for ISF dersom følgende krav er oppfylt: Deltakerne til programmet skal være henvist fra lege Programmet inneholder informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling og mestring, rettigheter og videre oppfølging Der det er relevant for behandlingen kan et opplæringsprogram også inneholde kostholdsveiledning, røykeavvenning og aktivitetstiltak. Et rent røykesluttkurs representerer imidlertid ikke et slikt program Programmet strekker seg over minimum syv undervisningstimer Deltakerne må delta på minimum 80 prosent av programmet Programmet er tverrfaglig, inkluderer brukerkompetanse og er i stor grad basert på gjennomføring i små grupper Det foreligger en konkret plan for hvordan primærhelsetjenesten/primærleger trekkes inn i gjennomføringen av programmene og den videre oppfølging av deltakerne Opplæringsprogrammet gjennomføres i regi av et helseforetak og med en lege som er ansvarlig for medisinskfaglig innhold og opplegg for gjennom-

30 føring. Selve gjennomføringen av opplæringen kan utføres av annet kvalifisert helsepersonell Registrering av deltakelse i gruppebasert opplæring Ved poliklinisk gruppebasert opplæring av pasienter eller pårørende er det alltid pasienten som opplæringstiltaket utføres til fordel for, som skal rapporteres gjennom NPR-meldingselementet «Pasient». Dette gjelder uavhengig av om det er pasienten selv, pasientens pårørende, eller både pasienten og pasientens pårørende som mottar selve opplæringen. I tillegg gjelder følgende regler: «Kontakttype» i NPR-meldingselementet «Kontakt» skal angis med kodeverdi 13 «Opplæring» Hovedtilstand angis i alle tilfeller der opplæringen gjelder sykdom som pasienten har. ICD-10-kode(r) som angis skal reflektere denne eller disse sykdommene. Det er ikke obligatorisk å gi hovedtilstand for kontakter som gjelder gruppebasert opplæring Aktuelle prosedyrekoder fra NCMP angis som følger: - Gruppebasert opplæring skal rapporteres med WPCK00 (lærings- og mestringsaktivitet vedrørende aktuelle tilstand), sammen med ZWWA30 (prosedyre rettet mot en gruppe pasienter). Denne koden skal benyttes uavhengig av om det er pasienten selv eller pårørende som møter på vegne av pasienten. Det kan gjerne suppleres med ZWWA40 (prosedyre rettet mot foreldre/pårørende) Særkoden A0099 skal registreres en gang per program per pasient når ovennevnte krav er oppfylt. Programmet er definert som en helsehjelpsepisode og det kan kun kreves en egenandel. Regelverk

31 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3.3. Andre retningslinjer for registrering av aktivitet For noen områder er det etablert egne regler hvis hensikt er å få til komplett og enhetlig registrering av aktivitet. At disse reglene følges er viktig for at aktivitetsbeskrivelsen blir korrekt og for at ISF-ordningen skal fungere etter forutsetningene Dagbehandling eller poliklinikk? Hvorvidt noe skal registreres som dagbehandling eller som poliklinikk har generert mange spørsmål, og reglene er blitt ulikt tolket. I fleste tilfeller plasseres helsehjelpen automatisk i DRG-systemet basert på medisinsk informasjon. I enkelte tilfeller hvor helsehjelp ikke er tilstrekkelig definert brukes tidsgrense (5 timer) fortsatt. Tidsbruk bedømmes gjennom registrert inn-tid og ut-tid og opphold som varer mer enn 5 timer grupperes som uspesifikk dagbehandling. Eksempler av helsehjelp som kan falle inn under denne kategorien er opphold på akuttmottak. Derimot er flere avtalte polikliniske kontakter under samme dag fortsatt polikliniske kontakter selv om disse samlet sett utgjør mer enn 5 timer. Som eksempel kan nevnes: Et dagkirurgisk inngrep forutsetter forberedende aktiviteter som diskusjon med operatør, anestesilege, eventuelt indremedisiner eller annen helsepersonell. Slike aktiviteter kan gjøres preoperativt samme dag som selve operasjonen, men også en eller noen dager før selve inngrepet. Selv om disse forberedelsene samlet sett tidsmessig overstiger fem timer, betyr ikke dette at det dreier seg om dagbehandling. Forberedende aktiviteter er en naturlig del av den dagkirurgiske operasjonen, og ikke nødvendigvis noe som man skal rapportere. Dersom slike kontakter rapporteres som polikliniske konsultasjoner, gjelder også reglene knyttet til egenandeler for poliklinikk Ambulant behandling Med ambulant behandling menes polikliniske kontakter som gjennomføres av spesialisthelsetjenesten, utenfor rammen av ordinære fysiske lokaler i spesialisthelsetjenesten, og med bruk av virksomhetens eget personell. Polikliniske kontakter som gjennomføres i pasientens hjem eller i sykehjem er eksempler på aktivitet som regnes som ambulant behandling. Aktiviteten skal rapporteres på samme måte som kontakter gjennomført i virksomhetens ordinære lokaler, dog med følgende regler for rapportering av attributtet Sted for aktivitet innen NPR-meldingselementet Kontakt: Aktivitet som utføres i pasientens hjem, herunder i sykehjem eller annen

32 institusjon hvis pasienten er registrert bosatt der, rapporteres med kodeverdi 4 «Hjemme hos pasienten» Annen aktivitet utført i sykehjem, annen institusjon eller virksomhet med primær basis i primærhelsetjenesten, eller på andre steder utenfor spesialisthelsetjenesten, rapporteres med kodeverdi 5 «Annen ambulant behandling» Telemedisinske kontakter Når videokonferanseutstyr er benyttet ved gjennomføring av en poliklinisk konsultasjon, undersøkelse eller behandling for å kompensere for fysisk avstand mellom pasient og lege, dreier det seg om telemedisinsk helsehjelp. En slik telemedisinsk kontakt mellom pasient og lege foregår på to fysiske steder samtidig; der pasienten er, og der legen er. Dette medfører følgende rapporteringsmessige forutsetninger: Rapportering av poliklinisk helsehjelp som utføres telemedisinsk skal ikke medvirke til at helsehjelpen telles som to polikliniske opphold i beregningsgrunnlaget Det polikliniske oppholdet skal primært rapporteres fra den virksomhet der legen gjennomfører videokonferanse med pasienten Attributtet Sted for aktivitet innen NPR-meldingselementet Kontakt skal rapporteres med kodeverdi 3 «Telemedisinsk behandling (der behandlende lege er)» Medisinsk koding og øvrig aktivitetsregistrering i tilknytning til kontakten skal gjøres på samme måte som om det var tale om en ordinær poliklinisk kontakt. Dette innbefatter medisinsk koding av mindre prosedyrer som utføres av personell i fysisk kontakt med pasienten, men som forutsetter legens telemedisinske medvirkning Eventuell rapportering av aktiviteten fra det stedet pasienten befinner seg forutsetter at Sted for aktivitet registreres med kodeverdi 6 «Telemedisinsk behandling (der pasienten er)». Slike kontakter inkluderes ikke i beregningsgrunnlaget og skal ikke være gjenstand for DRG-gruppering Kontakter som finner sted mellom pasient og lege per telefon skal ikke rapporteres som telemedisinske kontakter. Hvis slike telefonkontakter rapporteres, forutsettes det at attributtet Kontakttype innen NPR-meldingselementet Kontakt er angitt med kodeverdi 5 «Indirekte pasientkontakt», og at attributtet Indirekte aktiviteter (polindir) er angitt med kodeverdi 12 «Telefon» Annet Når pasienter overføres fra somatisk til psykiatrisk avdeling, skal pasientene registreres med verdi 8 annen psykiatrisk enhet ved egen Regelverk

33 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING helseinstitusjon i NPR meldingselementet TilSted. Ved overføring fra psykiatrisk enhet til somatikk skal verdi 7 annen somatisk enhet ved egen helseinstitusjon brukes. Pasient som er død ved ankomst til sykehuset kodes med inntilstand = 2 Det presiseres at koden ZXA10 kun skal brukes for å markere bilateral prosedyre i forbindelse med operative inngrep Ved overføring til avdeling som ikke er ISF berettiget skal denne avdelingen merkes med ISF refusjon verdi 1= Nei Helsehjelp som håndteres spesielt i ISF-ordningen Noen helsehjelp håndteres spesielt i ISF-ordningen, herunder kostbare implantater, organdonasjon eller palliativ behandling. For at aktiviteten skal kunne identifiseres er det viktig at den blir korrekt og komplett registrert Organdonasjon Organdonasjon skal registreres med aktuelle koder i kapittel Y i NCSP Palliativ behandling Egen ICD-10-kode (Z51.50) brukes for å identifisere behandling ved palliativt senter. Det er knyttet spesielle betingelser til bruken av denne koden. For at koden kan benyttes, skal det foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt senter. Senteret skal ha et behandlingsopplegg for pasienten og dette skal være beskrevet i pasientens journal. Det palliative senteret skal inneholde et palliativt team, eventuelt en palliativ enhet. Se også mer detaljerte krav nedenfor. Palliativt team: Teamet skal tilby ambulant behandling i pasientens hjem, og sykehusets avdelinger skal kunne konsultere teamet. Det palliativet teamet skal bestå av en sykepleier (minst en full stilling) og en lege. Legen skal ha palliasjon som hovedaktivitet. Det palliative teamet skal være tverrfaglig, det forutsettes derfor også at andre yrkesgrupper er representert i teamet. Relevante yrkesgrupper vil være: fysioterapeut, sosionom og prest knyttet til deltidsstilling eller på konsulentbasis. Minimum to av disse yrkesgruppene skal ha fast tilknytning til det palliative teamet/enheten Palliativ enhet: Dette skal være en definert enhet (eventuelt definerte senger). Pasientene skal være inneliggende for palliativ behandling.

34 Enheten skal også kunne inkludere pasienter med andre hoveddiagnoser enn kreft. Det palliative teamet skal ha ansvar for behandling av pasienter innlagt på enheten Virksomheten må kunne dokumentere systematisk kartlegging av symptomer, f.eks. ved bruk av Edmonton Symptom Assessment system, ESAS Virksomheten må kunne dokumentere systematisk arbeid i forhold til inklusjon og ivaretakelse av pårørende Virksomheten må kunne dokumentere systematisk samarbeid med primærhelsetjenesten gjennom bruk av individuell plan Ovennevnte kriterier må være oppfylt, og koding av palliativ behandling gjøres i henhold til nedenstående retningslinjer. Koden Z51.50 «Behandling ved palliativt senter» skal benyttes: Som hovedtilstand/hoveddiagnose når palliativ behandling er det tiltaket eller hovedtiltaket som iverksettes under det aktuelle kontakttilfellet med helsevesenet Som annen tilstand/bidiagnose når behovet for palliativ behandling er et så viktig moment ved kontakttilfellet at det er meningsfylt fra et medisinsk faglig synspunkt å registrere denne koden Sterilisering Når hovedformålet med poliklinisk helsehjelp er sterilisering uten medisinsk indikasjon, skal aktiviteten rapporteres som følgende: ICD-10-koden Z30.2 «Sterilisering» angis som hovedtilstand Relevante prosedyrekoder angis for beskrivelse av inngrepets art Relevante takstkoder vedrørende pasientbetaling regulert i poliklinikkforskriften rapporteres (takstkode B10b eller B23d, avhengig av kjønn) Attributtet Debitor i NPR-meldingselementet Episode rapporteres med kodeverdi 30 «Selvbetalende norsk pasient og selvbetalende konvensjonspasient» Ved utført sterilisering der pasienten primært er innlagt av andre grunner enn sterilisering, skal ikke sterilisering kodes som hovedtilstand/hoveddiagnose, men som annen tilstand/bidiagnose. Regelverk

35 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING Registrering av aktivitet med sikte på fremtidig utvikling av ISF-ordningen På områder der det planlegges endringer i fremtidige løsninger bes aktivitet spesielt registrert for å legge til rette for aktivitetsoversikt. Fra 2010 av gjelder det følgende: Bruk av fluorescerende lys i forbindelse med cystoskopi kodes med aktuell NCSP-kode for skopi, kombinert med ZXM40 for bruk av aktuell metode (Hexvix ) Bittskinne som behandling av OSAS kodes med NCMP-kode EBGC00 Tannbehandling i narkose kodes med aktuelle prosedyrekoder fra NCSP sammen med narkosekoder fra NCMP Fra 2011 skal i tillegg konsultasjoner hos fysioterapeut og poliklinisk fysioterapi rapporteres. Bassengtrening kreves ikke rapportert. Det er følgende krav som gjelder for kodingen: Konsultasjoner hos fysioterapeut eller fysioterapi som skyldes pasientens sykdom skal kodes med denne som hovedtilstand Koder for rehabiliteringstiltak (Z50.-) skal brukes når primærbehandlingen av en tilstand er ferdig, ikke ved en vedvarende lidelse som fortsatt er under aktiv behandling Aktuelle koder i kapittel W i NCMP kan brukes i tillegg for indikere at for eksempel spesielle undersøkelser er utført eller for å spesifisere type fysioterapi Z50.1 (Annen fysikalsk behandling) kombinert med aktuelle NCMP-koder kan brukes for en kontakt som kun omfatter fysioterapi etter at primærbehandling er avsluttet. Ved f.eks. lungefysioterapi for KOLS er ikke denne koden aktuell. I disse tilfeller er det diagnosekoden for KOLS som skal brukes, pluss prosedyrekoder som indiserer hvilken fysioterapi pasienten har fått. Som utførende helsepersonell skal fysioterapeut (kodeverdi 14) kodes Gruppebehandling skal angis ved aktuelle attributt i NPR-meldingen I tillegg gjelder øvrige krav for koding av behandlingsaktivitet til NPR.

