Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes

Transkript

1 Møte om: Avregningsutvalget (AU) Referat Møteleder: Bjørn Buan Dato: Referent: KVI/LLEIV Til stede: Kopi til: Bjørn Buan, Marianne Altmann, Halfdan Aass, August Bakke, Kahtan Al-Azawy Arne Seternes, Tore Haukvik, Robert Wiik, Linda Leivseth, Marte Kjelvik, Paul Martin Gystad Eva Wensaas, Folke Sundelin, Suzana Rosic, Stein Olav Gystad Referat fra møte i Avregningsutvalget 10. april 2014, kl , Rica Hell Hotel, Værnes Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste ble godkjent. Godkjenning av referat fra møte 12. februar 2014 Møtereferat ble godkjent. Referatsaker 14/1254 Mulige saker for Avregningsutvalget ISF 2013 Sekretariatet presenterte analyser av følgende saker meldt inn fra Helsedirektoratets avd. FIOA og FIFI: 1. DRG 390 / 391 Kodepraksis for nyfødte Analyser av ISF-data for 2013 viser at pasienter bosatt i èn del av landet har en høy andel opphold i DRG 390 sammenlignet med landet for øvrig. Samtidig viser analysene at antall opphold per 1000 innbygger i DRG 391 Frisk nyfødt er lavt i forhold til landet som helhet. I 2013 var vektene for DRG 390 0,817 og for DRG 391 var 0,385 og for DRG 391O Frisk nyfødt, dagopphold 0,385. I denne delen av landet er det 4,1 opphold per 1000 innbygger i DRG 390, tilsvarende for landet som helhet er 2,1. I forhold til resten av landet kodes altså opphold for nyfødte i den delen av landet oftere slik at de grupperer til DRG 390. Den høye andelen opphold i DRG 390 i denne delen av landet kan i stor grad tilskrives høy andel i DRG 390 ved et sykehus. I tillegg til dette sykehuset har også et annet sykehus en vesentlig høyere andel enn landet for øvrig. En analyse av hvilke tilstandskoder med egenskaper som grupperer til DRG 390 viser et høyt volum av ulike diagnosekoder i kategori P 92 Problemer med næringsinntak hos nyfødt. 1

2 For landet som helhet forekommer P92 kodene ved 4968 opphold, det aktuelle sykehuset representerer over halvparten av disse. : Sekretariatet sender brev til regionale helseforetak med kopi til aktuelle sykehus, og ber om en redegjørelse for hva som er kriteriene for at opphold grupperes til DRG 390 og bruken av diagnosekode P92. Sekretariatet gjør analyser av undergrupper av tilstandskode P92 og liggetid som presenteres på neste møte. 2. DRG 323 / 323O Kodepraksis for behandling av stein i urinveiene Denne saken dreier seg om opphold i DRG 323 Stein i urinveiene m/bk og/eller ESWL behandling og DRG 323O Stein i urinveiene m/bk og/eller ESWL behandling, dagmedisinsk behandling. Analyser av ISF-data for 2013 viser at pasienter bosatt i en del av landet har en høy andel opphold i DRG 323 sammenlignet med landet for øvrig. Samtidig viser analysene at det høye volumet i DRG 323 motsvares av et lavt volum i DRG 323O, det er ulik praksis mellom institusjoner i forhold til registrering av opphold med og uten overnatting ved ESWLbehandling. I denne delen av landet er det 1,41 opphold per 1000 innbyggere i DRG 323, tilsvarende for landet som helhet er 0,34. DRG 323O inneholder kun behandling med ESWL, mens DRG 323 omfatter flere typer behandling av stein i urinveiene med innleggelse (minst en overnatting). Sekretariatet har gjort analyser der opphold som er noe annet enn ESWL-behandling er ekskludert, vi har sett på opphold som kun har med prosedyrekodene KAT00 Ekstrakorporal sjokkbølgelitotripsi i nyrebekken eller KBT00 Ekstrakorpral sjokkbølgelitotripsi i ureter. Analysene viser at et høyt antall opphold ved ett sykehus er registrert med overnatting og at det for flere av innleggelsene ved dette sykehuset er registreringer av permisjoner. : Sekretariatet sender brev til regionale helseforetak med kopi til det aktuelle sykehuset og ber om en redegjørelse for hvorfor andelen opphold som havner i DRG 323 med overnatting er mye høyere ved sykehuset sammenlignet med institusjoner for øvrig, samt hvordan virksomheten er organisert. Sekretariatet gjør videre analyser med gruppeinndeling innenfor DRG323, samt ser på registrerte prosedyrekoder for dagopphold som presenteres i neste møte. 3. M720 Injeksjonsbehandling av krokfinger Analyser av ISF-data for 2013 viser at det er store forskjeller i registreringspraksis for injeksjonsbehandling av Dupuytrens kontraktur (krokfinger). I kodeveiledning 2013 kapittel 19 står det under overskriften i «Injeksjonsbehandling av Dupuytrens kontraktur (krokfinger)»: Når denne tilstanden behandles over to dager med injeksjon av kolleagenase (Xiapex) i fascien første dag, og overrivning av Dupuytrenstrengen andre dag kodes det slik: Dag 1 M72.0 Dupuytrens kontraktur WBGM70 Injeksjon i muskelfeste/senefeste/sene/fascie/bursa M09A B02 Kollagenase clostridium histolyticum Dag 2 2

