Retningslinjer for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen i Spkl Stag

Transkript

1 Retningslinjer for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen i Spkl Stag Stag Fotball - Vi spiller sammen

2 Retningslinjer for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen i Spkl Stag Målsetting for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen Sportsklubben Stag ønsker i sitt arbeid med barne og ungdomsfotballen i STAG å følge opp Norges fotballforbunds retningslinjer for aldersbestemte lag. Det overordnende mål er å gi alle et godt aktivitetstilbud, både sportslig og sosialt. For å nå et slike mål vil STAG jobbe etter følgende retningslinjer for spillerne, trenerne og ledere: vi ønsker å skape et godt sosialt miljø i det enkelte lag og i gruppen som helhet som samlet vil gi sportslig fremgang, vi ønsker å ha minst to 5 er lag i hver årsklasse fra G6 til og med G 10 vi ønsker å ha minst to 7 er lag i hver årsklassene vi ønsker å ha jentelag i hver årsklasse fra og med J7 og oppover (tidligere spiller gutter og jenter på samme lag). vi ønsker å få frem bedre juniornivå, målsetting er å hevde seg i kretsen's øverste divisjon. vi ønsker å få frem flere og bedre spillere til A-laget. vi ønsker å gi tilbud til alle uansett talent, men vi ønsker også å gi tilbud til de som «vil noe mer» vi ønsker å skape holdninger som på sikt vil tjene spillerne, klubben og fotballen. «Fair play» skal være et motto som spillerne, treneren og ledere skal etterleve såvel i treningssituasjon som i kamp. I dette arbeidet vil selve fotballspillet som gir mestring, samholdet og miljøet rundt et lag alltid være den grunnleggende rekrutteringsfaktor til fotballen. For å kunne gjennomføre dette trenger STAG: kvalifiserte trenere/ledere som vil drive riktig trening ut i fra gruppens nivå. kvalifiserte trenere/ledere som kan skape et miljø som gir trygghet og sportslig fremgang. kvalifiserte trenere/ledere som vil drive holdningsskapende arbeid. FORELDRENES innsats må ikke glemmes, da denne gruppen av resurspersoner kan være til stor hjelp for lagene, spillerne og trenerne. I dag gjelder det å trekke veksler på alle personer som har tilknytning til laget enten som trener, leder eller foresatte. Sammen skal vi gjøre stag til en mønsterklubb i arbeidet i med barne- og ungdomsfotball

3 TRENERROLLEN Sportsklubben Stag ønsker å gi sine trenere og ledere i barne- og ungdomsfotballen innsikt i hva det vil si å ikle rollene som trener og leder. Derfor har fotballgruppa i sportsklubben Stag utarbeidet en utviklingsplan for arbeidet med barne- og ungdomsfotballen som sikrer at vi snakker samme språk og jobber etter de samme prinsippene. I Stag fotball spiller vi sammen! TRENEREN MÅL Før en går løs på en trenerjobb, bør en ha gjort seg opp en klar mening om hvorfor man ønsker å gjøre det, hvilket ansvar og forpliktelser man påtar seg. TRENEREN OG LAGET Som trener påvirker man i høy grad «klimaet» i og rundt laget. Det essensielle er å skape et miljø der trygghet, kontakt, samarbeid, akseptering, nøyaktighet og godt humør er de viktigste ingrediensene. Viktige verdier er Stolthet, Tillit, Alle og Gøy. Ideallaget har en sterk lagånd og vi-følelse, samtidig som utøverne er frie, åpne og aksepterende med evne til å stå på egne ben. I normale lag oppstår det nesten alltid konflikter. Som trener må en være oppmerksom på signaler som tyder på konflikt, og som trenere for et lag er det av avgjørende betydning at en har enkelte greie regler som gjelder for alle deltagerne. Disse reglene kalles gruppens spilleregler, og de er absolutte! TRENEREN OG ENKELTUTØVEREN Gode trenere kjenner den enkelte utøvers bakgrunn. Treneren bør være klar over at han skaper holdninger. Gjennom sin egen livsstil og væremåte vil treneren til en viss grad prege spillerne, og da særlig de yngre. Derfor må treneren legge vekt på å være et godt eksempel. Treneren må se på fotballen som et velegnet middel til å utvikle hver enkelt utøver fysisk, sosialt og moralsk. Dette gjelder på alle nivåer. Spillerne trenger en sterk indre motivasjon for å nå virkelig langt. En god trener er flink til å styrke motivasjonen hos spillerne, ikke bare i konkurranse situasjonen, men fremfor alt i det daglige treningsarbeidet. Den aller viktigste læresetningen for en trener som vil lykkes er kanskje: vis interesse for hver enkelt utøver. TRENEREN SOM TRENINGSLEDER En god treningsgleder vil: skape god variasjon i treningen vise sikkerhet basert på egen kunnskap og dyktighet alltid veilede og kritisere i positive ordlag kunne innstille seg på spillernes individuelle utviklingsnivå møte godt forberedt til treningene TRENEREN I KONKURRANSESITUASJON Planlegging av konkurransesituasjonen er trenerens ansvar i samarbeid med laget. Det hører med til trenerens ansvar å være var for tegn på uheldig spenningsnivå hos spillerne. Forsøk å få spillerne til år aksepter også et «dårlig» resultat.