36 3.5. Rapportering til NPR Rapporteringsformat NPR-melding er gjeldende rapporteringsformat i Det forutsettes at alle aktørene i ISF leverer data på gjeldende versjon av NPR-melding. En oversikt over hvilke virksomheter som inngår i ISF finnes i vedlegg B. Alle helseforetak må sørge for at rapporteringen i 2011 skjer på NPR-melding. Institusjoner som ikke klarer overgangen til NPR-melding, må avklare rapporteringsformat med NPR. For mer utfyllende opplysninger henvises til Organisatoriske enheter skal ved rapportering av virksomhetsdata identifiseres ved hjelp av organisasjonsnummer for helseinstitusjon og RESH-ID. RESH-ID er en entydig identifikasjon av enheter registrert i Register for Enheter i SpesialistHelsetjenesten i henhold til Organisasjonskodeverket (OK 2007). RESH-ID er en forutsetning for å ta i bruk NPR-melding i rapportering av pasientdata til NPR, og det planlegges for at alle sykehus skal gå over til NPR-melding i løpet av 2010 og Tidligere, ved rapportering på NPR record, ble avdelingskoder (IK-44/89) benyttet sammen med organisasjonsnummer for identifikasjon. For at overgangen fra NPR-record til NPR-melding skal bli korrekt, skal det i versjon 47 av NPR-melding rapporteres inn både organisasjonsnummer, RESH-ID og avdelingskode Krav til rapportering Koden for hovedtilstand skal rapporteres som første tilstand og denne blir oppfattet som hoveddiagnose i DRG-systemet. Alle tilstandskoder får plass i NPR-meldingen. Rekkefølgen på andre tilstander er uten betydning for DRG-grupperingen, men den skal følge eventuelle gjeldende regler i ICD-10 for multippel koding/parkoding. Alle prosedyrekoder får plass i NPR-meldingen og rekkefølgen er uten betydning Kvalitetskontroll De regionale helseforetakene må ta ansvar for at egne helseforetak og institusjoner de har avtale med foretar nødvendig kvalitetskontroll av data, og overholder rapporteringsfristene. Rapporteringen skal skje på den til enhver tid gjeldende versjon av NPR-melding. Som tilskuddsmottaker er de regionale helseforetakene ansvarlig for at retningslinjer og regelverk for ordningen følges. Dette gjelder også rapportering og kontroll av data. Det anbefales at institusjonene regelmessig kontrollerer/grupperer sine data ved hjelp av programvaren NPK (Norsk PasientKlassifisering). Programvaren distribueres vederlagsfritt til alle institusjoner som er med Regelverk

37 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING i ISF-ordningen. Programmet vil raskt gi melding om forhold som er feil og som bør korrigeres før rapportering til NPR. Dersom foretakene kjøper tjenester hos private aktører, er de også ansvarlige for at disse aktørene innrapporterer data til NPR for denne virksomheten innen de til enhver tid gjeldende frister og format. De regionale helseforetakene må i sine kjøpsavtaler med private innarbeide krav om eventuell journalgjennomgang basert på samarbeid og anonymitet, og i samsvar med helsepersonellovens hovedregel om taushetsplikt, jf. 21. Helseforetakene skal kvalitetskontrollere pasientdataene før rapportering til NPR innen fastsatte frister. NPR foretar innsamling, bearbeiding, kvalitetskontroll og DRG-gruppering av dataene. Kvalitetskontrollen skal sørge for å identifisere feil og mangler som gjør at oppholdene ikke kan DRG-grupperes. Mulige feil som avdekkes kan være: Ugyldige koder i administrative kodeverk Logiske feil i kodingen Urimeligheter i medisinske koder For en fullstendig oversikt over disse kontrollene henvises til NPRs hjemmesider: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i NPR (NPRforskriften) inneholder bestemmelser knyttet til rapportering av aktivitetsdata. I tilfelle av kryssende bestemmelser i NPR-forskriften og dette regelverket, har bestemmelsene i NPR-forskriften forrang Rapporteringsfrister Data rapporteres til NPR for 1. og 2. tertial 2. virkedag i måneden etter avsluttet tertial. Når NPR mottar data, vil disse bli kontrollert for logiske feil og mangler. Eventuelle feil vil bli tilbakemeldt til sykehusene, som i samme periode må foreta nødvendige etterregistreringer og korrigeringer. Det settes en endelig frist for leveranse av komplett fil til NPR tre uker etter første innlevering. Når siste dataleveranse er foretatt skal filen «låses» og lagres ved sykehuset. Det vil være den låste filen som ligger til grunn for de økonomiske beregningene basert på aktiviteten for hhv 1. og 2. tertial. Innkallingsbrev til institusjonene vil bli sendt ca en måned før frist for første dataleveranse til NPR. Følgende frister gjelder for rapportering av pasientdata for 2010:

38 Tabell 6: Frister for rapportering av pasientdata til NPR i Tertial og dato Første Andre og for rapporteringsfrist dataleveranse siste dataleveranse 1. tertial ( ) 2. tertial ( ) 3. tertial ( ) Rapportering for 3. tertial gjelder data fra hele året, men eventuelle etterregistreringer for opphold avsluttet i 1. og 2. tertial vil ikke bli benyttet i de økonomiske beregningene. Det er viktig at sykehusene registrerer informasjon om oppholdet riktig så tidlig som mulig, og selv foretar kvalitetskontroller etter at data er levert til NPR i første runde, slik at korrigeringene mot slutten blir færrest mulig. Når det gjelder de tekniske forhold knyttet til hvordan «låsingen» skal gjennomføres i praksis, er dette beskrevet i «NPK 2011 Brukerdokumentasjon» som finnes på Angivelse av kommunenummer For beregning av ISF-refusjoner til de regionale helseforetakene, er det en forutsetning at pasienten er registrert med gyldig kommunenummer: Pasienter bosatt på Svalbard med hjemstedskommune i Norge, skal registreres med hjemstedskommune i Norge Pasienter som har hemmelig adresse kan registreres med kommunenummer til behandlende helseforetak Flyktninger og asylsøkere er i forhold til spesialisthelsetjenesteloven å anse som bosatt i riket (jf. rundskriv I-58/2000) og skal derfor registreres med det kommunenummeret hvor de er bosatt i Norge Utenlandske statsborgere som jobber i Norge og betaler trygdeavgift her, må kodes med norsk kommunenummer og pasientens trygdenasjon Pasienter med bostedsadresse utenfor Norge gir ikke grunnlag for ISFrefusjon, se tabell under for gjeldende kommunenummer Mangelfull eller feil koding av kommunenummer medfører at oppholdet ikke gir grunnlag for refusjon. Tabell 7: Gjeldende kommunenummer for utenlandske statsborgere Kommune-nummer 9000 Utenlandske statsborgere uten konvensjonsavtale 9900 Utenlandske statsborgere med konvensjonsavtale (EU og EØS-land) 9999 Ukjent kommunenummer Regelverk

39 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING Fristbruddpasienter i ISF Pasienter som etter pasientrettighetsloven har rett til nødvendig helsehjelp, men ikke får dette innen den individuelt satte fristen, har umiddelbart krav på behandling ved andre institusjoner (også private og utenlandske behandlingsinstitusjoner)*. Det gis vanlig ISF-refusjon for pasienter som behandles i forbindelse med fristbrudd. For at refusjonene skal kunne etterfølges er det vesentlig at behandlende institusjon registrerer de administrative og medisinske data korrekt. Det er opprettet en debitorkode i NPR-meldingen for pasienter som behandles etter fristbrudd. Denne koden skal benyttes når pasientene er kanalisert gjennom HELFO. Registrering av pasienter som behandles ved norske institusjoner etter fristbrudd: All registrering skjer ved behandlende institusjon. Det er vesentlig at også henvisende institusjon identifiseres i registreringene i NPR-meldingen. Debitor skal registreres med kode = 70 HELFO formidlet opphold ved fristbrudd Henvist fra institusjon = Organisasjonsnummer for sykehuset som pasienten er henvist fra * Pasientrettighetsloven, 2.1, 4. ledd. Med hensyn til ventelisterapportering til NPR, skal institusjonen som står for fristbruddet registrere pasienten som følger i datasystemet: Ventetid sluttkode = 5 Pasienten behandles ved annet sykehus/institusjon rekvirert av HELFO Ventetid sluttdato = dato for viderehenvisning (når HELFO overtar) Registrering av pasienter som behandles ved utenlandske institusjoner etter fristbrudd: All registrering skjer ved henvisende institusjon, eller det HF som RHF har satt til å administrere utenlandsbehandlinger. Også her er det vesentlig at henvisende institusjon identifiseres i registreringene. At pasienten behandles i utlandet synliggjøres ved at TilSted registreres med kode 5 Utlandet. Debitor skal registreres med kode 70 HELFO formidlet opphold ved fristbrudd Henvist fra institusjon = Organisasjonsnummer for sykehuset som pasienten er henvist fra

40 Med hensyn til ventelisterapportering til NPR, skal institusjonen som står for fristbruddet registrere pasienten som følger i datasystemet: Ventetid sluttkode = 5 Pasienten behandles ved annet sykehus/institusjon rekvirert av HELFO Ventetid sluttdato = dato for viderehenvisning (når HELFO overtar) Se for øvrig rundskriv IS-10/2009 fra for mer informasjon om ventelisterapportering Pasienter behandlet i utlandet etter direkte henvisning fra de regionale helseforetak ISF-ordningen omfatter også pasienter som henvises fra de regionale helseforetakene til behandling i utlandet. Ansvar for pasienter som omfattes av pasientrettighetsloven og dermed rett til behandling i utlandet er lagt til de regionale helseforetakene. Alle pasienter som behandles etter henvisning fra regionale helseforetak skal registreres som beskrevet nedenfor for at ISF-refusjon skal kunne utbetales. Opplysninger om behandlingen i utlandet skal registreres i datasystemet til sykehuset som henviser pasienten til utlandet Oppholdet merkes med verdien TilSted = 5 Utlandet. Opplysninger som kreves for DRG-gruppering er som for andre pasienter. For prosedyrer som ikke utføres i Norge er det ikke nødvendigvis prosedyrekoder og i disse tilfeller kodes kun pasientens diagnoser. Det regionale helseforetakene som den henviste pasienten hører til, må sørge for at opplysninger fra det behandlende sykehus i utlandet registreres med nødvendige opplysninger og rapporteres til NPR sammen med ordinær rapportering av pasientdata til NPR Lukking av tertialer Det ble fra 2004 innført låsing av tertialdata som benyttes til økonomiske beregninger i ISF. Denne ordningen videreføres i Datafilene som leveres til NPR hvert tertial vil etter kontroll hos NPR være det endelige beregningsgrunnlaget for størrelsen på ISF-refusjonen. Registrert informasjon i sykehusenes PAS-system skal fortsatt oppdateres når dette er nødvendig, men etterregistreringene vil ikke påvirke de økonomiske beregninger i ISF. De vil derimot innvirke på de årlige datagrunnlag som utarbeides, og som danner grunnlaget for nasjonal statistikk til bruk av myndigheter, forskningsmiljøer og andre. For at grunnlagsdata for hvert tertial skal bli så korrekte som mulig, vil det Regelverk

41 KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING være viktig at all registrering av informasjon om pasientene i sykehusenes PAS-system skjer kontinuerlig, og så tidlig som mulig etter at pasienten er utskrevet Analyser for ISF-oppgjør NPR rapporterer hvert tertial tilbake til sykehusene om særskilte forhold i datagrunnlaget. I denne kvalitetskontrollen kan det ikke tas stilling til om diagnosekodene er korrekt kodet. Dette er sykehusenes ansvar. Kode- og registreringspraksis ved sykehusene analyseres nærmere først i forbindelse med beregning av ISF-oppgjøret. Eksempler på forhold som følges opp ved analyser i forhold til ISF-oppgjør: Unødig oppstykking av opphold Endringer i kodepraksis som gir økte utbetalinger Overføringer mellom institusjoner Nye pasientgrupper og/eller institusjoner som ikke er inkludert i ordningen Unødvendig liggetid ved at pasienter overnatter i stedet for å bli skrevet ut samme dag Ved mistanke om registrering/koding som ikke er i tråd med intensjonene i ISF, vil saken bli oversendt Avregningsutvalget for vurdering.

42 Om ISF-ordningen og beregning av refusjon 4.1. DRG-gruppering Kapittel 4 Pasientdata innrapportert til NPR kjøres gjennom et dataprogram som heter Norsk Pasientklassifisering (NPK). Programvaren er utviklet for å håndtere overgangen fra pasientdata til utbetalinger etter ISF-ordningen. I databehandlingen inngår såkalt DRG-gruppering, hvor sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner klassifiseres på bakgrunn av medisinske og administrative opplysninger. Pasientbehandlingen klassifiseres til DRGgrupper som er tilnærmet ressursmessig homogene og medisinsk meningsfulle. DRG-systemet gir ikke bare grunnlag for ISF-ordningen, men også en oversikt over aktiviteten og pasientsammensetningen. DRG-systemet er nærmere beskrevet i vedlegg C Ordinær beregning av ISF-refusjonen ISF-refusjonen beregnes for hvert regionalt helseforetak med DRG-gruppert aktivitet som utgangspunkt. Hvert opphold tilordnes en vekt i henhold til hvilken DRG det tilhører, se vedlegg A. For enkelte opphold korrigeres vekten i henhold til refusjonsreglene angitt i dette kapittel. Summen av alle vektede opphold (korrigert for refusjonsregler) for pasienter bosatt i den enkelte helseregion utgjør grunnlaget for beregning av ISF-refusjon: opphold (vekt + tilleggsrefusjon) = korrigerte DRG-poeng Nedenfor angis refusjonsreglene, dvs de tilfeller hvor oppholdet tilordnes en annen vekt enn den vekt som er angitt for den gitte DRG oppholdet er gruppert til Ny løsning for poliklinisk strålebehandling Polikliniske opphold der ekstern eller interstitiell strålebehandling er hovedformålet med frammøtet på sykehuset, inngår i beregning av ISF-refusjonen til regionale helseforetak. Fram til 2010 har alle disse oppholdene blitt grup- Regelverk

43 OM ISF-ORDNINGEN OG BEREGNING AV REFUSJON pert til samme DRG, DRG 409O og refusjonen har vært takstbasert avhengig av antall felt som har mottatt stråling. Det er utviklet en ny DRG løsning for strålebehandling fra 2011 som er beskrevet i kapittel Den nye DRG-løsningen har for 2011 fått refusjonsbaserte vekter. Det vil si at en ved beregning av vektene har tatt utgangspunkt i hva gjennomsnittlig refusjonsutbetaling har vært for de ulike DRG-ene. Samlet sett er de nye stråledrg-ene blitt tildelt like mange DRGpoeng som før. De refusjonsbaserte vektene er en overgangsordning. I samarbeid med fagmiljøet vil arbeide for å utarbeide kostnadsbaserte vekter også for de nye stråle DRG-ene fra Særskilte refusjonsregler Kompensasjon for særdeles lang liggetid Gjelder opphold som grupperes til en DRG med trimpunkt > 20 dager hvor liggetid er over 10 dager lengre enn trimpunktet. Slike opphold utløser et dagtillegg på 0,09 poeng til pasienten er utskrivingsklar eller maks 100 dager Rehabilitering Modellen som benyttes ved beregning av ISF-refusjon for rehabilitering tar hensyn til liggetid og bruk av personellressurser. Beregningen baseres på registrerte diagnoser og liggetid. Figur 1: DRG-vekt for kompleks- og vanlig rehabilitering Kompleks rehabilitering Vanlig rehabilitering Akumulert DRG-vekt Liggedager

44 Beregning av DRG-vekt for primær rehabilitering Med primær rehabilitering menes opphold i avdelinger eller institusjoner hvor hensikten med oppholdet hovedsakelig er selve rehabiliteringen. DRG-vekt for primær rehabilitering beregnes etter egen modell. Det skilles mellom vanlig og kompleks rehabilitering i henhold til faktisk liggetid (se figur forrige side og tabeller nedenfor). Tabell 8a: Beregning av DRG-vekt for kompleks rehabilitering (DRG462A) Fra dag Til dag Vekt Dagvekt (basis) 0 0 0,150 + Dagtillegg ,320 Dagtillegg ,000 Dagtillegg 19 Utskrivingsdato +0,100 Tabell 8b: Beregning av DRG-vekt for vanlig rehabilitering (DRG462B) Fra dag Til dag Vekt Dagvekt (basis) 0 0 0,120 + Dagtillegg ,100 Dagtillegg ,000 Dagtillegg 36 Utskrivingsdato +0,090 Departementet innførte i sin tid rehabiliteringsløsningen basert på anbefalinger fra fagmiljøene. Dette innebar forutsetninger om en andel på 70 prosent vanlig rehabilitering og 30 prosent kompleks rehabilitering. Det gjøres et trekk i utbetalingen til de regionale helseforetakene der andelen kompleks rehabilitering overstiger 45 prosent Beregning av DRG-vekt for sekundær rehabilitering Sekundær rehabilitering karakteriseres ved at samme helsehjelpsepisode omfatter både akuttbehandling og rehabilitering. I dette tilfellet gis det tilleggsrefusjon avhengig av liggetid. Refusjon for sekundær rehabilitering beregnes for opphold i følgende DRG-er: Regelverk

