Vedtatt av kommunestyret 8. mai Bekreftet av kommunestyret 19. juni 2008.

Transkript

1 Flesberg kommune Vedtatt av kommunestyret 8. mai Bekreftet av kommunestyret 19. juni Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Flesberg kommune Som en del av arealplanen gis det utfyllende bestemmelser. Plankartet, samt bestemmelser som er rammet inn, og vedtatt med henvisning til Plan- og bygningsloven (Pbl), er juridisk bindende. Den øvrige teksten er retningsgivende. 1 Avgrensning Planområdet omfatter hele Flesberg kommune. 2 Fellesbestemmelser 2.1 Utforming og plassering av bygg og anlegg i Byggeområder og Landbruk-, natur og friluftsområder med mulighet for spredt utbygging (jfr. Pbl 20-4, 2.ledd, bokstav b) All ny bebyggelse skal gis en arkitektonisk sett god utforming, tilpasses tradisjon og/eller eksisterende bebyggelse mht. material- og fargebruk, stiluttrykk, vindussetting, byggehøyder m.m., samt tilpasses det landskap den inngår i. Bygningene bør ha hovedmøneretning og lengderetning parallelt med høydekotene. Utbygging skal ikke skje før planlagt vann-, avløp, el. forsyning og avkjørsel er godkjent og etablert. Vann- og avløp skal så langt praktisk mulig tilkobles fellesløsninger. Terrenginngrep for veger og lignende skal utføres på en skånsom måte, tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon, samt avsluttes på en estetisk god måte. Vegskjæringer skal så langt mulig unngås. Utbyggingsområdenes naturlige vegetasjon skal så langt mulig søkes bevart. For gode råd vises det bl.a. til veilederen Byggjeskikk og bruk i Numedal meters beltet langs vassdrag (jfr. Pbl 20-4, 2.ledd, bokstav f) Ny bolig, nærings- eller fritidsbebyggelse eller andre vesentlige terrenginngrep (vei, parkering, massetak) er ikke tillatt i 75-metersbeltet langs vann og vassdrag. Det samme gjelder fradeling til slike formål. I Byggeområder og LNF-områder med mulighet for spredt utbygging kan det tillates utvidelse av: --eksisterende boliger --eksisterende fritidsbebyggelse inntil 60m² bebygd areal (BYA) som sum av alle bygninger, når dette ikke kommer i konflikt med allmennhetens frilufts- og miljøinteresser. I LNF-områder er bygg- og anlegg knyttet til landbruksnæringen tillatt. Tiltakene skal for øvrig skje i samsvar med kommuneplanens bestemmelser ( 2 og 3) eller etter bestemmelser fastsatt i gjeldende reguleringsplaner. Med vassdrag forstås alle vannspeil, elver og bekker som er avmerket på plankartet. 2.3 Jord- og skoglov Jordlovens 9 og 12 og skoglovens 50 gjelder for hele området inntil området er regulert eller fradelt til andre formål enn jord- og skogbruk. 2.4 Kulturvernhensyn Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Lov om kulturminner 9 og 22.

