innkalles herved til møte tirsdag , kl på Høgskolen i Agder, Kristiansand, Henrik Wergelands hus, rom A7006.

Transkript

1 HØGSKOLEN I AGDER Lærerutdanningsledelsen Kristiansand Studienemnda for Allmennlærerutdanningen og Faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag. Kirsti Vindal Halvorsen, Lærerutdanningsledelsen Rolf Romøren,Fakultet for humanistiske fag Haldis Haugland Solås, Fakultet for kunstfag Per Arne Birkeland, Fakultet for realfag Vivian Paulsen, øvingslærerer Kari- Ann Gjengaar, student Camilla Johansen, student innkalles herved til møte tirsdag , kl på Høgskolen i Agder, Kristiansand, Henrik Wergelands hus, rom A7006. Sakliste Saksnummer Sak Side APN-sak 23/05 Godkjenning av innkalling APN-sak 24/05 Godkjenning av sakliste APN-sak 25/05 Godkjenning av referat fra APN-møte 20. januar APN-sak 26/05 Orienteringssaker - Veiledning for arbeid med verdier i grunnopplæringen, brev av fra UFD - Øvingslæreravtale av mellom UFD og berørte organisasjoner - Evaluering av allmennlærerutdanningen, brev av til NOKUT - Praksiskalender for APN-sak 27/05 Praksis i 2. studieår, ALU, fra høsten

2 APN-sak 28/05 Studiumrapport 2005, ALU/PEFU Vedlegg: - Midtveisevaluering av studium - Faglæreres evaluering av praksissted o Følgebrev og evalueringsskjema - Evaluering gjennomført av praksisstedet o Praksisstedenes evaluering av praksis (skjema) o Praksisstedenes evaluering av praksis (oversikt over hvilke skoler som har svart per 7.april 2005) o Praksisstedenes evaluering av praksis, notat av av Hans A. Lie APN-sak 29/05 Sluttevaluering av praksis, vårsemesteret Førsteårsstudenter, ALU/PEFU Vedlegg: - Notat av 7. april 2005 fra Hans A. Lie APN-sak 30/05 Behandling av fagplan i pedagogikk, 30 stp PEFU Vedlegg: - Fagplan i Pedagogikk 30 stp. - ST-sak 05/24 Godkjenning av studieplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama APN-sak 31/05 Behandling av fagplan i fransk 30stp Vedlegg: - Fagplan i fransk 30 stp APN-sak 32/05 Behandling av fagplan i Tysk 30 stp Vedlegg: - Fagplan i tysk 30 stp APN-sak 33/05 Behandling av fagplanene i kunst og håndverk 60 stp - KH-111 Verkstedarbeid (30 stp) - KH-112 Fordypningsprosjekt (10stp) - KH 113 Fagdidaktikk (10 stp) - KH 114 Kunst og formkultur (10 stp) APN-sak 34/05 Drøfting av utkast til ny strategiplan for HiA fra 2006 Vedlegg: - Følgebrev til strategiplanutkastet fra rektor Ernst H. Jahr - Strategisk plan for Høgskolen i Agder fra 2006, høringsversjon av

3 APN-sak 35/05 Kunnskapsløftet Høgskolen i Agders høringsuttalelse om UFDs forslag til fag- og timefordeling i det nye læreplanverket Vedlegg: - Lærerutdanningsledelsens forslag til høringsuttalelse - Innspill fra: Fakultet for pedagogikk Fakultet for realfag Fakultet for humanistiske fag Fakultet for helse- og idrettsfag v/idrett Fakultet for helse- og idrettsfag v/heimkunnskap - Brev av fra UFD: Kunnskapsløftet invitasjon til høring APN-sak 36/05 Prioritering av søknadene om partnerskap Vedlegg: - Vedtak av om prinsipper og retningslinjer for partnerskap - Vedtak i S-sak 15/05: Utvikling av eksternt partnerskap innen lærerutdanningene - Søknader om partnerskap (sendes til studienemndenes medlemmer og varamedlemmer) - Brev av fra Mandal kommune v/ rådmann Erik Hillesund - Brev av fra Lillesand kommune v/ rådmann Halvard Aglen - Uttalelse av fra Vest-Agder fylkeskommune, Utdanningsavdelingen APN-sak 37/05 Godkjenning av fagplan pedagogikk, 30 stp PED 110/PED 218 Vedlegg: - Fagplan i pedagogikk- 30sp, PED 110/ PED APN-sak 38/05 Eventuelt Kjell Tybring Andresen Studieleder for ALU/PEFU Forfall meldes til kontorsjef Petter Hangeland: Petter.Hangeland@hia.no eller tlf

4 HØGSKOLEN I AGDER Lærerutdanningsledelsen R E F E R A T fra møte i Studienemnda for Allmennlærerutdanningen og Faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Agder torsdag 20. januar 2005 kl på Høgskolen i Agder, Kristiansand, Henrik Wergelands hus, rom A7001/7006 Til stede: Kjell Tybring Andresen, Lærerutdanningsledelsen, møteleder Kirsti Vindal Halvorsen, Lærerutdanningsledelsen Rolf Romøren, Fakultet for humanistiske fag Haldis Haugland Solås, Fakultet for kunstfag Per Arne Birkeland, Fakultet for realfag Kari-Ann Gjengaar, student Camilla Johansen, student Hans A. Lie, praksisleder Kontor for lærerutdanning og Petter Hangeland, Lærerutdanningsledelsen (referenter) Forfall: Vivian Paulsen, øvingslærer SAKLISTE: APN-sak 01/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 02/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 03/05 Enstemmig vedtak: Godkjenning av møteinnkalling. Møteinnkallingen ble godkjent uten merknader Godkjenning av sakliste Saklista ble godkjent uten merknader Godkjenning av referat fra APN-møtet 30. november 2004 Referatet ble godkjent uten merknader 4

5 APN-sak 04/05 Enstemmig vedtak: Prinsipper for partnerskap Studienemndene for FLU, ALU/PEFU og PPU støtter Lærerutdanningsledelsens anbefalinger slik de fremkommer i saksdokumentet: 1. Den gjeldende praksisplanen i førskolelærerutdanningen (FLU) med veiledningsgrupper i praksisopplæringen passer med NTNU-modellen. Studienemndene tilrår at det utvikles partnerskap med utgangspunkt i alternativ I allmennlærerutdanningen (ALU), faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag (PEFU) og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) anbefales å utvikle en modell i gradvis retning fra alternativ 2 til 3 gjennom pionerfasen. 3. Studienemndene minner om en orienteringssak fra nemndsmøtene i oktober 2004 hvor LU-ledelsen presenterte en tentativ fordeling av midler til satsningsområder. Her var det satt av kr til utvikling av partnerskap knyttet til FLU, ALU/PEFU og PPU. Hvordan midlene skal brukes, avhenger bl.a. av antall partnerinstitusjoner som søker og blir godkjent i nemndene. Bruken av midlene må drøftes med aktuelle faglærere og partnere. APN-sak 05/05 Enstemmig vedtak: Innspill til arbeidsgruppen for ny strategiplan for HiA. Lærerutdanningenes rolle ved Universitet i Agder. Lærerutdanningene må være ett av HiAs satsingsområder i den kommende strategiplanen fram mot et universitet som har profesjonsutdanningene som sitt tyngdepunkt for undervisning, forskning og formidling. Studienemndene står samlet om dette overordnede synspunktet ut fra følgende prinsipper og begrunnelser som Lærerutdanningsledelsen må bringe inn i den videre prosessen mot ny strategiplan for HiA: Høgskolen i Agder tydeligste særpreg er det brede utvalget av profesjonsstudier, som til sammen utgjør tyngdepunktet i høgskolens fagportefølje. Dette særpreget ser studienemndene på som et konkurransefortrinn som bør prege det kommende universitetets identitet og profil. Høgskolens tverrfaglighet kan gi nye dimensjoner til undervisning, forskning og formidling, en tverrfaglighet som ikke går på bekostning av fagligheten, men som utvider og styrker. Forskningen skal være uavhengig og kritisk, men også bidra til profesjonsutdanningenes dagsaktuelle legitimitet og troverdighet. Da må grunnforskning suppleres med anvendt forskning og regionale utviklingsprosjekter. 5

6 Høgskolens samhandling med regionen må styrkes. Lærerutdanningene har i en årrekke hatt et nært samarbeid med barnehager og skoleverket i regionen, et institusjonalisert samarbeid som kan stå som modell for andre sektorer og for fagmiljøer som ser verdien av å etablere praksisarenaer for studentene, både i grunnutdanning og i etter- og videreutdanninger. Et åpent universitet forholder seg til flere samfunnssektorer, ikke bare til det regionale næringsliv. Et åpent universitet har dessuten det internasjonale samfunnet som arena, både for studentutveksling, og for de ansattes forskning, utviklingsarbeid og formidling. Lærerutdanningens sentrale plass i Høgskolen i Agder må bl.a. sees i sammenheng med at nesten en hel generasjon lærere vil slutte i skolen de nærmeste fem til ti år. (Også innen lærerutdanningene på HiA vil det bli en betydelig utskifting i fagmiljøene, noe som krever betydelig kompetanseoppbygging om lærerutdanning blant de nytilsatte.) Lærerutdanningene møter store utfordringer i de store, nasjonale satsningene som følger av St.melding nr. 30 ( ) Kultur for læring og regjeringens Kompetanseløft, samt utviklingen av nye Partneravtaler med barnehager og skoler. Høgskolen i Agder er alene om å tilby fakultetsdelte/matriseorganiserte lærerutdanninger i landet. Dette er en organisering som åpner for et mangfold av muligheter, men som samtidig er sårbar. Lærerutdanningenes kvalitet og omdømme er derfor avhengig at hele høgskolen ser på lærerutdanningene som et sentralt fellesanliggende. APN-sak 06/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 07/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 08/05 Enstemmig vedtak: Orienteringssaker - Brev av fra 4 studieledere til Studieutvalget med anmodning om ny behandling i Studienemnda av APN-sak 55/04 Saken tas til orientering. Godkjenning av fagplan for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 2 (KR-115 og KR-116) Fagplan for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 2-30 stp (KR- 115 og KR-116) godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. Godkjenning av fagplan for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 3 (KR-205 og to andre KRL-moduler på 200 nivå) Fagplan for kristendoms-, religions- og livssynskunnskap3 godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. 6

7 APN-sak 09/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 10/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 11/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 12/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 13/05 Enstemmig vedtak: Godkjenning av fagplan for Årsstudium i samfunnsfag (SAMF60) Fagplan for Årsstudium i samfunnsfag (SAMF60) godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. Godkjenning av fagplan Heimkunnskap 1 Fagplan for Heimkunnskap 1 godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. Godkjenning av fagplan Heimkunnskap 2 Fagplan for Heimkunnskap 2 godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. Godkjenning av fagplan Ernæring, mat og kultur (Heimkunnskap) 60 stp. Fagplan for studiet Ernæring, mat og kultur (Heimkunnskap) 60 stp er parallell til Heimkunnskap Studiet har allmenn studiekompetanse som opptakskrav og vurderes på denne bakgrunn til å ligge utenfor mandat- og ansvarsområde for studienemnda. Godkjenning av fagplan Engelsk 1 Fagplan for Engelsk 1 godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. 7

8 APN-sak 14/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 15/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 16/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 17/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 18/05 Enstemmig vedtak: Godkjenning av fagplan Engelsk 2 Fagplan for Engelsk 2 godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. Godkjenning av fagplan Kroppsøving 1 (IDR110) Fagplan for Kroppsøving 1 (IDR110) godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. Godkjenning av fagplan Kroppsøving 2 (IDR123) Fagplan for Kroppsøving 2 (IDR123) godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, under forutsetning av at studieenhetens beskrivelse av praksis, utformes i samsvar med vedtak gjort i studienemnda for ALU/PEFU som differensierer praksiskravet ut fra hvilket studieprogram man er opptatt på og hvor i studieløpet man befinner seg. Beskrivelsen må foreligge ved fakultetets behandling av fagplanen. Godkjenning av fagplan Naturfag, 30 stp Fagplan for Naturfag 30 stp godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. Godkjenning av fagplan Matematikk 2, 30 stp Fagplan for Matematikk 2, 30 stp godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. Praksisformen som avviker fra praksisplanen for ALU, godkjennes under henvisning til Rammeplanens pkt som prøveordning for 2 år, fram til

9 APN-sak 19/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 20/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 21/05 Enstemmig vedtak: APN-sak 22/05 Godkjenning av fagplan Matematikk 3, 30 stp Fagplan for Matematikk 3, 30 stp godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga. Godkjenning av fagplan Norsk 2, 30 stp Fagplan for Norsk 2, 30 stp godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Godkjenning av fagplan Norsk 3, 30 stp Fagplan for Norsk 3, 30 stp godkjennes som studium i den valgfrie delen i Allmennlærerutdanninga og Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Eventuelt Det var ingen saker til Eventuelt Neste møte i Studienemnda for Allmennlærerutdanningen og Faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag er satt til tirsdag 8. mars kl på Høgskolen i Agder, Kristiansand, Henrik Wergelands hus, rom A

10 10

11 11

12 Det inngås avtale mellom høyskole og skoleeier. AVTALE OM ARBEIDSVILKÅR FOR ØVINGSLÆRERE I ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN, YRKESFAGLÆRERUTDANNINGENE OG I FAGLÆRERUTDANNINGENE (MED UNNTAK AV FAGLÆRER- UTDANNINGEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA) Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre at høyskolene, i avtale mellom høyskolen og skoleeier, sørger for at øvingslærere og rektorer får godtgjøring minimum i samsvar med nedenstående. Dersom partene (høyskole, praksisskole og tillitsvalgte) er enige kan midlene nyttes på andre måter: 1.Lærere ved den enkelte praksisskole gis funksjon som øvingslærer. Funksjonstidens lengde, på inntil 4 år, fastsettes av høyskolen. Ved bruk av team for trinn eller fag : Funksjonen som øvingslærer gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Det utpekes en øvingslærer som har koordineringsansvaret 2. Godtgjøring for øvingsundervisning ved praksisskoler a) Øvingslærer godtgjøres med kr ,- i tillegg til ordinær lønn i grunnstillingen. Hvis et team er ansvarlig for et praksisparti deles godtgjøringen mellom lærerne i teamet. Koordinatoren får i tillegg kr.2.000,-. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i skoleeierens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %. b) Praksisskolen får til disposisjon kr ,- som rektor skal bruke til kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen og organiseringen av praksisopplæringen og informasjon til studentene om skolen. Rektor kan delegere deler av dette ansvaret og godtgjøringen fordeles da mellom de ansvarlige etter avtale. c) Når andre lærere har med seg studenter under utførelsen av sitt ordinære arbeid og dette me dfører merarbeid, skal det i samråd med høyskolen, fastsettes hvor mye tid ut over det ordinære arbeid som går med til dette. For denne tiden utbetales overtidsgodtgjøring med gru nnlag i lærerens lønn i lærerstillingen. Lærer i deltidsstilling får også utbetalt godtgjøring etter dette punktet. 3. Godtgjøring etter punkt 2 a) er beregnet ut i fra en lærers / et teams fulle deltakelse i øvingsopplæringen hvor øvingslæreren / teamet kan ha inntil 4 studenter per gruppe. Godtgjøringen er fastsatt med utgangpunkt i 7 ukers praksis per år *. Hvis praksisperiodene ikke består av hele uker, skal omfanget samlet sett tilsvare det samme som full praksis i 7 uker. Det kan avtales kortere eller lenger perioder med praksis i løpet av ett år og godtgjøringen endres da tilsvarende. Avsettingen av tid endres også tilsvarende. 4. Godtgjøring for øving sundervisning ved skoler som ikke har avtale om å være praksisskole Timebetalte øvingslærere gis timebetalt for veiledning og annet ekstraarbeid (dvs. ikke for arbeid som vedkommende likevel ville utført). Timebetaling for ekstraarbeidet settes til kr. 270,-. Øvingslærer får betalt for 1 time pr. 2 timer øvingsopplæring. Denne godtgjøringen 12

13 dekker arbeidet med forberedelse, veiledning, vurdering av studentene, etterarbeid, møter med lærerutdanningsinstitusjonen m.v. Timebetalte øvingslærere i hel lærerstilling gis overtidsgodtgjøring. Deltidstilsatte godtgjøres for merarbeid. 5. V ed partsenighet mellom høyskolen, skoleeier og berørte organisasjoner lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. 6. Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen så sant den ikke sies opp senest året før * - arbeidet kan spres over hele året Merknader: Praksisskoler er skoler som har inngått avtale om øvingsopplæring med en høyskole. Utvelgelsen av hvilke lærere / team som skal ha funksjon som øvingslærer, samt utpeking av koordinator for de enkelte team foretas etter intern utlysning av rektor, en representant for høyskolen og en tillitsvalgt. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som øvingslærer skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. Partene er enige om å ta avtalen opp til reforhandling hvis en av partene krever det på bakgrunn av endret planverk for lærerutdanningen. De godtgjøringer og betingelser som framkommer i denne avtale, forutsetter at det innhold som framkommer i "Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og skoleeier" er fulgt opp (vedlegg 1). Eventuelle endringer/avvik i retningslinjene skjer etter at drøftinger har funnet sted med de berørte organisasjoner. Berører spørsmålet avsetting av tid til arbeidsoppgavene forutsettes det enighet mellom partene. Partene viser for øvrig til avtale av 13.juni 1977 etter hovedtariffavtalens punkt V b mellom Forbruker- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene / Norsk Lærerlag. "Øvingslærer med minst 1/2 års øvingslærerutdanning (pedagogisk veiledning) gis dessuten lønn etter tilleggsregulativets trinn 4 ( ). Øvingslærer med 1 års øvingslærerutdanning (pedagogisk veiledning) og høyskolelærer med 1 års relevant videre utdanning, i begge tilfelle i tillegg til adjunktkompetanse etter reglene for slik kompetanse i skoleverket eller tilsvarende utdanning, gis lønn etter tilleggsregulativets trinn 6( ). Høyskolelærer må for å få dette lønnstillegget ha minst 2 års utdanning i ett fag, fagområde eller arbeidsområde. Dette tillegget kommer eventuelt i stedet for tillegget for øvingslærer med minst 1/2 års øvingslærerutdanning. 13

14 Øvingslærer / timelærer ( i høyskolelærerstilling) i minst 1/3 øvingslærer- /timelærerstilling får utbetalt brøk av tilleggsregulativets trinn 4 eller 6 i forhold til brøk av hel øvingslærer-/høyskolelærerstilling. ( ) tilsvarer B 8, ( ) tilsvarer B 12 Øvingslærere som har valgt å fortsatt være fast tilsatt ved en høyskole får sine vilkår regulert av tidligere avtale av 11. april Fra avsettes det tid til arbeidsoppgavene i samsvar med vedlagte Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og skoleeier. Hel øvingslærerstilling etter avtalen av 96 tilsvarer to normalperioder* etter denne avtalen. 14

15 * - arbeidet kan spres over hele året AVTALE VEDRØRENDE ØVINGSLÆRERE I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre at høyskolene, i avtale mellom høyskolen og barnehageeier, sørger for at øvingslærere og styrere får godtgjøring som minimum er i samsvar med nedenstående: Førskolelærer ved den enkelte barnehage får funksjon som øvingslærer for et avgrenset tidsrom på 4 år, med mulighet for fornyelse. Når det allerede ved avtaleinngåelsen er klart at funksjonen som øvingslærer ikke vil vare i 4 år, kan funksjonstiden være kortere. a) Arbeidet som øvingslærer godtgjøres med kr ,- for en student per år Dersom øvingsl æreren tar imot 2 studenter er godtgjøringen kr ,-. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i barnehagens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %. b) Øvingslærere med 10 vekttalls veiledningspedagogikk eller mer, mottar i tillegg kr 2000,- per år. c) Styrer i barnehagen utbetales kr 400,- per uke barnehagen har studenter som kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen og organisering av praksisopplæringen i barnehagen. Godtgjøring under punkt a) er beregnet ut i fra øvingslærers fulle deltakelse i praksisopplæringen med en eller to studenter i 16 uker *. Deltar ikke øvingslæreren fullt ut, gis forholdsmessig godtgjøring. Førskolelærer som tar på seg øvingsopplæring i mer enn 16 uker, får en tilleggsgodtgjøring på kr. 650,- pr. student pr. uke, under forutsetning av at de ekstra arbeidsoppgavene kan utføres innenfor ordinær arbeidstid. Hvis dette ikke lar seg gjøre, dekker høyskolen kostnaden ved det nødvendige antall overtidstimer. Ved partsenighet mellom høyskolen, barnehageeire og berørte organisasjoner kan det lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. 15

16 Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen med mindre den sies opp senest året før. * - arbeidet kan spres over hele året Merknad: Praksisbarnehager er barnehager der det er inngått avtale om øvingsopplæring med en høyskole. Partene forutsetter at høyskolen og barnehageeier inngår avtale om avsetting av tilstrekkelig tid til å utføre øvingsopplæringen (tas inn i avtalen mellom høyskole og barnehageeier). Partene er enige om å ta avtalen opp til reforhandling hvis en av partene krever det på bakgrunn av endret planverk for lærerutdanningen. Dersom barnehageeier, berørte organisasjoner og høyskolen blir enige, kan det lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. De godtgjøringer og betingelser som framkommer i denne avtalen, forutsetter at det innhold som framkommer i "Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og barnehagen/ barnehageeiere" er fulgt opp (vedlegg 2). Eventuelle endringer/avvik i retningslinjene skjer etter at drøftinger har funnet sted med de berørte organisasjoner. Berører spørsmålet avsetting av tid til arbeidsoppgavene forutsettes det enighet mellom partene. Det skal ikke tilsettes førskolelærer som øvingslærere av høyskolene etter inngåelse av denne avtalen. Øvingslærere som er tilsatt som øvingslærer ved en høyskole, skal tilbys funksjon som øvingslærer på de vilkår som denne avtalen beskriver senest fra Inntil overføring til funksjon som øvingslærer på disse vilkår har funnet sted, gjelder tidligere avtalte vilkår, jf avtalen gjengitt i KUFs rundskriv F-53/91 med vedlegg og protokoll av 21. september

17 AVTALE OM ARBEIDSVILKÅR FOR ØVINGSLÆRERE I PRAKTISK- PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) OG I FAGLÆRERUTDANNINGEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA Det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjon, berørte organisasjoner og skoleeier etter alt. 1 eller alt. 2 Alt.1 Lærerutdanningsinstitusjonen overfører til partnerskaps-/praksisskolen kr (avtales mellom lærerutdanningsinstitusjonen, berørte organisasjoner og skoleeier) pr student for arbeid tilsvarende en praksisuke *. Midlene brukes til kompensasjon og eventuelt kompetanseutvikling for øvingslærerne. Praksisopplegget fordeles over studieåret etter avtale inngått mellom lærerutdanningsinstitusjonen og partnerskaps-/praksisskolen. Det avtales i tillegg godtgjøring for timebetalte øvingslærere som ikke er ansatt ved partnerskaps-/praksisskole, og for øvingsopplæring av studenter der partnerskapsskolen / praksisskolen ikke har fått godtgjøring etter første avsnitt. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i skoleeierens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %, gjelder ikke eventuell overtidsgodtgjøring. Alt. 2 Det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjonen og skoleeier i tråd med det som er fastsatt for allmennlærerutdanningen. Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen med mindre den sies opp senest året før. * - arbeidet kan spres over hele året 17

18 Vedlegg 1 RETNINGSLINJER FOR AVTALE MELLOM LÆRERUTDANNINGS-INSTITUSJON OG KOMMUNE/FYLKESKOMMUNE/SKOLE OM PRAKSISOPPLÆRING I LÆRERUTDANNINGEN UFD og berørte organisasjoner har inngått ny avtale om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere i lærerutdanningen som arbeider i grunnskole, videregående skole og folkehøyskole. Avtalen innebærer bl.a. at lærer i nevnte skoleslag skal ha funksjon som øvingslærer. Det forutsetter at det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjonen og kommunen/ fylkeskommunen/ skolen om praksisopplæring i lærerutdanningen. Retningslinjene benyttes full ut når det inngås avtale etter alternativ 2 for PPU og faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. Når det gjelder alternativ 1 benyttes retningslinjene så langt de passer. Slik avtale må inneholde følgende hovedpunkter: Formål Forutsetninger Avtalens innhold Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole Øvingslærernes vilkår Økonomi Varighet Formål Formålet med praksisopplæringen i lærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid som lærere. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlaget for utvikling av den yrkeskompetansen studentene skal oppnå. Praksisopplæringen er en sentral komponent i lærerutdanningen. Den skal gi studenten nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens skole. Praksisopplæringen må baseres på de prinsipper som er nedfelt i lov- og læreplanverk for skolen, samt rammeplaner og fagplaner for lærerutdanningen. Studentene må få innblikk i og ta del i arbeidet med å virkeliggjøre læreplanens intensjoner i skolehverdagen. Praksisopplæringen må organiseres slik at hele skolen blir øvingsarena Studentene må få en realistisk oppfatning av skolen i dag. Det er nødvendig at praksisopplæringen i lærerutdanningen er i samsvar med utviklingen i skolen. Studentene må få ta del i utviklingsarbeidet og arbeidet med skolebasert vurdering. Praksisskolen bør kunne fungere som en forskningsarena. Forutsetninger Når det gjelder omfang av og innhold i praksisopplæringen som studentene har krav på, vises det til gjeldende rammeplaner for de forskjellige lærerutdanningene. Høyskolen fastsetter hvordan praksis organiseres, enten sammenhengende perioder eller praksis fordelt over studieåret. Praksisopplæringen må legges til rette slik at studentene får en variert praksis i samsvar med 18

19 rammeplanene, samt til lærerutdanningsinstitusjonens lokale fagplaner, slik at målene kan nås. Til grunn for avtalen skal det ligge et veiledningsopplegg som er basert på gjeldende rammeplaner for lærerutdanningene, og som gjenspeiler skolesituasjonen ut fra gjeldende retningslinjer for skolens virksomhet. Planlegging av innholdet i praksisperioden må skje i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonens lærere, praksisskolens ledelse, øvingslærerne og studentene og ta utgangspunkt både i praksisstedets årsplan og innholdet i studiet. Studentene bør få erfaring med ulike sider av læreryrket. Studentenes undervisning i elevgruppa utgjør en hoveddel. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk rettledning ved øvingslæreren, felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med øvingsundervisningen. En normalperiode som øvingslærer er 7 uker*. En øvingslærer kan ha mer enn en normalperiode i løpet av ett skoleår. Øvingslærer/teamet skal til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter får gjennomsnittlig 20 timer pr. praksisuke*. Studentene skal til vanlig ha timer veiledning pr. uke i tilknytning til øvingsundervisningen. Ved bruk av team for trinn eller fag : Funksjonen som øvingslærer gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Det utpekes en øvingslærer som har koordineringsansvaret I tillegg til ordinær øvingsundervisning, avsettes det 125 timer av årsverket (merknad; for teamet pr 4 studenter) (tiden beregnes forholdsmessig av skoletid/fellestid (herunder undervisningstid) og selvstendig tid) til den virksomhet øvingslæreren skal utføre i tilknytning til praksisen. Tiden nyttes til veiledning, forberedelser, etterarbeid, vurdering og skikkethetsvurdering etc. Øvingslæreren deltar fullt ut i skoletid/fellestid og den 39. uke, studentene følger også øvingslærerens arbeid innenfor skoletid/fellestid. Av disse timene (125) disponerer høyskolen minimum 18 timer til møter på høyskolen, kompetanseutvikling m.m. Ved bruk av team vurderer høyskolen timebruken knyttet til møter på høyskolen. Det totale omfanget skal ikke være mindre enn 18 timer. For å kunne realisere intensjonene i rammeplanene stille det høye faglige krav til øvingslærere og til samarbeid mellom øvingslærer og lærerutdanningsinstitusjonens lærere. Avtalen må derfor legge til rette for et faglig forsvarlig samarbeid mellom øvingslærer/skole og lærerutdanningsinstitusjonen. Avtalens innhold Lærerutdanningsinstitusjonen må i avtalen sikre at praksisopplæringen blir gjennomført som planlagt. Det må avtales hvor mange øvingslærere eventuelt øvingslærerteam en skole som gir praksisopplæring, skal ha. Kommunen/fylkeskommunen må stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant øvingslærerne. Utvelgelsen av hvilke lærere/team som skal ha funksjon som øvingslærer, foretas etter intern utlysning - av rektor, en representant fra høyskolen og en tillitsvalgt Lærerutdanningsinstitusjonen kan stille krav til øvingslærernes kompetanse, bl.a. krav om veiledningskompetanse. Det må tas inn i avtalen at lærerutdanningsinstitusjonen i samråd med skolen fastsetter når skolen og øvingslærerne skal ta imot studenter. Lærerutdanningsinstitusjonen retter sine krav/ønsker til skolen som må planlegge praksisopplæringen som arbeidsoppgave innenfor 19