45 Tabell 9: DRG-er hvor det beregnes poeng for sekundær rehabilitering OM ISF-ORDNINGEN OG BEREGNING AV REFUSJON DRG Tekst Trim-punkt Vekt Tillegg pr dag over trimpunkt 1A Intrakraniell operasjon for svulst i sentralnervesystemet 21 3,860 0,18 1B Annen intrakraniell vaskulær operasjon 50 7,351 0,18 1C Operasjon for intrakraniell aneurisme, vaskulær anomali eller hemangiom 13 3,547 0,18 1D Intrakraniell cerebrospinal fluid shuntoperasjon 22 4,091 0,18 1E Annen kraniotomi unntatt ved traume 33 4,301 0,18 2A Annen kraniotomi ved traume 43 5,773 0,18 2B Operasjon for kronisk subduralt hematom 10 2,103 0,18 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 21 1,537 0,18 14B Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA u/bk 21 1,118 0,18 27 Alvorlig traumatisk hjerneskade 15 1,410 0, Amputasjon av underekstr, ekskl. tå v/sikr. svikt 30 3,272 0,18 209A Primær proteseoperasjon i hofte/kne/ankel 19 3,953 0,18 Sekund proteseoperasjon i hofte/kne/ankel og 209B replant i u. ekstr ekskl av tå 28 5,205 0, Hofte-/ lårbensopr, ekskl. større ledd, > 17 år m/bk 19 2,596 0, Operasjon på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17 år u/bk 19 1,637 0, Amputasjoner pga traume eller sykdommer i bevegelsesapparatet 30 3,257 0,18 214A Kombinert fremre/ bakre spondylodese 28 5,903 0,18 214B Fremre eller bakre spondylodese m/bk 33 4,577 0, Lårbensbrudd 14 0,950 0, Brudd på hofte og bekken 14 0,978 0,18 Vaskulitter og 240N systemiske bindevevssykdommer m/bk 21 1,587 0,18 Vaskulitter og 241N systemiske bindevevssykdommer u/bk 21 1,051 0,18 Spesifikke inflammatoriske leddog ryggsykdommer m/bk 242B 21 1,069 0,18 Spesifikke inflammatoriske leddog ryggsykdommer u/bk 242C 21 0,706 0, Operasjoner etter skade ITAD m/bk 51 3,682 0,18 Bilaterale eller flere store leddproteseoperasjoner 471N i ekstremiteter 37 5,263 0, Større hofte/lårbensop & replantasjoner ved HDG ,000 0, Operasjoner ved signifikant multitraume ITAD 30 4,998 0, Signifikant multitraume ITAD 30 2,249 0,18 For opphold hvor pasienten rehabiliteres på samme avdeling som akuttopphold, eller under samme sykehusopphold på rehabiliteringsavdeling i samme institusjon, beregnes tilleggsvekt for sekundær rehabilitering som følger: Dagtillegg x antall rehabiliteringsliggedager (= liggedager over trimpunkt for aktuell DRG) inntil utskrivningsdato

46 I 2011 er dagtillegget for sekundær rehabilitering 0,18 DRG-poeng pr dag og resultatet av beregningen legges til vekten for aktuell DRG Tilleggsrefusjon for organdonasjon Det gis tillegg for organdonasjon i form av økt korrigert vekt. Tilleggsrefusjonen utløses kun ved registrert uttak av organer. I kostnadsgrunnlaget, og i refusjonen, er imidlertid også preservasjoner som ikke resulterer i organuttak medregnet. Tillegget til korrigert vekt for en organdonasjon er 5,940 poeng. Tabell 10: Prosedyre/behandling ved organdonasjon Prosedyre/behandling Aktuell prosedyrekode Uttak av hjerte for transplantasjon YFA00 Uttak av hjerte til dominotransplantasjon YFA10 Uttak av hjerte og lunge til transplantasjon YFA20 Uttak av hjerte til homotransplantat YFA50 Annet inngrep ved uttak av organer for transplantasjon av hjerte eller hjerte og lunge YFA99 Uttak av lunge fra kadaverdonor (Av en eller begge lunger) YGA00 Uttak av lever fra kadaverdonor YJA10 Uttak av pancreas til øycelletransplantat YJD00 Reseksjon av pancreas fra kadaverdonor YJD20 Uttak av pancreas fra kadaverdonor YJD30 Uttak av nyre fra kadaverdonor YKA02 Uttak av tynntarm for transplantasjon YJB00 Uttak av ventrikkel og tynntarm for transplantasjon YJC Tilleggsrefusjon for palliativ behandling Det gis en tilleggsrefusjon for palliativ behandling utover den ordinære ISFrefusjonen. Et viktig moment er at det i denne sammenheng er snakk om tilleggsrefusjon for pasienter hvor hovedårsaken til sykehusoppholdet er palliativ behandling. Følgende tillegg i DRG-poeng gjelder per sykehusopphold for palliativ behandling i 2011: Døgnopphold: 0,66 DRG-poeng Dagbehandling: 0,03 DRG-poeng 46 Det tas forbehold om eventuelle justeringer av tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn i fastsettelsen av tilleggsrefusjonen, eller at det er foretatt registreringer som ikke er i tråd med ovennevnte kriterier. Også dagbehandling som gjøres ambulant er omfattet av ordningen, så sant øvrige krav er oppfylt, se kapittel Regelverk

47 OM ISF-ORDNINGEN OG BEREGNING AV REFUSJON Hjemmebasert peritonealdialyse Helsehjelp i form av hjemmebasert peritonealdialyse inngår ved beregning av ISF-refusjon til regionale helseforetak gjennom et periodebasert aktivitetsmål. ISF-refusjonen utmåles som tilleggsrefusjon ved siden av beregninger som gjøres på grunnlag av DRG-poeng. Antall måneder hver pasient mottar helsehjelp i form av hjemmebasert peritonealdialyse i løpet av aktivitetsåret 2011, er bestemmende for ISF-refusjonen størrelse. Særkode A0093 Hjemmebasert posedialyse benyttes som indikator på gjennomført behandling én hel måned. Hver forekomst av denne særkoden utløser DRG-vekt lik 2, Sterilisering Fra 1. januar 2002 ble det innført full egenbetaling for sterilisering av menn og 50 prosent egenbetaling for sterilisering av kvinner. Dette har siden hatt konsekvenser for ISF-refusjon for sterilisering. Når hovedformålet med poliklinisk helsehjelp er sterilisering uten medisinsk indikasjon, skal aktiviteten ikke gi ISF-refusjon. Når sterilisering er hovedårsaken til innleggelsen (selv om det er på medisinsk indikasjon), gis ikke heller ISF-refusjon. For sterilisering gjelder følgende refusjonsregler i 2010: Vekten for opphold gruppert til DRG 362 eller DRG 362O Sterilisering via laparoskopi blir satt til null Opphold gruppert til DRG 361 eller DRG 361O Gynekologisk laparoskopi & sterilisering via laparotomi hvor hoveddiagnose er Z30.2 «Sterilisering» får vekt lik null Vekten for DRG 351 eller DRG 351O «Sterilisering av menn» blir satt til null Ved utført sterilisering der pasienten primært er innlagt av andre grunner enn sterilisering, vil refusjon utbetales ut fra den DRG oppholdet blir gruppert til Pasientadministrert behandling med særskilte legemidler Hver pasient som i løpet av 2011 rapporteres å ha mottatt en H-resept på spesifisert legemiddel inkluderes i beregningsgrunnlaget. Behandlingen identifiseres basert på koder for tilstand/diagnose og prosedyre (H-resept). For hver indikasjon er det beregnet en gjennomsnittlig legemiddelkostnad per år. Denne gjennomsnittskostnaden danner utgangspunkt for beregning av antall DRG-poeng per pasient behandlet per år. Beregningen av gjennomsnittskostnader er basert på fremforhandlede legemiddelpriser i Omregning av gjennomsnittlig legemiddelkostnad per pasient per år innenfor gruppene er gjengitt nedenunder. Disse verdiene er retningsgivende, men ikke førende for hvilke verdier som vil bli lagt til grunn ved endelig avregning for aktivitetsåret 2011: 47

48 Tabell 11: Vekter for pasientadministrert legemiddelbehandling A B C D Gruppe Særskilte legemidler for behandling av pasienter med revmatologiske lidelser Særskilte legemidler for behandling av pasienter med mage-/tarmlidelser Særskilte legemidler for behandling av pasienter med hudlidelser Særskilte legemidler for behandling av pasienter med nevrologiske lidelser Vekt 3,847 3,994 3,851 3, Om utførende helsepersonell som vilkår for inkludering av polikliniske kontakter i beregningsgrunnlaget Inklusjon av en poliklinisk kontakt i beregningsgrunnlaget er avhengig av hvilken eller hvilke kategorier av personell som er rapportert som utførende for den polikliniske kontakten. Alle polikliniske kontakter der lege inngår som utførende helsepersonell inkluderes i beregningsgrunnlaget. Dersom oppholdet grupperer til prosedyrestyrte DRG-er (7##0 eller 8##0), inkluderes alle helsepersonellgrupper. Også andre utvalgte DRG-er inngår i beregningsgrunnlaget uavhengig av type utførende helsepersonell. Dette dreier seg om DRG 914P, 908R, 997O, 998O og 462O For øvrige polikliniske kontakter er kravene avhengig av DRG-kategoriseringen av de polikliniske kontaktene, etter følgende regler: Sykepleier eller jordmor: 901A, 901B, 901C, 901D, 901E, 901O, 902O, 903A, 903B, 903C, 903O, 904A, 904B, 904C, 904D, 904O, 905A, 905B, 905C, 905D, 905E, 905O, 906A, 906B, 906C, 906O, 907A, 907B, 907O, 908A, 908B, 908C, 908D, 908E, 908F, 908O, 909A, 909B, 909C, 909D, 909E, 909O, 910A, 910B, 910C, 910O, 911A, 911B, 911C, 911O, 914O, 914P, 917A og 917O Psykolog: 901A, 901B, 901C, 901D, 901E, 901O, 919O og 923O Bestemmelsene gitt her er ikke normerende for hva som er å betrakte som faglig riktig, fornuftig eller forsvarlig organisering av spesialisthelsetjenester. Selvstendige konsultasjoner utført av fysioterapeuter og ergoterapeuter inngår ikke i ISF-ordningen i 2011, men er finansiert gjennom basistildelingen som i Regelverk

49 OM ISF-ORDNINGEN OG BEREGNING AV REFUSJON Assistert befruktning Assistert befruktning gir ISF-refusjon med unntak av tilfeller der takst B50 (pasientbetaling) er registrert Pasienthotell, sykehotell m.m Det er pasientens status som innlagt eller ikke innlagt som er avgjørende med hensyn til regler for finansiering, ikke hvor pasienten ligger (på sengepost eller pasienthotell). Pasienten kan derimot ikke legges inn på sykehotell fordi dette ikke har status som sykehus, og dermed kan det heller aldri utløses ISF-refusjon for opphold ved sykehotell. I finansieringsordningen gjelder samme regler for pasienthotell som for en ordinær sengepost/poliklinikk. Pasienter som er innlagte (av medisinske grunner) vil kunne utløse ISF-refusjon for døgnopphold uavhengig av om de er plassert på ordinær sengepost eller på pasienthotell. Tilsvarende gis det ikke refusjon for overnattingen for pasienter som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. I disse tilfeller er ikke pasientene innlagt og det utløses kun ISF-refusjon for dagbehandling eller poliklinikk.

50 Forslag til endring av DRG-systemet DRG-systemet blir oppdatert årlig i forhold til endringer i grupperingsregler og kostnadsvekter. Oppdateringene i grupperingsregler skyldes bl.a. innføring av nye prosedyrekoder eller nye diagnosekoder, samt oppretting av feil som er blitt oppdaget underveis. Årlig iverksettes også endringer basert på innspill fra fagmiljøet. Oppdateringene gjøres i samarbeid med andre nordiske land, gjennom NordDRG systemet. Her blir innspill fra alle land samlet og vurdert av nordiske eksperter. Forslag til endringer i DRG-systemet kan sendes til, gjerne fortløpende. Det er som regel behov for å utrede disse nærmere før de presenteres for det nordiske ekspertnettverket. En grundig utredning bedrer beslutningsgrunnlaget og øker sannsynligheten for at endringer raskt godkjennes og tas inn. For at innspill skal kunne tas inn i beslutningsprosessen mht DRG logikken for 2012 må disse senest være oss i hende innen utgangen av januar Forslag til endringer i DRG-systemet eller spørsmål om pasientklassifisering for øvrig kan sendes til [email protected]. Spørsmål om bruk av medisinske koder (diagnosekoder og prosedyrekoder) rettes til [email protected]. Regelverk

51 A. Vektsett Enhetsrefusjon i 2011 er kr og refusjonssatsen er 40 prosent (forutsatt Stortingets godkjennelse) Type: K = kirurgisk DRG, M = medisinsk DRG m/bk og u/bk = med og uten komorbiditet eller komplikasjoner AMI = akutt myokardinfarkt (hjerteinfarkt) NICU = neonatal intensive care unit (Nyfødt intensiv enhet) ITAD = ikke tildelt annen DRG (ikke tildelt DRG tidligere i grupperingsalgoritmen) Vedlegg VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 1: Sykdommer i nervesystemet DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 1A Intrakraniell operasjon for svulst i sentralnervesystemet 3, K 1B Annen intrakraniell vaskulær operasjon 7, K 1C Operasjon for intrakraniell aneurisme, vaskulær anomali eller hemangiom 3, K 1D Intrakraniell cerebrospinal fluid shuntoperasjon 4, K 1E Annen kraniotomi unntatt ved traume 4, K 2A Annen kraniotomi ved traume 5, K 2B Operasjon for kronisk subduralt hematom 2, K 3O Kraniotomi, 2,103 1 K 3P Stereotaktisk intrakraniell strålebehandling 0,628 1 K 4 Operasjon på kolumna/spinalkanal/ryggmarg/nerverøtter 3, K 4O Operasjon på kolumna/spinalkanal/ryggmarg/nerverøtter, 1,293 1 K 5 Operasjon på ekstrakranielle kar 3, K 5O Operasjon på ekstrakranielle kar, 1,630 1 K 6 Operasjon ved karpaltunnelsyndrom 0,434 5 K 6O Operasjon ved karpaltunnelsyndrom, 0,220 1 K 7 Perifere, hjerne- og andre nerveop m/bk 2, K 8 Perifere, hjerne- og andre nerveop u/bk 1,051 8 K 8O Perifere, hjerne- og andre nerveop, 0,491 1 K 9 Sykdommer i og skader på ryggmargen 0, M 10 Svulster i nervesystemet m/bk 1, M 11 Svulster i nervesystemet u/bk 1, M 12 Degenerative sykdommer i nervesystemet 0, M 13 Multippel sklerose og cerebellar ataksi 0, M 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 1, M 14B Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA u/bk 1, M 15 TIA og okklusjon av precerebrale arterier 0,555 8 M 16 Uspesifikke karsykdommer i hjernen m/bk 0, M 17 Uspesifikke karsykdommer i hjernen u/bk 0,581 7 M 18 Sykdommer i hjernenerver og perifere nerver m/bk 1, M 19 Sykdommer i hjernenerver og perifere nerver u/bk 0, M 20 Infeksjon i nervesystemet ekskl viral meningitt 2, M 51