2 3 Byggeområder 3.1 Plankrav (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a) I områder avsatt til Byggeområder kan arbeid og tiltak som nevnt i Pbl 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i gjeldende reguleringsplan. Unntatt fra plankravet er: a) Mindre tiltak i samsvar med 86a innenfor eksisterende byggeområder, forutsatt at tiltaket er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser ( 2 og 3). b) Utbygging på tomter for sportshytter som er godkjent i eldre disposisjonsplaner, forutsatt at 1) det skal ikke utarbeides kommunedelplan i området (Blefjell og Vatnebrynvatnet, jfr. 6), 2) planen har maksimalt 3 ledige tomter (ved flere tomter kreves reguleringsplan), og 3) tiltaket gjennomføres i samsvar med kommuneplanens bestemmelser ( 2 og 3) c) Etablering av stikkveger (inntil 40 meters lengde) fra regulert veg eller hovedvegene (som bl.a. Søre Blefjellveg og Store Blefjellveg) til enkelthytter, samt mindre parkeringsplasser (2-3 plasser), forutsatt at dette ikke medfører konflikt med naboer, nærings- og miljøinteresser og dessuten gjennomføres i samsvar med kommuneplanens bestemmelser i 2.1 og ellers etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Krav til nye reguleringsplaner: Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som fremmes i Flesberg kommune skal være utarbeidet i samsvar med kommunens retningslinjer for slike planer. Reguleringsplanene skal videre vurdere og ivareta følgende forhold: terrengforhold og fjernvirkning av tiltaket stier, skiløyper og korridorer for friluftsliv kulturminner (jfr. fylkeskonservatorens krav) biologisk mangfold (viktige vegetasjonssoner, nøkkelbiotoper, vilt) og grønnstruktur alternativ energi og enøk-tiltak beredskapsmessige forhold. Dokumentasjon/illustrasjoner som viser disse forholdene skal vedlegges reguleringsplanen. 3.2 Boligområder 3.2.a Infrastruktur og utnyttingsgrad (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 1. Gang-/sykkelveg: --Nye boligområder skal ha tilfredsstillende tilknytning til etablert gang/sykkelveg før utbygging. --Utbygging skal ikke skje før gang-/sykkelveger i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser er etablert. 2. Utnyttingsgrad: --tomtens bebygde areal skal maksimalt være BYA=25 %. --maksimal gjennomsnittlig gesimshøyde og mønehøyde er henholdsvis 5 og 9 meter (1½ etasje). 3.2.b Oppholds- og lekearealer (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav d) 1. Nye boligområder skal sikres lokale lekeplasser. Disse skal --være solfylte og terrengmessig velegnet til formålet --ligge maksimalt 150 meter fra boligene --størrelsen skal være minst 1,5 da. --være minst 1 lekeplass for hver 25. boliger --ikke lokaliseres nær støykilde eller høyspent kraftledning. 2. Lekearealene skal være ferdigstilt når boligene gis brukstillatelse. 3. Minste private uteoppholdsareal per bolig er 400 m² for frittliggende boliger. For sammenbygde småhus er minste private uteoppholdsareal 150 m². 3.3 Fritidsbebyggelse 3.3.a Infrastruktur og utnyttingsgrad (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) 1. Bebyggelsen skal underordnes landskapet og lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at eksponert fjernvirkning og silhuettvirkning unngås.

3 2. Materialbruk og fargevalg skal være naturtilpasset. 3. Fritidsbebyggelsen kan --ha inntil 130 m² bebygd areal (BYA) for hovedbygning, samt uthus på inntil 30 m² bebygd areal (BYA) på eiendommen/tomta. --ha grunnmur/pilarhøyde inntil 1,0 meter. --ha maksimal gesimshøyde inntil 3,5 meter på den enkelte fasade og maksimal mønehøyde 5,5 meter (over gjennomsnittlig planert terreng). --ha lave terrasser (maks. 0,5 m over bakken) inntil 20m². 4. Atkomst og parkeringsforhold skal avklares i reguleringsplaner. Små stikkveger (inntil 40 meters lengde) kan i visse tilfelle unntas plankravet, jfr Vannforsyning og avløp skal etableres i henhold til lokal forskrift ( ). Valg av løsninger for vannforsyning og avløp skal avklares i reguleringsplan. I eldre hytteområder uten reguleringsplan kan det utarbeides særskilte vann-/avløpsplaner for naturlig avgrensede områder. Innlagt vann kan også godkjennes enkeltvis etter særskilt søknad om forskriftsmessig tilfredsstillende utslipp. 6. Utnyttingsgrad skal avgjøres i den enkelte reguleringsplan. 7. Områder med gamle disposisjonsplaner skal omreguleres før utbygging. Ubebygde tomter kan overføres til ny reguleringsplan. Plankravet kan frafalles etter 3.1. Utnyttingsgrad og grønnstruktur: Utnyttingsgraden skal ikke være for stor. Den skal harmonere med nærliggende hytteområder og ta hensyn til den samlede belastning i området. Reguleringsplanene skal dessuten sikre tilfredsstillende grønnstruktur og friluftsområder innenfor planområdet. Vann og avløp: I hytteområdene skal primært biologiske formuldningstoalett benyttes. 4 Landbruks-, natur- og friluftsområder (Lnf-områder) I alle Lnf-områder er bygg og anlegg som er nødvendig for landbrukets drift tillatt. Tiltakene forutsettes å skje etter de rammer landbrukslovgivingen og plan- og bygningsloven gir, samt etter planbestemmelsene i 2 og Lnf-områder Ny bolig- og fritidsbebyggelse, samt utvidelse av slik eksisterende bebyggelse, er i utgangspunktet ikke tillatt. Eventuelle tiltak krever dispensasjon etter pbl 7. Kommunen vil søke å etablere rutiner for rask og enkel behandling av søknader om utvidelse/påbygg av eksisterende boliger og fritidsbebyggelse, når tiltaket --er i samsvar med planbestemmelsenes 2 og 3, og --ikke kommer i konflikt med landbruks-, natur- og/eller friluftshensyn. Restaurering og gjenreising av eldre bygninger på setervoller bør tillates med sikte på å bevare kulturlandskapet. Slike tiltak bør skje med særlig stor vektlegging av byggeskikk og stedstilpassing. Annen bruk enn landbruksnæring krever dispensasjon fra kommuneplanen. Gjenreising og/eller andre større tiltak på setervoller i fjellområdene på Blefjell, definert som Lnf-F, bør først tillates etter at dette er nærmere vurdert i kommunedelplan for Blefjell. Jfr Lnf-områder med bestemmelser om spredt utbygging (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c) 1. I følgende områder er det tillatt med 5 nye boliger per område i planperioden: --Ulland --Gvam-Håvardsrud --Landegrenda --Stuvstadgrenda --Brøtan-Botnan 2. Bebyggelsen skal følge kommuneplanens bestemmelser i 2 og 3.2. Det skal legges stor vekt på stedstilpasset byggeskikk og landskapstilpasning.