3 M72.0 Dupuytrens kontraktur Analysene viser at det er store variasjoner i koding av opphold med M72.0. Analysene viser også at det er stor variasjon i om pasienten er registrert med overnatting eller dagbehandling. Ved fire sykehus i landet er de fleste pasientene registrert med overnatting, mens for øvrige sykehus er det kun registrert dagbehandling/poliklinikk. For flere av oppholdene med overnatting finner vi samtidig registrering av permisjon. Sekretariatet gjør videre analyser på et utvalg som inneholder alle opphold registrert med M72.0 for å se om prosedyrekode er registrert på både første og andre opphold, samt se om kode for 2012 også finnes i data for J96 Respirasjonssvikt Analyser av ISF-data for 2013 viser at pasienter bosatt i èn del av landet har en høy andel opphold i DRG 87 sammenlignet med landet for øvrig. Vekten for DRG 87 var i 2013 på 1,420. I denne delen av landet var det 1,2 opphold per 1000 innbyggere i DRG 87 i 2013, mens det for landet som helhet var 0,3. Oppholdene er i all hovedsak registrert ved et sykehus. Av oppholdene i DRG 87 ved dette sykehuset har 97 % hovedtilstandskode J96 Respirasjonssvikt. Nær 20 prosent av alle opphold i landet med J96 er registrert ved dette sykehuset. : Sekretariatet skriver brev til regionale helseforetak med kopi til det aktuelle sykehuset og ber om en redegjørelse for hvordan behandlingen av respirasjonssvikt er organisert og bakgrunn for valg av tilstandskode J96. Sekretariatet gjør videre analyser lik tidligere sak, sak 10/4474, samt se på liggetidsfordeling. Sekretariatet gjør en henvendelse til avdeling statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet for å få dagens retningslinjer for koding av respirasjonssvikt. 5. Andel opphold i par-drg Denne saken dreier seg om utviklingen i andelen i DRG m/bk i forhold til DRG u/bk (med og uten komorbiditet eller komplikasjoner). Tidligere var det sterk vekst i andelen m/bk, mens andelen de siste årene har vært relativ stabil. Analyser av ISF data for 2013 viser at det er store variasjoner mellom HF. Som utgangspunkt for vurdering av variasjon i kodepraksis har sekretariatet gjort analyser på tre av de diagnosekodene m/bk som forekommer oftest. 5.1 E86 «Væsketap» som annen tilstand for medisinske opphold I medisinske DRG-er er diagnosekoden E86 «Væsketap» en av de tilstandskodene med kompliserende egenskap som forekommer oftest. For landet samlet forekommer denne diagnosekoden ved 4,8 prosent av alle opphold gruppert til medisinske par-drg-er. Tre helseforetak i landet skiller seg ut med en høy andel opphold hvor diagnosekoden E86 er registrert. Sekretariatet skriver brev til institusjonene som ligger øverst og nederst i tabellen og ber om en redegjørelse for valg av tilstandskoder. Sekretariatet gjør videre analyser på om det er 3