52 21 Viral meningitt 1, M 23 Ikke-traumatisk koma og stupor 0,637 8 M 24 Kramper og hodepine > 17 år m/bk 0, M 25 Kramper og hodepine > 17 år u/bk 0,425 7 M 26 Kramper og hodepine 0 17 år 0,693 9 M 27 Alvorlig traumatisk hjerneskade 1, M 28 Traumatisk hjerneskade > 17år m/bk 1, M 29 Traumatisk hjerneskade > 17år u/bk 0,736 6 M 30 Traumatisk hjerneskade 0 17 år 1,321 5 M 31 Hjernerystelse > 17 år m/bk 0,537 7 M 32 Hjernerystelse > 17 år u/bk 0,324 4 M 33 Hjernerystelse 0 17 år 0,267 2 M 34 Sykdommer i nervesystemet ITAD m/bk 1, M 35 Sykdommer i nervesystemet ITAD u/bk 0, M 570 Innsetting eller bytte av nevrologisk stimuleringsutstyr 6,818 8 K 570O Innsetting eller bytte av nevrologisk stimuleringsutstyr, dagkirugisk behandling 5,122 1 K 801H Poliklinisk behandling av nevrologiske lidelser med infusjon av biologiske legemidler 0, J Poliklinisk kontakt med påfyll av baklofen ved ITB-behandling av dystoni og spastisitet 0, R Lokal smertebehandling 0, S Poliklinisk diagnostisk intervensjon ved tilstander i nervesystemet 0, T Justering av implantert infusjonsutstyr eller shunt 0, U Nevropsykologisk undersøkelse 0, W Poliklinisk behandling av dystoni og spastisitet med lokal injeksjon av botulinumtoksin 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr hodepine 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr epilepsi og andre krampetilstander 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr sykdom i perifere nerver 0, D Poliklinisk konsultasjon vedr MS, degenerative og visse andre nevr lidelser 0, E Annen poliklinisk konsultasjon vedr smerterelaterte tilstander 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i nervesystemet 0,045 DD01 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 1 0,092 1 M Hoveddiagnosegruppe 2: Øyesykdommer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 36A Andre inngrep på øyets bakre strukturer 0, K 36B Større inngrep ved netthinneløsning 1, K 36C Brakyterapi av øyet 4, K 36D Andre større inngrep på øyet 1, K 36O Operasjon på corpus vitreum, choroidea, retina, 0,579 1 K 37 Operasjon på orbita inkl enukleasjon/eviscerasjon av øye 1, K 37O Operasjon på orbita inkl enukleasjon/eviscerasjon av øye, 0,982 1 K 38 Intraokulære operasjon hovedsaklig på regnbuehinne ITAD 0, K 52 Regelverk

53 VEDLEGG 38O Intraokulære operasjon hovedsaklig på regnbuehinne ITAD, 0,361 1 K 39 Operasjon på linsen 0,744 5 K 39O Operasjon på linsen, 0,438 1 K 40N Operasjon på cornea/sklera/ekstraokulære strukturer > 17 år 0, K 41 Operasjon på cornea/sklera/ekstraokulære strukturer 0 17 år 0,486 4 K 41O Operasjon på cornea/sklera/ekstraokulære strukturer, 0,372 1 K 42 Operasjon for glaukom og operasjon på glasslegemet ITAD 0, K 42O Operasjon for glaukom og operasjon på glasslegemet ITAD, 0,361 1 K 43 Hyphema, kontusjonsskader i øyeregionen 0,394 8 M 44 Alvorlige akutte øyeinfeksjoner 1, M 45 Nevrologiske øyesykdommer 0, M 46 Øyesykdommer ITAD > 17 år m/bk 1, M 47 Øyesykdommer ITAD > 17 år u/bk 0,540 9 M 48 Øyesykdommer ITAD 0 17 år 0,508 5 M 802P Annen poliklinisk utredning og behandling av øyetilstander med spesifiserte tiltak 0, U Poliklinisk behandling av AMD med lokal medikamentinjeksjon eller fotodynamisk metode 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre øyesykdommer 0,025 DD02 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 2 0,119 1 M Hoveddiagnosegruppe 3: Øre-, nese- og halssykdommer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 49A Større operasjoner på ØNH ekskl cochleaimplantat 4, K 49B Cochleaimplantat 9,479 6 K 50N Kirurgisk fjerning av ørespyttkjertelen (glandula parotis) 1,064 5 K 51N Kirurgisk inngrep på spyttkjertel, bortsett fra fjerning av ørespyttkjertelen 0,790 3 K 51O Operasjon på spyttkjertler ekskl fjerning av spyttkjertler, 0,388 1 K 52 Operasjon for leppe- og ganespalte 0,904 8 K 53A Operasjon på bihuler 0,648 5 K 53B Operasjon på temporalben, masteoideus og indre øre 1,207 6 K 54O Operasjon på bihuler, 0,297 1 K 54P Operasjon på temporalben, masteoideus og indre øre, 0,567 1 K 55 Diverse operasjoner på øre/nese/hals 0,684 4 K 55O Diverse større operasjoner på øre/nese/hals, 0,360 1 K 55P Andre mindre operasjoner på øre/nese/hals, 0,360 1 K 56 Plastiske operasjoner på nesen 0,596 3 K 56O Plastiske operasjoner på nesen, 0,350 1 K 57 Tons./adenoid operasjon ekskl -ektomi > 17år 0,891 7 K 58 Tons./adenoid operasjon ekskl -ektomi 0 17 år 0,661 3 K 59 Tonsillektomi og/eller adenoidektomi >17år 0,484 3 K 53

54 60 Tonsillektomi og/eller adenoidektomi 0 17 år 0,575 3 K 60O Operasjon på tonsiller og/eller adenoid vev, 0,210 1 K 63 Operasjon på øre, nese, hals ITAD 1,393 9 K 63O Operasjon på øre, nese, hals ITAD, 0,620 1 K 64 Ondartede sykdommer i øre, nese, hals 2, M 65 Svimmelhet 0,468 7 M 66 Neseblødning 0,545 6 M 67 Epiglottitt 1,454 8 M 68 Otitis media og øvre luftveisinfeksjon > 17 år m/bk 0,598 8 M 69 Otitis media og øvre luftveisinfeksjon > 17 år u/bk 0,453 5 M 70A Otitis media og øvre luftveisinfeksjon 0 17 år m/bk 0,746 6 M 70B Otitis media og øvre luftveisinfeksjon 0 17 år u/bk 0,536 4 M 71 Laryngotrakeitt 0,436 4 M 72 Neseskade og medfødt nesedeformitet 0,398 5 M 73 Sykdommer i øre, nese, hals ITAD > 17 år 0,593 9 M 74 Sykdommer i øre, nese, hals ITAD 0 17 år 0, M 168 Prosedyrer i munnhulen m/bk 2, K 169 Prosedyrer i munnhulen u/bk 0,965 7 K 169O Prosedyrer i munnhulen, 0,321 1 K 185 Tann/munnhulesykd ekskl tannuttrekking > 17år 0,690 9 M 186 Tann/munnhulesykd ekskl tannuttrekking 0 17 år 0,475 5 M 187A Tannuttrekking og restaurering 0,431 7 M 187E Tannimplantatbehandling 0, O Annen poliklinisk tannbehandling 0, Tracheostomi ved sykdommer i ansikt, munnhule eller hals 9, K 482O Tracheostomi ved sykdommer i ansikt, munnhule eller hals, 4,921 1 K 520 Obstruktivt søvnapnesyndrom (OSAS) 0,302 2 M 521 Operativ korreksjon av obstruktivt søvnapnesyndrom (OSAS) 0,385 2 K 521O Operativ korreksjon av obstruktivt søvnapnesyndrom (OSAS), 0,164 1 K 701O Poliklinisk endoskopi av øvre luftveier 0, O Endoskopi av nedre luftveier 0, P Større ØNH-inngrep 0, R Diagnostisk intervensjon ved søvnapné 0, S ØNH-biopsi 0, T Andre ØNH-intervensjoner 0, U Hørselsforbedrende intervensjoner 0, V Mindre prosedyre relatert til tenner og tannkjøtt 0, W Sammensatte diagnostiske intervensjoner for ØNH-problemer 0, Y Lokale diagnostiske intervensjoner for ØNH-problemer 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr betennelsestilstander i ØNH-regionen 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer og skader i kjeve, tenner eller munnhule 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr søvnapne 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i øre-nese-hals 0,020 DD03 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 3 0,117 1 M Regelverk

55 VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 4: Sykdommer i åndedrettsorganene DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 75 Større thoraxop, visse operasjon på perikard/trachea/diafragma 3, K 75O Større thoraxoperasjoner, 0,538 1 K 76 Operasjon på åndedrettssystemet ITAD m/bk 3, K 77 Operasjon på åndedrettssystemet ITAD u/bk 1, K 77O Operasjon på åndedrettssystemet ITAD, 0,412 1 K 78 Lungeemboli, luftemboli og fettembolisyndrom 1, M 79 Infeksjoner og inflammasjoner i åndedr.syst >17år m/bk 2, M 80 Infeksjoner og inflammasjoner i åndedr.syst >17 år u/bk 1, M 81 Infeksjoner og inflammasjoner i åndedr.syst 0 17 år 1, M 82 Svulster i åndedrettssystemet 1, M 83 Større thoraxskader m/bk 1, M 84 Større thoraxskader u/bk 0,755 6 M 85 Pleuritis exudativa m/bk 1, M 86 Pleuritis exudativa u/bk 0, M 87 Respirasjonssvikt og lungeødem ekskl ved hjertesvikt 1, M 88 Kroniske obstruktive lungesykdommer (KOLS) 0, M 89 Lungebetennelse og pleuritt > 17 år m/bk 1, M 90 Lungebetennelse og pleuritt > 17 år u/bk 0, M 91A Lungebetennelse og pleuritt 0 17 år m/bk 1, M 91B Lungebetennelse og pleuritt 0 17 år u/bk 0,866 7 M 92 Interstitielle lungesykdommer m/bk 1, M 93 Interstitielle lungesykdommer u/bk 0, M 94 Pneumothorax m/bk 1, M 95 Pneumothorax u/bk 0,711 9 M 96 Bronkitt og astma > 17 år m/bk 1, M 97 Bronkitt og astma > 17 år u/bk 0,686 6 M 98A Bronkitt og astma 0 17 år m/bk 1, M 98B Bronkitt og astma 0 17 år u/bk 0,791 6 M 99 Funn og symptomer fra åndedrettsorganer m/bk 0,589 9 M 100 Funn og symptomer fra åndedrettsorganer u/bk 0,370 5 M 101 Sykdommer i åndedrettsorganer ITAD m/bk 1, M 102 Sykdommer i åndedrettsorganer ITAD u/bk 0,600 7 M 475A Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte 2, M 475B Sykdommer i åndedrettsorganer med PEEP support 1, M 475O Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte, dagmedisinsk behandling 0,126 1 M 495 Lungetransplantasjon 19, K 495O Lungetransplantasjon, 19,783 1 K 804P Lokale intervensjoner i toraks 0, R Lungefunksjonsundersøkelse 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr astma og bronkitt 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr KOLS 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr svulst i lunger, bronkier eller mediastinum 0, D Poliklinisk konsultasjon vedr infeksjon i nedre luftveier 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i nedre luftveier/lunge 0,056 DD04 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 4 0,113 1 M 55

56 Hoveddiagnosegruppe 5: Sykdommer i sirkulasjonsorganene DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 103 Hjertetransplantasjon inkl ekstrakorporal/assistert sirkulasjon 22, K 103O Hjertetransplantasjon, 22,855 1 K 104A Operasjon på hjerteklaff u/bk 5, K 104B Operasjon på flere hjerteklaffer eller en hjerteklaffoperasjon m/bk 6, K 104O Operasjon på hjerteklaff inkl hjertekateterisering, 5,773 1 K 107A Koronar bypass uten hjertekateterisering eller komplekse ledsagende prosedyre u/bk 3, K 107B Koronar bypass med hjertekateterisering 4, K 107C Koronar bypass med komplekse ledsagende prosedyrer eller m/bk 4, K 107O Koronar bypass uten hjertekat, 3,382 1 K 108 Operasjon på hjerte og store intratorakale kar ITAD 3, K 108O Operasjon på hjerte og store intratorakale kar ITAD, 1,303 1 K 109N Operasjon på thorakalt aortaaneurisme 5, K 110 Større kardiovaskulære operasjon m/bk 4, K 110O Større kardiovaskulære op, 1,059 1 K 111 Større kardiovaskulære operasjon u/bk 1, K 112A Annen perkutan kardiovaskulær prosedyre 1,916 9 K 112B Perkutan ablationsbehandling for hjertearytmi 2,100 4 K 112C PCI uten AMI u/bk 2,431 4 K 112D PCI uten AMI m/bk 2,789 5 K 112E PCI med AMI u/bk 3,206 5 K 112F PCI med AMI m/bk 3, K 112O Perkutan operasjon på hjerte og store intratorakale kar, 0,939 1 K 113 Amputasjon av underekstr ekskl tå v/ sirk.svikt 3, K 113O Amputasjon av underekstr ekskl tå v/ sirk.svikt, 1,565 1 K 114 Amputasjon av overekstr eller tå v/ sirk.svikt 1, K 114O Amputasjon av overekstr eller tå v/ sirk.svikt, 0,154 1 K 115A Fjerning av permanent pacemaker eller defibrillator 1, K 115B Implantasjon eller bytte av pacemaker 3, K 115C Innsetting eller bytte av defibrillator 6, K 115O Revisjon eller fjerning av permanent pacemaker ved AMI, hjertesvikt eller sjokk, 0,606 1 K 119 Inngrep for åreknuter 0,550 5 K 119O Inngrep for åreknuter, 0,279 1 K 120 Operasjon på sirkulasjonsorganene ITAD 1, K 120O Operasjon på sirkulasjonsorganene ITAD, 0,418 1 K 121 Sirk.sykdom m/ami og kardiov komplik i live etter 4 dager 1, M 122 Sirk.sykdom m/ami u/kardiov komplik i live etter 4 dager 0, M 123 Akutt myokardinfarkt (AMI), liggetid < 4 dager, utskrevet død 0,350 3 M 124 Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre m/kompliserende hjertelidelse 0, M 125 Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre u/kompliserende hjertelidelse 0,419 6 M 125O Diagnostisk perkutan hjerteprosedyre, dagmedisinsk behandling 0,242 1 M 126 Akutt og subakutt endokarditt 4, M Regelverk