4 3. Bygningene skal lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, skogbruk, natur- eller kulturvern, vilt, friluftsliv og trafikksikkerhet. 4.3 Lnf-område i Lyngdal med mulighet for spredt boligbygging (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c) I Lyngdal sentrum kan det bygges inntil 10 nye boenheter når godkjent bebyggelsesplan foreligger. Bebyggelsesplanen skal ivareta de hensyn som er satt i 2 og 3.2. I tillegg skal planen i særlig grad ivareta bygningsmessig og landskapsmessig god tilpassing til kulturlandskapet i Lyngdal. 5 Områder for råstoffutvinning 5.1 Plankrav (jfr. Pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a) I områder avsatt til råstoffutvinning kan ny, eller utvidelse av eksisterende drift, ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. Som del av reguleringsplanen skal landskapsmessige og andre relevante miljøkonsekvenser utredes og vurderes. Reguleringsplanen skal ivareta andre brukerinteresser i og nær uttaksområdet. Tilstrekkelig randsone mot vassdrag forutsettes sikret ved regulering. 6 Kommunedelplan for Blefjell og Vatnebrynvatnet 6.1 Kommunedelplan for Blefjell Flere forhold har aktualisert egen kommunedelplan for Blefjell: Ved Miljøverndepartementets godkjenning av Fylkesdelplan for Blefjell (juni 2002) ble det forutsatt at omfang av videre hyttebygging skulle avgjøres gjennom interkommunal dialog og under hensyn til at Blefjell skal være leveområde for villrein. Kontroll av hytter mht. ulovig innlagt vann har avdekket svært mange ulovlige utslipp. Deler av disse problemer må løses gjennom en samordnet plan for området. Grunneierinitiativet Blefjell Utvikling BA har uttrykt et klart ønske om en kommunedelplan for området. Det skal innen utgangen av 2004 utarbeides en kommunedelplan for Blefjell, jfr. avgrensning på plankartet. Viktige problemstillinger i planen vil være: --næringsutvikling --fritidsbebyggelse --fremtidsrettede løsninger for vann og avløp, og generelt infrastruktur --veier og sammenbindingsveier --område- og stedsutvikling --samordnet sti- og løypeplan --tiltak for tilrettelegging for friluftsliv og naturopplevelser --tiltak for vern av villreinstammen --ivaretaking av trekkveier for vilt --bevaring av sårbare naturtyper --ivaretakelse av grøntkorridorer --bruk og vern av setermiljøer og andre kulturminner. Planarbeidet forutsettes å skje i nær samarbeid med bl.a. grunneiere og andre næringsinteresser. Inntil kommunedelplanen foreligger, kan utbygging av fritidsbebyggelse skje i medhold av gjeldende reguleringsplaner. Fradelte tomter kan bebygges i henhold til kommuneplanens bestemmelser.

5 Nye reguleringsplaner tas ikke til behandling før ny kommunedelplan for Blefjell foreligger. Pågående reguleringsplanprosesser skal avvente sluttbehandling til kommunedelplanen foreligger. Unntak er --reguleringsplaner begrenset til infrastrukturtiltak (veg, vann og avløp) --sluttføring av reguleringsplaner med innsigelse fra fylkesmannen per august Kommunedelplan for Vatnebrynvatnet Det skal innen utgangen av 2004 utarbeides en kommunedelplan for områdene rundt Vatnebrynvatnet, jfr. avgrensning på plankartet. Inntil kommunedelplanen foreligger, kan utbygging av fritidsbebyggelse skje i medhold av gjeldende reguleringsplaner. Bygging på fradelte tomter i Lnf-området og i 75-metersbeltet langs vassdraget krever søknad om dispensasjon. Nye reguleringsplaner tas ikke til behandling før ny kommunedelplan for Vatnebrynvatnet foreligger. Pågående reguleringsplanprosesser skal avvente sluttbehandling til kommunedelplanen foreligger. Kommunedelplanen skal ivareta verneinteresser og utbyggingsinteresser, og forutsettes å skje i nær dialog med bl.a. grunneierne. 7 Tidligere vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Nedenstående reguleringsplaner skal fortsatt gjelde, og gjelder foran kommuneplanen. Bestemmelsene i kommuneplanen ( 2-6) skal gjelde når reguleringsplanene ikke har fastsatt andre bestemmelser om de samme forhold. Planområde: Planformål: Vedtaksår Plantype* Boliger, sentrum og trafikk: Svene tettsted Sentrum og ny fylkesveg 1981 R Svene sentrum Sentrum og Svenekollen 1988 R Svene 3 Boliger 1989 R Dokken, Svene Boliger 1984 R Stevningsmogen Idrettsanlegg og barnehager 1988 R Skartumlia Boliger 1976 R Lampeland øst Bo- og omsorgssenter + boliger 2002 R Lampeland sentrum Omkjøringsveg 1976 R Lampeland sentrum Sentrum og omkjøringsveg 1990 R Riksvegen m.m. Miljøprioirtert gjennomkjøring (MPG) 1995 R Sentrum (bensin og pensjonat) Oppfølging av MPG-plan 1997 B Flesberg sentrum nord Gangveg 1996 R Prestegårdsskogen 2 Boliger 1977 R Prestegårdsgrenda 3 Boliger med mer 1987 R Nordre Ramberg Boliger 1986 R Ramsrud Boliger 1989 R Hytter og reiseliv: 5/29, 5/30 Belbakken 1998 B 6/4 Søndre Juveli 1994 R 7/3 Hølsetra 1986 R 7/5 Blåberg caravan 1984 R 9/3, 10/3 Fagerfjell turistsenter 1994 R 9/30, 10,35 Fagerfjell 1998 B 11/4 Væråssetra hyttegrend 1995 R+B 12/1 Gvelven feriegrend 1998 R+B 12/2 Sjuvasslia Feriesenter 1985 R 13/3 Sjuvasslia-Beinsvann 1987 R 15/1 Bjøråsen-caravan 1986 R 138/47 Sølvseter, Strand seterskog 2001 R 141/1 Nipeto 1999 R 144/2, 146/3-4 Blestølen turistsenter/østre Garaas 1993 R 146/5,6 Blestølen turistsenter 1994 R

6 24/1 Vengestadodden 2002 R 64/6 Haugesjø feriesenter 1978 R 94/4 Søndre Vatnebryn 1993 R 101/1-5 Smedsrud 1993 R Diverse: Svene pukkverk Pukkverk 2000 R Snersrud Sag 1999 R Setervilen Friområde 1999 R * R - reguleringsplan, B - bebyggelsesplan