4 noe mønster i hva som er de vanligste hovedtilstandene og presenterer i neste møte, samt sender en henvendelse til avdeling statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet for å få en avklaring i hvilke retningslinjer som gjelder for koding av E D62 «Akutt posthemoragisk anemi» for kirurgiske opphold I kirurgiske DRG-er m/bk er diagnosekoden D62 «Akutt posthemoragisk anemi» en av de tilstandskodene med kompliserende egenskap som forekommer oftest. For landet samlet forekommer denne diagnosekoden ved 3,1 prosent av alle opphold gruppert til kirurgiske par-drg-er. Noen helseforetak skiller seg ut med en høy andel opphold hvor diagnosekoden D62 er registrert. : Sekretariatet skriver brev til de fire institusjonene som ligger øverst og de tre som ligger nederst i tabellen og ber om en redegjørelse for valg av og kriterie for bruk av tilstandskoder. Sekretariatet gjør videre analyser på hvilke hovedtilstander som oftest har D62 som bidiagnose. 5.3 J449 «Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom» En av de diagnosekodene med kompliserende egenskap som forekommer oftest er J449 «Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom». Denne finner vi både ved kirurgiske og medisinske opphold, men forskjellene mellom HF er ikke like store som for E86 og D62. For landet samlet forekommer koden J449 som annen tilstand ved 3 prosent av alle opphold gruppert til par-drg-er i Noen helseforetak skiller seg ut med høyest andel opphold hvor J449 er registrert som annen tilstand. Sekretariatet skriver brev til regionale helseforetak med kopi til aktuelle helseforetak for å få en redegjørelse for hvilke kriterier de bruker ved koding av J SIRS / SEPSIS Denne saken dreier seg om bruk av SIRS / SEPSIS-koder etter kodeendring i Tilstandskoder for SIRS ble tatt i bruk i ICD-10 fra og med 2010, retningslinjer for koding ved SIRS og SEPSIS ble publisert i kodeveiledningen i SEPSIS kodes med A40.x eller A41.x som hovedtilstand. SIRS kodes med R57.2, R65.0 eller R65.1 som annen tilstand. Det forventes en vridning i bruk av koder fra SEPSIS til koder for SIRS. Analyser av ISF-data for 2010 og 2013 kan tyde på at retningslinjene for SIRS/SEPSIS koding ikke er implementert. Analysene viser at enkelte helseforetak har et forholdsvis høyt antall opphold kodet med A40.x eller A41.x som hovedtilstand, sammenlignet med andre helseforetak. Videre ser en at de som ligger høyt i prosentvis endring fra 2010 til 2013, også har økning i koder for SIRS, noe som kan tyde på at retningslinjene for SIRS / SEPSIS koding ikke er implementert. Sekretariatet sender en henvendelse til avdeling statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet for å få dagens retningslinjer for koding av SIRS og SEPSIS. Sekretariatet tar kontakt med 4

5 avd. finansiering og DRG i Helsedirektoratet for å få klarhet i faktagrunnlaget som presenteres på neste møte. 10/2014 Innspill fra sektoren om mulige saker for avregningsutvalget ISF Koding av Polypper i nesen Innspill fra sektoren om koding av uspesifikke polypper i nesen, J33.9. Hvis polyppens lokalisasjon skal spesifiseres, skal det kodes med J33.0, J33.1 eller J33.8. I kombinasjon med prosedyrekodene BHB20, DMB20 og DNB20 grupperes disse ulikt og gir ulike refusjoner. Analyser for 2013 viser totalt ca case i 2013 hvor to helseforetak skiller seg ut. Sekretariatet gjør videre analyser på kombinasjon av den enkelte prosedyrekode og tilstandskode som presenteres på epost eller i neste møte. 7 Koding i opphold med tilstand J38.2 «Knute på stemmebåndet» Innspill fra sektoren om ulikheter i koding av J38.2 «Knute på stemmebåndet». Ved å kode J38.2 sammen med prosedyrekode DQB10 grupperes oppholdene i DRG63O med en vekt på 0,65. Ved å kode J38.2 og prosedyrekode UDQ25 gir dette DRG 710O med en vekt på 0,022. Analyser av ISF-data for 2013 viser at det kun er 8 opphold som er registrert med prosedyrekode DQB10 og 25 opphold registrert med prosedyrekode UDQ25. Saken følges ikke opp på grunn av få opphold med de aktuelle kodene. 8 Kirurgiske prosedyrer ved medisinske avdelinger Innspill fra sektoren om at kirurgiske koder som benyttes ved kirurgiske avdelinger i dokumentasjon feilkodes ved ikke kirurgiske avdelinger. Eksempler er KAJ00 nefrostomi eller KAB00 Biopsi av nyre eller nyrebekken. Disse utføres nesten alltid på røntgen som intervensjonsradiologiske inngrep og korrekt kode er her TKA10 perkutan punksjon av nyre eller nyrebekken og TKA00 som er nålebiopsi av nyre eller nyrebekken. Disse gjøres også i en del tilfelle ved kirurgiske avdelinger på røntgen. Tekst og prosedyrekode oppfattes som lik og kan føre til feilkoding. Sekretariatet gjør analyser på aktuelle prosedyrekoder ved ikke-kirurgiske avdelinger. Eventuelt Refereres ikke. 5