57 VEDLEGG 127 Hjertesvikt og ikke-traumatisk sjokk 1, M 128 Årebetennelse i de dype vener 0,701 9 M 129 Hjertestans uten kjent årsak 0, M 130 Sykdommer i de perifere kar m/bk 0, M 131 Sykdommer i de perifere kar u/bk 0,625 9 M 132 Antatt ateroskler hjertesykdom m/bk 0,619 9 M 133 Antatt ateroskler hjertesykdom u/bk 0,346 5 M 134 Hypertensjon 0,640 7 M 135 Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff > 17år m/bk 1, M 136 Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff > 17år u/bk 0,621 8 M 137 Hjertefeil og komplik til kunstig hjerteklaff 0 17 år 1, M 138 Hjertearytmier og ledningsforstyrrelser m/bk 0, M 139 Hjertearytmier og ledningsforstyrrelser u/bk 0,336 5 M 140 Angina pectoris 0,474 7 M 141 Synkope og kollaps m/bk 0,511 9 M 142 Synkope og kollaps u/bk 0,336 4 M 143 Brystsmerter 0,285 3 M 144 Sirkulasjonssykdommer ITAD m/bk 1, M 145 Sirkulasjonssykdommer ITAD u/bk 0,690 8 M 478 Karkirurgisk operasjon ITAD m/bk 2, K 479 Karkirurgisk operasjon ITAD u/bk 1, K 479O Karkirurgisk operasjon ITAD, 0,518 1 K 805P Elektrokonvertering av hjertearytmi 0, R Diagnostisk prøve av perifer sirkulasjon 0, S Fysiologisk hjerteundersøkelse 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr atrieflimmer og andre rytmeeller ledningsforstyrrelser 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr hypertensjon 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr angina pectoris og iskemisk hjertesykdom, unntatt AMI 0, D Poliklinisk konsultasjon vedr hjertesvikt 0, E Poliklinisk konsultasjon vedr sykdom i perifere blodkar 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre kretsløpsykdommer 0,035 DD05 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 5 0,127 1 M Hoveddiagnosegruppe 6: Sykdommer i fordøyelsesorganene DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 146 Reseksjonsinngrep på rectum m/bk 3, K 147 Reseksjonsinngrep på rectum u/bk 2, K 147O Reseksjonsinngrep på rectum, 2,631 1 K 148 Større operasjoner på tynntarm og tykktarm m/bk 5, K 149 Større operasjoner på tynntarm og tykktarm u/bk 2, K 149O Større operasjoner på tynntarm og tykktarm, 0,673 1 K 150 Operasjon for tarmadheranser m/bk 4, K 151 Operasjon for tarmadheranser u/bk 1, K 151O Operasjon for tarmadheranser, 1,905 1 K 152 Mindre operasjoner på tynntarm og tykktarm m/bk 2, K 153 Mindre operasjoner på tynntarm og tykktarm u/bk 1, K 57

58 153O Mindre operasjoner på tynntarm og tykktarm, 0,422 1 K 154A Større operasjoner på spiserør, magesekk og tolvf. > 17 år m/bk 5, K 154B Andre operasjoner på spiserør, magesekk og tolvf. > 17 år m/bk 4, K 155A Større operasjoner på spiserør, magesekk og tolvf. > 17 år u/bk 2, K 155B Andre operasjoner på spiserør, magesekk og tolvf. > 17 år m/bk 1, K 156 Operasjon på spiserør, magesekk og tolvf år 2, K 156O Operasjon på spiserør, magesekk og tolvfingertarm, 0,654 1 K 157 Enkle tarmop og operasjon på anus og fremlagt tarm m/bk 1, K 158 Enkle tarmop og operasjon på anus og fremlagt tarm u/bk 0,579 6 K 158O Enkle tarmop og operasjon på anus og fremlagt tarm, 0,196 1 K 159 Brokkoperasjon ekskl inguinal og femoral > 17år m/bk 1, K 160 Brokkoperasjon ekskl inguinal og femoral > 17år u/bk 0,918 7 K 160O Brokkoperasjon ekskl inguinal og femoral, 0,236 1 K 161 Inguinal og femoral brokkoperasjon > 17år m/bk 0,808 7 K 162 Inguinal og femoral brokkoperasjon > 17år u/bk 0,647 6 K 162O Inguinal og femoral brokkopesrasjon, 0,235 1 K 162P Bilateral inguinal og femoral brokkoperasjon, dagkirugisk behandling 0,629 1 K 163 Lyskebrokkoperasjon 0 17 år 0,605 5 K 166N Appendektomi med kompliserende hovedtilstand 1, K 167 Appendektomi uten kompliserende hovedtilstand 0,682 5 K 167O Appendektomi, 0,374 1 K 170 Operasjon på fordøyelsesorganer ITAD m/bk 3, K 171 Operasjon på fordøyelsesorganer ITAD u/bk 1, K 171O Operasjon på fordøyelsesorganer ITAD, 0,305 1 K 172 Ondartede sykdommer i fordøyelsesorganene m/bk 1, M 173 Ondartede sykdommer i fordøyelsesorganene u/bk 0, M 174N Komplisert magesår eller blødning i fordøyelseskanalen 1, M 175N Ukomplisert magesår eller blødning i fordøyelseskanalen 0,608 6 M 179 Inflammatoriske tarmsykdommer 0, M 180 Gastrointestinal passasjehindring m/bk 0, M 181 Gastrointestinal passasjehindring u/bk 0,451 5 M 182 Øsofagitt, gastroenteritt og diverse >17år m/bk 0, M 183 Øsofagitt, gastroenteritt og diverse >17år u/bk 0,372 6 M 184A Øsofagitt, gastroenteritt og diverse 0 17 år m/bk 0,773 5 M 184B Øsofagitt, gastroenteritt og diverse 0 17 år u/bk 0,462 5 M 188 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD > 17år m/bk 1, M 189 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD > 17år u/bk 0,484 8 M 190 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD 0 17 år 0,742 8 M 703O Endoskopisk innlegging av stent i magetarmkanalen 0, O Terapeutisk enteroskopi 0, O Terapeutisk endoskopi av øvre magetarmkanal 0, O Terapeutisk rektoskopi 0, O Enteroskopi 0, O Koloskopi 0, O Poliklinisk endoskopi av øvre magetarmkanal 0, O Poliklinisk sigmoidoskopi 0, O Kombinert gastrointestinal endoskopi 0,089 Regelverk

59 VEDLEGG 806H Poliklinisk behandling av mage-tarmlidelser med infusjon av biologiske legemidler 0, P Mindre gastroenterologisk abdominal prosedyre 0, R Fysiologisk gastrointestinal undersøkelse 0, S Mindre invasiv gastrointestinal biopsi 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr svulst i fordøyelseskanalen 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr inflammatorisk tarmsykdom 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr smerte i mageregionen 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre fordøyelsessykdommer 0,029 DD06 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 6 0,118 1 M Hoveddiagnosegruppe 7: Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 191A Transplantasjon av bukspyttkjertel, med eller uten nyretransplantasjon 8, K 191B Operasjon på bukspyttkj/lever og portosyst shuntop m/bk 5, K 191O Transplantasjon av bukspyttkjertel, med eller uten nyretransplantasjon, 8,812 1 K 192 Operasjon på bukspyttkj/lever og portosyst shuntop u/bk 4, K 192O Operasjon på bukspyttkjertel/lever og portosyst shuntop, 4,055 1 K 193 Operasjon på galleveier uten samtidig kolecystektomi m/bk 2, K 194 Operasjon på galleveier uten samtidig kolecystektomi u/bk 1, K 195 Kolecystektomi m/eksplorasjon av gallegang m/bk 5, K 196 Kolecystektomi m/eksplorasjon av gallegang u/bk 5, K 197 Åpen kolecystektomi u/eksplorasjon av gallegang m/bk 3, K 198 Åpen kolecystektomi u/eksplorasjon av gallegang u/bk 1, K 199 Diagn operasjon på lever/galleveier/bukspyttkj m/ondartet svulst 4, K 200 Diagn operasjon på lever/galleveier/bukspyttkj u/ondartet svulst 4, K 200O Diagn operasjon på lever/galleveier/bukspyttkj u/ondartet svulst, 1,224 1 K 201 Operasjon på lever, galleveier og bukspyttkjertel ITAD 6, K 201O Operasjon på lever, galleveier og bukspyttkjertel ITAD, 6,615 1 K 202 Cirrhose og alkoholisk leversykdom 1, M 203 Ondartede svulster i lever/galleveier og bukspyttkjertel 1, M 204 Sykdommer i bukspyttkjertel ekskl ondartede svulster 1, M 205 Leversykdom ekskl ondartede/cirrhose/alkoholutløste m/bk 1, M 206 Leversykdom ekskl ondartede/cirrhose/alkoholutløste u/bk 0, M 207 Sykdommer i galleveiene ekskl ondartede m/bk 1, M 208 Sykdommer i galleveiene ekskl ondartede u/bk 0,510 8 M 480 Levertransplantasjon 26, K 480O Levertransplantasjon, 26,718 1 K 493 Laparoskopisk kolecystektomi u/eksplor av gallegang m/bk 2, K 494 Laparoskopisk kolecystektomi u/eksplor av gallegang u/bk 1,259 9 K 494O Laparoskopisk kolecystektomi u/eksplor av gallegang, 0,709 1 K 713O Innlegging av stent i gallegang ved ERCP 0,402 59

60 714O 715O 807P 907A 907B 907O DD07 Terapeutisk endoskopi av gallegang Endoskopi av gallegang Gastrointestinal biopsi for lever- og galleveistilstand Poliklinisk konsultasjon vedr hepatitt og andre ikke-maligne leverlidelser Poliklinisk konsultasjon vedr galleveislidelser Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i lever og galleveier Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 7 0,131 0,163 0,055 0,055 0,023 0,063 0,160 1 M Hoveddiagnosegruppe 8: Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 209A Primær proteseoperasjon i hofte/kne/ankel 3, K 209B Sekundær proteseoperasjon i hofte/kne/ankel og replant i u.ekstr ekskl av tå 5, K 209O Store leddinngrep på underekstremitet, ikke reoperasjon, 2,288 1 K 210 Operasjon på bekken/hofte/femur ekskl proteseoperasjon > 17år m/bk 2, K 211 Operasjon på bekken/hofte/femur ekskl proteseoperasjon > 17år u/bk 1, K 212 Operasjon på bekken/hofte/femur ekskl proteseoperasjon 0 17 år 1, K 212O Operasjon på bekken/hofte/femur ekskl hofteledd, 0,589 1 K 213 Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet 3, K 213O Amputasjoner pga traume eller sykd i bevegelsesapparatet, 0,812 1 K 214A Kombinert fremre/ bakre spondylodese 5, K 214B Fremre eller bakre spondylodese m/bk 4, K 214C Operasjon på kolumna, ekskl spondylodese m/bk 2, K 215B Fremre eller bakre spondylodese u/bk 2, K 215C Operasjon på kolumna, ekskl spondylodese u/bk 1, K 215O Operasjon på kolumna ekskl spondylodese, 0,511 1 K 216 Biopsier fra skjelett-muskelsystemet og bindevev 1, K 216O Biopsier fra skjelett-muskelsystemet og bindevev, 0,366 1 K 217 Sårrev og hudtranspl ekskl hånd pga traume/sykd i HDG 8 4, K 217O Sårrev og hudtranspl ekskl hånd pga traume/sykd i HDG 8, 0,510 1 K 218 Operasjon på humerus og kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år m/bk 2, K 219 Operasjon på humerus og kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år u/bk 1, K 220 Operasjon på humerus og kne/legg/fot ekskl kneleddsop 0 17 år 0,954 8 K 220O Operasjon på humerus og kne/legg/fot ekskl hofte, lår og fot, 0,487 1 K 221 Operasjon på kneledd ekskl proteseop m/bk 2, K 222 Operasjon på kneledd ekskl proteseop u/bk 0,919 7 K 222O Operasjon på humerus og kne/legg/fot, 0,308 1 K Regelverk

61 VEDLEGG 223 Operasjon på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese m/bk 1, K 223O Større operasjon på humerus/albue/underarm, 0,669 1 K 224 Operasjon på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese u/bk 0,872 6 K 224O Operasjon på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese, 0,537 1 K 225 Operasjon på ankel og fot 1, K 225O Operasjon på ankel og fot, 0,644 1 K 226 Bløtdelsoperasjoner ITAD m/bk 1, K 227 Bløtdelsoperasjoner ITAD u/bk 0,689 7 K 227O Bløtdelsoperasjoner ITAD, 0,279 1 K 228 Operasjon på håndledd/hånd/tommel m/bk eller leddprotese håndledd/hånd 1,111 9 K 228O Større operasjon på håndledd/hånd/tommel, 0,356 1 K 229 Operasjon på håndledd/hånd u/bk eller sårrevisjon på overekstremitet 0,554 5 K 229O Operasjon på håndledd eller hånd ekskl større leddop, 0,282 1 K 230 Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesmat fra hofte/femur 0, K 230O Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesmat fra hofte/femur, 0,257 1 K 231 Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesmat ekskl fra hofte/femur 0, K 231O Lokal eksisjon og fjerning av osteosyntesmat ekskl fra hofte/femur, 0,212 1 K 232 Artroskopi 0,824 9 K 232O Artroskopi, 0,230 1 K 233 Operasjon på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD m/bk 2, K 234 Operasjon på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD u/bk 1,342 8 K 234O Operasjon på skjelett-muskelsystem og bindevev ITAD, 0,478 1 K 235 Lårbeinsbrudd 0, M 236 Brudd på hofte og bekken 0, M 237 Forstuving og luksasjon av hofte, bekken og lår 0, M 238 Osteomyelitt 3, M 239 Patologiske brudd og ondartede svulster i HDG 8 1, M 240N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer m/bk 1, M 241N Vaskulitter og systemiske bindevevssykdommer u/bk 1, M 242A Infektiøs artritt og bursitt 3, M 242B Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer m/bk 1, M 242C Spesifikke inflammatoriske ledd- og ryggsykdommer u/bk 0, M 242D Annen artritt 0, M 242E Artroser m/bk 0, M 242F Artroser u/bk 0,452 7 M 243 Rygglidelser, traumatiske tilstander og symptomer i rygg 0, M 244 Andre beinsykdommer m/bk 1, M 245 Andre beinsykdommer u/bk 0,831 9 M 247 Uspesifikke tilst og sympt fra muskel-skjelettsyst/bindevev 0,441 6 M 248 Tilstander i muskler, sener, seneskjeder, fascie og bursa ITAD 0, M 249 Komplik/følgetilst/etterbehandling av tilstander i HDG 8 0, M 250 Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd, fot > 17år m/bk 0, M 251 Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd, fot > 17år u/bk 0,338 5 M 61