4 FEEDBACK OG TILBAKEMELDING Både i trening- og kampsituasjon er tilbakemeldingen fra trener til spiller en forutsetning for å komme videre. Her er noen retningslinjer som man bør følge for at tilbakemeldingen skal virke mest mulig hensiktsmessig: I. For en positiv utvikling i trening- og kampsituasjon Gi instruksjon i en positiv tone. Vær klar og konsis og demonstrer hvordan løsningen skal være. Gi oppmuntring, oppmuntre til innsats, ikke krev resultater, IKKE gi instruksjon eller oppmuntring i en nedlatende eller sarkastisk tone. Konsentrer deg om å «være tilstede i spillet» med spillerne. 2, Ved godt spill Gi ros umiddelbart. Ros innsats like mye som resultater. IKKE ta deres innsats som en selvfølge. 3. Ved feil eller bom Oppmuntring umiddelbart etter feil. Gi korreksjon, instruksjon på hvordan spilleren skal løse oppgaven. IKKE straff når ting går galt. Frykt for å mislykkes reduseres når frykt for straff forsvinner. 4. Ved negativ adferd eller mangel på oppmerksomhet Uttrykk de forventningene du har til spilleren. Legg vekt på at alle spillerne på laget er en del av spillet. Det gjelder også de spillerne som sitter på benken. Bruk ros til å forsterke tilhørighet og deltakelse i gruppen. IKKE kjeft kontinuerlig eller true barna for å unngå kaos. Hvis noen nekter å samarbeide, ta vedkommende av banen eller flytt spilleren fra benken (timeout)

5 KJENN DE GRUNNLEGGENDE PRINSIPPENE FOR TRENING Trening blir utformet etter visse regler som ofte kalles treningsprinsipper. Noen prinsipper er særlig sentrale: 1. PRINSIPPET OM INDIVIDUELL OG HELHETLIG STIMULERING Alle må få hjelp og veiledning utfra det nivået de befinner seg på i utviklingen, og utfra individuelle muligheter og forutsetninger. Den idrettslige prestasjonsevnen er sammensatt av mange delkomponenter. Helheten er mer enn summen av delene. Det er snakk om samspill og integrering. 2. PRINSIPPET OM SPESIFISITET Treningen bør legges opp slik at den best mulig tilfredsstiller de kravene som blir stilt i den situasjon man trener for. For å få en maksimal treningseffekt, er det viktig å fordele generell og spesifikk trening på en hensiktsmessig måte. Hva som er gunstig fordeling vil være avhengig av blant annet alder, treningsmengde og idrettsgren. Større og større del spesifikk trening ettersom prestasjonsnivået øker (og alder). Man konkluderer med at allsidig trening med gradvis mer og mer spesialisering er mest effektiv både for å oppnå gode resultater, unngå skader og redusere frafallet. Allsidig trening må betraktes som et middel og ikke et mål. I et treningsår øker innslaget av spesialtrening utover i sesongforberedelsene. 3. PRINSIPPET OM BELASTNING OG TILPASNING Tilpasning er utøverens reaksjon på de krav som blir stilt. En hensiktsmessig kombinasjon av belastning og restitusjon gir en overkompasasjon (se senere) som en følge av at kroppen har tilpasset seg en større belastning. Det er altså en vekselvirkning mellom belastning og tilpasning. Kroppens evne til å tilpasse seg treningsbelastninger kan vi kalle for trenbarhet. Det er treningsmengden som påfører kroppen belastning. Treningsmengde er lik treningsintensitet * treningstid. For lite restitusjon i forhold til belastning fører i første omgang til dårlig treningsutbytte, og etterhvert til overtrening. Brukbare grunnregler er: jo høyere intensitet, desto lengre pause med bedre treningstilstand kan man forkorte pausene en viss aktivitet i pausene gir bedre restitusjon enn totalt hvile Resultatet av hensiktsmessig kombinasjon av belastning og restitusjon betegnes som overkompensasjon, Dette er hovedgrunnen for å periodisere treningen. Periodisering kan defineres som en inndeling av en lengre treningsperiode i hensiktsmessige korter perioder med ulike mål. 4. PRINSIPPET OM VARIASJON Viktig med variert stimulering for å oppnå et optimalt treningsutbytte, Ref. Motivasjon. I de fleste sammenhenger bør variasjonen være systematisk. 5. PRINSIPPET OM PROGRESJON Treningen bør ha en trinnvis oppbygning, og gjennomføres slik at et stadium er tilbakelagt før en begynner på det neste. Barn og unge bør øke kvantiteten i treningen som antall aktivitetsforrmer, antall øvelser, treningsøkter før de øker intensiteten i større grad. 6. PRINSIPPET OM KONTROLL Grovmønsteret i treningsstyringen er normalt slik:

6 1. Formulere realistiske mål SKAL TILSTAND 2. Løpende analyser og vurdering av prestasjonskapasitet NÅ-TILSTAND 3. På grunnlag av analyser og treningskontroll utarbeide tiltak som fører videre mot målet GENERELT VISER FORSKNING OM BARN OG FYSISK AKTTVITET FØLGENDE: Stimulering til bred bevegelseserfaring må begynne i tidlig alder. Allsidighet er grunnlaget for senere spesialisering. Barn er i kontinuerlig utvikling, og derfor må treningen tilpasses barnets utvikling. Man bør være meget forsiktig med konkurranse i tidlig alder Tidlig og ensidig spesialisering vil kunne virke hemmende på utviklingen på lengre sikt (manglende motivasjon, sterotype bevegelsesmønstre, dårlig koordinasjonsevne, belastningsskader). TEKNIKKTRENING Teknikk går på utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave på en hensiktsmessig og effektiv måte. Med utgangspunkt i hovedprinsippet for koordinasjonstrening, nemlig at det er det uvante i en treningssituasjon som skaper utvikling av de koordinative egenskapene, får vi følgende tre kategorier av teknikktreningsopplegg: 1. Man kan utføre mange ulike øvelser som alle i prinsippet har samme måi og hensikt 2. Man kan utføre mange repetisjoner av en bestemt målrettetbevegelse på en slik måte at man stadig varierer bevegelsesutførelsen gjennom å endre de ytre betingelsene. 3. En kan trene samme ferdighet med uliketreningsmetoder (hel-del-hel). En slik systematisk variasjon i måi, middel og metode vil være grunnlaget for den praktisk-metodiske teknikk treningen. Vi inndeler innlæringen av teknikk i fem læringsstadier: 1. TILVENNINGS STADIET(ORIENTERINGS STADIET) Her skal den enkelte spiller på en lystbetont måte få prøve seg på forskjellige øvelsesoppgaver, lite feilretting, 2. GROVKOORDINERINGSSTADIET Her bør oppgavene kunne løses uti fra individuelle evner og forutsetninger, men treneren setter rammebetingelsene, 3. FINKOORDINERINGS STADIET Arbeidsoppgavene blir mer spesifikke enn tidligere. På dette stadiet vil man kunne oppleve relativt store endringer i innlæringen. 4. AUTOMATISERINGS STADIET Automatisering betyr at bevegelsen skjer godt koordinert med tilpasset muskelkraft. Her vil det være nødvendig å gjenta en bevegelse (teknikk) svært mange ganger, men som en «repetisjon uten gjentakelse». Dette innebærer systematisk variasjon. Her bør spilleren gis utfordringer som er «kamprelevante» og feedback/tilbakemelding er en viktig del. 5. TILPASNINGSSTADIET Her gjelder det å utvikle evnen til å tilpasse seg ulike forhold, det vil si enhver tenkelig kampsituasjon. Absolutt nødvendig med variert og systematisk trening, MERK: DE ULIKE STADIENE MÅ IKKE BETRAKTES ISOLERT, MEN SEES I SAMMENTIENG. TEKNIKKTRENINGSMETODER Vi skiller mellom tre kategorier av teknikktreningsmetoder utfra de kravene de stiller

7 til treneren og utøveren: 1. HEL-METODEN OG DEL-METODEN Hel-metoden innebærer, som det ligger i ordet, at utøveren trener på hele bevegelsen fra starten av. Ved del-metoden deler man opp bevegelsen/teknikken i deler som spilleren lærer hver for seg, for så å sette dem sammen til en fullstendig bevegelse/teknikk. Ved innlæring av enkle og lett forståelige bevegelser vil det som regel være en fordel å benytte hel-metoden. Ved del-metoden må treneren være i stand til å dele opp bevegelsen på en naturlig og gunstig måte. 2. PROBLEMMETODEN Denne metoden innebærer at spilleren får øvelsesoppgaver som vedkommende skal løse utfra egne forutsetninger, Treneren gir oppgaver og setter rammebetingelser, mens det er opp til spilleren selv å velge løsningen (prøving og feiling). INSTRUKSJONSMOMENTER TIL FERDIGHETSTRENING. Når det gjelder innlæring av ferdigheter, er det viktig at det øves inn i en mest mulig reell situasjon. Men det er også nødvendig at en trener på detaljer i mer isolerte former. Deretter må de øves i en sammenheng, og i vekselvirkning med helheten i ferdigheten. Viktige stikkord er: variasjon av aktivitetene og gjentakelse av bestemte bevegelser. En dyktig fotballspiller utfører en handling som er tilpasset situasjonen, Derfor inneholder ferdigheten det å tolke hva situasjonen krever, ta den riktige beslutningen og utføre de riktige bevegelsene. Taktikk er hva en velger å gjøre i situasjonen, og er i stor grad avhengig av evnen til å oppfatte, vurdere og bestemme. Teknikk er måten en løser en oppgave på. Hovedpersonen i enhver angrepssituasjon er den spiller som fører, avleverer eller mottar ballen, Men virksomhet uten ball er også en viktig del av spillet, Ballførerens medspillere kan hjelpe til slik at handlingsvalget og selve handlingen blir lettere, Dette gjøres ved å plassere seg gunstig, eller bevege seg fornuftig i riktig øyeblikk. I fotball hersker det visse spilleprinsipper og spillemomenter (retningslinjer), som ofte utgjør basis for spilleforståelsen. Disse er f.eks lagmessig plassering og bevegelser i ulike situasjoner i forsvar og angrep Når det gjelder innlæring av ferdigheter, er det viktig at de øves inn i en mest mulig reell situasjon. Men det er og nødvendig at en trener på detaljene i mer isolerte former. Deretter må de øves i en sammenheng, og i vekselvirkning med helheten i ferdigheten. Viktige stikkord er som sagt: Variasjon av aktivitetene Gjentakelse av bestemte bevegelser (teknikk) I den senere tid har fotballnivået i Norge blitt hevet. Resultatene har blitt økende krav til teknikk og taktikk. Både tempoet og intensiteten har blitt høyere. Forskjellen på gode og dårlige lag ligger ofte i den taktiske orienteringen og den påfølgende tekniske utførelsen. VIKTIGE HOLDEPUNKTER FOR TRENING OG OPPLÆRING: 1. Bare et høyt antall repetisjoner av teknikkløsninger vil gi resultater. Egentrening er derfor viktig. 2. Trenere og spillere må stille krav til kvaliteten i den tekniske utførelsen. F.eks når, hvor og hvordan en slår en pasning i forhold til medspiller. Dessuten også krav til

8 presisjon, hurtighet og hvor stor utfordringen er på de forskjellige øvelsene, i forhold til hver enkelt spiller PASNING: Et godt pasningsspill er selve grunnlaget for effektivt fotballspill Et godt pasningsspill avhenger av: Sparketeknikker hos ballfører Taktikk hos ballfører og medspillere og Holdning/innstilling hos lagspillerne. For å få til et godt pasningsspill må en: Ha kvalitet i pasningene, når det gjelder retning og styrke. Avpasse spille- og pasningsavstanden. Komme ut av pasningsskyggen - gjøre seg spillbar. Variere mellom pasning og å finte en pasning, Dybde i pasningsspillet - ikke alle må ligge på linje. På egen banehalvdel bør en unngå tversoverpasninger. Bruk av støttespill - gi støtte til medspiller som presses av motstander. Skaper da et «sikrere» spill. Bredde i pasningsspillet. For å danne rom og luker. Både for å holde ballen i laget og for å skape muligheter for gjennombrudd, er det avgjørende at medspillere foran ballfører beveger seg på en slik måte at de skaper rom. Dette gjøres ved feks: Å rykke imot ballfører, Å løpe i en retning for å rykke motsatt. Diagonalløp i frie rom. Bueløp. Løp bak forsvarer - blindsideløp Spillerne kan og samarbeide om å skape rom. Løpene skal være preget av rykk, taktomskifte og høyt tempo. Den tekniske treningen vil konsentrere seg om 3 sparkeformer: Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark Ved korte pasninger benytter man helst 1 og 2. For eksempel for å holde ballen i laget, ved veggspill, ved korte oppspill, ved spill på støtte. Innsidepasningen er lettest å treffe motspilleren med, og er lett å ta imot. Svakheten er at den er dårlig kamuflert, og derfor lett å «lese». Utsidepasningen er lett å kamuflere fordi den slås i steget. Den kan slås med naturlig kroppsstilling og ved løping i full fart. Problemet er å treffe presis, og den er derfor vanskelig å ta imot. Spilleren må bruke den sparkform som er mest hensiktsmessig i forhold til situasjonen. Instruksjonsmetoder for innside og utsidepasning Innsidepasning: orienter deg i forhold til medspiller se på ballen, plasser standfot ved siden av ballen

9 hold kroppen i balanse ved hjelp av armene ballen treffes med innsiden. Ankelleddet er låst. Sparkfoten vris slik at den peker 90 grader på sparkretningen. Kneet er bøyd. treff midt på ballen og fullfør sparket gjennom ballen. Utsidepasning: orienter deg tilløp mot ball, se på ballen, ha balanse standfoten plasseres ved siden av ballen, noe bak sparkfoten føres fram, vristen strekkes max treff ballen med yttersiden, slik at ballen skrur noe kjapt tilslag fullfør sparket gjennom ballen. Ved lange pasninger bruker man helst halvliggende vristspark. For eksempel: ved innlegg oppspill utspill frispark straffespark Instruksjonsmomenter ved halvtliggende vristspark: skrått tilløp i forhold til sparkretningen orienter deg standfotens plassering kan være individuell. Helst ved siden og litt bak se på ballen, ha kroppen i balanse kroppen lenes noe bakover sparkfoten føres godt bakover før det svinges fram kneleddet strekes helt like før tilslaget vristen skal være strak ballen treffes med vristen, treffpunkt under midten av ballen fullfør sparket gjennom ballen. Etter å ha lært korrekt utførelse av halvtliggende vristspark, kan det trenes bevisst på å skru ballen. Spilleren må da treffe til høyre/venstre for den loddrette midtlinjen på ballen. MOTTAK AV BALL Vellykket samspill er avhengig av både gode pasninger og mottak. For å lykkes med et ballmottak settes det store krav til spillerens ferdighet. Både teknisk ved selve utførelsen av mottaket og taktisk når det gjelder hvor spilleren vender og hvordan situasjonen vurderes. Sentrale mottakingsmetoder: Ball langs bakken: møt ballen med foten langt fremme gi etter med foten legg ballen til rette for neste trekk Ball i lufta: Med innsiden se pä ballen plasser standbeinet noe bøyd ha mottakerbeinet høyt løftet med bøy i kneet gi etter med en nedadgående bevegelse vri ballen i ønsket retning

10 Med vristen: se på ballen plasser standbeinet noe bøyd balanse, armene ut møt ballen med vristen så høyt som mulig gi etter, og før beinet ned Med låret: se på ballen plasser standbeinet noe bøyd balanse, armene ut møt ballen med midten av låret og bøyd kne senk låret raskt nedover i det ballen treffer Med bryst 1 (høye baller ovenifra): kom under ballen med kroppen i balanse bøy overkroppen bakover slik at brystet utgjør en bred «plattform» treffpunkt midt på brystet før tyngden over på bakre fot Med bryst 2 (vannrette baller i brysthøyde) armene ut bøy i knærne krom ryggen og slå armene framover i det ballen treffer trekk brystet innover Med utsiden: se på ball, ha god balanse, med lett bøy i standbeinet mottakerbein løftes med bøy i kneet og vris bakover i det ballen treffer bakken ligger fotens ytterside og leggen som et skråtak over ballen ballen dras til siden. Å kunne vende med ball er viktig. Ved å gjøre deler av vendingen før mottak gjør spilleren det i større grad mulig å utnytte det frie rom. FØRING, FINTING, DRIBLTNG Disse tre fotballferdighetene er nødvendige for å beherske en-mot-en situasjoner. Prøving og feiling er i denne sammenheng viktig. Egentrening er sentralt. Kjennetegnet på gode spillere er evnen til å gå med ballen under kontroll i stort tempo og til å foreta hurtige retningsendringer. Føring brukes for å transportere ballen eller for å utfordre en motspiller. Viktige holdepunkter for å føre er: holde ballen nær foten og foreta hyppige berøringer bruke både innsiden og utsiden foreta hurtige rykk bruke vendinger og retningsendringer se vekselsvis på ballen og på situasjonen rundt. Å drible vil si at en spiller passerer motstanderen med ballen under kontroll Effektive hjelpemidler er ulike type finter: Pasningsfinten: ballen føres mot motstander

11 foten vris slik at motstanderen tror at man skal spille en innsidepasning når så motstanderen reagerer, så dras ballen i motsatt retning. Kroppsfinten: før kroppsfinten over på den ene siden plasser den foten som kroppstyngden hviler på i bakken med bøy i kneet dra motsatt fot mot foten som kroppen hviler dra den deretter raskt til motsatt side, og før ballen videre med utsiden av denne foten Skuddfinten legg ann til skudd forbi motstanderen på en side når motstanderen så reagerer, stoppes skuddbevegelsen og man drar ballen forbi på motsatt side Hælfinten: før foten framover og over ballen (simuler hælspark) før foten tilbake og slå ballen framover, følg raskt etter Cruyff-vending: lat som du skal spille pasning eller skyte sparkfoten føres istedet fram og over ballen ballen sparkes bak standfoten med innsiden av sparkfoten vend samtidig kroppen kjapt i motsatt retning Overstegs-finten: spilleren løper i tilpasset tempo med ballen mot motstanderen spilleren løfter høyre fot og later som han fører ballen til høyre drar isteden foten over ballen og fører ballen mot venstre med venstre foten. HEADING Hodespill er viktig både i angrep og forsvar. I hodedueller er det ikke alltid om å være høyest men minst like viktig er det å være først - og å kunne time riktig, Heading brukes oftest når man: avslutter mot mål klarerer ut av egen forsvarssone eller som pasning til medspiller Når en header må en foreta taktiske valg. For eksempel i forsvarssonen må spilleren heade ballen høyt, langt og ut mot sidene. INSTRUKSJONSMOMENTER Heading stående på bakken: stå med bred fotstilling, gjerne med den ene foten framfor den andre se på ballen bøy overkroppen litt bakover og skyt fram hofta hold arnene fremover i brysthøyde slå til med overkroppen samtidig som armene dras bakover stram muskulaturen i hals og nakke treff midt på ballen og fullfør headingen Heading med opphopp:

12 Her er det viktig med timing og å kunne lese ballens bane. For å lære dette må det øvelse til. tren tilløp med et langt siste steg, se på ballen. før kneet på svingfoten og armene fram og opp i satsen. bøy overkroppen bakover, samtidig som hælene løftes opp mot baken. skyt overkroppen framover fra hofta, samtidig som armene dras nedover treff midt på ballen TO MOT EN SITUASJONER Det å aktivt prøve å skape to-mot-en situasjoner, for så å kunne utnytte dem, er et bærende prinsipp i moderne fotball. Både ballfører og medspillere kan sørge for å skape denne situasjonen. Utnyttelse av to-mot-en situasjoner kan være: 1. Veggspill Bygger på at ballfører utfordrer motstander. Spiller så ballen til medspiller ved siden av og litt bak motstanderen. Rykker så forbi motstanderen og får igjen ballen. 2. Overlapping Ballfører får hjelp av en medspiller som kommer bakfra i forhold til ballfører. Medspilleren rykker fram og tilbyr en pasningsmulighet. FORSVARSSPILL Det er alltid mye lettere å ødelegge enn å skape. Derfor kan godt forsvarsspill innlæres ved relativt få retningslinjer. Det er viktig at spillerne på et lag kan omstille seg fra angrep til forsvarsspill når motstanderne erobrer ballen. Sentrale retningslinjer: Når et lag mister ballen, er det viktig at samtlige spillere sørger for å komme seg på forsvarssiden eller målsiden av sin motspiller, Spilleren nærmest motstanderens ballfører skal presse denne. Vi betegner ofte den som i øyeblikket presser som 1. forsvarer. Hensikten med presser i første omgang å vinne tid, slik at medspillerne kan sikre og markere. Ellers så må en takle, men det er viktig med tålmodighet! Det må være dybde i forsvarsspillet, Den spilleren som er nærmest spilleren som presser motstanderens ballfører, bør plassere seg i dybden bak denne i en passende avstand. Dette kaller vi sikring - spilleren betegnes 2. forsvarer. Spillere lenger unna ballen må markere sine respektive spillere. Det innebærer at de må plassere seg på en linje mellom motspilleren og eget mål - disse betegnes 3. forsvarere. Når ballen befinner seg på den ene siden av banen (breddemessig), må forsvarerne trekke over - kalles sideforskyvning over mot ballen. Spillerne bør ikke være lenger unna sin motspiller - ved sideforskyvning - enn at de når bort til han omtrent samtidig som en pasning når fram. PRESSING, Sentrale retningslinjer er: gå så hurtig og aggressivt som mulig inn på ballfører i en avstand under 2 meter, når laget er i balanse. ufør presset mer avventende og løsere når laget er i ubalanse. press ballfører ut mot sidene av banen, og fortsett å presse den veien du har begynt.

13 ta ansvaret for ballføreren til han eventuelt spiller ballen. stå gjerne litt sidelengs med kropp og føtter. ha lavt tyngdepunkt og bruk korte skritt TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN 7-9 ÅR HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSKLASSEN: Barna er i en jevn og harmonisk vekst, men man kan forvente stor spredning. Koordineringsevnen utvikles voldsomt, Ved slutten av perioden når de den motoriske gullalder. Skjer liten utvikling på hjerte! Lungene og blodkarene førpuberteten. En voldsom aktivitetstrang er karakteristisk for perioden. Barna er meget selvsentrerte og de har vanskelig for å holde oversikt over flere spillere samtidig. Det som betyr noe er de selv, ballen og målet. Ungene klarer å tenke logisk i forhold til konkrete gjenstander og oppgaver, men hvis oppgavene presenteres verbalt får de ofte problemer. Barna har sært kort konsentrasjonstid Stor oppmerksomhet omkring idealer og forbilder. Et umettelig vitebegjær. Meget følsomme for kritikk Aggresjon rettes gjerne mot kameratene. MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I TRENINGSARBEIDET: Individuell teknikk må prioriteres. Skyte, drible, spille pasning og ballkontroll. Øving på teknikker som heading, demping, innkast og de enkleste fintene for 9 åringene. Ikke spesiell utholdenhetstrening. Ikke spesiell styrketrening. Spill på små områder, med få spillere på laget og store mål med eller uten keeper. Teknisk trening i korte sekvenser. Demonstrer øvelsene. Bruk mye ros og sørg for en hyggelig tone. Turneringsformer. Bytt på lagene. Merkeprøver: blått minimerke og rødt minimerke. blått ferdighetsmerke for 9 åringene. Spillerne skal læres opp til å forstå nødvendigheten av å drive bevegelighetstrening. Fokus: Lek. Spill - gøy - god tone. Trygghet og trivsel. Skape varig fotballinteresse PRAKTISK TILRETTELEGGING. Treningstid 1 time inne om vinteren, 1 time ute + kamp om sommeren for 7 og 8 åringene, Treningstid 1 time inne om vinteren, 2x 1 time ute + kamp om sommeren for 9 åringene. Treningsareal inne l/l hall, ute 1/2 bane max 20 spillere. 2 trenere på hvert lag, max. 15 spillere, hvis flere 3 trenere. Deltagelse i 2 innendørsturneringer + I utendørsturnering. Skal holde en sosial profil, dvs ingen topping av lag, alle skal spille på alle plasser. Alternativ tening deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres. Foreldremøter skal holdes vår og høst.

14 TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN ÅR HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN: Stor spredning i motorisk utvikling. Koordineringsevnen er i kraftig utvikling og spesielt finmotorikken viser stor fremgang. Barna er fremdeles i en jevn og harmonisk vekst. Gutter og jenter er ganske like til slutten av denne perioden. Det er ganske store endringer i den mentale utviklingen i forhold til foregående gruppe. Barna kan trekke logiske slutninger ut i fra verbale utsagn. Barnas kreative evner er i utvikling. Kreativiteten må oppmuntres ikke drepes åringene er veldig opptatt av regler og rettferdighet, De er i en gunstig alder for påvirkning av holdninger. Spillerne tar nå i langt større grad konstruktive tilbakemeldinger enn tidligere. MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGG SEG PÅ FØLGLENDE LINJE I TRENINGSARBEIDET: Førsteprioritet er teknisk trening da det som læres nå vil sitte hele livet ut. Videreutvikle teknikken som alderstrinnet før jobbet med. Pasningsvarianter. Jobb med korte-/lange- pasninger, pasninger med inn-/ut-siden av foten samt innlegg foran måi. Jobb med evnen til hurtig ballkontroll (demping). Videreutvikle dribleferdigheter og hodespill. Gi dem forståelse for markering og friløp. Jobb med øvelser innen veggspill og overlapp. Gi spillerne forståelse for betydningen av prinsippene bredde og dybde samt press og sikring. Spillerne vil nå ha langt større utbytte å terpe på instruksjonsmomenter. Spilleøvelser på små områder med få spillere på laget bør prioriteres. Spillere i denne alderen utvikler evnen til å danne seg egne løsninger og kombinasjoner basert på logikk. Her skal man jobbe med holdninger til treningsregler, treningsvaner, selvdisiplin, hjelpsomhet, samarbeid og oppmuntring. Merkeprøver: blått ferdighetsmerke for 10 åringene. rødt ferdighetsmerke for 11 åringene. Bevegelighetstrening skal ned som en naturlig del av treningsøkten. PRAKTISK TILRETTELEGGING Treningstid 2 x l time om vinteren (inne/ute) evt I-2 x 1,5 time ute Treningstid 2 x l time om sommeren + kamp, 2 x l, 5 time for 12 åringene Treningsareal inne l/l hall, ute 1/2 bane max 20 spillere. 2 trenere på hvert lag, max. 15 spillere, hvis flere 3 trenere. Deltagelse i 2 innendørsturneringer + I utendørsturnering for 10 og 11 åringene. Deltagelse i 2 innendørstumeringer + 2 utendørsturneringer for 12 åringene (hvor av 1 er en større turnering med overnatting) Skal holde en sosial profil, dvs ingen topping av lag, alle bør spille på alle plasser, Alternativ trening, deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres. Foreldremøter skal holdes vår og høst.

15 TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN ÅR HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN: Jentene starter på puberteten. Guttene er senere ute, Det er store forskjeller i fysisk og mental utvikling Mange spillere får etter hvert sterk lengdevekst i knoklene og kan virke keitete. Den motoriske ferdigheten øker i takt med den motoriske styrken Evnen til konsentrasjon blir stadig bedre. Spillerne er generelt psykisk labile, noe som fører til at humør og prestasjonsevne varierer sterkt. Kreativiteten har en jevn og gradvis stigning i hele perioden. Spillerne er ærgjerrige og lærenemme slik at de er meget inspirerende å arbeide med. Det er lett å påvirke spillerens holdninger. Det er på tide å skape holdninger som går på nødvendigheten av mange gjentakelser med kvalitet. Spillerne er meget rettferdighetsbevisste. MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I TRENINGSARBEIDET: Fortsatt teknisk trening som et bærende element i treningene, mange gjentakelser med kvalitet. Jobb med forståelsen av nyttigheten av et godt pasningsspill. Videreutvikle kvalitetene i spillsituasjonen en mot en. Lær dem å utnytte 2 mot 1 situasjonene og vektlegg spesielt fordelene med veggspill og overlapp. I angrepsavslutningene bør det jobbes spesifikt med plassering, bevegelse og opptreden i avslutningssituasjoner. Gunstig tidspunkt for noe spesiell styrketrening uten bruk av vekter men med kroppen som belastning. Nå skal man jobbe med å gi dem taktiske retningslinjer Som trener bør du ha tillit til spillerens evner og gi dem frihet til selvstendige løsninger. Vektlegge sterke holdninger såvel til trening som til kamp. I spilleøktene er det viktig å oppmuntre evnen til å ta ansvar i forskjellige spillsituasjoner f eks: o ansvar for press, sikring og markering o ansvar for å komme på forsvarssiden o ansvar for å gjenerobre ballen o ansvar somballfører o ansvar for å gi ballfører støtte o ansvar for å avslutte angrepet Merkeprøver: Bronsemerket for 12 åringene Sølvmerket for 13 åringene Gullmerket for 14 åringene PRAKTISK TILRETTELEGGING Treningstid 2x1:30 t vinter, begge treninger ute. Treningstid 2x1:30 t om sommeren + kamp. Deltakelse i 2 utendørsturneringer. 2 trenere på hvert lag opp til 20 spillere. Treningsareal 1/1 bane. Kan begynne med å la spilletid i kamper gjenspeile treningsfremmøte og innsats, men skal ha et alternativ til de som ikke er så ivrige.