20 skoleåret. D et må avtales at lærerutdanningsinstitusjonen skal godkjenne hvordan studentenes praksis ved skolen skal organiseres. Det må videre avtales i hvilket omfang andre lærere enn øvingslærerne skal medvirke. Gjennom avtalen bør det sikres at studentene får kjennskap til flere sider ved skolens liv, bl.a. ledelse, pedagogiske prioriteringer, strategier for foreldremedvirkning og tilpasset opplæring. Det bør derfor settes av tid til samtale med ledelsen ved skolen. Gjennom avtalen skal det sikres at studentene får muligheten til å besøke skolen utenom ordinære praksisperioder og uten krav påveiledning, gjennomføre observasjoner, samle stoff til prosjektoppgaver m.m. Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole I tillegg til samarbeid om hver praksisperiode forutsettes det et nært samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisskolene for gjensidig læring og utvikling. Avtalen må omfatte hva som blir prioritert og hvordan dette kan organiseres både ved praksisskolen og ved lærerutdanningsinstitusjonen Samarbeidet kan omfatte faglig etterutdanning av skolens lærere og samarbeid om utviklingsarbeid på skolen. Det kan for eksempel avtales at lærerutdanningsinstitusjonen gir tilbud om videreutdanning i veiledningspedagogikk. Avtalen kan også omfatte en adgang til å utveksle lærere mellom institusjonene og en praktisk beskrivelse av hvordan dette skal tilrettelegges. Det kan være aktuelt med skoleovertakelse i en kort periode. Praksisskolen bør kunne fungere som en forskningsarena Øvingslærernes vilkår Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/fylkeskommune/skole. Kommunen/fylkeskommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som øvingslærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for øvingslærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer fastsettes i samsvar med samme avtale. Økonomi Lærerutdanningsinstitusjonen betaler ekstra lønnskostnader ved praksisopplæringen til kommunen/fylkeskommunen/skolen, i henhold til avtalen om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere. Arbeidet som øvingslærer forutsettes gjennomført innenfor øvingslærerens ordinære stilling. Går lærerstillingen ut over 100%, dekkes ikke evt. overtidstillegg, med mindre overtiden framkommer som et resultat av merkjøp av tid fra høyskolens side. Varighet Avtalen bør normalt gjelde for seks år. Den kan sies opp i avtaleperioden dersom en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. (* - arbeidet kan spres over hele året ) 20

21 Vedlegg 2 RETNINGSLINJER FOR AVTALE MELLOM LÆRER-UTDANNINGSINSTITUSJON OG KOMMUNE / BARNEHAGEEIER OM PRAKSIS OPPLÆRING I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Det er inngått ny avtale om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen mellom UFD og berørte organisasjoner. Avtalen innebærer bl.a. at førskolelærer kan ha funksjon som øvingslærer. Dette forutsetter at det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjon og kommune/barnehageeier om praksisopplæring i førskolelærerutdanningen. Slik avtale må inneholde følgende hovedpunkter: Formål Forutsetninger Avtalens innhold Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisbarnehage Øvingslærernes vilkår Økonomi Varighet Formål Formålet med praksisopplæringen i førskolelærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid i barnehage og i første klasse på småskoletrinnet i grunnskolen. Førskolelæreryrket er et praktisk yrke, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i utdanningen. Den skal gi studentene nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens barnehage. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet ved å bli fortrolige med å utøve yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene førskolelæreren har. Praksisperiodene bør også inspirere til refleksjon over yrkesutøvingen, slik at studentene utvikler sin faglige kyndighet. Forutsetninger Når det gjelder omfang av og innhold i praksisopplæringen studentene har krav på, viser rammeplan for førskolelærerutdanningen og utdanningsinstitusjonens fagplan. Praksisopplæringen må legges til rette slik at studentene får en variert praksis i samsvar med rammeplanen, og slik at målene i rammeplanen kan nås. vi til gjeldende Til grunn for avtalen skal det ligge et veiledningsopplegg som er basert på gjeldende rammeplan for førskolelærerutdanningen, og som gjenspeiler barnehagesituasjonen ut fra gjeldende lov og rammeplan for barnehagenes virksomhet. Lærerutdanningsinstitusjonen har det overordnete faglige ansvaret for praksisopplæringen og utarbeider en samlet plan for praksisopplæringen. Planen må spesielt ivareta integreringen av praksis i pedagogisk teori og i de faglig-pedagogiske studiene. Gjennomføring av praksisperioden må skje i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonens lærere, øvingslærerne i barnehagen og studentene. Studentene bør få erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. Studentenes arbeid i barnegruppa utgjør en hoveddel. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk rettledning ved øvingslæreren, felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med øvingsopplæringen. Øvingslærers arbeid med praksisopplæringen består i hovedsak av forberedelse av praksisperioden, øvingsopplæring, veiledning og vurdering av studentene og etterarbeid som inkluderer oppsummering av praksisperioden. Samarbeidet mellom øvingslærer og lærerutdanningsinstitusjon omfatter også skikkethetsvurdering av studentene. 21

22 Full funksjon som øvingslærer skal i omfang pr. år utgjøre øvingslærers arbeidstid pr. uke i barnehagen i 16 uker. Øvingslærer skal ha ansvar for en eller to studenter som følger øvingslæreren i praksisperioden. Det er en forutsetning at det sikres at det avsettes 80 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med en student og 120 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med to studenter til arbeidsoppgaver som nevnt ovenfor foruten faglig oppdatering og kontakt med lærerutdanningsinstitusjonen. Av disse timene kan det avsettes inntil 37,5 timer pr. år til høyskolens disposisjon til møtevirksomhet ved høyskolen. Planlegging, gjennomføring som nevnt og oppsummmering av hver praksisperiode er nødvendig for å sikre kvaliteten i førskolelærerutdanningen. Det er viktig å opprette rutiner for samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og barnehage. Avtalen må legge til rette for et faglig forsvarlig samarbeid mellom øvingslærer/barnehage og lærerutdanningsinstitusjon. Lærerutdanningsinstitusjonen må i avtalen sikre at praksisopplæringen blir gjennomført som forutsatt. For førskolelærerstudentenes praksisopplæring i skolen viser vi til tilsvarende retningslinjer for de øvrige lærerutdanningene. Avtalens innhold Det må avtales hvor mange praksisplasser og hvor mange øvingslærere en barnehage som gir praksisopplæring, skal ha. Det må tas inn i avtalen at lærerutdanningsinstitusjonen i samråd med barnehagen fastsetter når barnehagen og øvingslærerne skal ta imot studenter. Lærerutdanningsinstitusjonen retter sine krav/ønsker til barnehagen som må planlegge praksisopplæringen som arbeidsoppgave innenfor studieåret. Det må avtales at lærerutdanningsinstitusjonen skal godkjenne organiseringen av praksis i barnehagen. Gjennom avtalen bør det sikres at studentene får kjennskap til flere sider ved barnehagens liv, blant annet ledelse. Det bør derfor settes av tid til samtale med styrer i barnehagen. Kommune/barnehageeier må stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant øvingslærerne. Lærerutdanningsinstitusjonen kan stille krav til øvingslærernes kompetanse. Det må derfor i avtalen sørges for at lærerutdanningsinstitusjonen får innflytelse på valg av øvingslærere for å sikre tilgang på dyktige øvingslærere som har den faglige og pedagogiske kompetanse lærerutdanningsinstitusjonen har behov for. Utvelgelsen av hvilke førskolelærere som skal ha funksjon som øvingslærer, foretas av styrer, en representant for høyskolen og en tillitsvalgt, etter intern utlysing. Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisbarnehage I tillegg til samarbeid om hver praksisperiode forutsettes det et nært samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisbarnehagen for gjensidig læring og utvikling. Avtalen må omfatte hva som blir prioritert og hvordan dette kan organiseres både ved praksisbarnehagen og ved lærerutdanningsinstitusjonen. Samarbeidet kan omfatte faglig etterutdanning og samarbeid om utviklingsarbeid. Det kan for eksempel avtales at lærerutdanningsinstitusjonen gir tilbud om videreutdanning i veiledningspedagogikk. Avtalen kan også omfatte en adgang til å utveksle personale mellom institusjonene og en praktisk beskrivelse av hvordan dette skal tilrettelegges. Det kan være aktuelt med barnehageovertakelse i en kort periode. Praksisbarnehagen bør kunne fungere som en forskningsarena. Øvingslærernes vilkår Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/barnehageeier. Kommune/barnehageeier utbetaler godtgjøring for funksjon som øvingslærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen. Godtgjøringen er pensjonsgivende hvis dette er 22

23 mulig i henhold til den pensjonsordningen som gjelder for barnehagens personale. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende økes godtgjøringen med 10 %. Økonomi Lærerutdanningsinstitusjonen betaler ekstra lønnskostnader ved praksisopplæringen til kommune/barnehageeier. Arbeidet som øvingslærer forutsettes gjennomført innenfor øvingslærerens ordinære stilling. Medfører øvingslæreroppgavene arbeid utover ordinær stilling, refunderes ikke eventuelt overtidstillegg av høyskolen, med mindre overtida framkommer som resultat av merkjøp av tid fra høyskolens side. Varighet Avtalen gjelder til vanlig for seks år. Den kan sies opp i avtaleperioden dersom en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. 23

24 24

25 Faktaark for allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Agder EVALUERING AV ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN I NORGE 25

26 Innledning Vi ber institusjonen om å fylle ut alle tabeller i vedlagte faktaark. Ferdig utfylt faktaark vil, sammen med blant annet selvevaluering og institusjonsbesøk, gi sakkyndig komité et grunnlag for sin evaluering. Vi ønsker kun data på allmennlærerprogrammene (ALU). Høgskoler som gir allmennlærerutdanninger ved flere campuser: I utgangspunktet ønsker vi et faktaark for all allmennlærerutdanning på institusjonen. Dersom høgskolen finner det hensiktsmessig, kan det utarbeides et faktaark per campus. Noen av tallene som etterspørres rapporteres allerede til DBH. Tallene rapporteres imidlertid ikke på programnivå som vi ønsker, bare på avdelingsnivå. Det er i størst mulig grad brukt samme kategorier, definisjoner og tellingstidspunkt som i DBH. Forklaringen til de enkelte tabeller er gitt i forkant av hver tabell. Dersom det er behov for flere linjer i en tabell, vennligst legg dem til selv. Vi tar gjerne i mot kommentarer til tallene/tabellene, gjør dette i kommentarfeltet som finnes under hver tabell. Frist for innsending av faktaark er 1.mars Vi ønsker faktaarket tilsendt både i papirform og elektronisk. D ette faktaarket finnes (også) på Kontaktinformasjon NOKUT NOKUT postmottak Evaluering av allmennlærerutdanningen Postboks 1708, Vika 0121 OSLO ALU@nokut.no Spørsmål til og kommentarer om faktaarket kan sendes til ALU@nokut.no eller rettes mot Pål Bakken ( ). 26

27 Tabell 1 Allmennlærerutdanningsprogram, studieåret Oppgi type program (heltid, deltid eller desentralisert) i venstre kolonne, under hvilken avdeling/fakultet det ligger i midtre kolonne, og studiested (campus) i høyre kolonne. Allmennlærerutdanning Avdeling/Fakultet Studiested ALU heltid, h01, h02, h03, h04 Kristiansand 4 klasser per kull ALU heltid, h03 desentralisert Farsund 1 klasse ALU heltid, h04 1 klasse Dømmesmoen, Grimstad ALU deltid, h01, h02, h03 Dømmesmoen, 1 klasse per kull Grimstad Kommentar: Lærerutdanningen ved Høgskolen i Agder er matriseorganisert, slik at 6 av høgskolens 7 fakulteter er bidragsytere til lærerutdanningene. Lærerutdanningsledelsen har det overord nede ansvaret for lærerutdanningene. 6 (av høgskolens 7) fakulteter har det faglige ansvaret for hvert enkelt emne som inngår i lærerutdanningene. Studieseksjonen v/kontor for lærerutdanning har ansvar for praksisadministrasjonen. Rapporteringen vil bære preg av at opplysninge ne er hentet fra alle involverte fakulteter og enheter. For oversiktens skyld er kommentarer direkte knyttet til fakultetene og enhetene. Fakultet for helse- og idrettsfag: Fakultet for realfag: Fakultet for humanistiske fag: Fakultet for pedagogikk: Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 2 Ledelsens kompetanseprofil Med ledelse menes her: - allmennlærerutdanningens øverste faglige leder (dekan), - øvrig faglig ledelse ( prodekan, programansvarlige, studieledere, etc.), - allmennlærerutdanningens øverste administrative leder. - Med Formell akademisk, faglig kompetanse menes professor, førstelektor etc. Stillingsbetegnelse Formell akademisk, Antall år (total) faglig kompetanse ledererfaring Dekan for lærerutdanningene Førsteamanuensis 6 Studieleder for allmennlærerutdanningen Høgskolelektor 6 Kommentar: Ledelsen utgjøres i tillegg av de 6 involverte fakultetene v/dekan og studieledere 27

28 Tabell 3 Fordeling av fag og studenter ved ALU, studieåret Oppgi hvor stort hvert fag er (målt i studiepoeng) og hvor mange studenter som var oppmeldt den 15. september (høstsemesteret) og den 15. februar (vårsemesteret). NB! Vi ønsker ikke oppgitt videreutdanningsstudenter i tabell 3, se tabell 4. Første studieår Fag Studiepoeng Oppmeldte studenter Pedagogikk Matematikk Norsk Andre studieår Fag SP Oppmeldte Norsk KRL Pedagogikk GLSM (deltid med studiestart h03) Tredje og fjerde studieår Fag SP Oppmeldte Natur, samfunn og miljø Heimkunnskap Kroppsøving Kunst og håndverk Musikk Informatikk 30 7 Drama 30 1 Engelsk Engelsk Heimkunnskap 60 8 Historie 60 6 Kroppsøving 60 4 Kunst og håndverk 60 3 KRL Matematikk Matematikk Mediekunnskap 60 1 Informatikk KRL (Sri Lanka) Norsk Norsk som andrespråk Spesialpedagogikk Spesialpedagogikk Kommentar: GLSM fremkommer knapt i tabellen fordi: 1. klasse skal ha GLSM neste studieår. 2. klasse hadde GLSM i fjor. 28

29 Hvor mange studenter tar hele eller deler av fjerde studieår ved annen institusjon? Antall studenter 29

30 Tabell 4 Tilbud innen videreutdanning (gitt av ALU), studieåret Videreutdanning er utdanning/opplæring som gir formell kompetanse (studiepoeng). - Tabellen er i all hovedsak satt opp som den var i DBH inntil Målgrupper: 1 Grunnskole, 2 Videregående skole, 3 Privat næringsliv, 4 Offentlig virksomhet, 5 Annen målgruppe, evt en kombinasjon. - Finansiering: 1 Intern (dvs. budsjett 1 ), 2 Oppdrag, 3 Kursavgift, evt en kombinasjon. - Vi ønsker data på kurs rettet mot både lærere og andre. - I de tilfellene programmene gis i samarbeid med andre (andre programmer og avdelinger ved høgskolen, institusjoner etc.), kommenter det i kommentarboksen. - Vi ønsker å få en oversikt over tilbudene de tilsatte ved ALU er med på å gi. - NB! Vi ønsker ikke oppgitt ordinære studenter i denne tabellen, de oppgis i tabell 3. Kurs Antall Finansierinpoeng Studie- Målgruppe deltagere Matematikk 1, høst Matematikk 1, vår Matematikk 2 7 1, Matematikk , Informasjonsteknologi for lærere 1 5 1, Informasjonsteknologi for lærere , Norsk 2 Norsk som andrespråk Mediefag Skolebibliotekkunnskap Skolebibliotekkunnskap 1, nett, Filonova Litteratur for mellom- og ungdomstrinnet ALSO (arb.livspraksis sommerperiode) 4 1,2 1 5 Spesialpedagogikk , 2, 4, Spesialpedagogikk , 2, 4, 5 1 evt 3 30 Comparative Educational Studies 11 1, Pedagogikk 2 5 1, 2, 3, Pedagogikk 3 5 1, 2, 3, Masterstudiet i pedagogikk 26 1, 2, 3, Kunst & håndverk Kunst & håndverk Drama Drama Musikk Musikk Musikk Rektorskolen: Rett og urett i skolen - høst 04 - Dalane - Kr.sand og Org.kunnskap og ledelse - vår 05 30

31 - Dalane og Kr.sand 29 1 og 2 2 og 3 10 Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: Grunnstudium idrett/kroppsøving (K 2+K 3) som 4 eller 5 år i utdanningen er ikke registrert andre steder. Fakultet for realfag: Fakultet for humanistiske fag: Fakultet for pedagogikk: Fakultetet har ingen videreutdanningsstudier bare for/med ALU bortsett fra ALSO. I tabellen ovenfor vises ulike tilbud som dels kan velges av ALU studenter som valgemner, dels tilbud som allmennlærere kan søke opptak til. De fleste videreutdanningstilbud har begrensning på 30 deltagere. Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 5 Tilbud innen etterutdanning (gitt av ALU) i Definisjon, kategorier og tellingstidspunkt som i DBH: - Målgrupper: 1 Grunnskole, 2 Videregående skole, 3 Privat næringsliv, 4 Offentlig virksomhet, 5 Annen målgruppe, evt en kombinasjon. - Finansiering: 1 Intern (dvs. budsjett 1 ), 2 Oppdrag, 3 Kursavgift, evt en kombinasjon. - Timetall: vi ønsker data på antall timer undervisning som gis deltagergruppa. - Vi ønsker data på kurs rettet mot både lærere og andre. - I de tilfellene programmene gis i samarbeid med andre (andre programmer og avdelinger ved høgskolen, institusjoner etc.), kommenter det i kommentarboksen. - Vi ønsker å få en oversikt over tilbudene de tilsatte ved ALU er med på å gi. Kurs Antall Finans- Målgruppe deltagere iering Timetall Nye trender innen kroppsøvings- 35 Vid. gående Kurs 8 Undervisningen i videregående skole skole avgift. Barn og Unge i bevegelse 54 Kroppsøvin Lærings 30 Utdanningsdager i Kr.sand august gslærere i skolen senteret + kurs avgift Emil KUL kompetanse, utvikling, læring 33 1, DigiVitalis Regn med Kristiansand* 1 2 Fagdager, engelsk, for vg. skole Sørlandske lærerstevne, kurs innen engelskfaget LærerIKT (nasj. Prosjekt) -ulike tilbud *) *) 3 Høgskolepedagogikk **) HIA tilsatte 1 **) Foredrag og seminarer 2, 3 Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: Fakultet for realfag: 31

32 *Høgskolen i Agder, fakultet for realfag, har underskrevet en kontrakt ( ) med Kristiansand kommune, hvilket innebærer forskning på matematikk læring og undervisning i alle grunnskolene og ut fra forskningsresultatene utvikling av veilederkompetanse for skoler som utvikler sin undervisning i matematikk. Videre arbeides det i prosjektet med et nytt konsept, nettbaserte kurs som redskap for skoleutvikling. Over 75% av skolene i Kristiansand har begynt å arbeide med de nettbaserte kursene. For nærmere beskrivelse henvises det til en artikkel av professor Anna Kristjánsdóttir, som leder prosjektet: Agder University College and it's wider community. One way of contributing. Denne vil publiseres i høgskolens skriftserie i Fakultet for humanistiske fag: Fakultet for pedagogikk: Fakultetet inklusive ALU-lærere er delaktige i anførte aktiviteter *) Nasjonalt prosjekt i perioden HIA er engrosleddet. Ca deltagere. Ulike programpakker tilbys. **) Deltar i flere enkelttilbud Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 6 A Faglig innsats målt i årsverk, studieåret Stillingskategoriene er hentet fra den overordnede kateg orien Und ervisnings-forsknings- og formidlingsstillinger i DBH. Rekrutteringsstillinger er delt opp i Stipendiat og Post doktor. - Vi ønsker ikke data på øvingslærere. - Oppgi data på de årsverkene som brukes i allmennlærerutdanningen, dvs. til de fagene som oppgis i tabell 3. - For tilsatte ved allmennlærerprogrammet som bruker deler av sin tid (årsverk) på andre programmer, skal bare den delen som brukes på allmennlærerprogrammet oppgis. - For tilsatte ved andre programmer oppgis andel årsverk de bruker på allmennlærerprogrammet. - For tilsatte som bruker bare deler av årsverket til allmennlærerutdanning medtas tid til FoU-arbeid, administrasjon o.l. forholdsmessig. - Vi ønsker data på årsverk (stillingsandeler), ikke antall personer. - Faste og Midlertidige skal summere seg til Totalt. Stillingskategori Totalt Faste Midlertidige Professor 0,83 0,83 Høgskoledosent 0,70 0,70 Førsteamanuensis 12,87 12,54 0,33 Førstelektor 7,43 7,10 0,33 Høgskolelektor 31,73 25,09 6,64 Høgskolelærer 2,01 0,41 1,60 Forsker Professor II 0,20 0,20 Stipendiat 1,47 1,47 Post doktor 0,25 0,25 Gjesteforelesere, timelærere etc. 5,66 5,66 Totalt 63,15 46,87 16,28 Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: 32

33 Fakultet for realfag: Tallene er befestet med en viss usikkerhet, fordi de er basert på arbeidsplaner for 2005 og skjønnsmessige vurderinger Fakultet for humanistiske fag: Fakultet for pedagogikk: Inklusiv praksisoppfølgning. Fakultetets professorer gir emneveiledning for utvalgte emner til bla. ovennevnte faste undervisere. Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 6 B Arbeidsfordeling per stillingskategori, studieåret Gjelder de årsverk (Totalt) det er gitt data på i tabellen overfor. Undervisning, Stillingskategori veiledning og praksisveiledning FoU Administrasjon Annet Professor 0,53 0,25 0,06 Høgskoledosent 0,50 0,17 0,04 Førsteamanuensis 7,97 2,78 1,12 Førstelektor 3,84 1,79 1,74 0,03 Høgskolelektor 24,08 8,04 1,21 0,09 Høgskolelærer 1,62 0,26 0,12 0,01 Forsker Professor II 0,11 0,09 Stipendiat 0,97 0,50 Post doktor 0,25 Gjesteforelesere, timelærere etc. 5,86 0,06 45,73 13,88 4,35 0,13 Totalt Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: Fakultet for realfag: Beregningsgrunnlaget er at en 100% stilling inneholder 71% undervisning, 24% FoU og 5% adm. Fakulte t for humanistiske fag: Fakultet for humanistiske fag regner med 12,5 % til administrasjon av undervisningandelen til lærerutdanning, og 7,5 % av undervisningsandelen til annen utdanning, Likeledes regnes tid til faglig fornying, 20 % av undervisningsårsverket, i tillegg til 5 % flatt fordelt forskningsandel. Prosentene overfor reflekterer disse forholdene, men de er noe avrundet. Til nå har alle stillingskategorier hatt samme vilkår mht fordeling av undervisning, faglig fornying, FoU og administrasjon. Fakultet for pedagogikk: Forholdsmessig tid av årsverket brukt til undervisning for ALU har ingen systematisk kobling til den FOU-tid den enkelte lærer får innvilget for forskning. FOU-tid tildeles etter søkna d og er emnemessig uavhengig av det program den enkelte underviser i. En relativt stor del av ressursene brukt til FOU ved fakultetet er knyttet til eksternt finan sierte prosjekter. Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: 33

34 Tabell 7 A Faglige tilsattes formelle fagl ige kompetanse, studieåret Vi ønsker en oversikt over undervisernes (i de angitte fagene) faglige kompetanse. - Som før målt i årsverk, ikke hoder. Fag Professor/ dosent Førsteamanuensis Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelærer Norsk 1 0,20 7,85 Matematikk 1,2 2,5 0,5 4,3 0,6 Pedagogikk **** 0,2 0,6 1,2 0,3 KRL *** 0,74 0,54 1,37 Gr.legg. Lese-, Skrive- og 0,3 Matematikkopplæring * Natur og miljøfag 1 Engelsk 1 1,2 0,8 1,0 Heimkunnskap ** 0,20 1,05 2,00 0,36 Musikk 2 6 Samfunnsfag 0,33 2,33 1,33 Kroppsøving * 0,09 0,03 0,50 0,21 Kunst og håndverk Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: ** Her er medtatt tid til FOU, administrasjon og annet. Timelærere er også med, fordelt på faglig kompetanse Fakultet for realfag: Fakultet for humanistiske fag: *** Gjelder KRL: stillingskategorien innbefatter her også stipendiatene. Fakultet for pedag ogikk: **** Skjønn smessig. Flere gjesteforelesere leies inn fra praksisfelt og skoleadm. for enkeltemner vår kategorisering passer ofte ikke på reelt kompetansenivå. * Fak for HUM-fag koordinerer. Angitt Fak for ped sitt bidrag. Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 7 B F aglige tilsattes formelle pedagogiske kompetanse - Gjelder de samme årsverk som det er gitt data på i tabellen overfor. Fag Praktisk-pedagogisk Kurs i Annen Ingen formell utdanning / høyskolepedagogikk utdanning utdanning pedagogisk pedagogisk allmennlærerutdann./ faglærerutdanning Norsk 9,90 0,60 Matematikk *** Pedagogikk 8 1 KRL 2,31 0,71 0,87 Grunnlegg. Lese-, Skrive- 1 og Matematikkopplæring Natur og miljøfag 1 34

35 Engelsk 1 **** 3,0 0,4 Heimkunnskap ** 1,87 1,47 0,36 Musikk 8 1 Samfunnsfag 2,33 0,33 1,33 Kroppsøving * 7 2 Kunst og håndverk 6 Kommenta r: Fakultet for helse- og idrettsfag: * Alle har minimum toårig idrettsutdanning med ped./fagdidaktikk kroppsøving innlagt i utdanningen. Fire har allmennlærerutdanning, to har faglærerutdanning, en har PPU ** 3 personer av de fast ansatte har gjennomført Høgskoleped. Fakultet for realfag: *** Av totalt 16 undervisere, kom det inn svar fra de 12 i tabellen over. Fakultet for humanistiske fag: **** Én ansatt har både grunnfag i pedagogikk og PPU. Én har PGSE (Post-graduate Certificate in Secondary Education) og PGPE (Post-graduate Certificate in Primary Education) fra Storbritannia. Fakultet for pedagogikk: Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: Tabell 7 C Faglige tilsattes praksis som lærer i grunnskolen - Inkluder bare de som har arbeidet minst 1 årsverk i grunnskolen. - I gjennomsnittet: inkluder de som ikke har vært i praksis. - NB! Vi etterspør her antall personer, ikke årsverk. Fag Antall undervisere totalt Antall med praksiserfaring Gjennomsnittlig år i praksis Norsk ** 22 (ca.) 16 Matematikk ,8 Pedagogikk KRL Grunnlegg. Lese-, Skriveog Matematikkopplæring **** Natur og miljøfag 1 Engelsk 1 *** ,5 Heimkunnskap * ,7 Musikk Samfunnsfag Kroppsøving Kunst og håndverk Kommentar: Fakultet for helse- og idrettsfag: * Timelærere er tatt med. Fakultet for realfag: Fakultet for humanistiske fag: ** Det lyktes ikke, innenfor de særdeles knappe fristene, å framskaffe nøyaktige opplysninger om antall år i 35

36 praksis. Slike opplysninger kan framskaffes i forbindelse med egenevalueringen, da vi har bedre tid til forarbeid. Tallet som er angitt, inkluderer for øvrig også lærere som er involvert i videreutdanningstilbudene som kan inngå i 4. og 4. året i ALU. *** Én ansatt har 13 års erfaring, de øvrige ett år. Fakultet for pedagogikk: **** Gjelder PED s ene deltager i GLSM team. Fakultet for kunstfag: Fakultet for økonomi og samfunnsfag: Andre: T abell 8 Ressursinnsats (timer) per studiepoeng, studieåret Vi ønsker et tall som viser ressursinnsats (tidsbruk) per studiepoeng til undervisning/veiledning (inkl. for- og etterarbeid til und ervisning og eksamensarbeid), målt i antall arbeidstimer, dvs. samlet antall arbeidstimer i faget delt på antall studenter delt på antall studiepoeng i faget. Fagene er de obligatoriske fagene i allmennlærerutdanningen. - I tilfeller der faget går over flere år, er det innsatsen over flere år som skal beregnes. - Innsats til ekstern sensur og praksis skal inkluderes, men ikke innsats til øvingslærere. - Vi ønsker tall for de obligatoriske fagene i siste rammeplan + natur og miljøfag 1 og engelsk 1. (For de obligatoriske fagene ønsker vi tall som gjelder ny rammeplan, for natur og miljøfag 1 og engelsk 1 for gammel rammeplan). Fag Innsats Norsk 1,00 Matematikk 0,62 Pedagogikk 0,94 KRL 1,15 Grunnleggende Lese-, Skrive- og Matematikkopplæring Natur og miljøfag 1 Engelsk 1 1,44 Kommentar: GLSM Jfr. kommentar under tabell 3 Tabell 9 Øvingslærernes kompetanse, studieåret Vi ønsker en oversikt over øvingslærernes kompetanse. - Måleenhet: hoder (ikke årsverk). Ingen formell Arbeidserfaring Kompetanse Lektor Adjunkt Lærer pedagogisk fra høgskole utdanning Antall øvingslærere Kommentar: Ved lærerutdanning i Kristiansand har formell kompetanse i veiledningspedagogikk for øvingslærere vært vektlagt helt fra slutten av 1960-tallet. Av nåværende aktive øvingslærere er det ca 10 som har 60 studiepoengs utdanning i pedagogisk veiledning og ca 40 som har 30 studiepoeng i faget. 36

37 Tabell 10 Ressurser til praksis, studieåret Vi ønsker å kartlegge ressursbruk i allmennlærerutdanningen. - Med totale timeinnsats menes den innsatsen som kommer lærerstudentene til gode (inkludert er dermed også for- og etterarbeid) i studieåret Med Antall øvingslærere totalt menes alle som veileder lærerstudentene i praksis. - Antall studenter i praksis : alle som var/er ute i praksis i studieåret. Kroner Timer Annet Totalt budsjett til praksis Praksis midler til grunnskoler Praksis midler til skoleovertagelse Praksis midler til skolering av øvingslærere Praksis midler til reise- og opphold for studenter og lærere i praksis Praksis andre utgifter Øvingslærernes totale timeinnsats Antall øvingslærere totalt =176 Antall øvingslærere tilsatt ved høgskolen 0 Hvor stor var gjennomsnittlig praksisgruppe? 3,63 Antall studenter i praksis 696 Kommentar: Ad 1. Beløpet omfatter budsjetterte totalkostnader til praksisopplæringen i ALU høst 2004 og vår 2005 eksklusive lønnsutgiftene til høgskolens praksisadministrasjon og faglærernes praksisoppfølging. Ad 2. Beløpet omfatter budsjetterte lønnskostnader til øvingslærere i refusjonsberettigede funksjoner og rektorer/praksiskoordinatorer, utgifter til timelønnede øvingslærere / medveiledere Ad 3. På grunn av endring av studiemodellen i ALU fra høsten 2003, har skoleovertakelser ekstra stort omfang våren Samtlige ALU-klasser i 2. og 3 studieår (til sammen 9) skal gjennomføre veiledet skoleovertaking. Ad 5. Beløpet omfatter budsjettert tilskudd til studentenes praksisreiser og dekning av øvingslærernes og faglærernes reiseutgifter. Ad. 6. Budsjetterte utgifter til praksisskolene for økt forbruk av papir, lærebøker, kopiering mv. Ad 7. Øvingslærernes totale timeinnsats er beregnet ut fra budsjettert antall hele øvingslærerfunksjoner i ALU høsten 2004 og våren Ad 8. Tallet omfatter summen av øvingslærere i ALU i ulike funksjonsstørrelser + timelønnede øvingslærere. Ad. 9 Høgskolen i Agder har ikke ansatte øvingslærere, jf tariffavtale for øvingslærere av Ad. 10. ALU benytter tradisjonell gruppepraksis særlig i 1. og 2. studieår. Inneværende studieår organiseres praksisopplæringen i 3. studieår som partneravtaler/særavtaler med utvalgte praksisskoler. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er derfor beregnet kun for 1. og 2. studieår og da med de studenttallene vi hadde oversikt over før studiestart. Et betydelig antall studenter slutter av ulike grunner i løpet av studieåret, jf kommentarene tabell 18. Dette bidrar dette til at gjennomsnittlig gruppestørrelse blir vesentlig lavere enn det høgskolen budsjetterer med. 37

38 Tabell 11 Mobilitet blant vitenskapelig tilsatte - Kategorier, tellingstidspunkt og definisjon som i DBH. Definisjon: Utenlandske gjesteforskere ved inst itusjonen i løpet av året, og institusjonens egne forskere som hadde faglige utenlandsopphold. Oppdragene må minimum ha en ukes varighet Innreisende 6 17 Utreisende Kommentar: Tabell 12 Vitenskapelig publisering - Gjelder de faglig tilsatte ved allmennlærerprogrammet. - Utdyping av kategoriene finnes på FORSKDOK: Publiseringskategorier Faglig artikkel, kapittel, kronikk, anmeldelse eller intervju Faglig bok utgitt på forlag 13 6 Faglig publikasjon utgitt av institusjon, forening o.a Konferansebidrag eller faglig foredrag Annet Kommentar: Tabell 13 A Studentutveksling - Kategorier og tellingst idspunkt som i DBH. Vi ønsker data for hele året samlet. - Norske studenter i utlandet og Utenlandsk e studenter i Norge. DBH-definisjon: Utenlandske studenter som studerer ved institusjonen og norske studenter tilknyttet institusjonen som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram. Minstekrave t for enhver rapportering gjelder at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen må være minst tre måneder. Studenter ut og inn Norske studenter i utlandet 15 5 Utenlandske studenter i Norge 4 7 Kommentar: Tabell 13 B Studentutveksling; praksis Oppgi antall studenter som har tatt (deler av) sin praksis i andre land. Land Utreisende i

39 Danmark 3 Australia 3 Equador 2 Etiopia 4 Kambodja 2 Mexico 5 Nepal 3 Sør Afrika 6 Sum 28 Kommentar: Gjelder studenter i 3ALU. Tabell 14 Karakterfordelinger, våren og høsten Oppgi antall bokstavkarakter i hver kategori (A-F). - Om det ikke gis bokstavkarakterer, oppgi fordelinga bestått/ikke bestått (høyre kolonner). - Gjelder karakter som kommer på vitnemål og karakterutskrifter i fagene som er nevnt i tabellen. - Gjelder endelige karakterer i obligatoriske fag, samt engelsk og natur og miljøfag. Studiets navn Emnekode A B C D E F Norsk NO NO Matematikk MA Pedagogikk PED KRL KR Grunnleggende lese- & skriveopplæring TFL Natur og miljøf ag 1 Engelsk 1 EN EN Komment ar: Når det gjelder Engelsk 1, tas dette av både LU-studenter og andre Tabell 15 Gjennomstrømning på studiet - Oppgi tall som viser hvor mange av de studentene som startet et gitt år, som faktisk fullførte utdanningen (dvs. fikk vitnemål som allmennlærer) på normert tid. (Dette er data som høgskolene nå skal rapportere til UFD i forbindelse med budsjettforslagene.) - Med på normert tid menes registrerte kandidater innen 31/8 (alternativt 31/1 om studentene startet i vårsemesteret) det aktuelle året. - Dersom det var opptak av studentkull i vårsemesteret, vennligst oppgi det. - Om det foreligger mer utfyllende statistikk og vurderinger av forhold som frafall, avbrudd, opphold i studier eller lignende, vennligst legg det ved. 39

40 Antall studenter som H H H H kullet kullet kullet kullet startet på studiet er registrert som sluttet fullført i alt Kommentar: Tabell 16 Kandidater og studenter - Kandidater: Tellingstidspunkt, DBH-definisjon: Data for vårsemesteret omfatte r kandidater som har fått sensur i tidsperioden 1/1-31/8, og data for høstsemesteret omfatter sensurer 1/9-31/1. Dette innebærer at kandidater som får sin sensur i løpet av august og januar måned, fanges opp i hhv, vår og høstsemesteret. - Studenter: Kategorier og tellingstidspunkt som i DBH. Vi ønsker data for høstsemesteret. Kandidater per allmennlærerprogram Studenter per allmennlærerprogram H-2003 H Kommentar: Tabell 17 Hvor stor andel strøk i praksis? Oppgi andel som strøk i praksis. Studieår Første 6 3 Andre 1 2 Tredje 0 0 Fjerde 0 0 Kommentar: De aller fleste studenter som av ulike årsaker får signaler om at de vil få problemer med å få Bestått praksis slutter i studiet. Eksempelvis har 19 sluttet (pr ) av de 168 studentene som møtte til ALU høsten 2004 (ca. 20 i tillegg fikk opptak, men møtte ikke til studiet.) En del av disse har sluttet i forbindelse med møtet med praksisopplæringen. Tallene i tabell 17 inkluderer ikke de studentene som på grunn av sykdom eller lignende fikk utsatt praksis; dvs. ikke bestått praksis i første omgang. 40

41 Tabell 18 Veiledning ut av utdanningen og skikkethetsvurderinger - Den første kategorien er veiledet ut, uten at bekymringsmelding er innsendt. - Oppgi disse tallene i den grad det finnes en oversikt over dette ved institusjonen Hvor mange ble veiledet ut av utdanninga??? Innmeldte bekymringsmeldinger/ tvilsmeldinger ca 6 Ca 5 Behandlede saker 0 0 Utestengninger 0 0 Kommentar: Ad 1 Høgskolen fanger ikke opp antall studenter som faktisk blir veiledet ut og slutter; dvs det er ingen rutinemessig registrering av årsaken til at studenter slutter, jf kommentarene til tabell 17. Ad 2. Innleverte, skriftlige tvilsmeldinger fra øvingslærere Tabell 19 Bruk av digitale læringsplattformer, studieåret Fyll inn kolonnene ut fra hvor passende de er til spørsmålene. Prosentandel brukere Hvor stor andel av allmennlærerstudentene bruker en digital 100 læringsplattform? (Classfronter, It's learning, Blackboard etc.). Brukes den digitale læringsplattformen som diskusjonsforum? 10 Brukes den digitale læringsplattformen til veiledning? 55 Brukes den digitale læringsplattformen til prosjektarbeid? 50 Brukes den digitale læringsplattformen til praksis? 70 Brukes den digitale læringsplattformen til mappeevalueringer? 70 Brukes den digitale læringsplattformen til. annet? OPPGI HVA! - til å gi informasjon, oppgaver og til distribusjon av undervisningsstøttende materiell Ja/Nei Kommentar: 41

42 Pr aktiskped.utd. PPU-A SOT Pr aktiskped.utd. PPU- D Stud iestar t 15. aug., fø rste eksamensda g 28. nov. A LU - allmennlær er utdanningen Sø rlandsk lærerstevne uke okt F LU - førskolelær er utdanningen Per iode fo r selvstudium og "midtveiseksa mener " : ukene 41 og 10 PEFU - faglærerut danning i praktisk e og estetiske fag List er har ikke fagprak sis på høsten, bar e på vå ren PPU - praktisk-ped agogisk utdanning K= Kr.sand, G=Grimst ad, GD=Grimstad delt id SOT - skoleover tak else Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Spes ialp edagogik k Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Enge lsk 5 5 Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Tysk 5 5 Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Kunst &H åndver k 5 5 Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Musik k 5 5 Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Krøv 5 5 Fa gstudier /vdr.utd. 4.år Kr.sand Naturf ag 5 5 Fa gstudie r/vdr.utd. 4.år Kr.sand Matem a tikk????? Fagstudier/v dr.utd. 4.år Kr.sand Heimkunnska p ?? Allm ennlær er 1. år Kr.sand 1ALU- K Fa gl.utd. pr.est.fag 1. år Kr.sand 1PEF U Allm ennlær er 2. år Kr.sand 2ALU-K/G SOT Fa gl.utd. pr.est.fag 2. år Kr.sand 2PEF U SOT Allm ennlær er 3.år Lister 3ALU- L?? Fa gl.utd pr.est.fag 3.år Kr.sand 3 PEF U Allm ennlær er 1. år Gr.stad 1ALU- G Allm ennlær er 2. år Gr.stad 2ALU- G SOT Allm ennlær er deltid 3. år Gr.stad 3ALU- GD SOT Allm ennlær er deltid 4. år Gr.stad 4ALU- GD NS M-praksis SOT Vinterferie Påske Førskolelærer 1. år Krsand 1FLU Førskolelærer 2. år Krsand 2FLU g5 g5 Førskolelærer 3. år Krsand 3FLU- B bre dde 5 5 alle fo rdyp 5 5 Førskolelærer 3. år Krsand 3FLU- L1 kropp søv 5 5 Førskolelærer 3. år Krsand 3FLU- L1 heimk unn 5 5 Fø rskolelærer 3.år Kr.sand 3FLU- L2 2 småbarns ped Fø rskolelæ rer 1. år Gr.stad 1FLU Fø rskolelæ rer 2. år Gr.stad 2FLU g5 g5 Fø rskolel ærer 3. år Gr.stad 3FLU-B bred de Eksamen Eksamen 42

43 APN-sak 27/05 Praksis i 2. studieår, ALU fra høsten 2005 Retningslinjene for praksisopplæring i rammeplanen for ALU tilsier at studentene skal ha hatt praksisopplæring på alle tre trinn i grunnskolen i løpet av de tre første studieårene. Praksisadministrasjonen har vært enige om å forsøke å få studentene gjennom alle trinn i løpet av de to første studieårene slik at 3. studieårs fagpraksis kan organiseres først og fremst ut fra faglige hensyn. I januar 05 var vi enige om følgende organisering av praksis de fire første semestrene fra høsten 2005: 1. semester PRA 001: Mellomtrinn eller ungdomstrinn(helst ikke 10.klasse) 2. semester PRA 002: Studentene bytter trinn, slik at alle studentene har vært på m.tr. eller u.tr i løpet av 1. studieår Praksisadministrasjonen ønsker ikke å endre denne modellen for første studieår. Under planleggingen av praksisopplæringen for studieåret er det kommet fram en del innvendinger mot denne planen, bl.a at det er uheldig om studentene får en løsrevet 2 ukers praksisperiode med fokus på KRL. Enkelte øvingslærere har gitt uttrykk for at perioden også blir for kort slik at veilederne ikke vil bli godt nok kjent med studentene i dette viktige semesteret med avslutning av pedagogikkstudiet. Studieåret har 2. studieårs studenter hatt 6 uker praksis på samme praksissted. Dette har vært vurdert positivt. Både studenter, øvingslærere og faglærere har gitt uttrykk for verdien av at partene er blitt svært godt kjent med hverandre. I studieårene og 03-04, hadde studentene i 2. studieår hele 8 uker praksis på samme praksisskole/trinn. Dette ble også vurdert som svært positivt. Praksisadministrasjonen mener at organiseringen av 2. studieårs praksis bør utredes på nytt. Vi har drøftet to mulige, alternativer (alt. B. og C) til den opprinnelige praksismodellen (alt. A) som vi la fram i januar: Alt. A 3. semester PRA 003: Studentenes 4 ukerspraksis i høstsemesteret i 2 ALU knyttes til GLSM og må legges til småskolen, helst 1. eller 2. klasse 4. semester: a. PRA 004: 2 uker praksis, alle trinn aktuelle (KRL /ped) b. PRA 005: 2 uker skoleovertaking Alt. B. Studentene kommer tilbake til samme praksissted (småskolen ) i praksis-periode PRA 004 som de hadde i høstsemesteret (PRA 003). 43

44 Alt. C. 8 uker praksisopplæring i 2. studieår splittes i praksisperioder på 3 uker høst i småskolen (vekt p å GLSM) og 3 uker vår, alle trinn er aktuelle, med vekt på KRL, i tillegg til skoleovertaking (2 uker). Momenter for og imot de alternative praksismodellene: Ad. alt. A.(4+2+2 uker): En 2 ukers praksisperiode på nytt praksissted er for kort, perioden blir løsrevet, vanskeli g å innpasse i en progresjon. Øvingslærer får for dårlig grunnlag til vurdering av praksisprestasjonene. Positivt: Praksisadministrasjonen vil få større muligheter til å sikre at studentene kommer på alle trinn i løpet av de to første studieårene. Ad alt. B.(4+2+2 uker): Innvendingene mot denne modellen har gått ut på at faglærerne i KRL neppe vil være fornøyd med at studentene i denne praksisperioden kun får småskolepraksis m ed hovedfokus på KRL-faget. Eventuelle innvendinger kan møtes med at KRL kan være et fokusfag under skoleovertakingen. Positivt: Øvingslærerne i 2. studieår vil få tilnærmet hel funksjon (6/7 funksjon) Ad alt. C.(3+3+2 uker): Mulige innvendinger kan komme fra de fagmiljøene som har ansvar for GLSM om at det vil være uheldig å redusere mengden av praksis i begynneropplæring med en uke. En annen negativ konsekvens er at en del av øvingslærerne i 2. studieår (høst, GLSM) kun vil få 3 uker praksisopplæring; dvs. 3/7 funksjon. Unntakene vil være de øvingslærerne som i tillegg kan ta imot førskolelærerstudenter i deres grunnskolepraksis eller praksisopplæring ved fagstudiene(2 uker). Disse vil da få 5/7 funksjoner. Praksisadministrasjonen vil ikke gå inn for at øvingslærerne i 1. studieår som har 8/7 funksjoner i tillegg skal ha 2.årsstudenter i vårsemesteret (3 uker). Øvingslærerfunksjonen vil da bli på 11/7, noe praksisadministrasjonen tror vil være i overkant med studentbelastning for de berørte elevgruppene. Forslag til vedtak: Studienemnda for ALU/PEFU går inn for at praksis i alternativ C for studieåret 05/06. grunnskolen organiseres i samsvar med 44

45 APN-sak 28/05 Studiumrapport 2005, ALU/PEFU Vedlegg: - Midtveisevaluering av studium - Faglæreres evaluering av praksissted o Følgebrev og evalueringsskjema - Evaluering gjennomført av praksisstedet o Praksisstedenes evaluering av praksis (skjema) o Praksisstedenes evalue ring av praksis (oversikt over hvilke skoler som har svart per 7.april 2005) o Praksisstedenes evalue ring av praksis, notat av av Hans A. Lie Studiumrapport 2005, A LU/PE FU Studieleders rapport Denne rapporten inngår i Kvalitetssikringssystemet for Høgskolen i Agder, vedtatt rapporten er skrevet på bakgrunn av referat fra møte med studenter og studieledere om midtveisevaluering av studier. Studentene som møtte representerte allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Den ene gruppe studenter var inne i sitt første studieår, den andre gruppe i sitt andre. Kontor for lærerutdanning har gjennomført en innsamling av evalueringsrapporter fra praksissteder. I tillegg har faglærere evaluert praksissteder de har vært i kontakt med. Dessuten er det innhentet tallmateriale fra høgskolens eksamenskontor vedrørende resultater i norsk og matematikk, samt tallmateriale fra NOKUT s evaluering av allmennlærerutdanninga. Vedlagt følger Innkalling til møter, m idtveisevalueringer av studier Referat fra møter, midtveisevalueringer av studier Evaluering gjennomført av praksisstedet Notat fra Hans A Lie Oversikt over responderende praksisskoler Brev om faglæreres evaluering av praksissted Rapport om faglæreres evaluering av praksissted Nøkkeltall Antall studenter som.. H kullet H kullet H kullet H kullet. startet på studiet er registrert som sluttet fullførte i alt

46 Gjennomføringsgraden viser en synkende tendens når det gjelder gjennomføringsgrad for studenter i allmennlærerutdanninga Karakterfordeling i ALU, våren og høsten Studiets navn Emnekode A B C D E F Norsk NO NO Matematikk MA Pedagogikk PED KRL KR GLSM TFL Engelsk EN EN Oversikten viser karakterer som kommer på studentenes vitnemål. Oversikten viser bare resultater fra allmennlærerutdanninga fordi tallmaterialet som er innhentet er hentet fra NOKUTs evaluering av denne utdanningen. PEFU studentene har de samme emnemoduler i norsk og pedagogikk som ALU. Vi har ingen indikasjoner på at resultatene for PEFU avviker fra de so er fremlagt. Tendensen er en normalfordelingskurve som er høyrehellende især for norskfaget, noe mer utjevnet for matematikk, mens pedagogikk og GLSM har en svak venstrehelling. Strykprosent i norsk og matematikk, kull 02 og 03, allmennlærerutdanningen Tallene for modulene i norsk inkluderer PEFU for Emnekode Kull Antall stud. i kullet Antall stryk % MA MA NO NO NO NO ( Ved ny eksamen i NO-112 møtte 78 stud.- 46 stryk (59 %) Studieleders vurdering er at strykprosenten er urovekkende høy, især for norskfagets vedkommende. Det er ulike måter å forholde seg til disse resultatene på. En mulighet er å betrakte resultatene som et utslag av at en stor gruppe studenter har svake forutsetninger for å nå de mål og standarder som norskfaget vurderer prestasjonene opp mot. Denne konklusjon 46

47 ser det ut til at departementet heller mot med innføring av spesielle opptakskrav for allmennlærerutdanningen fra høsten 04. De høye tallene med stryk i norskfaget ser ut til å samvariere med høyt opptakstall,- altså at man har tømt markedet for alle som kunne tenke seg å ta lærerutdanning. Både i 2002 og 2004 kom praktisk talt alle som søkte allmennlærerutdanning og faglærerutdanning inn på studiene. En slik betraktning kan lede til en la det skure holdning. Studentene får som fortjent. De er ikke bedre og bør ikke slippes løs på skolebarn med så svake forutsetninger som de viser gjennom studiene. Denne løsningen kan være både enkel og behagelig for en høyere utdanningsinstitusjon å innta. Ulempene rammer i første rekke de faglig ansatte knyttet til førsteårsstudier som får en voldsom jobb med evaluering og veiledning. Det spørsmål som bør reises er om høgskolen kan iverksette noen tiltak som kan bedre resultatene for studentene. Det er studieleders vurdering at lærerutdanningsledelsen bør ta tak i forholdet og drøfte mulige tiltak med de berørte fakultet. Det kan være aktuelt å iverksette styrkingstiltak på enkelte felt eller disipliner innen fagene for å øke studentenes mestringsgrad. Samtidig må vi avvente effekten av de nye opptaksreglene og høgskolens eget nedslag i opptakstall sett i relasjon til faglige prestasjoner. Studieleder ALU/PEFU tar kontakt med fakultet for realfag og humanistiske fag for å drøfte mulige tiltak. Studieleders kommentar til studentenes evaluering. På tross av tydelig innkalling utsendt i god tid før de aktuelle møtene, møtte bare en del av de innkalte klasser med sin tillitsvalgte. Dette skyltes bla at 2.klasse studentene var ute i praksis på den aktuelle datoen. Gjennomgående er studentene godt tilfreds både med innhold og relevans i studiene og med organisering og tilrettelegging rundt studiene og praksis. Studentene melder om noe ulik grad av tilbakemeldinger fra ulike fag. Dette forholdet er allerede påpekt i møte med studieledere. Forholdet med arrangering av ny eksamen før ferdigstillelse av klagebehandling av første eksamen er kjent av de involverte parter. Forholdet er klart uheldig for alle parter, men studenten kan ikke sies å miste sin juridiske klagerett selv om slik tidsoverlapping oppstår. Klagebehandling er en tidkrevende prosess som også kan involvere eksterne klagesensorer. Høgskolen har ikke kontroll over alle tidsaspekter ved en slik prosess. Derfor kan det ikke gis garanti for at situasjonen ikke kan oppstå igjen. Studentenes kommentarer når det gjelder Classfronter og tidsaspekter ved utlegging av stoff knyttet til forelesninger etc er kommentert overfor studieledere. Evaluering av praksissteder 47

48 Det vises til to rapporter om evaluering av praksissteder. Forholdet til praksisapparatet er under revisjon med inngåelse av partnerskapsavtaler etc. Det er ikke fremkommet noen opplysninger vedr.praksis som gir grunnlag for å korrigere avvik. Generell kommentar Oppslutning om vårt kvalitetssikringssystem gjennom deltagelse i de målinger/ spørringer som utføres i henhold til beskrivelser i høgskolens er avgjørende for om vi får ut data som kan si oss noe som er holdbart i forhold til det vi ønsker å måle. Mange av de resultater som fremkommer gjennom evalueringene er meget gode og gir grunn til å konstatere at vi har en utstrakt fornøydhet blant studenter og i praksisapparatet i lærerutdanninga. Det er studieleders organisasjonen. vurdering at kvalitetssikringssytemet ikke er tilstrekkelig implementert i Kristiansand Kjell Tybring Andresen Studieleder ALU/PEFU Forslag til vedtak: Studienemnda for ALU/PEFU tar den fremlagte studiumrapporten til etterretning. 48

49 Vedlegg til APN-sak 28/05: Midtveisevaluering av studium. Denne rapporten er skrevet på grunnlag av midtveisevaluering av allmennlærerstudiet og studiet for praktisk- estetisk faglærerutdanning. Det ble gjennomført en møteserie med studieledere og studenter knyttet til de to utdanningenes første og andre år. Se vedlegg med innkalling og sjekkliste for samtalene. Førs t møttes studieleder og studentene, deretter kom studieledere og koordinatorer for de aktuelle fag i 2 og 4. semester i de to utdanningene. Til sist hadde studielederne en samtale om hva som var fremkommet under samtalen med studentene. For førsteårsstudentene møtte: Ingvill Bergan, 1B Lail a Haugen, 1D Jorid Furuseth, Dømmesmoen (på telefon) Lise Larsen, 1 PEFU For andreårsstudentene møtte: Erik Fredheim/Nina Oddvik, 2 D ( forhåndskonferanse) Elisebeth Aavesland Torp, Lister Terje Pedersen, Dømmesmoen (på telefon) Innka lling var sendt de tillitsvalgte for hver klasse på Classfronter. Det svake oppmøtet kan ha sammenheng med at det var kollisjon mellom evalueringssamtalenes tidspunkt og praksis for 2. klasse. Det er verdt å merke seg at deltagelsen og oppmøtet var absolutt best for de studentene som hadde lengst reise. Studentene ga uttrykk for følgende forhold: Førsteårsstudentene - Faglig innhold Faglig innhold i forhold til studiets mål slik det er beskrevet i fag-/studieplanen Enkeltemners relevans Temaer som mangler i studiet? Temaer som har for stor plass? Evt. Valgtilbud. - Relevans,- stort sett bra. - - Norsk og matematikk gir tilbakemeldinger etter hvert, slik at studentene kan vite hvor de står i forhold til fagets mål og krav. I pedagogikk er det få tilbakemeldinger før eksamen. - Undervisning og vur dering Tilstrekkelig variasjon i undervisnings- og vurderingsformer? Har enkeltemner hatt for stor arbeidsmengde i forhold til sitt omfang? Oppleves arbeidsmengden for studiet totalt som rimelig? 49

50 - Det store faget i hvert semester dominerer fullstendig mht arbeidskrav. - Det oppleves som rimelig hardt og arbeidskrevende å være lærerstudent. - Behov for forkurs i begreper i musikk for studenter som er ukjente med faget (PEFU) - Informasjon og infrastruktur Er det gitt tilstrekkelig informasjon om ulike forhold rundt studiet, og gis informasjonen på riktig tidspunkt? Fungerer infrastrukturen rundt studiet tilfredsstillende? (IT-ressurser, bibliotek, bokhandel, administrative rutiner m.v.) - - Sein informasjon vedr.obligatoriske kurs. Burde ligge tidligere i semestrene. - Andreårsstudentene - Faglig innhold Faglig innhold i forhold til studiets mål slik det er beskrevet i fag-/studieplanen Enkeltemners relevans Temaer som mangler i studiet? Temaer som har for stor plass? Evt. Valgtilbud klasse studentene (Krs.) ga uttrykk for at koblingen mellom teori og praksis i 2. klasse var meget god. - Undervisning og vurdering Tilstrekkelig variasjon i undervisnings- og vurderingsformer? Har enkeltemner hatt for stor arbeidsmengde i forhold til sitt omfang? Oppleves arbeidsmengden for studiet totalt som rimelig? - Arbeidsformene oppleves som varierte og funksjonelle. - Pedagogikkfaget + praksis har stor relevans til yrkesutøvelsen. - Matematikk er tydeligere enn norskfaget mht hvordan didaktikk kommer til uttrykk som integrert del av studiet. - Studentene opplever at det er stor sprik i studentgruppenen når det gjelder arbeidsinnsats og motivasjon. - Det er en ukultur når det gjelder overholdelse av frister, krav og frammøte. På dette punktet bør faglærerne få en mer enhetlig praksis. - Norsk 113, - ikke gitt klagebehandling før det ble arrangert ny- og utsatt prøve. - Det har vært vanskelig å få kontakt med faglærere i norsk når det gjelder begrunnelse for stryk. - Behov for tydelighet ved begrunnelse for stryk. - - Informasjon og infrastruktur Er det gitt tilstrekkelig informasjon om ulike forhold rundt studiet, og gis informasjonen på riktig tidspunkt? Fungerer infrastrukturen rundt studiet tilfredsstillende? (IT-ressurser, bibliotek, bokhandel, administrative rutiner m.v.) 50

51 - Informasjon og administrasjon av studiene har bedret seg den senere tid. Tidligere virket det som et nedprioritert område. Det er mye stoff som legges ut på Fronter. Det kan virke som om enkelte faglærere bruker Fronter som en dumpingplass for informasjon. - Når faglærere legger ut fagstoff og støtteark til forelesninger på ettermiddagen/ kvelden før forelesning, fører det til kapasitetsproblemer på datalabber for å få printet ut stoffet før forelesning. Ikke alle studenter har Frontertilgang hjemmefra. - Enten må faglærere legge ut stoffet tidligere, eller så må det kopieres opp støtteark til forelesninger som begynner på morgenen. - Studentene på Dømmesmoen og i Farsund gir uttrykk for at det er liten tilgang og stor kamp om datamaskinene som er til disposisjon. - Studentene på Dømmesmoen ga uttrykk for at studiestedet var veldig bra. Small and happy. Ulempen er at alle andre er i Kristiansand. - Studentene i Farsund uttrykker at det er bra med det lille studiemiljøet, men at det ofte er vankelig å vite hvem man skal forholde seg til på Gimlemoen når det gjelder spørsmål av ulikt slag. - - Studentene savner samarbeid og koordinering mellom de to fagene som er inne i hvert semester. Hvis det ikke er mulig å koordinere arbeidet i de to fagene på annen måte, så burde det opprettes en funksjon som trinnkoordinator. Noen bør snakke sammen. HØGSKOLEN I AGDER 51

52 Lærerutdanningsledelsen Studieledere på fakulteter som gir lærerutdanning (FLU/ALU/PEFU) Tillitsvalgte 1FLU, 2FLU (Gimlemoen, Dømmesmoen) Tillitsvalgte 1ALU, 2ALU (Gimlemoen, Dømmesmoen, Farsund) Tillitsvalgte 1PEFU, 2PEFU (Gimlemoen) Deres ref.: Sentraladministrasjonen Gimlemoen 25 A, Serviceboks KRISTIANSAND S Telefon: Telefaks: Org.nr.: MVA Vår ref.: Dato: 6. desember 2006 INNKALLING TIL MØTER MIDTVEISEVALUERINGER AV STUDIER VIDEREUTVIKLING AV STUDIENE I henhold til Kvalitetssikringssystemet skal det i lærerutdanningene gjennomføres midtveisevaluering av studiet i andre semester (1.årsstudenter) og fjerde semester (2.årsstudenter), og det anbefales at dette gjøres i ukene 9-10/05 (jf. e-post fra Greta Hilding ). Faglærere og fagutvalg har hatt/skal ha evalueringsmøter knyttet til emner. I mandatet til studielederne i lærerutdanningene heter det at disse skal samarbeide tett med studielederne på fakultetene, ha kontakt med studenttillitsvalgte, og videreutvikle studiet. På denne bakgrunn ønsker studieleder/alu+pefu og studieleder/flu å gjennomføre møter med studenttillitsvalgte og aktuelle studieledere på fakultetene. Målet med disse møtene er å avdekke forhold ved studiet som kan forbedres (basert på vedlagte forslag til sjekkliste eller STeVAL-resultater), og drøfte videreutvikling av studiet. Tider og steder: Mandag rom A7 001 kl : Tillitsvalgte/2flu kl : Tillitsvalgte/2flu og studielederne knyttet til fagene ped., kunstfag, naturfag, norsk, matematikk. kl : Studielederne fortsetter til Tirsdag rom A7 001 kl : Tillitsvalgte/1flu kl : Tillitsvalgte/1flu og studielederne knyttet til fagene ped., norsk, samf.fag, fys.fos., krl. kl : Studielederne fortsetter til Onsdag rom A7 006 kl : Tillitsvalgte/1alu + 1pefu kl : Tillitsvalgte/1alu + 1pefu og studielederne knyttet til fagene ped., norsk, matematikk, kunst- og håndverk, musikk. kl : Studielederne fortsetter til Torsdag rom A7 006 kl : Tillitsvalgte/2alu + 2pefu kl : Tillitsvalgte/2alu + 2pefu og studielederne knyttet til fagene ped., musikk, norsk, krl, glsm, kunst- og håndverk. kl : Studielederne fortsetter til Med hilsen Kjell Tybring Andresen studieleder/alu + pefu Siri Hopland studieleder/flu 52

53 Ett vedlegg VEDLEGG Anbefalt av studieutvalget Midtveisevaluering av studium forslag til sjekkliste 1) Faglig innhold Faglig innhold i forhold til studiets mål slik det er beskrevet i fag-/studieplanen Enkeltemners relevans Temaer som mangler i studiet? Temaer som har for stor plass? Evt. Valgtilbud. 2 ) Undervisning og vurdering Tilstrekkelig variasjon i undervisnings- og vurderingsformer? Har enkeltemner hatt for stor arbeidsmengde i forhold til sitt omfang? Oppleves arbeidsmengden for studiet totalt som rimelig? 3) Informasjon og infrastruktur Er det gitt tilstrekkelig informasjon om ulike forhold rundt studiet, og gis informasjonen på riktig tidspunkt? Fungerer infrastrukturen rundt studiet tilfredsstillende? (IT-ressurser, bibliotek, bokhandel, administrative rutiner m.v.) 53

54 Vedlegg til APN-sak 28/05 System for kvalitetssikring, Høgskolen i Agder Pkt Evaluering gjennomført av faglærere Vårsemester 2005 Faglæreres evaluering av praksissted. Det vise s til kvalitetssikringssystemet for HiA, vedtatt av styret , kap Faglærere som har medansvar for praksisundervisning, utarbeider årlig evalueringer av de praksissteder vedkommende har vært i kontakt med i evalueringsperioden. Rapporten kan være felles for flere faglærere i samme fag der dette er hensiktsmessig. Studieleder, i samråd med studierådet/ -nemnda, utarbeider rutiner for faglærernes evalueringer. Skjema for faglæreres evaluering av praksissted ble utsendt med svarfrist Se vedlegg. Innen fristens utløp kom det inn 2 rapporter fra faglærere, - en fra en gruppe lærere på studieenheten for engelsk og en fra en lærer knyttet til biologi. Begge evalueringene var positive. Den ekstremt lave svarprosenten gir ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner for andre praksissteder enn der det er rapportert fra. Svarprosenten i seg selv er imidlertid et kraftig avvik fra høgskolens kvalitetssikringssystem som krever tiltak for å rettes opp. Vedlegg - Følgebrev og evalueringsskjema 54

55 Vedlegg til APN-sak 28/05: HØGSKOLEN I AGDER Lærerutdanningsledelsen N O T A T Fra: Kjell Tybring Andresen Dato: Til: Studieledere på fakulteter som gir Sak nr.: 05/194 allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PEFU) Kopi: Dekan for lærerutdanningene Arkiv nr.: FAGLÆRERES EVALUERING AV PRAKSISSTED (Kval.sik ) Kvalitetssikringssystemet for HiA, vedtatt av styret , kap Evaluering gjennomført av faglærere. Høgskolens lærere evaluerer årlig de praksissteder de har besøkt. Til dette arbeidet er det utarbeidet et skjema. Evalueringen kan skje av den enkelte lærer eller for flere lærere sammen, der det er hensiktsmessig. Hvis skjemaet ikke passer for det du/dere ønsker å uttrykke, så la uttrykksbehovet overstyre skjemaet. Mange av dere har besøkt titalls skoler gjennom flere praksisperioder. Det er ikke meningen at noen skal grave tilbake i hukommelsen og skrive utførlige rapporter fra alle steder man har besøkt. Hensikten med kvalitetssikringssystemet er å identifisere forhold som trenger korreksjon for å bedre kvaliteten, i dette tilfelle på praksisopplæringen. Dette er anledningen for å melde tilbake om forhold du/dere fant kritikkverdige/uheldige i siste praksisperiode du/dere var ute på praksisbesøk. ( andre opplevelser kan også tas me d dersom man vil benytte anledningen) Praksissteder som utmerket seg på en positiv måte bør vi også fange opp gjennom rapporteringen. Det kan bidra til at vi kan styrke det sterke. Jeg vil ikke angi noe antall rapporter som bør meldes inn som et minstemål. Det er viktigere at vi fanger opp det som er verdt å fange opp enn å telle antall rapporter som jeg siden skal skrive studiumrapport på grunnlag av. Studiumrapport skal behandles av studienemnd og studieutvalg. hilsen Kjell Tybring Andresen 55

56 Svarfrist: tirsdag 5. april. (ALU og PEFU) Sendes hia.no Høgskolen i Agder Kvalitetssikring i lærerutdanninga Evaluering av praksissteder gjennomført av faglærer Fakultet Fag/fagenhet Rapport skrevet av: Rapport skrevet på vegne av: Realfag Inst. for NN 1 Vurdering av praksissted a. Navn på institusjon X skole b. Hvilken type praksis Natur, samfunn og miljø (NSM) høst Hvordan vurderer du/dere Praksisstedet virker meget ryddig i forhold til stud praksisstedets muligheter for å gjennomføre en øvingsopplæring i tråd med praksisplanen? entene og øvingsarbeidet. Det virker som om alle ansatte, fra rektor og nedover, tar studentene på alvor og setter pris på deres tilstedeværelse. Studentene har fått eget møterom og fri tilgang til lærerværelset. Det virker som om hver øvingslærer går inn for jobben og tar oppgaven med veiledning og oppfølging av den enkelte student alvorlig. Under samtaler kommer det fram at øvingslærerne synes å ha god kjennskap til styrke og svakheter hos de enkelte studentene Studentene sir at de er svært fornøyd med X skole. Som faglærer er jeg alltid blitt godt mottatt av både rektor og øvingslærere. Skolen er lett å forholde seg til, og det er enkelt å gjøre avtaler for påhøring eller annen møtevirksomhet. 3 Merknader som har betydning for videre samarbeidsforhold med praksistedet. 56

57 Vedlegg til APN-sak 28/05 System for kvalitetssikring, Høgskolen i Agder Pkt Evaluering gjennomført av praksisstedet. Vårsemester 2005 Kontor for lærerutdanning utarbeidet et spørreskjema med 11 spørsmål vedrørende praksis. Skjemaet ble sendt alle skoler som høgskolen i Agder har hatt avtale om praksisopplæring med inneværende semester. Svarfrist ble satt til Ved fristens utløp var det kommet inn 30 svar fra 65 mulige. Etter fristen er det kommet 5 svar. Spørreskjema følger vedlagt. Spørreskjemaet var utformet slik at det var mulig for respondentene å gi åpne svar på de 11 spørsmålene. I tillegg ble det benyttet en svarmulighet med avkryssing på en skala fra 1 6 som et uttrykk for samlet vurdering/ grad av fornøydhet, knyttet til 6 saksforhold rundt praksisorganisering og gjennomføring. Bearbeiding av det innkomne datamaterialet er foretatt av praksisleder Hans Arild Lie. Se vedlegg. Studieleders vurdering D et utsendte spørreskjema var en meget god tilrettelegging fra høgskolens side for innhenting av svar fra praksisskolene i lærerutdanningene. Det er derfor en noe overraskende lav svarprosent, isolert sett. Andre grupper som også er tillagt et evalueringsansvar i forbindelse med høgskolens system for kvalitetssikring har imidlertid en langt lavere deltagelse. Relativt sett må man derfor si seg tilfreds med svarprosent på rundt 50. Dette er imidlertid ikke noen holdbar situasjon for fremtiden. Plikten til å følge opp høgskolens kvalitetssikringssystem må kraftig presiseres for fremtiden slik at datagrunnlaget får en høyere validitet. Gjennomsnittsverdiene på avkryssingsskjemaet er bemerkelsesverdig høye for samtlige spørsmål. Alle verdier ligger i øvre halvdel av skalaen. Hvis man går inn på de enkelte svarskjema er tendensen at det er liten grad av sprik i tallmaterialet. Det indikerer at respondentene er svært samstemte i sine vurderinger, uten ekstremverdier den ene eller andre vei. Det fremtredende bilde av praksisskolenes syn på seg selv i samhandling med høg skolen synes å være at praksisorganiseringen er gjennomgående velorganisert, oppgaven som praksisskoler betraktes som et pre for mottaksskolene og det gis uttrykk for at man ser positivt på e n tettere og utvidet samhandling med høgskolen om lærerutdanningen i fremtiden. Det gis uttrykk for at høgskolen har et forbedringspotensiale når det gjelder praksislærernes tilga ng til Classfronter, kommunikasjon mellom faglærere, studenter og praksislærere før, under og etter praksisperiodene. Fra noen praksissteder uttrykkes det overraskelse over studentenes lave faglige nivå i enkelte fag når de kommer ut i praksis. De enkelte kommentarer legges frem for nemnda. 57

58 Vedlegg til APN-sak 28/05 Praksisstedenes evaluering av praksis HØGSKOLEN I AGDER Kontor for lærerutdanning I kvalitetssikringssystemet for Høgskolen i Agder står det i pkt : Praksisstedets leder eller en person utpekt av denne, bes om å gjennomføre en årlig evaluering. Det er denne evalueringen dette skjemaet skal brukes til. Basert på praksisstedenes evaluering, samt evalueringer fra studenter og faglærere, skal Kontor for lærerutdanning i neste omgang utarbeide en årsrapport som skal behandles i studienemnda for den enkelte utdanningen og høgskolens studieutvalg. Svaret sendes i retur som vedlegg til m ail til mailto:eva.hauged al@hia.n o innen tirsdag 5. april. Det skal svares både med avkryssing og med utfyllende kommentaer. (Lagre dokumentet på egen PC. Dokumentet har elektroniske tekstfelt til å skrive i. Bruk TAB eller mus for å gå fra felt til felt.) 1 Praksisstedets navn Evalueringen skrevet av (navn/stilling) Dato 2 Høgskolens tilrettelegging av praksisopplæringen (plassering av praksisperiodene i studieåret, møtevirksomhet, informasjon, organisering av kurs med mer) A. Hva fungerte bra mht HiAs tilrettelegging? B. Hva må HiA bli bedre på som har med tilrettelegging å gjøre? Beskriv konkrete forbedringspunkter. C. Samlet vurdering der 1 er dårligst og er best (kryss av i ett av feltene) 3 HiA sine faglæreres oppfølging i praksis A. På hvilken måte har HiA sine faglærere fulgt opp studentenes praksis? B. Hva må faglærere bli bedre på? Beskriv konkrete forbedringspunkter

59 C. Samlet vurdering der 1 er dårligst og 6 er best (kryss av i ett av feltene) 4 Praksisstedets oppfølging av studentene A. Hva fungerte bra? B. Hva må praksisstedet bli bedre på? Beskriv konkrete forbedringspunkter. C. Samlet vurdering der 1 er dårligst og 6 er best (kryss av i ett a v feltene) Praksisstedets rutiner for forberedelse/mottak av studenter A. Hva fungerte bra? B. Hva må praksisstedet bli bedre på? Beskriv konkrete forbedringspunkter. C. Samlet vurdering der 1 er dårligst og er best (kryss av i e tt av feltene) 6 Kommunikasjon med høgskolen i løpet av praksisperioden A. Hva fungerte bra? B. Hva må bli bedre? Beskriv konkrete forbedringspunkter. C. Samlet vurdering der 1 er dårligst og er best (kryss av i ett av f eltene) 7 Andre forhold som praksisstedet vil nevne i forbindelse med praksis 59

60 Vedlegg til APN-sak 28/05 Praksisstedenes evaluering av praksis Mottatte svar per 7. april 05 Allmennlærerutdanningen 1. Berge barneskole 2. Birkenlund skole 3. Borhaug skole 4. Borkedalen skole 5. Dvergsnes skole 6. Fagerholt skole 7. Finsland skole 8. Flekkefjord ungdomsskole 9. Frivoll skole 10. Furulunden skole 11. Grim skole 12. Haumyrheia skole 13. Holte skole 14. Hunsfoss skole 15. Høvåg skole 16. Hånes skole 17. Jappa skole 18. Kringsjå skole 19. Krossen skole 20. Oddemarka skole (2) 21. Presteheia skole 22. Sjøstrand skole 23. Slettheia skole 24. Strømme skole 25. Tangvall skole 26. Tingsaker skole 27. Tinntjønn skole 28. Vardåsen skole 29. Ve skole 30. Vennesla skole 31. Voie skole 32. Å ungdomsskole eh 60

61 Vedlegg til APN-sak 28/05 HØGSKOLEN I AGDER Kontor for lærerutdanning N O T A T Fra: Hans Arild Lie Dato: Til: Kjell Tybring Andresen Kopi: Praksisstedenes evaluering av praksisopplæringen Undersøkelse foretatt blant praksisskolene i mars 2005, innleveringsfrist 5.april av ca 65 praksisskoler svarte innen fristen. Praksisskolene vurderte områdene i spm. 2-6 på en skala fra 1 (svak) til 6 (best). Spm. 2: Høgskolens tilettelegging av praksisopplæringen Gjennomsnittlig score: 4,10 Spm. 3: Faglærernes oppfølging av praksisopplæring Gjennomsnittlig score: 3,65 Spm. 4: Praksisstedets egen oppfølging av studentene Gjennomsnittlig score: 5,0 * * 2 skoler har ikke funnet det naturlig å vurdere seg selv i denne sammenhengen Spm. 5: Praksisstedets rutiner for forberedelse /mottak av studenter Gjennomsnittlig score: 5,0 * * 2 skoler har ikke funet det naturlig å vurdere seg selv i denne sammenhengen Spm. 6: Kommunikasjon om praksisopplæringen med HiA Gjennomsnittlig score: 4,23 Spm. 7: Andre forhold i praksisopplæringen som praksisstedet vil nevne: - Mer tid til refleksjon og dialog med høgskolens faglærere - Studentene er en positiv utfordring - Vi ønsker bedre samarbeid med fakultetene om etterutdanningskurs for alle lærerne ved vår skole 61

62 - Vår skole har profitert på samarbeidsavtalen om praksisopplæring, godt fornøyd med amarbeidet med HiA - Studentene sier de får godt utbytte av praksisopplæringen ved vår skole - Svært mange dyktige og motiverte studenter - Praksispartiene må ikke være større enn 4 studenter - Ønsker bedre rutiner for tilbakemeldinger på vår skole som praksissted - Vi ser også studentene som ekstra ressurser - God kommunikasjon med praksisadm. (tlf/mail) - I enkelte tilfeller problemer å gi dstudentene de fokusfag som HiA etterspør - Husk å planlegge møter og kurs i god tid før gjennomføringen. - Pass på at studentene ikke blir avkrevd for mange skriftlige rapporter i forbndelse med praksis - Gi førsteårsstudentene noe innføring i didaktikk(matematikk og norsk) - Vår skole vil gjerne ha mer og tettere kontakt med høgskolens fagmiljøer, ser fram til mer samarbeid om kompetanseutvikling og FOU-arbeid - Studentene gir oss et løft i praksisperiodene - Førsteårsstudentene bør ha mer obligatorisk frammøte til undervisning - Høgskolen bør utvikle ulike evalueringsskjemaer for de ulike nivåene studenter befinner seg på HAL 62

63 APN-sak29/05 Sluttevaluering av praksis, vårsemesteret Førsteårsstudenter,ALU/PEFU Vedlegg: Notat av 7. april 2005 fra Hans A. Lie Forslag til vedtak - Rapporten tas til etterretning. - Det utarbeides en prosedyre for korreksjon av avvik. Prosedyren innarbeides i Samlet plan for de to utdanningene. 63

64 Vedlegg til APN-sak 29/05 Sammenfatning av innkomne sluttevalueringer av praksis i vårsemesteret 2005 fra førsteårsstudentene i ALU og PEFU. A. Høgskolens adm. tilrettelegging av praksis - Generell informasjon om praksis stort sett grei, lett å få informasjon, men enkelte grupper kunne trengt mer tid til å finne de riktige spørsmålene til informasjonsmøtet - Enkelte problemer med fordeling av studenter på praksisgrupper - Høgskolen har tatt hensyn til studentbehov - og ønsker om praksisgruppene - Grei informasjon på Class Fronter om praksisorganiseringen - Problemer når øvingslærer ble sykemeldt - Problemer/urettferdig med ulik størrelse på praksisgruppene B. Praksisstedet Gjennomgående er studentene svært godt fonøyde med alle deler av praksisoppholdet; veiledningen, informasjon, fysiske forhold, forventningssamtalen, tilgang til fellesrom og fellesaktiviteter,. Av mindre positive forhold nevner enkelte grupper: - Mangelfullt IKT-utstyr på enkelte skoler, lite tilang til Internet/IKT - For lite informasjon om skolen ved starten av praksisperioden (rektors fravær) C. Praksisskolen som lærerutdanningsmiljø - God mottagelse på praksisskolen - Med få unntak fikk studentene muligheter for deltagelse i alle deler av skolens virksomhet og aktiviteter - Varm og positiv holdning til studenter - God hjelp og støtte fra øvingslærers kolleger - Integrert, følte oss som en del av skolens personale - Var med på kurs, ekskursjoner, foreldremøter, planleggingsmøter mv. D. Øvingslærers veiledning- omfang og kvalitet - Høy grad av studentinnflytelse på veiledningstemaer - Utfordringer - Høy kvalitet både på før- og etterveiledning - Noen studenter savnet en mer gradvis tilnærming til å overta ansvar - Enkelte studenter følte at de kunne vært ansvarliggjort mer i veiledningssamtalene - Noen grupper melder om god progresjon i veiledningen gjennom perioden - God hjelp med henvisning til relevant teori - Vi utnyttet hverandres evner og forutsetninger - Noen studenter kunne ønsket mer individuell veiledning E. Faglærernes tilrettelegging og oppfølging 64

65 - De fleste studentene melder om god sammenheng mellom undervisningen på HiA og praksisopplæringen. - Relevant teoristoff både i norsk og matematikk, men savner noe fagdidaktikk rettet mot barnetrinnet. - I norsk har vi hatt mer bru k for språkdelen enn litteraturdelen - Faglærerne har lojalt fulgt oss opp i praksisperiode - Nyttige faglærerbesøk, god støtte og veiledning - Enkelte studenter fremhever matematikklærernes oppfølging som forbilledlig F. Plan for praksisopplæring - Stort sett god sammenheng mellom planens intensjoner og det de fleste gruppene opplevde i praksisperioden - Noen praksisgrupper kunne tenkt seg en mer gradvis tilnærming til overtagelse av ansvar - Meningsfull praksisperiode; vi fikk oppleve og trene på deler av lærerens hverdag - Kunne gjerne hatt mer praksis! - Svært nyttige erfaringer; godt å reflektere over læreryrket sammen med medstudenter og erfarne yrkesutøvere - Vi fikk realisert fagplanenes innhold G. Vurdering av egen arbeidsinnsats i praksisperioden Stort sett er alle som har levert sluttevalueringen fornøyde med egen innsats: - Øvingslærerne sørget for at vi leverte jevnt god innsats i forhold til intensjonene med praksisperioden. - Vi samarbeidet godt og viste respekt og toleranse til hverandre - Forventningssamtalen og det vi ble enige om etter denne, ga et godt grunnlag for samarbeidet - Vi ble etter hvert trygge på hverandre og følte oss som del av et fellesskap (team) - Passe arbeidsmengde likevel en del utfordringer, vi gjorde vårt beste! - Våre forventninger ble innfridd - Selv om vi i ettertid ser at ting kunne vært gjort annerledes, var erfaringene svært lærerike - Noen studenter uttrykker at kravet til arbeidsinnsats var vel stor Kristiansand, 7.april 2005 Hans Arild Lie Seniorkonsulent/praksisleder ALU Høgskolen i Agder 65

66 APN-sak 30/05 Behandling av fagplan i pedagogikk, 30 stp PEFU Vedlegg: - Fagplan i Pedagogikk 30 stp. - ST-sak 05/24 Godkjenning av studieplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama Møtedato: Saksbehandler: Kirsti Vindal Halvorsen Bakgrunn Henviser til følgende styresaker: S-sak 171/04 og 13/05. Fase 1 og fase 2 i utredning om framtidig utforming av faglærerutdanning i musikk, dans og drama (MDD). En arbeidsgruppe nedsatt av styret har fått i mandat å utarbeide forslag til tettere samarbeid mellom faglærerutdanning i MDD og faglærerutdanning i PEFU. Et av forslagene innbærer at de to faglærerutdanningene får felles undervisning i pedagogikk som utgjør 30 stp. for begge. Styret har tatt forslaget til etterretning. Styret ber ledelsen ved fakultet for kunstfag og dekan for lærerutdanning om at det utarbeides en felles rapport innen 2006 som viser hvordan arbeidet er blitt implementert. Godkjenning av studieplan for MDD ble behandlet i studieutvalget i mars, ST-sak 05/24. Prorektor gis fullmakt til å gi endelig godkjenning av planen etter behandling i studienemnd og fakultetsstyrer. Denne endringsprosessen vil innbære at pedagogikk tilbudet til PEFU studentene blir mer i tråd med utdanningens særegne kvaliteter og ikke slik som nå, så og si identisk lik pedagogikk delen i allmennlærerutdanningen. Behandling av nye fagplaner i pedagogikk, studiepoeng for PEFU De framlagte fagplanene følger i stor grad rammeplanen for PEFU, men på enkelte områder bør planene videreutvikles og forsterkes. Felles innledning for modulene S. 1 Mål -Pedagogikkfagets målsetting er å gi en generell innføring i pedagogisk teori, samt å drøfte dette opp mot kunstfagenes egenart. Tillegg for PEFU å drøfte dette opp mot kunstfagenes og norskfagets egenart. Modul 1, 10 studiepoeng PED XXX Læreren, eleven og opplæringa Innhold I to av rammeplanens kulepunkter knyttet til dette avsnittet er læringsstrategier beskrevet. I tillegg inngår læringsstrategier i Skoleplakaten i St.meld.nr

67 Den framlagte fagplanen har helt utelatt at studentene skal ha kompetanse knyttet til dette begrepet. Videre tar den ikke med begynneropplæring rettet mot lese- og skriveferdigheter. Læringsstrategier samt begynneropplæring må inn i den reviderte planen for PEFU. Litteratur skal i følge rammeplanen beskrives med begrepet studielitteratur. Modul 2, 20 studiepoeng PED XXX Læreren og eleven i organisasjonen Læreren og eleven i samfunnet. Innhold i den framlagte fagplanen er for begrenset sett i relasjon til rammeplanen. Endel av innholdskomponentene er for generelt beskrevet, f. eks. Møte mellom teori og praksiserfaring i ulike opplæringsformer. Hva konkret innbærere dette? Studienemnda vil be fagmiljøet gjennomgå Modul 2 for sikre at rammeplanen blir fulgt opp på alle punkter. Som eksempel kan følgende nevnes: Tilpasset opplæring som favner alle elever må inn i innholdskomponenten og ikke kun rettet mot elever med spesielle behov. Skolen som organisasjon, skoleutvikling, ledelse, kommunikasjon og samarbeid med kollegaer og foresatte er sentrale momenter som må inn i PEFU-planen. Forslag til vedtak: Studienemnda ber fakultet videreutvikle fagplanene for pedagogikk, modul 1 og 2, slik at de dekker krav og føringer gitt i rammeplanen for PEFU og i tråd med saksdokumentet. 67

68 PEDAGOGIKK 30 sp Innledning Fagplanen bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og på Rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama, begge fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Mange av spørsmålene faget pedagogikk tar opp er preget av at vi lever i et samfunn som er i endring. Dette innebærer nye utfordringer både når det gjelder verdier, forståelsesformer og handlingsmønstre. Pedagogikk er et bredt kulturfag, som ikke bare er rettet inn mot skole og barnehage, men som generelt omhandler oppgaver og utfordringer i forbindelse med sosialisering, læring, oppdragelse o g underv isning. Knyttet til faglærerutdanningene har faget både teoretiske og praktiske sider. Teoretisk handler det om å beskrive og drøfte sosialisering, læring, oppdragelse og undervisning, og belyse forholdet mellom individ, samfunn og kultur knyttet til dette. Studentene må få grundig kjennskap til det offentlige skolesystemet og de læreplaner som gjelder. De må også enkeltvis og sammen med andre bli utfordret til å reflektere over og forstå den pedagogiske virksomhetens oppgaver og funksjon. Den primære hensikt med det teoretiske arbeidet er å bidra til en mer reflektert og eventuelt forbedret praksis. Gjennom fortløpende evaluering og fagkritikk trekkes studentene aktivt inn i utviklinga av pedagogikkfaget i faglærerstudiene. Det er et mål for høgskolen, så langt det er mulig, å integrere teori og praksis i studentenes læringsarbeid, slik at studiene i størst mulig grad framstår som en helhet. For å få dette til er det nødvendig med systematisk samarbeid mellom praksisstedene, studentene og faglærerne. Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk inngår som en yrkesdannende komponent i faglærerutdanninga i praktiske og estetiske fag og faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Faget skal bidra til at studentene opparbeider den kunnskap og erfaring som er nødvendig for kritisk å kunne analysere lærernes og elevenes arbeid i lys av relevante styringsdokumenter, forventninger fra foreldre/foresatte og ulike teorier og rammefaktorer. Denne bredden av oppgaver er en sentral del av lærerens profesjonskunnskap, men faget skal også bidra til økt forståelse for de enkelte fagområdene og for tverrfaglig arbeid med fagene i opplæring og oppdragelse. Gjennom pedagogikkstudiet skal studentene ha utviklet kompetanse innen disse 5 områdene: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial komptanse, endrings- og utviklingskompetanse, yrkesetisk komptanse. Studiet er organisert i 2 moduler. For hver av disse er det formulert målsettinger, arbeidsmåter/organisering og evalueringsformer som samlet er ment å ivareta de kompetanseområder som inngår i lærerkompetansen. Mål Pedagogikkfagets målsetting er å gi en generell innføring i pedagogisk teori, samt å drøfte dette opp mot kunstfagenes egenart. 68

69 Studiet er sammensatt av tre målområder: Læreren, eleven og opplæringa, Læreren og eleven i organisasjonen og Læreren og eleven i samfunnet Disse tre målområdene sikrer et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, personlig og faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Faget skal bidra til å gi studentene innsikt i, kunnskap om og erfaring med pedagogisk arbeid, slik at de kan legge et godt grunnlag for elevenes skapende og utøvende utvikling. Modul 1: PED XXX Læreren, eleven og opplæringa 10 studiepoeng 1 semester Høst Kristiansand Mål Gjennom arbeid med denne modulen skal studentene bli bevisst på de krav som settes til lærerens didaktiske kunnskap. Kunnskap om læringsprosessen generelt og kreative prosesser spesielt er viktige områder. Innhold I denne modulen er følgende delemner sentrale: Introduksjon til det didaktiske feltet Kunstfagenes egenart og læringspotensiale Pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis Læreren som pedagogisk leder Læringsprosessen i lys av ulike teoretiske perspektiver, herunder teorier om kreativitet, skapende aktiviteter, opplevelse og utvikling. Lek som uttrykksform og læringsområde Motivering og tilrettelegging for enkeltelevers skapende og utøvende utvikling. Ulike fag-, kunnskaps- og læringssyn. Yrkesetikk knyttet til ulike undervisningsformer Organisering og arbeidsmåter Det gis undervisning i modulen i 1. semester av studiet. Studiet blir gjennomført i første og fjerde semester. I deler av modulen vil IKT bli brukt som arbeidsverktøy og hjelpemiddel for kommunikasjon og læring Undervisninga vil dels foregå i fellesforelesninger og seminarer og dels ut fra problembaserte arbeidsmåter. Studentene skal ha medinnflytelse på innhold og arbeidsmåter som skal nyttes i undervisninga. Det forutsettes at de i løpet av studiet tar mer og mer ansvar for egen læring. Det er obligatorisk deltakelse i for- og etterarbeid til praksis og i tverrfaglige arbeider Arbeidsmåtene skal bidra til å utvikle selvstendighet, samarbeidsevne, selvinnsikt og engasjement hos studentene, som for eksempel gruppearbeid, framlegginger og diskusjoner. 69

70 Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet bør være et sentralt utgangspunkt for arbeidet med pedagogikkfaget. Litteratur Imsen, Gunn fra Lærerens verden, Tano 1997 (eller nyere utgave) 200 s Imsen, Gunn fra Elevenes verden, Tano 1999 (eller nyere utgave) 200 s Nordland, Eva Gruppen som redskap for læring, Ad Notam s Lek, kreativitet, musikalitet, kompendium, HiA s Endelig pensumliste vil bli lagt fram ved semesterstart. Eksamen Eksamenskrav Bestått: Praksis Eksamen En tre-dagers hjemmeeksamen i grupper på inntil 4 personer. Karakteruttrykk: Gradert karakter. Modul 2: PED XXX Læreren og eleven i organisasjonen og Læreren og eleven i samfunnet 20 studiepoeng 1 semester Vår Kristiansand Mål Gjennom arbeidet med denne modulen skal studentene få innblikk i ulike skoleslags oppbygging og læreplaner. Arbeid med tilpasset opplæring, ulike elevgruppers behov og sosiale bakgrunn vil også stå sentralt. Innhold Følgende delemner er sentrale: Et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv på lærer- og elevrollen. Møtet mellom teori og praksiserfaringer i ulike opplæringsformer Læreplaner Sosialiseringsprosessen i barn og unges liv media, kjønn, jevnalderkultur Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet Elever med spesielle behov Kritisk refleksjon over opplæringsformer og estetisk praksis i ulike relevante skoleslag, herunder kulturskolen Teori om ulike former for prosjektarbeid 70

71 Organisering og arbeidsmåter Det gis undervisning i modulen i 4. semester av studiet. I deler av modulen vil IKT bli brukt som arbeidsverktøy og hjelpemiddel for kommunikasjon og læring Undervisninga vil dels foregå i fellesforelesninger og seminarer og dels ut fra problembaserte arbeidsmåter. Studentene ska l ha medinnflytelse på innhold og arbeidsmåter som skal nyttes i undervisninga. Det forutsettes at de i løpet av studiet tar mer og mer ansvar for egen læring. Det er obligatorisk deltakelse i for- og etterarbeid til praksis og i tverrfaglige arbeider. Arbeidsmåtene skal bidra til å utvikle selvstendighet, samarbeidsevne, selvinnsikt og engasjement hos studentene, som for eksempel gruppearbeid, framlegginger og diskusjoner. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet bør være et sentralt utgangspunkt for arbeidet med pedagogikkfaget. Litteratur Både Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og Faglærerutdanning musikk, dans og drama er i endring. Ettersom det ikke vil bli undervist i modul 2 før våren 2007, vil vi vente til studieåret 2006/2007 med å utforme litteraturliste for denne modulen. Det vil høyst sannsynlig komme ny litteratur som det vil være meningsfullt å supplere litteraturlista med. Sidetall for pensum Modul 2: 1200 s 600 sider er sjølvalgt pensumstoff. Eksamen Eksamenskrav Bestått: praksis Bestått: PED-XXX Eksamen En individuell utviklingsoppgave, som skal være innlevert senest 1. april. Teller 60% av samlet karakter. En individuell muntlig eksamen. Teller 40% av samlet karakter. Karakteruttrykk: Gradert karakter. 71

72 Vedlegg til APN-sak 30/05 HØGSKOLEN I AGDER ST-sak: 05/24 Møtedato : 18. mars 2005 Saksbehandler: Seniorrådgiver Greta Hilding Arkivreferanse: 00/ Godkjenning av studieplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama Faglærerutdanning i musikk, dans og drama har vært tilbudt ved Høgskolen i Agder en del år. Da studiet fikk ny rammeplan H-03, ble det utarbeidet en ny fagplan for studiet. Planen ble sendt til studieutvalget for godkjenning. Studiesekretariatet reagerte på at planen i liten grad gjenspeilte at studiet er en lærerutdanning, men hadde stort fokus på utøvende disipliner. Det ble etter hvert igangsatt et arbeid på fakultetet som bl.a. skulle omfatte revisjon av fagplanen og en gjennomgang av forholdet mellom faglærerutdanningen i musikk, dans og drama og den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Arbeidet har nå resultert i forslag til ny fagplan. Fagplanen involverer to fakultet: Fakultet for kunstfag og Fakultet for pedagogikk. Pedagogikk-delen skal være felles med pedagogikken i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PEFU), og skal behandles både i studienemnda for ALU/PEFU og i fakultetsstyret. Dekan ved Fakultet for kunstfag har godkjent planen på fullmakt. Den vil bli lagt fram for fakultetsstyret ved Fakultet for kunstfag 17. mars som orienteringssak. Det er uheldig at studieutvalget behandler fagplanen før den har vært forelagt studienemnd og fakultetsstyrer. Imidlertid haster det med å få vedtatt planen i studieutvalget av hensyn til arbeidet med studiehåndboka. Sekretariatet foreslår at studieutvalget behandler planen og gir sine kommentarer nå, og at prorektor får fullmakt til å godkjenne planen endelig dersom behandlingen i studienemnd og fakultetsstyrer medfører endringer. Planen er betydelig omarbeidet, og etter sekretariatets mening framgår det nå klart at dette er en lærerutdanning. Sekretariatet har bare et par mindre merknader til planen: Emnebeskrivelsene for fagdidaktikk og tverrfaglig arbeid (MUR/MUK160/DR-117 og MUR/MUK161/DR-118) er 6 emner der 3 og 3 presenteres under ett. Dette er gjort slik i planen for å vise at store deler av emnene er felles for alle studentene, og for å unngå at omfanget av planen blir for stort. I studiehåndboka vil emnene bli presentert som separate emner. Fakultetet har foreslått felles eksamen for emnene MUK250 og MUK351 og for MUR250 og MUR351. Sekretariatet mener prinsipielt at dette er uheldig og ber studieutvalget diskutere om en slik ordning bør tillates. Det foreslås ingen konkret endring. 72

73 Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner foreløpig fagplanen for faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Prorektor gis fullmakt til å gi endelig godkjenning av planen etter behandling i studienemnd og fakultetsstyrer. Per H. Iversen Avd.direktør Vedlegg: Brev fra Fakultet for kunstfag dat Forslag til fagplan Utdrag fra rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama 73

74 APN- 31/05 Behandling av fagplan i fransk 30sp Vedlegg: Fagplan i fransk 30 stp Møtedato: Saksbehandler: Kirsti Vindal Halvorsen Den framlagte planen er modulisert i 3 moduler: FR-114 fagdidaktikk i fransk 5 sp FR 115 Kulturkunnskap 10 sp FR Fransk språk i praksis 15 sp Studieutvalget har enstemmig vedtatt dispensasjon fra modustørrelse i fransk fagdidaktikk på 5 studiepoeng. ST-sak 05/15. Den samlete framlagte planen bygger på rammeplanen av 03 og St.meld.nr. 30 Kultur for læring. I innledningen er også L-97 tatt med. Selv om den generelle delen av L-97 skal beholdes, bør ikke L-97 taes med fordi de aktuelle studentene skal etter endt utdanning u ndervise etter andre planer. At studietilbudet favner en bredere målgruppe enn ALU, skal ikke beskrives i samlet plan. Under innledningen er det for tidlig å henvise til aktuelle partnerskoler fordi studentene både kan få praksis på partner og praksisskoler. Under punktet 3. Innhold, FR- 114 fagdidaktikk i fransk må tilpasset opplæring beskrives. På s. 6 står det at studentene skal ha et FoU-prosjekt på barnetrinnet. Dette må endres til ungdomstrinnet. Under punktet 4. - Organisering og arbeidsmåter står det at Fravær utover 20 % kan medføre at studenten ikke kan gå opp til eksamen. Det må presiseres entydig hva dette innbærer, fordi det vil ha store konsekvenser for studentene. Under punktet 5. Vurdering. Her står det at praksis for 3.års studentene og FoU prosjektet for 4. års studenter vurderes normalt til bestått/ikke bestått. I neste setning står det at praksis/fou-prosjektet må være bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. Her trengs en klarere presisering. Forslag til vedtak: Studienemnda ber fakultet sikre at kommentarene som framkommer i saksdokumentet endres i fagplanen før den behandles i fakultetstyret. Tilpasset opplæring må beskrives i FR-114 fagdidaktikk. Ellers har nemnda ingen andre kommentarer. 74

75 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for humanistiske fag Institutt for fransk FAGPLAN FOR FRANSK 1 30 studiepoeng HØSTEN

76 PRAKTISKE OPPLYSNINGER FAGLÆRERE PÅ FRANSK 1 HØSTEN 2005: Francine A. Girard Hèlène Riiser Raymonde Gausdal Kontaktlærer: Francine A. Girard, Bygg E, 1. etg. øst, tel , faks e-post: francine.girard@hia.no Studieleder: Agnes.S, Langeland, Bygg E, 1. etg. øst, tel , faks e-post: Agnes.S.Langeland@hia.no Sekretær: Lise Moss, Bygg E, 1. etg. øst, tel , faks , e-post: lise.moss@hia.no Lærernes kontorer: Bygg E, 1. etg. øst. Postadresse: Institutt for fransk, Høgskolen i Agder, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand. Kontor for lærerutdanning, Kristin Flaten Skoglund, ansvarlig for organisering av praksisveiledning. Bygg A, 3. etg., tel Beskjeder: Følg med på oppslagstavlen og rom på Fronter for FR-114, FR-115, FR-116. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert og legge inn sine riktige adresser i Fronterrommet. Viktige beskjeder kan også bli gitt ved begynnelsen eller slutten av en forelesning. Veiledning: Studentene henvender seg til faglærerne om ting som angår de enkelte kurs. Studenter som slutter, bes gi beskjed til sekretæren og til Studentekspedisjonen. 76

77 FAGPLAN FOR FRANSK 1 (30-STUDIEPOENG) 1a. Studium Fransk 1 består av tre emner: et 5 - studiepoengs emne, FR-114 Fagdidaktikk i fransk, Et 10-studiepoengs emne, FR- 115 Kulturkunnskap, og et 15-studiepoengs emne, FR-116 Fransk språk i praksis. 1b. Innledning Dette studiet bygger på Rammeplanen for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdanningsog forskningsdepartementet og føringene i Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring. Studiet imøtekommer føringene i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97, hvor det understrekkes fagintegrering som et gjennomgående pedagogisk prinsipp. Studiet legger vekt på franskundervisning på Ungdomsskolenivået. Angående praksisfeltet er det etablert et tett samarbeid mellom Institutt for fransk, Kontor for lærerutdanning og gjeldende partnerskoler. Opptakskrav, målgruppe, kompetanse: Fransk 1 kan inngå som en 30-studiepoengsenhet i 3. eller 4. året i allmennlærer- og førskoleutdanningen. Det er åpent for lærere i grunnskolen og for andre med realkompetanse eller generell studiekompetanse som ønsker et halvårsstudium i fransk med en undervisningsprofil. Fransk 1 som valgfag i lærerutdanning gir kompetanse til å undervise i fransk i grunnskolen. 77

78 2. Mål Formålet med studiet er å gi studentene det nødvendige grunnlag for fransk undervisning i grunnskolen i samsvar med utkastene til de nye læreplanene for faget. Studiet vil bygge opp de grunnleggende kompetansene som kommer til uttrykk i Rammeplanen og i føringene i Stortingsmelding nr.30 Kultur for læring. Under studiet vil studentene utvikle sin: - kommunikative kompetanse både skriftlig og muntlig, slik at de kan fungere som gode språkmodeller. De vil utvikle sin sosiokulturelle og språklige kompetanse ved at de får kjennskap til det franske språksystemet, normer for korrekt språkbruk og fransk kultur i vid forstand - didaktiske kompetanse ved å utvikle lærerstudentenes innsikt i egen læringsprosess og fagets innhold, og gi dem forståelse av elevenes læringsprosesser - yrkesetisk kompetanse. Det blir lagt vekt på kritisk refleksjon og engasjement i forhold til lærerrollen og behovet for å holde seg løpende faglig oppdatert - digitalkompetanse gjennom kritisk og kreativ bruk av elektroniske ressurser i studiet og i praksis i skolen hvor IKT er et middel til læring og kommunikasjon. Studiet legger særlig vekt på å utvikle studenters språkkompetanse, muntlig og skriftlig kompetanse og didaktisk kompetanse. Det tar sikte på å utvikle lese- og skriveglede og ferdighet gjennom utstrakt lesing av tekster fra ulike sjangrer og kreativ skriving i ulike sjangrer. 78

79 3. Innhold FR-114 Fagdidaktikk i fransk Fagdidaktikkdelen tar sikte på å belyse læringsformer i dag, og gir et praktisk og teoretisk fundament for å sikre elever i skolen en god språkopplæring. Gjennom aktiv deltagelse i undervisningen vil studentene opparbeide praktiske ferdigheter i arbeidsmåter som de kan bruke i sin egen undervisning og trening i å vurdere hvilke organiserings- og arbeidsformer som er hensiktsmessige ut fra de enkelte læringsmål. FR-115 Kulturkunnskap Gjennom ulike tekster (muntlig og skriftlig, papir og elektronisk versjon), vil studentene bli kjent med hovedtrekkene i dagens Frankrike, med vekt på dagliglivet og en presentasjon av landet og franskmenn. Emnet tar sikte på å styrke studentenes språkkompetanse, samt deres kunnskap om viktige sider ved det franske samfunnet. FR-116 FRANSK SPRÅK I PRAKSIS Gjennom denne modulen vil studentene utvikle sin muntlige og skriftlige kommunikativ- kan legge til rette for å utvikle elevenes kompetanse både i produksjon og i forståelse. De skal bli i stand til å forstå autentisk talt og skrevet fransk og bruke språket funksjonelt i varierte situasjoner. De skal også kunne skrive og tale fransk relativt sikkert. Studentene skal få innsikt i hvordan de som lærere kommunikativ-kompetanse. Modulen skal utvikle studentenes refleksjon over egen læringsprosess og fagets innhold, og den skal gi forståelse av elevenes læringsprosesser. Med bakgrunn i teoristoff og et utvalg autentiske teksttyper fra ulike deler av den frankofone verden (muntlig og skriftlig, papir og elektronisk versjon), som representerer ulike språknivåer og varianter av fransk, vil studentene bli presentert strategier for å tilegne seg fransk skriftlig og muntlig. De vil arbeide med tekstforståelse og tekstproduksjon, og få en praktisk rettet innføring i fransk grammatikk med vekt på ord-, frase-, setnings- og tekstoppbygging, og en praktisk innføring i det franske uttalesystemet med trening i muntlig produksjon og forståelse. Didaktiske problemstillinger knyttet til utviklingen av elevens muntlige og skriftlige kompetanse blir tatt opp gjennom en rekke forskjellige øvelser. Praksisinnhold /FoU-prosjekt Studenter som tar Fransk 1 i 3. studieåret av lærerutdanningen, skal ha 2-ukers praksis i grunnskolen. Praksis blir lagt opp slik at studentene prøver ut sin faglige kunnskap og får fagdidaktisk kunnskap. Den vil gi studentene muligheten for et realistisk møte med skolevirkeligheten. Praksiskomponenten vil bli organisert i samsvar med ordninger som HiA fastsetter. 79

80 Studenter som tar Fransk 1 i 4. studieåret av lærerutdanningen, skal normalt gjennomføre et 10-dagers fagdidaktisk og praksisnært FoU-prosjekt relatert til en skoleklasse på barnetrinnet. FoU-prosjektet skal legges opp av studenten i samråd med faglærere/skolen. 4. Organisering og arbeidsmåter Fransk 1 er et heltidsstudium som går over ett semester. Undervisningen gis vekselvis i form av forelesninger, seminarer og praktisk undervisningsarbeid. Utvalgte emner i kulturkunnskap og språk blir studert mer i dybden i seminarer. Her vil det også bli lagt vekt på skriftlige og muntlige øvinger for å styrke språkferdigheten. Egenaktivitet i læringsprosessen vil bli vektlagt, for eksempel gjennom studentpresentasjoner og bruk av IKT. Deler av undervisningen er derfor obligatorisk. Fravær utover 20 % kan medføre at studenten ikke kan gå opp til eksamen. Arbeidsformene i studiet skal gi erfaring med arbeidsformer studentene vil møte som lærere i skolen, for eksempel tema- og prosjektundervisning og bruk av elektroniske medier. Selvstudium og ansvar for egen læring er en viktig del av kurset. Fransk 1 kan tas på en deltidsbasis av lærerstudenter og lærere i grunnskolen. Praksis og semesteroppgave må være bestått før den siste skriftlige eksamen kan avlegges. De samme reglene for deltagelse på seminarene gjelder for deltidsstudenter med mindre det blir innvilget dispensasjon etter skriftlig søknad. 80

81 5. Vurdering - Praksis for 3. års studenter og FoU-prosjekt for 4. års studenter vurderes normalt til Bestått/ikke bestått. - Praksis for 3. års studenter og FoU-prosjekt for 4. års studenter må være bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen. I FR-114 (Fagdidaktikk i fransk) blir det mappevurdering med 2 innleveringer vurdert til bestått/ikke bestått. Minst en av oppgavene skal være knyttet til et undervisningsopplegg. I FR-115 (Kulturkunnskap) blir det en tre-timers skriftlig eksamen i kulturkunnskap. Det gis gradert karakter etter skala fra A til F I FR-116 (Fransk språk i praksis) blir eksamensformen mappevurdering med både skriftlige og muntlige øvelser. Det gis gradert karakter etter skala fra A til F. Ved vurderingen legges det lik vekt på innsikt i fagstoff og praktisk språkbeherskelse. Kandidaten må bestå prøven både i språkferdighet og i pensumrelatert fagstoff. Følgende kriterier legges til grunn ved vurderingen av den muntlige språkferdigheten: - Flytende framstilling: evne til sammenhengende taleproduksjon i normalt tempo. - Kommunikativ evne: aktiv deltaking, effektiv kommunikasjon, riktig valg av språk og språknivå for den eventuelle kontekst. - Språklig dristighet: ambisiøs holdning til bruk av språket, evne og vilje til å komme utover et banalt eller altfor enkelt språk. - Vokabular: variasjon og bredde i det aktive ordforrådet, god beherskelse av franske idiomer. - Korrekt uttale: lydproduksjon, prosodiske trekk (trykk, talerytme, intonasjon). - Grammatisk korrekthet: evne til riktig bruk av grammatiske strukturer av ulike slag. 81

82 6. Studielitteratur Følgende litteraturliste gjelder for Fransk 1, men det tas forbehold om endringer. FR-114: Fagdidaktikk i fransk Tornberg, Ulrika Språkdidaktikk. Forlaget Fag og Kultur ISBN Kompendium (kjøpes på Sørbok) FR-115: Kulturkunnskap France La documentation française, Ministère des Affaires étrangères Paris, 2004 ISBN (Boken eksiste rer også digitalt på Internet) Steele, Ross La Civilisation progressive du français (niveau intermédiaire eller débutant). Paris: Cle international FR-116: Fransk språk i praksis Bescherelle 1. L art de conjuguer. La conjugaison verbes. Paris: Hatier Charaudeau, P Grammaire du sens et de l expression. Paris : Hachette Cicurel, F Lectures interactives en langue étrangère. Collection F. Autoformation. Paris : Hachette Elligers, Anne: Fransk blå ordbok. Kunnskapsforlaget: Oslo Gardes-Tamine, J. & M.-A. Pellizza La construction du texte. De la grammaire au style. Collection Cursus, série «Lettres». Paris : Armand Collin Girard, Francine A. et Chantal S. Lyche. Phonétique et phonologie du français. Universitetsforlaget, Oslo, siste utgave Moirand, S Situations d écrit. Compréhension, production en langue étrangère. Paris : CLE International Rasmussen, J. & L. Stage. Moderne fransk grammatikk. København: Det Schønbergske Forlag Ronsjö, Einar, Karen Husegaard og Ida Staunsjær. Ny fransk grammatik, G.E.C. Gad, Køpenhavn, siste utgave Salins, Geneviève-Dominique Grammaire pour l'enseignement/apprentissage du FLE, Didier/Hatier, Paris Moirand, S Situations d écrit. Compréhension, production en langue étrangère. Paris: CLE International 82

83 APN-sak 32/05 Behandling av fagplan i Tysk 30 stp. Møtedato: Saksbehandler: Kirsti V. Halvorsen Den framlagte planen er modulisert i 3 moduler á 10 sp ; TY 103: praktisk tysk, TY-104: Tysk språk og TY-108: tysk for lærere. Planen bygger på Rammeplanen av 03 og føringer gitt i St.meld.nr. 30 Kultur for læring. At studietilbudet favner en bredere målgruppe enn ALU, bør ikke taes med i fagplanen som skal inn i samlet plan. Ellers er fagplanen forbilledlig bygd opp. Det eneste som må videreutvikles er at tilpasset opplæring må inn i planen. Forslag til vedtak: Studienemnda ber fakultet sikre at tilpasset opplæring beskrives inn i modulen TY-108 Tysk for lærere. Ellers har nemnda ingen andre kommentarer. 83

84 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for humanistiske fag Institutt for tysk FAGPLAN FOR TYSK 1 30 studiepoeng VÅREN

85 PRAKTISKE OPPLYSNINGER FAGLÆRERE PÅ TYSK 1 VÅREN 2006: Annette Klingenberg Eriksen Barbara Franz Karsten Holte Siegfried Weibel Kontaktlærer: Karsten Holte, Bygg E, 1. etg. øst, tel , faks e-post: Karsten Holte@hia.no Studieleder: Agnes Scott Langeland, Bygg E, 2. etg. øst, tel , faks e-post: Agnes.S.Langeland@hia.no Sekretær: Lise Moss, Bygg E, 1. etg. øst, tel , faks , e-post: Lise.Moss@hia.no Lærernes kontorer: Bygg E, 1. etg. øst. Postadresse: Institutt for tysk, Høgskolen i Agder, Serviceboks 422, 4604 Kristiansand. Kontor for lærerutdanning, Kristin Flaten Skoglund, ansvarlig for organisering av praksisveiledning. Bygg A, 3. etg., tel Beskjeder: Følg med på oppslagstavlen og rom på Classfronter. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert og legge inn sine riktige adresser i Fronterrommet. Viktige beskjeder kan også bli gitt ved begynnelsen eller slutten av en forelesning. Veiledning: Studentene henvender seg til faglærerne om ting som angår de enkelte kurs. Studenter som slutter, bes gi beskjed til sekretæren og til Studentekspedisjonen. 85

86 FAGPLAN FOR TYSK 1 (30 STUDIEPOENG) 1a. Studium Tysk 1 består av tre 10-studiepoengs emner: TY-103: praktisk tysk 2, TY-104: Tysk språk 2 og TY-108: Tysk for lærere. 1b. Innledning Dette studiet bygger på Rammeplanen for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdanningsog forskningsdepartementet Studiet imøtekommer føringene i de kommende nye læreplaner for grunnskolen som trer i kraft høsten 2006, hvor tysk er et av de obligatoriske andre fremmedspråk. Dette innebærer et stort behov for kvalifiserte tysklærere i grunnskolen og kompetanseløft. Opptakskrav, målgruppe, kompetanse: Tysk 1 kan inngå som en 30-studiepoengsenhet i 3. eller 4. året i allmennlærerutdanningen. Det er åpent for lærere i grunnskolen og for andre med realkompetanse eller generell studiekompetanse som ønsker et halvårs-, eventuelt med Tysk 2, et helårsstudium i tysk med undervisningsprofil. Tysk 1 som valgfag i lærerutdanning gir kompetanse til å undervise i tysk i grunnskolen. 86

87 2. Mål Formålet med studiet er å gi studentene det nødvendige grunnlag for tyskundervisning i grunnskolen i samsvar med de nye læreplanene for faget. Studiet vil bygge opp de grunnleggende kompetansene som kommer til uttrykk i Rammeplanen og i føringene i Stortingsmelding nr.30 Kultur for læring. Under studiet vil studentene utvikle sin: - kommunikative kompetanse både skriftlig og muntlig, slik at de kan fungere som gode språkmodeller. De vil utvikle sin sosiokulturelle og språklige kompetanse ved at de får kjennskap til det tyske språksystemet, normer for korrekt språkbruk og tysk kultur i vid forstand - didaktiske kompetanse ved å få innsikt i egen læringsprosess og fagets innhold, og ved å forståelse av elevenes læringsprosesser - yrkesetisk kompetanse. Det blir lagt vekt på kritisk refleksjon og engasjement i forhold til lærerrollen og behovet for å holde seg løpende faglig oppdatert - digitalkompetanse gjennom kritisk og kreativ bruk av elektroniske ressurser i studiet og i praksis i skolen hvor IKT er et middel til læring og kommunikasjon. 3. Innhold TY-103 PRAKTISK TYSK 2 SKRIFTLIG (10 stp) Kurset tar sikte på å utvikle studentenes skriftlige uttrykksevne i tysk gjennom øvelser som fri tekstproduksjon, skriftlige oversettelser norsk-tysk / tysk-norsk, sammendrag, feilrettingsoppgaver og lignende. Studentene vil få øvelse i oversettelse av tekster som representerer ulike språktyper, -nivåer og emneområder og gi dem trening i å bruke skriftlig tysk og i å foreta språklig korrekte, stilriktige og innholdsmessig dekkende oversettelser til og fra begge språk. Det vil bli lagt vekt på kulturelle og lingvistiske kontraster mellom norsk og tysk i tekstene som brukes. Stoffet hentes fra aviser, tidsskrifter, skjønnlitteratur og lignende. TY-104 TYSK SPRÅK 2, SYNTAKS (10 stp) Denne delen av studiet har som mål å gi studentene kunnskap om sentrale emner i tysk syntaks og setningsanalyse slik at de er i stand til å videreformidle systematiske trekk ved det tyske språket til elever i grunnskolen. Gjennom forelesninger og øvelser skal studentene lære å presentere grammatikalske momenter tilpasset elevers nivå med et vokabular tilpasset elevers alderstrinn og behov. En viktig del av emnet er å kunne foreta kontrastive sammenligninger med morsmålet. Øvelser i å analysere og vurdere elevspråk inngår i undervisningen. Studentene skal bli kjent med relevant tysk fagterminologi for å kunne være i stand til senere å tilegne seg nyvinninger innen feltet på tysk. få 87

88 Undervisningen følger stort sett progresjonen i lærebøkene (se litteraturliste), i tillegg vil det bli benyttet eksempler hentet fra skolehverdagen. TY-108 TYSK FOR LÆRERE (10 stp) Emnet tar sikte på å forberede studentene på arbeid med tysk i skolen, slik at de lærer seg å fungere som gode språklærere. Normer for korrekt tysk uttale bevisstgjøres og innøves i praktiske øvinger, det vektlegges kontraster mellom norske og tyske lyder vektlegges så langt det er viktig for kommunikasjon og forståelse. Videre arbeides det med kommunikative ferdigheter som lytting, lesing, muntlig og skriftlig tekstproduksjon, alt dette skal relateres til klasseromssituasjonen i tyskfaget. Studentene skal bli kjent med fagterminologi både innen språk og didaktikk i den grad det er nødvendig for skolearbeidet. Arbeid med tyske tekster som kan brukes på ungdomstrinnet inkluderes. Det tas opp begrepet autentiske tekster og deres bruk i undervisningen. Her inngår kulturkunnskap og innhenting av bakgrunnsinformasjon, bruk av IKT og oppslagverk. Studentene skal øve seg i å diskutere og planlegge undervisningstimer. Bruk av varierte undervisningsformer drøftes, bl.a. bruk av læringsspill, bildemedia og musikk. Praksisinnhold /FoU-prosjekt Studenter som tar Tysk 1 i 3. studieåret av lærerutdanningen, skal ha 2-ukers praksis i grunnskolen på ungdomstrinnet. Praksis blir lagt opp slik at studentene prøver ut sin faglige kunnskap og får fagdidaktisk kunnskap. Den vil gi studentene muligheten for et realistisk - men åpent - møte med skolevirkeligheten. Praksiskomponenten vil bli organisert i samsvar med ordninger som HiA fastsetter. Studenter som tar Tysk 1 i 4. studieåret av lærerutdanningen, skal normalt gjennomføre et 10- dagers fagdidaktisk og praksisnært FoU-prosjekt relatert til en skoleklasse på ungdomstrinnet. FoU-prosjektet skal legges opp av studenten i samråd med faglærere/skolen. 4. Organisering og arbeidsmåter Tysk 1 er et heltidsstudium som går over ett semester. Undervisningen gis vekselvis i form av forelesninger, seminarer og praktisk undervisningsarbeid. Undervisningsspråket er tysk. 88

89 Det vil bli lagt stor vekt på skriftlige og muntlige øvinger for å styrke språkferdigheten. Egenaktivitet i læringsprosessen vil bli vektlagt, for eksempel gjennom studentpresentasjoner og bruk av IKT. Arbeidsformene i studiet skal gi erfaring med arbeidsformer studentene vil møte som lærere i skolen, for eksempel tema- og prosjektundervisning og bruk av elektroniske medier. Selvstudium og ansvar for egen læring er en viktig del av kurset. Det inngår obligatoriske oppgaver som eksamenskrav i TY-103 og TY-108. Tysk 1 kan tas på deltidsbasis av lærerstudenter og lærere i grunnskolen. Det tas da ett eller to 10-studiepoengsemner per semester. Praksis må være bestått før den siste eksamen kan avlegges. 5. Vurdering Praksis for 3. års studenter og FoU- prosjekt for 4. års studenter vurderes normalt til bestått / ikke bestått. Praksis for 3. års studenter og FoU- prosjekt for 4. års studenter må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Obligatoriske innleveringer (på tysk), én skriftlig oppgave i TY-108 og tre skriftlige oppgaver i TY-103, må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen i det emnet. Det avholdes to 6-timers skriftlige eksamener (TY-103 praktisk tysk 2) og TY-104 (syntaks) og en muntlig eksamen i TY-108 (muntlig språkferdighet / didaktikk). Alle tre deler vurderes etter karakterskalaen fra A til F. Den muntlige eksaminasjonen i TY-108 varer ca. 30 minutter. Ved vurderingen legges det lik vekt på innsikt i fagstoff og praktisk språkbeherskelse. Kandidaten må bestå prøven både i språkferdighet og i pensumrelatert fagstoff. Følgende kriterier legges til grunn ved vurderingen av den muntlige språkferdigheten: - Flytende framstilling: evne til sammenhengende taleproduksjon i normalt tempo. - Kommunikativ evne: aktiv deltaking, effektiv kommunikasjon, riktig valg av språk og språknivå for den eventuelle kontekst. - Språklig dristighet: ambisiøs holdning til bruk av språket, evne og vilje til å komme utover et banalt eller altfor enkelt språk. - Vokabular: variasjon og bredde i det aktive ordforrådet, god beherskelse av tyske idiomer. - Korrekt uttale: lydproduksjon, prosodiske trekk (trykk, talerytme, intonasjon). - Grammatisk korrekthet: evne til riktig bruk av grammatiske strukturer av ulike slag. Vekting av eksamener: De tre emnene TY-103, TY-104 og TY-108 teller likt. 89

90 6. Studielitteratur (med forbehold) TY-103: Kompendium med tekster og oppgaver Anbefalte oppslagsverk og ordbøker: Tysk-tyske ordbøker: Langenscheidts Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache ISBN Eller: Wahrig, Deutsches Wörterbuch. 7. Auflage ISBN Rettskrivning: Wahrig. Die deutsche Rechtschreibung ISBN: Tospråklige ordbøker: Lingua tysk-norsk, norsk-tysk ordbok. Kunnskapsforlaget 2003 ISBN: Tom Hustad: Stor norsk-tysk ordbok. Universitetsforlaget ISBN: TY-104: Reiten, Håvard: Tysk grammatikk, Aschehoug 1995 ell. senere Reiten, Håvard: Øvinger i tysk grammatikk, Aschehoug 1997 Kompendium Tysk språk, HiA TY-108: Læreplanen for grunnskolen / tysk: se Utvalgte lærebøker i tysk for grunnskolen, som Einmal, Alles klappt, Bausteine. Kompendium med tekster, oppgaver, info og fagdidaktiske artikler. Anbefalte ordbøker: se TY

91 APN-sak 33/05 Behandling av fagplanene i kunst og håndverk 60 sp KH-111 Verkstedarbeid (30 sp) KH-112 Fordypningsprosjekt (10sp) KH 113 Fagdidaktikk (10 sp) KH 114 Kunst og formkultur (10 sp) Møtedato: Saksbehandler: Kirsti V. Halvorsen De framlagte fagplanene i kunst og håndverk 60 sp er modulisert i 4 enheter; Verkstedsarbeid (30sp), fordypningsprosjekt (10 sp), fagdidaktikk (10 sp) samt kunst og formkultur (10 sp). I følge innledningen kan dette ettårige studietilbudet tas som endel av førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning og inngå i 3-årig bachelor program i kunst og håndverk. Slik planene er utformet kan de ikke inngå i det 3. året i allmennlærerutdanningen. Rammeplanen av 03 beskriver en 30 studiepoengsenhet som skal dekke hele grunnskolen. Ingen av de beskrevne fagplanene tilfredstiller dette kravet. Fagplanene kan inngå i det 4.året i ALU under forutsetning av følgende endringer blir foretatt: KH- 113 Fagdidaktikk 10 sp - Tilpasset opplæring må inn i planen. Praksis går ut av planen Fagdidaktisk og praksisrettet FoU- arbeid må beskrives i planen, eventuelt som del av KH 112 Fordypningsprosjekt eller KH 113 Fagdidaktikk Eksamenskrav bestått FoU-arbeid Dersom fakultet for kunstfag ønsker å tilby 30 sp i kunst og håndverk i det 3. året i ALU må det utarbeides ny fagplan som følger rammeplanen. I denne planen vil eventuelt praksis inngå. Forslag til vedtak 1. Studienemnda ber fakultet videreutvikle de aktuelle modulene i Kunst og håndverk, i tråd med kommentarene i saksdokumentet, slik at de kan inngå i det 4.året i ALU. 2. Dersom fakultet ønsker å tilby Kunst og håndverk i det 3. året i ALU, må ny fagplan utformes i tråd med rammeplanen av

92 Studieplan KUNST OG HÅNDVERK Årsstudium KH-111 / KH-112/KH-113/KH studiepoeng Høgskolen i Agder Fakultet for kunstfag Institutt for kunst og håndverk Vedtatt av Fakultetsstyret.. 92

93 INNLEDNING Årsstudiet er et grunnleggende 60-studiepoengsstudium i faget kunst og håndverk. Studiet er lagt til rette med tanke på undervisning/formidling i barnehage/grunnskole og kulturinstitusjoner. Det vil også kunne gi utbytte med sikte på arbeid i andre sammenhenger der skapende virksomhet i konkrete materialer er av betydning. Studiet kan tas som en del av: 3-årig bachelorprogram i kunst og håndverk allmennlærerutdanning (ALU) førskolelærerutdanning (FLU) Studiet kan også tas som et frittstående studium. MÅL Gjennom studiet skal studentene: utvikle egen form- og uttrykksevne øke sin praktiske og teoretiske innsikt og utvikle evnen til å lede barn og unge i arbeid med skapende arbeid i ulike materialer dokumentere ferdigheter i å gjøre hensiktsmessige valg av materialer og visuelle virkemidler i forbindelse med eget prosjekt få erfaring med forsøks- og utviklingarbeid i faget. få erfaring med IKT-basert dokumentasjon, blant annet gjennom arbeid med IKT i forbindelse med eget prosjekt få innsikt i sentrale retninger innen arkitekturens historie, norsk og europeisk bildekunst og kunsthåndverk/design de siste to hundre år få innsikt i fagdidaktiske problemstillinger som i forhold til f.eks. kreativitet, estetikk og persepsjon. utvikle forståelse for fagets betydning i undervisning og kulturliv skaffe seg kunnskaper om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kunst og håndverk for elever med ulike forutsetninger. INNHOLD Studiet omfatter verkstedarbeid (30 sp) som omfatter arbeid på fire verksteder, fordyping (10 sp) og teori som omfatter fagdidaktikk (10sp) og kunst og formkultur (10 sp). KH-111: Verkstedarbeid (30 sp) Hovedtyngden i studiet ligger på praktisk skapende arbeid, og det legges vekt på å utvikle et personlig uttrykk, og forståelse for den estetiske sammenhengen mellom form, funksjon og materialvalg. Materialerfaring, teknisk dyktighet, bevisst bruk av estetiske virkemidler, samt 93

94 opplæring i bruk og vedlikehold av maskiner og verktøy er alle vesentlige faktorer i utviklingen av faglig kompetanse. Det vil bli arbeidet med dokumentasjonsformer knyttet til planlegging, utføring og vurdering av arbeidet. Det skapende arbeidet vil hente impulser fra områder som arkitektur, kunst og design. Det vil bli gitt en skriftlig prøve i materialkunnskap i tilknytning til de ulike materialområdene. Prøven vil bli vurdert med bestått/ ikke bestått. På bildeverkstedet skal studentene gjennom tegning, maling og trykkteknikker arbeide med iakttakelsestegning, fabulering, enkle romskapende virkemidler, stilisering/forenkling og fargeblanding. De skal også arbeide med kunstfaglig IKT og gå nærmere inn på dette feltet i forbindelse med fordypingsoppgaven. På leireverkstedet skal studentene arbeide med de mest vanlige teknikkene for bygging av skulptur og bruksform. De skal arbeide med skulptur ut fra iakttakelse og/eller fabulering. Stilisering, forenkling og dekor, samt forholdet form/funksjon er viktig i arbeid med bruksform. De skal arbeide med ulike teknikker for overflatebehandling som bruk av oksidvann, begitting og glasur. På tekstilverkstedet skal studentene arbeide med problemstillinger i forhold til tekstilteknikker knyttet til enkle bruksformer og bildeuttrykk. Arbeidet på verkstedet skal gi kunnskap om og erfaring med ulike materialer, redskap og teknikker som toving, veving, stofftrykk, masketeknikker, broderi og bruk av symaskin. På treverkstedet skal studentene arbeide med bruksform i tre der utvikling av ideer knyttes til studier av bildekunst og kunsthåndverk både i fortid og samtid. Studentene vil arbeide med naturlig trevirke og bearbeidede trematerialer (platematerialer). Sammensettingsmetoder og ulike teknikker for bearbeiding av treoverflater vil stå sentralt. KH-112: Fordypingsprosjekt (10 sp) I fordypningsdelen skal studentene arbeide med et selvvalgt prosjekt av undersøkende kar akter innen et eller flere materialområder. I denne forbindelse vil studentenes ønsker om verkstedvalg i størst mulig grad bli imøtekommet. Det tas imidlertid forbehold om at valget må diskuteres og styres noe ut fra ressurser til veiledning. Det er studentenes ansvar å forberede denne veiledningen. 94

95 Teori (20 sp) KH-113: Fagdidaktikk (10 sp) Det fagdidaktiske studiet skal skape forståelse for faget og dets mål i forhold til skolens generelle målsetting. Videre legges det vekt på hvordan en kan tilrettelegge undervisning for elever med ulike forutsetninger. Sentrale emner er: fagets idé og innhold, aktuelle læreplaner/rammeplaner for barnehage og hovedlinjene i utviklingen av faget barns utvikling i arbeid med to- og tredimensjonale uttrykk persepsjon, estetikk og kreativitet vurdering av aktuelle lærebøker for grunnskolen vurdering/evaluering i kunst og håndverk og pedagogisk dokumentasjon Metodiske aspekter ved fagformidling vil også bli vektlagt i forbindelse med verkstedarbeid. KH-114: Kunst og formkultur (10 sp) Arbeid med kunstens og kulturens uttrykksformer er sentralt både som kilde til kunnskap og som inspirasjon til eget arbeid. Det vil bli lagt vekt på opplevelse av og trening i analyse av bilder. Sentrale emner vil være: kunstbegrepet og kunstens plass i samfunn og skole anvendelse av bildeanalyse europeisk kunsthistorie/ hovedtrekk i norsk kunsthistorie, med vekt på de siste 200 år hovedtrekkene i arkitekturens historie, samt lokal arkitektur og byggeskikk norsk kunsthåndverk/design Det legges vekt på bruk av lokalmiljø, museer og samlinger ORGANISERING Studiet tilbys som et sammenhengende heltidsstudium over to semestre. Studiet består av en generell verksteddel (30 sp) fram til midten av andre semester, og et selvstendig fordypingsarbeid (10 sp) i siste del av andre semester. Teoridelen omfatter Fagdidaktikk (10sp) og Kunst og formkultur (10sp). 95

96 Verkstedarbeid (30 sp) Arbeidskravene til de ulike oppgavene har som forutsetning at studentene i stor grad arbeider selvstedig utover den lærerstyrte undervisningen. Verkstedene vil være tilgjengelige for arbeid når de ikke er opptatt til annen undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse i all verkstedundervisning. Alle må delta i ordens- og vedlikeholdsarbeid. Fo rdypning (10 sp) I den individuelle fordypningen skal det arbeides selvstendig. Det vil bli gitt individuell veiledning (ca. en gang i uka) med faglærer. Det er obligatorisk tilstedeværelse i alle veiledningstimer. Teori (20 sp) Undervisningen i teoridelene vil variere mellom felles forelesninger og gruppeundervisning. Praksis De studentene som tar studiet som en del av et bachelorprogram, vil få tilbud om praksis i form av et formidlingsprosjekt der undervisningen foregår i tilknytning til for eksempel et museum. Studentene forøvrig vil få 2 ukers praksis i grunnskole/barnehage. Studenter som tar dette studiet som del av 4. år i en allmennlærerutdanning må i løpet av året gjennomføre et praksisrettet Fou-prosjekt. Studietur Det vil bli en obligatorisk studietur i høstsemesteret på 3-5 dagers varighet knyttet til pensum i Kunst og formkultur. Tidspunkt og reisemål for studieturen vil bli fastsatt i begynnelsen av høstsemesteret. I vårsemesteret vil det bli en obligatorisk studietur på 2-3 dager t il Oslo for å besøke nasjonale museer og samlinger. I tillegg kan det bli arrangert ekskursjoner for å se aktuelle kunstutstillinger i regionen. Utgifter Av praktiske grunner blir det gjort en del felles innkjøp av materialer. Hver student må derfor betale inn et fastsatt beløp. Dette er for tiden på kr.2500,-. Beløpet dekker utgifter til obligatoriske oppgaver. Kr. 1500,- betales inn i høstsemesteret og kr. 1000,- i vårsemesteret. 96

97 Utgifter til tegne- og malesaker og fordypingsoppgaven betales av studentene selv. Alle utgifter til studieturer og ekskursjoner må også dekkes av studentene. AVSLUTTENDE VURDERING Vilkår for å gå opp til eksamen For at studenten skal kunne gå opp til eksamen må: materialprøver må være bestått obligatoriske oppgaver må være godkjent av faglærer (innebærer bl.a. at faglærer skal ha sett arbeidene underveis i prosessen) godkjent obligatorisk undervisning bestått praksis Avsluttende eksamen: Verkstedarbeid med fordypningsprosjekt: Arbeider utført i løpet av studietiden, inklusiv prosjektarbeid legges frem til vurdering. Arbeidene presenteres i form av en utstilling. Skisser, forarbeider, og skriftlig dokumentasjon legges ved. Det legges vekt på perso nlig uttrykk, hensiktsmessig anvendelse av teknikk og materiale, og innsiktsfull bruk av estetiske virkemidler. I prosjektarbeidet vil grundige og eksperimenterende arbeidsmåter bli spesielt vektlagt. KH-111: Vurdering av framlage arbeider fra de fire verkstedene KH-112: Vurdering av prosjekt Karakteruttrykk: Gradert karakter fra A F, der E er laveste ståkarakter. Skriftlige individuelle eksamener: KH-113: Skriftlig6-timers eksamen i Fagdidaktikk KH-114: Skriftlig 6-timers eksamen i Kunst og formkultur Karakteruttrykk: Gradert karakter fra A F, der E er laveste ståkarakter. 97

98 PENSUMLITTERATUR Amundsen, Britt Ring: Tegning, form og farge Aschehoug 1992 Austad, Daniel & Roald Hermansen: Tre- og metallforming Kristiansand Lærerhøgskole Kofoed Holger og Storm Bjerke Tidens øye Stenersen forlag A/S Øyvind Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder Norsk kulturråd 1999 Danbolt, Gunnar: Danbolt, Gunnar og Mabel Kjerschow: Norsk kunsthistorie. s Billedspor 2 s Samlaget 2001 Tell forlag 1997 Degerud, Hilde M/ fl. Arbeidsbok til tegning Cappelen forlag Glambæk, Ingeborg: Om kunst de siste 200 år Undervisningslitteratur 1994 Haabesland, Anny og Ragnhild Vavik: Kunst og håndverk - hva og hvorfor Fagbokforlaget, Bergen 2000 Haabesland, Anny & Vavik, Ragnhild: Håberg, Kirsten Røvig: Kunst og håndverk 5. Klasse. Lærerens bok. Kunst- og kulturhistorie. s , Ascehoug 1997 Yrkesopplæring ans 1994 Schurmann Henrik Digitalfoto Vett og Viten A/S Solås, Haldis Haugland: Tekstillære Kompendium HiA 1999 Timenes, Kjersti: Tekstil, teknikker og oppgaver Høyskoleforlaget 1997 Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. (L97) s.1-84 og s Høringsutkast til ny læreplan for kunst og håndverk KUF Utfyllende lesning: Amundsen, Britt Ring: Strek og form Tell forlag 1995 Danbolt, Gunnar og Mabel Kjerschow: Billedspor 2 Tell forlag 1997 Edwards, Betty Å tegne er å se Grøndahl & Søn 1987 Itten, Johannes: Farvekunstens elementer Borgen

99 FN-sak 31/05 APN-sak 34/05 PN-sak 15/05 Drøfting av utkast til ny strategiplan for HiA fra 2006 Vedlegg: - Følgebrev av til Strategisk plan for Høgskolen i Agder fra rektor Ernst Håkon Jahr - Strategisk plan for Høgskolen i Agder fra 2006, høringsversjon av Møtedato: PPU , ALU/PEFU , FLU Saksbehandler: Kirsti Vindal Halvorsen Lærerutdanningsledelsen er en av de interne høringsinstansene for utkast til ny strategiplan for høgskolen i Agder fra Høringsfristen er satt til 6 mai. LU-ledelsen ønsker å drøfte utkastet til ny strategiplan med de ulike studienemndene, for å sikre et bredt grunnlag for utforming av høringsuttalelsen. Forslag til vedtak: Lærerutdanningsledelsen tar til orientering studienemndas kommentarer relatert til høringsdokumentet for ny strategiplan for HiA fra

100 100

101 Strategisk plan for Høgskolen i Agder fra 2006 Høringsversjon Innledning Strategiplanen for Høgskolen i Agder skal angi sentrale målsettinger, og vise hvordan målsettingene kan nås. Det skal ikke være en plan for en ny institusjon, men en plan for institusjonens utvikling. Strategien må bygge på faglige, ressursmessige og organisatoriske forutsetninger og de rammebetingelsene som gjelder, og som en kan se framover. Strategidokumentet er et resultat av en vurdering av høgskolens muligheter og forutsetninger. Strategiplanen skal ha et overordnet perspektiv, og må suppleres av konkrete handlingsanvisninger (bl.a. i budsjettfordelingen) og delmål på de enkelte fagområder og på ulike tjenesteområder. Målsettingene i strategiplanen vil kunne med- konsekvenser. Strategiplanen må derfor også suppleres med en vurdering av høgskolens organisasjon. føre organisatoriske Universitetet I løpet av perioden denne strategiplanen skal gjelde, vil Høgskolen i Agder bli akkreditert som universitet. Det er grunnlaget når høgskolen skal utvikle studietilbud, forskningsaktiviteter og bidrag i samfunnsplanen legger opp og næringsutviklingen på et slikt nivå og med en slik kvalitet som strategitil. Oppgaven og ambisjonen Høgskolen i Agder skal ved sin forskning og sitt kunstneriske utviklingsarbeid, sine utdanninger og sin formidlingsvirksomhet gi avgjørende bidrag til utviklingen av enkeltmennesker og samfunn. Høgskolen skal være et godt studiested, med fag- og studiemiljøer som regnes blant landets beste, og Europas beste på noen områder. Institusjonen skal ha et studie- og læringsmiljø som gjør at høgskolen tiltrekker seg de gode studentene, lærere og forskere fra Norge og fra utlandet. Høgskolen ønsker å bli et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være en aktiv medspiller i den regionale økonomiske, kulturelle og sosiale utviklingen. Virksomheten skal preges av kvalitet og relevans for den enkelte og samfunnet. Det betyr ikke at studier og forskning 101

102 bare skal vurderes i et kortsiktig nytteperspektiv. Høyere utdanningsinstitusjoner har langsiktige mål, som inkluderer dannelse, kulturutvikling og grunnleggende kunnskapsutvikling uten umiddelbare anvendelsesområder, så vel som den mer umiddelbart anvendbare kunnskaps- og ferdighetsutviklingen. Oppgaven Høgskolen i Agder skal være en framtidsrettet, internasjonalt anerkjent utdan- og forskningsinstitusjon som yter avgjørende bidrag til kunnskaps- og ningskompetanseutviklingen av landsdelen, landet og det internasjonale samfunnet. Høgskolen i Agder skal utvikle samfunnsforståelse og selvrefleksjon hos studenter og ansatte, og i samfunnet generelt. Mål og strategi Faglig og pedagogisk kvalitet Høgskolen i Agder skal tilby høyere utdanning preget av høy faglig og peda- innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og gogisk kvalitet og yrkesmessig og samfunnsmessig relevans innenfor og på tvers av et bredt spekter av fagområder og på ulike faglige nivåer. Utdanningene skal gi studentene kunnskaper, innsikt og erfaring til å møte dagens og framtidens samfunns- og arbeidsliv, og være basert på det fremste erfaringskunnskap. Høgskolen i Agder vil fremdeles at alle studier skal inneholde refleksjoner om etiske utfordringer og dilemmaer i fag og yrke, hva slags kunnskapsgrunnlag fag og yrke bygger på, og den samfunnsmessige rollen til fag og yrke. Undervisningen er forskningsbasert. Med forskingsbasert undervisning menes at undervisningen blir gitt av personer som selv forsker, og som dermed står i en tradisjon med en kritisk og aktiv tilnærming til lærestoffet. Dette innebærer at alle vitenskapelig ansatte skal drive forsking og utviklingsarbeid. Studiene skal være preget av institusjonens internasjonale orientering. Det skal tilbys studier særlig tilrettelagt for utenlandske studenter. Alle studier skal inkludere globale perspektiver. Yrkesmessig og samfunnsmessig relevans i studiene skal sikres ved en nær kontakt mellom høgskolens fagmiljøer og 102

103 regionens samfunns- og arbeidsliv. Studieprogrammene skal preges av en åpen holdning i forhold til ulike faglige og profesjonelle grunnsyn, i forhold til samhandling og samarbeid med andre fagområder, profesjoner og utdannings- deler av høgskolen eller det omliggende samfunn. områder, og i forhold til faglig og pedagogisk kritikk fra studenter, faglig personale, andre Studieprogrammene skal være nyskapende både pedagogisk, faglig og i forhold til samfunnet lokalt og globalt. Kvalitet i læringsmiljøet Studentene og studentenes læringsutbytte skal være i fokus. Studentene er en forutsetning for virksomheten, og det er avgjørende at kvaliteten i studiene sikres og hele tiden forbedres. Ulike fag og yrkesutdanninger og ulike pedagogiske former kan kreve ulike former for sikring av faglig og pedagogisk kvalitet. Det skal systematisk søkes tilbakemeldinger fra studentene, fra arbeidslivet og fra faglig og pedagogisk kompetanse i og utenfor institusjonen. Studentene og læringsmiljøet skal prioriteres. Kvalitet i studie- og læringsmiljøet er grunnleggende for utviklingen av hele institusjonen. Det skal utvikles et læringsmiljø som vektlegger så vel individuell læring og talent- institusjonell kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring fra utvikling som høgskolen til den enkelte og samfunnet. Dette stiller store krav både til studentenes egeninnsats og til faglig og pedagogisk kompetanse og erfaring hos undervisnings- og veiledningspersonalet. Det sosiale og kulturelle tilbudet på studiestedene er en forutsetning for et godt studentmiljø. Studentmiljøet er en avgjørende faktor for høgskolens omdømme og hvor tiltrekkende institusjonen er for nye studenter. I samarbeid med Studentsamskipnaden i Agder, Studentorganisasjonen, vertskommunene, offentlig virksomhet og næringsliv skal et mangfoldig og godt studentmiljø sikres. Det skal legges til rette for politisk, sosialt og kulturelt studentengasjement. En aktiv markedsføring av studier og studentmiljø skal sikre at Høgskolen i Agder også blir kjent som et godt studiested. Også studiestedenes faglige bredde og kvalitet er avgjørende for god studentre- kruttering. Studiemiljøene i Arendal og Grimstad er små og faglig for smale til 103

104 å bære et attraktivt studentmiljø på lengre sikt. Student- og fagmiljøene må samles i én campus i Arendal/Grimstad, for å styrke det sosiale og kulturelle miljøet på studiestedene, for å legge til rette for bedre samarbeid mellom fagmiljøene og for å sikre utviklingen av nye framtidsrettede fagområder og studietilbud. Anerkjent FoUvirksomhet Høgskolen i Agder skal ha forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid med nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Det betyr at høgskolens forskere bidrar nasjonalt og internasjonalt i forskernettverk, på konferanser og ved sin publisering. Forskningen og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet skal preges av kvalitet og samfunnsmessig relevans. Formidling av forskningens resultater i vitenskapelig publisering eller i populærvitenskapelig form er en selvsagt del av forsknings- og utviklingsarbeidet. Det skal legges til rette for at studenter får kontakt med aktive forskningsmiljø der det er formålstjenlig. I dialog og samhandling med offentlig forvaltning, næringsliv og kulturliv har Høgskolen i Agder et særlig ansvar for å drive grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid som er relevant for landsdelen. Det gjelder både valg av problemstillinger, empiri og metoder. Det er viktig at denne forskningen blir presentert internasjonalt. Åpenhet, respekt, tillit og ansvar skal kjennetegne FoU-virksomheten. Det skal gjøre høgskolen til en attraktiv forskningsinstitusjon, som trekker til seg de fremste innenfor sine fagområder for samarbeid og tilsetting. På samme måten som undervisningen og studieprogrammene stilles åpne for å sikre kvalitet på høyt nivå, er det en nødvendig side ved FoU-virksomheten og den kunstneriske produksjonen at den stilles åpent tilgjengelig for fagfeller og allmennheten for kritisk vurdering, for at høgskolen og den enkelte vitenskapelige tilsatte skal kunne bygge opp sin kompetanse og sitt omdømme. 104

105 Tematiske satsings- områder På noen områder skal Høgskolen i Agder anerkjennes for å ha en særlig kompe- som tanse og kvalitet. Det skal bygges opp noen tematiske satsingsområder profilerer høgskolen, og som samtidig understreker institusjonens brede faglige basis og vektleggingen av samordning og samarbeid mellom fagområder og profesjonsretninger. Høgskolen i Agder har tematiske satsinger innenfor disse områdene: Læring og kunnskapsutvikling I det moderne samfunnet skjer viktige deler av kunnskapsutviklingen i sammen- generelt. Engasjementet i etter- og videreutdanning, i kompetanseoppbygging i henger utenfor det organiserte skolesystemet. Høgskolen i Agder er opptatt av læring og kunnskapsutvikling både i barnehager, i skoleverket og i samfunnet arbeidslivet og i folkeopplysning skal styrkes. Høgskolen skal delta aktivt i den utdanningspolitiske debatten, i forsknings- og utviklingsarbeid omkring skole- og utdanningsspørsmål, og bli en viktig aktør i samarbeidet mellom utdanningsog forskningsinstitusjoner, skoleverket og andre institusjoner der kunnskapsutvikling og læring skjer. Høgskolen skal bli kjent for å ha lærerutdanninger som er mangfoldige, kre- og nyskapende. Høgskolen skal ha fagmiljøer på høyt nivå i de sentrale vende faglige og didaktiske disipliner som inngår i lærerutdanningene. Også når det gjelder skoleutvikling og skoleledelse, skal institusjonen ha kompetanse på høyt nivå. Høgskolen skal ha nær kontakt med skoleverket, både med enkeltskoler og skolepolitiske og administrative myndigheter, og delta aktivt i forsøks- og forskningsvirksomhet. Teknologi og næring Høgskolen i Agder har med sine ambisjoner om å bidra vesentlig i utviklingen av landsdelen et stort ansvar for studier og FoU-arbeid med relevans for næringsliv og næringsutvikling. I forpliktende samarbeid med regionen skal det videreutvikles næringsrelevante satsingsfelt, samtidig som innovasjons- og entreprenørskapskultur, kreativitet og arbeidslivsrelevant tenking søkes 105

106 innpasset i flere av studiene og fagområdene. Sammen med næringslivet skal det utvikles forsknings- og utdanningskompetanse på noen felt av vesentlig betydning. Ved sin samhandling med andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner kan næringsrelevant kunnskap og kompetanse formidles til regionen, og høgskolen vil, ved å dra nytte av sitt flerfaglige miljø, knytte kompetanse fra ulike fagom- råder sammen til nye og framtidsrettede forsknings- og utdanningsfelt. Forvaltnings- og velferdstjenester Høgskolen i Agder skal ha høy kompetanse innenfor fagfelt og utdanninger som fokuserer på velferdsyrker og velferdsstatens organisering. Det gjelder utdanninger innenfor helse- og sosialsektoren og forvaltningstjenester, utdandet ninger og fag der både privat og offentlig sektor er arbeidsområde og forskningsfelt. Utviklingen av dette tematiske området skal skje i samarbeid mellom fagmiljøene og næringer og offentlige myndigheter i landsdelen, og må skje som del av internasjonalt samarbeid. Også på dette området gjør høgskolens brede fagmiljø det mulig å bidra på en helhetlig måte i utviklingen av velferdssamfunnet. Kunst og kulturelle ytringer og opplevelser Kunst og kultur har en vesentlig egenverdi for utviklingen av et godt samfunn. Høgskolen i Agder skal bidra med utvikling av profesjonalitet i kunstnerisk sammenheng. Høgskolen skal spille en viktig rolle i utviklingen av kunstfeltet i landsdelen ved aktivt å samarbeide med eksisterende kunst- og kulturinstitusjoner, og ved å bidra i oppbyggingen av nye. Kunstneriske og kulturelle ytringer og opplevelser skal dessuten være viktige forsknings- og studieområder. Høgskolen vil både i en nasjonal sammenheng og i et europeisk perspektiv bli et anerkjent tyngdepunkt innenfor dette tematiske området. 106

107 Det globale og flerkulturelle samfunnet Høgskolen i Agder skal være en internasjonalt orientert institusjon. Det inne- men også utfordringer knyttet til etnisk, kulturelt og religiøst mangfold i vårt bærer studier og fagområder som er opptatt av problemstillinger utenfor landet, eget samfunn og vår egen landsdel. Institusjonen skal ha anerkjente fagmiljø og studier som har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger, og elementer i mange studier der slike perspektiver er sentrale. Høgskolen skal ha faglig og organisatorisk samarbeid med andre statlige og ikke-statlige institusjoner og organisasjoner. Det skal utvikles gode studieprogrammer med internasjonal søkning, og høgskolen skal delta i utviklingsrettet virksomhet med den kompetansen som ligger i miljøene. Kunnskapsformidling til landsdelen Høgskolen i Agder skal påta seg et hovedansvar for å spre og formidle kunnskap og resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid til landsdelen, og skal være en betydeling bidragsyter i formidlingen av vitenskapelige og kunstneriske innsikter og erfaringer også utenfor landsdelen og landet. En aktiv medvirkning i verdiskapingen og samfunnsutviklingen regionalt Høgskolen skal i et gjensidig forpliktende samarbeid med andre læresteder, forskningsinstitutter, organisasjoner, bedrifter, kommuner, fylkeskommuner og statlige etater medvirke i nyskapende og framtidsrettet virksomhet økonomisk, organisatorisk, kulturelt og sosialt. Utdanningen av godt kvalifiserte kandidater er institusjonens viktigste bidrag til verdiskapingen i regionen og i samfunnet ellers. Forskning og formidlingsarbeid bidrar til det samme. En bedre oppfølging og utvikling av kontakt med tidligere studenter gjennom et alumniprogram skal bidra til et tettere samarbeid med samfunns- og arbeidslivet. Høgskolen må i tillegg ha en aktiv holdning og innta en medskapende rolle i utviklingen av Agder. Høgskolen skal delta i fora og på møteplasser der nærings- og samfunnsliv i regionen møtes, og institusjonen skal selv etablere nye møteplasser mellom høgskole og samfunns- og arbeidsliv. I særlig grad skal samarbeidet og arbeidsdelingen i forhold til Agderforskning, høgskolens randsone ellers og andre kunnskapsbaserte institusjoner og 107

108 Akademisk og organisatorisk samarbeid organisasjoner utvikles. Også internasjonalt har Høgskolen i Agder ambisjoner om å spille en sosialt utviklende rolle. Samtidig som høgskolen møter sam- og arbeidsliv med tillit og respekt, står institusjonen fast på sine funnsgrunnleggende verdier som en selvstendig institusjon med lærefrihet, forskningsfrihet og meningsfrihet. Høgskolen i Agder er en del av det nasjonale og internasjonale samfunnet av utdannings- og forskningsinstitusjoner. Samarbeidet med norske og utenlandske universiteter og høgskoler skal utvikles både faglig og utdanningspolitisk. I særlig grad ligger det til rette for et målrettet samarbeid i den geografiske nærheten til Agder, med universitetene i Stavanger og Ålborg, og høgskolene i Telemark, Vestfold og Oslo. Synliggjøring av høgskolen Høgskolen i Agder skal systematisk bygge opp sin kompetanse og kvalitet i stuog dier, faglig virksomhet ellers og i de administrative oppgavene. Men det skal også legges en betydelig innsats i å synliggjøre institusjonen. Høgskolen er avhengig av anerkjennelse og støtte fra landsdelen, fra studenter og ansatte, fra offentlige myndigheter og andre aktører og samhandlere. Høgskolen må selv bygge opp bildet omgivelsene skal få av institusjonen, for å sikre at kvalitetene som ligger i institusjonen synliggjøres som de fortjener. En mer bevisst satsing på populærvitenskaplig formidling, på deltakelse i samfunnsdebatten, på en aktiv markedsføring av studietilbud overfor potensielle studentgrupper, på bedre kontakt og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv generelt, og bedre vedlikehold av alumnikontakten, er viktige former for slik synliggjøring. Også den internasjonale orienteringen og rollen må synliggjøres klarere. For at høgskolen skal framstå som en viktig institusjon for landsdelen og for forskersamfunnet, må høgskolens ledelse være tydelig både internt og eksternt. Den faglige og administrative ledelsen må være klare representanter for og ledere av en høgskole. Eksternt er dette nødvendig for å samle bildet og oppfatningen av institusjonen, internt er det nødvendig for selvbildet og fellesskapsfølelsen. Universitet for framtiden Høgskolen i Agder skal være framtidsrettet. Det innebærer at det skal gis utdanning og drives forskning for en ny tid, med nye metoder, nye medier og ny organisering der det er nødvendig for å møte framtiden. 108

109 Organisasjonen og organisasjonskulturen Organisasjonen og organisasjonskulturen er virkemidler for høgskolens mål- og ansatte, rettede arbeid. For å møte framtiden må institusjonen, med studenter samles om noen sentrale kjerneverdier, måter å arbeide på og samarbeide på. Forbilder Høgskolen i Agder skal bli et norsk universitet, som finner sin plass i et samarbeid med norske universiteter og høgskoler. Men mer enn å finne sine forbilder i de tradisjonelle norske universitetene, finner høgskolen trekk til sin profil fra nye europeiske universiteter som er nært knyttet til sin region, som er aktive i innovativ virksomhet, som er nyskapende i bruken av pedagogiske virkemidler og metoder, som holder høy faglig standard i utdanning og forskning, og som bygger på anerkjente akademiske kjerneverdier. Høgskolen i Agder skal være en forskningsbasert høyere utdanningsinstitusjon som er landsdelsrelevant, og som ser et særlig ansvar for utviklingen av regionen. Endringskultur Høgskolen i Agder skal være nyskapende. Det skal legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitet og ha evne til å oppsamle og systematisere erfaringer i organisasjonen. Det vil også kunne medføre endringer i organisasjonen selv, når det viser seg formålstjenelig. Kompetanse- oppbygging Med endring stilles krav til en systematisk kompetanseoppbygging av organisasjonen og av alle høgskolens tilsatte. Kompetanseoppbyggingen retter seg like mye som forventninger til den enkelte tilsatte som til krav mot institusjonen, som skal legge forholdene for oppbyggingsarbeidet til rette. Åpenhet Faglig og organisatorisk åpenhet er sentrale verdier for akademisk virksomhet. Høgskolen skal videreføre og utvikle disse verdiene. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene. Lojalitet Høgskolen skal utvikle en effektiv og fleksibel organisasjonsstruktur med gode interne samarbeidsrelasjoner. Det innebærer også respekt for beslutninger og 109

110 lojalitet overfor den organisasjonen en er medarbeider i. På samme måten som det forventes av høgskolens ledelse at den opptrer på en lojal måte på vegne av institusjonen og de ansatte, forventes det at den enkelte medarbeider medvirker ti l å oppfylle høgskolens oppgaver og målsettinger, og ikke motarbeider institusjonen eller medvirker i konkurrerende virksomhet. Samarbeid Det kreves vilje, disiplin, respekt og tillit fra studenter, ansatte og en hel landsdel om Høgskolen i Agder skal lykkes i å bety noe vesentlig for studentene, for Agder og for utviklingen av samfunnet. Samtidig kreves det hardt arbeid og ikke minst samarbeid fra og mellom alle partene. Høgskolen i Agder skal være preget av samarbeid, internt og i relasjon til andre utdannings- og forskningsinstitusjoner og samfunnet generelt. Stolthet Ved Høgskolen i Agder skal det utvikles stolthet over egne og andres resultater. Det er viktig å vise stolthet, begeistring og engasjement når høgskolen som institusjon, enkeltmiljøer eller enkeltpersoner viser framgang og oppnår gode resultater. Høgskolens etiske grunnlag Menneskenes likeverd skal prege den etiske grunnholdning hos studenter og an- utvikles et universitet bygd på den demokratiske og humanistiske satte. Det skal kulturarven. Høgskolen skal preges av raus toleranse, men der respekten for andre og krav til intellektuell redelighet samtidig setter grenser. 110

111 APN-sak 35/05 PN-sak 16/05 Kunnskapsløftet Høgskolen i Agders høringsuttalelse om UFDs forslag til fag- og timefordeling i det nye læreplanverket Vedlegg: - Lærerutdanningsledelsens forslag til høringsuttalelse - Innspill fra: Fakultet for pedagogikk Fakultet for realfag Fakultet for humanistiske fag Fakultet for helse- og idrettsfag v/idrett Fakultet for helse- og idrettsfag v/heimkunnskap - Brev av fra UFD: Kunnskapsløftet invitasjon til høring Møtedato: PPU , ALU/PEFU , FLU Saksbehandler: Hilde Witsø/Petter Hangeland Fakultetene som gir lærerutdanning ble bedt om å gi innspill til høringsuttalelsen med svarfrist 1. april, slik at saken kunne legges fram for studienemndene i aprilmøtene. Endelig høringsuttalelse sendes UFD innen fristen 26. april. (Denne høringen er den første av to høringer i forbindelse med det nye læreplanverket. Neste høring er knyttet til de enkelte læreplanene med intern høringsfrist 25. april.) Innspill er kommet fra: Fakultet for pedagogikk Fakultet for realfag Fakultet for humanistiske fag Fakultet for helse- og idrettsfag v/idrett Fakultet for helse- og idrettsfag v/heimkunnskap Fakultet for pedagogikk har levert et innspill med synspunkter på læreplanverket generelt. De øvrige innspillene er formulert som svar på de 11 spørsmålene som departementet spesifikt ber om svar på. Forslag til vedtak: Studienemnda støtter Lærerutdanningsledelsens forslag til høringsuttalelse om UFDs forslag til fag- og timefordeling i det nye læreplanverket 111

112 Kunnskapsløftet, høringsuttalelse om Forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen, fagog timefordeling for fellesfag i videregående opplæring, omfang av programfag og prinsipper for valg av programfag i videregående opplæring. A. GENERELT OM LÆREPLANVERKET Høgskolen i Agder anser det som meningsfullt og som en naturlig konsekvens av en felles generell del, at det utarbeides sammenhengende læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. K unnskapsbegrepet Kunnskap står meget sentralt i høringsutkastet. Høgskolen i Agder vil hevde, med utgangspunkt i høringsuttalelsens dokumenter, at kunnskapsbegrepet ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet. Å knytte kunnskapsbegrepet ensidig til konkrete kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og målbare prestasjoner er en sterk avgrensing. Vi mener at planen hadde profitert på en langt bedre problematisering av sentrale begrep som kunnskap og kompetanse. Valg av lærestoff Det er videre vanskelig å finne overordnede kriterier for valg av lærestoff. Vi stiller oss derfor undrende til sammenhengen mellom den sterke forventningen til økt faglighet fra sentralt hold og den frihet som herved gis de lokale læreplangruppene. En svak kunnskapsprofil uten bindinger til et tydelig skolepolitisk mandat, vil etter vår oppfatning vanskeliggjøre den ønskede sammenheng mellom læreplan og nasjonale prøver. Muligens har hensikten vært å gi lokal frihet. Vi vil imidlertid hevde at en slik frihet er lite reell, da nasjonale og internasjonale prøver er langt mer styrende enn både nasjonale læreplanformuleringer og lokale fortolkninger av disse. Underv isning og arbeidsmåter Høgskolen i Agder vil hevde at høringsutkastet i stor grad retter oppmerksomheten mot resultatet, mens læreprosessen gis liten omtale. Dette er i overensstemmelse med andre dokumenter hvor det uttales at metodefriheten overlates til skolen og lærerne. God opplæring preges av tydelig innhold og veloverveide læreprosesser. Erfaringene fra L97 og R94 burde lært oss at sammensatte, elevaktive læreprosesser som prosjektarbeid og storyline er vanskelig både å tilegne seg og å praktisere. Vi stiller oss tvilende til om lærerne i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høgskole/universitet faktisk behersker et så bredt spekter av metoder som planen forutsetter. Hvor er den samlede tanke for den pedagogiske virksomhet? En didaktisk kritikk av L97 og R94 er planenes svake sammenheng mellom den generelle delens kunnskapssyn og kunnskapssynet i fagplandelen. Det kunnskapssynet Høgskolen i Agder finner i høringsnotatet, vil etter vår oppfatning ytterlig svekke sammenhengen mellom den generelle og den fagspesifikke delen av læreplanverket. Dersom formålet med fagene og beskrivelsen av kunnskapsprofilen ikke blir tydeligere i læreplanene for fag, vil etter vår mening læreplanen for fag framstå som en oversikt over hva den nasjonale prøve vil teste. I så fall, hvor blir det av verdier, holdninger, opplevelser og kreativitet som også grunnleggende for elevens danning til gagns menneske? 112

113 B. SPESIFIKKE SYNSPUNKTER PÅ DEPARTEMENTETS 11 NUMMERERTE FORSLAG 1. Høgskolen støtter prinsippet om at skoleeier kan omdisponere en del av timetallet i de enkelte fag, men er skeptisk til at læreplanmålene kan oppnås i fag som vil kunne få en vesentlig reduksjon innenfor en ramme på hele 25%. Høgskolen vil samtidig peke på at en slik individuell tilpasning av timeressursen i enkeltfag forutsetter høy kompetanse hos lærerne, god kunnskap om elevenes forutsetninger for læring og ikke minst nødvendig tid til analyse, planlegging og gjennomføring. 2. I L97 ble O-faget fra forrige læreplan (M87) erstattet med natur- og miljøfag. Høgskolen støtter den videre tydeliggjøringen av faget som ligger i foreslått navneendring til naturfag Høgskolen ser det som en svakhet ved planen at timer i naturfag, engelsk og KRL blir redusert på ungdomstrinnet, selv om reduksjonen timetallmessig oppveies ved at timetallet styrkes på barnetrinnet i disse fagene. Naturfag: Vi stiller oss undrende til reduksjonen i naturfaget på ungdomstrinnet i lys av at Norge ligger helt på bunnen i OECD sammenheng når det gjelder omfanget av undervisning i naturfag, samtidig som norske elever skårer svært dårlig i internasjonale undersøkelser. Engelsk: Som et av de tre basisfagene og som grunnstein for videreutdanning og høgre utdanning er det etter vår mening uheldig å redusere antall timer i faget på det viktige ungdomstrinnet til under 3 i uka. Det er på dette nivået at mange viktige brikker i forståelsen av faget legges, og at vokabular modnes. KRL: Forskjellen i timetall mellom barne- og ungdomstrinn er et paradoks, siden livssynsspørmål og spørsmål om religiøs identitet er minst like presserende og eksistensielt aktuelle for elever på sistnevnte trinn som på førstnevnte Høgskolen er skeptisk til innføring av 3 uketimer matematikk som obligatorisk fellesfag på Vg2. Dette er i hovedsak begrunnet med at det legger beslag på 3 uketimer som ellers kunne vært valgt til spesialisering i matematikk, eller fordyping i et annet realfag. Antall elever som velger full bredde i realfag kan bli redusert. Det kan også stilles spørsmål ved om elever som allerede har 1688 timers undervisning i et fag de ikke har valgt (og som mange strever med), vil ha særlig utbytte av ytterligere 112 timer i VG Høgskolen er betenkt over forslaget om å fjerne kravet om tre uketimer til studieretningsfag i språk. Det er nødvendig med minst tre timer for å gi faget tyngde. 7.9 I utdanningsprogrammet for idrettsfag reduseres uketimetallet med i snitt 2 timer i kroppsøving/ idrett, uten at det er noen reell begrunnelse for dette, ut over det at nye fag og styrking av andre fag prioriteres fram for fordypningsfaget. Den nåværende rammen bør opprettholdes som et minimum. I utdanningsprogrammet for yrkesfag utgår all kroppøvingsundervisning for å kunne styrke andre fag. Begrunnelsen for dette er at elevene skal kunne få generell studiekompetanse uten 113

114 at totaltimetallet skal gå ut over rammen på 30 uketimer/1122 års timer. Hvordan disse elevene skal få et tilbud om fysisk aktivitet hver dag, blir en relativ stor utfordring å få til. 8 a og b. Høgskolen er positiv til at minste samlede omfang for et programfag settes til 10 timer, og støtter samtidig forslaget om at elevene skal ha minimum to ulike fag fra valgt programområde. 9. Høgskolen støtter forslaget om utvidelse av fellesfaget engelsk og fellesfaget samfunnsfag hver med en uketime i Vg2. 114

115 Høringsuttalelse fra fakultet for pedagogikk til UFD og Utdanningsdirektoratets fag- og timefordeling i ny læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Fakultet for pedagogikk anser det som meningsfullt og som en naturlig konsekvens av en felles generell del, at det utarbeides sammenhengende læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring. At likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring videreføres som et overordnet prinsipp er betryggende. Samtidig er det overraskende at man tar bort ordningen med egne læreplaner for elever med spesielle behov. Når tilpasset opplæring understrekes så tydelig i sentrale dokumenter, og ministeren selv uttaler at likt tilbud ikke er det samme som likeverdig tilbud, kunne man forvente at dette ble tillagt større vekt i utarbeidelsen av læreplanene for fag. Kanskje kommer dette på kollisjonskurs med ønsket om en nær sammenheng mellom fagplanene og de nasjonale prøvene? Fakultetet finner det også formålstjenlig at alle fag har et medansvar for at elevene tilegner seg de skisserte grunnleggende ferdigheter. Vi vil imidlertid understreke at dette bør skje innen rimelige grenser slik at ikke enkeltelever gis unødige negative opplevelser i f eks praktisk-estetiske fag. Kompetansemål Når det gjelder kompetansemålene for hvert fag, som må oppfattes som en konkretisering av læreplanens generelle del, oppfatter fakultet for pedagogikk som en tydeliggjøring av læringsarbeidet. Dette er i utgangspunktet en positiv intensjon. Betenkeligheten er om den svært knappe formulering som kompetansemålene er gitt virker mot sin hensikt. Ønsket om tydelighet kan bli ofret på tolkningens alter. I rundskriv F-13/04 heter det at målet for reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge skal ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnet. Dette er et ambisiøst mål det er lett å være enige om. Men utfordringene er flere. For det første har det tidligere vist seg ved slike sammenlikninger at det er svært vanskelige både å beskrive det beste og bli enige om hva som var best. For det andre er det vanskelig å finne noen klar beskrivelse av hva kunnskapssamfunnet er og som det hersker enighet om. For det tredje bør vel grunnskolen og den videregående oppfattes som barnets og den unges første skritt inn i kunnskapssamfunnet, og ikke som et sted utenfor hvor man skal settes i stand til å møte kunnskapssamfunnet. Utfordringen er imidlertid om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål er nok for å dyktiggjøre den oppvoksende slekt for et kunnskapssamfunn som sies å kreve både ny kunnskap og ny erkjennelse. Kunnskapsbegrepet Kunnskap står meget sentralt i høringsutkastet. Fakultet for pedagogikk vil hevde, med utgangspunkt i høringsuttalelsens dokumenter, at kunnskapsbegrepet ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet. Å knytte kunnskapsbegrepet ensidig til konkrete kompetansemål, grunnleggende ferdigheter og målbare prestasjoner er en sterk avgrensing. Vi mener at planen hadde profitert på en langt bedre problematisering av sentrale begrep som kunnskap og kompetanse. 115

116 Valg av lærestoff Det er videre vanskelig å finne overordnede kriterier for valg av lærestoff. Vi stiller oss derfor undrende til sammenhengen mellom den sterke forventningen til økt faglighet fra sentralt hold og den frihet som herved gis de lokale læreplangruppene. En svak kunnskapsprofil uten bindinger til et tydelig skolepolitisk mandat, vil etter vår oppfatning vanskeliggjøre den ønskede sammenheng mellom læreplan og nasjonale prøver. Muligens har hensikten vært å gi lokal frihet. Vi vil imidlertid hevde at en slik frihet er lite reell, da nasjonale og internasjonale prøver er langt mer styrende enn både nasjonale læreplanformuleringer og lokale fortolkninger av disse. Undervisning og arbeidsmåter Fakultet for pedagogikk vil hevde at høringsutkastet i stor grad retter oppmerksomheten mot resultatet, mens læreprosessen gis liten omtale. Dette er i overensstemmelse med andre dokumenter hvor det uttales at krav til løsningsmåte overlates til skolen og lærerne. Hva det vi føre til vil vi ikke spå, men det er et interessant faktum at prosjektarbeid var gitt en langt bredere omtale i M74 og M87 enn i L97 uten at det i særlig grad ble tatt ad notam. God opplæring preges av tydelig innhold og veloverveide læreprosesser. Erfaringene fra L97 burde lært oss at sammensatte, elevaktive læreprosesser som prosjektarbeid og storyline er vanskelig både å tilegne seg og å praktisere. Vi vil videre hevde at lærernes utvalg av metoder som de behersker er langt mer begrenset enn hva skolepolitikere synes å tro. Hvo r er den samlede tanke for den pedagogiske virksomhet? En didaktisk kritikk av L97 er planens svake sammenheng mellom den generelle delens kunnskapssyn og kunnskapssynet i fagplandelen. Det kunnskapssynet fakultet for pedagogikk finner i høringsnotatet vil etter vår oppfatning ytterlig svekke sammenhengen mellom til generell del og fagplandel. Hva skal vi oppfatte som styrende? De overordnede formuleringer av verdier i generell del eller fagplandelens kompetansemål? Dersom formålet med fagene og beskrivelsen nav kunnskapsprofilen ikke blir tydeligere i den offesiell e planen, vil etter vår mening fagplandelen framstå som en oversikt over hva den nasjonale prøve vil teste. I så fall, hvor blir det av verdier, holdninger, opplevelser og kreativitet som også grunnleggende for elevens danning til gagns menneske? 116

117 H ØGSKOLEN I AGDER Fakultet for realfag HØRINGSUTTALELSE Fra: Fakultet for realfag Til: Lærerutdanningsledelsen v. Petter Hangeland Forsla g til fag- og timefordelig for grunnskolen, fag- og timefordeling for fellesfag i videregående opplæring, omfang av programfag og prinsipper for valg av programfag i videregående opplæring. Høringsuttalelsen følger samme nummerering som i høringsutkastet. ( Punkt Uttalelse 1.1 Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet. Økt fokus på måloppnåelse gjør det naturlig å innføre større grad av fleksibilitet når det gjelder fordeling av timetall på ulike fag. Fakultetet støtter dette forslaget. 1.2 Navneendring I L97 ble O-faget fra forrige læreplan M87, erstattet med natur- og miljøfag. Fakultet for realfag støtter den videre tydeliggjøringen av faget som ligger i foreslått navneendring til naturfag 2.1 og 2.2 Flytting av 38 timer i naturfag fra ungdomstrinnet til barnetrinnet I OECD sammenheng ligger Norge helt på bunnen når det gjelder omfanget av undervisning i naturfag, og norske elever skårer svært dårlig i internasjonale undersøkelser. Derfor er det uakseptabelt at det foreslås å svekke naturfagets stilling ytterligere ved å flytte undervisningstimer fra ungdomstrinnet til barnetrinnet. Istedenfor burde det samlete timetallet til naturfag økes Utvidet obligatorisk matematikk Fakultet for realfag er skeptisk til innføring av 3 uketimer matematikk som obligatorisk fellesfag på Vg2. Dette er i hovedsak begrunnet med at det legger beslag på 3 uketimer som ellers kunne vært valgt til spesialisering i matematikk, eller fordyping i et annet realfag. Antall elever som velger full brede i realfag kan bli redusert. Det kan også stilles spørsmål ved om elever som allerede har 1688 timers undervisning i et fag de ikke har valgt (og som mange strever med) vil ha særlig utbytte av ytterligere 112 timer i VG Omfang av programfag Fakultet for realfag er positiv til at minste samlede omfang for et programfag settes til 10 timer fordi dette vil styrke kjemi- og biologifagene, og støtter forslaget om at elevene skal ha minimum to ulike fag fra valgt programområde. Per Kristian Egeberg Dekan 117

118 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for humanistiske fag N O T A T Fra: Fakultet for humanistiske fag Dato: Til: Kontor for lærerutdanning Kopi: Innspill til høring om UFDs og Utdanningsdirektoratets forslag til fag- og timefordeling Departementets forslag nr. 1: Inntil hele 25% synes mye. Dette kan føre til betydelige problemer med å oppfylle målene i læreplanen for de fagene som avgir timer. Vi foreslår å vurdere en øvre grense for hvor mye ett enkelt fag avgir. Denne bør ligge på maksimum 5-10%. Departementets forslag nr. 3: Gjelder engelsk: Etter vår mening går omfordelingen feil vei. Vi foreslår at økningen i uketimer legges til ungdomstrinnet. Departementets forslag nr. 5: Gjelder engelsk: Som et av de tre basisfagene og som grunnstein for videreutdanning og høgre utdanning er det etter vår mening uheldig å redusere antall timer i faget på det viktige ungdomstrinnet til under 3 i uka. Det er på dette nivået at mange viktige brikker i forståelsen av faget legges, og at vokabular modnes. Et slik tiltak vil true kunnskapsnivået som oppnås ved slutten av ungdomstrinnet og vil kunne senke resultatene på avgangseksamen. Dette framtrer som en dårlig gjennomtenkt innsparing for å finne timer til programfag. Gjelder KRL: Vi er betenkt over forslaget om å flytte timer i KRL-faget fra ungdomstrinnet over til barnetrinnet. For oss blir forskjellen i timetall mellom barne- og ungdomstrinnet et paradoks, siden livssynsspørmål og spørsmål om religiøs identitet er mer presserende og eksistensielt aktuelle for elever på sistnevnte trinn enn på førstnevnte. Departementets forslag nr. 7: Vi er betenkt over forslaget om å fjerne kravet om tre uketimer til studieretningsfag i språk. Det er nødvendig med minst tre timer for å gi faget tyngde. Departementets forslag nr. 9: Gjelder engelsk: Elever på yrkesfaglige programmer trenger bedre opplæring i faget enn de får i dag. Dette er derfor et godt forslag, siden engelsk har en så viktig plass i dagens norske og internasjonale samfunn. 118

119 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for helse- og idrettsfag N O T A T Fra: Helse og Idrettsfag, dekanus Dato: Til: Lærerutdanningsled elsen Kopi: Høringsuttalelse kunnskapsløftet: Generell fag- og timefordeling i kroppsøving I rammene for den nye planen er det foreslått at elevene skal ha muligheter for fysisk aktivitet hver dag. G runnskolen: I forslaget til fag- og timefordeling for grunnskolen foreslås det at kroppsøving styrkes fra klasse. Dette gjøres ved at man tar timer fra det som i L-97 benevnes som frie aktiviteter for småskoletrinnet, og fordeler disse timene på flere fag gjennom hele grunnskolen. Slik vi ser det kan dette føre til mindre kroppsøving/fysisk aktivitet i småskolen enn det dagens plan gir muligheter til. Det kan derfor ikke karakteriseres som styrking av kroppsøvingsfaget at man får 2.39 time ukentlig kroppsøving i trinn. når kun økningen på småskoletrinnet er på 0.89 time og for 5-7.trinn 0.06 timer i uka. For trinn tar man bort valgfagmulighetene. Kroppsøving valgfag har vært et attraktivt tilbud som nå faller mer eller mindre bort. For grunnskolen er det derfor liten mulighet å nå målene i planen om daglig fysisk aktivitet. Da må totaltimetallet for faget kroppsøving økes vesentlig i forhold til det som er foreslått. Videregående opplæring: I utdanningsprogrammet for idrettsfag reduseres uketimetallet med i snitt 2 timer i kroppsøving/ idrett, uten at det er noen reell begrunnelse for dette, ut over det at nye fag og styrking av andre fag prioriteres fram for fordypningsfaget. Den nåværende rammen bør opprettholdes som et minimum. I utdanningsprogrammet for yrkesfag utgår all kroppsøvingsundervisning for å kunne styrke andre fag. Begrunnelsen for dette er at elevene skal kunne få generell studiekompetanse uten at totaltimetallet skal gå ut over rammen på 30 uketimer/1122 års timer. Hvordan disse elevene skal få et tilbud om fysisk aktivitet hver dag blir en relativ stor utfordring å få til. Konklusjon fag- og timefordeling kroppsøving: Kroppsøvingstimetallet burde helst økes til en time hver dag, minimum 3 uketimer for alle undervisningsprogrammene i grunnskolen og i videregående skole. Kristiansand 1.april 2005 Jon Fjeld, Studieleder idrettsfag 119

120 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for helse- og idrettsfag N O T A T Fra: Sigrunn Hernes Dato: Til: Kopi: Lærerutdanningsledelsen v/petter Hangeland Dekan Jon Wergeland, Fakultetsdirektør Kari Stoveland Sjursen Forslag til fag- og timefordeling i Kost og helse - Ny læreplan, L06 Vi er gjort kjent med oversikten over fag- og timefordeling pr og forslaget til Høringsutkast Læreplaner for Kunnskapsløftet, Kost og helse, av der det er avsatt trinn: 38 t trinn: 114 t trinn: 114 t Ved revisjonen i L97 ble den 4. timen i faget flyttet fra ungdomstrinnet til småskoletrinnet. Resultater etter den revisjonen, viser at elevene kan ennå mindre enn før, når de kommer til ungdomstrinnet. Det henger sammen med samfunnsutviklingen der to utearbeidende foreldre ikke får nok tid sammen med elevene hjemme til å lære dem helt enkle ferdigheter. Det er uhyre viktig at det ikke foretas noen reduksjon i timetallet, for skolens minste fag må ikke bli mindre! Kost og helse er et av skolens praktiske fag. Det må komme klart fram i planen i forbindelse med fag- og timefordelingen at timene skal brukes til praktiske aktivteter, akkurat som det står i innledningen til Kunst og Håndverk i den nye planen. Kost og helse er et praktisk fag. Det må komme klart fram i fag- og timefordelingen planen. Ellers bør det stå noe om at timene må organiseres i blokker, for enkelttimer der elevene skal øve opp sine ferdigheter praktisk og rydde opp etter seg, er helt umulig å få til. Skal det være spisepause i leksjonene, bør elevene ha minimum 3 timer om gangen. Undervisningstimer med oppøving av praktiske ferdigheter må organiseres i blokker, helst 3 timer om gangen. i 120

121 Til høringsinstansene Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato KUNNSKAPSLØFTET - INVITASJON TIL HØRING Forslag til fag- og timefordelig for grunnskolen, fag- og timefordeling for fellesfag i videregående opplæring, omfang av programfag og prinsipper for valg av programfag i videregående opplæring. På grunnlag av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 268 ( ), jf. St.meld. nr. 30 ( ), utarbeidet departementet forslag til fag- og timefordeling i grunnskolen og fellesfag i videregående opplæring. Forslaget ble oversendt Utdanningsdirektoratet , som grunnlag for å utarbeide utkast til nye læreplaner. Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsdirektoratet sender forslag til fag- og timefordeling og forslag til læreplaner på høring samtidig. Høringsbrevene og tabeller som viser detaljerte forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring, samt brev av , finnes på Disse vil samlet gi høringsinstansene alle nødvendige opplysninger for å kunne vurdere forslagene. Oversikt over tabellene som ligger på nettstedet fremgår av liste på side 10. Forslag til fag- og timefordeling for samisk opplæring blir lagt ut på nettet senere. Etter planen skal ny fag- og timefordeling og nye læreplaner fastesettes medio FELLES BESTEMMELSER FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Stortinget har sluttet seg til at departementet skal fastsette et samlet minstetimetall som den enkelte elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi. Timetallet i hvert fag skal fastsettes for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring. Timetall skal fastsettes som 60 minutters enheter % av timene i det enkelte fag skal kunne omdisponeres mellom fagene, jf Hvordan opplæringen skal organiseres og tilrettelegges, er skoleeiers/skolens/ bedriftens ansvar. 1 I dette brevet er forslag til fag- og timefordeling oppgitt som 45-minutters enheter. Omregning til 60-minutters enheter blir gjort når fag- og timefordelingen fastsettes. Endringen innebærer ikke utvidet undervisningstid i fagene. 121

122 Omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet For å øke mulighetene til tilpasset opplæring, 25 prosent av timene i det enkelte fag. er skoleeier gitt frihet til å omdisponere inntil Målene i læreplanene er tilpasset det timetallet en forutsetter at flertallet av elevene trenger for å kunne oppnå en tilfredsstillende måloppnåelse. En eventuell reduksjon av timetallet i et fag med inntil 25 prosent må legge til grunn at elevenes mulighet for å kunne nå målene i læreplanen for faget likevel blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Lokale beslutninger om å omdisponere inntil 25 prosent av timene i det enkelte fag må derfor være underlagt nøye vurderinger. Dette gjelder for alle elever og lærlinger i alle fag og på alle trinn i opplæringsløpet. Å øke timetallet for elever i et fag må ikke medføre at det oppstår problemer med å kunne nå mål i faget/fagene timene tas fra. Beslutninger om omdisponering forutsetter at skoleledelsen samarbeider nært med kontaktlærer, berørte lærere, elever og foreldre. Skoleeier er juridisk ansvarlig for at timetallet er i tråd med bestemmelsene om fag- og timefordeling, og at den enkelte elev får opplæring i samsvar med opplæringsloven og forskrifter til opplæringsloven. For øvrig gjelder delegeringsadgangen etter kommuneloven. Departementets forslag nr. 1 Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene i fagene ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foreldre. Omdisponeringer av timer som innebærer avvik fra målene i læreplanen, forutsetter at kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning blir lagt til grunn. Forslag til endringer av fagbetegnelser i grunnopplæringen Departementet ser det som en fordel at fag som er felles for grunnskole og videregående opplæring, får samme fagbetegnelse. Dette vil bidra positivt til sammenheng og progresjon i fag med gjennomgående læreplaner. Departementets forslag nr. 2: a) Betegnelsen på faget natur- og miljøfag i grunnskolen endres til naturfag. b) Betegnelsen på faget samfunnslære i videregående opplæring endres til samfunnsfag. 2 BESTEMMELSER FOR GRUNNSKOLEN Grunnskolen skal ha to hovedtrinn: barnetrinnet ungdomstrinnet 2 Se også høringsbrevet for læreplanene. 122

123 Om barnetrinnet Endringer fra og med skoleåret : V ed behandlingen av Statsbudsjettet for 2005 sluttet Stortinget seg til at timetallet for trinn utvides med 152 timer (4 uketimer i gjennomsnitt). Departementets forslag nr. 3: Departementet foreslår å utvide timetallet i engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag, hver med 38 timer på årstrinn (1 uketime i gjennomsnitt), fra skoleåret Endringer fra og med skoleåret : Departementet fastsetter et samlet timetall for barnetrinnet. Skoleeiers rett til å fordele timene på de enkelte årstrinn opprettholdes. Departementets forslag nr. 4: a) Fra skoleåret utgår timer til frie aktiviteter på småskoletrinnet. Timene brukes til å styrke fagene KRL og engelsk med henholdsvis 38 timer hver, kunst og håndverk med 28 timer og kroppsøving med 143 timer 3. b) Skolens og elevenes valg utgår. Om ungdomstrinnet Stortinget har sluttet seg til at 2. fremmedspråk blir obligatorisk fag på ungdomstrinnet og at timer til tilvalgsfag går ut. Skolens og elevenes valg går ut, og det innføres programfag på ungdomstrinnet 4. Fylkeskommuner og kommuner kan samarbeide om å tilby elever på ungdomstrinnet fag fra videregående opplæring. Om programfag Innføring av programfag vil gi elevene nye muligheter. Erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter fra utdanningsprogram i videregående opplæring vil være nyttig for elevenes motivasjon og videre valg. Departementet ønsker å få erfaringer med programfag før nye læreplaner innføres. Det er allerede igangsatt utprøving ved flere skoler innenfor tidsrammen for skolens og elevenes valg på ungdomstrinnet, og departementet inviterer til videre utprøving skoleåret I St. meld. nr. 30 ( ) er det vist til at innføring av programfag vil føre til en viss reduksjon i timetallet for andre fag på ungdomstrinnet. Det samlede timetallet i grunnskolen er imidlertid økt gjennom timetallsøkningen på barnetrinnet. Det åpner for at tid til arbeid med fagene kan bli bedre fordelt på trinnene i grunnskolen og legger til rette for en bedre balanse mellom teori og praksis på ungdomstrinnet. I meldingen varslet departementet at timer til programfag tas fra rammen på 25 prosent av timene i fag som skal kunne omdisponeres lokalt, og at departementet på et senere tidspunkt ville ta opp spørsmålet om hvorvidt programfag bør være obligatorisk med nasjonalt angitt timetall innenfor det samlede timetallet. Departementet har imidlertid kommet frem til at en nasjonalt fastsatt timeramme for programfag bør innføres samtidig med fastsettingen av den 3 Timetallet i KRL, engelsk og kunst og håndverk styrkes på barnetrinnet mot en tilsvarende reduksjon på ungdomstrinnet. 4 Se nærmere omtale i

124 samlede fag- og timefordelingen for grunnskolen. Forslaget om nasjonalt fastsatte timer til programfag bidrar til å redusere behovet for rask revisjon av den samlede fag- og timefordelingen. De nasjonale prinsippene og retningslinjene for programfag skal legge til rette for at tilbud i programfag skal kunne utformes lokalt og gis ved alle grunnskoler i alle deler av landet. Skolen skal ha tilbud om programfag fra minimum ett studieforberedende utdanningsprogram og ett yrkesforberedende utdanningsprogram. Departementets forslag nr.5: a) Timetallet for 2. fremmedspråk fastsettes til 304 timer. b) Timetallet for programfag fastsettes til 180 timer. Timer til programfag frigjøres ved at naturfag, samfunnsfag, engelsk og KRL hver reduseres med 38 timer på ungdomstrinnet mot tilsvarende styrking på barnetrinnet. Kunst og håndverk reduseres med 28 timer og styrkes tilsvarende på barnetrinnet. c) Skolens og elevenes valg går ut. Elever i grunnskolen som følger læreplan i tegnspråk Ved innføringen av L97 ble tegnspråk innført som nytt fag i grunnskolen. Elever med tegnspråk som førstespråk følger i dag læreplan i tegnspråk og har ellers i hovedsak samme fag- og timefordeling som hørende elever 5. Denne høringen omhandler bare forslag til omfang av tegnspråk og norsk. Tegnspråk skal sammen med norskfaget legge grunnlaget for elevenes funksjonelle tospråklighet. Elevene har de samme rettigheter til tilpasset opplæring og spesialundervisning som andre. Disse elevene har i dag et bedre grunnlag i tegnspråk enn da tegnspråk ble innført som nytt fag i Samtidig har den medisinske og tekniske utviklingen gjort at elevgruppen har fått et større mangfold og mer individuelle behov. Elevenes behov for tid til opplæring i henholdsvis tegnspråk og norsk vil derfor variere betydelig ut fra ulike forutsetninger og behov. Det er gitt 2033 tilleggstimer for opplæring i faget tegnspråk årstrinn. Elevene er omfattet av de generelle timetallsøkningene for skoleåret og på henholdsvis 114 og 190 årstimer og vil omfattes av timetallsøkninger omtalt i 2.1. Elevene har etter gjeldende ordning et vesentlig høyere timetall enn øvrige elever i grunnskolen. Dette har medført praktiske og pedagogiske problemer for mange elever, hjem og skoler. Samtidig har læreplanene i norsk og tegnspråk mange overlappende elementer, noe som indikerer at det samlede timetallet i disse fagene kan reduseres noe uten at det går utover elevenes mulighet for å nå målene for kompetanse i fagene. Departementets forslag nr.6: a) Elever som har tegnspråk som førstespråk, skal fortsatt følge læreplan i tegnspråk og ellers i hovedsak ha samme fag- og timefordeling som øvrige elever. b) Dagens mulighet for å omdisponere inntil 18 prosent av det samlede timetallet i tegnspråk og norsk opphører. Bestemmelsen om at 25 % av timene i det enkelte fag skal kunne omdisponeres mellom fagene, gjelder også for elever med tegnspråk som 5 For L97 er det i tillegg utarbeidet læreplaner for fagene norsk for døve, engelsk for døve og drama/rytmikk. 124

125 førstespråk. c) Departementet fastsetter et samlet timetall for tegnspråk og norsk og legger frem to alternative forslag til timetall: Alternativ 1: Det samlede timetallet i tegnspråk og norsk for elever med tegnspråk reduseres med 15 prosent. Alternativ 2: Det samlede timetallet for elever med tegnspråk som førstespråk opprettholdes på dagens nivå. d) Fordelingen av timer mellom fagene tegnspråk og norsk fastsettes lokalt med utgangspunkt i læreplanene for fagene og ut fra den enkelte elevs forutsetninger og behov. Fordelingen forutsetter samtykke fra elev/foreldre. BESTEMMELSER OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I studiespesialiserende utdanningsprogram er timetallet per år 1122 timer. Dette innebærer at elevene i gjennomsnitt må ha minst 30 uketimer per år, med unntak av elever i programområde 6 for formgivingsfag, hvor timetallet per år er 1309 timer. Dette innebærer at elever i programområde for formgivingsfag i gjennomsnitt må ha minst 35 uketimer per år. I de øvrige utdanningsprogrammene er timetallet per år 1309 timer; gjennomsnittlig 35 uketimer per år for elevene. Alle utdanningsprogrammer skal bygge på samme struktur med: fellesfag felles programfag for de ulike programområdene valgfrie programfag eller prosjekt til fordypning fra Vg1 Omfanget av de ovennevnte fagkategoriene varierer mellom utdanningsprogrammene. Stortinget har sluttet seg til et hovedmønster for fordeling av fag for studiespesialiserende utdanningsprogram, utdanningsprogram for musikk, dans og drama og idrettsfag og yrkesforberedende utdanningsprogram. Dette mønsteret er lagt til grunn for departementets forslag, jf. også brev av Om studieforberedende utdanningsprogrammer Studieforberedende utdanningsprogrammer består av utdanningsprogram for musikk, dans og drama, utdanningsprogram for idrettsfag og studiespesialiserende utdanningsprogram. Fellesfagene Stortinget har sluttet seg til at matematikk skal styrkes på studieforberedende utdanningsprogrammer og være et obligatorisk fellesfag, også på Vg2. Krav til generell studiekompetanse er skjerpet ved at omfanget av matematikk er økt og at det er innført krav om 2. fremmedspråk. Departementets forslag nr. 7: Elevene skal ha et felles grunnlag for generell studiekompetanse og dermed et felles utgangspunkt for inntak til universitet og høyskoler. Alle studieforberedende utdanningsprogrammer skal derfor ha samme fag- og timefordeling for fellesfagene: 6 Programområde erstatter betegnelsen kurs 125

126 - Matematikk økes med 3 uketimer i Vg2, slik at faget får til sammen 8 uketimer. - Geografi innføres som nytt fellesfag med 2 uketimer i utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama. - Eldre og nyere historie utgår og erstattes med et nytt historiefag på 6 uketimer. Dette innføres som obligatorisk fellesfag for alle studieforberedende utdanningsprogrammer. - Faget økonomi og informasjonsbehandling utgår som eget fag. - Økonomidelen i faget økonomi og informasjonsbehandling overføres til samfunnsfag, som utvides fra 2 til 3 uketimer i Vg2. - Bedriftsøkonomi utgår som fellesfag og blir nytt programfag i programområdet for samfunns- og økonomifag i studiespesialiserende utdanningsprogram og 3. fremmedspråk gis samme timetall uavhengig av om eleven fortsetter med faget fra grunnskolen eller begynner med nytt fremmedspråk 7. - Krav om 3 uketimer studieretningsfag i språk for elever på allmennfaglig retning i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag utgår. - Kroppsøving utgår som fellesfag i utdanningsprogram for musikk, dans og drama, men skal inngå i programfag i utdanningsprogrammet. Utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans og drama får slik samme struktur. Programfag og valgfrie programfag Hovedvekten av fellesfagene er lagt til Vg1. Vg2 og Vg3 har færre fellesfag, og med det større mulighet for faglig spesialisering/fordypning. Departementets forslag nr. 8: a) Programfag har tilhørighet til ett bestemt programområde. Minste samlede omfang for et programfag er 10 uketimer. Øvre grense for et programfag settes til 20 uketimer. b) Elevene skal velge ett programområde innenfor det utdanningsprogrammet de har valgt. Elevene skal ha minimum to ulike fag fra valgt programområde. Hvert fag skal ha et omfang på minst 10 uketimer. c) I programområder med 30 uketimer per år er kravet at elevene skal bruke minimum 20 uketimer over 3 år til programfag innenfor det programområdet de har valgt. Øvrige timer (10 uketimer over 3 år) kan brukes til valg av programfag (valgfrie programfag) både fra eget programområde og fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer. d) I programområder med 35 uketimer per år er kravet at elevene skal bruke minimum 30 uketimer over 3 år til programfag innenfor det programområdet de har valgt. Øvrige timer (15 uketimer over 3 år) kan brukes til valg av programfag (valgfrie programfag) både fra eget programområde og fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer. e) Elever i de studieforberedende utdanningsprogrammene kan velge valgfrie programfag fra alle studieforberedende utdanningsprogram så lenge elevene oppfyller krav til spesialisering/fordypning. 7 Elevene kan velge et nytt fremmedspråk når de starter i videregående opplæring eller velge å fortsette med det de valgte på ungdomstrinnet. Dersom de velger nytt fremmedspråk, må de velge et annet språk enn det de valgte på ungdomstrinnet. 126

127 Om yrkesfaglige utdanningsprogram Fellesfagene Det ligger ikke føringer med hensyn til endringer av omfanget av felles allmenne fag innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Krav om bruk av engelsk er i rask endring i samfunnet, og økt bruk av informasjonsteknologi fører til at elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram vil ha nytte av engelsk i både arbeid og fritid. Departementet foreslår derfor at elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer får utvidet fellesfaget engelsk i Vg2 med én uketime. Dette vil være en fordel for elever som ønsker å kvalifisere seg videre til generell studiekompetanse. I tillegg foreslås det at fellesfaget samfunnsfag utvides med én uketime i Vg2 og at økonomi og yrkesetikk ivaretas i faget. En felles kompetanse i dette faget kan bidra til likeverdige muligheter for deltakelse i både skole, samfunn og arbeidsliv. Departementets forslag nr.9: Fellesfaget engelsk og fellesfaget samfunnsfag utvides hver med én uketime i Vg2. Felles programfag Partene i arbeidslivet (Faglige råd) har ansvar for å utarbeide kompetanseplattformer og, på bakgrunn av disse, gi råd om hvordan yrkesfaglige utdanningsprogrammer skal inndeles i programområder. Hvert programområde består av felles programfag og prosjekt til fordypning. Opplæringen omfatter felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg1 og Vg2. Departementets forslag nr. 10: a) Hvert felles programfag skal ha minimum 10 uketimer. b) Elevene skal kunne bruke prosjekt til fordypning 8 til å arbeide med ønsket lærefag eller til andre lærefag de ønsker å gjøre seg kjent med innen utdanningsprogrammet. For elever som ønsker generell studiekompetanse, kan timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag. Påbygging til generell studiekompetanse(vg3) Stortinget har sluttet seg til at kravene til generell studiekompetanse skal skjerpes gjennom økte krav til matematikk og 2. fremmedspråk. For å oppnå generell studiekompetanse innenfor den totale timetallsrammen på 30 uketimer må det gjøres endringer i omfang av andre fag. Departementets forslag nr. 11: 8 Prosjekt til fordypning kan ha følgende omfang: I Vg1: inntil 20 prosent av det samlede uketimetallet (ca. 7 uketimer) I Vg2: inntil 30 prosent av det samlede uketimetallet (ca. 10 uketimer) 127

128 a) For å få tilstrekkelig tid til matematikk og 2. fremmedspråk i Vg3 påbygging, går timer til kroppsøving og timer til valg ut. BRUK AV POENG Svært mange land bruker ulike poengsystemer eller vekttall for å beskrive omfanget både av det enkelte faget og av nivået for elevenes/lærlingenes kompetanse. Fremtidige læreplaner for fag skal definere mål for kompetanse. Et system med poeng vil kun ne bidra til å tydeliggjøre kompetansenivåene. Slik kan oppmerksomheten i større grad rettes mot resultatene av opplæringen. Diskusjonen om innføring av poeng som mål for kompetanse i yrkesopplæringen knytter seg til oppfølgingen av Maastrichtkommunikéet, som ble lagt frem for utdanningsministrene i EU i desember Departementet mener en innføring av poeng må gjelde for både studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette vil også kunne bidra til å knytte grunnopplæringen sammen med høyere utdanning på en positiv måte. Departementet tar sikte på en eventuell innføring av poeng før Forslag om overgang til poeng vil bli sendt ut på egen høring før endelig vedtak blir fattet. Departementet vil starte arbeidet med å utrede overgang fra timer til poeng i nært samarbeid med berørte parter, og ønsker som grunnlag for arbeidet å få generelle synspunkter på bruk av poeng, i stedet for bruk av timer. HØRINGSUTTALELSER Høringsinstansene bes om å nummerere sine uttalelser til departementets forslag i samsvar med nummereringen i dette brevet. Fylkesmannen skal oppsummere høringsuttalelser fra fylkeskommunen, kommuner, friskoler og statlige skoler i eget fylke. Universiteter og høgskoler og øvrige høringsinstanser sender sine uttalelser direkte til Utdannings- og forskningsdepartementet. Frist for innsending av høringsuttalelser til departementet: tirsdag 26.april Med hilsen Johan Raaum (e.f.) ekspedisjonssjef Gunnar Mandt avdelingsdirektør 128

129 Følgende tabeller ligger på : Forslag til fag - og timefordeling for grunnskolen Forslag til timefordeling for tegnspråk i grunnskolen Forslag til fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Forslag til fellesfag i utdanningsprogram for idrettsfag Forslag til fellesfag i utdanningsprogram for musikk, dans og drama Forslag til fellesfag i yrkesforberedende utdanningsprogram Forslag til fellesfag for påbygging til generell studiekompetanse 129

130 FN-sak 32/05 Prioritering av søknadene om partnerskap APN-sak 36/05 Vedlegg: PN-sak 17/05 - Vedtak av om prinsipper og retningslinjer for partnerskap - Vedtak i S-sak 14/05: Utvikling av eksternt partnerskap innen lærerutdanningene - Søknader om partnerskap (sendes til studienemndenes medlemmer og varamedlemmer) - Brev av fra Mandal kommune v/ rådmann Erik Hillesund - Brev av fra Lillesand kommune v/ rådmann Halvard Aglen - Uttalelse av fra Vest-Agder fylkeskommune, Utdanningsavdelingen Møtedato: PPU , ALU/PEFU , FLU Saksbehandler: Kirsti Vindal Halvorsen Studienemndene for FLU, ALU/PEFU og PPU vedtok prinsipper og retningslinjer for partnerskap 20. januar Vedtaket innebærer bla. et begrenset antall institusjoner som kan inngå partnerskap med HiA fra H 05: Maksimum 10 barnehager Maksimum 15 grunnskoler Maksimum 4 videregående skoler. Totalt kom det inn 50 søknader, hvorav 11 barnehager, 30 grunnskoler og 9 videregående skoler. 4 av barnehage ne utgjør Sentrum barnehageenhet. Søknadene hadde en geografisk spredning fra Farsund i vest til Tvedestrand i øst. Flertallet av søknadene er fra Kristiansands området. Ravneheia barnehage og Borkedalen barnehage har fått mulighet til å sende søknad etter fristen. Søknadene vil bli ettersendt/ framlagt på nemndsmøtene. 130

131 I følge rådmann Erik Hillesund vil Mandal kommune se svært positivt på en pakke med partnerskapsavtaler som omfatter alle nivåene i opplæringsforløpet, fra barnehage til og med videregående nivå. Kommunen er i tillegg innstilt på å koordinere og støtte utviklingsarbeidet. (Se vedlegg) Etter søknadsfristen om partnerskap var gått ut, har representanter f ra LU-ledelsen vært i di alog med barnehage- og skoleeiere. Ny øvingslæreravtale innebærer at avtalen s kal inngås mello m høgskole og barnehage/skoleeier. Prioritering av søknadene er foretatt på følgende grunnlag: o Søknadens kvalitet o Sikring av mangfold o Fokus på alle nivåer i opplæringsforløpet i en kommune/region o Fokus på nettverk mell om partnerinstitusjoner i en kommune/region o Geografisk spredning o Dialog med eiere Argumentasjon kny ttet til prioriteringen av søknadene vil bli framl agt muntlig på de ulike nemndsmøtene. PPU-A har praksis både i videregående skole og ungdomsskole. Derfor er det av stor betydning hvilke grunnskoler med ungdomstrinn som tilbys partnerskap. Disse PPU- studentene har skoleovertagelse i ungdomsskoler i høstsemesteret. 1. Prioritering av videregående skoler Følgende videregående skoler har søkt om partnerskap: Farsun d /Lyngdal Mandal Kr.sand/Vennesla Grimstad/Arendal Eilert Su ndt Mandal Kvadraturen Dahlske Gimle Arendal Vågsbygd Tvedestrand (Vennesla ) (Søknaden fra Vennesla videregående skol e er mer i form av et øns ke om videre samarbeid, enn en reell søknad) Forslag til vedtak: Studienemnda for PPU tilbyr følgende 4 videregående skoler partnerskap med HiA; Dahls ke videregående skole, Gimle videregående skole, Mandal videregående skole. Eilert Sundt videregående skole tilbys partnerskap under forutsetning av tilstrekkelig studenttilgang knyttet til regionen. Et eventuelt manglende studentgrunnlag, vil resultere i kun 3 partnere blant videregående skoler. 131

132 2. Prioritering av grunnskoler Følgende grunnskoler har søkt om partnerskap: Farsund Vennesla Grimstad Lyngdal Mandal Søgne Kr.sand Lillesand Arendal U- Å skole (L) Vassmyra Tangva ll Fiskå, 33/0,75- st ort Gimstad u.skole trinn 12/ /x-2x 22/ 2-6/7 30/1-2/3 Haumyrheia, Froland 46/1,5-1/ Ve, 35/ 2- til alle trinn Tingsaker Stinta (A) 29/4-5,6 54/ 3-5 Hisøy,50/3,18-3,50 Karuss, 40/2-6+ Høvåg Fjære (G) 24/4-5/6 71/ 2x-7x B- Berge (L) Furulunden Nygård Wilds Minne,32/5-7? Borkedalen, Jappa (G) trinn 25/5x-5x 45/ / x-3 x 37/3,6-4 34/3,25 -? Presteheia, 22/7-10( 12) Borhaug (F) Langen es Frivoll (G) 10/1-1/2 32/x-x Vardåsen, 29/x-1,5x 20/ 7 øvingslærere Hånes, 19/2,3-8,5 Sjøstrand, 26/2,7-6/8 Blakstad(Froland) 18/ 1x-2/3x Karl J.M.,29/3,5-3,5 Kringsjå, 15/3,6-4 Justvik, 21/2-4/6 Hunsfoss, 20/2,5-4 Forslag til vedtak: Studienemnda for ALU/PEFU tilbyr følgende 14 grunnskoler partnerskap med HiA; Grimstad; Fjære skole og Frivoll skole Lillesand; Tingsaker skole, Høvåg skole og Borkedalen skole. Kristiansand; Ve skole, Karuss skole, Presteheia skole, Vardåsen skole, Sjøstrand skole og Kringsjå skole. Mandal; Vassmyra ungdomsskole og Furulunden skole. Lyngdal: Berge skole tilbys partnerskap under forutsetning av tilstrekkelig studenttilgang knyttet til regionen. Et eventuelt manglende studentgrunnlag, vil resultere i kun 13 partnere blant grunnskolene. 132

133 3. Prioritering av barn ehager Følgende barnehage r har søkt om partnerskap: Farsund/Lyng dal Mandal Kristiansand Lillesand Grimstad/Arendal Bhg Nygård bhg (L) Kvisla bhg Sentrum bhg enhet: Borketun bhg? Elisabethstua (G) 20 / 0,5-4 Mosby, (15/ 2 øvingsl - 2 Sløyden, Fergefjellet og Soria Moria (Eideha. Ped. Lekesenter 8/ 1,5-1,5 Roligheden bhg Hausland bhg. ans. 18/6 øvingsl / 2-1/2 Ravneheia Hokus Pokus Ans. 25 /3-4 Forslag til vedtak: Studienemnda for FLU tilbyr følgende 8. barnehager partnerskap med HiA; Grimstad: Elisabethstua barnehage og Soria Moria barnehage Lillesand: Borketun barnehage Kristiansand: Fergefjellet barnehage, Roligheden barnehage, Ravneheia barnehage og Hokus Pokus barnehage Mandal: Kvisla barnhage Nygård barnehage tilbys partnerskap under forutsetning av tilstrekkelig studenttilgang knyttet til regionen. Et eventuelt manglende studentgrunnlag, vil resultere i kun 7 partnere blant barnehagene. 133

134 FN-sak 04/05 APN-sak 04/05 PN-sak 04/05 Enstemmig vedtak: Prinsipper for partnerskap Studienemndene for FLU, ALU/PEFU og PPU støtter Lærerutdanningsledelsens anbefalinger slik de fremkommer i saksdokumentet: 1. Den gjeldende praksisplanen i førskolelærerutdanningen (FLU) med veiledningsgrupper i praksisopplæringen passer med NTNUmodellen. Studienemndene tilrår at det utvikles partnerskap med utgangspunkt i alternativ I allmennlærerutdanningen (ALU), faglærerutdanningen for praktiske og estetiske fag (PEFU) og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) anbefales å utvikle en modell i gradvis retning fra alternativ 2 til 3 gjennom pionerfasen. 3. Studienemndene minner om en orienteringssak fra nemndsmøtene i oktober 2004 hvor LU-ledelsen presenterte en tentativ fordeling av midler til satsningsområder. Her var det satt av kr til utvikling av partnerskap knyttet til FLU, ALU/PEFU og PPU. Hvordan midlene skal brukes, avhenger bl.a. av antall partnerinstitusjoner som søker og blir godkjent i nemndene. Bruken av midlene må drøftes med aktuelle faglærere og partnere. 134

135 HØGSKOLEN I AGDER S-s ak: 14/05 Møtedato: 23. februar 2005 Saksbehandler: Dekan Kirsti Vindal Halvorsen Arkivreferanse: 05/ UTVIKLING AV EKSTERNE PARTNERSKAP INNEN LÆRERUTDANNINGENE Bakgrunn Lærerutdanningene ved Høgskolen i Agder har gode forutsetninger for å bli blant de fremste i landet. Høgskolen har ett allsidig lærerutdanningstilbud som både favner både bredde og dybde. Dette er i tråd med mangfoldet som er beskrevet i St.meld.nr. 16 ( ) Kvalitetsreformen - Om ny lærerutdanning. I følge meldingen skal programmene i tillegg være krevende og relevante. Praksis er definert som endel av fagene og praksisopplæringen skal være et bindeledd mellom teorien i studiene og det yrket studentene skal ut i. Norgesnettrådets evaluering av lærerutdanningene (2002) konkluderte bl.a med at yrkesrelevansen i utdanningene måtte styrkes. Den viser at teori og praksis framstår som to kunnskapsfelt i studentenes tenkning. Evalueringen peker på at det er maktpåliggende for lærerutdanningene å gripe fatt i dette forholdet. Å tilby en relevant lærerutdanning er en kontinuerlig prosess. St.meld. nr.30 ( ) Kultur for læring - varsler den kommende reform fra høsten 2006 for grunnutdanningen, dvs hele det 13-årige skoleløpet. Parallelt med dette kommer ny lov med tilhørende rammeplan for barnehagen. Ideelt sett er lærerutdanningene i forkant av reformprosesser i praksisfeltet. Det pågår forsøk ved flere høgskoler og universiteter for å styrke yrkesrelevansen lærerutdanningene. Ulike former for partnerskap mellom barnehager/skoler og lærerutdanningsinstitusjoner har gitt gode resultater. En partssammensatt gruppe har evaluert dagens øvingslæreravtale og anbefaler at slike partnerskap bør være utgangspunkt for endring av ny avtale. Mellom departementet og arbeidstakerorganisasjonene forhandles det for tiden om ny avtale som etter planen skal være gjeldende fra H 05. Partnerskap, en utvidelse av HiAs matrisemodell Tiden er moden for å ta nye grep for å sikre at lærerutdanningene ved HiA blir i fremste rekke i nasjonal sammenheng, blir attraktive for nye studenter og utdanner kandidater som er etterspurt på arbeidsmarkedet. Høsten 2004 tok Lærerutdanningsledelsen initiativ til å utvikle prinsipper og retningslinjer for inngåelse av partnerskap med barnehager og skoler i regionen. 135

136 Tiltak som er gjennomført/skal iverksettes studieåret 04/05 o H 04; Fellesmøte med alle studienemndene resulterte i et arbeidsdokument. o Dokument dannet grunnlag for dialog med styrere/rektorer/ eiere, studenter og faglærere. o Høringsdokumentet ble sendt til nåværende øvingsinstitusjoner og deres eiere, samt fakultetene og Utdanningsforbundet (Se vedlegg 2.) o Prinsipper og retningslinjer for partnerskap (pionerfasen) ble enstemmig vedtatt i alle studienemndene. (Se vedlegg 1. ) o Et utlysningsdokument med invitasjon om partnerskap er sendt ut med svarfrist Søkere må dokumentere evne/vilje og kompetanse i forhold til et sett kriterier vedtatt av studienemndene o Nemndene godkjenner innstillingene til partnerinstitusjoner som forelegges eierne o Kontrakter inngåes i mai. Prinsipper og retningslinjer basert på høringer og vedtak Visjon Lærerutdanning og barnehage/skoleutvikling er to sider av felles sak. 136