62 252 Brudd/forstuving/luksasjon av u.arm, hånd, fot 0 17 år 0,285 2 M 253 Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot >17 år m/bk 0, M 254 Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot > 17 år u/bk 0,437 9 M 255 Brudd/forstuving/luks av o.arm/u.ekstr ekskl fot 0 17 år 0,353 4 M 256 Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev ITAD 0, M 471N Bilaterale eller flere store leddproteseop i ekstremitet 5, K 491 Proteseop og replantasjon i skulder/albue/håndledd 4, K 491O Proteseop og replantasjon i skulder/albue/håndledd, 3,408 1 K 808H Polikl behandling av revmatologiske lidelser med infusjon av biologiske legemidler 0, S Påsetting av prefabrikert ortose 0, U Muskel- og skjelettbiopsi 0, V Poliklinisk leddpunksjon 0, W Lukket reposisjon av brudd og luksasjon eller leddmobilisering 0, Y Ortopedisk bandasjering 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr brudd, dislokasjon eller bløtdelsskade i armer, ben eller bekken 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr artrose 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr inflammatorisk leddsykdom 0, D Poliklinisk konsultasjon vedr systemiske bindevevssykdommer 0, E Poliklinisk konsultasjon vedr tendinitt, myositt og bursitt 0, F Poliklinisk konsultasjon vedr lidelser og skader i rygg og nakke 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i bevegelsesapparatet 0, R Ortopedisk diagnostisk ultralyd 0,031 DD08 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 8 0,074 1 M Hoveddiagnosegruppe 9: Sykdommer i hud og underhud DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 263 Hudtransplant og/eller revisjoner ved sår/cellulitt m/bk 4, K 264 Hudtransplant og/eller revisjoner ved sår/cellulitt u/bk 1, K 265 Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt m/bk 2, K 266 Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt u/bk 0, K 266O Hudtranspl og/eller revisjoner, ekskl sår/cellulitt, 0,268 1 K 267 Perianale inngrep og operasjoner for sakralcyste 0,408 8 K 267O Perianale inngrep og operasjoner for sakralcyste, 0,181 1 K 268 Plastisk operasjon på hud og underhud 0, K 268O Plastisk operasjon på hud og underhud, 0,333 1 K 269 Operasjon på hud og underhud ITAD m/bk 2, K 270 Operasjon på hud og underhud ITAD u/bk 0, K 270O Operasjon på hud og underhud ITAD, 0,213 1 K 271 Kroniske sår i huden 1, M 272 Alvorlig hudsykdom m/bk 1, M 273 Alvorlig hudsykdom u/bk 1, M 277 Infeksjoner i hud og underhud > 17år m/bk 1, M Regelverk

63 VEDLEGG 278 Infeksjoner i hud og underhud > 17år u/bk 0, M 279 Infeksjoner i hud og underhud 0 17 år 0,908 8 M 280 Skade av hud og underhud > 17 år m/bk 0, M 281 Skade av hud og underhud > 17 år u/bk 0,415 6 M 282 Skade av hud og underhud 0 17 år 0,324 3 M 283 Lettere hudsykdom m/bk 1, M 284 Lettere hudsykdom u/bk 0, M 809H Poliklinisk behandling av hudlidelser med infusjon av biologiske legemidler 0, J Eksisjon eller destruksjon av hudlesjon 0, P Fotodynamisk behandling av hudlidelse 0, R Annen lysbehandling 0, S Basal sårbehandling 0, T Mindre hudprosedyre 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr mindre hudskader 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr kroniske sår 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr svulster i hud og underhud 0, D Poliklinisk konsultasjon vedr psoriasis og andre papuloskvamøse lidelser 0, E Poliklinisk konsultasjon vedr eksem og dermatitt 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i hud og underhud 0,021 DD09 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 9 0,089 1 M Hoveddiagnosegruppe 10: Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 285 Amputasjoner av underekstr pga sykdom i HDG 10 2, K 285O Amputasjoner av underekstr pga sykdom i HDG 10, 2,841 1 K 286 Operasjon på binyrer og hypofyse 2, K 286O Operasjon på binyrer og hypofyse, 2,284 1 K 288A Gastrointestinale operasjoner for adipositas 1, K 288B Andre operasjoner for adipositas 0,918 8 K 288O Gastrointestinale operasjoner for adipositas, 0,477 1 K 288P Andre operasjoner for adipositas, 0,525 1 K 289 Operasjon på biskjoldbruskkjertelen 1,211 8 K 289O Operasjon på biskjoldbruskkjertelen, 0,865 1 K 290 Operasjon på skjoldbruskkjertelen 1,137 8 K 290O Operasjon på skjoldbruskkjertelen, 0,655 1 K 291 Eksisjon av median halsfistel eller cyste 0,937 1 K 291O Eksisjon av median halsfistel eller cyste, 0,469 1 K 292 Operasjon ved sykdommer i HDG 10 ITAD m/bk 1, K 293 Operasjon ved sykdommer i HDG 10 ITAD u/bk 0, K 293O Operasjon ved sykdommer i HDG 10 ITAD, 0,250 1 K 294 Diabetes > 35 år 0, M 295 Diabetes < 36 år 1, M 296 Ernærings- og stoffskiftesykdommer ITAD > 17år m/bk 0, M 297 Ernærings- og stoffskiftesykdommer ITAD > 17år u/bk 0,494 9 M 298 Ernærings- og stoffskiftesykdommer ITAD 0 17 år 0, M 63

64 R 910A 910B 910C 910O DD10 Medfødte stoffskiftesykdommer Indresekretoriske sykdommer m/bk Indresekretoriske sykdommer u/bk Registrering av hormonprofil Poliklinisk konsultasjon vedr diabetes mellitus Poliklinisk konsultasjon vedr sykdom i skjoldbruskkjertelen Poliklinisk konsultasjon vedr fedme og overvekt Poliklinisk konsulasjon vedr andre endokrin/ernærings-/stoffskiftesykdommer Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 10 0,957 1,054 0,746 0,052 0,044 0,029 0,044 0,043 0, M M M M Hoveddiagnosegruppe 11: Nyre og urinveissykdommer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 302 Nyretransplantasjon 8, K 302O Nyretransplantasjon, 8,595 1 K 303 Nyre/ureterop og større blæreop pga ondartet svulst 3, K 304 Nyre/ureterop og større blæreop ekskl onda svulst m/bk 2, K 305 Nyre/ureterop og større blæreop ekskl onda svulst u/bk 1, K 305O Nyre/ureterop og større blæreop ekskl onda svulst, 0,435 1 K 308 Operasjon på urinblæren ITAD m/bk 1, K 309 Operasjon på urinblæren ITAD u/bk 0,559 6 K 309O Mindre operasjoner på urinblæren ITAD, 0,219 1 K 310 Transurethrale operasjoner ekskl på prostata m/bk 0, K 311 Transurethrale operasjoner ekskl på prostata u/bk 0,584 6 K 311O Transurethrale operasjoner ekskl på prostata, 0,257 1 K 312 Operasjon på urinrør > 17 år m/bk 0, K 313 Operasjon på urinrør > 17 år u/bk 0,444 5 K 314 Operasjon på urinrør 0 17 år 1, K 314O Operasjon på urinrør, 0,171 1 K 315 Operasjon på nyrer og urinveier ITAD 1, K 315O Operasjon på nyrer og urinveier ITAD, 0,329 1 K 316 Nyresvikt 1, M 317 Dialysebehandling 0,089 7 M 317O Dialysebehandling, dagopphold 0,089 1 M 318 Svulster i nyrer og urinveier m/bk 1, M 319 Svulster i nyrer og urinveier u/bk 0, M 320 Infeksjoner i nyrer og urinveier > 17 år m/bk 1, M 321 Infeksjoner i nyrer og urinveier > 17 år u/bk 0,685 9 M 322 Infeksjoner i nyrer og urinveier 0 17 år 1,140 8 M 323 Stein i urinveiene m/bk og/eller ESWL behandling 0,500 7 M 323O Stein i urinveiene og ESWL behandling, dagmedisinsk behandling 0,500 1 M 324 Stein i urinveiene u/bk 0,351 5 M 325 Symptomer fra nyrer og urinveier > 17 år m/bk 0, M 326 Symptomer fra nyrer og urinveier > 17 år u/bk 0,374 7 M 327 Symptomer fra nyrer og urinveier 0 17 år 0,475 7 M 329N Urethrastriktur 0,284 5 M Regelverk

65 VEDLEGG 331 Sykdom i nyrer og urinveier ITAD > 17 år m/bk 1, M 332 Sykdom i nyrer og urinveier ITAD > 17 år u/bk 0, M 333 Sykdom i nyrer og urinveier ITAD 0 17 år 0,779 9 M 716O Terapeutisk endoskopi av urinveiene 0, O Endoskopi av øvre urinveier 0, O Endoskopi av nedre urinveier 0, P Punksjon av nyre eller retroperitoneum 0, R Polikliniske urologiske tiltak, hovedsakelig diagnostiske 0, S Mindre prosedyre på nedre urinveier 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr nyresvikt 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr svulst i urinveiene 0, C Poliklinisk konsultasjon vedr oppfølging av nyretransplanterte 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i nyre og urinveier 0,027 DD11 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 11 0,084 1 M Hoveddiagnosegruppe 12: Sykdommer i mannlige kjønnsorganer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 334 Større operasjoner i det mannlige bekken m/bk 2, K 335 Større operasjoner i det mannlige bekken u/bk 1,524 9 K 335O Større operasjoner i det mannlige bekken, 0,762 1 K 336 Transurethral prostatectomi m/bk 0, K 337 Transurethral prostatectomi u/bk 0,675 6 K 337O Transurethral prostatektomi, 0,272 1 K 338 Operasjon på skrotalinnhold ved ondartede sykdommer 0, K 339 Operasjon på skrotalinnhold ved godartede sykd > 17 år 0,530 6 K 340 Operasjon på skrotalinnhold ved godartede sykd 0 17 år 0,479 3 K 340O Operasjon på skrotalinnhold ved godartede sykdommer, 0,265 1 K 341 Operasjon på penis 0, K 341O Operasjon på penis, 0,254 1 K 342 Omskjæring > 17 år 0,425 5 K 343 Omskjæring 0 17 år 0,304 6 K 343O Omskjæring, 0,174 1 K 344 Operasjon på mannlige kjønnsorg ved ondartet svulst ITAD 1, K 345 Operasjon på mannlige kjønnsorg ekskl ondartet svulst ITAD 0,499 8 K 345O Operasjon på mannlige kjønnsorg ekskl ondartet svulst, 0,280 1 K 346 Ondartet svulst i mannlige kjønnsorganer m/bk 1, M 347 Ondartet svulst i mannlige kjønnsorganer u/bk 0,724 9 M 348 Godartet hypertrofi av prostata m/bk 0,401 9 M 349 Godartet hypertrofi av prostata u/bk 0,373 5 M 350 Inflammasjon i mannlige kjønnsorganer 0,523 8 M 351 Sterilisering av menn 0,000 1 K 351O Sterilisering av menn, 0,000 1 K 352 Sykdommer i mannlige kjønnsorganer ITAD 0,310 5 M 812P Mindre prosedyre på mannlige kjønnsorgan 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i mannlige kjønnsorgan 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i mannlige kjønnsorganer 0,021 DD12 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 12 0,099 1 M 65

66 Hoveddiagnosegruppe 13: Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 353 Eksentrasjon av bekkenet, radikal hysterektomi og vulvektomi 2, K 353O Eksentrasjon av bekkenet, radikal hysterektomi og vulvektomi, 2,843 1 K 354 Operasjon på uterus/adn pga ikke-ovar/adn malign sykd m/bk 3, K 355 Operasjon på uterus/adn pga ikke-ovar/adn malign sykd u/bk 1,936 9 K 355O Operasjon på uterus/adn pga ikke-ovar/adn malign sykd, 1,039 1 K 356 Rekonstruktive gynekologiske inngrep 1, K 356O Rekonstruktive gynekologiske inngrep, 0,328 1 K 357 Operasjon på uterus/adn ved ovar/adn malign sykdom 2, K 357O Operasjon på uterus/adn ved ovar/adn malign sykdom, 0,712 1 K 358 Operasjon på uterus/adn ved godartede sykd m/bk 1, K 359 Operasjon på uterus/adn ved godartede sykd u/bk 1,071 6 K 359O Operasjon på uterus/adn ved godartede sykd, 0,398 1 K 360 Operasjon på vagina, cervix og vulva ekskl vulvektomi 0, K 360O Operasjon på vagina, cervix og vulva ekskl vulvektomi, 0,207 1 K 361 Gynekologisk laparoskopi og sterilisering via laparotomi 0,748 6 K 361O Gynekologisk laparoskopi og sterilisering ved laparotomi, 0,289 1 K 362 Sterilisering via laparoskopi eller annen endoskopisk sterilisering 0,000 2 K 362O Sterilisering via laparoskopi eller annen endoskopisk sterilisering, 0,000 1 K 363 Utskraping og konisering ved ondartet sykdom 0,557 5 K 364 Utskraping og konisering 0,359 4 K 364O Utskraping og konisering ved ondartet sykdom, 0,323 1 K 365 Operasjon på kvinnelige kjønnsorganer ITAD 1, K 365O Operasjon på kvinnelige kjønnsorganer ITAD, 0,280 1 K 366 Ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer m/bk 1, M 367 Ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer u/bk 0, M 368 Infeksjoner i kvinnelige kjønnsorganer 0,547 7 M 369 Tilstander i kvinnelige kjønnsorganer ITAD 0,406 7 M 719O Hysteroskopi og salpingoskopi 0, R Assistert befruktning 0, S Gynekologisk biopsi 0, T Annen poliklinisk gynekologisk prosedyre 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer 0, B Poliklinisk konsultasjon vedr infertilitet 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer 0,019 DD13 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 13 0,117 1 M Regelverk

67 VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 14: Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 370 Keisersnitt m/bk 1, K 371 Keisersnitt u/bk 1, K 371O Keisersnitt, 0,530 1 K 372 Vaginal fødsel m/bk 0,691 9 M 373 Vaginal fødsel u/bk 0,460 6 M 373O Vaginal fødsel, dagopphold 0,460 1 M 374 Vaginal fødsel m/sterilisering og/eller evakuering 0, K 375 Vaginal fødsel m/operasjon ekskl sterilisering og evakuering 0, K 375O Vaginal fødsel m/operasjon ekskl sterilisering og evakuering, dagopphold 0,459 1 K 376 Sykdommer etter forløsning og abort u/operasjon 0,566 7 M 377 Sykdommer etter forløsning og abort m/operasjon 0,533 7 K 377O Sykdommer etter forløsning og abort m/operasjon, 0,533 1 K 378N Operasjon ved ekstrauterin graviditet 0,716 4 K 378O Operasjon ved ekstrauterin graviditet, 0,465 1 K 379 Truende abort 0, M 380 Abort uten kirurgisk inngrep og tilstand etter abort 0,264 4 M 381 Spontan el medikamentelt utløst abort inkl kir revisjon 0,265 5 K 381O Abort, 0,117 1 K 382 Falske rier 0,185 7 M 383 Sykdommer i svangerskapet ITAD m/bk 0, M 384 Sykdommer i svangerskapet ITAD u/bk 0,350 8 M 814P Annen helsehjelp ifm spontanabort og komplikasjoner etter abort 0, R Andre forløsningsprosedyrer 0, S Medikamentell svangerskapsavbrytelse 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr svangerskap, fødsel og barseltid 0, P Obstetrisk diagnostisk tiltak, inkludert screening av gravide 0, Q Fosterdiagnostiske undersøkelser 0,032 DD14 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 14 0,075 1 M Hoveddiagnosegruppe 15: Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 385A Nyfødt, døde 0 2 dager gml eller ble overført til annen institusjon 0, B Oppfølging av neonatalproblemer eller forsinket neonatal problem 1, N Nyfødt, fødselsvekt under 1000 g 20, N Nyfødt, fødselsvekt g 15, A Nyfødt, fødselsvekt g, med multiple problemer 6, B Nyfødt, fødselsvekt g, uten multiple problemer 2, C Alvorlig respirasjonsproblem hos nyfødt med lav fødselsvekt (<2500 g) 8, A Nyfødt, fødselsvekt minst 1500 g, med større operasjon 8, B Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med multiple problemer 3, C Alvorlig respirasjonsproblem hos nyfødt uten lav fødselsvekt (>2499 g) 3,

