Praksiskostnader ulike komponenter

Transkript

1 Praksiskostnader ulike komponenter Praksiskostnader Eksterne kostnader/godtgjørelse til skoler og barnehager styrt av øvingslæreravtale og rammeplaner Interne lærerkostnader andel av ansattes tid som går til praksisoppfølging Eksterne kostnader knyttes til ansattes reise og diettgodtgjørelse Interne administrative kostnader knyttet til administrering av praksis Diverse kostnader, samlinger, studentrefusjoner, veiledningsutdanning Basiskostnader dersom kategoriprisen skal gi fullfinansiering Presentasjon for LU 1

2 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU 2007 Ved å legge til grunn et påslag på 40 % for basiskostnader kommer rapporten med følgende konklusjon: FLU: Eksterne utgifter : ( ) Interne utgifter : ( ) Indirekte utgifter 40 % : Utgifter i alt : Inntekter : «Tap» per student per år: kr Presentasjon for LU 2

3 Praksis LU - Øvingsrefusjon AU 2007 AU gir tilnærmet samme resultat som FLU Eksterne utgifter : ( ) Interne utgifter : ( ) Indirekte utgifter 40 % : Utgifter i alt : Inntekter : «Tap» per student per år: kr (Med kategorihevingen for GLU studenter, nærmer imidlertid enhetsinntekten seg beregnet kostnad per student). Presentasjon for LU 3

4 Praksis LU - Øvingsrefusjon PPU 2007 PPU Eksterne utgifter : ( ) Interne utgifter : ( ) Indirekte utgifter 40% : Utgifter i alt : Inntekter : «Tap» per student per år: kr Presentasjon for LU 4

5 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Øvingslærere i Allmennlærer-/Grunnskolelærerutdanningen GLU Godtgjøring for øvingsundervisning ved praksisskoler Viser til avtale (vedlegg 1 a) og retningslinjer (vedlegg 1 b) fra Kunnskapsdepartementet for skoler om arbeidsvilkår for øvingslærere i allmennlærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningene og i faglærerutdanningen gjeldende fra , link til KD avtaler/retningslinjer: Presentasjon for LU 5

6 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Hovedreglene for godtgjøring er som følger: Utgangspunktet er at øvingslærerfunksjonen er utregnet som en prosentandel av full funksjon som øvingslærer, hvor; 100 % = 7 uker med 4 studenter 85,71 % = 6 uker med 4 studenter 71,14 % = 5 uker med 4 studenter 57,14 % = 4 uker med 4 studenter 42,85 % = 3 uker med 4 studenter 28,57 % = 2 uker med 4 studenter 14,28 % = 1 uke med 4 studenter Presentasjon for LU 6

7 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU 5 studenter øker satsen med 25% og satsen reduseres til halv sats for 1 student/alenepraksis og 2 studenter/parpraksis. Deles funksjonen/prosentandelen mellom flere øvingslærere så skal prosentandelen deles mellom antall øvingslærere. Hvis 3 lærere deler en øvingslærerfunksjon på 85,71 % likt, så utgjør det 28,57 % øvingslærerstilling på hver. Øvingslærer godtgjøres med kr pr skoleår i en 100 % øvingslærerfunksjon (7 uker med 4 studenter). Øvingslærer som er Koordinator for et team får i tillegg kr pr skoleår i en 100 % øvingslærerfunksjon. Presentasjon for LU 7

8 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Øvingslærer med minst ½ års øvingslærerutdanning dvs. pedagogisk veiledning som tilsvarer 30 stp. gis lønn tilsvarende B-regulativets B 8 kr ,- i en 100 % øvingslærerstilling. Øvingslærer med minst 1 års øvingslærerutdanning (pedagogisk veiledning) som tilsvarer 60 stp. gis lønn tilsvarende B-regulativets B 12 kr ,- i en 100 % øvingslærerstilling. Praksis skolen får til disposisjon kr pr skoleår. Ressurs til skolen for arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til den ordinære øvingsundervisningen godtgjøres med 125 timer og tilsvarer 8,33 % av årsrammen for undervisning iflg. Kunnskapsdepartementet. 18 timer av disse 125t timene disponerer høyskolen til møter på høyskolen, kompetanseutvikling m.m. Presentasjon for LU 8

9 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Overtidsgodtgjøring utbetales hvis det er merarbeid og for skoler som ikke har avtale om praksisskole. Men dette utbetales kun ved avtale med HIØ/LU studieleder og brukes svært sjelden. Presentasjon for LU 9

10 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Vedlegg 1 A AVTALE OM ARBEIDSVILKÅR FOR ØVINGSLÆRERE I ALLMENNLÆRERUTDANNINGEN, YRKESFAGLÆRERUTDANNINGENE OG I FAGLÆRERUTDANNINGENE (MED UNNTAK AV FAGLÆRERUTDANNINGEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA) Det inngås avtale mellom høyskole og skoleeier. Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre at høyskolene, i avtale mellom høyskolen og skoleeier, sørger for at øvingslærere og rektorer får godtgjøring minimum i samsvar med nedenstående. Dersom partene (høyskole, praksisskole og tillitsvalgte) er enige kan midlene nyttes på andre måter: 1.Lærere ved den enkelte praksisskole gis funksjon som øvingslærer. Funksjonstidens lengde, på inntil 4 år, fastsettes av høyskolen. Ved bruk av team for trinn eller fag : Funksjonen som øvingslærer gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Det utpekes en øvingslærer som har koordineringsansvaret 2. Godtgjøring for øvingsundervisning ved praksisskoler a) Øvingslærer godtgjøres med kr ,- i tillegg til ordinær lønn i grunnstillingen. Hvis et team er ansvarlig for et praksisparti deles godtgjøringen mellom lærerne i teamet. Koordinatoren får i tillegg kr.2.000,-. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i skoleeierens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %. over det ordinære arbeid som går med til dette. For denne tiden utbetales overtidsgodtgjøring med grunnlag i lærerens lønn i lærerstillingen. Lærer i deltidsstilling får også utbetalt godtgjøring etter dette punktet. 3. Godtgjøring etter punkt 2 a) er beregnet ut i fra en lærers / et teams fulle deltakelse i øvingsopplæringen hvor øvingslæreren / teamet kan ha inntil 4 studenter per gruppe. Godtgjøringen er fastsatt med utgangpunkt i 7 ukers praksis per år *. Hvis praksisperiodene ikke består av hele uker, skal omfanget samlet sett tilsvare det samme som full praksis i 7 uker. Det kan avtales kortere eller lenger perioder med praksis i løpet av ett år og godtgjøringen endres da tilsvarende. Avsettingen av tid endres også tilsvarende. 4. Godtgjøring for øvingsundervisning ved skoler som ikke har avtale om å være praksisskole Timebetalte øvingslærere gis timebetalt for veiledning og annet ekstraarbeid (dvs. ikke for arbeid som vedkommende likevel ville utført). Timebetaling for ekstraarbeidet settes til kr. 270,-. Øvingslærer får betalt for 1 time pr. 2 timer øvingsopplæring. Denne godtgjøringen dekker arbeidet med forberedelse, veiledning, vurdering av studentene, etterarbeid, møter med lærerutdanningsinstitusjonen m.v. Timebetalte øvingslærere i hel lærerstilling gis overtidsgodtgjøring. Deltidstilsatte b) Praksisskolen får til disposisjon kr ,- som rektor skal bruke til kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen og organiseringen av praksisopplæringen og informasjon til studentene om skolen. Rektor kan delegere deler av dette ansvaret og godtgjøringen fordeles da mellom de ansvarlige etter avtale. c) Når andre lærere har med seg studenter under utførelsen av sitt ordinære arbeid og dette medfører merarbeid, skal det i samråd med høyskolen, fastsettes hvor mye tid ut Presentasjon for LU 10

11 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU godtgjøres for merarbeid. 5. Ved partsenighet mellom høyskolen, skoleeier og berørte organisasjoner lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. 6. Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen så sant den ikke sies opp senest året før arbeidet kan spres over hele året Merknader: Praksisskoler er skoler som har inngått avtale om øvingsopplæring med en høyskole. Utvelgelsen av hvilke lærere / team som skal ha funksjon som øvingslærer, samt utpeking av koordinator for de enkelte team foretas etter intern utlysning av rektor, en representant for høyskolen og en tillitsvalgt. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som øvingslærer skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. Partene er enige om å ta avtalen opp til reforhandling hvis en av partene krever det på bakgrunn av endret planverk for lærerutdanningen. Partene viser for øvrig til avtale av 13.juni 1977 etter hovedtariffavtalens punkt V b mellom Forbruker- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene / Norsk Lærerlag. "Øvingslærer med minst 1/2 års øvingslærerutdanning (pedagogisk veiledning) gis dessuten lønn etter tilleggsregulativets trinn 4 ( ). Øvingslærer med 1 års øvingslærerutdanning (pedagogisk veiledning) og høyskolelærer med 1 års relevant videre utdanning, i begge tilfelle i tillegg til adjunktkompetanse etter reglene for slik kompetanse i skoleverket eller tilsvarende utdanning, gis lønn etter tilleggsregulativets trinn 6( ). Høyskolelærer må for å få dette lønnstillegget ha minst 2 års utdanning i ett fag, fagområde eller arbeidsområde. Dette tillegget kommer eventuelt i stedet for tillegget for øvingslærer med minst 1/2 års øvingslærerutdanning. Øvingslærer / timelærer ( i høyskolelærerstilling) i minst 1/3 øvingslærer- /timelærerstilling får utbetalt brøk av tilleggsregulativets trinn 4 eller 6 i forhold til brøk av hel øvingslærer-/høyskolelærerstilling. ( ) tilsvarer B 8, ( ) tilsvarer B 12 Øvingslærere som har valgt å fortsatt være fast tilsatt ved en høyskole får sine vilkår regulert av tidligere avtale av 11. april Fra avsettes det tid til arbeidsoppgavene i samsvar med vedlagte Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og skoleeier. Hel øvingslærerstilling etter avtalen av 96 tilsvarer to normalperioder* etter denne avtalen. De godtgjøringer og betingelser som framkommer i denne avtale, forutsetter at det innhold som framkommer i "Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og skoleeier" er fulgt opp (vedlegg 1). Eventuelle endringer/avvik i retningslinjene skjer etter at drøftinger har funnet sted med de berørte organisasjoner. Berører spørsmålet avsetting av tid til arbeidsoppgavene forutsettes det enighet mellom partene. Presentasjon for LU 11

12 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Vedlegg 1 b RETNINGSLINJER FOR AVTALE MELLOM LÆRERUTDANNINGSINSTITUSJON OG KOMMUNE/FYLKESKOMMUNE/SKOLE OM PRAKSISOPPLÆRING I LÆRERUTDANNINGEN UFD og berørte organisasjoner har inngått ny avtale om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere i lærerutdanningen som arbeider i grunnskole, videregående skole og folkehøyskole. Avtalen innebærer bl.a. at lærer i nevnte skoleslag skal ha funksjon som øvingslærer. Det forutsetter at det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjonen og kommunen/ fylkeskommunen/ skolen om praksisopplæring i lærerutdanningen. Retningslinjene benyttes full ut når det inngås avtale etter alternativ 2 for PPU og faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. Når det gjelder alternativ 1 benyttes retningslinjene så langt de passer. Slik avtale må inneholde følgende hovedpunkter: Formål Forutsetninger Avtalens innhold Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole Øvingslærernes vilkår Økonomi Varighet utvikling av den yrkeskompetansen studentene skal oppnå. Praksisopplæringen er en sentral komponent i lærerutdanningen. Den skal gi studenten nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens skole. Praksisopplæringen må baseres på de prinsipper som er nedfelt i lov- og læreplanverk for skolen, samt rammeplaner og fagplaner for lærerutdanningen. Studentene må få innblikk i og ta del i arbeidet med å virkeliggjøre læreplanens intensjoner i skolehverdagen. Praksisopplæringen må organiseres slik at hele skolen blir øvingsarena Studentene må få en realistisk oppfatning av skolen i dag. Det er nødvendig at praksisopplæringen i lærerutdanningen er i samsvar med utviklingen i skolen. Studentene må få ta del i utviklingsarbeidet og arbeidet med skolebasert vurdering. Praksisskolen bør kunne fungere som en forskningsarena. Forutsetninger Når det gjelder omfang av og innhold i praksisopplæringen som studentene har krav på, vises det til gjeldende rammeplaner for de forskjellige lærerutdanningene. Høyskolen fastsetter hvordan praksis organiseres, enten sammenhengende perioder eller praksis fordelt over studieåret. Praksisopplæringen må legges til rette slik at studentene får en variert praksis i samsvar med rammeplanene, samt til lærerutdanningsinstitusjonens lokale fagplaner, slik at målene kan nås. Formål Formålet med praksisopplæringen i lærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid som lærere. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlaget for Presentasjon for LU 12

13 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Til grunn for avtalen skal det ligge et veiledningsopplegg som er basert på gjeldende rammeplaner for lærerutdanningene, og som gjenspeiler skolesituasjonen ut fra gjeldende retningslinjer for skolens virksomhet. Planlegging av innholdet i praksisperioden må skje i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonens lærere, praksisskolens ledelse, øvingslærerne og studentene og ta utgangspunkt både i praksisstedets årsplan og innholdet i studiet. Studentene bør få erfaring med ulike sider av læreryrket. Studentenes undervisning i elevgruppa utgjør en hoveddel. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk rettledning ved øvingslæreren, felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med øvingsundervisningen. En normalperiode som øvingslærer er 7 uker*. En øvingslærer kan ha mer enn en normalperiode i løpet av ett skoleår. Øvingslærer/teamet skal til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter får gjennomsnittlig 20 timer pr. praksisuke*. Studentene skal til vanlig ha timer veiledning pr. uke i tilknytning til øvingsundervisningen. Ved bruk av team for trinn eller fag : Funksjonen som øvingslærer gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Det utpekes en øvingslærer som har koordineringsansvaret I tillegg til ordinær øvingsundervisning, avsettes det 125 timer av årsverket (merknad; for teamet pr 4 studenter) (tiden beregnes forholdsmessig av skoletid/fellestid (herunder undervisningstid) og selvstendig tid) til den virksomhet øvingslæreren skal utføre i tilknytning til praksisen. Tiden nyttes til veiledning, forberedelser, etterarbeid, vurdering og skikkethetsvurdering etc. Øvingslæreren deltar fullt ut i skoletid/fellestid og den 39. uke, studentene følger også øvingslærerens arbeid innenfor skoletid/fellestid. høyskolen, kompetanseutvikling m.m. Ved bruk av team vurderer høyskolen timebruken knyttet til møter på høyskolen. Det totale omfanget skal ikke være mindre enn 18 timer. For å kunne realisere intensjonene i rammeplanene stille det høye faglige krav til øvingslærere og til samarbeid mellom øvingslærer og lærerutdanningsinstitusjonens lærere. Avtalen må derfor legge til rette for et faglig forsvarlig samarbeid mellom øvingslærer/skole og lærerutdanningsinstitusjonen. Avtalens innhold Lærerutdanningsinstitusjonen må i avtalen sikre at praksisopplæringen blir gjennomført som planlagt. Det må avtales hvor mange øvingslærere eventuelt øvingslærerteam en skole som gir praksisopplæring, skal ha. Kommunen/fylkeskommunen må stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant øvingslærerne. Utvelgelsen av hvilke lærere/team som skal ha funksjon som øvingslærer, foretas etter intern utlysning - av rektor, en representant fra høyskolen og en tillitsvalgt Lærerutdanningsinstitusjonen kan stille krav til øvingslærernes kompetanse, bl.a. krav om veiledningskompetanse. Det må tas inn i avtalen at lærerutdanningsinstitusjonen i samråd med skolen fastsetter når skolen og øvingslærerne skal ta imot studenter. Lærerutdanningsinstitusjonen retter sine krav/ønsker til skolen som må planlegge praksisopplæringen som arbeidsoppgave innenfor skoleåret. Av disse timene (125) disponerer høyskolen minimum 18 timer til møter på Presentasjon for LU 13

14 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU Det må avtales at lærerutdanningsinstitusjonen skal godkjenne hvordan studentenes praksis ved skolen skal organiseres. Det må videre avtales i hvilket omfang andre lærere enn øvingslærerne skal medvirke. Gjennom avtalen bør det sikres at studentene får kjennskap til flere sider ved skolens liv, bl.a. ledelse, pedagogiske prioriteringer, strategier for foreldremedvirkning og tilpasset opplæring. Det bør derfor settes av tid til samtale med ledelsen ved skolen. Gjennom avtalen skal det sikres at studentene får muligheten til å besøke skolen utenom ordinære praksisperioder og uten krav påveiledning, gjennomføre observasjoner, samle stoff til prosjektoppgaver m.m. Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole I tillegg til samarbeid om hver praksisperiode forutsettes det et nært samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisskolene for gjensidig læring og utvikling. Avtalen må omfatte hva som blir prioritert og hvordan dette kan organiseres både ved praksisskolen og ved lærerutdanningsinstitusjonen Samarbeidet kan omfatte faglig etterutdanning av skolens lærere og samarbeid om utviklingsarbeid på skolen. Det kan for eksempel avtales at lærerutdanningsinstitusjonen gir tilbud om videreutdanning i veiledningspedagogikk. Praksisskolen bør kunne fungere som en forskningsarena Øvingslærernes vilkår Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/fylkeskommune/skole. Kommunen/fylkeskommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som øvingslærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for øvingslærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer fastsettes i samsvar med samme avtale. Økonomi Lærerutdanningsinstitusjonen betaler ekstra lønnskostnader ved praksisopplæringen til kommunen/fylkeskommunen/skolen, i henhold til avtalen om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere. Arbeidet som øvingslærer forutsettes gjennomført innenfor øvingslærerens ordinære stilling. Går lærerstillingen ut over 100%, dekkes ikke evt. overtidstillegg, med mindre overtiden framkommer som et resultat av merkjøp av tid fra høyskolens side. Varighet Avtalen bør normalt gjelde for seks år. Den kan sies opp i avtaleperioden dersom en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. * - arbeidet kan spres over hele året Avtalen kan også omfatte en adgang til å utveksle lærere mellom institusjonene og en praktisk beskrivelse av hvordan dette skal tilrettelegges. Det kan være aktuelt med skoleovertakelse i en kort periode. Presentasjon for LU 14

15 Praksis LU - Øvingsrefusjon GLU REFUSJONSBEREGNING ALLMENNLÆRER- OG GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN NN skole Periode: jan-jul 2013 Øvingslærer 1 Øvingslærerfunksjon: 85,71 % Årslønn Veiledningsped: 12 (7 uker/4 stud. er 100%, 6 uker er 85,71 %, 1 uke er 14,29%. 4 studenter er 100%, 5 stud. øker satsen med 25%, 1 el 2 studenter gir halv sats) Gjeldende årslønn (i hele kroner) Vår 2013 Veil.ped Beregnet Beregnet Godtgjøring øvingslærer B-trinn Sats Funksjon % Feriepenger Totalt ink.f.p. Arb.g.avg. Helt studieår Periode % 12 % 14,1 % Øvingslærer Ressurs til skolen Årslønn Ref.prosent Funksjon % Feriepenger Totalt ink.f.p. Arb.g.avg. Helt studieår Periode ,33 % 86 % 12 % 14,1 % Årslønn Periode: jan-jul Kompensasjon praksisskolen Sats Kompens. Feriepenger Totalt ink.f.p. Arb.g.avg. Beregnet Beregnet praksissk. 12 % 14,1 % helt studieår Periode Praksisskolen Kompensasjon koordinator Sats Kompens. Feriepenger Totalt ink.f.p. Arb.g.avg. Beregnet Beregnet 2000 praksissk. 12 % 14,1 % helt studieår Periode Koordinator 1 (kun team) Koordinator 1 (kun team) Koordinator 1 (kun team) Samlet refusjon periode Sum refusjonskrav vår Presentasjon for LU 15

16 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU Øvingslærere i Førskolelærer-/barnehagelærerutdanningen FLU/BLU Godtgjøring for øvingsundervisning ved praksisbarnehager/skoler Viser til avtale (vedlegg 2 a) og retningslinjer (vedlegg 2 b) fra Kunnskapsdepartementet for barnehager om arbeidsvikår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen, gjeldende fra , se evnt. link. Presentasjon for LU 16

17 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU Hovedreglene for godtgjøring er som følger: -Øvingslærer godtgjøres med kr ,- for en student per år. Dersom øvingslæreren tar imot 2 studenter er godtgjøringen kr ,-. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i barnehagens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10%. - Godtgjøring er beregnet ut i fra øvingslærers fulle deltakelse i praksisopplæringen med en eller to studenter i 16 uker. Deltar ikke øvingslæreren fullt ut, kan det gis forholdsmessig godtgjøring. Presentasjon for LU 17

18 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU - Øvingslærere med 10 vekttalls veiledningspedagogikk eller mer, mottar i tillegg kr. 2000,- per år. - Styrer i barnehagen utbetales kr 400,- per uke barnehagen har studenter som kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen og organisering av praksisopplæringen i barnehagen. - Førskolelærer som tar på seg øvingsopplæring i mer enn 16 uker, får en tilleggsgodtgjøring på kr. 650,- pr. student pr. uke. - Frikjøp av tidsressurs til barnehagen godtgjøres ut fra avtalens forutsetning om at det sikres at det avsettes 80 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med en student og 120 timer pr.år av årsverket til øvingslærer med to studenter. Dette tilsvarer 5t (5t x 16 uker = 80t) for en student og 7,5t (7,5t x 16 uker = 120t) timer for to studenter. Presentasjon for LU 18

19 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU Vedlegg 2 a AVTALE VEDRØRENDE ØVINGSLÆRERE I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Utdannings- og forskningsdepartementet vil sikre at høyskolene, i avtale mellom høyskolen og barnehageeier, sørger for at øvingslærere og styrere får godtgjøring som minimum er i samsvar med nedenstående: Førskolelærer ved den enkelte barnehage får funksjon som øvingslærer for et avgrenset tidsrom på 4 år, med mulighet for fornyelse. Når det allerede ved avtaleinngåelsen er klart at funksjonen som øvingslærer ikke vil vare i 4 år, kan funksjonstiden være kortere. a) Arbeidet som øvingslærer godtgjøres med kr ,- for en student per år Dersom øvingslæreren tar imot 2 studenter er godtgjøringen kr ,-. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i barnehagens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %. b) Øvingslærere med 10 vekttalls veiledningspedagogikk eller mer, mottar i tillegg kr 2000,- per år. c) Styrer i barnehagen utbetales kr 400,- per uke barnehagen har studenter som kompensasjon for ekstraarbeid i forbindelse med kontakt med høyskolen og organisering av praksisopplæringen i barnehagen. arbeidsoppgavene kan utføres innenfor ordinær arbeidstid. Hvis dette ikke lar seg gjøre, dekker høyskolen kostnaden ved det nødvendige antall overtidstimer. Ved partsenighet mellom høyskolen, barnehageeire og berørte organisasjoner kan det lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen med mindre den sies opp senest året før. * - arbeidet kan spres over hele året Merknad: Praksisbarnehager er barnehager der det er inngått avtale om øvingsopplæring med en høyskole. Partene forutsetter at høyskolen og barnehageeier inngår avtale om avsetting av tilstrekkelig tid til å utføre øvingsopplæringen (tas inn i avtalen mellom høyskole og barnehageeier). Partene er enige om å ta avtalen opp til reforhandling hvis en av partene krever det på bakgrunn av endret planverk for lærerutdanningen. Godtgjøring under punkt a) er beregnet ut i fra øvingslærers fulle deltakelse i praksisopplæringen med en eller to studenter i 16 uker *. Deltar ikke øvingslæreren fullt ut, gis forholdsmessig godtgjøring. Førskolelærer som tar på seg øvingsopplæring i mer enn 16 uker, får en tilleggsgodtgjøring på kr. 650,- pr. student pr. uke, under forutsetning av at de ekstra Presentasjon for LU 19

20 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU Dersom barnehageeier, berørte organisasjoner og høyskolen blir enige, kan det lokalt inngås avtale om forsøk/avvik fra denne avtalen. De godtgjøringer og betingelser som framkommer i denne avtalen, forutsetter at det innhold som framkommer i "Retningslinjer for avtale mellom høyskolen og barnehagen/ barnehageeiere" er fulgt opp (vedlegg 2). Eventuelle endringer/avvik i retningslinjene skjer etter at drøftinger har funnet sted med de berørte organisasjoner. Berører spørsmålet avsetting av tid til arbeidsoppgavene forutsettes det enighet mellom partene. Det skal ikke tilsettes førskolelærer som øvingslærere av høyskolene etter inngåelse av denne avtalen. Øvingslærere som er tilsatt som øvingslærer ved en høyskole, skal tilbys funksjon som øvingslærer på de vilkår som denne avtalen beskriver senest fra Inntil overføring til funksjon som øvingslærer på disse vilkår har funnet sted, gjelder tidligere avtalte vilkår, jf avtalen gjengitt i KUFs rundskriv F-53/91 med vedlegg og protokoll av 21. september Vedlegg 2 b RETNINGSLINJER FOR AVTALE MELLOM LÆRER-UTDANNINGSINSTITUSJON OG KOMMUNE / BARNEHAGEEIER OM PRAKSIS OPPLÆRING I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN hovedpunkter: Formål Forutsetninger Avtalens innhold Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisbarnehage Øvingslærernes vilkår Økonomi Varighet Formål Formålet med praksisopplæringen i førskolelærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid i barnehage og i første klasse på småskoletrinnet i grunnskolen. Førskolelæreryrket er et praktisk yrke, og praksisopplæringen har derfor en sentral plass i utdanningen. Den skal gi studentene nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens barnehage. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet ved å bli fortrolige med å utøve yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene førskolelæreren har. Praksisperiodene bør også inspirere til refleksjon over yrkesutøvingen, slik at studentene utvikler sin faglige kyndighet. Forutsetninger Når det gjelder omfang av og innhold i praksisopplæringen studentene har krav på, viser vi til gjeldende rammeplan for førskolelærerutdanningen og Det er inngått ny avtale om lønns- og arbeidsvilkår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen mellom UFD og berørte organisasjoner. Avtalen innebærer bl.a. at førskolelærer kan ha funksjon som øvingslærer. Dette forutsetter at det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjon og kommune/barnehageeier om praksisopplæring i førskolelærerutdanningen. Slik avtale må inneholde følgende Presentasjon for LU 20

21 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU utdanningsinstitusjonens fagplan. Praksisopplæringen må legges til rette slik at studentene får en variert praksis i samsvar med rammeplanen, og slik at målene i rammeplanen kan nås. Til grunn for avtalen skal det ligge et veiledningsopplegg som er basert på gjeldende rammeplan for førskolelærerutdanningen, og som gjenspeiler barnehagesituasjonen ut fra gjeldende lov og rammeplan for barnehagenes virksomhet. Lærerutdanningsinstitusjonen har det overordnete faglige ansvaret for praksisopplæringen og utarbeider en samlet plan for praksisopplæringen. Planen må spesielt ivareta integreringen av praksis i pedagogisk teori og i de faglig-pedagogiske studiene. Gjennomføring av praksisperioden må skje i samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonens lærere, øvingslærerne i barnehagen og studentene. Studentene bør få erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. Studentenes arbeid i barnegruppa utgjør en hoveddel. Veiledning omfatter faglig, didaktisk og pedagogisk rettledning ved øvingslæreren, felles forberedelse og etterarbeid i forbindelse med øvingsopplæringen. Øvingslærers arbeid med praksisopplæringen består i hovedsak av forberedelse av praksisperioden, øvingsopplæring, veiledning og vurdering av studentene og etterarbeid som inkluderer oppsummering av praksisperioden. Samarbeidet mellom øvingslærer og lærerutdanningsinstitusjon omfatter også skikkethetsvurdering av studentene. Full funksjon som øvingslærer skal i omfang pr. år utgjøre øvingslærers arbeidstid pr. uke i barnehagen i 16 uker. Øvingslærer skal ha ansvar for en eller to studenter som følger øvingslæreren i praksisperioden. Det er en forutsetning at det sikres at det avsettes 80 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med en student og 120 timer pr. år av årsverket til øvingslærer med to studenter til arbeidsoppgaver som nevnt ovenfor foruten faglig oppdatering og kontakt med lærerutdanningsinstitusjonen. Av disse timene kan det avsettes inntil 37,5 timer pr. år til høyskolens disposisjon til møtevirksomhet ved høyskolen. Planlegging, gjennomføring som nevnt og oppsummmering av hver praksisperiode er nødvendig for å sikre kvaliteten i førskolelærerutdanningen. Det er viktig å opprette rutiner for samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og barnehage. Avtalen må legge til rette for et faglig forsvarlig samarbeid mellom øvingslærer/barnehage og lærerutdanningsinstitusjon. Lærerutdanningsinstitusjonen må i avtalen sikre at praksisopplæringen blir gjennomført som forutsatt. For førskolelærerstudentenes praksisopplæring i skolen viser vi til tilsvarende retningslinjer for de øvrige lærerutdanningene. Avtalens innhold Det må avtales hvor mange praksisplasser og hvor mange øvingslærere en barnehage som gir praksisopplæring, skal ha. Det må tas inn i avtalen at lærerutdanningsinstitusjonen i samråd med barnehagen fastsetter når barnehagen og øvingslærerne skal ta imot studenter. Lærerutdanningsinstitusjonen retter sine krav/ønsker til barnehagen som må planlegge praksisopplæringen som arbeidsoppgave innenfor studieåret. Det må avtales at lærerutdanningsinstitusjonen skal godkjenne organiseringen av praksis i barnehagen. Gjennom avtalen bør det sikres at studentene får kjennskap til flere sider ved barnehagens liv, blant annet ledelse. Det bør derfor settes av tid til samtale med Presentasjon for LU 21

22 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU styrer i barnehagen. Kommune/barnehageeier må stille til rådighet kvalifisert personale og sikre kontinuitet blant øvingslærerne. Lærerutdanningsinstitusjonen kan stille krav til øvingslærernes kompetanse. Det må derfor i avtalen sørges for at lærerutdanningsinstitusjonen får innflytelse på valg av øvingslærere for å sikre tilgang på dyktige øvingslærere som har den faglige og pedagogiske kompetanse lærerutdanningsinstitusjonen har behov for. Utvelgelsen av hvilke førskolelærere som skal ha funksjon som øvingslærer, foretas av styrer, en representant for høyskolen og en tillitsvalgt, etter intern utlysing. Samarbeid om kompetanseutvikling mellom lærerutdanningsinstitusjon og Praksisbarnehage I tillegg til samarbeid om hver praksisperiode forutsettes det et nært samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og praksisbarnehagen for gjensidig læring og utvikling. Avtalen må omfatte hva som blir prioritert og hvordan dette kan organiseres både ved praksisbarnehagen og ved lærerutdanningsinstitusjonen. Samarbeidet kan omfatte faglig etterutdanning og samarbeid om utviklingsarbeid. Det kan for eksempel avtales at lærerutdanningsinstitusjonen gir tilbud om videreutdanning i veiledningspedagogikk. Kommune/barnehageeier utbetaler godtgjøring for funksjon som øvingslærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for øvingslærere i førskolelærerutdanningen. Godtgjøringen er pensjonsgivende hvis dette er mulig i henhold til den pensjonsordningen som gjelder for barnehagens personale. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende økes godtgjøringen med 10 %. Økonomi Lærerutdanningsinstitusjonen betaler ekstra lønnskostnader ved praksisopplæringen til kommune/barnehageeier. Arbeidet som øvingslærer forutsettes gjennomført innenfor øvingslærerens ordinære stilling. Medfører øvingslæreroppgavene arbeid utover ordinær stilling, refunderes ikke eventuelt overtidstillegg av høyskolen, med mindre overtida framkommer som resultat av merkjøp av tid fra høyskolens side. Varighet Avtalen gjelder til vanlig for seks år. Den kan sies opp i avtaleperioden dersom en av partene ikke oppfyller vilkårene i avtalen. Avtalen kan også omfatte en adgang til å utveksle personale mellom institusjonene og en praktisk beskrivelse av hvordan dette skal tilrettelegges. Det kan være aktuelt med barnehageovertakelse i en kort periode. Praksisbarnehagen bør kunne fungere som en forskningsarena. Øvingslærernes vilkår Øvingslærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/barnehageeier. Presentasjon for LU 22

23 Praksis LU - Øvingsrefusjon FLU/BLU REFUSJONSBEREGNING FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Periode: jan - jul 2013 NN Barnehage Vår 2013 Øvingslærer 1 Antall uker med 1 student <= 16 uker: 12 Maks 16 uker (antall uker for hele studieåret) Antall uker med 2 studenter <= 16 uker: 6 Maks 16 uker (2 studenter samtidig) Antall uker med studenter > 16 uker: Veiledningsped.: 1 Årslønn: Mer enn 16 uker (må være avtalt) Timesats uten sos.kostn: 0 Kun for øvingslærer som har student fra 3DeFU til veiledn. 4t i studentens egen-praksisperiode Pensjonsg. sats: 10,00 % Feriepenger Pensjon Totalt eks. A.g.a Beregnet Beregnet Sats Godtgjøring 12 % 10,00 % a.g.a. 14,1 % helt studieår Vår 2013 Godgjøring øvingslærer - lav sats Godgjøring øvingslærer - høy sats Godtgj. Øvingsl. > 16 uker Ekstra veiledningsped Veiledning 2x2t 3DeFU Frikjøp av tidsressurs - lav sats 1 stud Frikjøp av tidsressurs - høy sats 2 stud Totalt Styrer NN Antall uker med student(er) 0 Se avtalens bunnsum - antall uker med studenter samtidig (Maks 21) Feriepenger Pensjon Totalt eks. A.g.a Beregnet Beregnet Sats Godtgjøring 12 % a.g.a. 14,1 % helt studieår Vår 2013 Styrerhonorar Totalt Sum refusjonskrav vår Presentasjon for LU 23

24 Praksis LU - Øvingsrefusjon PPU Øvingslærere i praktiskpedagogisk utdanning PPU Godtgjøring for øvingsundervisning ved praksisskoler Viser til avtale (vedlegg 3) fra Kunnskapsdepartementet for skoler om arbeidsvilkår for øvingslærere i allmennlærerutdanningen, yrkesfaglærerutdanningene og i faglærerutdanningen gjeldende fra , link til KD avtaler/retningslinjer: Avtalen åpner for to alternativer Alternativ 1: Det avtales et beløp per student. I tillegg timegodtgjøres øvingslærere som ikke er ansatt i partnerskapsskoler med påslag på 10 % dersom betalingen ikke er pensjonsgivende i arbeidsgivers pensjonsordning Alternativ 2: Avtale i tråd med AU avtalen Presentasjon for LU 24

25 Praksis LU - Øvingsrefusjon PPU Praksisfeltet generelt I forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 3 skal det være en praksis på uker. Det er vanlig at PPU har en praksis på 12 uker fordelt med 6 uker høst og 6 uker vår. Det er forskjellige typer praksis: Ordinær praksis Praksislærer godtgjøres med kr ,- pr student pr. periode (6 ukers praksis). Sosiale kostnader kommer i tillegg. Presentasjon for LU 25

26 Praksis LU - Øvingsrefusjon PPU Egenpraksis Praksislærer godtgjøres med kr ,- pr. student pr. periode. Ikke noe merarbeid. Sosiale kostnader kommer i tillegg. Hovedkontakt (HK) Hovedkontakt gis 3 timer pr. student pr. periode og eget lønnstrinn. Sosiale kostnader kommer i tillegg. Satsene for ordinær- og egenpraksis ble endret i 2012 fra timer og timesatser/eget lønnstrinn til faste satser pr. periode. Reiseutgifter kommer i tillegg. Presentasjon for LU 26

27 Praksis LU - Øvingsrefusjon PPU Vedlegg 3 AVTALE OM ARBEIDSVILKÅR FOR ØVINGSLÆRERE I PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING (PPU) OG I FAGLÆRERUTDANNINGEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA Det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjon, berørte organisasjoner og skoleeier etter alt. 1 eller alt. 2 Alt.1 Lærerutdanningsinstitusjonen overfører til partnerskaps-/praksisskolen kr (avtales mellom lærerutdanningsinstitusjonen, berørte organisasjoner og skoleeier) pr student for arbeid tilsvarende en praksisuke *. Midlene brukes til kompensasjon og eventuelt kompetanseutvikling for øvingslærerne. Praksisopplegget fordeles over studieåret etter avtale inngått mellom lærerutdanningsinstitusjonen og partnerskaps-/praksisskolen. Det avtales i tillegg godtgjøring for timebetalte øvingslærere som ikke er ansatt ved partnerskaps-/praksisskole, og for øvingsopplæring av studenter der partnerskapsskolen / praksisskolen ikke har fått godtgjøring etter første avsnitt. Hvis godtgjøringen ikke kan gjøres pensjonsgivende i skoleeierens pensjonsordning, økes godtgjøringen med 10 %, gjelder ikke eventuell overtidsgodtgjøring. Alt. 2 Det inngås avtale mellom lærerutdanningsinstitusjonen og skoleeier i tråd med det som er fastsatt for allmennlærerutdanningen. Avtalen trer i kraft fra 1. august 2005 og gjelder til 31. juli 2006, og løper videre for ett år av gangen med mindre den sies opp senest året før. * - arbeidet kan spres over hele året Presentasjon for LU 27

28 Praksiskostnader i LU Noen sentrale spørsmålsstillinger: Rundskrivet av 2005 er foreldet, fragmenter og vanskelig å tolke Dersom partene er enig kan det inngås lokale avtaler som avviker fra rundskrivets retningslinjer Er vi tjent med en sentral øvingslæreravtale? Hvordan bør den i så tilfelle se ut? Hva er alternativene til en sentral avtale? Presentasjon for LU 28

29 Praksiskostnader i LU Finansiering generelt Hvor relevant er det i et rammefinansieringssystem å kostnadsberegne enkelt elementer? Hvilken konsekvenser bør praksiskostnader ha for budsjetteringspraksis i høyere utdanning Presentasjon for LU 29