16 Alternativ trening deltakelse i annen idrett skal aksepteres og bør oppfordres Foreldremøte/informasjonsmøte skal holdes vår og høst. Sosiale aktiviteter skal vektlegges. TRENINGSPLAN FOR SPILLERE I ALDEREN ÅR HVA SÆRPREGER BARN I DENNE ALDERSGRUPPEN: Guttene opplever en ekstrem vokseperiode hvor det ofte er utakt i veksten mellom skjelett og muskler og mellom forskjellige kroppsdeler. I denne perioden utvikler guttene større muskelstyrke enn jentene. Den motoriske koordineringsevnen viser en jevn og kontinuerlig økning gjennom hele puberteten. Sterk vekst i kretsløpsorganene. Hjerte, lunger og blodkarsystem er i kraftig utvikling. Det er ofte dårlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling. Spillerens opptreden varierer mellom usikkerhet, påtatt barskhet, brutal opptreden og i enkelte tilfeller åpen aggresjon. Kreativiteten er i kraftig utvikling. Ungdom i puberteten har ofte et sterkt behov for sosial kontakt. Tilslutningen til idrettsklubben når derfor et toppunkt i denne perioden. MED UTGANGSPUNKT I DETTE HAR STAG VALGT Å LEGGE SEG PÅ FØLGENDE LINJE I TRENINGSARBEIDET: Vi skal fortsatt prioritere egenferdighet og teknikk. Her skal det jobbes med momenter innen oppbygging av angrep og det å skape målsjanser, utnytte målsjanser. I tillegg skal det jobbes med forsvarsspillet og begrepet som soneforsvar skal være kjent for spillerne. Utholdenhetstrening tas med i treningen i form av spilleøvelser. Spillerne tåler store fysiske belastninger, men trenger lang restitusjonstid. Spilleøvelser skal legges opp med krav til taktisk tenkning. Påvirke spillernes holdninger til eget ansvar for idrettslig utvikling. Prøve å gjøre nytte av spillernes sterke sosiale behov så vi beholder dem i klubben lengst mulig uavhengig av ferdighetsnivå. PRAKTISK TILRETTELEGGING. Treningstid 2-3x1:30 i forberedelsedelen av sesongen pluss treningskamper Treningstid 2x1:30 + kamp når serien er i gang. Treningsleir i sommerferien 2 trenere på hvert lag + oppmann/materialforvalter. Treningsareal alltid 1/1 bane. Trening i talentgrupper bør være en mulighet for de som trenger større utfordringer Tilbud om egentreningsprogram for spillere som vil perfeksjonere seg. Man ønsker å skape bevisste holdninger til egentrening og føring av treningsdagbok, Alternativ trening, deltakelse i annen idrett skal aksepteres. Foreldremøter/informasjonsmøter skal holdes vår og høst.

17 Differensiert treningstilbud i Stag fotball Målet for klubben er å legge til rette for et fornuftig aktivitetsnivå for alle årstrinn og på tvers av årstrinnene. Noen av spillerne våre ønsker aktivitet hele tiden, andre en trening i uka, pluss kamp.utgangspunktet er at gode opplevelser på trening og i kamp gir økt motivasjon og mer lyst til å spille. Vi må altså legge til rette for dette gjennom tilbud hele året. Et differensiert tilbud for de ulike årstrinnene: Årstrinn Treninger pr uke Treninger pr uke tilbud 6-7 år år år år år år 2 4 På tvers av årstrinnene: lørdagstreninger her er det fritt frem for alle som har lyst. Løkkecup (ikke vår berømte) hvor banen deles i 4 5 er baner og 2 7 er baner. Differensiert kamptilbud i Stag fotball Kampen er ukas høydepunkt. Kanskje får vi til noe vi har øvd på i det siste? Vi ønsker å skape gode rammebetingelser for flest mulig gode opplevelser i kampen. Alle spillere skal spille mye! Kampform Ant. spillere på kamp Spilletid 6-10 år femmerfotball 6-8 spillere 2x25 min år syverfotball 8-10 spillere 2x30 min år syver/nierfotball 8-10, spillere 2x35 min år elleverfotball spillere 2x35-45 min

18 Spillerutvikling i klubb - Sportsklubben STAG Bakgrunn: Vi har stor aktivitet i barnefotballen med mange spillere på hvert årstrinn 6-12 år både gutter og jenter. Her får hver enkelt spiller trene med jevnaldrende under kyndig veiledning fra våre trenere. Vårt mål er at hver spiller i løpet av en treningsøkt skal oppleve mestring og trygghet. Dette gir trivsel! Vi ønsker at alle skal ha det gøy med fotballen, på trening med laget eller egentrening. Spillerutvikling er noe som foregår hele tiden under all aktivitet. For å bli god på noe må man øve denne ferdigheten minst 1000 repetisjoner. Klubben ønsker å legge tilrette for de som ønsker å trene mer og med fokus på fotballferdigheter. Klubben ønsker å gjennomføre 2 tiltak som gir mulighet for de ønsker å trene mer og for de som trenger utfordringer utover eget lag. Tiltak 1 som vil gjelde for spillere fra 8-12 år er hospiteringsordninger. Spillere som ønsker å trene mer/ trenger utfordringer utover eget lag vil kunne trene sammen med laget i årsklassen over min 1 gang pr uke. Dette avtales mellom trenerne og sammen med sportslig leder. Foreldre vil informeres om dette. Antall spillere som hospiterer pr gang vil være maks 5 spillere. Dersom årskullet har flere spillere må det settes opp en rulleringsplan. Tiltak 2 gjelder spillere år Her nomineres opptil 5 spillere fra hvert årstrinn til å delta på treningssamlinger i regi av klubben. Kriterier for nominering sendes ut til hver lags lagledere. Treningssamlingene vil foregå på lørdager på kaken kunstgress. Innhold og målsetninger vil utarbeides av sportslig utvalg i klubben. Målsetningen for spillerutviklingsmodellen i klubben er i tråd med NFF's og kretsens mål om å ha med spillerene : LENGST mulig - vi vil ha med spillerne i klubben så lenge som mulig BEST mulig - vi ønsker at spillerne skal bli best mulig i klubben FLEST mulig - vi ønsker at så mange som mulig holder på lenge med fotball