68 O 915O DD15 Nyfødt, fødselsvekt minst 2500 g, med annet signifikant problem Frisk nyfødt Frisk nyfødt, dagopphold Behandling av nyfødte og perinatale tilstander uten signifikant prosedyre Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 15 0,838 0,412 0,412 0,017 0, M Hoveddiagnosegruppe 16: Sykdommer i blod, bloddannede organer og immunapparat DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 392 Operasjon på milten pga sykdom i HDG 16 > 17 år 2, K 393 Operasjon på milten pga sykdom i HDG år 2, K 393O Operasjon på milten pga sykdom i HDG 16, 1,423 1 K 394 Operasjon pga sykdom i blod/bloddannende organer ITAD 1, K 394O Operasjon pga sykdom i blod/bloddannende organer, 0,266 1 K 395 Sykdommer i røde blodlegemer > 17 år 0, M 396 Sykdommer i røde blodlegemer 0 17 år 1,007 8 M 397 Koagulasjonsforstyrrelser 0, M 398 Retikuloendoteliale og immunologiske sykd ITAD m/bk 1, M 399 Retikuloendoteliale og immunologiske sykd ITAD u/bk 0,845 9 M 816P Transfusjon av andre blodkomponenter 0, R Transfusjon av fullblod eller røde blodlegemer 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr sykdommer ved bloddannelse eller i immunsystemet 0,050 DD16 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 16 0,145 1 M Hoveddiagnosegruppe 17: Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 400 Større operasjoner ved lymfom og leukemi 2, K 401 Operasjon ved lymfom og ikke-akutt leukemi ITAD m/bk 4, K 402 Operasjon ved lymfom og ikke-akutt leukemi ITAD u/bk 1, K 402O Operasjon ved lymfom og ikke-akutt leukemi ITAD, 0,349 1 K 403 Lymfom og ikke-akutt leukemi m/bk 2, M 404 Lymfom og ikke-akutt leukemi u/bk 0, M 405 Akutt leukemi, 0 17 år 2, M 406 Større operasjon ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom og leukemi m/bk 1, K 407 Større operasjon ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom og leukemi u/bk 1, K 407O Større operasjon ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom og leukemi, 0,446 1 K 408 Andre operasjon ved sykdommer i HDG 17 ekskl lymfom og leukemi 1, K 408O Operasjon ved myeloprolif sykd eller udiff ondartet sykdom, 0,325 1 K Regelverk

69 VEDLEGG 409A Strålebehandling ved svulst i sentralnervesystemet (CNS) 0, B Strålebehandling ved svulst i øre, nese, hals, øye og ansikt 0, C Strålebehandling ved svulst i lunge og mediastinum 0, D Strålebehandling ved svulst i endokrine kjertler 0, E Strålebehandling ved svulst i fordøyelsesorganer 0, F Strålebehandling ved svulst i hud 0, G Strålebehandling ved svulst i muskell-skjellettsystemet og bindevev 0, H Strålebehandling ved urologiske tilstander 0, I Strålebehandling ved svulst i mannlige kjønnsorganer 0, J Strålebehandling ved svulst i kvinnelige kjønnsorganer 0, K Brakyterapi ved svulst 0, L Strålebehandling ved uspesifiserte maligniteter 0, M Strålebehandling ved hematologisk kreft 0, N Strålebehandling ved svulst i bryst (mamma) 0, A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert 0,214 2 M 410B Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 1 0,363 2 M 410C Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 2 0,617 2 M 410D Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe 3 1,055 2 M 411 Diagnostikk ved tidligere ondartede sykdommer uten endoskopi 0,587 7 M 412 Diagnostikk ved tidligere ondartede sykdommer med endoskopi 0,697 4 M 413 Sykdommer i HDG 17 ITAD m/bk 1, M 414 Sykdommer i HDG 17 ITAD u/bk 0, M 473 Akutt leukemi > 17 år 2, M 481A Annen stamcelletransplantasjon 9, K 481B Allogen stamcelletransplantasjon >17år 24, K 481C Allogen stamcelletransplantasjon 0 17 år 27, K 481O Annen stamcelletransplantasjon, 9,330 1 K 481P Allogen stamcelletransplantasjon, 24,157 1 K 492 Kjemoterapi m/akutt leukemi som bidiagnose 1,104 2 M 492O Kjemoterapi m/akutt leukemi som bidiagnose, dagmedisinsk behandling 0,288 1 M 817S Fullblods tapping, eller uttak av beinmarg 0, A Poliklinisk konsultasjon vedr lymfom, leukemi, myelomatose og visse andre benmargssykdommer 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr myeloproliferative tilstander eller udifferensierte svulst 0,030 DD17 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 17 0,088 1 M Hoveddiagnosegruppe 18: Infeksiøse og parasittære sykdommer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 415 Operasjon på pasienter med sykdommer i HDG 18 3, K 415O Operasjon på pasienter med sykdommer i HDG 18, 0,403 1 K 416 Sepsis ved sykdommer i HDG 18 > 17 år 2, M 417 Sepsis ved sykdommer i HDG år 2, M 418 Postoperative og posttraumatiske infeksjoner tilhørende HDG 18 1, M 419 Feber av ukjent årsak > 17 år m/bk 0, M 420 Feber av ukjent årsak > 17 år u/bk 0, M 69

70 O DD18 Virussykdommer > 17 år Virussykdommer og feber av ukjent årsak 0 17 år Sykdommer i HDG 18 ITAD HIV m/betydelig HIV relatert sykdom HIV med eller uten bidiagnose Behandling av infeksjons- og parasittsykdommer uten signifikant prosedyre Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 18 0,691 0,761 1,205 2,854 1,510 0,053 0, M M M M M M Hoveddiagnosegruppe 19: Psykiske lidelse og rusproblemer DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 424N Operasjon på pasienter med sykdom i HDG19 1, K 424O Operasjon på pasienter med diagnose i HDG19, 0,300 1 K 426A Bipolare lidelser < 60 år 0, M 426B Bipolare lidelser > 59 år 0, M 426C Andre forstyrrelser i stemningsleie < 60 år 0,269 5 M 426D Andre forstyrrelser i stemningsleie > 59 år 0, M 427A Angstlidelse 0, M 427B Varige personlighetsforstyrrelser 0,279 9 M 427C Akutt stressreaksjon 0,179 7 M 427D Andre nevroser 0, M 428N Personlighetsforstyrrelser 0,229 8 M 429A Organisk betingede mentale forstyrrelser m/bk 1, M 429B Organisk betingede mentale forstyrrelser u/bk 0, M 430A Schizofreni < 30 år 0,677 2 M 430B Schizofreni år 0,378 6 M 430C Schizofreni > 59 år 0,677 8 M 430D Kroniske ikke-schizofrene psykoser 0, M 430E Kortvarige ikke-schizofrene psykoser 0, M 430F Andre psykoser 0,577 1 M 431A Mental retardasjon 0,368 5 M 431B Nevropsykiatriske forstyrrelser 0,557 9 M 431C Andre mentale forstyrrelser hos barn 0,438 7 M 432A Spiseforstyrrelser 1, M 432B Andre spesifiserte mentale forstyrrelser 0,299 4 M 432C Andre uspesifiserte mentale forstyrrelser 0,328 4 M 436A Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk m/bk 0, M 436B Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u/bk 0,289 5 M 436C Psykose som skyldes misbruk 0,388 5 M 919O Behandling av mental tilstand uten signifikant prosedyre 0,044 DD19 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 19 0,149 1 M Regelverk

71 Hoveddiagnosegruppe 21: Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/ andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fremkalt av disse VEDLEGG DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 439 Hudtransplantasjon etter skade 2, K 439O Hudtransplantasjon etter skade, 0,293 1 K 441A Håndkirurgiske inngrep etter skade 0,782 6 K 441B Store håndkirurgiske inngrep etter skade 2, K 441O Håndkirurgiske inngrep etter skade, 0,300 1 K 442 Operasjon etter skade ITAD m/bk 3, K 442O Større operasjoner for behandlingskomplikasjon, 0,407 1 K 443 Operasjon etter skade ITAD u/bk 1, K 443O Andre større operasjon etter skader, 0,407 1 K 444 Traume > 17 år m/bk 0, M 445 Traume > 17 år u/bk 0,504 7 M 446 Traume 0 17 år 0,445 5 M 447 Allergiske reaksjoner > 17 år 0,350 3 M 448 Allergiske reaksjoner 0 17 år 0,409 3 M 449 Forgiftning og toksisk effekt av legemiddel >17 m/bk 0,628 9 M 450 Forgiftning og toksisk effekt av legemiddel >17 u/bk 0,327 3 M 451 Forgiftning og toksisk effekt av legemiddel 0 17 år 0,393 2 M 452A Komplikasjoner ved kirurgiske inngrep m/bk 1, K 452B Komplikasjoner ved annen behandling m/bk 0, M 453A Komplikasjoner ved kirugisk behandling u/bk 0, K 453B Kompliksjoner ved annen behandling u/bk 0,437 7 M 454 Sykdommer i HDG 21 ITAD m/bk 1,273 1 M 455 Sykdommer i HDG 21 ITAD u/bk 0,303 4 M 921O Poliklinisk konsultasjon vedr skader/forgiftninger/skadelige medikamentvirkninger 0,031 DD21 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 21 0,116 1 M Hoveddiagnosegruppe 22: Forbrenninger 1) DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 456 Forbrenninger, overført til annen akuttenhet, liggetid < 6 dager 0, Omfattende forbrenninger uten operativ behandling 6, M 458 Mindre omfattende forbrenninger med hudtransplantasjon 2, K 458O Mindre omfattende forbrenninger med hudtransplantasjon, 0,572 1 K 459 Mindre omfattende forbrenninger med revisjon/ annen operasjon 2, K 459O Mindre omfattende forbrenninger med revisjon/annen operasjon, 0,564 1 K 460 Mindre omfattende forbrenninger uten operativ behandling 0, M 472 Omfattende forbrenninger med operativ behandling 7, K 472O Omfattende forbrenninger med operativ behandling, 3,678 1 K 922O Behandling av brannskader uten signifikant prosedyre 0,022 DD22 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 22 0,272 1 M 1) For brannskadebehandling ved Haukeland sykehus gjelder egne vekter. 71

72 Hoveddiagnosegruppe 23: Faktorer som påvirker helsetjenesten andre kontakter med helsetjenesten DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 461 Operasjon på pasienter med diagnose i HDG 23 1, K 461O Operasjon på pasienter med diagnose i HDG 23, 0,461 1 K 462A Rehabilitering, kompleks 2) 0,150 1 M 462B Rehabilitering, vanlig 0,120 1 M 462C Rehabilitering, annen 0, M 462O Poliklinisk rehabilitering 0,038 0 M 463 Symptomer og funn m/bk 0, M 464 Symptomer og funn u/bk 0,492 7 M 465 Etterbehandling m/ondartet sykdom som bidiagnose 1, M 466 Etterbehandling u/ondartet sykdom som bidiagnose 0, M 467 Påvirkninger på helsetilstanden ITAD 0,539 9 M 483 Tracheostomi ekskl for sykdom i ansikt, munnhule eller hals 22, K 823S Allergologisk provokasjonstest 0, U Hyperbar oksygenbehandling 0, O Andre polikliniske kontakter for gjennomføring av middels omfattende prosedyrer 0, O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten 0, O Tverrfaglig utredning 0, O Grupperettet pasientopplæring 0,034 DD23 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 23 0,094 1 M 2) Som dagbehandling gis kompleks rehabilitering samme vekt som vanlig rehabilitering. Hoveddiagnosegruppe 24: Signifikant multitraume DRG O 487 DD24 DRG-navn Kraniotomi ved signifikant multitraume Større operasjon hofte/lårben og replantasjoner ved HDG 24 Operasjon ved signifikant multitraume ITAD Operasjon ved signifikant multitraume ITAD, Signifikant multitraume ITAD Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 24 Vekt 14,170 7,000 4,998 4,998 2,249 1,125 Trimpkt Type K K K K M M Regelverk

73 VEDLEGG Hoveddiagnosegruppe 30: Sykdommer i bryst DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 257 Total mastektomi ved ondartet svulst m/bk 1,034 9 K 258 Total mastektomi ved ondartet svulst u/bk 0,785 7 K 258O Total mastektomi ved ondartet svulst, 0,371 1 K 259 Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst m/bk 0,773 7 K 260 Annen mammaoperasjon ved ondartet svulst u/bk 0,617 4 K 260O Subtotal mastektomi ved ondartet svulst, 0,296 1 K 261 Mammaop ved godartede sykd ekskl biopsi/lokal eksisjon 0,715 5 K 261O Mammaop ved godartede sykd ekskl biopsi/lokal eksisjon, 0,394 1 K 262 Mammabiopsi og lokal eksisjon ved godartede sykdommer 0,397 6 K 262O Mammabiopsi og lokal eksisjon ved godartede sykdommer, 0,191 1 K 274 Ondartet sykdom i bryst m/bk 1, M 275 Ondartet sykdom i bryst u/bk 0, M 276 Godartet sykdom i bryst 0,442 6 M 501A Rekonstruksjon av bryst m/bk 3, K 501B Rekonstruksjon av bryst u/bk 1,530 9 K 501O Rekonstruksjon av bryst, 1,061 1 K 502 Mastektomi med rekonstruksjon av bryst v/ ondartet svulst 3, K 509 Andre operasjoner på bryst 0,772 1 K 509O Andre operasjoner på bryst, 0,286 1 K 930A Poliklinisk konsultasjon vedr ondartet svulst i bryst 0, O Polikinisk konsultasjon vedr sykdommer i bryst 0,025 DD30 Annen dagbehandling relatert til tilstand i HDG 30 0,130 1 M Hoveddiagnosegruppe 99: Kategorier utenom hoveddiagnose DRG DRG-navn Vekt Trimpkt Type 468 Større operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen 4, K 468O Større operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen, 0,849 1 K 470 Ikke grupperbar pga manglende opplysninger 0, Mindre operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen 1, K 477O Mindre operasjon uten sammenheng med hoveddiagnosen, 0,293 1 K 73

74 B. Aktivitet og virksomheter som er med i ISF-ordningen All pasientbehandling på oppdrag fra et regionalt helseforetak skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Dette gjelder også opphold som ikke finansieres gjennom ISF-ordningen. For at aktiviteten skal kunne inngå i beregningsgrunnlaget for ISF i 2011 gjelder at: Helsehjelpen må finne sted i 2011 Helsehjelpen må være spesialisthelsetjeneste Helsehjelpen kan ikke være ledd i psykisk helsevern, jf. lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 1-2, eller representere aktivitet omfattet av takstavsnitt P i poliklinikkforskriften Helsehjelpens hovedinnhold kan ikke være medisinske laboratorietjenester eller radiologiske tjenester, jf. definisjon i forskrift om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus 3, første ledd. Helsehjelpens hovedinnhold skal heller ikke være omfattet av takstavsnitt R og S i poliklinikkforskriften Poliklinisk helsehjelp for innlagte pasienter utløser ikke selvstendig ISF-refusjon Tabellen under oppsummerer hvilken aktivitet som utløser ISF-refusjon til regionale helseforetaket hvor pasient er bosatt Helseforetak i regionen Helseforetak i regionen Private ideelle sykehus med avtale (jfr. neste tabell) Private institusjoner med sykehusgodkjenning og kjøpsavtale med RHF Somatisk aktivitet Dag- og døgnbehandling Poliklinikk Poliklinisk laboratorie- og røntgenvirksomhet Dag- og døgnbehandling Poliklinikk Dag- og døgnbehandling ISF-finansiering fra eier til regionale helseforetak Ja Nei Ja Ja Private avtalespesialister Dagkirurgi Ja Private avtalespesialister Poliklinikk Nei Behandling i utlandet Døgnbehandling Ja Utenlandske og privatbetalende pasienter Dag- og døgnbehandling Poliklinikk Nei «Raskere tilbake» Dag- og døgnbehandling Poliklinikk Nei Unntak fra denne tabellen er tre private poliklinikker som har avtale med regionale helseforetak og som inngår i ISF-ordningen. 74 Regelverk

75 VEDLEGG C. Nærmere om DRG-systemet og kostnadsvekter 5.C.1. DRG-systemet DiagnoseRelaterte Grupper (DRG) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. Basert på medisinske og administrative opplysninger om pasienten, blir hvert enkelt sykehusopphold plassert i en, og bare en, DRG. DRG gir en oversiktlig beskrivelse av sykehusets aktivitet og pasientsammensetning. DRG bærer både medisinsk og økonomisk informasjon, og gjør det mulig å sammenligne sykehus selv om disse skulle behandle helt ulike pasienter. DRG brukes blant annet for å vurdere effektivitet og i aktivitetsbaserte finansieringsordninger som ISF. DRG skal håndtere en kompleks virkelighet hvor pasienter har tusenvis av ulike diagnoser og like mange ulike behandlinger. Alle behandlede pasienter klassifiseres ved dette systemet i om lag 870 ulike grupper. Hver enkel DRG er videre plassert i en av 24 hoveddiagnosegrupper (HDG). Hensikten er gruppering innenfor et organsystem. DRG opererer på populasjonsnivå. Det kan derfor være stor spennvidde innenfor en og samme DRG. Dette gjelder både ressursbruk og aktivitet. For enkeltpasienter eller undergrupper er det derfor vanlig at ressursbruk er forskjellig fra gjennomsnittet. DRG opererer med alle sykehusets kostnader, herunder medisinsk service og administrasjon med mer. Det er dermed flere som har «aksjer» i DRG-poeng som sykehuset genererer, ikke bare den avdelingen som skriver ut pasienten. Grupperingen til DRG gjøres ut i fra de data som uansett registreres om pasientene i sykehusenes pasientadministrative datasystem. Dette skjer ved hjelp av et dataprogram og man kan derfor ikke selv «velge» en DRG. Den norske versjonen av DRG-systemet er utviklet basert på et nordisk system kalt NordDRG. Norge deltar aktivt i utviklingsarbeid rundt NordDRG, og endringer i NordDRG blir som regel også innført i Norge. 5.C.2. Logikk i DRG-klassifiseringen DRG-plassering av et sykehusopphold er et resultat av to trinn: DRG-gruppering av avdelingsopphold/ dagopphold/ konsultasjoner Aggregering fra avdelingsopphold til sykehusopphold med ny DRG-gruppering 5.C.2.1. DRG-gruppering av avdelingsopphold I de aller fleste tilfeller blir oppholdet først plassert i en av hoveddiagnosegruppene (HDG) etter den registrerte hovedtilstanden. Unntak er noen særdeles ressurskrevende prosedyrer

76 (f.eks. transplantasjoner) hvor hoveddiagnose ikke påvirker DRG-plasseringen. Innenfor HDGene baseres videre grupperingen på prosedyrekoder, bidiagnosekoder, alder og utskrivningsstatus. Manualen for NordDRG, som viser grupperingslogikken i detalj, finnes på nettsiden 5.C.2.2. Aggregering fra avdelingsopphold til sykehusopphold og ny DRG-gruppering hovedprinsipper Det er sykehusopphold og ikke avdelingsopphold som er grunnlag for ISF-refusjon, selv om avdelingsoppholdene rapporteres til NPR. Etter at avdelingsoppholdene er DRG-gruppert, skjer det derfor en videre aggregering av avdelingsopphold til sykehusopphold. Dersom pasienten har oppholdt seg ved kun én avdeling i løpet av sykehusoppholdet, blir sykehusoppholdet lik avdelingsoppholdet. Hvis pasienten har blitt overført til andre avdelinger i løpet av et og samme sykehusopphold, vil avdelingsoppholdene bli slått sammen til ett sykehusopphold. Regler for valg av data fra tilhørende avdelingsopphold, og aggregeringsregler er følgende: Som hovedregel velges det avdelingsoppholdet med høyest DRG-vekt som sykehusopphold (=«bærende opphold»). Dersom to avdelingsopphold har samme DRG-vekt, velges det avdelingsoppholdet som har lengst liggetid som sykehusopphold. Hoveddiagnosekoden fra avdelingsoppholdet med høyest DRG-vekt settes som hoveddiagnose i sykehusoppholdet. Prosedyrekoder fra bærende opphold overføres alltid til sykehusoppholdet. Prosedyrekoder fra andre avdelingsopphold vil som hovedregel ikke bli overført. Administrative data om innleggelsen tas fra første avdelingsopphold, mens administrative data om utskrivningen tas fra siste avdelingsopphold. Liggetiden for sykehusoppholdet blir summen av liggetiden for avdelings- og postoppholdene, og beregnes som differansen mellom utskrivningsdato og innskrivingsdato. Enkelte diagnosekoder blir gitt prioritet ved overføring til sykehusopphold. Dette gjelder koder for hjerteinfarkt, fødselsvekt, rehabilitering og palliativ behandling. Når sykehusoppholdet omfatter sekundær rehabilitering velges avdelingskoden for avdelingsoppholdet med høyest korrigert DRG-vekt som avdelingskode for sykehusoppholdet. ICD-10 koden for akuttoppholdet velges som hoveddiagnosekode og rehabiliteringskoden som bidiagnosekode, slik at DRG for sykehusoppholdet blir akuttlidelsen. For aggregering innenfor hoveddiagnosegruppene 15 og 24 (nyfødte og multitraume), samt opphold med hjertekateterisering, gjelder egne aggregeringsregler. Disse er beskrevet i egne kulepunkt under. For hoveddiagnosegruppe 15 (Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden) Regelverk

77 VEDLEGG er en rekke dataelementer essensielle i forhold til riktig DRG-plassering. Dette gjelder diagnosekoder som beskriver fødselsvekt, intensivprosedyrer («NICU») og operasjoner. Aggregeringsreglene for HDG15 vil derfor skille seg noe ut fra det som er vanlig i NPK. Som hoveddiagnose velges hoveddiagnose fra bærende opphold (dvs. hoveddiagnosen fra avdelingsoppholdet med høyest kostnadsvekt). Dette er likt med hvordan også andre opphold behandles. Bidiagnoser velges først fra bidiagnoser i bærende opphold, og deretter fra diagnoser i andre opphold. Prosedyrekoder fra alle avdelingsopphold som inngår i sykehusoppholdet vil bli overført. For hoveddiagnosegruppe 24 (Signifikant multitraume) overføres alle prosedyrer som er registrert overføres til sykehusoppholdet ved aggregeringen. For hoveddiagnosegruppe 5 (sykdommer i sirkulasjonsorganene) er det noen hjerteprosedyrer (som hjertekateterisering) som er utført i løpet av samme sykehusopphold som etterfølgende hjerteoperasjon. Disse skal også ivaretas ved aggregeringen. Aggregeringsreglene for DRG 107A, B og C er slik at disse prosedyrekodene alltid overføres ved aggregering. Etter at fleravdelingsoppholdene er blitt aggregert til sykehusopphold, skjer det en ny DRGgruppering av disse oppholdene. Overlappende avdelingsopphold, dvs. der utskrivningsdato fra avdeling A er senere enn innskrivningsdato ved avdeling B, tolkes som samme sykehusopphold. Liggetiden for sykehusoppholdet blir lik differansen mellom utskrivningsdato fra sykehuset og dato for når pasienten ble skrevet inn på sykehuset. Eksempelvis aggregering av sykehusopphold: Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 DRG 88: DRG 89: DRG 475A: KOLS (m) Vekt 0,748 m/bk (m) Lungebetennelse Vekt 2,884 Vekt 1,509 Inn: Ut: Inn: Ut: Inn: Ut: Respiratorbehandling Sykehusoppholdet kun registrert på Avd. 3 DRG 475A: Vekt liggedager

78 5.C.2.3. Aggregering av polikliniske kontakter Hver rapporterte polikliniske kontakt grupperes til en DRG dersom kontakten oppfyller de generelle vilkår. Rapportering av minst ett utførende helsepersonell er et krav ved polikliniske konsultasjoner. Denne opplysningen benyttes ved aggregering av polikliniske kontakter. En enkeltstående poliklinisk kontakt innen beregningsgrunnlaget, uten andre kontakter innen beregningsgrunnlaget for samme pasient ved samme institusjon på samme dag, utgjør et selvstendig poliklinisk opphold. Polikliniske kontakter innen beregningsgrunnlaget for samme pasient ved samme institusjon på samme dag, slås sammen (aggregeres) til polikliniske opphold etter følgende regler: Polikliniske kontakter med lege eller tannlege som utførende helsepersonell slås ikke sammen, men regnes alltid som adskilte polikliniske opphold. Når minst én kontakt er med annet utførende helsepersonell enn lege eller tannlege, og minst én kontakt er med lege/tannlege, slås hver kontakt med annet utførende helsepersonell enn lege sammen med den siste forutgående legekontakten, subsidiært sammen med den første etterfølgende legekontakten. De aggregerte oppholdene tilordnes samme DRG som legekontakten for oppholdet. Unntak fra denne regelen er dersom det finnes konsultasjoner med annet utførende helsepersonell, og der vekten er høyere enn for legekonsultasjonen. I disse tilfellene vil disse kontaktene velges DRG med høyest vekt. Når ingen av kontaktene har lege som utførende helsepersonell, slås alle kontaktene sammen til ett opphold. De aggregerte oppholdene tilordnes samme DRG som første kontakt som inngår i oppholdet. Hvert polikliniske opphold gis tilhørighet til en DRG uavhengig av om oppholdet består av en eller flere polikliniske kontakter, i tråd med resultatet av ovenstående aggregeringsregler. Hver DRG har en tilhørende kostnadsvekt, og liste over de ulike DRG-ene med tilhørende kostnadsvekter finnes i vedlegg A. 5.C.3. Kostnadsvekter 5.C.3.1. Hva er kostnadsvekter? En kostnadsvekt er en relativ størrelse som uttrykker hva alle opphold i en bestemt DRG i gjennomsnitt koster i forhold til gjennomsnittpasienten. Kostnadsvekt brukes til å beregne antall DRG poeng og danner basis for den aktivitetsbaserte finansieringen. Jo høyere vekt, jo flere DRG-poeng og høyere inntekt for behandling av pasiententopphold i DRG-en. De norske kostnadsvektene beregnes årlig med utgangspunkt i tilrettelagte pasient- og regnskapsdata fra et utvalg sykehus i Norge. Kostnadsvektene beregnes ved hjelp av en «top-down»-beregningsmodell hvor sykehusets driftskostnader fordeles til ulike DRG-er ved hjelp av nasjonale «fordelingsnøkler». Ved topdown metoden beregnes en gjennomsnittlig kostnad per sykehusopphold per DRG. Nasjonale Regelverk

79 VEDLEGG kostnadsvekter er beregnet på bakgrunn av gjennomsnittet av kostnader per sykehusopphold per DRG for sykehusene som er med i prosjektet. Alle sykehusene teller likt i gjennomsnittsberegningen. 5.C.3.2. Endring i vekter fra 2010 til 2011 For 2011 er det beregnet nye kostnadsvekter basert på kostnads- og aktivitetsdata fra Tilrettelagte regnskapsdata fra sykehusene er koblet med aktivitetsdata fra sykehusene ved hjelp av en beregningsmodell hvor sykehusets kostnader fordeles ned til det enkelte sykehusopphold og poliklinisk konsultasjon. Det beregnes en gjennomsnittlig kostnad per opphold og per konsultasjon i aktuelle DRG-ene for hvert sykehus i utvalget. Siden det er kostnadsvariasjoner mellom sykehusene, innhentes det informasjon fra flere sykehus for å sikre at flest mulig DRG-er kan kostnadsberegnes og for å få et mest mulig robust grunnlag for kostnadsvektene. Det er mediankostnad per opphold eller per konsultasjon for hver DRG som danner grunnlag for kostnadsvektene. Når mediankostnaden per opphold per DRG sammenstilles med gjennomsnittskostnaden for alle DRG-er får man et mål på hvor ressurskrevende de enkelte DRG-ene er i forhold til hverandre. Innføring av nytt vektsett skal ikke påvirke budsjettrammen nasjonalt, men kan gi omfordelingseffekter regionalt, lokalt og på pasientgruppenivå. Når nytt vektsett fastsettes kontrolleres det at nytt vektsett gir samme antall DRG-poeng som gammelt vektsett på det samme aktivitetsgrunnlaget. Beregningene av vekter blir gjort ut fra historisk informasjon om kostnader og pasientbehandling. Vektene må oppdateres for å tilpasses endringer i grupperingslogikk. Det er gjort justeringer av beregningsmodellen i år gjennom ny fordelingsnøkkel for operasjonskostnadene og ved ny fordelingsnøkkel for lønnskostnader for personell i konsultasjoner i poliklinikken. I DRG-logikken skilles det mellom DRG-er for sykehusopphold med overnatting, DRG-er for dagopphold og DRG-er for polikliniske konsultasjoner. Vektene gir uttrykk for kostnadsforskjell mellom disse DRG-er. Når vi sammenligner vektene i 2011 med vektene for 2010 har vektene for de polikliniske DRG-ene gjennomgående gått opp, mens vektene for dag/døgn DRG-ene har gått ned. Dette reflekterer kostnadsinformasjon fra sykehusene og har sammenheng med endring i DRG-logikken med overføring av opphold fra dag/døgn til poliklinikk.

80 D. Referanser og henvisninger 5.D.1. Lover og forskrifter Oppdragsdokument for 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet. html?id= Forskrift om dekning av utgifter til poliklinikk, NAV. Spesialisthelsetjenesteloven, Helse- og omsorgsdepartementet, 1999 og senere endringer. spesialisthelsetjeneste*&& Pasientrettighetsloven, Helse- og omsorgsdepartementet, 1999 og senere endringer. html&emne=pasientrettigh*&& Prioriteringsforskriften, Helse- og omsorgsdepartementet, 2000 og senere endringer. Helseregisterloven, Helse- og omsorgsdepartementet, Statsbudsjettet, St.prp. nr 1, ( ). NPR-forskrift, Helse- og omsorgsdepartementet, D.2. Andre referanser «Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer». Norsk utgave av ICD-10, aspx «Klassifikasjon av medisinske prosedyrer og kirurgiske inngrep, 2009», aspx «Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus». KITH, 3. utgave, Organisasjonskodeverket : 2009-versjon skal brukes aspx NordDRG - manual, Regelverk

81 Notater VEDLEGG

82 Notater Regelverk

83 Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Faks: